Annonse:


Ønsker du å bli medlem i Østfold Hvalfangerklubb?

 

Medlemskapet koster kr. 225,- pr. år.

Det er bare å melde inn en bekjent og sende beløpet til:

Kasserer Thorleif Karlsen: Østfold Hvalfangerklubb
Storveien 92, 1621 GRESSVIK

Postbankgiro 0540.08.30772

Kaskelotten nr. 21

Kaskelotten nr. 21: Desember 2000 - 7. årgang

”Ernosto Tornquist” grunnstøtte 16. oktober 1950

Båten tilhørte Compnia Argentina De Pesca og var transportbåt for Grytviken ”Ernosto Tornquist” gikk fra Sandefjord 12. september, om bord befant det seg utstyr for hvalfangstsesogen 1951;harpuner, tauverk, stålwirer, reservedeler av alle slag; kopper og kar, proviant mm. De var innom og bunkret på Kapp Verdeøyene,- St. Vincent. Seks, syv skyttere til landstasjonen Leith Harbour var også med, det var som en hjelp for å komme fram i tide (en helt annen historie). Det var jo til Grytviken transportbåten skulle med mannskap til hvalbåtene som var blitt pusset opp i løpet av vinteren på Syd Georgia - april / oktober. I alt var det 252 mann om bord, inkludert det argentinske mannskapet Da skuta nærmet seg Øya ble det tåke og svarte natt, plutselig får folket på brua øye på noe stort som ”lyst” i mørket, - et formektelig isfjell!
På grunn av dårlig sikt viste de ikke hvor de befant seg på kartet, radar hadde de ikke. Roret ble lagt hardt over og det hele endte på land, ”Tornquist” ble tatt av strøm og vind og dreiet slik at den tross alt ”lagde” en lun vik. Birger som dro ut sist i januar 1947, gikk gradene som messegutt,- byssegutt og seilte som annen kokk inntil han mønstret av etter 37 mnd i handelsflåten. Nå ville han prøve hvalfangsteventyret,- men får å kunne avansere på hvalbåt eller i et rederi måtte en begynne som messegutt. Slik var reglene. Hvalbåten Birger skulle om bord i (på Grytviken) het ”Don Miles” (Pesca) med Asbjørn Martinsen som skytter.
Vi gikk på ved totiden om natta,- over høytaleren ble det gitt beskjed om; at alle måtte kle seg godt og ta med det som var av ulltepper og mønstre ved livbåtene, ingen personlige eiendeler ble tatt med. Her var det full forvirring, båtene var ikke til å rikke, rust, maling og mangel på bruk av fettpressa gjorde at livbåtene var veldig vanskelig å rikke på - eller få ut. En båt kom på vannet, med ei trosse festet på land ble det halt over en masse folk til tørt land i svarte natta. Dette fungerte bra og etter hvert fikk en satt flere båter på vannet, noen strabasiøse timer senere var alle vel på fast grunn, men hvor vi var viste ingen. Noen livbåter ble halt på land og fyrt opp (tennveske var puro) slik at vi kunne varme oss. Ved dagslys viste det seg at vi hadde grunnstøtt ved Cape Constanse, på folkemunne; Blåhvalbukta. Hvalbåter fra Leith Harbour og Grytviken kom oss til unnsetning og alle ble nok en gang berget og kom vel i fra det med skrekken halvannet døgn senere. Etter endt sesong om bord i ”Don Miles” ville Birger overvintre, 1951/ 52. Det ble fort spurt om hans ferdigheter og ”rulleblad” de månedene som sesongen varte, 50/51.
Birger hadde vært to år som lærling hos baker Ragnvald Pettersen, - så på ”DON MILES vanket det mye godt bakverk fra Lervik guttens hånd! På Grytviken trengte de både annen kokk og baker , - saken ble greit løst. Her var det 112 mannfolk og kona til legen som skulle mettes. For den 19 år gamle Lervik gutten var det å stå på fra kl.1700 til 0500 den seks måneder lange sesongen. Mat og bakverk i lange baner, slagging av de to kullfyrte byssene (ovnene) rakk han også på natta! Dermed var Birgers karriere som kokk og senere stuert lagt, det ble 13 sesonger på feltet med mat og forpleining!

Det var i forbindelse med Øyas VENNER at Birger sammen med Åge Antonsen og omkring 50 andre fra ”Tornquist” var samlet til et minnetreff om de dramatiske timene i sydlige farvann for 50 år siden. Leif Brandt fra Rakkestad var med på redningsaksjonen.


ØHK på Internett

ØHK ble lagt ut på Internett i oktober 2000. Det har allerede vært studenter som søker etter opplysninger de skal ha til særoppgaver. De blir henvist til hvalfanger museet i Sandefjord som har et veldig stor og innholdsrikt bibliotek. 


Fra Fredriksstad Blad

Den 17. oktober 1950 sto disse linjene om ulykken i Fredriksstad Blad:

Den argentinske transportbåten ”Ernesto Tornquist” er gått på grunn ved Kapp Constanse på Syd Georgia melder Lloyds. Hvalbåter er underveis til havaristen som har 250 mann om bord. Hvalfangerne er landsatt.

Den 18. oktober sto det å lese i Fredriksstad Blad:

Hilsen fra Syd Georgia
Fra Syd Georgia har vi mottatt følgende telegram:

Hilsen til slekt og venner fra Syd Georgia.
Alt vel. Hilsen: Asbjørn Martinsen, Johan Kristiansen, Aage Antonsen, Arthur Finnstad, Birger Arvesen, Torleif Markussen, Kristen Karlsen og Ivar Jensen.

Don Miles

Oktober 1926 fra Nylands Verksted, Oslo, til Pesca. I fangst sammenhengende til og med 55/56, fra 1950 som bøyebåt. 279 brt. T3 1200 ihk. Levert først til Buenos Aires rundt 1957, solgt som slepebåt i 1960. Ut av bruk i 1978 og deretter opphogd.
En annen hvalbåt i DON familien:

Don Samuel

204 brt T3 500 ihk. Levert august 1925 fra Aker Mek. Verksted, Oslo til Pesca. Fra 1940 brukt som bøyebåt. Utleid 45/46 til Salvesen som bøyebåt med SOUTHERN VENTURER. Deretter som selfanger og reservebåt i Grytviken. Forliste 11. november 1951 i Kong Haakons Bay, S-G. Opplysninger fra Hvalfangsten- eventyret tar slutt. - Dag Bakka jr.


Avisutklipp fra Fredriksstad Blad, 27. april 1982

Skrevet av Geir Ola Eggen.

