Annonse:


Ønsker du å bli medlem i Østfold Hvalfangerklubb?

 

Medlemskapet koster kr. 225,- pr. år.

Det er bare å melde inn en bekjent og sende beløpet til:

Kasserer Thorleif Karlsen: Østfold Hvalfangerklubb
Storveien 92, 1621 GRESSVIK

Postbankgiro 0540.08.30772

Kaskelotten nr. 66

Kaskelotten nr. 66: Februar 2011 - 18. årgang

Skal bore etter Whisky i Antarktis

Avisutklipp: Østlendingen 17. november 2009

Eierne av et skotsk whiskydestilleri vil bore i isen i Antarktis for å finne igjen et parti whisky som har ligget der siden en ekspedisjon i 1909.

For hundre år siden tok den britiske polfareren Sir Ernest Shackleton med seg to kasser whisky, fra produsenten Mc Kinlay and Co., på en ekspedisjon til Antarktis.
Ekspedisjonen ble oppgitt, og whiskyen ble liggende. Whiskyen er nå frosset fast i isen, og eierne av destilleriet ønsker nå å finne brennevinet. Målet skal etter sigende være å prøvemake whiskyen for å se om det kan være aktuelt å relansere den.

New Zealands Heritage Trust har sagt seg villig til å hente opp noen flasker ved å bore i isen, men største delen av whiskypartiet vil måtte forbli i Antarktis som et kulturminne.

(NTB- AP)

Er det noen som vet noe mer om dette "whiskyprosjektet"? – ta kontakt med Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..


Fra THOR – GLIMT oktober 1962 som er et jubileumsår for Thor Dahl

Han var grosserer og skipsreder født 28. mai 1862 – døde 15. april 1920

75 år har gått siden 1887 – mangt har skjedd, mange har hatt et en arbeidsplass i dette rederiet. Inntjeningsevnen til rederiet har nok over sikt vært god – mye har blitt gitt i gaver og verdier er bygd opp. Etter bestemmelse i Thor Dahls testamente ble det gitt ca. 1,2 millioner kroner til forskjellige gode formål og gaver.
Denne tradisjon ble ført videre av hans etterkommere.

I 1917 ga konsul Lars Christensen hvalfangermuseum til Sandefjord by. Det ble innvieet 23. mai 1917, - oppført etter tegning av arkitekt Grimnes.

Bjørn Jørgensen og Kjell Paulsen har bidratt med stoff fra rederiavisen Thor Glimt. -Mange takk


Hentet fra "THOR – GLIMT" – Jubileumsnummer - 1. oktober 1962

1887 – 75 år - 1962

Til leserne av "THOR – GLIMT"

Som man vet så er hvalfangsten for tiden inne i en meget alvorlig krise, og det ser heller ikke særlig lyst ut på fraktmarkedet. Vi hadde derfor opprinnelig tenkt å la vårt firmas 75-års jubileum passere i stillhet, men efter at det blev endelig besluttet å sende ut THORSHØVDI – og THORSHAVET ekspedisjonene har vi bestemt oss for å markere dagen ved å sende ut et ekstranummer av THOR – GLIMT.
Vi benytter anledningen til å takke alle som er ansatt i vårt firma med tilknyttede selskaper, - det være seg til sjøs eller til lands, for godt og tillitsfullt samarbeide.
H. Winge Sørensen Lars Christensen jr.

Sandefjord september 1962

(Avkortet og tilpasset KASKELOTTEN)

Firma Thor Dahl 75 år - 1887 - 1962

Det firma som i dag (01.09. 1962) heter A/S Thor Dahl begynte sin virksomhet i Sandefjord for 75 år siden. Det var nemlig den 1. oktober 1887:
Annonsen så slik ut:

Min idag i Hr. Walbys Gaard ved Torvet aabnede Skibs & Husholdningshandel tillader jeg mig herved at anbefale paa det bedste.

Gode Varer. Billige Priser.

Sandefjord den 1ste Oktober 1887

Thor Dahl

Thor Dahls skips- og husholdningshandel har gjennom årene utviklet seg til en moderne foretning. Avdelingen for skipshandel leverer varer til norske og utenlandske skip i inn- og utland fra store, oversikligere lagre.( 1962 ).

Skips- og husholdningshandel utgjorde kun en liten del av det som var Thor Dahls – shipping geskjeft. Foretningen har beliggenhet ved kaia hvor SOUTHERN ACTOR ligger.

Nå i jubileumsåret 1962 - tenker vi på hvalfangst og skipsfart. Skiphandleren ble etter hvert kjent med bottlenose fangsten i årene fra 1880 til 1890 – så ville han selv være delaktig, men lønnsomheten var nok ikke som forventet, da det ble nedgang i bestanden.

Men – hvalfangsten i antarktisk ble derimot mer lønnsom, i jubileumsåret 1962 – sendes ekspedisjonene Thorshøvdi og Thorshavet syd over.
1. januar 1913 gikk det personlige firma over til å bli et aksjeselskap; det var tre aksjonærer – Thor Dahl, Thor Dahl jr. og Ludvig Knutsen, styreformann var Thor Dahl.
Etter hans død i 1920, ble hans svigersønn konsul Lars Christensen syreformann i A/S Thor Dahl.

Firmaets rederivirksomhet begynte for alvor i 1920-årene i tilknytning til hvalfangsten idet man trengte tankbåter på 3.000/ 4.000 tonn dw.
Til å bringe forsyninger av brenselolje til feltene ved Syd Georgia, Syd Shetland og Australia, - og til å frakte hvaloljen hjem.
Det ble etter hvert flere tankskip til oljefrakter uavhengig av hvalfangsten, og til dry cargo ship.

Jubileumsåret 1962 – består av:
Thor Dahls Hvalfangerselskap A/S
Aktieselskapet ØRNEN
A/S ODD

Rederiets flåte:

  • 2 hvalkokerier 48. 363 t.dw.
  • 11 tankskip 231. 945 t.dw.
  • 10 dry cargo skip 98. 457 t.dw.
  • 26 hvalbåter 16 .002 t.dw.
  • 2 tankbåter er under bygging 87. 900 t.dw.

Ansatte i firmaet/ rederiet: 2 607 personer.
Sandefjord er å regne son en liten by med 7 000 innbyggere.

Litt historikk: I 1887 drar syv fartøyer (seilskuter) på selfangst, med en samlet besetning på 409 mann, derav 50 skyttere. Det kan nevnes at det var 600 gjester på byens bad.
Maleren professor Hans Gude besøkte også badet, dette året.

Grunnlaget for Sandefjords eksistens hadde i alle år vært trelast, skipsbygging og skipsfart.

...Thor Dahl var en flittig annonsør i "Sandefjords Tidende" Han la stor vekt på handel med byens husholdninger. Når det gjaldt å skaffe seg leveranser av proviant og rekvisita til sel- , bottlenose- og hvalselskapene eller koffardi - flåten, måtte man anvende andre metoder. Først og fremst gjaldt det å bearbeide rederen gjennom bekjentskap eller vennskap, dernest at kjøpmannen hadde ledig kapital til å tegne eller kjøpe skipsparter, eller aksjer mot til gjengjeld å få leveranser.

16. mars 1900 herjet en brann i Sandefjords sentrum og 55 gårder strøk med, blant dem var Thor Dahl. Han var tidlig på pletten med følgende annonse "Min Butikforretning fortsetter i min Bakbod i Langgaden og anbefales som vel assortert".

Pakkboden ble nemlig reddet, ved at en ung sprek sjømann satt skrevs over taket og pøste vann over den. Forretningen hadde fram til 1911 forskjellige adresser.
Siste stopp ble det vi kjenner i dag, Thor Dahl på "brygga".

Sandefjord hadde fått sitt første hvalfangstselskap "Håpet" i 1880.
I 1904 var det 29 norske hvalfangsselskaper, derav 11 hjemmehørende i Sandefjord. Fangsten forgikk på feltene ved Island, Færøyene, N. Shetland og Svalbard.
På Finnmarkskysten gikk det dårlig, i 1904 gikk staten til fredning av hvalen langs norskekysten.
Byens hovednæringsvei, hvalfangsten, kom i vaskligheter i årene fra 1900 til 1905.

Det ble i disse kriseårene at grunnlaget ble lagt for den ekspansjon som fra 1905 til 1910 omskapte den norske hvalfangst fra å være en provinsforretning til å bli en bedrift med arbeidsfelt på den andre siden av kloden, i Antarktis.

Thor Dahl ble etter hvert byens største skatteyter.
Hva er bottlenose? Bottlenosehvalen - nebbhvalen er den nest største av tannhvalene. 6 – 8 meter lang, den gir ca. ett tonn olje.

Redigert og tilpasset KASKELOTTEN.

Rederiavisen THOR GLIMT til Thor Dahl har selvsagt Kjell Paulsen komplett. Det vil bli en del tabeller og tall.

Lønninger fra rederiavdelingen 1945 til 1961:

Tilhørende Bryde & Dahls hvalfangerselskap A/S

THORSHAMMER: 12215 brt., 16050 tdw. 775 hk. Levert sept.1914 fra Suderland som tankskipet SAN NAZARIO til Egle oil Transport Co LTD, London. Kjøpt ab Bryde & Dahl 1928 for 100.000 pund, bygget om til hvalkokeriet THORSHAMMER ved Framnæs i 1928/ 29.
Nortraships flåte under krigen. Modernisert i Belfast somrene 1947 / 48 / 49 . Siste sesong 61/ 62 og solgt til opphugging i La Spezia august 1962.

THORSHAVET: 17081 brt., 21858 tdw., 2x B&W 6500 hk. Levert okt. 1947 fra Harland & Wolff LTD, Belfast til Ørnen.
Forlenget 44fot, til 644,1 ft – i 1955 til 19168 brt. I sammenhegde fangst fra
47/ 48 til 66/ 67. Solgt til Astra Overseas Fishing Ltd., Nassau. Bygget om ved Framnæs til fabrikkskip for fiskemel, - omdøpt ASTRA. Sank 17. april 1974 etter kollisjon ( pårent av et Japans fartøy), utenfor Guinea.
- ( se KASKELOTTEN nr. 19 2000)

THORSHØVDI: 18361 brt., 23250 tdw., 2x B&W 7400 hk. Levert okt. 1948 fra Burmeeter & Wain, København til ODD. I fangst 48/ 49 til og med 64/ 65, unntatt 52/ 53. Solgt okt. 1966 Aker-gruppen for ombygging til boreskipet DRIILLSHIP, senere som STAR I. Igjen DRILLSHIP, SONDA og IJ W BATES. Opphugget 1985 i Thailand.
- ( se KASKELOTTEN nr. 34, 2003)


Tur til Syd-Afrika?

Da jeg har fått noen forespørsler om nevnte tur, vil jeg lufte det for medlemmene først og fremst, - og andre som kanskje vil være med til gamle "jaktmarker".
Det er fint om dere gir en tilbakemelding, slik at jeg kan se om det er noen interesse for en slik tur.
Deretter vil jeg arbeide fram en reiseplan – samt priser. Dette blir så sendt til dere som jeg hører i fra, en prat om det hele vil selvsagt ikke være bindene

Dere treffer meg på telefon 69 32 29 32. Jeg har da mail også: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Så vil jeg ønske alle våre medlemmer med familier et riktig godt nyttår.
Og takke for godt samarbeide.

Hilsen formann i ØHK
Kåre


AMBRA... hva er nå det?

Den ble i sin tid benyttet ved fremstilling av visse parfymer. Ambra er meget verdifull – ett hekto ambra ga 100 liter parfyme – og prisen var eventyrlig. I 1913 reddet et konkurstruet hvalfangerselskap seg på funn av store mengder ambra.

Ambra finnes i klumper med forskjellig form og størrelse, fra 14 gram eller flere hundre kilo.
Når den først støtes ut eller fjernes fra hvalen, er stoffet blekt hvitt på farge (noen ganger med svarte årer), mykt og med en sterk lukt av avføring.

Ambra oppstår som en galleaktig sekresjon i fordøyelsessystemet hos spermasetthvalen. Den kan finnes flytende på havet, eller i sand nær kysten. Siden nebbene til kjempeblekkspruter har blitt funnet i ambraklumper, har vitenskapsmenn teoretisert at hvalen produserer stoffet for å beskytte innvollene mot harde, skarpe objekter den har fått i seg.

Det er utdrag fra DEN MODERNE HVALFANGST HISTORIE bind 2 som her gjengis:

...Som før nevnt ble den første forsøkfangst ved Australia foretatt av
A/S Laboremus med bark MIMOSA ( ex Roald Amundsen) og hvalbåten HOBART. . . . alt lå til rette for en regningsvarende ekspedisjon med lang fartstid foran seg – og for øvrig med et gunstig fangst felt. Turen endte med et underskudd på 84. 017kroner. MIMOSA gikk fra Sandefjord 20. september 1911 og var ved Tasmania 10. januar 1912.
Det ble fanget noe spermhval, og i en av dem fant de ambra – som reddet underskuddet til å bli større.

A/S The Antarctic Whaling Co., hvis kokeri POLYNESIA ga en kort gjesterolle I australsk farvann, mislyktes også med 25 hval – 480 fat.
Det ble likevel en økonomisk suksess, de fant , de fant – i hvalfangsthistoriens tid den største ambraen i en hval, det skjedde på selveste julaften 1912 på
450 kg ambra i en spermhval.

Denne "klumpen" ble assurert for 500.000 kroner og sendt hjem. Ambrapartiet ble solgt for £ 23.000 ,- beløpet vil bli utbetal i London 12. april 1913. Jubelen ble sluppet løs: "Man besluttet å innfri selskapets aksepter etter hvert som disse forfalt samt annen gjeld etter hvert som innkomne midler tillater".
Da klumpen fra POLYNESIA kom til London, sies det at den sprengte markedet helt.

21. desember 1953 fant de en tilsvarende ambraklump på 926 lbs. På SOUTHERN HARVESTER.


42 nye hvalbåter

Vi må tilbake til hvalfangsten og se litt nærmere på utviklingen i denne siden fellesdriften for de norske selskapene opphørte i 1948.

Dette har redaktøren aldri hørt om – hvem kan redegjøre for det i neste KASKELOTT?
Rederiet hadde den gang to nybygde kokerier THORSHAVET og THORSHØVDI i tilegg til THORSHAMMER. Arbeidet med å skaffe mer moderne hvalbåter pågikk. På grunn av den økende konkurranse på feltet og på grunn av at hvalene stadig ble mer sky.

Det måtte tas et kraft tak for å bringe hvalbåtmateriellet opp på konkurransedyktig nivå.

Hvalbåtene som man hadde igjen etter krigen, ble for små som fangstbåter og måtte gjøre tjeneste som bøyebåter.
De første hvalbåtene etter krigen kom fra Smith´sDock Company Ltd., Middlesbrough, og viste seg meget gode i fangst. På Thorshøvdi-ekspedisjonen 1948/ 49 gjorde de to nybygde hvalbåtene THORBRYN og SYVERN det meget godt.

Nå vil noen hevde at det kommer ann på hvem som står bak kanonen. Vel, - en god skytter får også hval med en dårlig båt, men det har vist seg viktig å ha kombinasjonen god båt/ god Skytter..

A/S Thor Dahls selskaper har etter krigen i alt fått 42 nye hvalbåter. Store investeringer. Og et annet moment man har lagt vekt på; utdanning av nye skyttere, prøve unge, lovende fangstfolk.
Man har holdt ”skytterskoler” på feltet med eldre, erfarne skyttere som lærere. Noen av de etterkrigsbygde damp-hvalbåtene, viste seg å bli for små i konkurssen, - det gikk mot motor-hvalbåter.

Og så måtte de førte etterkrigsbygde hvalbåter over i bøyebåtenes rekker, - så som THORBRYN og SYVERN .

I jubileumsåret 1962 har rederiet følgende motor – hvalbåter:
ENERN, THORGEIR, THORØNN, THORSLEP, TORDØNN, THORIS, THORGRY og THORGLIMT.

