Ønsker du å bli medlem i Østfold Hvalfangerklubb?

 

Medlemskapet koster kr. 225,- pr. år.

Det er bare å melde inn en bekjent og sende beløpet til:

Kasserer Thorleif Karlsen: Østfold Hvalfangerklubb
Storveien 92, 1621 GRESSVIK

Postbankgiro 0540.08.30772

Kaskelotten nr. 72

Kaskelotten nr. 72: September 2012 - 19. årgang

Fest på Manstad Vel fredag 12. oktober

 

Bindene påmelding innen 1. oktober
Ring med det samme: Erna Martinsen 69 32 29 32 eller Willy Kristiansen 909 85 342
Det er plass til 60 personer, så ring straks.
Festkomiteen har ennå ikke bestemt hva vi får å spise, men at det blir dans og kaffe med kaker er sikkert.
 
Det er innbringende med loddsalg så ta gjerne med en gevinst, det sier vi; ja takk til!
-Festkomiteen

En gammel hvalfangers beretning om tyskernes okkupering av pelagos

I min familie, på både mor og farssiden, har det vært mange hvalfangere. Jeg har hørt om "øya", Pelagos, vintring, skytter Per og Pål, Sandefjord og fester på Larkollen så lenge jeg kan huske.

Blant de få gjenlevende er brødrene Erling og Harry Jacobsen, Skåra. De er født henholdsvis i 1917 og 1919. Begge bor nå i Seattle, USA, og er i fin form, 95 og 93 år gamle.
Vi besøkte dem sist i fjor. De er min mors søskenbarn på hennes farsside.

Harry var med da Pelagos ble tatt av tyskerne i isen.
Min onkel Håkon Hansen Kjærre var også på Pelagos da de ble tatt.
Håkon bodde siden 1950 årene på Hvasser, og døde for få år siden.

Begge har fortalt meg om tysker-raidingen. Jeg spurte Harry om kan kunne skrive ned historien til meg, og jeg fikk den i posten fra USA i mars 2009.

Jeg vil her gjengi historien ordrett fra Harry. Han har skrevet den på norsk, til tross for han utvandret til Statene i 1946, nå 66 år siden.

Historien, slik Harry skrev den:
Jeg reiste ut om høsten 1935 som messegutt med hvalkokeriet "Pelagos" i sydishavet.
Om høsten 1936 fikk jeg job som bysse og lugar gutt på hvalbåt "Gos VI". Skytter Nils Johansen (Husløs), "Elses Father". (det skulle bli hans svigerfar).

Det samme i året 37 og 38. Vi la båtene up i Walvis Bay, Syd Africa.
Da fikk jeg job som matros i Durban, og jeg reiste dit. I Durban fikk jeg jobb som matros, på "Uni 2" som skulle gå til Madagaskar og fange hval til kokeriet "Uniwllico".
Mens vi var der, brøt krigen ut mellom Tyskland og England. Vi fisket der i 4 måneder. Så gikk vi tilbake til Durban.
Jeg hadde da fått job på Pelagos boat "Gos 1" igjen. Jeg måtte da være i Walvis Bay den 20 november, so jeg gikk ut i Durban for 3 uker med "Sir Lieht".
Jeg kom til Walvis Bay og kom om bord på samme boat som før, men som matros. Vi hadde en bra sesong.
I Walvis Bay la vi båtene up, og gikk om bord på Pelagos som skulle gå hjem.

Før vi kom til England, hadde tyskerne tatt Norge, og regjeringen hadde rømt til England med kongen.
Regjeringa tok da over alle norske skip, og vi fikk ordre til å gå til Halifax, Nova Scotia. Så dit gikk vi.
Mens vi lå der gikk en konvoi til London nesten hver uke. Etter omtrent 2 uker fikk vi ordre om å gå med konvoien til London og losse oljen der. Pelagos hadde 60 000 fat om bord.
Det var ca. 80 skip i de konvoiene. Jeg og 2 andre gikk vakter på babord bridge ving for å se etter ubåter. Nesten hver trip var noen torpedert. Men vi så ingen.
Så når vi var omkring 8 dagers reise fra London, fikk vi ordre om å gå tilbake til New York og losse der.
Etter lossing gikk vi tilbake til Halifax igjen. Mens vi lå der, mønstret Erling av og gikk om bord på en tankboat som gikk mellom Canada and Syd America.