Hvalfanger Thorbjørn Sørlie, han var styrmann på hvalbåt fire sesonger og en overvintring.
Britene hadde en magistrat der nede som var underlagt guvernøren på Falkland. I alt bodde det en koloni på ti briter i Grytviken sammen med sine familier.
Hvalfangerne på Syd Georgia søkte britene om konsesjon, og betalte 1,5 prosent av fangstverdien i avgift. - Øya er britenes territorium.
Det går mot vinter der nede (april), om to måneder vil det være midtvinter med snøstormer og svært vanskelige værforhold. I denne situasjonen tror jeg ikke det er rare motstanden argentinerne kan yte. De kan ikke trekke seg tilbake ettersom de har fjellene i ryggen, og jeg tror de vanskelig kan bruke fly. Jeg har ikke greie på rekkevidden og slikt, men det er et stormfullt strøk. Det kan ryke opp til orkan på et øyeblikk, forteller Sørlie. Hvalfangststasjonen i Grytviken ble grunnlagt av C A Larsen, sammen med det argentinsk selskapet ”Argentina de Pesca” i 1904.
Larsen hadde i 1894 forsøkt å opprette en norsk stasjon i Grytviken, men fikk ikke reist den nødvendige kapital. Det hører med til historien at C A Larsen heiste det argentinske flagget på stasjonen da den ble opprettet, men den britiske guvernøren på Falklandsøyene sendte krigsskip mot Øya og truet Larsen til å fire det argentinske flagget og heise det britiske.
Navnet Grytviken kommer av to spekkgryter som amerikanske hvalfangere hadde etterlatt seg på stedet før C A Larsen opprettet ”sin” hvalstasjon. De to grytene finnes nå på Hvalfangst-museet i Sandefjord (også i Tønsberg, se ref.) Thorbjørn Sørlie overvintret i Husvik Harbour fra april til oktober 1947. Det handte at vi måtte grave oss oppover for å komme ut av brakkene i lå i.
Så mye snødde det. Vi måtte ut for å måke snø av båtene om natta, når det snødde mye og la seg på den ene siden av båten kunne den kantre.
Sørlie var en av de 52 som overvintret i Husvik. Like mange overvintret i Grytviken, og omkring 200 i den engelske stasjonen i Leith Harbour. I Strømenes Bay var det en stasjon som var underlagt Leith Harbour. Alle disse stasjonene er nå nedlagt. Tidligere var det også en norsk hvalfangerstasjon lenger nordvest på kysten ved navn Prins Olavs Harbour som også er nedlagt.


Boktips

Hvalfangsten - eventyret tar slutt
Skrevet av Dag Bakka jr.
Båter, kokerier, skyttere, historikk
Forlag:. Krohn Johansen A/S

Snipp snapp snute skrevet av Tore Østevik
Syv sesonger i 1950 åra som matros og telegrafist.
Forlag: Færder

En hvalfangers beretning - fra en første reis' dagbok
Skrevet av Enok Sandbakken
1947/48 Southern Harvester
Forlag: Krohn Johansen A/S

Syd Georgia - eventyrenes øy skrevet av Arild Pettersen,
som var i messa og senere i byssa som kokk 1948 - 62,
Forlag: Færder.

Hvalfangerkirken skrevet av Svein Einar Hansen,
omhandler Kirken på Syd Georgia
Forlag: Genesis

Hvalfangerkoner og barn forteller skrevet av
Jorunn Vesterlid. Hjemmelivet fra 1930 til 1967
Forlag: Vestfold Grafiske a/s - utg. 1992

Fredrikstadskuter På De Syv Hav.
Skrevet av Knut W. Engebretsen, Fredrikstad
- et flott oppslagsverk om seilskuter.
Forlag: MITT- forlag Svein Skahjem - utg. 1999


Dette ble produsert av de syv pelagiske ekspedisjonene 1961/62:

Ekspedisjon Hvalolje Spermolje
Totalt
Kosmos IV 82 000 8 530 90 530
Norhval 73 250 9 200 82 450
Pelagos 32 200 6 100 32 300
Sir James C-Ross 84 668 8 524 93 192
Thorshammer 73 830 8 570 82 600
Thorshavet 65 880 15 220 81 100
Thorshøvdi 86 889 13 443 100 332
Sum 498 717 69 587 562 504

Utholden hvalfanger

Mot slutten av 50- åra var det klart at hvalfangstnæringen gikk mot slutten. Fangsten var nå sterkt regulert med nasjonale kvoter, og fra japansk side ble det arbeidet aktivt for å overta andre ekspedisjoner med kvoter. Også for ”Thorshammer” viste japanerne interesse, og i juli 1958 søkte rederiet om kompensasjon for salg av kokeriet og åtte hvalbåter til Japan, i bytte mot kontrakt på bygging av en 8.500 -tonns cargoliner. Søknaden ble avslått. Tross moderate fangst resultater mot slutten av 50-åra drev ”Thorshammer” med overskudd hver eneste sesong. Reduserte kvoter gjorde det nødvendig med innskrenkninger av den norske flåten. Forhandlinger mellom selskapene førte i 1961 til at en avtale om å trekke ut ”Pelagos og Thorshammer”. Sesongen 1961/ 62 ble derfor den siste, 17. oktober 1961 dro ”Thorshammer” for siste gang fra Sandfjord, på sin 33. sesong.

Kaptein var Gilbert Knutsen, Sandefjord; mange år styrmann på ”Thorshøvdi”, mens bestyrer var skytter Martin Martinsen. Resultatet ble godt, 82.628 fat, bedre enn både ”Thorshavet” og ”Southern Venturer”. ”Hammer'n”, var en av de fem Sandefjords-kokeriene som kom hjem for siste gang, 14. mai 1962. Ved Framnæs ble det mest verdifulle utstyret demontert og solgt, og om sommeren ble også skipet solgt til opphugging i Italia for 2,1 millioner kroner. Med Nils Larsen på broen, bestyreren som hadde ført skipet seks sesonger i Antarktis, gikk kokeriet fra Sandefjord 24. august 1962 til Italia. 6. september ble det overlevert til skrapverftet Cantieri Navali Santa Maria i La Spezia. I norsk hvalfangsthistorie står ”Thorshammer” som den viktigste veteranen med sine 33 sesonger mellom 1928 og 1962. 2,6 millioner fat hvalolje og 400.000 fat spermolje ble opparbeidet om bord. ”Hammer'n” hadde hatt en stab av folk som stod mer eller mindre fast om bord, selv om ingen kunne måle seg med planformann Thoralf Halle, som var 65 år da skipet gikk ut av fangst. Han hadde stått om bord samtlige sesonger unntatt to, en p.g.a. sykdom og en sesong under krigen, til sammen 31 sesonger. Og ved siden av han var det tusener av vestfoldinger som hadde hatt levebrød og arbeidsplasser om bord i ”Thorshammer”.


Hvitløken - planterikets ”radium”

I tusenvis av år har hvitløken vært benyttet i den daglige kost. Vikingene brukte mye hvitløk for å bevare sin kraft og kampevne og til å helbrede sår.
Den utstrakte bruk av hvitløk i dag skyldes ikke bare den lille ”piffen” som mattilsetning, men også de mange gode egenskaper den har på kroppen. Den øker kroppens motstandskraft mot infeksjoner. Videre har hvitløken en enestående evne til å motvirke alderssymptomer som f. eks. høyt blodtrykk, revmatisme, samt fordøyelsesbesvær. Den tar i løpet av kort tid knekken på mark i magen som barn kan være plaget av. Det er også sagt at hvitløk var middelalderens penselin, den har en gunstig virkning på nervene,- det skylles nok at kroppen blir renset for giftige og skadelige avfallsstoffer. Den er en god slimløser og motvirker katarr i hals og nese.
Dagens hvitløkdose kan taes som kapsler eller tabletter, en ”heste kur” med hvitløk bør taes med folk på god avstand !