Kaskelotten nr. 68

Kaskelotten nr. 68: September 2011 - 18. årgang

Høstfest på Mandstad Vel

Fredag 30. september 2011 blir det høstfest på Manstad Vel klokken 1900.

Det blir servert snitter og en drikke kr. 200,- pr pers.
Einar spiller opp til dans!
Loddsalget er viktig; det er med på å finansiere en del av festen gevinster tas i mot med takk!

Bindene påmelding innen 20. september til Thorleif eller Bjørg telefon 69 32 81 23

Det er plass til 60 personer.


Vårtur til Vestfold

Alle påmeldte til PELAGOS turen 24. mai 2011 var på plass ved respektive; avtalte stoppesteder fra Fredrikstad til Moss.
Det var et forrykende vær med regnbyger – og kraftig vind. Fergeturen Moss – Horten merket vi – sjøen gikk hvit. Meldinger tikket inn på mobilen at Sandefjord – Strømstad var innstilt på grunn av grov sjø og meter høye bølger.

Første del av turen gikk greit fram til Slottsfjellet museum. Herr kunne vi kjøpe kaffe og noe å bite i. Formann Fritz Halvorsen i Pelagos - Atlantic club ønsket oss velkommen, han orienterte om programmet videre.

Sekretær Tore Asplin tok oss med opp til byens høyeste punkt 65 m o h. Her fikk vi en fin historisk informasjon om stedet og byen Tønsberg.
Den norrøne formen av navnet var Túnsberg. Vokalen ú ble på norrønt uttalt omtrent som o i "ord" og "ost" i moderne norsk. Førsteleddet tún betyr sannsynligvis "innhegnet sted, gårdsplass", altså "tun". Andre mindre sannsynlige tolkninger av navneleddet er at det er avledet av keltiske dun som betyr "borg, befestet by" eller av engelske town, "by". Andreleddet berg sikter til Slottsfjellet. Formen Tønsberg ble tatt i bruk for mange hundre år siden.

I følge Snorre ble byen grunnlagt før slaget i Hafrsfjord. Tønsberg er Norges eldste by.
Byen feiret sitt 1000-års jubileum i 1871, og mange har hatt tiltro til Snorres tidfesting, bl.a. fordi man ikke har så mange alternative skriftlige kilder. Det nøyaktige årstallet 871 er basert på utregninger fra en av våre historikere midt på 1800-tallet.

Tønsberg var gjennom hele middelalderen et politisk maktsenter i landet, flere konger residerte på festningen Tunsberghus som var blitt sterkt utbygget under Magnus Lagabøte i siste halvdel av 1200-tallet. Byen var også et geistlig senter med åtte kirker innenfor bygrensen. I 1277 ble Sættargjerden undertegnet i Tønsberg, dette var et forlik mellom kongemakten og kirken. Olavsklosteret var trolig et høykirkelig maktsenter på denne tiden.

Mesteparten av Tønsberg ble"jevnet med jorden"under den store bybrannen i 1536 og byen lå nede i over hundre år.
Tønsberg tok seg opp igjen ved 1700-tallet og ble et viktig senter for norsk sjøfart og hvalfangst.

Denne historiske vandringen som vi fikk på Slottsfjellet med Tore Asplin som er sekretær i Pelagos- Atlantic Club var veldig interessant, - men voldsom vindfull.
Fra Fjellet hadde vi en fantastisk utsikt, Arne Paus tok ut rettingen til Engelsviken.
Vel tilbake i museet, ble vi guidet inn til Sven Foyns avdeling på museet. (Slå opp i KASKELOTTEN NR. 7 (1996) og nr. 22 (2001)).

Vi ble så behørig foreviget – fotografert i blåhvalens kjeft som er av en hvis størrelse, denne henger i taket og alle dens lemmer og små bein kan beskues.
Vi fikk en grei redegjøring om PELAGOS FORENINGEN. De hadde regelmessige samlinger. Noen vi i Østfold Hvalfangerklubb også burde fått til, det har vært forsøk på det for mange år siden – men det ble ikke noe av.

Dagens værmelding var fra morgenen av – regn og vind, det medførte til at Color Line fra Sandefjord til Strømstad ble innslit.
Thorleif"kastet"seg rundt og fikk bestilt middag på restaurant REDDNINGEN ved innseilingen til Tønsberg.
Det var en tidligere hvalskytter som var innehaver av stedet, god mat, masse flotte fotografier og gjenstander, ikke bare fra hvalfangst men også gjenstander fra lokale bedrifter som var nedlagt.

En alle tiders tur.

Vi får heller reise hver for oss en tur over fjorden utover sommer og besøke"Slappen"på Color Line.

Mange takk til Bjørg og Thorleif – og vår hyggelig Blå Buss sjåfør.


Hvordan var det i HVALFANGSTMUSEET

(i Gamlebyen, Fredrikstad) denne sesongen

Det har som vanlig vært åpent fra sist i mai til først i september.
Frivillig bemanning, det vil si at medlemmene blir satt inn i de dagene vi har åpent, så blir det en del bytting som foretas mann og mann i mellom, det ordner seg til det beste.

Skal vaktene legges om til neste år??
Er det flere som synes det er dumt å binde opp både lørdag og søndag (helgevakt) – synspunkter på dette??
Gi beskjed til Bjørn Jørgensen 69 32 44 21, det vil bli endret og vi trenger flere og"nye"medlemmer som kan stille opp.
Vaktene blir satt sammen slik at en som har erfaring fra tidligere vakter i museet - går sammen med en"fersking".

Thorleif tar inn oppgjørskonvolutten og dermed fått en fin oversikt om hvordan vakta har fortonet seg med salg av bøker, caps, lodder, DVDer og nyinnmeldte i ØHK.

Antall besøkende ligger på det samme fra år til år; rundt 1000 betalende. Voksne som betaler har med seg en til to barn (barn går jo gratis) dermed øker jo besøkstallet.
Barna fryder seg ved å se"Blåst Forut". Det er faktisk barn som har fått med seg sine"voksne"for å avlegge museet besøk ett par ganger på sommeren.


Utdrag fa boka: De seilte for Fredrikstad – Knut W Engebretsen.

...i 1944 ble jeg sendt om bord i hvalkokeriet SIR JAMES CLARK ROOS. Vi gikk fra Halifax til New York og derfra hjem via Methil og Belfast.
Vi hadde nå fått 17 nordmenn om bord som hadde vist kriminell adferd under utlendigheten – nå skulle de hjem for å få sin straff.

I Sandefjord mønstret jeg av, men jeg hadde funnet meg så vel til rette på fangstfeltet og om bord i"ROSSEN"at jeg etter krigen fortsatte i samme sporet – og fikk hele åtte sesonger med samme ekspedisjon. Jeg husker første gang jeg skulle gjøre tjeneste på hvalbåt i stedet for på koka.

Det var natt til lille nyttårs aften at kokken på en av hvalbåtene var blitt syk og måtte ha avløsning øyeblikklig.
Jeg var ikke særlig høy i hatten da jeg via"kørja"hengende i en line og halt over fra det høye kokeriet og ned på den beskjedene hvalbåten. Jeg fant meg fort til rette om bord. Det var jo ikke alltid særlig bekvemt om bord på en så liten båt, - slingringa kunne være brysom.
Gunnar Johansen forteller videre om dyktige skyttere, jaktfeber, storslagen og forglemmelige naturopplevelser.

Kjøp og les boka: Flere sider med opplevelser fra feltet.

Andre utdrag fra boka:

En spesiell julekveld 1923 på fangstfeltet, fortelles av Alf Fredriksen fra Sarpsborg.
Etter at SIR JAMES CLARK ROSS i fem døgn hadde slept de fem hvalbåtene gjennom et isbelte på ca. 500 sjømil, kom vi endelig 20. desember ut i mer åpent farvann. Slepingen var slutt, og med hvalbåten STAR I I gikk vi et stykke foran de øvrige båtene for å utforske farvannet. Etter avtale skulle hele ekspedisjonen samles i Hvalbukta, inne ved barrieren. Ved passering av svær is mistet vi all forbindelse med de andre. Alene fortsatte vi vår ferd sørover gjennom vanskelig isforhold, og dagene gikk, lille julaften bakset vi fremdeles i svær is i Rosshavet.

I boksene minket det på bunkerskullet, proviant og ferskvann hadde vi heller ikke så mye av. Skulle dette bli langvarig var situasjonen alvorlig, så vi skjøt derfor noen seler på isflakene. Selspekket lempet vi i bunkersen for å spare på kullene, - leveren tok vi til mat.

Julaften var isen så svær at vi måtte stange oss fram med all den maskinkraft vi hadde.

Merkelig at skroget holdt, noen lekkasjer ble det jo. Klokken seks om kvelden lå vi stopp ved et isflak.
Der ble det holdt skipsråd og bestemt at julen skulle feires. Julestemningen var vel ikke så høy akkurat. Stuerten hadde tryllet fram et julebord som bød på mange overraskelser. Vi hadde midnattssol og mildt vær. Rundt oss lå is-ørkenens øde, det var is og atter is. Det så"mørkt"ut for oss – om noen dager ville vi være uten kull og mat. Klokken 2200 (julaften) skjøt vi opp nødraketter, i solskinnet hadde de nok ingen virkning, bare en stripe med grå røyk.

Senere på natten tente vi opp et svært bål på isflaket. Tauverk og selspekk gikk opp i røyk. Det viste seg senere at ingen av våre signaler var blitt sett. Ved middagstid første juledag brøt vi opp og fortsatte vår kamp mot iskolossene. Fra tønna ble det ivrig speidet etter land og røyk.

Ofte var vi ofre for de merkeligste luftspeilinger og synsbedrag. Endelig sent på kvelden fikk vi øye på den 100 fot høye Ross-barrieren. Isbarrieren som i sin kalde og øde ensomhet - er å regne for tristeste del av jordens overflate, men den ga oss mot og nytt håp. Nå kunne vi fortsette langs Sydpol kalotten, snart møtte vi åpent vann – og utover natten kunne utkikken melde: RØYK. Denne gangen var det ikke synsbedrag, men KOKA som lå i Hvalbukta.

Klokken 0500 neste morgen kom vi fram til"ROSSEN", hvor vi ble møtt med kraftige hurra rop. Gleden var gjensidig. Engstelsen for vår skjebne hadde vært stor. De øvrige hvalbåtene hadde vært på leting etter oss, og et stort depot med mat og kull var lagt ut på isen inne i Hvalbukta.
Depotet ble forsynt med et norsk flagg på en bambusstang, - så julaften 1923 vaiet det norske flagget lengst syd, og lengst nord var det norske flagget på skuta, MAUD til Amundsen.

Foruten SIR JAMES CLARK ROSS hadde Rosshavet-rederiet også et annet stort kokeri,"kjempen"C. A. LARSEN - som Alf Fredriksen uttykker det, med opphalingslippen i baugen. Det fanget mye i Rosshavet, en gang førte det en hvaloljelast hjem til en verdi av 9 millioner kroner.

Andre ekspedisjoner fanget også i Rosshavet, - det tok til med fangst i havene uten for også, og den pelagiske hvalfangsten fikk et veldig oppsving.
I 1930 ble gamle"ROSSEN"utrangert. det kommer under dansk flagg og fikk navnet FRATERNITAS. Nye"ROSSEN"ble et motorskip.

- Boka er å anbefale


50 år OSLO - KIEL

1961: 54 212 passasjerer - 2011: 1,1 millioner passasjerer

Siden 1847 hadde man hatt flere anløp i Norge fra Tyskland: Med damperen NORDCAP, det komfortable VIKEN, og mellom 1860 og 1870 med postskipet KONG SVERRE, eid av Det Søndenfjeldske Norske Dampskipsseskab. Imidlertid ble disse rutene brutt av den tysk-franske krigen. Først i 1926 ble forbindelsen gjenopptatt, med skipene KONG RING og KONG DAG. Før utbruddet av 2. verdenskrig i 1939 var også denne ruten blitt lagt ned, og Søndenfjeldske hadde mistet all interesse for trafikken.

Etter krigen lå over 80 prosent av marine- og verftsbyen Kiel i ruiner. De allierte truet med å demontere byens verft.
Norske redere, med Anders Jahre i spissen, kom verftene til unnsetning.

Med selskapet Kosmos, etablert i 1928, hadde advokaten Jahre tjent en formue på hvalfangst.
Siden 1934 hadde han bygd opp en diversifisert (allsidig) flåte. Da hvalfangsten gikk nedover, hadde Anders Jahre flere ben å stå på.
I Kiel satte de stor pris på rederen; siden krigens slutt hadde Jahre i årevis fylt opp Howaldt-verftets ordrebøker.

Det sies at et Jahre-skip i dokken (flyte/ tørr-dokka) var årsaken til at engelskmennene ikke demonterte verftet.
I 1958 hadde verftet i oppdrag å bygge 11 (elleve) tankere for Jahre. Det skulle vise seg at han likevel ikke hadde bruk for denne skipstypen. Howaldts direktør, Adolf Westphal, ville ikke gå med på avbryte oppdraget. Under prøveturen med tankeren JAWESTA ble løsningen unnfanget.
I samarbeid med Westphal og hans generalagent i Kiel samt daglig leder - omdannet Jahre oppdraget. Som erstatning for tankeren skulle man bygge et moderne passasjerskip på strekningen Oslo – Kiel.
Slik ble ideen til skipet KRONPRINS HARALD født.

Bygging av passasjerskip var ukjent"farvann"for Jahre. Men tanken for nye markeder sviktet ham ikke. Allerede i sitt første driftsår, 1961, overgikk KRONPRINS HARALD med 54.212 passasjerer og 8.286 biler alle forventninger. Første overfart var 22. april 1961 med mange æresgjester - med mange god ord.

Direktøren for Howaldt verftet sparte ikke på rosen:"Anders Jahre ga oss mot med sine oppdrag mot til å bygge opp verftet, - vi er ham evig takknemlig".
Feiringens høydepunkt, om bord, var da Jahre ble overrakt storkorset i
Forbundsrepublikken Tyskland fortjenstorden.

Linjen Oslo – Kiel utviklet seg sterkt i de følgene tiår, nye og større skip ble bygget i rask rekkefølge. Tre KRONPRIS HARALD og to PRINSESSE RAGNHILD etterfulgte hverandre.
I 1990 ble Jahre Line tatt opp i nyetablerte Color Line. Jahre døde som kjent i 1982, i en alder av 91 år.

Nok en visjonær reder, Olav Nils Sunde, markerte seg. Hittil har selskapet investert over 7,5 milliarder kroner i nye skip og havneanlegg, - dette er mest synlig i Oslo og Kiel.
Mellom de to byene går skipene COLOR FANTASY og COLOR MAGIC, verdens to største cruiseskip med bildekk. Dette var lønnsomt: I 2010 reiste 1,1 million passasjerer med de to skipene.
Det startet med 54. 212 passasjerer for 50 år siden.

Color Line gleder seg spesielt over to jubileumsgaver: Takket være sine topp
topp moderne fasiliteter er COLOR FANTASY og COLOR MAGIC, kåret til"året konferansehotell". Den verdensomspendende portalen Holidaycheck plasserer begge skipene på topp femlisten over verdens beste cruiseskip.

Hentet fra: NORSK – TYSK ØKONOMIMAGASIN CONNECT 02/ 2011.

Det er Anders Jahre stoff å finne i følgene utgaver av KASKELOTTEN:
Nr. 49 side 14, - 51 side 2, - 52 side 6, - 54 side 6, - 55 side 11,
56 side 6, - 60 side 7, - 62 side 1.

Nye tanker og ideer"ligger nok på tegnebrettet"– vi får følge med...

Fritids – reisemarkedet vokser dynamisks - det samme gjør transportbehovet. Miljømessige årsaker er med på flytte transport fra vei til skinner og sjø. Color line kaller det"miljøvennlig motorvei til sjøs"

Det var ikke så velig lenge siden toget ble fraktet fra Sverige til Danmark med ferge, - det var en gang det ble tatt med godsvogner fra Moss til Horten også. Red. anm. E Le.