Jeg søkte om papirer to comme in til Amerika, men fikk ikke noe svar.
Så om høsten fikk Pelagos ordre om å gå på hvalfangst igjen, og det ville jeg jo helst.
Når Pelagos hadde tatt opp ancoret og var underveis, fikk jeg brev om at jeg kunde komme til Amerika.
Men det var jo for sent. Men Erling kom jo til Haifax siden og fikk papirer og reiste til USA. (Erling gikk inn i marinen i USA, tok styrmannspapirer, og fikk egen båt. Sloss med japsen i Stillehavet.)

Pelagos gikk til San Diego. Der vi gikk om bord i Starbåter, og gikk til Sydishavet. Vi fisket der halve sesongen.

Den 14. januar 1941 kom en tysk reder og tok oss alle. Vi hadde levert 2 hvaler til kokeriet og stoppet for et par timer til det ble lyst. Vi ekspekted en tankbåt to come med oil og ta hvalolje fra oss. Men det var feil. Den tyske båten sendte en liten motor båt full of soldater.
De kom langs vår side og jumped om bord til oss. De started up i maskinen og gikk til neste båt og satte av soldater der også. Så til neste båt til alle var okkupert. Siden tok de alle hvalbåtene langs siden på den tyske båten og fylte dem med krutt olje og sendte 2 og 2 båter i sammen, og kokeriet nordover med prisemannskap på hver av dem.
Vi var på "Star 22" i sammen med "Star 21". I Nord-atlanteren gikk vi alongside en stor tanker igjen og fikk olje igjen.
Siden gikk vi til innløpet til Bordå ( Bordeaux) i Frankrike.
Der kom alle båtene og kokeriet unntagen 2 båter "Star 23 og Star 24".

Star 23 run inn til en engelsk konvoi og ble senket. Star 24 ble tatt med til London.

Når vi gikk inn til Bordå, måtte 3 av båtene gå ved side av kokeriet på hver side for å dekke Pelagos fra å bli torpedert før de kom inn.
I Bordå ble vi satt på busser til en fangeleir. Vi ble der i 2 uker.
Så ble vi sendt med tog til Tyskland. Det tok 6 dager for vi måtte gå gjennom Holland og Belgien. Fordi banen hadde blitt bombet. Vi kom til et sted mellom Hamburg og Bremen som hette Brementørpe(?) Vi måtte gå fra stasjonen for 20 mil ble det sagt.
Der var det en stor fangeleir med 60 tusen mann i ble det sagt. Vi satt der bortimot en måneds tid.
Så ble vi sendt med toget til Stettin og derfra til Oslo med en troppe-transport "Donau".
I Oslo ble vi mønstret av. Det var folk fra Tønsberg kontor som gjorde det. Vi fikk 10 kroner hver, og reiste hjem med toget til Fredrikstad neste dag. Noen dager etterpå reiste vi til Tønsberg og fikk vår betaling. Jeg tror vi var hjemme i mai måned. Vi fikk hyre til vi kom hjem.

Harry vokste opp hos sin mor på Skåra sammen med sin bror og tre søstre. Maren, Harrys mor, min bestefars søster, ble enke i 1927 da hennes mann Anton omkom i Syd ishavet. Eldstebarn Erling var da 10 år. Det var harde bud. Harry utvandret til USA i 1946 sammen med sin mor og de 3 søstrene.
Harry drev i mange år fiske i Seattle sammen med en onkel, svoger Knut Johansen (fra Husløs), og sin bror Erling.
De hadde egne båter. Det siste fisket var King crab fiske i Alaska. Harry tok lospapirer, og loset fra Seattle til forbi Beringstredet. Siste sesong i 1999, vel 80 år gammel.

