Ønsker du å bli medlem i Østfold Hvalfangerklubb?

 

Medlemskapet koster kr. 225,- pr. år.

Det er bare å melde inn en bekjent og sende beløpet til:

Kasserer Thorleif Karlsen: Østfold Hvalfangerklubb
Storveien 92, 1621 GRESSVIK

Postbankgiro 0540.08.30772

Kaskelotten nr. 101

Kaskelotten nr. 101: April 2019 - 26. årgang

Vårtur til Sandefjord

Tirsdag 21. mai med bussavgang fra Apenesgata, Fredrikstad klokken 0900:

Vårturen går vanlig rute gjennom Onsøy, for å hente turglade exhvalfangere, Bastøfergen tar oss over fjorden.

Bussen kjører oss direkte til kaia i Sandefjord, klokken 1520 kaster Fjord Line loss.

Det er reservert plass til oss om bord med en herlig buffet.

Slappen er åpen – husk å ta med ekstra bag/ sekk.

Bindene påmelding innen 25. april til Thorleif Karlsen: 995 44 842.

Navn og fødselsdag og -år; må Thorleif ha ved bestillingen, ring straks.

Bussen tar 50 personer.

Kr. 400,- person – kan du ta med akkurat beløp, betaling ved påstigning.


Fra boka til Enok Sandbakken

En skikkelig føljetong fortsetter, men nå om bord i en hvalbåt

28. desember: SOUTHERN WILOX ville ha meg med. Jeg ble fort kjent med både skytter/ kaptein Johan Borgen og 1.styrmann Ragnar Mostuen ble jeg fort kjent med, det var han som skulle ha ansvaret for «gjesten» - et godt bekjentskap da han kom fra Stor-Elvdal.

Jeg ble henvist til køye (kasse) foran i piggen sammen med matros John, som skulle på vakt og opp i tønna kl. 0400, - jeg sov godt – ble vekket av maskintelegrafen 0500, da ble det jag, endret fart og kurs. På med klærne i en fart og opp på brua. Vi gikk med laber fart, John i tønna hadde sett blåst 1. styrmann Mostuen var alene på broa – med kikkerten rundt hals – der, se der – blåst! To «tåkedotter» - det må være to finnhvaler, det ble slått fullfart forover og dreid mot blåstene. Det var stilt lenge, - men så var de på rett kurs.

Fult jag, - Hans Borgen, skytteren, var på plass på lemmane, signaliserte; stødig kurs og sakte fart. Tok tak i kanonskjeftet, og kom i skytterstilling. Borgen rullet med handa og armen – mere fart.

Det smalt på første oppturen og vi så harpunen slå inn i siden. Det var nok et godt skudd for hvalen la seg over på siden. Granaten hadde gjort sitt.

Den andre hvalen ble funnet og pumpet opp og forlatt med flagging.

Det ble servert frokost av høy klasse, jeg følte meg som en gjest.

Borgen hadde fått av seg noe tøy og skinnlua, så jeg kunne se mannen, - han hadde grov røst og tyngde i det han spurte om: hvorfor en fra innlandet hadde valgt hvalfangst?

Jeg kunne svare at det å oppleve noe nytt og få se en skytter i aksjon, dette svaret likte skytteren godt og gliste. 

Matros John kunne fortelle at Borgen var en av de beste skytterne hos Salvesen, derfor har han en av de beste båtene. Han er helårs skytter; bor i Canada og er skytter på Labradorkysten om sommeren på den nordlige halvkule – nå, skytter på den sydlige halvkule.

Han forteller at han smuglet noe for mye brennevin i forbudstiden og måtte stikke av, han smiler når han beretter dette, Norge er ikke glad i ham. 

Været skiftet, mannen i tønna hadde ikke noe der oppe å gjøre lenger.

Middagen var kraftig og godt tilberedt.

Radiokontakten med de andre båtene: SAHRA lå lenger syd, oppunder iskanten, de hadde sett noen små finnhvaler – de var uten interesse.

Det klarnet utover ettermiddagen og vi fikk en finnhval som BOUVET 1 hentet.