KASKELOTTEN gratulerer med jubileet, og tenker på grunnlaget som var plattformen til hvalfangeren Anders Jahre.


Betaler 41 millioner EURO for en sopp

Den gråbrune soppen vokser på døde trær og finnes i skogområder over hele verden.

Olje- og gassprodusenten Wintershall invisterer 41 millioner euro i teknologiutvikling over en fireårsperiode. Schizophyllum Communis, soppens botaniske navn, skal brukes til mer effektiv oljeutvinning.
Når den tilføres næring utskiller soppen biopolymer, et biologisk fortykningsmiddel for vann. Vannet blir seigt og trenger ikke lett forbi oljen, men skyver den foran seg.

På denne måten kan en større mengde olje utvinnes enn det som har vært mulig med dagens teknologi. Fra dagens 30 – 40 prosent, antar Wintershall at de ved hjelp av polymermetoden kan hente ut opp til 45 prosent fra hver oljebrønn. Selskapet er en del av BASF, - verdens største kjemikonsern.

Soppen forskes på i laboratoriet i BASF i Ludwigshafen (Tyskland) og de første forsøkene skal utføres i Bockstedt i Niedersachsen i løpet av det kommende året. Nok et feltforsøk er ventet i 2018, fortrinnsvis ved oljeutvinning i havet...

Med den nye teknologien er Wintershall en interessant samarbeidspartner for en rekke olje oljeselskap.

Artikkelen er hentet fra NORSK / TYSK ØKONOMIMAGASIN CONNECT 02/2011.


Blåhval på over 30 meter veide fra 120 – opptil 160 tonn

Tunga var stor som en elefant – med en vekt på over tre tonn.

Hentet fra Magasinet"MOSS"1991. Forfatter M B Landstad.
Tilsendt KASKELOTTEN av Kolbjørn Karlsen. Takk skal du ha!

Havets rikdommer er enorme. Her er fisk så mye du vil ha. Hval var det i min (M B Landstad) tid nok av på Syd Georgia så vel som i Rosshavet og Weddelhavet, - men det er jo over 60 år siden.
Det er to måter å drive hvalfangst på. Enten fra en landstasjon eller fra et flytlende hvalkokeri – den såkalte pelagiske hvalfangst.

Jeg opplevde begge deler i løpet av en dobbelt sesong med overvintring. Ingen som ikke har opplevd alle årstider der nede vet hva for en naturperle disse øyene er. Der hvor Sydishavets stormer kan piske deg i kne, men også hvor solen kan steke som i norske høyfjell. Det er flere vulkanske øyer der nede, hvor hvalfangere har holdt til siden 1905. Der lå de fire viktigste hvalfangststasjoner:
Leith Harbour med Salvesens rederi. - Strømnes og Husvik Harbour med Tønsberg Hvalfangeri. - Størst av dem alle var Grytviken. C A Larsen anla denne stasjonen – som den første i 1905.

Navnet fikk stasjonen etter de gamle jerngrytene som hvalfangere hadde etterlatt seg på stranda – og som de hadde brukt til å koke ut hvaloljen i. Øya er en utbrent vulkan med over 3.000 meter høye fjell, naturen er mektig og vill.

Her på SG – eller bare Øya er det masse vis av sel og sjøelefanter som kommer hit for å føde! Det finnes i tusen på tusen av alle sorter pingviner; fjærpyntede klippe – og adelaidepingviner – og de majestetiske vraltende keiserpingviner, som kan bli over en meter høye og veie vel 35 kilo.

Det som kan overraske en fremmed på Øya må være at det finnes reinsdyr der.
Se KASKELOTTEN NR. 20/ SEPT 2000 SIDE 12. og nr. 23.april 2010 s. 10

Det var C A Larsen som hadde med seg 11 norske reinsdyr til S G i 1911. Voksne albatross kan en ikke få tak i, men albatrossunger – de smaker som kalvesteik! Bak vingespennet til disse kan seks mann"dekke"seg. Krill er små reker som er hvalens føde. Bardehvalens gap rommer noen hundre kilo der den svømmer inn i en krillstim og forsyner seg.
En nyfødt hval legger på seg opptil 100 kilo i døgnet.

Den politiske strid om øyenes overhøyhet var der, den gang som nå. Argentinerne så vi lite til, men det engelske forskningsfartøyet DISCOVERY krysset der nede hele sesongen.

Dit ned kom mange nordmenn, ikke for å bygge og bo, men for å tjene penger til studier eller hva det måtte være. Underveis opplevde man noe som satte sitt preg på en resten av livet.
Her var det ikke tale om hva man kunne, men hva man måtte gjøre for å overleve. På en måte en sorgløshetens tid, men overlatt til naturkreftenes brutale makt, hvor man måtte fungere eller dø.

Vi var med på oppdagelsen av Dronning Maud Land og Prinsesse Ragnild Land. Vi opplevde Weddelhavets umåtelige isskruende krefter, der hvor den engelske polarforsker Ernest Shackleton ble skrudd ned.

Etter et umenneskelig slit rodde og navigerte han sitt mannskap til Syd Georgia. Den pynten hvor han landet bærer i dag hans navn.

Her nede måtte du fange ditt eget vilt, hvis du hadde lov. Her kunne du sanke dine egne fugleegg hvis du ville ha litt variasjon i den reglementerte skipskosten.
Aldri har vel nordmenn hatt slike muligheter, og aldri har vel noen nasjon ødslet og ødelagt sine ressurser som vi gjorde den gang da hvalfangsten sto på sitt høyeste. Alle trodde at dette skulle vare evig, - akkurat som oljen i dag.

På S-G som andre steder i verden satte mossefolk sine spor. På Strømnes hadde ingeniør Hallvard Næss fra Moss Mekaniske Verksted bygget opp igjen en hvalstasjon som var tatt av et snøskred og kastet den langt opp på den andre siden av dalen. Kjemiker på stasjonen var ingeniør Leif Mürer, som siden kom til Idun Sprit- og Gjærfabrikk i Moss. Disse og flere traff jeg også senere her i Moss, men skipslegen Ragnvald Heyerdal fra Nes på Jeløya dro hjem føre oss andre. Som 31 åring døde han i en poliomyelittepidemi.

Nå ligger Øya der forlatt, nesten uten virksomhet der hvor så mange håp ble"født"og så mange drømmer ble drømt.
Forlatt, men også fortapt.

Fra samme magasinet MOSS"gjennfortelles"hva Frithjof Evensen har å berette fra Sydishavet.


Dverg spermasetthval

Hvalskytter Kåre Martinsen, Fredrikstad – Gamlebyen, hadde aldri hørt om denne vesle hvalen – han fant den på Wikipedia.

Men, ved etter tanke med hva han har sett av hval på de store hav minnes han å ha opplevd denne lille spermen – som Kåre trodde var en unge.
Den var helt alene, ingen flokk var så se rundt den. Merkelig.
I dataverden fikk Kåre Martinsen, mange sesonger som skytter, svar på hva han en gang hadde sett. Gå inn på Google. Dwarf sperm wahle.

Dverg spermen er ca. 2.7 meter lang og kommer opp i en vekt på 250 kg.
Den er mindre enn de større delfiner.

Arten beveger seg langsomt, blåsten er svak. Merker den noen i nærheten – som båt ligger den helt urørlig, følgelig kan den kun observeres i svært rolig sjø.

En annen art; Pygmy Sperm Whale er nesten umulig å få øye på, den har en større ryggfinne, men er mindre av vekst. Felles for dem er at de har noen krumme og skarpe tenner i overkjeven, mellom 14 og 26 tenner i underkjeven. De blir betegnet som"rotte nise"i Nedre Antillene. De lever ensomme og ernærer seg på blekksprut og krabbe.


Utklipp fra Aftenposten 19.02.2011 (NTB-AFP)

Japan stopper hvalfangsten i Antarktis

Japan oppfordrer Australia, New Zealand og Nederland om å gripe inn mot hvalfangstmotstanderne Sea Shepherd.
Japan stanser samtidig hvalfangsten i Antarktis ut sesongen.

Den Japanske utenriksministeren innkalte i går de tre landenes ambassadører for å informere dem om Japans syn.
- Det er ekstremt beklagelig at de ødeleggende aksjonene fra Sea Shepherd ikke ble forhindret, sa utenriksminister Seiji Maehara.
De tre landene tillater at gruppens skip bruker deres havner og flagg.


Antarktis - En eventyrlig seilas

Stein P. Aasheim og Arna Nævra
Utgitt i 2007 - NRK Aktivum AS

Denne boka kom jeg over i våres – ca 220 sider med fine historier fra Syd Georgia – Ernest Shackleton (1874 – 1922). Flotte store bilder fra Sydisen.

Jeg vil gjengi noen fakta opplysninger som er"innrammet"i boka ved forskjellige avsnitt:
Falklandsøyene ligger 15 000 km fra London og 800 km fra Argentina. Britene fører eierskapet tilbake til øyas oppdager, John Davis i 1592. Mens argentinerne hevder at det var spanjolen Amerigo Vespucci som oppdaget øyene i 1502, og at de derfra etter hvert kom på argentinske hender på første halvdel av 1800-tallet.

Britene okkuperte øyene i 1833 og har vært der siden – til protest fra Argentina.
I 1982 invaderte Argentina Falkland, da var Margareth Thatcher statsminister i Storbritannia. Krigen varte i 72 dager; 649 falne argentinske soldater – 255 britiske og tre sivile falt i denne krigshandlingen.

Ett av bildene viser et styrtet helikopter: (Bilde tekst) 2. april 1982 angrep Argentina Falkland, som britene hadde kontrollert siden 1833, - med 8 000 soldater. Britene svarte med 100 skip og 27 000 mann. Argentina kapitulerte etter 72 dager.

De gamle seilerne mente at sjøfolk som omkom på havet ble reinkarnert i albatrossen.
Det er ikke uvanlig at fuglen kan bli 50 år gammel. Den kan tilbakelegge
15 000 km i løpet av en måned. Den er helt avhengi av vind for å fly, i vindstille må den bare sette seg på havet å vente.

Æres den som æres bør. Kaptein James Cook var raus sånn. Den første som fikk sitt navn knyttet til et landemerke i Antarktis var en drukkenbolt av en matros; 20 år gamle Thomas Wills. Det var han som ropte"land i sikte"14. januar 1775, og siden har det stått Willis Islands på kartet der hvor europeerne hadde sitt første møte med Syd Georgia.

Kapitelet: Det norske hvalfangsteventyrer (fra ANTARTKTIS boka)

Fra fakta "innrammingene" i boka:
Hvalfangerne var her for å arbeide og tjene penger. Deler av lønnen var akkord-basert. Opptil 10 000 mann var i sving i Sørishavet hver eneste sesong etter at den pelagiske hvalfangsten begynte, med fabrikkskip hvor både fangst og produksjon foregikk langt til havs.
Det samlede antall gjennom alle år er det ingen som vet. Syd Georgia er en del av Norges kulturarv.

Fotografi av PETRELL: den ble bygget hvalbåt i Oslo 1928, men ble brukt til selfangst de siste årene den fløt. I mange år lå båten som et vrak ved kai i Grytviken, inntil den ble trukket inn på land som et minne om en tid som aldri vil komme igjen.

Ishavsskipper C A Larsen fra Østre Halsen I Vestfold gjør sin entré med sitt berømmelige sitat: "Vi får flytte vors gutter, et stykke - fra Nordpolen og til Sydpolen så om "ntrent"
I 1892, 32 år gammel, seilte han til Antarktis for å kartlegge mulighetene for hvalfangst.

Ekspedisjonen var finansiert av skipsreder Chriten Christensen, Sandefjord-mannen som skulle bli en sentral aktør i Sørishavet. Larsen førte JASON, som fire år tidligere hadde frakter Fridtjof Nansen til Grønnland da han foretok sin berømte kryssing av innlandsisen og plutselig gjorde Norge til en polarnasjon.

Fotografi av kongepingvin i St. Andrews Bay – 150 000 pingvinpar.
Foreldrene finner til bake til ungene ved å gå etter lyden.

Ernest Shackleton (1874 – 1922) er mest kjent for Enduranse- ekspedisjonen fra 5.november 1914 til 20. mai 1916 og den dramatiske båtturen fra Elephant Island til Sør Georgia med påfølgende kryssing av øya.

Mindre kjent ar at han i 1909 bare var en "hårsbredd" fra å snappe sydpolpunktet foran både Scott og Amundsen.
Han måtte snu da det gjensto bare noen få dagsmarsjer.
Ingen kan reise gjennom farvannet utenfor Den Antarktiske halvøy uten å forholde seg til Shackletons ukuelige vilje til å overleve

Kaskelotten X-tra

Kaskelotten Ekstra Utgave: August / September 2001 - 8. årgang

Kaskelotten Ekstra Museums Utgave

Denne utgaven av klubbavisen Kaskelotten er noe tilpasset dere besøkende på kaia i Gamlebyen. Kaskelotten nr. 25 ble sendt ut først i august til medlemmene.

Østfold Hvalfangerklubb ønsker velkommen til en skikkelig hvalfangerprat og omvisning på det eneste fartøyet som har overlevde det første norske oljeeventyret.

”Southern Actor” har sin hovedbase i Sandefjord, og er et museumsskip, det drives av mange tidligere hvalfangere som nå er pensjonister,- riktige ildsjeler!

Det er Sandefjord Kommune som står for den daglige drift, -men, med hjelp fra Hvalfangerklubben i Sandefjord er det mulig å gå på tokt til Gamlebyen i Fredrikstad, samt andre byer og steder.
Entusiastene,- de pensjonerte hvalfangerne er helt og holdent Sand-fjord Kommunes beste samarbeidspartnere!
Det satses på salg av ”effekter” og charterturer så hvalbåten kan leve videre, i mange sesonger til!


Historien om Østfold-hvalfangerne

- utformes i disse dager av undertegnede, Torbjørn Ødegaard. Et par kapitler er allerede så godt som ferdigskrevet, det ene om krigsseilerne som dro på hvalfangst i 1945 og det andre om Onsøy-hvalfangere i Durban.

Jeg har et par meldinger til alle medlemmene i klubben: Det er veldig viktig at dere sender meg hvalfangstbilder med dere selv som motiver. Legg ved bildetekst slik at jeg kjenner dere igjen. Alle fotos blir returnert etter hvert. Kjenner dere til at hvalfangstbilder eksisterer i andres eie, ville det være veldig bra om dere selv kunne ta et initiativ til å få disse registrert og deretter sende dem til meg.
Inntil nå har jeg besøkt ganske mange hjem. Ofte er bildene spredt, lånt ut og gitt bort. Det er viktig at jeg får anledning til å kopiere bildene før det skjer.

Om intervjuene: Jeg har ringt en del. Flere skal kontaktes igjen, mange har jeg ennå ikke kontaktet. Har dere noe på hjertet, noe som dere synes bør komme med i boka, så ring meg. Spesielt er jeg interessert i historier fra Durban og andre steder i Afrika. Er det noen som forresten vet hvor Linga-Linga er?

Jeg regner med på ha et manus klart i løpet av høsten med påfølgende trykking, slik at boka ligger klar i desember. Bilder og gode historier har en selvfølgelig plass, mindre om selve den tekniske delen av historien, som jo er gjentatt i alle andre bøker. Dette er ingen bok om hvalfangst, men om hvalfangere!

Jeg gjør også oppmerksom på at dette ikke blir noen ”skryte-bok”, heller ingen mimre-bok i husker-du-stil. Jo, vi tar med noen gode fangsthistorier, men den enkeltes refleksjon der og da er like viktig. Derfor ønsker jeg å få tak i mer brevmateriale som kort, hilsninger og ordinære brev hjem. Er det noen som tør å åpne brevbunken, så send meg noen kopier – dersom dere aksepterer publisering.