17. mai i år (2000) sendte NRK filmen fra ØYA turen

Filmen ble sett av ca. 200 000 personer. Det er jo et godt seertall, det kan tyde på at det er mange som har en eller annen slektning som har vært på hvalfangst, - fotballkamper har nok mye høyere seertall.
Filmen skal sendes i reprise på NRK 2, - men det er ikke bestemt når.


Servicebåt på Syd Georgia

På Greåker Cellulose - ligger en trebåt, - det er snakk en av småbåtene som gikk mellom landstasjonene og hvalbåtene / kokeriene på Syd Georgia, en servicebåt.
Hans Martin Hansen, Bjørn Jørgensen og Erik Leister møtte to representanter fra Fartøyvern foreningen i Fredrikstad som ville at vi skulle være med å bedømme båtens tilstand før den må fjernes fra Greåker Cellulos' tomt.
Hans Martin og Thorleif Karlsen viste å fortelle om disse småbåtene da de var på ØYA midt på 50- tallet.
Båten er i så dårlig stand at den vil falle fra hverandre om en begynte å flytte på den. Den har ligget uten pressing eller annen beskyttelse for vær og vind de siste 9 åra.
Vi må jo takke for at vi ble kontaktet. Fredrikstad Museum vil ta nødvendige mål og fotografier. Det blir ny rapport neste nummer!


Høstfesten på Manstad

Høstfesten på Manstad var også denne slik at den falt i alles smak og behag. Reker med noko attåt er god festmat! God musikk og dans skapte god stemning. Gevinstbordet så fristende ut, - så det ble kjøpt lodder til gangs! Det var vel 40 tilstede på festen, loddsalget tilsvarte ca. 100 kroner pr. person.
Kaffe og kaker smakte også utmerket.
Det må rettes en takk til dere som hadde med gevinster, - det samme til dere alle som kjøpte lodder!
En takk til festkomiteen for en hyggelig kveld!


Vestfold Fylkesmuseum

Turen med buss og Strömstadbåten for å få oppleve de store hvalskjelettene i Tønsberg var en flott opplevelse på en november lørdag, Godt og vel 12 timer var vi på farten. Guiden Per Ståle Heimdal var veldig interessant å høre på, han hadde lært ”leksa” si godt. - Men, det var noe vi ikke kunne få til å stemme, - den unge mann delte vårt syn på hvalfangsten. Han fortalte at amerikanerne høstet store mengder krill til sin konserveringsindustri! De er altså med på å sulte ut (ta livet av) hvalen, amerikanerne med sin dobbelt moral har vi hørt om før!
Takk for en hyggelig dag og tur, museet i Tønsberg er å anbefale!

Denne turen kan vi sikkert gjøre om igjen til neste år.

Festkomiteen er god å ha, nå kan dere få juleferie!


Den glade matros:

Dampradioen:

Vi hadde ikke TV. (var ikke oppfunnet enda). Noen hadde reiseradio av typen Kurer, tapetsert med rød, grønn eller grå papirtapet med slangeskinns-mønster. Under helt spesielle atmosfæriske forhold og med antenner som var koblet til mastestag og lignende, samt velvillig innstilling til mangel på lydkvalitet, kunne vi innbille oss at vi lyttet til kortbølgens sjømannsending.
Gledespredere er godt å kjenne;
Men vi hadde Tyge. Tyge hadde trekkspill med svensk system, og kunne utrolig mange viser. Mest griseviser. Tyge var en populær ”persån”. På det lille som var av fritid ble Tyge invitert fra lugar til lugar med sine viser og sitt trekkspill. Før de første pjoltere rakk å virke, kompet kan visene vekselvis med bass og diskant. Ut over kvelden, og når alle sang med kompet han med begge hender. Tyge hadde egen bærer til trekkspillet når han skulle hjem til lugaren og ei ny 12 timers vakt.

Når sov Tyge?
”God vakt H S - Moss”

God Jul Til Dere Alle!

Kaskelotten nr. 22

Kaskelotten nr. 22: Februar 2001 - 8. årgang

Hvalfangstpioneren Svend Foyn

Han ble født 1809, kom fra en velstående sjømannsfamilie i Tønsberg. Faren omkom på havet da Svend var fire år, - han etterlot seg hustru og fem barn. Benthe Marie prøvde å holde stand med sin familie. Men Napoleons-krigens etterdønninger og krisen i Europa berørte også Norge og Foyn-familien. Da de vanskelige årene satte inn i 1816, måtte Foyn-barna bidra til familiens økonomi. Svend solgte vakre gjenstander han hadde dreiet og skåret ut i tre eller bein. Så snart han var elleve år, ble han sendt til sjøs med strenge, - men dyktige sjømenn. Svend Foyn glemte aldri hvordan han som liten gutt sukket og ba til Gud om hjelp til å komme seg fram i verden. Han var oppdratt meget pietistisk og ba derfor alltid sin bordbønn.
Som 19-åring tok Svend skippereksamen, det gikk ikke mange år før han ble skipper på egen skute. Han handlet med utlandet og brakte varer hjem til Norge med stor fortjeneste, han lærte seg engelsk egenhånd. I 1844 deltok han i en selfangstekspedisjon, da han kom hjem fikk han laget sin egen ishavsskute, ”Haabeth”.
Denne konstruksjonen var så vellykket at den dannet malen for alle framtidige selfangstskuter. Det ble bygget mange skuter, som hver vår kom til Tønsberg med masse spekk og selskinn.
Svend Foyns arbeide er godt dokumentert bla. gjennom dagbøker.

Skilsmisse - uvanlig

I 1839 giftet Svend seg med prestedatteren Elise Amalie Tvede, men hun aktet ikke å være gift med en sjømann og stelle hus og barn hjemme mens han var oppe i isødet.
Det ble oppstandelse,- skandale når de ble skilt tre år sener, det forekom kun to til fem skilsmisser pr. år i Norge den gang.
Svend strøk av gårde til Ishavet, mens Elise Tvede ble lærerinne og den første kvinne i avholdsbevegelsen. Hun emigrerte til Amerika hvor hun ble en meget respektert skikkelse i det norske innvandrermiljøet. Svend Foyn giftet seg senere igjen, del ble ingen barn.

Hvalfangst

Han var nå 55 år og en rik mann, som en eventyrer ville han nå prøve noe nytt. Det var nederlendere, baskere og engelskmenn som ledet an i fangsten på grønnlandshval. Disse hvalene var omfangsrike og langsomme dyr som ble jaget fra små åpne båter og drept med harpun og lanse. På grunn av sitt tykke spekklag holdt de døde dyrene seg flytende og kunne slepe til fangstskipet eller til land.
Grønnlandshvalen var så godt som utryddet utpå 1800-tallet. Finnhvalen var det mye av, men den var rask og ”smart”, den hadde tynnere spekklag og sank så fort den ble drept.