Vi måtte videre i det fine fangst været. Endelig kunne utkikken peke og forklare – blåst forut. På blåsten kunne det konstateres - blåhval. Vi fikk den raskt i jag, lenge under av gangen; den kunne tverrvende, og da var vanskeligere enn finnhvalen å jage, men spermen var nok vanskeligst med sine lange dykk.

Nå var det alle mann på dekk. Borgen var konsentrert der han sto stødig på lemmane. Alle var andektige og – det var stille. Blåhvalen hadde lungekapasitet. Plutselig, kloss inntil babord skuteside – der var den og Borgen kunne dreie kanonen. Mellomspillet og inntil det smalt på kort hold – og forløperen «rant» ut var mektig og større enn som så! Alle kjente sine plasser på dekket – full stopp i maskin for nå dro hvalen båten, den dykket og blåste – blod og damp, oftere og oftere. Det ble ladet på nytt og utrykk som å gå i bukta – skjønte bare ikke jeg. Det var mulig å gi line på flere favner. 

Vi kom på skuddhold – et dauskudd måtte til og alt ble rolig. Hvalen sank.

Lina bare sluret i hvalspellet. Plutselig kom lina som skutt opp. Den røk og vi mistet hvalen. Det var første gang de hadde mistet en hval denne sesongen.

Det ble tatt en blåhval og finnhval - senere på dagen.

Neste dag var det tilbake; finnhvalen og jeg kom oss vel om bord i koka.


Leseværelse i Gamlebyen Fredrikstad

Hver 2. onsdag; er det åpent – leseværelse i Gamlebyen Fredrikstad.

Hvalfangere, sjøfolk fra handelsflåten og andre pensjonister, vi har også en telegrafist blant oss, - Karin.

Kaffe og vafler serveres, selvsagt, det jo leseværelse for sjøfolk! 

VELKOMMEN kl. 12.00 - 14.00! 

Åpent: 10. april, 8. mai og 12. juni= det reker og trekkspill. 

Det blir en kort markering av frigjøringsdagen på leseværelse tirsdag 8. mai.

JULI og AUGUST er feriemåneder. – SEPTEMBER er det på'n igjen.


Møt opp på filmvisning!

KARIVOLD FILM A/S – Gunnar Bjerketvedt – skal vise hvalfangerfilmen som noen og enhver av oss har bidratt med opplysninger til, det har Gunnar satt pris på!

Filmen skal vises onsdag 8. mai klokken 17.00 på Fredrikstad kino, Nygaardsgata (Blå Grotte) - det er fri adgang.

Det er også gratisparkering i Apenes-parkeringsanlegget.


Dette er stoff hentet fra Torbjørn Ødegaard – skrevet 2002

SOUTHERN HARVSETER 1946 og SOUTHERN VENTURER 1947 – begge hvalkokeriene ble bygget på verftet: Furnes, med ett års mellomrom.

Reder: Christian Salvesen, Leith i Skottland – gjennom selskapet Sevilla Whalling Co.

S.V. hadde 17 sammenhengende fangstsesonger – 1946 – 1963.

Beste sesong 55/ 56 = 173 912 fat. – Ble lagt opp i Melsomvik 1963.

THORSHØVDI og S. VENTURER ble kjøpt opp av Akergruppen for å bli bygget om til boreskip. Valget falt på THORSHØVDI.

Fra oktober til mars er de to norskbemannede engelske ekspedisjonene spredt rundt hele den ene halvdelen av Antarktis.

Her fins også de andre ekspedisjonene, havområdet er så enormt så det er sjelden noen ser noe til hverandre!

Østfoldingene (i alle fall onsingene) er stort sett å finne som dekksfolk på hvalbåtene, Enkelte andre fra Østfold – fortrinnsvis fra den indre delen av fylket, eller fra østfoldbyene, de er på kokeriet som flensere eller i kokeri-prosessen, men de utgjør et mindretall.

På flytende hvalkokeri THORSHØVDI, som har en besetning på 355 mann, er det bare ni østfoldinger.

På SOUTHERN HARVSETER står den 25 år gamle Jan «Jeppen» Olsen fra Gressvik i separator- rommet, der olje og blod blir separert.

Av kjøttet blir det buljong-terninger, av levra blir det leverolje.