Onsøy, 19. april 2012
Arne Ingar Bossum
Hvalfanger med 1 ukes fartstid på "Senet"

Mange takk for at KASKELOTTEN kunne få dele disse linjene med medlemmer av ØHK.
Arne Ingar Bossum som har lang "fartstid" med mange hvalfangerhistorier fra Onsøy-landet, - han har mange års medlemskap i ØHK også.


Bjørn Jørgensen har funnet sjøforklaringene til STAR-båtene

STAR 19 Sandefjord. Sank 13.03.1941 – posisjon: S 59, W 3. - Kapret sammen med moderfartøyet PALAGOS, senere senket da en britisk krysseroppdaget skipet.
Her er det etter beste evne gjengitt rapporten som ble gitt 4. april i London: Hvalbåt STAR 19 (skipet) av Sandefjord var tilsluttet hv k. PEAGOS for en fangsttur i Sydishavet. Den 15. januar 1941 ble skipet oppbragt av en tysk hjelpekrysser. Krysseren satte om bord tysk prisemannskap, som var fullt bevæpnet. PELAGOS posisjon:
59 gr.S.br – 3 gr.W.lgd. Skipets skytter måtte gå om bord i koka, PELAGOS, etter ordre fra prisekommandanten. Deretter ble det stadig skiftet posisjoner. 22. januar 1941 måtte skipet fører gå om bord i fl.k. SOLGLIMT.

1. februar ble det tatt om bord bunkers og proviant fra fl.k. OLE WEGGER. Reisen fortsatte. 18 febr. Ble det igjen tatt om bord bunkers og proviant fra fl.k. OLE WEGGER. Det ble nytt prisemannskap fra en ukjent engelsk lastebåt som var under tysk kommando.

6. mars på 27gr.N.br. og 43gr.W.lgd. fikk vi bunkers fra et ukjent tankskip - reisen fortsetter.

13.mars på ca. 45gr.N.br. og 43gr.W.lgd. befant skipet (STAR 19) seg i nærheten av en engelsk konvoi. Den engelske krysser oppdaget skipet og ga stopp-signaler. Da den tyske prisekommandanten skjønte at han ikke kunne unnslippe, ga han ordre om å stoppe for så å sette alle livbåter på vannet og bemanne disse. Da dette pågikk ble det lagt en bombe i maskinrommet – og en bombe ble hengt fra broen og undervannlinjen. Ca.10 minutter etter at livbåtene var kommet klar av STAR 19, eksploderte bombene og skipet sankt raskt.

...ingen om bord fikk med seg noe tøy... Redningsmateriellet på STAR 19 var i god stand. Alle hadde livbelter. Det var 2 førsteklasses livbåter med vanlig utstyr. Mannskapets papirer ble tatt av tyskerne ved oppbringelsen og beholdt av dem.

Etter en timestid ble alle mann tatt om bord i den engelske krysser og bragt til Liverpool. Samtlige ble reddet.

London 4. april 1941
Henry Haugen, styrmann;
Henry A Iversen 1. maskinist;
Olav Nilsen, matros

STAR 20 Sandefjord, Johan Rasmussen & Co. Kapret sammen med moderfartøyet PELAGOS. 15.01. 1941. S.59, W.3.
Av 13 manns besetning var: Matros Hans Ellingsen, fra Onsøy.-
messegutt Henry Hansen, fra Onsøy.