Hurtige dampbåter

I 1864 konstruerte han verdens første dampdrevne hvalbåt,-
”SPES & FIDS”- Tro & Håp -. Han dro til Finnmarkskysten med mange dyktige sjømenn, masse kanoner, men klarte å fange kun en hval.
”Jeg arbeidet med iver vinter og sommer på redskaper og fangst i nesten tre år uten håp. Fire kanoner sprang i lufta og såret folkene”
- skrev han i dagboken.
Han hadde nær gitt opp, så kom hjelpen fra uventet hold; sokneprest Hans Trane Esmark i Ramnes, han var (også) en dyktig kjemiker. Soknepresten som blant annet hadde funnet opp en bombe som først eksploderte ved anslaget. Etter måneder og års eksperimentering på prestegården.


1868 regnes som den moderne hvalfangstens fødselsår!

Det året fanget Foyn 30 hval; - han takket og priset sin Mester og Skaper. Men det var tre år senere han fikk sin granat og harpun patentert, den vi kjenner. Det ble jo stadig forbedringer.

Grådigheten

Fram mot 1883 fanget han i gjennomsnitt 40 hval pr. år, han hadde fått patent og enerett på hvalfangst fra 1873 til 1883. Etter denne tid var det fritt fram for alle, og det ble en rovfangst.
Tidlig var det misnøye blant fiskerne, da de trodde hvalfangsten var skyld i dårlige fiskefangster . 1904 fikk fiskerne drevet igjennom full stopp for all fangst i nord. Stortinget bevilget erstatning til hvalselskapene. Men allerede da var det så lite hval, at selskapene var i full gang med nye felter i Antarktisk.

Mot sydligere farvann

Chr. Christensen drev sel- og bottlenosefangst i Antarktisk så tidlig som i 1892 og - 93. Svend Foyn sendte ”Antarctic” ned i 1883.
I 1904 drev Larvik-selskapet ”Melsom & Melsom” hvalfangst fra landstasjon.
1905 begynte Chr. Christensen fra Sandefjord hvalfangst med ”Admiralen” og hvalbåtene ”Ørnen” og ”Hauken”.
Etter 1914 drev nordmennene stort sett hvalfangst i Antarktis, - ellers ble det fanget hval i alle hav.
Finnmarkfangsten 1864 - 1904. Verdensfangsten 1904 - 1925.
Moderne pelagisk hvalfangst 1925 - 1968.

Stadig forbedringer

1921 dampbeinsag.
1922 fikk Sørlle patent på slippen, ”Lancing”/ Larvik først med slipp.
1926 oppfant skytter Ole Iversen jagerbrua.
1929 ”Kosmos”- spesial bygd kokeri.
1931/ 32 Topp år for hvalfangsten. 41 ekspedisjoner og 6 land
-stasjoner, til sammen 232 hvalbåter. 40.000 hval ble skutt.
3. 600.000 fat olje. ÅRET ETTER VAR DET KRISE.
1932/ 33 Hvalkloa ble uteksperimentert på Kosmos, - Anton Gjelstad
1938 kom den skålformede harpun, den sneiet ikke vekk fra hvalkroppen.

For å hindre ny overproduksjon, fikk vi kvoteregulering. I 1944 ble kvoten satt til 16 000 enheter blåhval. Den internasjonale hvalfangstkommisjonen ( IWC ) ble dannet i 1949 for å regulere hvalkvoten. Kvoten ble stadig senket, men ettertiden har vist at den alltid var for høy. Norge trakk seg ut av hvalfangsten i 1969 (siste sesong 67/68), da var kvoten nede i 3200 blåhval.
Bare i 1930 ble det fanget 30 000 blåhval.

Blåhval - skjelettet på Vestfold Fylkesmuseum er 25 meter langt og er verdens største skjelett. Denne hvalen ble skutt i år 1900 ved Island, og er en gave fra brødr. Bull.
De største ryggvirvelene veier 240 kg.

Kg Kroppsdel
140 000
kg veide hvalen (i live)
61 000
kg kjøtt
18 000
kg knokler
600
kg hjerte
1 500
kg innvollene
20 000
kg spekk
3 100
kg tunga
1 000
kg lungene
930
kg leveren

Blåhvalen spiser 4000 kg krill på 24 timer.
En fet hval kan gi 100 fat olje, i begynnelsen av beitesesongen 45 fat, en mager hval gir kun 17 fat olje.

Ta en tur til Tønsberg og besøk Vestfold Fylkesmuseum

Etter at ØHK ble lagt ut på Internett har det vært en del henvendelser fra en del som driver ”forskning” og leting etter hva som ble drevet med i Sydishavet. De leter etter en svunnen tid som vi kan være behjelpelig med å sette sammen for dem!


E-post til Hvalfangerklubben 6. november 2000

Hei
I forbindelse med vårt forskningsarbeid for å belyse hva som skjedde med norske krigsfanger under den annen verdenskrig kom vi over en notis om at ca. 600 norske hvalfangere var blitt internert i en leir i Tyskland en tid før de ble sendt hjem til Norge. Leiren det dreier seg om het Marlag und Milag Nord og lå ved Tarmstedt an der Timke et stykke NNO for Bremen.

Er det mulig for dere å henvise oss til en eller flere hvalfangere som var med på dette? Eventuelt angi litteratur vi kan finne opplysninger om dette?

Med vennlig hilsen
Krigsfangemuseet i Schildberg
adr.: Eyvind Grundt, Karlstadveien 11, 1516 Moss, - 69 27 14 18

PS. Jeg kan for øvrig nevne at Leganger Hansen (”Kælven”) hos Salvesen var min grandonkel.


Håper noen av leserene kan ringe til Eyvind Grundt - 69 27 14 18 - og fortelle om en eller annen hendelse, du kjenner til!


Hei!
Jeg har på skolen som prosjektoppgave å skrive om den Norske hvalfangsten i Antarktis. Perioden 1850 -1900 (1950)
Jeg har lett rundt på nettet og fant ut at det var dere som hadde de beste sidene.

Dette skal være helt generelt. Håper på svar innen tirsdag kveld.
Med vennlig hilsen Håkon Toresen.


Jeg henviste studenten til biblioteket ved Hvalfanger Museet i Sandefjord, det er veldig rikholdig! Men vår nettside var bedre!!
Det er nok mange som synes dette med data og hjemmesider virker noe tøysete.
Mange av oss, meg selv innbefattet føler at DAGSREVYEN lurer oss når de henviser til: ”flere opplysninger på våre nettsider”.

Verden går videre, sagbrukene og teglverkene langs elva ble nedlagt. Det samme skjedde med vår næring og alle skipsverftene i distriktet.

Vi må la vår historie få overleve,- også via data-alderen!

Via vår Internett adresse har vi også fått et nytt medlem, han er politimann i Berlin og veldig interessert i norsk og tysk hvalfangst. Han har faktisk et lite micro hvalmuseum i sin kjeller, det bir for dårlig ”trykk” i vår avis til å vise dem. Peter W. Schulze sendte en del opplysninger om hvalfangst som Tyskland en gang drev med, disse blir å finne på vår http://home.no.net/hval. I neste avis blir det tatt med. Se for øvrig denne siden for å lese brevet.
”Greenpeace” og Paul Watson tar Peter W. S. sterkt avstand fra!

Det er nok media som lager mye av ingen ting, når de hører noe negativt innen fiske, fangst og natur fra antibevegelsene.

Det er nok ikke flere enn oss selv som får tankene til å svive. I det store utland enser de knapt disse innslagene/ oppslagene!


