Ønsker du å bli medlem i Østfold Hvalfangerklubb?

 

Medlemskapet koster kr. 225,- pr. år.

Det er bare å melde inn en bekjent og sende beløpet til:

Kasserer Thorleif Karlsen: Østfold Hvalfangerklubb
Storveien 92, 1621 GRESSVIK

Postbankgiro 0540.08.30772

Kaskelotten nr. 97

Kaskelotten nr. 97: Juli/august 2018 - 25. årgang

Leseværelse

Vi har muligheter til å treffes – når det måtte passe hver enkelt; hos Edith på BETANIA i Gamlebyen, Fredrikstad - Kasernegata 52. 

Leseværelse for sjømenn og hvalfangere, selvsagt!

Der er det åpent hver andre onsdag i måneden. 

Det starter opp igjen onsdag 12. september etter ferien. 

Det kan være 8 – 10 ex-hvalfangere tilstede, kanskje det kunne bli flere som møtte opp – av og til? Ellers møter en kvinnelig telegrafist, og noen gjester; all ros til damene på kjøkkenet som steker vafler!

Nytt fra i høst:  Husk hver andre (2.) onsdag i måneden

Kaffen og vaflene smaker så herlig, ta med deg en kompis og kom! 

Velkommen til en hyggelig prat! Åpent fra klokken 12 til 14.

 


Mimrestund (fra arkivet til Kaskelotten)

Hvalfangertidsskriftet – "KASKELOTTEN", Årgang 1 - nr. 1 - Organ for Østfold Hvalfangerklubb

KASKELOTTEN fra 1994; litt nostalgi – og til bakeblikk i historien. Den første klubbavisen til ØHK kom ut i sist i juni 1994 – det er faktisk 24 år det! 

Dette var ordlyden:

Majorstuen i Gamlebyen, Fredrikstad – hos Kåre Martinsen har vi treff den andre tirsdagen måneden. Det er bare å ta en tur for å treffe noen av medlemmene, - ingen møteplikt.

Etter hvert som tiden går kan det bli spill og turneringer, av forskjellige slag, men det er avhengig av deg.

Vi er nå 105 betalende medlemmer, i fjor telte vi 125 medl. Kontingenten skulle betales innen 20. februar, nå har vi juni måned. Det blir ikke sendt ut purring.

Det ble innmeldt 24 nye medlemmer dette halvåret!

ALLE SOM BETALER, ER MEDLEM FOR INNEVÆRENDE ÅR!

Kjenner DU noen som vil være medlem, send inn kr. 100,- til ØSTFOLD HVALFANGERKLUBB, Storveien 92, 1621 GRESSVIK. 

Da blir vedkommende registrert som medlem. 

Dette første nummer av vår egen klubbavis er først og fremt et forsøk på å presentere klubben vår som en seriøs venne- og hyggeklubb.

Formålet er å holde klubbens medlemmer løpende orientert om aktiviteter og annet av interesse. 

Det helt unike med oss er jo at vi kan formidle verdifull norsk kultur for kommende slekter. 

Dette kan gjøres ved at hver enkelt av oss setter seg ned og forsøker å gjenoppleve det som for mange år siden var en selvfølge, - få det hele skrevet ned. Slike beretninger – lange eller korte, gjerne håndskrevet – mottas med takk!

Hver artikkel blir behandlet slik vedkommende vil, med eller uten navn av innsender.

Det er mye som kan bli interessant i vår klubb inntil vi finner oss til rette med oss selv!

Den nyetablerte, ØHK og klubbavisen er som en "førstereis" å regne for oss som steller med denne ett år gamle klubben – ØSTFOLD HVALFANGERKLUBB.

Denne avisa kan bli en fin samling av gode korte selvopplevde historier, men dere må være behjelpelige!

Send noen linjer til: Erik Leister, Joruns vei 19, 1613 FREDRIKSTAD

Første mimreinnlegg

Karl Bøe – viseformann følte seg kallet til å sende det første mimreinnlegget.

Han tar for seg FØRSTEREISGUTTENS MINNER fra SOUTHERN HARVESTER 1948/49 som 15 åring (nesten 16 år).

Det var ikke her sesongen for unge Karl skulle starte; - han skulle gå i land på Syd Georgia sammen med mange andre i forskjellige aldersgrupper

Dette var veldig kort fortalt – av 1 ½ side som Karl hadde skrevet.