STAR 21 Sandefjord, Johan Rasmussen & Co. Kapret sammen med moderfartøyet PELAGOS. 15.01. 1941. S.59, W.3. Her finnes en onsing blant 13 manns besetting: Matros Håkon B Hansen fra Engelsviken.
Skytter var Ingemar Martinsen fra Tjølling

STAR 22 Sandefjord, Johan Rasmussen & Co. Kapret sammen med moderfartøyet PELAGOS. 15.01. 1941. S.59, W.3. 5 onsinger og en fra Råde blant 13 manns besetting: Matros Johan Johansen, matros Lars Larsen Kløftene fra Råde, matros Harry Jacobsen, fyrbøter Peder Karlsen, lugargutt Haakon Johansen, hvalskytter Nils Johansen.

STAR 23 Sandefjord, Johan Rasmussen & Co. Kapret sammen med moderfartøyet PELAGOS. 15.01. 1941. S.59, W.3. Om bord blant 13 mann var 6 fra Onsøy; 4 matroser: Arne E Hansen, Andreas Aleksandersen, Johannes Andreassen, Johan A Paulsen, - lugargutt Julius Juliussen og hvalskytter Harald Hansen.

STAR 24 Sandefjord, Johan Rasmussen & Co. Kapret sammen med moderfartøyet PELAGOS. 15.01. 1941. S.59, W.3., senere senket etter å ha blitt oppdaget av en britisk krysser - tyskerne hadde jo prisemannskaper om bord -. Alle mann alle inntok livbåtene, og etter en stund var de vitne til at STAR 24 gikk ned med alle dere eiendeler og klær. Livbåtene med alle ble tatt om bord i den engelske krysseren og bragt til Liverpool.

Rapport hv.b. "Star 24"skrigsforlis 13. mars 1941

(Utdrag av rapporten tilegnet KASKELOTTEN etter beste evne, meget forkortet.).

Hv.b. STAR 24 av Sandefjord tilsluttet fl.k. PLAGOS for fangsttur i Sydishavet, ble den 15. januar 1941 om nattatten oppbragt av en hjelpekrysser, som satte fullt bevæpnet prisemannskap om bord. Skipet befant seg da på ca. 59 gr.S.br. og 3 gr. W.lgd. Skipets messegutt måtte gå om bord i fl.k. PELAGOS etter ordre fra prisekommandanten.
Fra nå av skiftet skipet stadig posisjoner. . . . . // . . . . .

Skipet ble stoppet og mannskapet ble beordret å sette livbåten på vannet.
En bombe ble anbragt i maskinrommet Ca. 10 minutter etter at livbåten med mann om bord var kommet klar av skipssiden, eksploderte bomben og STAR 19 sank i løpet av en kort stund.

Etter en kort stund i livbåten, ble mannskapet tatt om bord i den engelske krysseren og bragt til Liverpool.

London, den 4. april 1941

Arne Jørgensen, styrmann
Emil Gjertsen, 1. maskinist
Anton Pedersen, matros

Bemanningen om bord var 13 mann av disse fra Onsøy:

  • Fører Ludvig Jørgensen, Onsøy – reddet (gikk om bord i SOLGLIMT)
  • 1 styrmann Arne A Jørgensen, Onsøy – reddet
  • Matros Olaf K Jørgensen, Onsøy – reddet
  • Matros Anton Pedersen, Onsøy – reddet
  • Fyrbøter Nils H Paulsen, Onsøy - reddet
  • Messegutt ( 15 år ?) Bjarne Jakobsen, ukjent – reddet ( gikk om bord i PELAGOS)

Fullstendig skriftlige materialer finnes hos Bjørn Jørgensen

Arne; hils din onkel Harry og takk for historien som er så godt fortalt.
Takk til Bjørn for supplerende opplysninger


SOUTHERN ACTOR har mistet to sentrale personer

  • Skipper Jens Christensen f. 11.05.1934 – døde 1. april
  • Maskinsjef Bjørn Kolstad f. 16.02.1933 – døde 25. april

ØSTFOLD HVALFANGERKLUBB lyser fred over deres minne.