Til slutt vil jeg si noen om bokens disposisjon: Ca 10 kapitler hvor vi følger de lokale hvalfangere – fortrinnsvis fra Saltnes, Lervik, Engelsviken og Hvaler – gjennom en sesong. Intervjuer med hvalfangere til hvert kapittel i tillegg til min tekst. Små anekdoter. Til slutt kavalkade med oversikt over hva som skjedde med østfoldingene i isen år for år. Bilder: cirka 200.

Beste hilsen
Torbjørn Ødegaard
Tollbodgata 36 b
1632 Gamle Fredrikstad
Tlf. 69 32 44 39
E -mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.


DENOFA , BORGAR, Sarpsborg Mek. verksted, Glomma Mek.

Fredrikstad Mekaniske Verkstad – og mange flere bedrifter med disse ga arbeide til en stor del av befolkning i Østfold. Det er snart glemt hva som var drivkraften for hvalfangsten og det hvalfangerne bedrev 7 måneder av året; god fortjeneste til alle parter. Velstanden vokste her i landet.
Grunnlaget for de nevnte bedrifter ble en direkte følge av hvalfangs-ten, det er nok dessverre glemt.
Vi som ennå kjenner realitetene til dette ”jeger-folket” og som ennå er en del av denne yrkesgruppen, vi må fortelle dem om hva det inne-bar,- bare de tar seg tid til å lytte (og lære) før det er for sent.


Southern Actor

Levert september 1950 fra Smith`s Dock Co Ltd, Middelsbrough til Salvesen. - 439 BRT 158.8 /27.6/ 14.1 ft T3 1800 ihk.
Fanget alle sesonger med Southern Harvester, unntatt 60/61 fra Leith og den siste med Venturer i 61/62. Solgt mars 1964 etter lengere tids opplag i Melsomvik for kr. 160.000,- til Elling Aarseth & Co, Ålesund, men først registrert som norsk POLARBRIS 8 juni 65.
I fangst fra Skjelnan sommeren 1965. Overført i 1969 til K/S og registrert i Tromsø. Fangst hver sommer, senest 1971. Gikk i opplag i Ålesund høsten 1971 og solgt i april 1975 til Industria Ballenera SA, Vigo og satt i fangst som IBSA UNO . Var i drift til 1985, sist som ITAXA III. Solgt til opphugging i Cee, Spania 1989, men ble reddet til bake til Sandefjord som museumsbåt høsten –89.
Først midlertidig omdøpt Pingvin, men under fullstendig restaurering tilbake til opprinnelig stand som Southern Actor.


Sørlendingen Chr. Salvesen

Hentet fra tidsskriftet Hvalfangstliv – årsrevyen 1960

Den 10. desember 1909 tauet ”Selma” inn den første hvalen som ble flenset på Leith Harbour.
S/S ”Starlight” ankom Syd Georgia den 13. september med utstyr til den nye stasjonen. ”Coronda” kom til Leith Harbour den 30. novem-ber med de første hvalfangerne og hvalbåten ”Swona” sluttet seg til ”Selma” like etter. De to hvalbåtene fanget 527 hval den første sesong-en, hovedsakelig knøl. Oljeproduksjonen ble 16.000 fat olje.
I løpet av de 50 år Leith Harbour har vært i drift, har stasjonen kontinuerlig måttet utvide og forbedre fabrikkanlegget, lagerhus, mannskapsbrakker osv. Særlig etter annen verdenskrig har Chr. Sal-vesen & Co. investert betydelig beløp på Øya. Nytt moderne verksted, kraftstasjon, nytt fryseanlegg, laboratorium samt ny kino.

Det overvintrer mer enn 350 mann her på Leith hvert år.
Etter at Salvesen overtok Strømnes etter krigen har også denne sta-sjonen gjennom gått en rivende utvikling. En ny flytedokk, nye solide kaianlegg og en kraftstasjon er oppført. Leith og Strømnes tjener ikke bare som fangststasjon, men i like høy grad som opplagshavn for Chr. Salvesen & Co`s isbåter – det er rederiets pelagiske fangstbåter som overhales og repareres ved stasjonen mellom sesongene. De vel 350 overvintrende mannskaper har fullt opp å gjøre med å få hvalbåtene fangstklare til kommende sesong. Når ”SOUTHERN VENTURER” og ”SOUTHERN HARVESTER” seiler sørover om høsten og har tatt inn brennselolje i Aruba eller Curaco, settes kursen for Syd Georgia for å ta om bord utstyr samt ferskt vann, før de pelagiske ekspedisjonene går til fangstfeltet.
På Leith Harbour er arbeidsstokken ca. 50 % norske og 50% britiske mannskaper. Nordmennene ble etter hvert flinke til å prate engelsk, engelskmennene ble flinke til å gå på ski med dyktige instruktører,- en til hver, de ble også flinke til å prate norsk!
For utenforstående kan det fortelles at alle hvalbåtene og de flytende hvalkokeriene til selskapet til Salvesen er gråmalte og heter noe med ”SOUTHERN” . Nå er det kun ”SOUTHERN ACTOR” som er en lev-ning av dette hvalfangerselskapet. Det eies og driver av Sandefjord Mu-seeme – Hvalfangermuseet
Det er et spørsmål fra maskinrommet på ”Actor”: KOKOSMATTER til å legge på dørken ønskes! Har du en å avse? Ta den med om bord.

6152 norske hvalfangere i år – 1960 - 665 færre enn i fjor.
The International Association of Whaling Companies kan melde at reduksjonen skylles at ”SUDERØY” – ekspedisjonen ikke ble sendt ut.


Østfold Hvalfangerklubb

Østfold Hvalfangerklubb er en gjeng med tidligere hvalfangere som kommer sammen noen ganger i året, hvor vi mimrer og minnes de ”gode tider”.
Det startet med et beskjedent antall i underkant av 50 mann i 1993. Medlemslista på nest siste side kan du studere, og finne ut at vi er ca. 180 i dag.

Styret består av (valgt 14. mars 2001):

Verv Navn Telefonnummer Sted
Formann Hans Martin Hansen 69 39 08 54 Fredrikstad
Viseform Kåre Martinsen 69 32 29 32 Fredrikstad Øst
Kasserer Thorleif Karlsen 69 35 15 25 Gressvik
Sekretær Erik Leister 69 39 07 10 Fredrikstad
Styremedlem Victor Short 69 26 84 77 Moss
Styremedlem Birger Syversen 69 33 32 17 Saltnes
Styremedlem Finn Uteng 69 32 77 31 Gressvik
Styremedlem Kjell Paulsen 69 33 34 02 Engalsviken
Styremedlem Bjørn Jørgensen 69 32 44 21 Fredrikstad Øst
Styremedlem Oddbjørn Falkensten 69 25 04 68 Moss
Varamedlem Kai Jacobsen 69 13 65 45 Borgenhaugen
Varamedlem Kolbjørn Karlsen 69 25 33 70 Moss
Varamedlem Harald Hauge 69 39 75 99 Lisleby
Festkomiteen Hans O. Johansen 69 32 74 78 Gressvik
Festkomiteen Kai Jacobsen 69 13 65 45 Borgenhaugen
Festkomiteen Terje Haraldsen 69 33 06 06 Manstad
Revisor Terje Haraldsen 69 33 06 06 Manstad
Valgkomiteen John Kjærre 69 33 32 89 Manstad
Valgkomiteen Kåre Martinsen 69 32 29 32 Fredrikstad Øst

Klubbavisen ”Kaskelotten” er utgitt siden høsten 1994, med 3 – 4 nummer i året. – Nå med ekstranummer 25 – (årsabonnement kr. 100,-)

Høsten 1995 vedtok vi å føre museumsplanen fram – så vi kan åpne sommeren –96. Da kom også ”Southern Actor” kom på besøk, helgen aug./ sept. Museum- og hvalbåt besøket ble en suksess for alle parter.
Museet har siden hatt åpent hver helg fra mai til september.

Fredrikstad Museum – Isegran – er en meget god partner og medhjelper, det var de fra første stund!

ØHK følger aktivt med på det som skjer når det gjelder kultur og fornminner, - ØHK’ museum bør få plass i Tøihuset så fort som mulig da vi ennå har medlemmer som kjenner til hvordan et miljø rundt et hvalfangermuseum bør bygges opp.


Giverglede

Disse firmaene har blitt spurt om en håndsrekning – gave – i form av egne produkter eller en sjekk som kommer godt med til driften av veteran hvalbåten ”Southern Actor”.

  • DENOFA; tok imot båtlaster med hvalolje, som var en resurs for driften i svært mange år. Produkter av forskjellige slag er ønsket!
  • MILLS (tidl. Borgar); benyttet fett som DENOFA raffinerte,- til margarin produksjonen.
    Ved denne bedriften er det også mange produkter som vil komme til anvendes om bord!
  • Stabburet; leverte proviant til hvalfangst-ekspedisjonene.
    - Gunnar Nilsen hadde planer om hvalkjøtt og svinekjøtt. –
    Proviant fra det store spiskammeret fra Stabburet vil mannskapet sette stor pris på!
  • Stene Stål; Var på plass og kjøpte opp rester av det som var av metaller, tauverk og annet som en skraphandler kunne videre omsette. En gavesjekk vil nok ”Southern Actor” sette pris på.
  • Østfold Fina Olje – Ragnar Larsen & sønner AS; som onsinger har de fått mange hvalfangerhistorier helt ”gratis”, så her er det spurt om marinediesel til fyrkjelene.
  • Borg Havnevesen; har sikkert med seg ett eller annet!?

Som takk inviteres to representanter fra de respektive firmaer til sjømannskost om bord på hvalbåten; fredag 31. august kl. 1200.
På gjensyn og velkommen om bord!

Hilsen Skipperen På ”Southern Actor”.


FMV og hvalfangsten

"Southern Actor" er et unikt stykke hvalfangsthistorie. Båten er restaurert tilbake til opprinnelig standard, og ombord har den en dampmaskin av trippel ekspansjons-typen . Båten er bygget i England, men den knytter også historiske bånd til A/S Fredriksstad mek. Verksted (FMV) med den betydningen hvalfangsten hadde for verftet og utviklingen av dampmotoren.

Av: Christian Mohn

HvalbåtJeg husker oktoberdagen i 1955 som om det var i går. Jeg fikk være med min far, overingeniør Alf Chr. Mohn ved FMV, til Larvik. Han skulle med den nye FMV-konstruerte hvalbåten "Nortreff" over fjorden og på overfarten foreta vibrasjonsmålinger. "Nortreff" var under grundig utprøving. Den hadde en FMV dampmotor ombord spesielt utviklet for hvalbåter. Motoren var på hele 3400 ihk som ga en prøvetursfart på 17,5 knop! Til sammenligning kan nevnes at dampmaskinene til "Southern Actor" bare yter 1800 ihk. Verdens største hvalbåt gravde opp Oslofjorden på full fart. Og spesielt gjorde den store hekkbølgen et dypt inntrykk på en vitebegjærlig unggutt.
En viktig grunn til at den såkalte FMV-dampmotoren klarte seg i konkurranse med dieselmotoren helt opp til midten av 1950-årene var nettopp hvalfangsten og det at hvalfangerne lenge foretrakk dampmaskinen som frem-driftskilde fremfor dieselmotoren. Argumentet var at den lagde langt mindre støy enn dieselmotoren og derfor egnet seg bedre når hvalbåten skulle snike seg inn på hvalen.

Hva var det som var så spesielt med den såkalte FMV-damp-motoren? "Dampmotoren" var ikke annet en en videreutvikling av den vanlige dampmaskinen. Men denne nyutviklede dampmaskinen besto av to compound-maskiner montert på felles aksel og bunnramme.
Dampmaskinen hadde på den tiden mange venner som ikke ønsket å gå over til den moderne dieselmotoren, selv om den var langt enklere å billigere i drift en den tradisjonelle trippel ekspansjons maskinen. FMV utviklet derfor sin såkalte "dampmotor" som skulle vise seg å bli meget populær. Men i stedet for å ta utgangspunkt i den vanlige trippel ekspansjons maskinen valgte verftet å videreutvikle compound-maskinen som bare besto av en høytrykks- og en lavtrykkssylinder. Det var en langt enklere konstruksjon. Dampmotoren ble utviklet i 1930-årene og ble raskt meget populær - også blant hvalfangerne. Den siste dampmotoren ble levert til "Star I" i 1956. I 1957 brukte forøvrig "Star I" 20 døgn og 10 timer tilbake fra fangstfeltet og det var ny rekord for en steambåt, refererte Tønsberg Blad. Hvalskytter Alfred Skontorp, som ble ekspedisjonens beste skytter den sesongen, sa seg også meget godt fornøyd med båten. Dieselmotoren tok så etter hvert over som fremdriftsmaskin også blant hvalbåtene. Navnet dampmotor er forøvrig bare et reklamenavn og ble til fordi utseende og lyden av motoren kunne minne om en dieselmotor.
Foruten FMV-dampmotorens bidrag til hvalfangsten kan det også nevnes at det her i landet og i andre land totalt ble bygget nærmere 70 hvalbåter etter FMVs spesifikasjoner og tegninger. Flere av båtene ble ansett som det ypperste av norske hvalbåter. Så det er ingen overdrivelse å si at hvalsfangsten har hatt stor betydning for driften ved FMV og dermed også for industriarbeidsplassene i Fredrikstad-distriktet. Det kan være tanker å ta med seg når "Southern Actor" nå igjen besøker Fredrikstad.

Verdens største. Hvalbåten "Nortreff" ble levert fra FMV i oktober 1955 til Melsom & Melsom i Larvik. Hvalbåten var verdens største og det ypperste som fantes på fangstfeltet med FMV dampmotor og en rekke forbedringer i forhold til tidligere hvalbåter.


Årsrevy

Redaktøren av Hvalfangsliv - Henry R. Istre må ha vært en driftig kar, tenk alle tabellene med hvalolje og for ikke å snakke om alle ekspedisjonene og båtene han holdt styr på.
Kaskelotten er avhengig av å ta stoff fra det som en gang var, derfor er svært mye klippet fra nevnte avis: Årsrevy 1960.

Om hvalskytteren fra Onsøy kan leses (årsrevy 1960):

12. mai var Alfred Skontorp, Olsrød i Slagen 65 år. Samtidig kan han feiere at det er 50 år siden første gang dro på hvalfangst med ”Roald Amundsen”.
Om Skontorp kan man vel si at han er hvalens personifisere arvefiende. Det er 44 år siden han første gang fikk jobben bak hvalkanonen og har vel i alt skutt bortimot 8 000 hval. Navnet Skontorp stammer fra Onsøy, han kom fra hvalskytterøya til Tønsberg som åtteåring.
Han har opplevd mye både på hvalfeltet og under siste verdenskrig.
Skontorp var med på to torpederinger, pussig nok på samme dato, men med to års mellomrom.

Vekt og mål av en fet blåhval tatt på Syd Georgia 1926. Fra heftet hval og hvalfangst.

Mål i meter:  
Lengde 27,18 mtr.
Høyde (hvalen ligger på siden) 3,10 mtr.
Størst omkrets 13,90 mtr.
Kjevebents lengde 6,95 mtr.
Bardenes lengde 5,90 mtr.
Svevenes lengde 3,00 mtr.
Mål i kilogram:  
Spekk 25 653 kg
Kjøtt 56 444 kg
Ben 22 280 kg
Tunga 3 158 kg
Lunger 1 228 kg
Hjertet 631 kg
Nyrer 547 kg
Tarmer 1 563 kg
Lever 335 kg
Barder 1 133 kg
Blod ca. 8 000 kg
Kjevebenet 2 117 kg
Hodet 4 508 kg
Ryggraden 10 230 kg
Sidelemmer 3 863 kg
Sveiver 960 kg
Sveiveblader 602 kg
Total vekt ca. 143 000 kg

Kongelig resolusjon om hvalfangstreglementet

En kongelig resolusjon av 13. desember 1959 lyder slik:
I medhold av lov om fangst av hval av 16. juni 1939 endres reglementet for fangst av bardehval og spermhval m. v. av 23. september 1949 i samsvar med et fremlagt utkast.
Utkastet lyder:
Endringer reglementet for fangst av bardehval og spermhval m. v. av
23. september 1949.
Følgende paragrafer skal heretter lyde:
§ 5, første ledd.
Det er forbudt å nytte flytende kokeri eller hvalbåt knyttet til dette til fangst eller opparbeiding av bardehval i noe farvann syd for 40 gr. syd, unntagen i tiden fra 28. desember til derpå følgende 7. april, begge dager medregnet. Fangst av blåhval kan dog først begynne den 1. februar og fangst av knølhval bare foregå i 4 dager fra og med 20. januar.
§ 7.
a) Antallet av bardehval som kan fanges syd for 40 gr. syd i den åpne sesong av hvalbåter knyttet til norske flytende kokerier, skal ikke over stige 5 800 blåhvalenheter.
b) En blåhvalenhet regnes slik: 1 blåhval eller 2 finnhval eller 2,5 knøl –hval eller 6 seihval.
c) Meldingom fangst skal skje etter Industridepartementets bestemmelse.

