Annonse:


Ønsker du å bli medlem i Østfold Hvalfangerklubb?

 

Medlemskapet koster kr. 225,- pr. år.

Det er bare å melde inn en bekjent og sende beløpet til:

Kasserer Thorleif Karlsen: Østfold Hvalfangerklubb
Storveien 92, 1621 GRESSVIK

Postbankgiro 0540.08.30772

Kaskelotten nr. 78

Kaskelotten nr. 78: Februar 2014 - 21. årgang

Årsmøte i Østfold Hvalfangerklubb

Det blir årsmøte i Østfold Hvalfangerklubb onsdag 26. mars klokken 18.00 på Lille Fredrik i Gamlebyen, Fredrikstad.

 
Det blir servert kaffe og kringle!
Velkommen!

Besøk av Jon Michelet

 
Jon Michelet vil prate om sine to bøker SKOGSMATROSEN fra Rena:
ONSDAG 9. april klokken 12.00 på BETANIA i Gamlebyen, Fredrikstad er det plass til mange tilhørere, ta dere en tur - Jon Michelet er en fornøyelse å høre på.
 
BETANIA ligger i KASERNEGATA 52 i Gamlebyen  - Fredrikstad
Legg på P-penger så det holder, vær ute i god tid!
Stedet som Edith og damene serverer kaffe og vafler, akkurat som på lese-værelset på sjømanns-kjærka.
 
VELKOMMEN – ta med en kjenning også, god plass!
Det skrives stadig bøker om tiden i Antarktis og Arktis, der hvor det fantes hval. Så kan en jo spørre: – Er det enda noe mere å skrive om dette emnet.
Svaret er: Det er det virkelig, for hvem har vel skrevet om hvalkokeriene og samlet de mellom to permer. 
 
Jo, det er Geir Røsset – husker dere han fra en hagefest i Gamlebyen? Han gransket bildene vi hadde i museet, om han benyttet noen bilder av hvalkokeriene som var der – er ikke så godt å si.
Praktverket med fine akvareller av fordums hvalkokerier finner du i boka DE  FLYTENDE  KOKEKERIER:
Den ble presenter – lansert, for ca. 35 tilhørere i Sandefjord i november i fjor, tilstede fra ØHK var Bjørn J. og Erik L. 
 
Vi fikk med åtte bøker som kan selges for kr. 400,- ØHK får provisjon så bare ta kontakt med:
Erik – Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
eller telefon 69 39 07 10. Jorunsvei 19 FREDRIKSTAD
 
Når museet åpner til sommeren kan bøkene kjøpes der.
 
Den samme søndagen ble det også lagt fram en bok om KERGUELEN; selskapet A/S Kerguelen
 
Det er alltid hyggelig å komme til Sandefjord, vi traff på «gamle» kjente – seansen foregikk i Røde Kors Huset, et gammelt ærverdig bygg!

DE FLYTENDE KOKERIENE - forfatter Geir Røsset

Tar for seg 124 kokerier i en flott innbundet bok på 271 sider, boka er «krydret» med noen fantastiske fargetegninger av kokerier som kun fantes som dårlige avisbilder eller fotografier som var fillete og uskarpe – disse var dårlig egnet for videre trykk i en bok. Derfor disse flotte tegningene!
 
Flk. ADMIRALEN: 
Bygget som lasteskipet ARIADNE i 1898 i England. Solgt videre i 1873. Solgt igjen i 1875 og omdøpt til GIBRALTAR.
I 1904 ble skipet innkjøpt av A/S Ørnen i oktober. Ombygget til flytende kokeri ved Framnæs mek. fikk navnet ADMIRALEN, med 8 åpne koker med tilbehør, dro de nordover til Spitsbergen i sesongen 1904/ 05. 
21. oktober 1905 drar ADMIRALEN til Falklandsøyene og Sør-Shetlandsøyene sammen med hvalbåtene HAUKEN og ØRNEN. 23.08. 1906 går ferden sydover igjen. Båten skifter eiere, men ikke selskap – dette blir ved (Admiralen A/S) fram til 1918. -  I 1926 blir skipet strøket fra registeret. Ukjent skjebne.
 
Stort fint sort/ hvitt foto av ADMIRALEN ved kai i Seattle, USA – hvor det blir montert trådløs telegraf. Antennefestene kan sees på bildet i fremmere mast.
 
Slike beskrivelser finnes av de 124 kokeriene, mer eller mindre. La oss ta en kort beskrivelse av PIONER. 
 