Her kommer de siste linjene: 

Dette var altså sesongen 1948/ 49 – hvis noen av leserne kjenner seg igjen fra denne sesongen på SG håper jeg dere tar kontakt med skriveren.

Med hvalfangerhilsen, Karl Bøe 
Fhv. Harpunsmed

Videre hadde det sittende styret en tanke om å komme seg litt ut i "verden"

HØSTTUR TIL MJØS-TRAKTENE

Helgen 10. – 11. september 1994 – med avgang med Blå Buss fra ESSO TAVERNA; lørdag kl. 0900. Vi går om bord i SKIBLADNER KL. 1300, og spiser laks og jordbær. Dette betalers av den enkelte. Rundtur med bussen, ankomst Quality Hafjell kl. 1700

Middag lørdag kveld med hvalfangere fra Innlandet – Mjøsregionen. Og så blir det dans!

Søndag 11. Frokost – busstur til OL-anleggene, lunsj i (på) Lillehammer.

Hjemme ca. kl. 18- 

Alt dette koster kr. 960,- Vi beholder buss og såfør hele tiden.

Påmelding skjer ved at det blir innbetalt kr. 960,- til kasserer Thorleif, innen 10.08.

Denne annonsen som var i KASKELOTTEN er også noe redusert.

Det ble for få som meldte seg på turen, turen ble avlyst.

NOSTALGI: 

OBS! Det blir høstfest på Majorstuen i GAMLEBYEN – FREDRIKSTAD OBS!

Erter kjøtt og flesk – fredag 14. okt. kl. 1930 # Hvalkjøtt fredag 25. okt. kl. 1930. 

Bestill bord i god tid: kr. 120,- inkl. kaffe. Annet drikke kommer i tillegg.

Ring Kåre snarest – 

Videre – videre, – dette blir jag; for utover senhøsten blir det også tur, til Tønsberg og SALVSEN ex- WHALERS CLUB. 

Styret i ØHK hadde opplegget klart og vi ville møte Salvesen-hvalfangerne på et sted vi hadde avtale med.

Men det passet ikke formann i klubben, han ville ha hele regien selv, så vi fikk ikke komme. 

Vi klarte å få til et treff senere, med noen få, – to tre biler (7-8 mann), nesten så vi trengte oss på. Harald Hauge var medlem!

Turen til Laholmen ble et fint treff sammen med HVALFANGER-KLUBBEN i SANDEFJORD. Dette bør gjentas var omkvedet. 

Det ble bare med denne helgen, høsten 1994.

HVALFANGER-KLUBBEN i SANDEFJORD skal ha tur til Danmark 25. og 26. august -94. Det er plass til 20 personer fra Østfold – om dere melder dere raskt til Kåre Martinsen 69 32 29 32 – STRAKS , det haster!

Ingen meldte seg på.

Her kommer en liten bønn: Er det noen som kjenner noen i 

Indre Østfold? – så ta kontakt med vedkommende og fortell om innbetalings-mulighetene for å bli medlem i ØHK!

Prøv og verv et medlem hver dere, vis fram klubbavisen – 

Det var forresten Kåre som kom med navnet KASKELOTTEN.

Thorleif fikk en gullsmed på Gressvik til å lage et emblem – en nål (pin) av en Spermhval (kaskelott).

Styret i ØHK har det inntrykk at om vi forsetter som vi begynte med turer og sammenkomster, vil vi ha muligheten å treffe så mange som mulig for felles hygge og meningsutveksling. 

Ikke bare om det vi hadde felles i vårt yrke som hvalfangere, også dags-aktuelle saker som opptar oss alle. 

DESEMBER NÆRMER SEG. I Antarktis utnytter seler, pingviner og hvaler sommeren. De svømmer under midnattssolen gjennom hav av rød krill og spiser seg opp! Noen forbereder seg på kalving, andre har nyfødte unger å mate. 

Men de er ikke alene. Noen få båter er ute i omtrent samme ærend i isødet:

De jakter også på krill, en ressurs som kan bli en gullgruve som kosttilskudd, og i medisin. 

På et laboratorium i Hamburg sitter lege Hogne Vik bøyd over det samme lille krepsdyret, tørket og pulverisert. Krillolje, utvunnet av rustrødt krillmel, er Aker og Kjell Inge Røkkes nyeste satsning. Røkke har kjempet mot John Fredriksen og andre kjente investorer i Sørishavet og vunnet konsesjon. 