12 kjøleskip og 9 tankere var engasjert i den japanske hval-flåte siste sesong.
Det var også med seks kokerier samt 78 hvalbåter, ett av kokeriene hadde med helikopter for første gang, til å se etter blåst (hval).


Frosset hvalkjøtt - Russerne er også kommet med

Hector Whalings fryseskip ”Bransfield” og selskapets nylig innkjøpte ”Enderby” har hvert år med et betydelig kvantum frosset hvalkjøtt hjem fra Antarktis. Rederiets to kjøttbåter ”Kai” og ”Hektor” er under hele sesongen engasjert i denne traden. Det frosne hvalkjøttet går hovedsakelig til dyrefor i England, (hundemat). Flere norske kokerier bringer også med seg noen tonn, men det er bare småtterier, sett i relasjon til nevnte britiske selskap samt de japanske ekspedisjoner.

Japanerne har en hel armada på 12 fryseskip

De anvender kjøttet til menneskeføde, kvaliteten spiller selvsagt en stor rolle. Det japanske selskapet Taiyo Fisheres Co. har sluttet kontrakt med det nederlandske hvalfangstselskapet om kjøp av inntil seks tusen tonn hvalkjøtt fra ”Willem Barendsz” (Nederland drev også hvalfangst i Antarktis). De kjøpte også kjøtt for produksjon til engelsk hundemat, av ”WB” for 10.000 yen pr. tonn og solgte på det brittiske marked for 70.000 yen pr. tonn.

Den samlede japanske hvalflåte begynte fangsten 28. desember og avsluttet 26. mars, da var enhetene oppfisket. Dette utgjorde: 551.255 fat hvalolje, 65.876 fat spermolje pluss betydelige kvanta med biprodukter.

Sovjet Unionen hadde to pelagiske ekspedisjoner på feltet siste sesong

Det var gamle ”Slava” ex. ”Vikingen”, samt det nye store 44.000 tonns store kokeri ”Sovjetskaja Ukraina” med hvalbåter og fryseskipet ”Sjevastopolb”. Fryseskipet ble bygget i fjor og er på 4.366 br. reg. tonn, og hadde en produksjon på 2100 tonn frosset siste sesong. ”Sovjetskaja Ukraina” produserte 7200 tonn hvalmel 726 tonn hvallever.


Pensjonisttryggden for sjømenn

Det er faktisk en del hvalfangere som ikke er klar over at de muligens har penger til gode.
Alderspensjon – tilbakebetaling av pensjonsavgift.

Kjære medlemmer av ØHK!

Dere må undersøke på hyrekontoret, eller det som det heter;
Aetat Fredrikstad. Nygårdsgt. 33 - telefon 69 30 16 00

Medlemmer som sogner til andre steder, får undersøke på stedets Aetat.
Det er satt en grense til 36 mnd. farts tid, men utdannelse innen det maritime, marinen og ferie kan også til sammen utgjøre 36 mnd.
Dette kan gjelde oss som ikke har så mange sesonger på hvalfangst.
Redaktøren nokker ikke 36 mnd. selv med to båter i koffardi.
MEN,- alle pairer fra maskinistskolen, gass-sveisekurs, marinen (de få mnd. det var), verkstedtid på FMV, fartstiden på ”Jessie Stove” og ”Krossfonn”, og selvsagt den ene sesongen på ”Thorshavet” – alt dette skal jeg sende inn papirer på. Det ble jeg rådet til av Aetat!

En av våre medlemmer født 1938 fikk vel 14.000 kroner.

Et avsnitt fra brevet:
”Etter de foreliggende opplysninger har du fått godskrevet 67 pen-sjonsmåneder. Dette er ikke tilstrekkelig fartstid til å få sjømannspen-sjon”.

------- men noe ble det da, fra tiden på hvalfangst:
”KOS 50” dekksg/lugarg. 30. sept. 55. – 7. apr. 56
”S. Soldier” ” ” 12. aug. 57. – 30. apr. 59
”Leith Horbour” arbeider 16. aug. 59. – 4. mai 61

På de 14.000 ble det trukket skatt.


Southern Actor vakter i Gamlebyen

Fredag 31. august

  • Fra klokken 0900 til 1200:
    Arne Paus - Harald Hauge – Harry Hauge – Ole Olsen
  • Fra klokken 1200 til 1500:
    Åge Haraldsen – Øyvind Ellingsen - Birger Syversen
    Thorleif Johansen – Oddvar Martinsen – Ragnar Martinsen
  • Fra klokken 1500 til 1800:
    Harald Storebaug – Egil Grønli -Oddbjørn Falkensten
    Jens R Gjølberg – Jan Gjølberg – Hans A Gjølberg – Gunnar Grønli

Lørdag 1. september

  • Fra klokken 1100 til 1400:
    John Kjærre - Rolf Berg -Leif Brandt -Birger Arvesen- Ole Karlsen
    Thorleif Karlsen - Ragnar Karlsen - Kolbjørn Karlsen
  • Fra klokken 1400 til 1700 :
    Gunnar Hagberg – Haldor Hansen – Kjell Paulsen – Roald Kjøniksen
    Knut Olsen - Ragnar Nilsen – Leif Strand - Sverre Strand.

Søndag 2. september

  • Fra klokken 1100 til 1400:
    Birger Syversen – Arne Jensen – John Kjærre –– Rolf Amundsen
    Bernt Andersen – Asbjørn Johansen – Hans P Aune – Kjell Larsen
  • Fra klokken 1400 til 1700 :
    John Skaugen – Victor Short – Thorleif Karlsen – John Reinertsen
    Hans Martin Hansen – Harald Hauge -Bjørn Jørgensen – Finn Uteng

Kaskelotten nr. 56

Kaskelotten nr. 56: August 2008 - 15. årgang

40 år og stopp

Det er mangt og meget som skrives om det som en gang var – og det som skjedde for mange år siden.
For mange år siden var det som det skulle være, ingen tenkte noe særlig lenger enn til morgen dagen, - for ikke å si til neste sesong.
For det å ta "spranget" fra våren til høsten – var jo ikke all verden, litt ferie og litt tid til å rå seg med familie og omgivelser.
Ukene fra først i mai til sist oktober ble rakst" forbrukt" .

Muligheter til å hyre ut fra Vestfold nok en gang, hva skulle en gjøre?
Ny sesong på noen måneder, avskåret fra familie og venner.
Oktober var avreies til Sydisen, hjemkomst i mai.
Denne arbeidsplassen er nå blitt historisk.

Svært mange synes å ville ta del i det som fortelles og som er blitt samlet mellom to permer. Mange bøker har fått forskjellige formater og antall sider, men de forteller historien om mennesket som sto for verdiskapninger langt, langt hjemmefra.
Ettersom tiden har modnet seg er også mange gamle slitte smalfilmer; 8 - og 16 mm blitt redigert over på to forskjellige avspillings muligheter.
Det siste heter DVD.

Anders Jahre, Thor Dahl, Pelagos ( flere?) – de var nå framsynte, de ville i hvert fall sørge for at noe av det som foregikk på feltet ble festet til filmruller.
"Grusomhetene" med blod og avlivning ble for Anders Jahre altfor sterke sener så det danske filmteamet fikk beskjed om å legge filmrullene på hylla. Erik Jacobsen fra Tønsberg klarte å spore dem opp, - han fikk laget en ny film – som alt er utsolgt.
I Fredrikstad forekommer det også en dokumenterfilm om hvalfangst en gang utover.
Boka til Ødegård fra Fredrikstad er på det meste utsolgt.

De som kan hvalfangsthistorien har kommet godt av gårde i alder, – men sannelig er de spreke og kan fortelle sin historie med innlevelse . De yngste kommer etter, men er nå bare er omkring 60 år.

Sigurd Nilsen i Ula (Sandefjord) var min onkel. Han ble født i 1889, han var alltid skoleflink, og året etter han giftet seg med Olivia Abrahamsen i Sandefjord tok han Kristiania Maskinistskole i 1914, 25 år gammel. I 1932 tok han sine styrmann- og skipperpapirer i Sandefjord, og året etter tok han telegrafisteksamen, heletiden med de beste karakterer, forteller Ingar Nilsen.
I 1928/ 29 var han skytter på hvalbåten FØYK, og året etter var han skytter på hvalbåten SILVA ut fra Syd Georgia.
Denne hvalbåten var verdens første med jagerbru. Båten opererte fra Leith Harbour på SG.

Senere ble han både fangstbestyrer på kokeriet ESVILLA og hvalfangstinspektør for Union Whaling Co. i Durban.
Sammen med sin kone Olivia bosatte de seg den gang i Sør Afrika. Han ble dessverre enkemann der nede allerede i 1945.
Fra onkel Sigurds dagbok:
Da de to tyske hvalkokeriene UNITAS og WIKINGER skulle fordeles som krigsbytte etter krigen, ble Union Whaling tildelt kokeriet som senere skulle bli kjent i Norge som ABRAHAM LARSEN. Sovjetunionens statsrederi ble tildelt det tyske kokeriet WIKINGER som ble omdøpt til SLAVIA. Om bord ble det forhyrt 177 russiske sjømenn og 50 norske hvalfangere som skulle lære opp russerne til hvalfangst.

Onkel Sigurd ble tilbudt stillingen som fangstbestyrer i samarbeide med kaptein Kissel fra Vladivostok. Det var nok ikke populært i Norge at norske hvalfanger tok hyre på utenlandske ekspedisjoner, men regjeringen var i fredsdagene velvillig til å gi dispensasjon for 50 hvalfangere til denne russiske ekspedisjonen. Mange av disse hvalfangerne kom fra Vestfold.
(Var det med noen fra Østfold også? – det kan vel tenkes, la meg få høre fra dere).
Skipet hadde tidligere tilhørt rederiet Johan Rasmussen i Sandefjord, og hadde før det ble solgt til tyskerne i 1938 hatt norsk mannskap.

Fra sesongen 1946/ 47 skrev Sigurd Nilsen dagbok fra starten på samarbeidet med russerne om bord på SLAVA.

  • 22.12. 1946: Avgikk Liverpool med kurs for Gibraltar. Kostholdet er så dårlig som det kan bli. Skittent og urent er det overalt. Jeg klaget på dette og ble lovet bedring.
  • 23.12.: Ingen forandring i kosten. Byssa er så møkkete at det er en gru.
  • 24.12.: Julaften var etter omstendighetene nokså bra med en ekstra tilstelt juledinner, dram, øl og drinker etterpå. Vi norske var samlet i offisermessa.
  • 25.12.: Intet arbeide i dag, alt er stille og rolig.
  • 26.12.: Alle mann arbeider med fangstutstyret. Et hvalbåtmannskap er i gang med å spleise liner og lære opp russerne til dette. Flensere og lemmere er i gang med wirespleisenig. Det er lite kunnskap blant russerne om dette sjømannsarbeide. Dårlig sjømanns-style. Spisetiden er aldri noen bestemt tid, det ser ut til at kokken som bestemmer det. Jeg hadde et møte med kapteinen og hans adjutanter og lot dem forstå nødvendigheten av style og rutiner om bord. Fast arbeidstid og faste måltider!
  • 28.12.: Samme rot og tøys som før. Ingen mat ferdig til tiden. Suppa er fremdeles god men resten er bare noe søl. Jeg fikk middagen nesten tre timer over tiden.
  • 29.12.: Det kom klagemål fra de norske mannskaper over kostholdet. Hvis dette fortsetter legger de norske ned arbeidet.
  • 30.12.: Dessverre ingen forandring i kosten, samme søl, men suppa er god. Arbeidet på dekk med klargjøring av fangstredskaper går nå bedre. Søren Bjønnes er nå oljekokerformann.
  • 31.12.: Et evinnelig rot med rengjøring av tanker. Tankformann Pettersen i stadig trøbbel om steam og varmt vann, og forsinkelser om dette i stor skala. Kjefting og spetakkel med russere hele dagen.
  • 01.01. 1947 : Avgikk Gibraltar kl.0900. En nordmann rømt.
  • 02.01.: Måltider og dampfløyte for arbeidsstart fremdeles uregelmessig. Klagemål fra de norske om for små matrasjoner.
  • 04.01.: Arbeidet går nå nogenlunde bra, og jeg sporer fremskritt fra russernes side. Dårlig disiplin. Forberedelsene i kokeriet var mer eller mindre tilfredstillende. Stopper i le av Fuerteventura og bunkrer hvalbåtene.
  • 05.01.: Arbeidet går sin sene og trege gang. Vi spiser spekesild og poteter to ganger for dagen. Suppa var i dag uspiselig. Jeg er nesten på gråten når jeg tenker på at vi skal være gjenstand for noe slikt griseri som vi blir servert her om bord. Drikkevannet brukes nå til rengjøring, og fryseriet er nesten tomt for kjøtt. Jeg har nå forlangt at kapteinen setter kurs for Cape Town for å få de nødvendige forsyninger til ekspedisjon som dette. Han har forklart at det finnes store mengder med hermetikk om bord og at det skal holde. Suppa var god og varm til kvelds, men daglig spekesild er ikke godt.

Det var jo åpenbart at den første ekspedisjonen med SLAVA hadde mange og store problemer, avslutter Ingar Nilsen, men både russere og onkel Sigurd dysset det ned så godt de kunne.

Problemene og skylden for det hele ble lagt på at ekspedisjonen hadde kommet i vei i en forrykende hast. Onkel ble også med året etter, men deretter og fram til 1971 var skipet så vidt jeg vet bare bemannet med russere. Dette året ble skipet overtatt av Japan og omdøpt til FUJI MARU.

Underteksten på et avisbilde (fra Per G. Nerlis samling) i denne artikkelen:

Det russiske kokeriet SLAVA med Sigurd Nilsen som bestyrer fra 1946 til 1949 ble bygget som kokeriet VIKINGEN i 1929 for rederiet Johan Rasmussen i Sandefjord. Kokeriet hadde da engelsk flagg. I 1934 ble skipet omregistrert i Panama, men solgt til Tyskland fire år senere som WIKINGER.
Etter krigen ble det tatt av engelskmennene som krigsbytte og omdøpt til EMPIRE VENTURE før det ble overlatt til Sovjet som SLAVA. I 1971 solgt til Japan og omdøpt til FUJI MARU.

Sandefjord Blad, 3. februar 2007/ tekst Harald Fevang


Vårfesten på Manstad Vel

Det hadde vært fullt hus, - men av og til kommer sykdom i veien.
Ertesuppa var brenn god, - det var rikelig så her var der bare å forspise seg.

Einar Solem spilte gamle kjente melodier – noe som vi setter pris på.

Masse gevinster – god stemning. Thorleif og Finn hadde litt av et "gavebord" med gevinster som ble fordelt
Loddsalget bidrar til musikken, - takk for det.

Mange takk til festkomiteen: Bjørg Karlsen, Ragnhild og Finn Uteng, samt Kjell Paulsen og Kari Dahle for en hyggelig kveld.