SOUTHERN ACTOR

Hvalbåten SOUTHERN ACTOR har i vinter-halvåret lagt ved museums kaia i Sandefjord i opplag. Varmeanlegget som ble installert i fjor høst har vist seg å gi en jevn varm i maskinrommet. Under oppstart var det ingen vann- lekkasjer å se.

Fra 16. - 25. april 2012 lå "ACTOR" i dokk i Horten – hvor det b.la. ble skiftet bunnplater akterut.
Hvalbåtmannskapet har i vinter 2011/2012 vært på plass; med vedlikehold og ettersyn av vitale deler om bord (sitat).
SOUTHERN ACTOR var klar for charterturer fra 1. mai 2012, - så når dette leses er faktisk et nytt vinteropplag planlagt for vinteren 2012/ 2013 (du verden hvor fort et år raser avgårde).

ØSTFOLD HVALFANGERKLUBB har allerede mailet inn en bestilling for august 2013 – vi vil markere vårt 20-årsjubileum med hvalbåtbesøk.

Etterlysning: SOUTHERN ACTOR mangler en norsk harpun fra CMC Corneliussen Mek. Verksted.
Bambusstangen for flagging av hval er brukket. Den må være 7-8 meter lang.
De mangler også: flensekniv, merkekniv, kastedregg og kastelodd.
Det skal vel mye til om dette finnes blant våre lesere, i så fall ta kontakt med den nye skipperen om bord:
Harald Sand: 936 94 737 / 33 46 73 64

Fra Sandefjord meldes det at SOUTHERN ACTOR må ha garanti for det det koster å dra over fjorden.
Det er store kostnader forbundet med turen i form av mat til mannskapet, drivstoff og en del andre faste utgifter.

Er det noen av våre lesere som kan komme med noen gode ideer hvordan vi kan få hvalbåten til Gamlebyen i jubileumsåret til - ØSTFOLD HVALFANGERKLUBB

Fra museet ved kasserer'n (styremøtet 04.09.12):

Det var vekslende vær i sommer, dermed variert museumsbesøk. Det var ca. 700 betalende – voksne, barn er gratis, det var flere barn som kunne fortelle at: "vi var her i fjor også". Barnas vitebegjær om hvalfangst er stor, spørsmålene er utrolige – nesten ubesvarlige noen ganger.

Det samlede kronebeløpet denne sesongen av solgte bøker, caps, inngangspenger osv ble slett ikke verst, beløpet vil komme godt med i jubileumsåret.


Navnet skjemmer ingen

På hvalbåtene var det ofte at skytteren fikk sitt kallenavn, kleggenavn, oppnanv eller hva det nå heter i de forskjellige distrikter. Her er en "smakebit", som Bjørn Jørgensen kan presentere:

Blyræva, Geneveren, Nøtteskrika, Bonden, Hollywooden, Silkemusa, Suggen, Søren Sugg, Gentleman Suggen,
Mini Suggen;= far og sønner.
Jarungen, King-faruk, Stormsvala, Stælken, Fingern,
Lillefingern, Tommeltotten, Fresken, Rauskjegg,
Århanan, Hjalmar Huggærn, Grøten, Johan Sværn,
Blink i Nordvest, Fiske-pust, 4711, Gullkuken, Sol på havet,
Blåhval Iversen, Bakern, Morgenrøden, Dobbelten,
Ola Folkvond, Folan, Knærten, Enkelten, Havregampen.


Vestfoldturen 22. mai med Blå Bussen

Moss-Horten – Tønsberg; På museet under Slottsfjellet ble vi tatt vel i mot av Kjell Olav Espelid og noen av hans "menn". Hvalfangeren og journalisten fortale fra boka HVALFANGERKONER. I forkant kjøpte vi kaffe og noe å sette tenna i. Det ble en god pause ved museet og en langvarig prat med Pelagos folk.