Allerede i 2004 var Røkkes fiskebåt på plass og fikk et solid forsprang på de andre norske krill- interessentene. Selskapet Aker BioMarine har tatt i bruk en ny trålemetode og fått World Wide Fund for Nature (WWF) med på laget. 

Målet er å lage en ny bestselger innen kosttilskudd: Dette har de lykkes med; vi skriver 2018 – jaget etter hvalens føde (mat) fortsetter. 

Da kan en spørre – hvem var blant verstingene: Hvalfangsten eller krill-fangsten? (Er det slik at hvalen – svømmer rundt og sulter?)

Aftenposten 29.03.2005: 

Kjell Inge Røkkes Aker Seafood prøve-fisker på den 7-8 cm store krillen i Antarktis,- kan det bli noe stort ut av det?!

Direktør Olav Orheim i Norsk Polarinstitutt advarer Norge mot på nytt å tømme Sørishavet for en viktig ressurs. 

Japan og Russland eksperimenter med krill som menneskeføde.

Monn tro om direktør Olav Orheim i Norsk Polarinstitutt får rett? Store dyr trenger store mengder mat.


Plast – en fin oppfinnelse, men…?

Hva mer skjer ellers rundt oss? I havet – tenk på den vågehvalen som ble tatt på land og "sprettet" opp – og det veltet ut plast i alle størrelser. 

Denne artikkelen om værballonger (er laget av gummi) er også en trussel for livet i havet. 

En matematiker har regnet seg fram til en overraskende trussel mot bestanden av store hvaler i havområdene nær Sydpolen og havarerte værballonger.

Hvert år sendes det opp ca. 10 000 værballonger fra basene i Antarktis. Etter noen timers flyging sprekker de og faller ned. Mange av ballongene havner i havets enorme vannmasser, der man til nå har regnet med at de bare utgjorde en ubetydelig risiko for dyrelivet.

Men modellen som er lagd av Gerald Eddlemon ved Oak Ridge National Laboratory i USA, viser noe annet. I den ble ballongene fordelt helt tilfeldig i Sørishavet, og så lot han hvalene svømme rundt på måfå med åpne gap.

På tross av store avstander viste det seg at hver hval faktisk har syv prosent risiko for å svømme inn i og kanskje sluke en ballong i løpet av et år.

Det sendes sikkert værballonger ut fra mange andre steder i verden – hvor havner disse? 

Det det er snakk om; er summen av alle ballonger som gjør skade på noen av individene på denne kloden, - lider de? (red.anm. ELe).


Hentet fra ILUSTRERTE VITENSKAP 1998

Loggbøker viser at hav isen ved Antarktis er skrumpet.

Nå har en grundig gjennomgang av gamle loggbøker fra hvalfangstskip avslørt at en firedel av all hav isen omkring Antarktis forsvunnet i perioden 1954 til 1972.

Ingen vet ennå hvordan så mye som 5,65 millioner km2 is kunne forsvinne på så kort tid, men årsaken har neppe vært stigende lufttemperatur.

I denne perioden var den menneske skapte drivhuseffekten bare så vidt begynt å slå igjennom. En annen mulighet er at fenomenet skyldes endringer i havstrømmene, men dessverre har ikke oseanografene sikre kunnskaper på dette punktet.

Havisens mystiske forsvinningsnummer ble oppdaget ved et tilfelle av William de la Mare ved Australien Antarctic Divisjon på Tasmania.

de la Mare begynte å studere fangstrapportene til norske og britiske hvalfangstskip innberettet fra 1920 og fram til 1987, da hvalfangst ved Antarktis ble forbudt.

Hvalfangernes posisjonsangivelser gir temmelig nøyaktige data om hav isens bevegelser, fordi skipene jaktet på hvalene nær opptil isfronten.

En så omfattende smelting må uunngåelig ha påvirket det globale klimaet. 

Havisen motvirker avkjøling av havet, og det kalde smeltevannet påvirker havstrømmene. Samtidig fjerner det kalde vannet store mengder av drivhusgassen karbondioksid fra atmosfæren. 

Havis på tilbaketog fra før 1950 årene og til i dag (1998), viser at mye av Antarktis-isen er vekk. Det er en gåte for forskerne hvordan en firedel av havisen ved Antarktis kunne forsvinne på bare 18 år?