Fra HVALFANGSTLIV - Høsten 1958:

Flk. "Sovjetskaja Ukraina" 46 000 tonn dw. Sjøsatt

I Svartehavsbyen Nokolaief er russernes første spesialbygde flytende kokeri sjøsatt. "Sovjetskaja Ukraina" er på 46 000 tonn dw., har en lengde på 719 fot og er 108 fot bred. De to dieselmotorene vil utvikle 15 000 HK.
Tankkapasiteten er 28 000 tonn hvalolje og vil kunne ta i mot inntil 65 hval (finnhval?) pr. dag. Mannskapet og spesialistene skal utgjøre 500 mann.
- En del av det tekniske utstyret er laget av Kieler Howaldtwerke.

Videre har russerne under bygging 20 hurtiggående hvalbåter.

Er det noen som har kjennskap til om det var østfoldinger med på noen russer-ekspedisjoner? – Send noen tips til KASKELOTTEN om dette.
Det var både tyske- og japanske-ekspedisjoner i isen. For ikke å snakke om engelske. Hollanske- eskspedisjoner var også til stede.

Hvem kan fortelle om japanske-, tyske-, og hollandske- ekspedisjoner; var det østfoldinger med?

Angående engelske- ekspedisjoner så var det mange som var i Salvesen, la oss få noen historier til KASKELOTTEN.
Det vil jo bli rene historieboka til slutt.


Anders Jahre

Johansen – Blå-Buss kjørte med en av sine store busser og første påstigning I Fredrikstad var unna gjort på tre minutter.
Videre gikk turen til Onsøy-bygda, etter hvert var 50 seter besatt av tidligere hvalfangere fra ØSTFOLD HVALFANGERKLUBB, - noen "hvalfanger-kjærringer" var også med, det skaper trygghet og trivsel.
Stemningen var god, været var helt topp, Moss-Horten ferga lå der, vår kasser, Thorleif hadde pengene klare og billett-dama kunne ønske oss god tur videre.
Da det skulle være bryllup på Midtåsen måtte vi komme oss raskest mulig til Jahres hjem, - Sandefjords fineste tomt.

Det ble spørsmål om blåbussen var for høy til å komme gjennom portalen, sannelig gikk det bra – det hadde Jahre allerede tenkt på den gangen han bygde i 1933.
Vi ble tatt godt i mot av to hyggelige guider og en representant fra Hvalfangerklubben i Sandefjord.

I den store hallen kunne vi se utover havna hvor alle KOS-hvalbåtene og KOSMOS kokeriene lå side om side, i sin tid.
I dag ligger havna med stort blankt vannspeil uten en hvalbåt, - bortsett fra SOUTHERN ACTOR, og alle plastfritidsbåtene.
Hva mer kunne vi se gjennom de store vinduene; jo, nederst i haven var det satt ut et stort antall stoler til bryllupsgjestene med et dertil "alter" hvorfra vielsen skulle fore gå.
Vi, ex-hvalfangere fra Østfold ble delt i to grupper og guidet rundt.

Fantastisk, mye flott håndverk i smijern- og trearbeid. Her må vi snakke om dyktige møbelsnekkere og det som betegnes i dag som kunstsmedarbeide.
Flotte gulv med innfellinger av kompassrose og snirklete hjørnedekorasjoner, for ikke å snakke om de flotte buede vindusrammene med glass i ett av karnappene.
Bare herlig alt sammen.

I Arnebergstuen fikk vi gå raskt igjennom, her var det duket til gjestebud, bryllupsfestdekket bord med et vist antall glass i krystall og ditto typer "skaffetøy" og "pletter".
- Som det ble bemerket, her kan en eta og drekke med begge hender.
Kjøkkenet ( et stort penteri) fikk vi også passere – her var det veldig ryddig og sterilt – dagens krav. Maten ble fraktet til stedet og "bakket" opp og holdt varmt.
Nede i Jahres private vinkjeller var det tomt, - det samme var det - store høye, brede og dype pengeskapet hans.


Midtåsen er fredet

Hentet fra Sandefjords Blad onsdag 11. juni 2008, av Alf Tore Bergsli

Riksantikvaren har lagt en vernende hånd over Anders Jahres gamle bolig og hage.

Riksantikvaren har fattet et endelig vedtak om fredning av Villa Midtåsen og de omkringliggende kultiverte områdene, melder Vestfold fylkeskommune.

Omfattende fredning

Det er ikke kun det Arneberg-tegnede hovedhuset som er blitt vedtatt fredet.

På riksantikvarens liste står alt fra drivhus og garasje med portnerbolig med trapper, bassenger, murer, skulpturer, solur, belysningsarmatur og innkjøringsporten.

Også detaljer som overflatebehandling, listverk, radiatorer, og enkelte møbler er inkludert i fredingspkken.
Spesielt alt innholdet i Arneberg-stuen, Anders Jahres kontor og grønt gjestenrom i annen etasje vektlegges som interessant for ettertiden.

"Fredningen skal sikre enkeltbygningens innbyrdes sammenheng samt kulturhistoriske og arkitekturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet", heter det blant annet i fredningsbrevet fra Riksantikvaren ifølge fylkeskommunen.

Spleiselag

Sandfjord kommune kjøpte Midtåsen i 2006. Fylkeskommunen gikk også inn med penger, men Sandfjord kommune har aksjemajoriteten i selskapet som råder over området.

Midtåsen ble midlertidig fredet av fylkeskommunen i september samme år.
Riksantikvaren er et statlig organ med ansvar for kulturminner, kulturmiljø og landskap.


Glad det var over

Hentet fra Sandefjords Blad onsdag 6. mai 2008

- Det var faktisk litt godt at det var slutt. Jeg hadde vel fått nok, sier tidligere maskinist Åsmund Johansen han hadde fire sesonger på hvalbåt og 11 sesonger på kokerier.
Da kokeriet KOSMOS IV kom inn Sandfjordsfjorden 6. mai 1968, var det slutten på 87 års hvalfangsttid ( de startet i 1881) der sandefjordinger var involvert. Det visste imidlertid ikke for nøyaktig 40 år siden, men det flytende kokeriet KOSMOS IV var det aller siste fartøyet som kom hjem ( 1967/ 68 var jo den siste hvalfangst –sesongen i isen, - red. anm.)

Dårligst vær på 35 sesonger

Det hadde vært en god, men slitsom sesong, kunne Sandefjords Blad omtale 7. mai 1968.
- Dette er den dårligste sesongen jeg har hatt med hensyn til været, bemerket kaptein og bestyrer Ludvig Helgesen overfor avisen, Helgesen hadde da avsluttett sin 35. sesong.
En faksimle av nevnte avis: KOSMOS IV er hjemme igjen efter en fin sesong på feltet. Bestyreren uttaler: Dårligste vær jeg har opplevd noen gang.
Velferdssjefen uttaler: Beste sesong jeg har hatt på feltet.

Vår eneste hvalfangstekspedisjon er hjemme igjen. I går morges (6. mai) kom kokeriet sigende inn fjorden. Ved 09-tiden klappet det til kai ved Thorøya, der hvalfangernes familie og venner hadde møtt fram for å ta imot. Noe strålende vær kunne man ikke hilse de 275 hvalfangerne velkommen hjem i, riktig nok tittet solen fram i morgentimene, men det skyet til igjen. Men det er så langt fra været man tenker på når koka siger inn mot kai og man har fått armen i været for å vinke til kona, forloveden eller kjæresten. En sesong på feltet kan bli lang særlig når det går fem og en halv måned uten ett eneste brev hjemmefra. Og de siste dagene mot slutten av hjemreisen blir gjerne også lange, på tross av fint vær.

Men, det var mange blide og fornøyde ansikter å se om bord .Hvalfangerne var mer tilfreds enn noen gang tidligere.
Koka lå dypt i sjøen. Det så man straks. Den hadde hele produksjonen om bord; 34.240 fat olje og 7.752 tonn frosne produkter.
Kvoten var 31.000 fat olje. Fortjenesten var med andre ord meget god. Vi snakket med en arbeidet som hadde gjort over 17.000 kroner. Det var en pen fortjeneste, man hadde grunn til å være fornøyd.

...Her stoppet "avisutklippet"

Tilbake til Åsmund Johansen:

Men selv om fortjenesten var god, var det ikke mer å tjene, mener Åsmund Johansen i dag.
- Vi måtte begynne å tenke på noe annet, så da fortsatte jeg som maskinist på ferjene i Oslo i 30 år.
Brann og død motor i orkan. Johansen husker ikke den siste sesongen spesielt, men har både gode og mindre gode minner fra 15 sesonger i Sørishavet.
- Samholdet og kameratskapet var godt. Men det var dramatisk en gang det var brann i en hvalbåt i et voldsomt vær. En annen gang opplevde vi nesten orkan på et kokeri som hadde mistet all motorkraft, og det var litt skummelt, minnes han.

78-åringen er full av beundring for kona som var hjemme i mange måneder hvert år med parets tre små barn, og han synes de hjemmeværende har fått altfor lite oppmerksomhet i etterkant.
Bjarne Liverød synes det er litt rart og vemodig at "eventyret" var over for 40 år siden.
- Det var jo noe vi hadde bygd opp over mange år, og det var forferdelig at det tok slutt. Men det var jo ikke lønnsomhet lenger, og vi hadde nok vært litt for harde med ressursene i havet. Minste målet på dyrene kunne nok ha vært større. Men jeg kan ikke huske at vi tenkte på det den gang.

Vi mennesker er jo en gang sånn at vi gjerne lukker øyne hvis vi kan tjene penger, sier Liverød, som hadde 13 sesonger i Sørishavet.

- Der var vel om å gjøre å komme seg hjem, er Åsmund Johannesens minner fra siste ekspedisjonstur.

Teppeknytingsinterssen falt

Oppsummeringen i Sandfjords Blad ( 7. mai –68) om turen om turen favnet blant annet velferdstilbudet: 720 timer med lydbånd og grammofon ble spilt over høytaleranlegget, ønskekonserten var svært populær og det samme var biblioteket. Men teppeknytingen var ikke fult så mye i skuddet, bare 34 tepper ble solgt i løpet av sesongen. Av de 26 filmene som ble vist var 19 gode, fire var middels og tre var direkte dårlige, heter det i reportasjen.

Sandefjords Blad onsdag 6. mai 2008, Tone Merethe Udne


HVALFANGST

  • Hvalfangst knyttet til Sandefjord omfatter perioden 1881 – 1968. Mange tusen sandefjordinger deltok i løpet av alle diss årene.
  • 1881 dro kokeriet LAURA, som første skip og eid av Sandefjord-selskapet Haabet, på ekspedisjon.
  • To årstall sier litt om veksten i Sandefjord sammenlignet med nabobyene:
    1904 var det 29 norske selskaper, hvorav 11 fra Sandefjord, 7 fra Tønsberg og 2 fra Larvik.
    I 1912 var det 23 selskaper fra Sandefjord, 8 fra Tønsberg og 8 fra Larvik.
  • Sandfjord var for rundt 100 år siden den dominerende norske hvalfangstbyen.
  • I toppsesongen 1930/ 31 deltok rundt 10.500 mann. Ca. 8.000 av disse var fra Vestfold.
  • 6. mai 1968 kom det siste fartøyet – flytende kokeri KOSMOS IV, hjem fra Sørishavet

Kilde: Jan Erik Ringstad, Hvalfangstmuset Sandefjord


Det er herlig når det havner små utklipp i postkassa i Jorunsvei 19 i Fredrikstad, - den postkassa tilhører han som skriver KASKELOTTEN.

Dette kommer fra Kolbjørn i Moss, fra spalten DAGEN I DAG, eller for 25 ÅR – 50 år siden. Tilbakeblikk er alltid hyggelig lesning:

1959: Etter at hvalfangstkonferansen i Tokyo brøt sammen, var det umulig å få enighet om fangstkvoter for hval i Antarktisk. Dette førte til at Norge og Nederland meldte seg ut av Den internasjonale hvalfangstkommisjonen. Samtlige planlagte norske hvalfangstekspedisjoner dro av sted til fangst-feltene. Dette kunne bety slutten på hvalen, mente erfarne hvalfangere.

Fra HVALFANGSTLIV 1959/ 60:
Klarer vi å komme under 18.000 blåhvalenheter kommende sesong?

Ekspedisjoner Antall hvalbåter Antall enheter
Kosmos III 9 705
Kosmos IV 9 705
Norhval 9 705
Pelagos 8 585
Sir James Clark Ross 9 705
Thorshammer 8 585
Thorshavet 9 705
Thorshøvdi 9 705

SLAVA på vei til feltet

(UPI): Det Sovjet-russiske hvalkokeriet SLAVA med 12 nye hvalbåter forlot Odessa med kurs for fangstfeltet i Antarktis.
I følge telegrambyrået TASS vil en annen sovjetisk hvalfangstekspedisjon sette kurs for feltet om noen dager, den vil bestå av et kokeri og 20 hvalbåter.
Hvalbåtene i SLAVA- ekspedisjonen er hurtiggående og utstyrt med dieselelektrisk maskeneri.

Hvalbåten POL VII er solgt til firma Elling Aarseth i Ålesund.
Båten er bygd i 1936, og er på 338 br. reg. tonn


Mer stoff fra HVALFANGSTLIV, nå 16. ÅRGANG høstnummer 3 – 4 1955

Disse bladene fra 1955 til 1960 har Kolbjørn gitt til HVALFANGSTMUSEET.

50 år siden fl.k. ADMIRALEN dro sørover og la grunnlaget for den gigantiske hvalfangst i Antarktis
1905 – den 21. oktober – seilte ADMIRALEN fra Sandefjord, det første flytende kokeriet som krysset Antarktis’ ugjestmilde farvann, sammen med hvalbåtene ØRNEN og HAUKEN.
ADMIRALEN var på 1100 br.reg tonn og ble innkjøpt av A/S Ørnen. Skipets navn var tidligere S/S GIBRALTAR og ble ominnredet ved Framnæs Mek. Værksted (Sandefjord). Fangstbestyrer var Alex Lange. Hvalbåtene som var på 100 br.reg tonn ble bygget ved Framnæs, heleekspedisjonen telte 63 mann.

Midt i desember ankom ekspedisjonen Port Standley på Falkland, etter å ha anløpt Newcastle, St. Vicent, og Buenos Aires. Det primære var å finne en god ankringsplass, men dette var ikke så helt like til. Imidlertid fortok hvalbåtene en rekognoseringstur og skjøt snart hver sin blåhval og knøl.

ADMIRALEN hadde omsider funnet seg en brukelig ankerplass.
"Fisket" (utrykk, som ble brukt) gikk sin gang og problemet hvalbestand eksiterte ikke, - for en kunne den gang gå tørrskodd på hvalryggene som eldre hvalfangere pleier å si.
- Ekspedisjonen raket opp for kull og i februar avløste den ene forrykende storm den annen slik at bestyrer Lange fant det mest forsvarlig å sette kursen for Falkland. –
Fangsten fortsatte ennå noen uker, men i april ble fangsten avbrutt og ADMIRALEN satte kursen nordover - for Norge.

Fangsten ble 4200 fat hvalolje samt 12 tonn barder. (12 tonn med barder; hva skulle de med det? – Det ble stanset ut knapper og laget spiler til dameundertøy, red. anm. ELe.)

Det var som kjent verkseier Chr. Christensen i Sandefjord som unnfanget idéen med de flytende kokerier og som med direktør Ole Weger ved Framnæs Mek. Værksteds hjelp satte idéen ut i livet – først i Nordishavet og senere i Sydishavet.

Med ADMIRALEN var det flytende kokeri " ført ut over eksperimentets- og inn i realitetens verden", skrev Sigurd Risting i sin bok:

- Av hvalfangstens historie -


Hvalcupen 1955

Det er en kjensgjerning at kampen om havets flakkende konger i den antarktiske arena foregår i et veldig tempo og i et konsentrert jag – dag og natt.
Her gjelder det ikke bare æren, men også det usle jordiske mammon spiller også selvsagt særlig inn.