Et annet sted på samme kokeri sitter unge Øyvind Olsen fra Saltnes, som ikke tar i hvalen, men som skriver ut dagsrappoter om fangsten. Hver eneste hval som blir skutt (tatt) blir protokollført av Olsen. Alt blir tatt med: Kjønn, størrelse (lengde), tidspunkt da den ble tatt, - og når den ble opparbeidet. 

På samme kokeri S. H. arbeider den 39-årige Anders Andersen fra Engelsviken som skjærer (på fordekket). Han begynte sin karriere som flenser på akter dekket (der hvalen blir vinsjet opp brekken).

Her på fordekket er nå hvalen renskåret for spekk – kjøttet skal parteres opp og forsvinner i kokehullene, til kokeriet under dekk.

Fire dampdrevne sager opp ribben, hodet og ryggraden i bitter som også går ned i «huller» til kraftige kverner – olja blir så dampet ut av beinet.

I løpet av et skift på 12 timer har plangjengen opparbeidet 40 hval til flytende olje.

Det kan nå skrives: 16. mars 1959 – fangsten blir avblåses.

I løpet av 58/ 59 sesongen ble det skutt 38.890 hval i Antarktis hvorav 33.238 langdhval (bardehval) og 5.625 spermhval. Totalt utgjør dette 2,2 millioner fat hvalolje.

Det var japanerne som stod for den største fangsten: nesten 20.000 hval.

Nordmennene fanget nærmere 15.000 og russerne resten.

Det hadde vært 69 fangstdager.

THORSHØVDI hadde foredlet 1884 hval, av disse hadde Ragnar Bjørnevaagen, med hvalbåten THORSLEP, tatt 326 hval.

Ingen andre norske skyttere kom opp imot samme resultat. Riktignok hadde Saltnes skytteren Elling Nilsen blitt rangert som nr. 2 i syd-ishavet 58/ 59, skutt flere hvaler – til sammen 383 – Bjørnevaagens fangst besto av større hval og mer olje.

Nr. 3 ble skytter Arne Jensen også fra Østfold, Hvaler med leverte 307 hva til kokeriet BALAENA – United Whalers Ltd, London – med hvalbåten TERJE XI.


Hvor store ble hvalfangernes hyrer etter 1958/ 59-sesongen?

Toppskytternes lønninger er skjermet for innsyn.

Men bysseguttens vesle inntekt er gjort offentlig: Tore A. Johansen fra Onsøy, som 17- åring var han byss- og dekksgutt på KOSS 48 – samme sesong som Bjørnevaagen gikk til topps.

Totalt tjente unge Tore kr. 4.245,- på vinterhalvåret i Antarktis.

Dette var jo en god pengesum for en 17-åring i 1959. La oss se på regnestykket for en hvalfanger – med alle de finurlige «bonuser»:

  • Grunnhyre: kr. 1.806,-
  • Utkokt olje: kr. 348,-
  • Hvalbåttilegg: kr. 518,- (det kom an på skytterens resultat av antall hval)
  • Feriepenger: kr. 75,-
  • Kostpenger: kr. 87,-
  • Søndags arb.: kr. 103,- (på turen opp og ned)
  • Overtid: kr. 306,- 

Kr. 3.243,- Det ble trukket skatt, - så slik ble beløpet 

Trekken hjem og slappen ble jo også trukket fra. Etter endt sesong fikk Tore Johansen utbetalt kr. 965,-. Noen tjente enda mindre.

Etter hvert som man vandret oppover i hvalfangernes hierarki, stiger også hyra.

Den 37 år gamle fyrbøteren på hvalbåten GOS VI – Henry Hansen fra Engelsviken, tjente 9.854 kroner.

En hvalbåtmatros fra Saltnes fanget for Peca, utenfor Syd Georgia fikk 11.117 kroner, som var en ordinær matroslønn (sju måneders arbeide), og som tilsvarte omtrent det en industriarbeider hadde i året. 

En skipslege på et kokeri (?) fikk utbetalt kr. 35.000.- Han hadde adresse i Cape Town, men slapp å betale skatt siden Sør-Afrika ikke forlangte inntektskatt av arbeide i norske fangstselskaper.