Husk: Antarktis er dobbelt så stort som Australia, 14 000 000 kvadratkilometer. Temperaturen varier med 50 – 60 grader fra en del av kontinentet til den andre.


Tønsberg Blad:

Trekken kom hver måned

Fortjenesten for hvalfangere varierer både etter hvilket yrke de hadde og etter fangstens størrelse i sesongen, - her gjør skytteren og hans instinkter seg gjeldene. 

Alle var garantert en fast hyre for sesongen – og i tillegg kom parten!

Det forekom at noen ville ha forskudd på hyra. Familien hjemme fikk trekken hver måned som ikke måtte overskride hyra. Noen fikk trekken via posten, andre fikk beløpet sendt til bankkontoen. Parten ble avregnet innen noen dager etter hjemkomst.

Stillingene var delt inn i 12 forskjellige grupperinger. Innen for disse gruppene var det også noen grupperinger – temmelig innviklet så jeg stopper der! De mest kjente får vi ramse opp: En dyktig skytter kunne i 1954/ 55 tjene opptil 75 000 kroner. Her tar vi for oss de de andre kategorier av mannskap – om bord på kokeriet, (lønna på hvalbåter var høyere).

Lønnstabell 

Det er ingen oversikt fra de øvrige mannskaper; på dekk eller maskin unntatt maskingutten med 2 700 kroner i fast hyre.

At utbetalingsdatoen var en stor og spesiell dag kan hvalfangerkonene fortelle:

Trekken fikk på kontoret (rederikontoret) en gang i måneden. Da mannen min jobbet fra Sandefjord, fikk jeg trekken i posten, da behøvde jeg ikke reise. Men i Tønsberg var utbetalingene en sånn stor dag – trekkda´n. 

Det var ei lita dame fra Sørlandet på nabogården vår, hun var gift med en som arbeidet i samme rederi som mannen min. Hun hadde ingen kjente, så hun ble sammen med meg. Vi reiste på trekkda´n, det var stas! Jeg hadde noen kjente i Slagen – så da ble det kafebesøk og det ble tatt bilder av ungene, for de skulle sendes til mennene våre.

Vi kledde oss pent og kjøpte kanskje litt ekstra også! Vi så fram til denne dagen, - penger har det alltid vært godt å ha.

Hvalfangerkone fra Teie, f. 1916.

Etter hvert ble det til at pengene skulle sendes til banken. Da gikk jeg dit for å hente penger, og da kunne jeg spare litt på den måten. Tok jo ikke mer ut enn det jeg akkurat trengte. 


Hvalfangerkone født 1926 i England

Kvinnene ville gjerne ha juletrekken i god tid før jul. Men da ble januar måned veldig lang. Dette var et gjentagende samtaleemne som det ikke var så enkelt å finne en positiv løsning på. Mennene om bord spøkte med: " Den siste trekken før hjemkomst - den var bakt bort og krøllet bort".

En hvalfangerkone sier lett irritert:

I følge andre (ikke hvalfangerkoner) satt vi jo bare og ventet på trekken og koset oss på restaurant.

Virkeligheten var noe helt annet. Vi hadde nytt hus, så det var smalhans til tider. Mange ganger måtte jeg be om henstand hos kolonialhandleren, - men så kom trekken og alt ordnet seg. Heldigvis kunne jeg sy og strikke, så det sparte jeg mye på! Når jeg strikket for andre så torde jeg ikke å ta betaling. Det var dumt, men de hadde jo ikke så mye å rutte med de heller.

Her forteller et av barna som var med for å hente trekken: Det var den månedlige turen til Sandefjord – vi gikk av bussen ved Thor Dahl, oppe i 2.etg. der fikk vi pengene våre. Jeg kan se det kontoret for med enda, med de snille og strenge mennene bak lukene.

I vinduet i 1.etg. var det et stort verdenskart, her kunne vi se hvor båten til pappa var. Det var veldig spennende og fint, syntes jeg.


Hvalfangermuseet i Gamlebyen stenger

Dagens realitet er: HVALFANGERMUEET i Gamlebyen, Fredrikstad, skal stenge for godt. Lokalene skal være tomme innen utgangen av september.

Kanonen skal også fjernes, selvsagt.

ØSTFOLD HVALFANGERKLUBB skal bestå og KASKELOTTEN vil komme ut som vanlig.

Er det noen av medlemmene som har noen gjenstander som de en gang lånte bort til Museet?

Da kan dere komme når det er vakt i museet, fra kl.12 - 16; lørdag eller søndag.