Kjell Olav geleidet oss ned til kaia hvor Osebergskipet ble bygget – nå som kopi av det som ligger på Bygdø og er helt falleferdig. Vi ble gående å kjenne på lukta av tjære, kullet fra essa – hvor nagler og beslag ble smidd. Det hele ble "krydret" med en eim av eik og furu, alt ble bearbeidet med økser som var laget (smidd) til formålet, - utrolig hvor mange typer økser og redskaper som skal til for å forme og lage et fordums skip.

Det ble til og med benyttet strimler av barder – fra grønnlanshval. Disse strimlene var på ca. 4 cm bredde, de ble varmet opp i 70 graders vannbad og benyttet til surringer av spanter.
Turen gikk så videre til Sandefjord, hvor vi inntok Kokeriet for et lettere måltid og noe å leske seg på, - ølet smakte godt i ettermiddagssola.

Båten til Strömstad "mønstret" vi på ca. kl.1715 - kl. 1800 begynte båten å move, aftenbuffeen kunne vi innta med god appetitt. Slappen åpnet etter hvert og alle var happy for det de hadde kjøpt.

Det var helt blankt vann på overfarten.

Alle var enig om at det hadde vært en fin tur.


Den dystre 1927-28 sesongen

Hentet fra Vi Menn nr. 6, 2012 – via Jan Eriksen

Det var rundt 40 norske hvalfangere som måtte bøte med livet. Under hvalfangstens gullalder på slutten av 1920-tallet i Sørishavet kunne det gå hardt for seg, både på hvalkokerier og hvalbåter.

Den aller alvorligste ulykken under den værharde og skjebnesvangre sesongen 1927 - 28 finner sted: 23. januar 1928 da selskapet Chr. Salvesen & Co´s hvalbåt SCAPA kantrer. Den får en skade i skutesiden og havarer 15 sjømil fra Laurie Island i øygruppen Sør-Orknøyene.

De fleste av mannskapet på 17 er fra Tønsberg-området. I midten av januar går SCAPA sammen med hvalbåtene SILVA og SONJA fra Sør-Shetland til Salvesen landstasjon i Leith Harbour på Sør-Georgia for å losse hvalolje og bunkre kull. Ekspedisjonen oppholder seg i Leith Harbour i tre dager. Ulykken skjer på turen tilbake til fangstfeltet.

Agnar Ness fra Vestfold overlever forliset. Han forteller at båten først får et hull eller en sprekk i skutesiden under et sammenstøt med isen. Skaden er såpass alvorlig at det blir bestemt at den må repareres snarest. Kull og kjettinger og all annen tung "ballast" blir lagt over på den motsatte siden av båten slik at hullet i skroget gikk klar av sjøen.
En reparatør, en smed og hans smedgutt fra hvalkokeriet kommer om bord for å utføre reparasjonen.

Men først må de finne smult farvann. Kursen blir satt mot en stille bukt med båten som hele tiden krenget. Men da matrosen som står til rors tar en skarp sving for å unngå å kollidere med et isfjell, kantrer båten. Hvalbåten går ned på noen få minutter. Bare fem av de 17 om bord klarer å redde seg opp på et isflak.

Bernt Sørensen stupet ut i det iskalde havet igjen i et tappert forsøk på å redde kollega som blir liggende i sjøen der båten gikk ned. Begge forsvinner i dypet.
Det blir slått alarm; hvalbåtene SONJA og SILVA samt hvalkokeriet ORWELL er med i søket. Nesten et døgn senere blir fire sterkt medtatte hvalfangere observert på et isflak, og berget ut.
Salvesen representant i Tønsberg, kaptein Onesimus Andersen, får den tunge beskjeden som igjen skal meddeles de pårørende – fire dager etter ulykken. Flere aviser i Tønsberg og Sandefjord trykker navnelister over 13 antagelige omkomne hvalfangere mens usikkerheten fremdeles rår. Noe som selvsagt er vanskelig å forholde seg til for familiene som venter på et endelig svar fra rederiet.

Havet tok 13 av de 17 hvalfangerne.