1920  Bygget som skonnert DANEDRONNING, Danmark ved Rødby Havns Jernskibsværft.
1923  Solgt til Skibs A/S Grimstad som GROSHOLM.  
1925  Damp ble byttet ut med diesel for framdrift.
1929 kjøpt av Pioner A/S ( A. W Norstrøm & Kristian Gjølberg), Oslo.
Det ble bygget om til koker, fanget i Nordishavet. Utenbords flensing. 
1930  Døpt om til PIONER.
1931 Mens resten av den norske hvalflåten lå i opplag var PIONER på fangst i Norskehavet. 
1933  Tilbake i Nordishavet.  
1934  Tatt over av A/S PIONER, Oslo. Fanget på Vest-Afrika og Gibraltar. 
På høsten gikk PIONER til Sørishavet for å fange hval sammen med MAUDIE som var innleid fra A/S Hektor.
1939  Solgt til hugger i Belgia.
 
Tonnasje: 1 688 grt.  Lengde: 250,6´    Registrert havn Oslo
 
Hvalfangst-reder Kristian Gjølberg (f.1891) sønn av Edvard Olsen Forsettlund, som kjøpte Huseby – gift med Louise, de hadde åtte barn.  Kristian dro tidlig til Kristiania – og etablerte forretninger. Blant annet en klorin-fabrikk, men i liten målestokk, denne ble solgt til Lilleborg Fabrikker. 
 
Ellers var han en veldig kreativ mann – men det er ikke alltid det går som mann tenker og håper.
Kristian var tidlig ute med å benytte seg av fly for å lete etter hval nordpå.
 
32 år gamle Kristian Gjølberg kjøper Ulvøya, Gjølberg som bodde på Munkerud hovedgård på Nordstrand hadde en forretningstanke med Ulvøya, «utparcellering» av tomter, i alt 120 villatomter. Men, - her var onsingen forut for sin tid; det skulle ikke felles unødvendig – det ble gitt strenge krav på trefelling, eller vil øya bli «avskoget». 
De hadde en meget streng skogkomite. Alle skjønte hva dette ville bety for framtiden!
 
Salget gikk tregt da det ikke var noen vei/ bro til fastlandet. Hans tanke var å få en bro fra fastlandet, han kjøpte en masse miner fra 1. verdenskrig for å lage en flytebro. Det gikk ikke myndighetene med på. 
 
Nå står det mange miner på øye som blomsterurner/ søppelkasse.  Arne Boran i Engelsviken som er informant til disse linjene bruker «mina» si som utegrill.
1928 ble det bro – det er den samme broa vi ser i dag! Den kom på kr. 250 000,- 

Erik Jacobsen er også på farta med noen godbiter fra en svunnen tid

 
Det snakkes om Sydishavet – hvalfangsten som ble organisert fra 1904 og fram til 1968. I dette tidsrommet seiler Anders Jahre i ordet rette forstand i medvind.
 
Erik Jacobsen har laget bøker og kassetter (film) om hvalfangere og Anders Jahre tidligere: teknikken har med tiden kommet med nye muligheter for å oppleve noe fra hvalfangstens storhetstid, - det snakkes om DVD!
 
Vi, – de hardbarka hvalfangerne, kjenner til mangt og meget om Sydishavet, båter, redere, arbeidslivet – ja, i grunn det som bør vites.
 
Men, med årene har ØHK og sikkert andre hvalfangerklubber og foreninger fått nye medlemmer; sønner og døtre, og barnebarn av hvalfangere. 
Han far hadde ikke alltid så mye å fortelle – så nå kan etterslekten av de hardbarka hvalfangerne få oppleve via DVD det som forfedrene var en del av. 
  
DVD-en  kan kjøpes for kr. 250,- dette er medlemspris for ØHK!
Henvendelse Thorleif Karlsen 69 32 81 23 eller Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
 
Porto kommer i tillegg ved forsendelse:
beløpet 250 + 30 = kr. 280,- 
 
Beløpet kr. 280,- sendes til konto 0540 08 30772 
Husk avsender: navn og adresse.

Audun Tjomsland – navnet er velkjent for de fleste

 
Han var b.la. utenriks- korrespondent for NRK. 
Hans stemme kjenner vi også igjen på en av våre DVD-er om hvalfangst.
Som pensjonist har han skrevet en veldig innholdsrik bok om Anders Jahre.
 
Jacobsen og Tjomsland har arbeidet litt hånd i hånd med film og bok.
 