28./ 29. JULI # 4./5. AUGUST # 11./ 12. august # 

SISTE SJANS ER 18./ 19. AUGUST 

Uke 34. 20. - 21. og 22. august skal Bjørn Jørgensen og Fredrikstad Museum pakke og katalogisere det som er igjen. Fredrikstad Museum frakter dette bort til sine lokaler/ lager.

23. og 24. august stiller Erik og Kjell om det er noe mer igjen, rydder.

Mandag 27. august blir kanonen fjernet med god maskin hjelp av firma Roar Edvardsen, Terje har regien – han kjenner til fundamentering som ble foretatt 12/6. 1998

Firma A. Beer blir kontaktet ang. det som bør settes (legges) av gatesten der kanonen sto.

29. – 30.- 31. august skal lettvegger, hyller og skap fjernes. Hjelp til dette arbeidet stiller: Egil & Kai, Thorbjørn og John 29. og 30. Thorleif og Erik kommer fredag 31. 

Kan dere møte opp klokken 10 – holder på til ca. kl. 14.

Ta med matpakke – kaffe kan lages på stedet.

Ta med verktøy!


Disse linjene sendte Finn Uteng til KASKELOTTEN mai 1998

To gamle "slitere" som fanget til Grytvika i mange år.

Hvalbåten "Karl" eller "Kalito" ble levert fra Framnes Mekaniske 1907; 173 gross tonn, lengde 101 fot, bredde 19,8 fot og maskin på 41 hester.

En annen "Karl":

Båten er bygd i Oslo 1884 for fangst på Finnmark kysten den gang med navnet "Dungan Grey", den fanget også to år på Svalbard.

1907 ble den solgt til Tønsberg Hval, og omdøpt til "Karl", den ble sendt til Syd Georgia sammen med hvalkokeriet "Bugentaur" og hvalbåten "Mathilde".

I 1910 kom den til Grytvika og fikk navnet "Lille Karl", da Grytvika alt hadde en hvalbåt som het "Karl".

"Lille Karl" ble brukt til fangst av elefantsel, skytter Asbjørn Martinsen var med på den fangsten i mange år. Han har fortalt at "Lille Karl" ble slept opp til Buenos Aires i 1960 hvor den endte sine dager etter 50 år på Grytvika.


Motsetninger fra Sydishavet 

Sahara har utvidet seg

Siden 1920 har ørkenen utvidet seg med 10% - 16%. Ørken defineres med at det kommer mindre enn 150 mm regn årlig. Sahara har krøpet lenger syd over.

Andre ørken-områder er også i "bevegelse".

Her til lands har vi ørken liknende tilstander på Røros; Kvitsanden dekker 0,4 kvadrat-kilometer (ca. 10 fotballbaner).

Det var en isbre som smeltet for 10.000 år siden og la igjen sand og grus – dette er stadig i bevegelse, sanddynene flytter på seg, dette kan ikke betegnes som ørken, da det kommer nedbørsmengder i form av snø og regn. Så kommer vinden og roter det til.

Nord i Danmark er det også flyvesand – Den Til Sandede Kirke, på Skagen er velkjent, her ble en kirke bare fylt opp med sand – det er kun tårnet som synes. 


Hestemøkk og såpe!

Det var en biolog som fattet interessen for Spermhvalen – KASKELOTTEN – som havarert mellom Vestfold og Østfold. Den ble funnet med posisjonen som tilsa at hvalen tilhørte Østfold – akk og vé, - tenkte noen.

Endre Hoffeker sa ja takk, med høy og rungende røst: jeg vil ha den, men trenger hjelp til få den på land. På land, med en stinkende hval som var nær ved å eksplodere – vi som har erfaring med spermhval som fendere vet hva det kan innebære. 

Hvalen kom hel på land og lagt på en baskeseng langt fra folk ute på en dump plass for avfall.

Biologen Hoffeker var meget takknemlig og fornøyd. Hvalfangermuseet i Fredrikstad lånte ut sylskarpe flensekniver som viste seg å være det beste verktøyet å flense en hval med. Hvalkjøttet ble kjørt bort og destruert.

Knoklene ble lagt i hestemøkk, så i vannbad med Zalo og OMO Color, vannet ble varmet opp med gass i store kar og fat – et meget møysommelig arbeide og få knoklene fri for kjøtt og olje. 