Forliset ble offentliggjort i Vestfold avisene, men ikke et ord om tragedien ble skrevet i Norske Hvalfangstidene.
I artikkelen "En livbåt halvfull av vann er funnet" i Norsk Sjøfarts-museums Årbok for 2008 forteller; konservator ved Hvalfangstmuseet i Sandefjord, Dag Ingemar Børresen, at bransjeorganet "Norsk Hvalfangst -Tidene" konsekvent tiet i hjel forlis og ulykker hvor norske hvalfangere var skadeildene.

Tidsskriftet (NHT) rapporterte ellers fra feltet hver måned under sesongen og var hvalfangstnæringens viktigste bransjeorgan.
Likevel unnlot tidsskriftet konsekvent å omtale de dramatiske skipsforlis på 1920-tallet da til sammen nærmere 40 norske hvalfanger omkom.

- En grunn kan være at de fleste fartøyene som forliste, var eid av britiske selskaper og derfor var av mindre interesse for den norske hvalfangstnæringen til tross for at besetningene som omkom besto av nordmenn, skriver Børresen –

Men i lokalavisene ble ulykker omtalt, selvsagt, det var jo ikke til å unngå.
Da går tankene til SIMRA-forliset i 1947.

Fra KASKELOTTEN nr. 14, 1998:
Ikke alle kom hjem etter endt sesong
. . . . hvalbåten SIMBRA kantret og sank 11. januar 1947 syd for SG med en besetning på 16 mann, 15 omkom.
Av disse var det fire fra Onsøy og en fra Hvaler.

En annen viktig grunn var at hvalfangstnæringen var svært proteksjonistisk. Man ønsket minst mulig negativ omtale i pressen.
Høsten 1928 ville for eksempel Oslo-avisen Morgenbladet sende en av sine journalister med et hvalkokeri til Sørishavet for å lage en reportasje om forholdene.

Børresen forteller at Den Norske Hvalfangerforeningen svarte på henvendelsen at det "ikke gagner dem (pressen) at det skrives om hvalfangst i dagspressen av journalister som ikke vet hva som kan skade dem (hvalfangsten). Hvalfangerforeningens arkiv bekrefter da også at journalister og forfatteres forespørsler om å være med på feltet ble uten unntak avslått også senere.
Næringen ville selv styre omtalen.

Ett av unntakene var i 1931 – se KASKELOTTEN nr. 69 side 12.

Tenk på filmen som Erik Jacobsen fikk tak i; som var laget av en dansk filmfotograf for Anders Jahre. Den ble aldri vist – Jahre mente den ville bli for sterk for menigmann og – kvinne (og dermed skade næringen). Det ble også tatt opp film på kokeriene og hvalbåtene til Thor Dahl. - BLÅST FORUT.
Erik Jacobsen fikk "festet" - intervjuet mange "gamle" hvalfangere samt det som foregikk på flenseplan på koka og på feltet med hvalbåtene til sin DVD: HVALFANGSTEVENTYRET – gjenlevende forteller.

Etter flere andre forlis inntreffer nok en norsk hvalbåttragedie i april 1929. På vei fra Coaling Harbour til landstasjonen i Prince Olav Harbour blir hvalbåten SOUTHERN SKY tatt av en orkan og kommer aldri fram til bestemmelsesstedet.

Samtlige hvalbåter ved SG leter etter overlevende i flere dager så snart uværet løyer. Havet tok mannskapet på 12 pluss båtens engelske passasjer. Nesten hele besetningen var bosatt i den gang Sandar kommune, nå Sandefjord... I siste halvdel av 1920-åra var Tønsberg, Sandefjord og Larvik de viktigste hvalfangstbyene i Norge. Hvalfangst var en vekstnæring som betydde mye for norsk økonomi.