Bunkring i Montevideo

Mimrebrev fra Harald Storebaug, Moss

På oppslagstavla ved gangveien:
Under oppholdet vil det være strengt forbudt å medbringe:
Whisky, Vodka, Puro, vin eller andre alkoholholdige drikker.
Det vil være kroppsvisitasjon i gaten, og det vil medføre redusert part for den som ikke overholder forbudet!

Da forbudet kunne se ut til å gjelde kun varer som ble forsøkt brakt med gjennom gaten (geiten) og ikke varer som ble levert om bord, ble det ganske raskt etablert alternative ruter. For de som var kjent fra før var det dette ikke noe særlig problem. Tidligere hull i nettinggjerdene var omhyggelig vedlikeholdt, og noen var til og med utvidet slik at var plass til en liten lastebil.
Små bombåter gikk i skytteltrafikk etter mørkets frambrudd, og et stort antall flasker ble halt om bord med kasteliner.

Som den beskjedne fyren jeg var, hadde jeg på denne måten sikret meg 5 liter Puro av edleste sort til den blodige pris av omregna ”gærninger” til kr. 8,- pr. liter. Enkelte påsto at de hadde sikret seg 30 liter Puro. Hovedagenten som satt trygt på land mente det i løpet av tre netter var brakt om bord ca. 3000 liter Puro og et ukjent antall flasker av edlere franske viner, Cognac og lignende.
Kåre var grei i sin kommentar: - Det bør vel holde ei stønn!

Redaksjonen tar fremdeles i mot håndskrevne mimre-artikler, kanskje noen har noe helt spesielt som kan settes på trykk!


Servicebåt på Syd Georgia (fortsetter fra forrige nummer)

På Greåker Cellulose - lå det en trebåt - en servicebåt som gikk mellom landstasjonene og hvalbåtene / kokeriene på Syd Georgia.

Fredrikstad Museum og ØHK sammen med Motorvern Foreningen i Fredrikstad ble enige om at denne båten burde tas vare på av Sandefjord Museene
(Hvalfangermuseet).
Fredag 3.11.- ankom Knut Kilde og Bjørn Wiggo Liverød fra Sandefjord. Sammen med Tor Ulsnæs fra Fredrikstad Museum kunne Hans Martin og Erik dra opp til Greåker for å titte på båten fra Sydishavet. Det ble målt og fotografert og sammenlignet med gamle arb. tegninger. Sandefjord kunne tenke seg å ta vare på båten, - men……
Enden på båthistorien er at nå ligger den trygt og godt under en presenning; hvilket er mange år siden sist, - og det bærer den preg av.
Follo Museums båtsamling tar vare på kystkulturen i Oslofjorden, prosjektet ”Vern av østnorske trebåter” blir nå båten innlemmet i,- ved Gjersøelva - Oppegård båtforening, den ble hentet på Greåker 23. desember i fjor! Litt av en rundt tur for et lite fartøy, - ringen ble sluttet, ved fjorden (Oslofjorden) den en gang ble sjøsatt i. Båten ble bygd i Stavern, men når? - den tålte flyttingen og er i bedre stand en som så, i følge førstekonservator Christian Hintze Holm, ved Follo Museum, som sendte ØHK et takkebrev 8/1-2001.


Tillitsvalgte i Østfold Hvalfangerklubb:

Verv: Navn: Bosted:
Formann: Hans Martin Hansen Fredrikstad
Viseformann: Kåre Martinsen Fredrikstad Ø
Kasserer: Thorleif Karlsen Gressvik
Sekretær: Erik Leister Fredrikstad
Styremedlem: Victor Short Moss
Styremedlem: Birger Syversen Saltnes
Styremedlem: Finn Uteng Gressvik
Styremedlem: Kjell Paulsen Engelsviken
Styremedlem: Bjørn Jørgensen Fredrikstad Ø
Styremedlem: Oddbjørn Falkensten Moss
Varamedlem: Kai Jacobsen Borgenhaugen
Varamedlem: Kolbjørn Karlsen Moss
Festkomiteen: Hans O Johansen Gressvik
Festkomiteen: Kai Jacobsen Borgenhaugen
Festkomiteen: Terje Haraldsen Manstad
Revisor: Terje Haraldsen Manstad
Valgkomiteen: John Kjærre Manstad
Valgkomiteen: Kåre Martinsen Fredrikstad Ø

Mimrekroken

Fra: Harald Storebaug

Sakset i Sandefjord Blad 14.10.2000:

- Det fortelles at det en gang ringte en hvalskytter opp over radiotelefonen til kokeriet for å få greie på lengden på en mistenkelig liten hval han nettopp hadde levert.
Telegrafisten undersøkte hos planformannen, og litt senere fikk skytteren kringkastet dette svaret fra vakthavende telegrafist: ”Planformannen sier at de fikk ikke målt den før katta tok'n”.

TV. Vestfold har vært flinke til å samle inn gamle smalfilmer som hvalfangerne tok opp på feltet og om bord. Disse opplevelsene kunne dermed familien ta del i, og så fikk de et innblikk i hva far var med på i Isen.
Det er jo flott at tidligere hvalfangere har lånt bort sine filmer slik at historien kan få leve videre. Det viser seg nå at svært mange av barnebarna til hvalfangerne fatter interesser for hva forfedrene drev med av jakt og fiske.
Bestillingslister til disse filmene skal vi sørge for senere, - nå er alle filmer utsolgt.

Spørsmålet må gi seg selv, - det må da være en del filmer blant ØHK's medlemmer?
Kanskje kunne vi få til en dokumentasjon om hvalfangerne i Østfold!

Ta en titt på loftet eller i kottet og finn fram det du har av filmer, - en av våre styremedlemmer kan kontaktes og låne filmen(e). Dette blir jo spilt over på video- kassetter.


Årsmøte i Café Lille Fredrik i Gamlebyen, Fredrikstad

Onsdag 14. mars klokken 1800 (rundt hjørne ved museet)
Enkel servering - Velkommen!


Årsfest på Manstad

Det blir årsfest på Manstad Vel, erter, kjøtt & flesk, og 1 fl. øl / mineralvann. Kaffe med noe attåt!
Dansemusikken er også på plass - loddsalg blir det også!
Vi setter pris på at noen tar med en gevinst, - mange takk!

Dette skal foregå fredag 16. mars. Prisen er 150 pr. person.

Kaskelotten nr. 23

Kaskelotten nr. 23: April 2001 - 8. årgang

Tur til Strømstad 12. mai

  • Dato: Lørdag 12. mai
  • Sted: Fredrikstad - Strømstad – Sandefjord t/r.

Fra Apenesgaten (baksiden av John Simonsen ) går bussen til Strømstad klokken 1430.
Det er reservert plasser for oss på båten til Sandefjord, hvor vi kan spise og hygge oss.
Drikke må hver og en betale selv.

  • Fra Sandefjord blir det reservert plass til oss i baren, her er det også mulighet for å danse.
  • Fra Strømstad blir vi kjørt med buss til Fredrik-stad som vi ankommer ca. klokken 2300. (samme lørdag, 12. mai)

Alt dette vil koste 225 kroner pr. person!
Det er reservert 50 plasser!