Det var penger i omløp til skytterne som fikk tjukke konvolutter stikkende i handa med svære, brune tusenlapper, brettet i tre. (disse sedlene er gått ut for lengst).

Slik var det bare, vi fikk kosten og arbeide + erfaringer, maskingutt - 61/ 62


Fra Thorbjørn Ødegaard – 2002

Hele desember jaktet THORØRN på spermhval, men fangsten var minimal Fangsten i desember 1958 tilsvarte en dagsfangst, sett i forhold til det man var vant til fra tidligere sesonger.

Den 12. desember – da THORØRN passerte Bouvetøya ved middagstider – ble det kun en sperm.

Den 16.12. gikk vi østover langs iskanten, ble det tatt tre sperm – det samme ble det den 18. desember. Den 21. gikk vi til THORSHØVDI og bunkret.

Lille julaften passerte vi, det russiske kokeriet SLAVA.

Den 24. stoppet skytteren fangsten på ettermiddagen for å feire jul.

Matros Ole Olsen Tangen skrev i sin fangst-dagbok at det var tåke og snøbyger i Sydishavet julaften 1958.

Natten til 7. januar 1959 startet langhvalfangsten (bardehvaler).

Thorshøvdi-ekspedisjonen ligger på om lag 50 grader, et stykke sørøst for Bouvetøya.

Omtrent på samme breddegrad, men et godt stykke på den andre siden av nullgraden, nordøst for Sør Sandwichøyene, ligger kokeriet SIR JAMES CLARK ROSS.

På en av «ROSSEN»s hvalbåter - STAR IX, er den 31-årige andrestyrmann Hans Martin fra hjemstedet mitt, Engelsviken, Onsøy. 


Hans Martin forteller

Noe avkortet og tilpasset KASKELOTTEN

Les alt på side 91 i boka som Ødegaar skrev 2002 under STYRMANN 

Våkinga var det verste, det ble lite søvn under fangsten, det var ikke uvanlig å gå et eller to døgn uten søvn.

Den første måneden i langhval-sesongen var vi nesten ikke ute av klærne, foruten da vi var nede i linebingen og vasket oss. Et par pøser (bøtter) vann over hodet var dusjen vi fikk.

Førstestyrmann purret ut, - skytteren gå beskjed at vi skulle gå i den eller den retningen. Det hente at vi så blåst etter et kvarters tid.

Da ble det jag, kanskje på en tre fire hval; så var det å ta en av gangen.

Jag, skyting, fast «fiks», pumping, flagging, plassering av bøyelys og peilesender i den døde hvalen.

Nytt jag og samme prosedyre, ja, slik kunne det gå helt til klokka elleve – og det ble mørkt.

I kuling og dårlig vær kunne vi slappe av og sove. Nå ble det dårlig med bonus, det var sikkert.

Jobben til styrmann var å laste skudd, bensle harpunen – det vil si å knyte fast klørne på harpun – og få harpunen opp på lemmane, spleise den fast i løperen og løfte den på plass i kanonløpet.

På natta sov skytteren, mens styrmann måtte være med å plukke (pikke) opp den (de) skutte hvalene dersom det ikke var bøyebåt i nærheten.

Dette var ikke noe enmanns arbeide.

Noe av det mest spesielle jeg opplevde på hvalfangst: Jeg datt til sjøs i 1956 og ble halt opp igjen i hvalbåten etter sju/ åtte minutter i vannet.

Vi lå på ca. 55 grader sør – rett syd for Cape Town. Det var julaften.

SESONGEN 1958/59

Det var i overkant av 400 hvalfangere fra Østfold – til sammen var antallet 7.000 denne sesongen. Brorparten av disse kom fra Vestfold og omegn.

THORØRN hadde et skikkelig Østfold-dominert mannskap:

  • Skytter/skipper: Thorbjørn Sørlie, Asmaløy
  • 2. styrmann: Nils-Elias Lervik, Lervik
  • Matros: Ole Anders Olsen, Engelsviken
  • Matros: Arne Boran, Engelsviken
  • Dekksmann: Oddvar Martinsen, Viker
  • Motormann: Henry Wernersen, Fredrikstad
  • Byssegutt, 17 år: Terje Svendsen, Fredrikstad

THORØRN tilhørte ekspedisjonen til hvalkokeriet THORSHØVDI – ut av rederi A/S Thor Dahl, Sandefjord. Her var det igjen to andre hvalkokerier (ekspedisjoner): THORSHAVET og THORSHAMMER.