Det ble tappet ett tonn olje fra hodet, over på fat, som fortsatt er i behold i Endres kjeller, er det noe som trenger spermolje – så ta kontakt, 928 13 652.

For øvrig vil han også selge skjelettet av Spermen, så det er bare å ringe. Det måler 14 meter, kraniet veier mellom 1 og 1,5 tonn. Spermasett hvalens siste reis.Dette er hentet fra FREDRISSTAD BLAD 7. APRIL 2018


En sjøens helt 

En sjøens helt – Jon Michelet var en ener over de som gjennom tidene har skrevet om krigsseilerne og sjøfolka som gjorde en formidabel innsatts på verdenshavene både under første og andre verdenskrig.

Boktittelen EN SJØENSHELT – Halvor Skramstad fra innlandet - foreligger nå som siste og 6. eksemplar – tykke bøker, men lett-leste er de.

Hvalfangerkubben hadde jo gleden av å møte Jon Michelet på Betania i Gamle-byen, Fredrikstad. Det var godt besøk av hvalfangere og andre sjøfolk på Leseværelset Betania.

Jeg husker så godt Michelet sa til Edith før han entret talerstolen:

"Som gammel kommunist blir jeg lett engasjert når jeg holder foredrag – så jeg kan komme med noen skikkelige bannord, håper det går bra?" Edith smilte godt og nikket erkjennende.

Det ble et fengende og fint foredrag – det må jo sies at Jon Michelet penset sitt foredrag godt inn på hvalfangst og dens virke og betydning. 

Flere av mannskapene på kokerier under 2. verdenskrig som kom seg til Amerika/ Canada fikk militær opplæring Det ble også en sellas for hvalfangerne med militært utstyr – god plass på et kokeriplan og tankkapasitet.

Østfoldprisen 2013 ble tildelt Jon Michelet, Norsk Sjøoffisersforbund i 2015 og Anders Jahres kulturpris i 2016 for sitt arbeide med å få krigsseilernes skjebne fram i lyset. 

Forfatter og tidligere sjømann Michelet: Han dro ut som dekksgutt 1962 etter artium, seilte som 2. styrmann fra 1966 - 68. 

Under et bilde i VG står J M og tar solhøyden med sekstanten i bar overkropp – på vei til Syd Amerika (?)hvor teksten er: J M reiste selv til sjøs i perioden 1962 til 1968 og hadde planer om å ta skipperskolen.

I stedet ble han overtalt av sin mor til å utdanne seg som journalist, - han gjorde som mora sa!

Han lovet sin mor og ikke å tatovere seg – det holdt han!

Jon Michelet døde 14. april 2018 – han ble 73 år. 

Noen linjer fra den siste boka, bind nr. 6

En sjøens helt – Krigerens hjemkomst:

Halvor sitter på toget til Elverum i en røykekupe. En "blærerte" små fet herre i femtiårene tar plass rett over for Halvor. ………. Så De er i Marinen, unge mann? – De har kanskje en utenlandsk sigarett å by på. Halvor byr på Camel og tenner en til seg selv også. ………. jeg kommer fra en vanlig stykkgodsbåt. "Hvorfor opptrer De da i Marinens uniform?"

"Fordi jeg er marineutdannet skytter som tjenestegjør i handelsflåten"

"Skytter? Hva skal handelsflåten med skyttere, annet enn på hvalfangst?"

"Det er en ordning som kom under krigen.Jeg har vært skytter på flere handelsskip i Nortraship-flåten. Nå avvikles skyttertenesten, men jeg er ennå ikke dimittert"

"For meg hørers dette skyttervesenet ut som rå luksus på sivile skip. Hvor mange skyttere var dere ti sammen?"

"Nærmere to tusen ble utdannet." 

"To tusen! Utbryter tjukkasen – det forekommer meg å være utilgivelig sløsing med skattebetalernes penger" 

Betalte De noe særlig skatt til London-regjeringa underkrigen" - spør Halvor.

Tenk på hva da? Spør Halvor (irritert). " At mens De seilte rundt i frihet og kunne si hva De ville, ble vi her i Norge underkastet sensur av skrift og tale……. Mens dere sjøfolk i Nortraship gikk fri fra nazi-tyranniet. En fem år lang ferie, så å si"

Nå begynte det å "koke" hos vår venn Halvor. Unnskyld meg ,men De er fakta faen den største tosk jeg noen gang hat møtt på.

Løp og kjøp boka!