Velkommen om bord – hilsen festkomiteen!

Vil du være med på denne turen, må du sende 225 kroner til:

Postgiro 0540 08 30 772
Østfold Hvalfangerklubb, Storveien 92
1621 GRESSVIK

  • Innbetalingsfrist 18. april.
  • Alle giroer blir nummerert av Thorleif, - det er reservert 50 plasser.
  • Fergeselskapet må ha navn på alle som skal være med!

FaksimileFra Mimrekroken

Les innlegget fra Erik Leister; Guttane kommer hjem fra isen.


Sakset fra Fredriksstad Blad ... for 50 år siden

Faksimilen til venstre er hentet fra Fredriksstad Blad onsdag 7. mars 1951


Fra en kokebok utgitt i 1616 (lånt på Fredrikstad Museum)

”Sett byggryn eller havregryn i bløt i melk over natten, bland den med pepper og koriander eller små rosiner. Alt eltes til en grøt. Skjær silden og fyll den med grøt og bind den sammen med tråd. Kok den så og server med smør”.

...Den som prøver må gi Kaskelotten en utførlig tilbakemelding!!


Bra besøkstall på Websidene våre

Flere oppsøker ØHK - på Internett

Også Eyvind Grundt. Krigsfangemuseet i Schildberg (Adresse: Eyvind Grundt, Karlstadveien 11, 1516 Moss, - 69 27 14 18)
PS. Leganger Hansen - "Kælven" hos Salvesen var onkelen til Eyvind Grundt.

Håper noen av leserne kan ringe til Eyvind Grundt – 69 27 14 18 - og fortelle om en eller annen hendelse, du kjenner til ang. hvalfangere som måtte sitte i tysk fangeskap undre krigen.


Forsvaret ut, hvalfangere inn

Tove Thøgersen fra Fredrikstad Museum kom til styremøtet i februar og fortalte om det som kan/ skal skje i Gamlebyen, spesielt med Tøihuset.
Forsvaret trapper som kjent ned sine aktiviteter i landet, også i Gamlebyen. Ang. Tøihuset så har det jo vært snakk om rasjonalisering av dette bygget i lengre tid, Fredrikstad kommune og Fredrikstad Museum har hatt planer for en del arealer i flere år.

ØHK som har bestått siden 1993 har samlet og ervervet mange gjenstander, noe er lånt fra Sandefjord Museum.
Masse fotografier er samlet inn fra distriktets hvalfangere, noen bilder er faktisk datert fra 1920 åra, - og satt i glass og ramme! Vi trives helt utmerket i kjelleren til Kåre Martinsen med museet vårt!
Men, - hva som vil skje med ØHK om 8 – 10 år (2009), svært mange (de fleste) av våre medlemmer har en høy alder nå, det er for å sikre at det vi har samlet, og at yrkesgruppen hvalfangeren skal få en plass i historien.
Forsvaret har laget en handlingsplan for bygningene i Gamlebyen.

Det bør være liv i bygningene, - de må ikke stå tomme!
Tøihuset bør kunne huse mange aktiviteter; bygget har tre etasjer, den nordre fløyen blir Fredrikstad kommune med sine kulturelle aktiviteter tiltenkt, - inkludert Fredrikstad Museum.

Ombygging og alt som hører til er kalkulert til 17 millioner kroner. Inn i disse planene bør det avsettes plass til hvalfanger historien fra Østfold.
Det er tre forskjellige departementer som skal være med på denne spleisefesten,
- Fredrikstad Museum har en del midler til rådighet.
Noe av arbeidet med ombyggingen bør begynne snarest da Fredrikstad Museum feierer 100 år i 2003, videre bør det lages en utstilling i forbindelse med at Fredrikstad festning ble nedlagt i 1903! Vi skriver 2001 i dag – så det haster! ØHK er 10 år i 2003!
Det må ikke bare bli en visjon for det unike året 2003.


Hvalfangermuseet i Gamlebyen

  • Sesongen 2001
  • Åpent lørdag og søndag kl. 1100 - kl.1500 (også i fellesferien)
  • Husk å ta på kjeledressen!
  • 10 kroner for voksne, barn gratis sammen med voksne
Dato Vaktmann 1 Telefon Vaktmann 2 Telefon
26. og 27. mai Hans Aune 69 39 81 07 Bjørn Jørgensen 69 32 44 21
2. og 3. juni Victor Short 69 26 84 77 Odd Berntsen 69 26 69 07
4. juni Hans Lunderød 69 33 40 31 Erik Leister 69 39 07 10
9. og 10. juni Harald Hauge 69 39 75 99 Arne Husbakke 69 28 46 70
16. og 17. juni Ragnar Martinsen 69 33 33 71 Egil Johansen 69 28 26 10
23. og 24. juni Hans O. Johansen 69 32 74 78 Bjørn Jørgensen 69 32 44 21
30. juni og 1. juli Hans M. Hansen 69 39 08 54 Birger Arvesen 69 34 05 29
7. og 8. juli Kolbjørn Karlsen 69 25 33 70 Oddbjørn Falkensten 69 25 04 68
14. og 15. juli Ole Olsen 69 33 34 97 Knut Olsen 69 37 73 93
21. og 22. juli Thorleif Johansen 69 32 22 58 Øyvind Ellingsen 69 33 36 36
28. og 29. juli Finn Uteng 69 32 77 31 Leif Strand 69 16 91 63
4. og 5. august Bernt Nilsen 69 33 37 44 Arne Paus 69 33 32 88
11. og 12. august Kjell Paulsen 69 33 34 02 John Kjærre 69 33 32 89
18. og 19. august Thorleif Karlsen 69 32 81 23 John Reinertsen 69 32 81 50
25. og 26. august Terje Haraldsen 69 33 06 06 Haldor Hansen 69 33 33 39
1. og 2. september Bjørn Jørgensen 69 32 44 21 Hans M Hansen 69 39 08 54
Ons. 11. juli Jens Gjølberg 69 33 34 14 Birger Syversen 69 33 32 17
Tors. 12. juli Harald Hauge 69 39 75 99 Knut Johansen 69 33 34 08
Fre. 13. juli Kjell Paulsen 69 33 34 02 Harald Storebaug 69 25 53 45
Ons.18. juli Ivar Andersen 69 32 38 30 Erik Leister 69 39 07 10
Tors.19. juli William Hansen 69 33 13 05 Bjørn Jørgensen 69 32 44 21
Fre. 20. juli Kjell A. Jensen 69 33 39 35 John Kjærre 69 33 32 89
Ons. 25. juli Victor Short 69 26 84 77 Arne Husbakke 69 28 46 70
Tors. 26. juli Jan Gjølberg 69 32 77 56 Arne Paus 69 33 32 88
Fre. 17. juli Øyvind Ellingsen 69 33 36 36 Birger Arvesen 69 34 05 29
  • Nøkkelen henger i i kafeen Lille Fredrik rundt hjørnet mot torvet og statuen.
  • Hvis du må bytte vakt, så bytt innbyrdes med noen av de som står oppført.
  • Ring og ta en prat med den du skal være sammen med på vakta, da bør det ikke bli noen misforståelser!