Til sammen var det ni kokerier i Antarktis + de utenlandske ble det samlet tallet på 20 kokerier. 256 hvalbåter dette er inkludert de båtene som leverte til Syd-Georgia: Husvik Harbour, Leith Harbour og Grytvika.

Det var 20.000 hvalfangere som skulle fange 15.000 såkalte blåhvalenheter – dette er en kvote som Den Internasjonale Hvalfangstkommisjonen fastsatte føre sesongen startet.

Foruten nordmennene var det; briter, japanere, sovjetrussere og nederlendere. I tillegg kom sørafrikanere som var med «Kosmos»- ekspedisjonene og den nederlandske ekspedisjonen «Willem Barentdsz».

Med andre ord, sesongen 1958/ 59 – var som andre sesonger – en «folkevandring» fra den nordlige til den sydlige halvkule.

Avreise oktober – hjemkomst året etter i mai.

24. desember er det midtsommer der nede, 24. juni er det midtvinter der nede.

Fra boka til Torbjørn Ødegaard – side 86/ videre på side 129.

Det var godt lesestoff om hvalfangsten som ble levert fra Fredriksstad Blad (FB) og Demokraten.

1945: PELAGOS forlater Norge med 297 mann om bord den 8. november og regner med å være framme på hvalfeltet julaften. 7 hvalbåter skal følge med, blant annet KOS XIV, som er verdens største med en maskin på 2400 hk. Nytt av året er at hvalbåtene blir bemannet med 2. styrmenn.

Demokraten, 5. november.

1946: Hvalkokeriet SIR JAMES CLARK ROSS – må forlate feltet å gå til nærmeste havn, 3 200 kilometer, Kappstaden med en skade som oppsto under en forferdelig storm. «Rossen» eskorteres av 8 hvalbåter. Det dårlige været tvinger de fleste ekspedisjonene til å forlate feltet. «Rossen» melder at det kun har 1/3 av den olje de burde hatt.

Skaden oppsto like etter at Storbritannia og Norge var blitt enige om å forlenge fangstsesongen med en måned, i håp om at oljeforsyningene som mann så sårt trenger skulle bitt noe større. Europa og Norge hungret etter spisefett.

Demokraten, 23. mars.

Beste skyttere i Sydishavet:

  • Mauritz Martinsen, Vestfold (til kokeriet «Pelagos»)
  • Sverre Andreassen, Nøtterøy (til kokeriet «Sir James Clark Ross»)
  • Alfred Skontorp, Olsrød, Vestfold (til kokeriet «Sir James Clark Ross») 
  • Beste østfolding – som nr. 4 i isen var Ludvig Jørgensen fra Skjæløy i Onsøy fanget også for «Sir James Clark Ross».

FB 4. mars 1948:

I går kveld var det flere lys ved DE-NO-FA kaia en vanlig, KOSMOS IV var her.

Det skal losset ca. 7.000 tonn hvalolje. Hovedinntrykket av sesongen var de usedvanlig slette værforhold. KOSMOS IV hadde knapt en eneste uke med godt fangstvær.

Beste hvalbåten, den Fredrikstad-bygde H J BULL var uheldig og mistet propellen, - 3 hvalbåter var nå ute av fangst i 3 uker.

På hjemturen ble 6 av 10 hvalbåter lagt opp i Walvis Bay. Hjemturen tok for øvrig vel 20 døgn. Se side 129 i Ødegaar boka HVALFANGERE.


Kontingent 2019

Angående kontingent-innbetaling for 2019 Kasserer, Thorleif sender ut giro-blanketter som er maskinskrevet med navn og adresse – lagt i vinduskonvolutter.