For en eldre hvalfanger som for lengst er gått i land, ser det ut for at hobbyen med konkurranser også på landjorda er gått hvalfangerne i blodet. Den gang da undertegnede* farte på hvalfangst, hadde vi ingen idrettskonkurranser av betydning. På landstasjonene hadde vi selvsagt hyggelige konkurranser i friidrett, skiløp, og fotball.
Svømmekonkurranser var lett forståelig grunner ikke mulig å arrangere på Syd Georgia.

Imidlertid seiler det nå på hvalfangst så vidt mange og spreke idrettsfolk, at en i senere år har funnet det opportunt å starte bl. a. den såkalte Hvalcupen. Disse kampene er blitt veldig populære og rederiene setter spiss på arrangementet idet de sender sine representanter for å bivåne de respektive oppgjør. *Redaktør Henry R. Istre (HVALFANGSTLIV 1955)

  • 1. runde: Kosmos 4/ S. Harvester 2-1. Ross/ Pelagos 2-0. Norhval/ Grytviken 4-2. Balaena/ Abr. Larsen 8-2. Thorshammer/ Thorshøvdi 3-1. S.Venturer/ Thorhavet 3-2. Kosmos 3/ Husvik H. Husvk trakk seg, Kosmos 3 fikk seieren.
  • 2. runde: Norhval/ S. Venturer 6-3. Ross/ Komos III 4-3. Kosmos 4/ Balaena 3-2. Thorshammer w. o. i 2. runde.
  • Semifinale: Ross/ Thorshammer (etter ekstra omganger) 4-3. Kosmos 4/ Norhval 2-0.
  • FINALE: Kosmos 4/ Ross 3-2.

Vi røkte og pratet om løst og fast og tok et par skåler for de vi hadde hjemme og ønsket at de hadde det bedre enn hva vi hadde det!

- Arne Bossum


Syd Georgia Tidene – South Georgia Times

Medlemsinformasjon fra og til Øyas Venner, Interesseforening for Bevaring av Norske Industrielle Kulturminner på Syd Georgia i Sydishavet

Denne A4 format avisen som kommer ut seks ganger i året.
Nr. 1 – 2008 februar - Årgang 10 består av 16 sider (8 A-4 ark), nå med flotte fargebilder. Det er 325 medlemmer.
ØYASVENNER ble stiftet i 1. februar 1997.

12. sept. 1994 var det en samling i Hotell Atlantic i Sandefjord på ca. 70 personer. HVALFANGERE OG ANTARKTIS - DE SYNLIGE SPOR var tittelen på seminaret.
Fra Østfold Hvalfangerklubb: Karl Bøe, Harald Hauge, Bjørn Myhre og Erik Leister – vi hadde med Geir Hasle fra Eggen Press/ Fredriksstad Blad.
Finn Uteng satt i styret noen år, nå er han i valgkomtiéen.

Redaktør Gustav Ellingsen (www.oyasvenner.org) har viet Østfold Hvalfangerklubb med en side i sin avis:

"Det finnes flere organisasjoner i Norge som engasjerer tidligere hvalfangere. Østfold Hvalfangerklubb. Utdrag fra deres flotte hjemmeside".

Det var jo hyggelig!
Hjemmesideansvarlig: Ole Henrik Leister.

Kaskelotten nr. 57

Kaskelotten nr. 57: Desember 2008 - 15. årgang

40 år... og eventyret er ute

Det er mangt og meget som skrives om det som en gang var – og det som skjedde for mange år siden.
For mange år siden var det, som det skulle være, ingen tenkte noe særlig lenger enn til morgen dagen, - for ikke å si, - til neste sesong.
For det å ta "spranget" fra våren til høsten – var jo ikke all verden, litt ferie og litt tid til familie og omgivelser.

Muligheter til å hyre ut fra Vestfold nok en gang? Selvsagt, - klart det.
Ny sesong på noen måneder, avskåret fra familie og venner.
Oktober var avreise til Sydisen, hjemkomst i mai.
Denne arbeidsplassen ( arbeidstiden ) er nå blitt historisk.
Svært mange synes å ville ta del i det som fortelles og som er blitt samlet mellom to permer. Mange bøker har fått forskjellige formater og antall sider, men de forteller historien om mennesket som sto for verdiskapninger langt, langt hjemmefra.

Ettersom tiden har modnet seg er også mange gamle slitte smalfilmer;
8 - og 16 mm blitt redigert over på to forskjellige avspillings muligheter.
Det siste heter DVD.
Anders Jahre, Thor Dahl, Pelagos ( flere?) – de var nå framsynte, de ville i hvert fall sørge for at noe av det som foregikk på feltet ble festet til filmruller.
"Grusomhetene" med blod og avlivning ble for Anders Jahre altfor sterke sener - så det danske filmteamet fikk beskjed om å legge filmrullene på hylla. Erik Jacobsen fra Tønsberg klarte å spore dem opp, - han fikk laget en "ny" film – med innslag av dagens hvalfangere og deres "versjon" av livet i isen, men alt er utsolgt.

I Fredrikstad foreligger det også en dokumenterfilm om hvalfangst en gang utover.
Boka til Ødegård fra Fredrikstad er på det meste utsolgt.
De som kan hvalfangsthistorien har kommet godt av gårde i alder, – men sannelig er de spreke og kan fortelle sin historie med innlevelse .
De yngste kommer etter, men er nå bare er omkring 60 og litt over.


...Men hvem holder stand - jo, det er de som engang var i isen

Hvalfangerfest i haven til Kåre og Erna – 25.juli 2008

Røyksignalene er alt registrert over hele Gamlebyen, og mange har flyktet fra stedet, kloke av skade. For nå er disse gærne hvalfangerne på ferde igjen. Ja er det nó rart at det ryker? Det er kjøpt inn tre stk. Vågehval, eller Minker som de også kalles. De er jo en tendens til å minke i dette selskapet vil jeg mene. Behandlingen her på grillen er heller ingen spøk. Det er rene kremasjonsprosessen det. Det ryker noe aldeles forferdelig, man kan høre harking og hosting fra området nært og fjernt. Nå skal byens fine fruer bli overrasket når de får se klesvasken. Vi kan vel bare gjette, om de som svir maten er innvandrere, eller er det som vanlig: Terje, Finn og Kjell. Vi ser bare det hvite i øynene på dem. Sjefen sjøl, og far i huset, forholder seg rolig og verdig, og hans Erna sjekker at alt er ferdig.
Nå ønsker Kåre oss alle Velkommen!
Det er stas å få komme hit. Det er alltid hyggelig, og jeg vet ingen have som kommer opp mot denne. Den er meget gammel og svært spesiell. Det samme kan sies om enkelte av oss som er her i kveld.

Nå har alle børstet av seg støvet, og skinner så pene under løvet. – Siden de fleste av oss er antikke, eller i hvert fall museums gjenstander, kunne jeg tenke meg å komme med følgende spørsmål: Er det noen her som kunne tenke seg et videre liv som konservert? Eller rettere sagt som mumifisert? Dere kan jo tenke grundig over forslaget, en to tre timer, så "schnacker vi om dette "scenere" i kveld. Tenk for en enestående sjanse å kunne leve et evig liv i kjelleren her hos Kåre!? Åsså så hyggelig for deg da Kåre. – Slik vil jo du alltid ha selskap!?
Nå er det jo litt trangt nedi kjelleren, så kanskje det burde begrenses til en enkel kroppsdel, slik det er gjort med hvalen? Da ville det ikke merkes på plassen i det hele tatt, - så lenge ingen tukler med dem da.
Akk ja sa'n, så var vi der igjen da?

Hilsen Arne Boran


På havefesten hos Kåre og Erna 25. juli...

...hadde Kolbjørn Karlsen en hilsen til oss, via Svend Svendsen (forfatter).

Jeg har seilt så lenge ute under sydkors, under sol
at jeg lengter litt til landet mitt der oppe under pol.
Over køya har jeg fremme bilder av dem der hjemme,
og et skilderi av huset nesten skjult av kaprifol.

Å, gud vet hvor mange ganger jeg har gledet meg til det:
Legge armen min rundt Randi og ta lille Gerd på kne.
Men, så kom den samme tanken: Best med enda litt i banken.
Bare en liten tripp til Isen – så til sommeren skal det skje.

Og slik seilte jeg for penger - men, jeg ante ikke da
at for hvert et ekstra tusen drev jeg lenger hjemmefra
For hva hjelper alle gaver i fra verdens skjønne haver,
jeg forsto for sent dessverre, det var meg de ville ha.

Da jeg endelig en sommer så min barndoms by igjen,
Var lille Gerd blitt voksen, en prinsesse blant menn.
Selv om Randi var den samme
var det liksom en flamme hadde sloknet.
vi var fremmed. - Så la gå ,- la fare hen.

Jeg tok ut igjen til høsten da dens blomster sto i flor.
Og, nå driver jeg på havet som en skute uten ror.
Jeg har intet mer å miste så jeg sender til det siste
alt jeg tjener til de kjæreste jeg vet om her på jord.


Siste gang

Museums-ansvarlig Bjørn Jørgensen, har redigert denne artikkelen.

31.oktober 1967 sendte KOSMOS IV ut sine tre tunge støt over den høstlige Sandefjordsfjorden, og sto ut forbi Rauer.

Det lå liksom i lufta at det var siste gang; 385 mann var påmønstret, - dette ble som en blek skygge av de 7 000 mann som 15 år tidligere hadde kalt seg hvalfangere.

Fem hvalbåter var "skrapt" sammen; KOS 55, THORDR, THORARINN, THORGLIMT og THORIS.
Fangsten begynte 12. desember 1967 sydvest av Cape Town 40 grader syd – 12 grader øst.
Ekspedisjonen trekker så videre sydøst over mot Prins Edvard øyene, litt nord for disse østlig retning helt til 50 grader øst hele tiden mellom 40 grader syd og 50 grader syd.
Kerguelen ligger på ca. 70 grader øst og ca. 48 grader syd.

Isesongen 1966/ 67 ble det fanget så langt vest som 58 grader vest og 48 grader syd, i begynnelsen av sesongen, senere dro de mot øst med bra resultat i området mellom Prins Edvard- og
Crozetøyene 35 grader øst - 55 grader øst og 40 grader syd – 50 grader syd.
Tidlig i april 1968 ble den siste hval trukket opp brekken, sesongen var over for siste gang.
Det er over 40 år siden siste hjemkomst; THORARINN 29. april fulgte hakk i hæl av KOS 55 og THORDR etter 20 døgns kappkjøring fra Antarktis.
6. mai 1968 kom så KOSMOS IV glidende inn fjorden, bestyrer om bord var Ludvig Helgesen.
En stor takk til Arne Jensen for karter og rapportbøker som vi har fått til museet vårt.

La disse hvalbåtene og koka KOSMOS IV få en "æresbølge":

KOS 55 735 brt 224,3/ 32,6/ 16,9 ft 8-syl Hayashikane 3600 HK
Levert november 1964 Hayashikane Zosen KK, Shimonoseki til Kosmos som KOS 55. Fangst med KOSMOS IV , siste sesong 1967/68.
Solgt september 1969 Kyokuyo KK, Tokyo for $ 360.000, omdøpt KYOMARU No 27. Fra 177 overtatt an Nippon Kyodo Hogei KK, Tokyo, (eksisterte 1992).

THORDR 658 brt 204,2/ 32,3/ 13,1 ft 2xMAN 3200 bhk
Levert november 1959 fra NV Ijsselwerft, Rotterdam som THOMAS W VINKE til Nederlandsche Mij voor de Walfichvaart NV, Amsterdam. Kjøpt i juli 1964 av Odd og Ørnen for £325.000 sammen med et søsterskip, overtatt i Cap Town og omdøpt THORDR. Mannskapet dro nedover med ENEREN i oktober, og båten fanget fra sesongen 64/ 65 med THORSHAVET.
Utleid sesongen 67/ 68 for fangst med KOSMOS IV. Opplagt i Sandefjord fra sommeren 1968 til juni 1970 da ble det solgt til Vestlandet for ombygging til snurper ENDRE DYRØY, (eksisterte 1992, i fiske).

THORARINN 656 BRT 204,5/ 32,3/ 14,5 ft 2x7-syl MAN 3200bhk
Levert november 1961 fra NV Ijsselwerft, Rotterdam som INGA VINKE til Nederlandsche Mij voor de Walfichvaart NV, Amsterdam. Kjøpt i juli 1964 sammen med søsterskip for £325.000 overtatt i Cap Town og omdøpt THORARINN. Fanget 64/ 65 med THORSHØVDI, deretter med THORSHAVET. – Utleid 67/ 68 med KOSMOS IV. Opplagt i Sandefjord inntil den ble solgt i mai 1970 til Karlsen Shipping Co Ltd, Halifax, med per Stokke som skytter. Fanget fra stasjon Chester på Novia Scotia til og med 1972, bygd om til seismisk forskningskip GOEL NO 1 i 1975. Grunnstøtte og sank 27.januar 1976 i uvær ved Robben Island uten for Cape Town.

THORGLIMT 838 brt 207,4/ 33,1/ 16,5 ft Sulzer 2400bhk
Levert august 1941 fra Harland & Wolf Ltd, Belfast som korvett H.M.S. EGLANTINE. I norsk tjeneste 1941 – 45. Kjøpt til Norge i 1946 som K.N.M. SØRØY. Overtatt av Thor Dahl-selskapene i august 1956 for 875.000 kroner en bloc med NORKYN. Bygget om til diesel-drevet hvalbåt ved Framnæs, levert i november 1957 som THORGLIMT. Fangst med THORSHØVDI FRA 57/ 58, fra 1963 med THORSHAVET. Siste sesong 1966/ 67, skytter Leif Fon skjøt den siste hval i Thor Dahl-flåten fra denne båten 6. april 1967.
Leiet for fangst med KOSMOS IV i 67/ 68. Opplagt i Sandefjord fra mai 1968 til juni 1969, da ble den solgt til Norsk Skipsopphugging og slept til Grimstad.

THORIS 838 brt 207,4/ 33,1/ 16,5 ft 6-syl Sulzer 2400bhk
Levert april 1942 fra Harland & Wolf Ltd, Belfast som korvett H.M.S.
BUTTERCUP. Norsk bemannet 1941 – 45. Innkjøpt til Norge i 1946 som K.N.M. NORDKYN. Solgt til sameiet Thor Dahl i august 1956 for 875.000 kroner en bloc med SØRØY, og levert etter ombygging til dieseldrevet hvalbåt ned Framnæs i nov. 1957 Under prøverturen 21. nov. gikk båten på grunn på Trangsholmen og ble stående med stor slagside. Fanget fra 57/ 58 mange sesonger med THORSHAVET, unntatt 64/ 65 med THORSHØVDI.
Siste gang med THORSHAVET i 66/ 67, deretter med KOSMOS IV som bøyebåt 1967 - 68 .
Opplagt i Sandefjord fra mai 1968. Solgt i juni 1969 til Norsk Skipsopphugging.

KOSMOS IV 13.474 brt 554,1/ 74,5/ 33,5 ft 2xC4 spør bjørn om HK
Levert september 1937 fra Deutche Werft AG, Hamburg som WALTER RAU til Walter Rau Walfang AG, Hamburg. Fangst i 37/ 38 og 38/ 39, deretter tysk marinetjeneste. Tildelt Norge som krigserstatning i april 1946 og solgt til Kosmos. I fangst som KOSMOS IV fra 1947/ 48.

Forlenget og bygget om til dieseldrift i Kiel sommeren 1951: 14.516 brt
21.600 tdw 606,6 ft 2xMAN HK ?? SPØR BJØRN
Siste sesong 1967/ 68, solgt i mai 1971 til Kyokuyo KK, Tokyo og omdøpt til KYOKUSEI MARU. Solgt 1980 til Korea Sea Trading Co, Pusan – til fiskerifabrikkskip.

Bakka jr. HVALFANGSTEN Eventyret tar slutt . (utgitt 1992).
Har også benevnelsen "Hval-bibelen". Mange venter på et nytt opplag.

Ikke mer hvalfangst, - nå må vi kun leve på minnene. Og dem er det mange av, - og fine.
Fint at vi fikk oppleve denne epoken av norgeshistorien!