Onsdag den 18. desember ble det annonsert Bergens - fiskesuppe a-la Edith i KASKELOTTEN.
Det ble dekket og pyntet to langbord i den store salen til anslagsvis 25 personer, det strømmet på med flere personer – i all hast ble langbordene forlenget slik at det ble plass til borti 50 personer. Juletreet var pyntet, dette ga en god stemning!
 
Trekkplasteret var noe mere enn fiskesuppa, «jungeltelegrafen» gikk om at Audun Tjomsland ville komme og presentere boka om Anders Jahre, en bok på 395 sider. Boka beskriver Jare-familien som en av de store bonde-familier i Vestfold. 
 
Unge Anders, den gang 12 år, viste tidlig forretningssans da han solgte en av gårdens hester tre ganger på et hestemarked i Kongsberg. 
På denne «forretningen» kunne Anders overlevere sin far kr. 50,- som var i overkant av to månedslønner for en voksen, den gangen.
Faren var tydelig fornøyd med dette salget og berømmet sin sønn med klapp på skulderen og de velvalgte ord – «Det må bli noe stort av deg gutten min».
Noen andre i familien, samt Anders tok gårdsnavnet Jare, men de puttet på en h.
 
Juristen Anders Jahre (1891 – 1982) er tidlige beskrevet i KASKELOTTEN, men at han var dommerfullmektig i 1915 i det som het Senja-sorenskriveri – har vel de færreste hørt om.  Her ble han fotografert på en hval som hadde strandet i en fjord ved øya Rolla.
 
10. august 1915 ble Anders innkalt i marinen – panserskipet TORDENSKJOLD, her var han sammen med intendanten om bord, dermed lærte han en masse om forsyninger som skal til for et stort skip i langfart, med stor besetning. 
Dette kom senere godt med, kan vite (les: hvalfangstekspedisjoner). 
Anders dimitterte 2. januar 1917, og flyttet hjem til Sandefjord.
 
Firma Anders Jahre ble stiftet 1922 - hvalfangstselskapet Kosmos A/S 
 
Brødrene: Magnus Melsom og H G Melsom var fettere til Anders Jahre.  Det er masse å lese om dette og hint.  
 
Jahre Kjemiske Fabrikker – VERA – Sandar Fabrikker (1935) = ( «Glycinello» produkt av spermolje). Det tyske Henkel (Henko vaskepulver) kom til syvende og sist i Jahres hender. Jahres KjemiskeFabrikker A/S  = JaKeFe.
 
Jahre likte ikke DENOFA.
 
Ari Onassis var innom hvalfangsten: 
Anders Jahre var behjelpelig. Men senere ble Onassis tvunget ut av hvalfangsten av Anders Jahre. Høyt spill – der det skåles med høye glass.(red.anm.)
...har dere hørt om Onasiss-penger og Park Hotell i Sandefjord?...
Bøkene har en utsalgspris på kr. 300,- for medlemmene i ØHK den blir solgt i museet i Gamlebyen, Fredrikstad til sommeren, eller  Erik Leister, ring torsdag  -  telefon  69 39 07 10 
 
Benytt www.tjomsland.no og bestill boka direkte å få den tilsendt i posten.
 Da er prisen kr. 468 inklusiv porto 
 
Hvalfangstfartøyer eiet eller disponert av Anders Jahre: 
Navn på fartøy        I drift for A.J.         brt.
fl.k   KOSMOS 1929 – 40 / 23.200
hv.b KOS 1 – 7 1929 – 52 / 248
fl.k   SEVILLA 1929
fl.k   NEW SEVLLA 1930
 
I denne lista på side 375 finner du alle kokerier og hvalbåter: KOS-1-hvalbåtene med og uten romertall samt og de 5 TAS–hvalbåtene.
 PONTOS og H.J. BULL ( 1935 – 59) er jo også med. Hv.b.  ASBJØRN LARSEN og ARNE SKONTORP pluss noen andre med kjente mannsnavn. 
Siste på lista er KOS 55 1964-70 på 735 brt.
 
Så kommer lista over andre skip; disse fyller opp en og en halv side: 
m/ s KRONPRINS HARALD ( 7.034 brt.) 1961 – 75.   Ny båt 1976 – 87 (13.141 brt.) Ny båt 1987 – 90 (31.914 brt.).    PRINSESSE RAGNHILD 1966 og 1981.
 