I 1930 ga hvalfangsten for eksempel 20 ganger større utbytte pr. deltager enn de andre fiskeriene.
Det toppet seg i 1930, da var det over 10. 000 hvalfangere i Sørishavet, deriblant min morfar, forteller konservatoren ved Hvalfangstmuseet i Sandefjord, Dag I Børresen. Ikke rart at forfatter av "Sandefjords historie", Finn Olstad skriver at byen ble bygget på spekk, hvalolje og hvalaksjer.
Men prisen for den økonomiske glanstiden betalte mange hvalfanger med livet som innsatts.

...Mange av de eldre hvalbåtene og kokeriene var uegnet for denne fangstformen. Skrogene tålte ikke sammenstøt med isen, og da gikk det galt.

Forlis med norske omkomne:

Mars 1924: Hvalbåten BRANDFIELD 4 omkomne
Januar 1928: Hvalbåten SCAPA 13 omkomne
April 1929: Hvalbåten SOUTHERN SKY 12 omkomne
September 1924: Hvalbåten GRAHAM 10 omkomne

Ny nettside for hvalfangstbilder

På feltet: www.paafeltet.org

Nå pågår Norges største redningsaksjon: Send inn bilder og "skriv" – kontrakter og annet. Dette blir tatt vare på ved at det blir scannet eller avfotografert. Også smalfilm er interessant.

Geir Røsset har allerede lagt fotografier fra perioden 1890 til 1968 på nettet, via portalen www.paafeltet.org

Han har også telefon: 932 21 327

Hele verden vil gjerne være med på å bygge opp dette store historiske fotoalbumet sammen den den entusiastiske Geir, som ennå ikke har fylt 40 år. Han får stadig inn nye filmer og fotografier fra alle kanter av verden!

Fredag 13. oktober vil han vise en del av det han har fått tilsendt mange steder i fra, "forestillingen starter kl. 1905.


FOR 50 ÅR SIDEN – (5. mai 1912)

Klipp fra avisen Norges Handels og Sjøfarts Tidene – datert 5. mai 1962

Den første hvalbåten fra SIR JAMES CLARK ROSS kom til Sandefjord i går ekspedisjonens beste og sesongens nest beste skytter, Thorleif Karl.
Han klager over forferdelig vær, det var noe av det verste han har vært med på noen gang. Ekspedisjonen har ikke fanget en eneste blåhval, - men de så bare en som ble borte.

En helt annen sak fra samme avis: Spørsmålet om å innføre desimalsystemet i britisk pengevesen ble utsatt til neste år i Underhuset. En regjeringskomite som arbeider med saken skal avlegge en rapport i begynnelsen av 1963.

Norges Handels og Sjøfarts Tidene – datert 9. mai 1962
da vil det si 9.mai 1912 – FOR 50 ÅR SIDEN

En kan lese følgende: To yngre hvalfangere som nettopp har mønstret av og fått oppgjør, ble i natt tatt grundig ved nesen av ukjente kvinner og menn som de ga seg i kast med. Den ene mistet en sjekk på 2 500 kroner, men han husker ikke noe av hvor han har vært eller hvem han har vært sammen med.

Den andre møtte to av byens løse kvinner (fugler), og sammen med en kamerat inviterte de kvinnene med seg til et hotell.
Her ble den ene av de to hvalfangerne frastjålet nærmere 5 000 kroner av sin "gjest".
Han oppsøkte straks politiet og meldte tyveriet, - i løpet av natten lyktes det å finne kvinnen igjen.
Hun hadde gjemt 4000 kroner på seg; spørsmålet står da åpent om hvalfangeren er blitt fratatt mer eller om lettsindigheten kostet ham omkring kr. 1 000,-?

Mange takk Bjørn Jørgensen

Norges Handels og Sjøfarts Tidene ble etablert 1889.
Fra 1906 oppga rederiene posisjonene til de ulike fartøy. Skipslista var for mange svært viktig.
20. januar 1987 fikk avisa nytt navn og annet innhold: DAGENS NÆRINGSLIV