Idrettslivet på Syd Georgia

Sandefjords Blad: Harald Fevang skrev dette 20.mai 2006

Hans R Pedersen hadde rekorder som elleve blank på 100-meter og syv blank på 60-meter. Den siste rekorden er faktisk klubbrekord i Syd Georgia Idrettsforening SGIF.
Det var derfor naturlig at han deltok i de årlige idrettstevner som ble avholdt da han ble ansatt som sveiser på hvalstasjonen Grytviken i 1958.
Den 8. februar 1959 skriver Norvald Fuglestrand et interessant referat fra disse idrettslekene; et lite utdrag følger:
I dag den 8. februar, er steinørkenen på Husvik Harbour forvandlet til en festlig stadion. Det argentinske, britiske og norskeflagg vaier friskt i den kjente Syd Georgia-vinden. Det er også satt opp en liten paviljong for dommerkollegiet, saniteten og kringkastningsstasjonen HBC, Husvik Broadcasting Corporation. Radiostasjonen har også en liten vogn inneholdende mikrofon, båndopptager og flere lange ledninger som går via radiosenderen. Så kan reporteren referere fra stevnet slik at alle hvalfangere på øya som ikke er på selve stevnet kan følge med på det som foregår.

Mange av idrettsutøverne kan nok komme inn under betegnelse gjengangere. De går igjen fra år til år. Vi har en viss peiling på våre kandidater og favoritter. I kulestøt og diskos er Arne Skogli fra Husvik regnet som suveren, og han får da også gull i begge grener. Gunnar Brudahl fra Grytviken har i mange år vært klar favoritt i høydehopp. Dette året blir av slått av Per Gunnar Nerlie også fra Grytviken. I junior- klassen viser Jens Østvang også fra Grytviken, at han med sin elegante dykkerstil slår ut favorittene med en hel centimeter! Direkte oppsiktsvekkende er det at Leith Harbour, som aldri har fått skikk på øvelsen 1000 meter stafett, gikk hen og slo ikke bare de konkurrerende lag, men også alle tidligere rekorder, og satte ny Syd Georgia- rekord med utrolige 2. 28. 0.
I finalen på 100 meter var det Hans R Pedersen fra Grytviken som vant med den gode tida 11.3
Da øvelsene var slutt for i år kom regnet, og alle tydde mot messa under reklameplakaten "Magnussens Dampkjøkken" . Derfra ble servert lapskaus og småsuppe gratis til deltagere, funksjonærer og tilskuere med riskrem til dessert. Uten for et hus står plakaten " Telefon-Radio". Og inne sitter telegrafisten Bjørn Wendt og forsøker å få forbindelse til Sandefjord over Bergen Radio. Det er jo morsdag hjemme i Norge!
En av frysehallene er ennå ikke tatt i bruk, og her er det rigget til for premieutdeling. Stasjonens lege, Roar Nilssen og hans frue, har sammen med formann i stasjonens idrettsforening, Oddvar Skaug, fått jobben med å dele ut premiene. Vandrepokalen til beste lag, som denne gangen ble Husvik Harbour, ble delt ut av The British Magistrate for Syd Georgia under et voldsomt bifall.

- Våren 1958 var det behov for 25 overvintrings mannskaper til Grytviken, minnes Hans R Pedresen i 2006. Vi fløy fra Jarlsberg til Amsterdam, og gikk om bord i den gamle transportbåten CONQUISTADOR i Rotterdam. På Kapp Verde fikk vi om bord 4 000 tonn olje, og deretter gikk vi rett til Grytviken. Maten og trivselen om bord var i den gamle båten var dårlig. Farten var liten, og under et fælt uvær på 40-gradene ble båten skyllet akterover i flere døgn. En svær sjø slo inn døra til lugaren, og feide både døra og stolene på sjøen. Kjølemaskinene virket ikke på lenge slik at mye av forsyningene til Grytviken ble ødelagt og måtte lempes over bord. Vel framme på " Øya " – kolliderte den italienske skipperen med kaia. Det ble losset 4000 tonn olje og 500 tonn vann som hadde lekket inn i tankene på turen nedover.

- Jeg var utdannet sveiser, og dro ut for å tjene penger til det nye huset vi ville bygge her i Tordivelveien på Gjekstad, forteller Pedersen.
Jeg ville være ute lenge, og tok alle de ekstra drittjobbene jeg kunne for å tjene penger, smiler han. I en meter snø sveiset vi opp to nye tanker på 10 meter i diameter, 14 meter høye, minnes han. En gang måtte vi stoppe kinoforestillingen for alle måtte ut for å måke snø.
Seinere blåste vinduet på rommet opp i snøværet og jeg som har så godt sovehjerte våknet om morgen med en svær snøfonne inne på rommet.


Jul på SG – for 50 år siden

Julaften var alltid en høytid med ekstra god forpleining på Grytviken, forteller Per Gunnar Nerli i Åbolåsen.

Julegrisen var slaktet i god tid, og alle gledet seg til kotelettene til julemiddagen.
Noen pyntet seg i anledning kvelden, og den engelske administrasjonen på King Edwards Point kom over for en julemarkering i kirken. Vi hadde en sekretærassistent ved navn Odd Aspås. Han spilte trombone og det kunne det bli fin julemusikk av, forteller Nerli, som arbeidet på Grytviken fra 1954 til 1962 inkludert tre overvintringer.

- Ellers levde vi godt på Øya, sier Nerli. Argentinsk kjøtt var alltid av god kvalitet. Det var mørt og fint. På Grytviken hadde vi i 1958 ca. 50 mann fra Argentina som arbeidet med oss norske. De spiste vår norske mat, men de var ikke alltid kjent med våre spesialiteter. En gang så jeg en argentiner som la speilegget oppi havresuppa. Ellers var jo den argentinske spesialiteten bønner og flesk alltid velkommen til frokost.

Fangstsesongen 1957 og 1958 er det ansatt 410 man på Grytviken Hvalstasjon. I tillegg arbeider 139 mann om bord i 13 fangstbåter.
30. desember 1958 skriver Norvald Fuglestrand i brev hjem litt om julefeiringen på Øya. Han forteller bl.a.: ingen av årets dager føler hvalfangerne seg mer utenfor enn på selve julaften – den store hjemlengsels aften. Da skulle man jo helst vært hjemme. Men her er det bare tankene som vender hjem. Men de som er hjemme tenker også på oss her nede.

Tre tusen juletelegrammer blir sendt og mottatt av telegrafistene på Øya nå i desember. De tolker felles savn og trøst: "Samme juestjerne kjære, står og lyser på vår vei, ingen avstand, ingen breddegrad kan skille deg og meg". Det er noe eget ved julehøytiden. lugarer, brakkerom og mindre hybler er pyntet til fest. Under taket og på vegger henger girlander og norske flagg. Det er den store hjemlengsels aften. Da skulle man jo helst vært hjemme. Men her er det bare tankene som vender hjem. Men de som er hjemme tenker også på oss her nede.

Tre tusen juletelegrammer blir sendt og mottatt av telegrafistene på Øya nå i desember. De tolker felles savn og trøst: "Samme juestjerne kjære, står og lyser på vår vei, ingen avstand, ingen breddegrad kan skille deg og meg". Det er noe eget ved julehøytiden. Også på Syd Georgia gjøres store anstrengelser for å gjøre julen så stemningsfull som mulig. Messerom og lugarer, brakkerom og mindre hybler er pyntet til fest. Under taket og på vegger henger girlander og norske flagg. Det er hvite duker med rød løper på messebordene. Små kunstige juletrær glitrer og pryder over alt.
Juletravelheten gjør seg også gjeldene for dem som steller med mat og velferd. Andre kan ta det med ro. Nå kan også hvalbåtmannskapene ta seg fri med god samvittighet, uten tanke på vær og hvalfangst. 24. og 25 desember er fangsten innstilt på Syd Georgia. Da tar hvalfangerne seg et herlig julebad, legger dongeriklærne til side og trekker finklærne på. Enkelte tar på seg slips.

Det føltes stramt og rart i halsen. – Så er de rede til festen og går til et veldekket bord. Etterpå er det gavene, julens symbol på den himmelske gave: Barnet i krybben.
Så kommer de medbrakte pakkene hjemmefra med på skriften ÅPNES JULAFTEN. Voksne menn gleder seg som små barn.
Fra Husvik Harbour lyder et fint juleprogram i radioen Stasjonen har en sterk radiosender som alle på Øya kan lytte på. Slik er det også på julaften. Det er vankelig å få inn kortbølgesendingen fra Norge, derfor er det godt å ha HBC, Husvik Broadcasting Corporation. De sender fin sang og musikk og nyheter så å si hver eneste dag til glede for mange på Øya. Denne julaften er det julemusikk, juleevangeliet, korsang og underholdning, tale av bestyreren og mye mer.

På Leith Harbour blir det kjørt kinoforestilling. I pausen kan hørers dempet julemusikk. Noen går tidlig og legger seg, andre sitter i grupper på brakkerom og lugarer og koser seg. Selv om det er midtsommer nå ved juletider er vinden fæl denne julenatten. Det durer og rister. Utover formiddagen 1. juledag løyer det, og mange benytter anledningen til å ta seg turer bortetter tussock-tustene mellom måltidene, og for mange er det rent befriende å komme litt opp i høydene uten for "leiren" når været tillater det.

Men så er hvalbåtene igjen ute igjen på bølgene og speider etter hval. Året 1958 ebber ut. Men fangsten, hittil, har vært som været. Det har ikke alltid vært så mye å skryte av.


Skriver historien om KAPDUEN

Enkelte sandefjordinger av eldre årgang kan muligens fortsatt huske den gamle damptråleren og hvalbåtene KAPDUEN.

I så fall er den engelske sjøfarthistorikeren Robb Robinson ved Hull College i England interessert i all supplerende informasjon, fotografier eller dokumenter som kan fortelle noe om dette spesielle fartøyet.

  • Det nevnte dampskipet het altså KAPDUEN da det opererte ut fra Sandefjord, men det het egentlig VIOLA fra det ble bygd i Hull i 1906 til det ble benyttet av det britiske admiralitet under første verdenskrig, forteller Dr. Robinson til Sandefjords Blad.
  • Rundt 1920 ble damptråleren innkjøpt av Selskapet AS Sandefjord Trålfiskeselskap. Selskapets korresponderende reder var A H Andersen, og i følge Det norske Veritas register het kapteinen H C Hansen, opplyser han.
  • I løpet av få år ble trålfikseselskapet overført til Nils Thorvald Nielsen Alonso, og ble i 1923 ombygd til hvalfanger. I den forbindelse ble en ny bru konstruert. Skipet ble sendt på hvalfangst til Angola på Afrika-kysten sammen med fabrikkskipet BAS II, forteller den engelske sjøfartshistorikeren.
  • I 1924 ble KAPDUEN og fabrikkskipet solgt til et annet selskap, AS South Atlantic, med base i Tønsberg, og sendt på hvalfangst utenfor kysten av Cape Blanco i fransk Vest-Afrika i 1925 – 26.
  • Deretter lå fartøyet en periode i opplag i Sandefjord, men ble etter hvert solgt til et selskap som ble kalt "Pesca" og som fanget for hvalstasjonen Grytviken på Syd Georgia.
  • DIAS ble båtens nye navn, og i nesten 40 år ble det brukt til å jakte på elefantseler og utforske de sørlige havene.

Det er blitt anslått at skipet ble brukt til utforskning i en lengre periode enn noe annet skip i Sør-Atlanteren. Skipet har overlevd til i dag på den forlatte hvalstasjonen Grytviken, Robb Robinson.
Han forteller at KAPDUEN, senere DIAS, hadde gjennomgått et fargerikt liv også før skipet ankom Sandefjord i 1920. Det var opprinnelig kalt VIOLA og altså bygget i Hull for en skipsreder som drev stort i damptrålere, Charles Hellyer. Han døpte alle sine skip med navn fra Shakespeare, og VIOLA opererte i Nordsjøen helt til første verdenskrig.
- Da krigen brøt ut i 1914, ble VIOLA rekvirert av det britiske admiralitetet, bevæpnet og plassert i anti-ubåtpatruljen uten for Shetland og dretter Tyne.


Jul i Sydishavet

Sigurd Øie, Sandefjords Blad 20.novevmer 2006 – Lørdagsbilaget

Hvalfangere som ikke fikk feire julaften sammen med sine kjære, savnet dem så voldsomt at de ble deprimerte.

Det var ingen selvfølge at mann fikk fri julaften for å feire julekvelden. To til fire timer var vanlig – så tilbake til arbeide.
Willy Liverød fra Sandefjord fikk oppleve julaften i på Syd Georgia to ganger; i 1949 og i 1950. Det var to vidt forskjellige dager. Den første jula i 1949 føltes ikke som en julaften i det hele tatt. Jeg ble så forbanna at jeg sverget på at jeg ikke skulle ha en slik julaften til i isen, sier Liverød.
Da de ansatte på Leith Harbour satte seg ned til middagsbordet julaften, fikk de en helt vanlig søndagsmiddag – skinkestek. Og de fikk en gave fra selskapet: - Vi fikk tre sigaretter. Tre sigaretter! Vi betalte 30 kroner for 1000 sigaretter, og vi hadde nok av dem selv. De gikk til messegutten som ryddet opp.

Det ble ingen feiring, vi gikk rett på brakke-rommene; noen leste sine juletelegram og brev fra familie og venner. Andre hadde med seg pakker hjemmefra – med påskriften: Skal ikke pakkes opp før julaften.

Den neste jula begynte Willy Liverød å planlegge i god tid, og han fikk kameratene med seg.
- Vi bygget vårt eget juletre. Det eneste som var ekte på treet, var stammen, det var et skafteemne. Snekkerverkstedet boret små huller, der vi satte inn sveisepinner. Deretter tvettet vi opp hampetau i små biter, og la det i grønnbeis. Der lå det noen dager, før vi tok det opp og tørket det. Så bandt vi det med sytråd på sveiespinnene. Det ble riktig fint, sier Liverød, og forteller at det var nøyaktig 36 lys på treet.

Pynten laget gutta selv av det de hadde for hånden. Fingerferdige laget stjerner og andre figurer i blikk, som ble malt – og vips, så hadde man mye fin pynt.
Noen av gutta hadde tårer i øynene, de syntes det var stemningsfullt, forteller Liverød.
Selve julaften ble veldig bra. Det ble preken og julesang, og julenissen kom og delte ut gaver. Liverød hadde nemlig sørget for å få laget en nissedrakt av det røde hvalflagget som ble satt på skutt hval.

Etter julaften 1950 tok Liverød drakten med til familien som et minne, og den var i bruk så sent som i fjor. Nå har Hvalfangstmuseet fått drakten.
Willy Liverød arbeidet som verkstedarbeider i maskinverkstedet på Syd Georgia.
Der savnet de ikke bare familien i julen, men også om sommeren.

- I juli hyler snøbygene rundt husene på Syd Georgia, der er det vinter når det er sommer hjemme. Vi spøkte med det at folk lå og solte seg på Vøra mens vi gikk rundt i snøen og frøys.
- Det var ganske mange som ble deprimert av slikt.
- Det var ikke lett å få kontakt med familien?
- Nei. Vi fikk post først i oktober. Noen sendte telegram, men selv det kunne ta en uke å få svar på.

Andre sendte telegram bare for å få livstegn på tre-fire ord fra familien når de lengtet som verst hjem.
Det var oppmuntrende, sier Liverød, som nøyde seg med tre sesonger i isen.
Da hadde han lagt det økonomiske grunnlaget for å bygge huset sitt på Breidablikk.
- Men det ble både julaften og 17.mai på en gang når dere kom hjem i slutten av mai?
- Helt fra vi dro til isen gledet vi oss til å komme hjem. Vi hadde anledning til å kjøpe en del fine ting til familien i utlandet.
Selv kjøpte jeg silkestoff til min forlovedes brudekjole – slikt var ikke å få tak i hjemme i butikkene, nylon var også populært.

- Julemiddagen og gaver fra rederiene "bedret" seg etter hvert!