God Vakt! Hilsen Bjørn Jørgensen


Referat fra årsmøtet til ØHK 2001

Hans Martin Hansen ønsket 21 medlemmer av ØHK velkommen til årsmøte på Lille Fredrik i Gamlebyen Det ble holdt ett minutt stillhet for de av våre venner som døde det foregående året.

  • Innkallingen ble godkjent.
  • Kåre M ble valgt til møteleder, Erik L ble valgt til referent.
  • Thorleif Karlsen tok for seg regnskapet, dette ble godkjent.
  • Erik ”summerte” forrige år, - årsberetningen ble godkjent.
  • Valgkomiteen hadde bestrebet seg på å få et styre for en ny periode, hvilket John Kjærre og Kåre M hadde fått til i forkant av dette møtet. Akklamasjon ble gitt til de som tok gjenvalg, og ny-innvalgte Harald Hauge som varamann.
  • Styret fikk mandat til å utarbeide statutter for ØHK's nåværende museum slik at Fredrikstad Museum kan overta ”innholdet” i henhold til ØHK sine ønsker av fremtidig drift.
    Dette vil bli tatt opp på årsmøtet 2002 for godkjenning / eventuelt ny tekst.
  • Ordstyreren takket for oppdraget og overlot ordet til formannen som hevet årsmøtet 2001.

Kåre hadde sørget for vafler og kaffe, praten gikk livlig om alt fra videofilmer til enkelt sesonger på feltet …
Thorleif orienterte om TV Vestfold som hadde laget videofilmer av mange 8 mm filmer som hvalfangere hadde tatt opp i sin tid, hver film består av tre videofilmer.. Kolbjørn Karlsen hadde en brosjyre om disse filmene og kunne spesifiserte prisene. Thorleif tok opp 11 bestillinger blant de tilstedeværende, 20 filmer (60 kassetter) skal bestilles, disse vil bli til salgs føre ferien. Klokken 1945 var vi alle velinformerte om ”ståa” i ØHK og vi kunne takke for en hyggelig kveldstund!


Referat fra årsfesten

Årsfesten på Manstad fredag 17. mars ble også en alle tiders kveld!
Erter – kjøtt & flesk, med tilbehør både på pletten og i glasset - for ikke å si glassene ( noe måtte en sørge for selv) var storslagent.
Det smakte godt når vi var ute, men dette tok nok prisen, - mange takk til Øyvind Karlsen og hans medhjelpere!
Festkomiteen og formann kunne ønske velkommen til nesten 50 personer.
På gevinstsbordet bugnet det av alle sorter gaver til utlodningen, det var druer i flytende rød og hvit variant. Hageverktøy, stikksag og hammer var gevinster som enkelte kanskje ikke ”ville” vinne . (ha-ha).
Overraskelse pakker var spennende gevinster, samme var fenalåret og knivene. Det var faktisk et bord med seks kællær som ble godt beslått med de sistnevnte gevinster, - jammen vant de en flaske vin også!
Thorleif takket behørig for gavene og innsatsen til loddkjøperne, loddpengene er en viktig faktor for å holde en ”snill” kuvertspris på våre fester.
Festkomiteen var hele tiden i ”beredskap” for å varte opp og betjene gjestene, etter trekningen ble det satt fram kaffe, kringle og kransekaker, det skal jeg si smakte utmerket.
Vår faste spillemann trakterte sitt instrument under middagen med herlige melodier som vi kjente fra den gang. Nå ble det mer sving på tingene og de få damene som var til stede danset og hygget seg! Jeppen, vårt faste innslag, sviktet ikke denne gangen heller, en hyllest til deg Jan!

Mot midnatt takket vi for oss og ga festkomiteen ros for en alle tiders kveld!


Tillitsvalgte i Østfold Hvalfangerklubb 14. mars 2001

Verv Navn Telefonnummer Sted
Formann Hans Martin Hansen 69 39 08 54 Fredrikstad
Viseform Kåre Martinsen 69 32 29 32 Fredrikstad Øst
Kasserer Thorleif Karlsen 69 35 15 25 Gressvik
Sekretær Erik Leister 69 39 07 10 Fredrikstad
Styremedlem Victor Short 69 26 84 77 Moss
Styremedlem Birger Syversen 69 33 32 17 Saltnes
Styremedlem Finn Uteng 69 32 77 31 Gressvik
Styremedlem Kjell Paulsen 69 33 34 02 Engalsviken
Styremedlem Bjørn Jørgensen 69 32 44 21 Fredrikstad Øst
Styremedlem Oddbjørn Falkensten 69 25 04 68 Moss
Varamedlem Kai Jacobsen 69 13 65 45 Borgenhaugen
Varamedlem Kolbjørn Karlsen 69 25 33 70 Moss
Varamedlem Harald Hauge 69 39 75 99 Lisleby
Festkomiteen Hans O. Johansen 69 32 74 78 Gressvik
Festkomiteen Kai Jacobsen 69 13 65 45 Borgenhaugen
Festkomiteen Terje Haraldsen 69 33 06 06 Manstad
Revisor Terje Haraldsen 69 33 06 06 Manstad
Valgkomiteen John Kjærre 69 33 32 89 Manstad
Valgkomiteen Kåre Martinsen 69 32 29 32 Fredrikstad Øst

Norsk rein i Antarktis

Sakset fra avisen Nationen 11.10.1989 - Wiggo Jentoft, NTB
Hvalfangere fra Vestfold har gjort dronning Elisabeth av England til en av verdens største reineiere. Det vet hun antagelig ikke selv. På den vesle øya Syd-Georgia i Antarktis har hun vel 3.000 norske reinsdyr som lever i beste forståelse med pingviner og elefantsel. Dermed er hun også eier av den eneste reinsdyrstammen på vår sørlige halvkule. Egentlig burde hun vært æresmedlem i Norske Reindriftssamers Landsforbund og betalt en klekkelig fagforeningskontingent . Så vidt vites har hun heller ikke takket vestfoldingene som ikke bare har bidratt til å øke hennes formue, men som også har skapt biologisk forundring.

Tussagress

Hvordan kunne norsk rein tilpasse seg så godt i sitt nye hjemland der føden var en langt annen, enn den de var vant til? Det ble gjort en forskning på dette i 1989/90 da Svein D Mathisen og Tove Aagnes ved Avdeling for Arktisk Biologi ved Universitet i Tromsø vil se litt nærmere på dette. Norsk rein spiser jo lav som sitt hovednæringsemne. Nå spiser de meterhøyt strandgress med høyt celluloseinnhold. Klimaet er svært likt Svalbard-klimaet der maksimal sommertemperatur kan komme opp mot 10 – 12 plussgrader. Carl Anton Larsen ledet det første hvalfangst fartøyet ”JASON” i 1892/93. 1904 startet han opp med norske og argentinske aksjonærer og bestyrte landstasjonen Grytviken fram til 1914. Larsen var framsyn og fikk ideen om reinsdyr, jakt og ferskt kjøtt til mannskapet. 11 reinsdyr ble fraktet fra Fillefjell som han satte ut nær Grytviken. Samme år ble fem andre rein satt ut i et annet område. Til sammen 22 reinsdyr ble satt ut på tre forskjellige steder. Flokkene har levd atskilt fra hverandre av store isbreer. Det har vært drevet en meget begrenset jakt på reinen. Nå er den totalfredet og bestanden er opp i 3.000 dyr. Svein D Mathisen og Tove Aagnes har valgt å forske på reinstammen i Husvik landstasjonen til Tønsberg Hvalfangeri. Her ble det i 1925 satt ut fem simler og to bukker. I 1989 var bestanden på ca. 650 dyr, - mulig at denne reinen kom fra Finmark. Av britiske myndigheter, det vil si guvernøren på Falklandsøyene fikk reinforskerne lov til å bruke villaen til laboratorium for sin forskning. De fikk også tillatelse til skyte 10 reinsdyr. Reinen har samme mave- og tarmsystem som kua.
Forgrunnlaget for rein er lav, i særdeleshet om vinteren. På Syd-Georgia måtte den spise tussock, et strandgress med stort celluloseinnhold ( underkrigen ble kyr foret med cellulose her i distriktet og på Hvaler. Red. anm.). Forskningen vil komme til nytte for norsk tamreindrift, og kanskje norsk storfehold.