...Melsom& Melsom ville ikke samarbeide med Anders Jahre, det ble heller ikke noe samarbeide med Lars Christensen. Vi snakker om 1920-årene. Boka bør leses!
 Anders Jahres ønske om å bli noe stort ved å gjøre noe spektakulært fulgte ham til det siste. 
Han hadde ingen interesse av at pengene ble stående i utenlandske banker eller fremmede stiftelser som andre kontrollerte når han nådde en høy alder...
Mye spennende stoff og masse flotte fotografier i boka som Audun og fru Liv presenterte etter fiskesuppa på BETANIA. 
 

Anders Jahre på DVD – kan ha sine fordeler

 
Det å se en film er oftere «enklere» enn å lese en bok. 
Det å ha, en bok har sine fordeler; en kan raskt bla tilbake for å finne ut noe som en lurer på. Eller rett og slett slå opp på et kapitel om noe av spesiell interesse.
Men nå gjelder det filmen, DVD-en, som Erik Jacobsen har laget.
 
Suksessfilmen om Anders Jahre, basert på den myteomspunnene Jahres egne private bilder og filmer. 
Timelang dokumentar, sett av over 1700 personer på kun fire kinovisninger i Sandefjord. Arbeidet har tatt over fire år. Hele 30 personer er intervjuet og opptak er gjort i flere land. På DVD-utgivelsen har Erik Jacobsen (mannen bak filmene og praktboka "Hvalfangsteventyret") satt sammen hele 43 minutter ekstra med tematiserte intervjuer. 
Dette gir et enda bedre bilde av bondesønnen som ble Norges første forretningskjendis. Totalt er det nesten 2 timer på DVD-en. Prisen er 298 kr.
 
Klubbens medlemmer kan få kjøpt filmen for 250 kr.
 

Rustne minner fra det første oljeeventyret

 
Tekst OLE MAGNUS RAPP – Aftenposten 18. januar 2014
 
På en øde øy i Sørishavet står seks forlatte industribyer som rustne monumenter etter det første norske oljeeventyret.
Nordmenn var svært aktive i jakten på de store hvalene. De utviklet produksjonsmetoder og fangstbåter i høyt tempo. Menn fra Vestfold reiste til den andre siden av kloden, (mange Østfoldinger også,.E Le). De bragte hvalolje og rikdom med seg hjem. Fangsten pågikk til hvalene nesten var utryddet. Så forlot man Sør-Georgia.
Hvalspekk ga råstoff til avansert industri. Først trengte man olje til lamper, deretter til å smøre maskiner. Spekk ble viktig i såpe, margarin og maling. Ja, selv til sprengstoff var hvalen god å ha.
 
I dag ligger Leith Harbour, Husvik, Prince Olav Harbour, Strømnes og de andre avanserte industribyene forlatte. Rundt 1965 reiste de siste hvalfangerne, rusten, stormen og selene fikk overta.
 
Nå har britiske myndigheter stengt av «byene».   Unntaket er «hovedstaden» Grytviken, der det hele startet i 1904. Her har britiske myndigheter brukt ca. 50 millioner kroner på å rydde opp. Litt penger og dugnad kom fra Norge. Den 100 år gamle kirken er restaurert, det samme er Villaen, bestyrerboligen, der sjefene bodde. Her er det nå museum. 
 
- Der bodde jeg, smiler 81 år gamle Peder Dæhlen og peker på et vindu i andre etasje i Villaen. Han var messegutt for sjefene i 1950. 
 
Minnene strømmer på når han 63 år senere rusler rundt i restene etter hvalfanger-hovedstaden. 
Utenfor museet står en enorm dampdrevet sag. Dæhlen klapper den forsiktig. En slik jobbet han med i sin andre sesong i Grytviken. Sagen kappet de store hvalknoklene til passe størrelser, så man fikk dem ned i kokekarene.
 
På mimretur sammen med ca. 140 interesserte fra «Øyas Venner» glemmer man fort det trasige. Dæhlen husker kameratskapet, hardt arbeid, god mat og at han kom hjem med store penger.
 
- Det ble motorsykkel på meg. I tillegg kjøpte jeg utstyr til gården vår, «alle» unge spreke menn fra Vestfold dro på hvalfangst. Toppsesongen 1930/31 var de 10.800 nordmenn i arbeid på landanleggene, fangstbåtene eller på kokeriene. De fleste var rekruttert fra Vestfold. Denne sesongen ble det tatt og kokt drøyt 40.000 store hvaler, og man produserte 3,6 millioner fat hvalolje. 
 