MEN - du må skrive navnet ditt i KID-feltet – når betalingen skjer via data, nettbank; dette leses elektronisk (navnet ditt), og du blir registrert som betaler av kontingenten til ØHK

Det har kommet noen innbetalinger med 2019 kontingent uten navn på avsender.

Er det noen som dere vet om - som savner KASKELOTTEN nr. 101 så be vedkommende og ring: 69 39 07 10 eller send epost til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.


Per Skaug, født 29.10.1942 i Drammen. Messegutt 1960-61.

Vi var fire kamerater: Leif Kristiansen, Sverre van der Eynden (Nubben), Magnar Sjuve og meg selv som høsten 1960 ville ut i verden. Gjennom Salvesen i Tønsberg mønstret vi på som messe/byssegutter på Southern Harvester. Den 28. oktober tok kokeriet farvel med Husvik med retning Newcastle (South Shields) i England. Ekspedisjonen ble der fylt opp med engelskmenn, shetlendere og skotter foruten oss nordmenn. Turen til Antarktis gikk over Atlanter’n via Aruba i Karibien for bunkring av olje etc. Der var det sol og varme, noe som vi skulle

lengte mye etter de neste månedene og spesielt de hundre dagene fangsten skulle vare. Min jobb om bord var som messegutt i fyrbøtermessa om bord på kokeriet. Vi jobbet alle 12 timers skift og var i grunn glade for det da fritid ble et problem. Det beste var å jobbe eller sove hele tiden. Spesielt husker jeg hver 14.dag da det ble servert” ONE TOT OF ROM” til alle. Det var fordi vi seilte under ”The Queens Flag” og fulgte reglene for ”The British Mercant Navy”. Om bord var det ellers ikke adgang til alkohol blant mannskapet.

Jeg husker godt Slappen med billig røyk (Willy Woodbine til 80 øre pakka!), sjokolade og annet snop. Under fangstsesongen var vi 3 ganger inne på SydGeorgia (Leith Harbour og Grytvika) for forsyninger, reservedeler eller lignende. Jeg har altså satt mine bein på Øya, men det fristet ikke å tilbringe en vinter der. Vi hadde nok eventyrlysten, men det ble med tanken om eventuelt å gå i land i Cape Town ved sesongslutt. Men vi reiste hjem til Norge! Etter hvalfangsten seilte jeg riktignok en tur rundt jorda før jeg slo meg ned for godt her hjemme. Under land var jeg en mindre tur om bord i SOUTHERN ACTOR. Vi hadde den som bøyebåt under et annet navn, men jeg husker ikke hva det var. I de senere år er jeg flere ganger om bord på skytterbåten om sommer’n og fornemmer det at jeg er gammel hvalfanger (og det er stadig færre av oss!) med stolthet. Jeg besøker også Hvalfangstmuseet ofte med barn og barnebarn, som har stor glede av å høre bestefar fortelle om sine opplevelser i Sydishavet. 

Fangsten av hval gikk vel sånn noenlunde bra men ekspertene sa det var magert. Jeg husker godt lukta av hval/olje/mel og som jeg har senere erfart ved besøk ved et fermenteringsanlegg utenfor Chicago. ”It smells Money!” Ingen av mannskapet ble rike på denne sesongen som altså viste seg å bli en av de siste.Ekspedisjonen hadde en uvanlig og spesiell ekstraoppgave: Til London Zoo skulle vi ta med 50 pingviner samt en sjøelefantunge. På dekket av Harvester ble det bygget basseng og pingvinene trivdes ganske godt den første

tiden på vei nordover. Over ekvator ble det nok i varmeste laget og dessverre var det bare 23 pingviner som overlevde og kunne gå i land i London. Sjøelefanten klarte seg bra og bor kanskje fortsatt der?

Jeg savner egne bilder fra sesongen i isen og håper kanskje noen som var med i 1960-61 har det. Det var flere av mannskapet som var fra Østfold og spesielt fra Engelsviken. Har du et ekstra bilde eller kopi mottar jeg den med glede.


Hold av datoen!

Hold av torsdag 15. august 2019 kl. 16.00 – da blir det reker, - du må ha medbrakt drikke til: Kai Kjøniksen, Smaugsv 44, Engelsviken.

Ring Erik: 69 39 07 10 (7./8. august)