Rike enkeltpersoner
Ivar Otto Myhre, kommuneadvokat i Sandefjord, har fulgt den økonomiske historien til eventyret med hvaloljen.
Hvalfangsten smurte den industrielle revolusjon. Da hvalen tok slutt utenfor Finnmark, dro de norske hvalfangerne til nye fangstfelt i Sørishavet. Store verdier ble bragt hjem og det ble lokal industriaktivitet. Den første oljealderen skapte rike enkeltpersoner, ikke et rikt samfunn, som den andre oljealderen har gjort.
 
-I dag innbetaler folk i Sandefjord ca. 75 prosent av landsgjennomsnittet når det gjelder skatt, sier Myhre.
 
Begynte med ingenting
Seks landanlegg var i drift, samt 41 hvalkokerier, flytende fabrikker. 232 fangstbåter med sprengharpun foran sørget for råstoffet. Blant ofrene var noen av de største dyr verden har sett, blåhval på opptil 150 tonn. Til flenseplanene og hvalkokeriene slepte man også spermhval, seihval og finnhval.
   
Industribyene ble bygd opp fra ingenting. Alt materiell kom med frakteskuter, mest fra Norge. Man startet med et flenseplan og kokeri, deretter tankanlegg og øvrig bygningsmasse. Med seg hadde de alle typer fagfolk, moderne verktøy og avanserte laboratorier.
 
Kjæresten dro
Med en solid arm rundt kona rusler Odd Aspås rundt i Grytviken. Han peker på kraftverket, på den berømte kirkegården og på restene etter flenseplanet. Her vagger feite elefantsel og hissige pelssel. Grasiøse kongepingviner tripper parvis mellom fortidsminnene. Kjæreste Ann Mari var 16 da Odd dro på hvalfangst. Hun husker tårer og savn. Men han kom hjem, hadde med seg startkapital til å investere i en familie, og det ble de to.
 
Denne julen spilte Odd Aspås (75) trombone under jubileumsgudstjenesten i Grytviken kirke. Det samme gjorde han i 1956. 
 
Kirka var da som nå fullsatt, da med hvalfangere, nå med tidligere hvalfangere, samt pårørende og historieinteresserte.
 
- Helt utrolig å få komme tilbake hit. Det var godt å få vise kona øya som har betydd mye for oss begge, sier han.
Sør-Georgia het bare «Øya» blant hvalfangerne. Det tok 30 døgn i båt for å komme seg hit fra Norge, og overfarten foregikk aldri på stille hav.
 
«Øyas Venner» samler historien rundt hvalfangsten, og er glad for at de har gode kilder som fortsatt husker, samt rikelig med bilder og film. Deres spesialtur med hurtigruteskipet «Fram» ble møtt med mye større interesse enn leder Kjell Tokstad drømte om. Han synes det er viktig å ta vare på denne spesielle delen av norsk industrihistorie. 
 
-Det var andre tider da. Verden trengte olje. Hvalen var med på å bygge opp Norge, sier han.
    
Om bord i «Fram» er det historiske foredrag, gamle filmer og mye mimring. Susan Barr fra Riksantikvaren forteller om noen få kulturminner som skal tas vare på.
Barr skulle nok ønske at Norge kunne bidra mer, ut fra prinsippet om at forurenser skal rydde opp. Samtidig er hun glad for at britiske myndigheter har tatt et stort ansvar.
 
Iskaldt drama
Peder Dæhlen har med seg søsteren Gudrun til sin gamle arbeidsplass i Grytviken. 81-åringen peker og forteller. Blir litt stille, og røper sitt livs drama:
«Vi var 200 nordmenn og et mannskap på ca. 40 argentinere om bord i forsyningsskipet  «Ernesto Tornquist». Etter 30 døgns seilas nærmet vi oss Sør-Georgia. Det var storm, iskaldt og snø. Skuta kolliderte med et isfjell, og mistet motorkraft. Vi drev rundt, før båten ble kastet på land og knakk. 
 
Heldigvis var det erfarne norske selfangere om bord som fikk organisert livbåtene. Også disse ble kastet på land, med oss om bord, og vi landet på en fjellhylle med et tykt lag snø. En livbåt ble brent for å gi varme, samt lys slik at noen kunne finne oss. Så grov vi oss ned i snøen. Etter to døgn ble vi reddet. Iskalde, men alle i livet. I Grytviken fikk vi mat, tørre klær og en seng. Neste dag stilte vi på jobb».
 
Forkortet og tilpasset KASKELOTTEN, mange takk til Ole Magnus Rapp som sendte meg det hele på mail.