Hval(er) i skjærgården

Hvaler er observert i skjærgården utenfor Fredrikstad, faktisk langt opp i Glomma. Den første observasjon ble gjort i 1892. Den siste i slutten av 1970- årene i elva på høyde med FMV og NTP.
I det nærmere 80 år lange tidsrommet er det gjort observasjoner hver dag, sommer som vinter. Spesielle kjennetegn forteller at den har vært den samme ”skapningen” hver gang.
De spesielle kjennetegnene er grå kropp med noe hvitt og brunt øverst. Blåsten er røkfarvet og kommer fra et opphøyd gult hull midt på kroppen.
Fra midten av 1970-årene er ingen observasjoner gjort i sjøen, men derimot på land,– på tidligere FMV området, senere i verkstedhallen på gamle Seutelvens Verksted.

Stiftelsen D/S Hvaler, som holder på med å restaurere ”hvalen”, ønsker Østfold Hvalfangerklubb god sommer og lykke til med sesongens aktiviteter.

For Stiftelsens D/S Hvaler
Christian Mohn

Kaskelotten nr. 26

Kaskelotten nr. 26: Oktober 2001 - 8. årgang

Foreningen vår

Tenk, - nå går ØHK inn i sitt niende år,- mange interessante år.

Østfold Hvalfangerklubb hadde vel femti medlemmer det første året, hvalfangere ble nesten ”pålagt” av allerede medlemmer å betale inn hundre kroner til vår postgiro, med tydelig navn og adresse.
Slik vokste vi jevnt og trutt. Noen kom til og med og spurte om de kunne bli medlemmer i vår ”mimre forening”,- f. eks personer med filateli som interesse, og da spesielt fra sydpol-ekspedisjoner og Syd Georgia.
Sønner, døtre og enker av hvalfangere fikk selvsagt plass i vår store medlemsprotokoll. Det har vært en del som har trukket seg ut av foreningen av forskjellige årsaker.
De to gangene det har vært hvalbåtbesøk i Gamlebyen har vi hatt pågang av nye medlemmer,- etter at ØHK er lagt ut på nettet – data – har vi også fått nyinnmeldinger fra fylker uten for Østfold og Berlin.
Har dere noen mulighet til å ta en titt på hjemmesiden vår så gjør det! - http://home.no.net/hval.
Kaskelotten kom ut første gang våren 1994. Museumstanker var det noen som hadde tidlig, ja helt fra starten; Harald Hauge og Odd Winther hadde klare tanker om dette da begge hadde masse gjenstander og bilder i sine hjem.

Fra: Kaskelotten nr. 4 – årgang 3 utsendt 15. februar 1996 : Klubblokalene i Kåre’s (Martinsen) kjeller begynner å ta form med flittige never; Harald H. Odd W. , John Syversen, John Moe og Kåre Martinsen har stått for oppussingen og monteringen av bilder.

Siden har det vært mange nevenyttige karer med, ominnredninger og montering av dagens bilder. Hvalkanonen utenfor lokalet fikk sin plass. – Mange har bidratt, ingen er glemt, men det ble kun de første ”tak” som fikk sin plass her.
Det er trivelig å være med i ØHK!


Tid for å takke!

Etter en aldeles fin ”fangstdag” med ”Southern Actor” med mye hval og gode historier må det være tillatt å takke de som står på for å få til en slik tur, noen (uten å nevne navn) gjør litt mer enn andre for at vi andre skal få det hyggelig.
Fra startskuddet gikk i Sandefjord ved 1830 tiden den 30/8. og ut på blikk stille hav og til vi var fremme i Gamlebyen i Fredrikstad oppførte den gamle hvalbåten seg som en svane.
Det var en opplevelse å få være om bord, - det var en opplevelse å få være sammen med andre fangstmenn med samme interesse. Jeg er av den oppfatning at mesteparten av oss ble noe yngre denne minnerike dagen og det at flere av oss traff tidligere hvalbåtkamerater gjorde dagen ekstra hyggelig. En stor takk til mannskapet på ”Southern Actor” og personene som fikk dette i stand.
Jeg får si som en gammel hvalbåtkamerat, ”ingenting er umulig for Gud og hvalfangere”.

Hilsen Kolbjørn Karlsen, 31.08.2001

Southern Actor
Southern Actor på besøk i Gamlebyen søndag 2. september 2001 (Foto: Ole Henrik Leister)


KOS 53 og Kåre Martinsen

Anders Jahre hadde skrevet kontrakt med A/S Fredriksstad Mek. Verksted om bygging av en tankbåt 1959, den ville han kansellere,- men en hvalbåt ”måtte” han få til med FMV i stedet ?!
- Ja, greit,- bygg KOS 53. - Den ble levert 17. november 1959 fra Fredriksstad Mek. Verksted, med maskin fra Smith’s Dock, som siste damp-skip bygget i Norge. 625 brt. ca. 2600 ihk (FMV).

Kåre var skytter på Durban i fire år: -65 og –66 som KOS 53, og videre med ny eier og nytt navn: -67 og –68; Union Whaling, omdøpt C G HOVELMEIER (direktøren U W). Båten ble solgt og forlenget (flenseplan) 1978. Men skutt i senk av marinen i juli 1983 (piratfangst). Dette må bli en fortsettelse i neste nummer.


Det var nordmenn over alt! (fra Grytviken Tidene 2/2001)

”Vår” øy – Syd Georgia – er ikke den eneste. På den store franske øya Kerguelen opprettet franskmennene en stasjon i 1906,men de måtte ha norsk hjelp. 300 nordmenn var med på å bygge stasjonen Port-Jeanne d`Arc i løpet av tre måneder. Deretter var 100 mann med på å drive stasjonen fram til midten av 1920-årene.
Nå er det franske krefter i gang for å restaurere noe av stasjonen. Verkstedet ble restaurert sist vinter, nå står en av bolighusene for tur.
Franskmennene vil gjerne komme i kontakt med noen av tidligere hvalfangere som har bilder, eventuelt etterkommere som kan gi opplysninger om noen som oppholt seg der.
Dersom det høres kjent ut med Port-Jeanne d`Arc, eller Kerguelen så ta kontakt med Erik Leister.
Videre kontakt besørges til Øystein Frøiland i ”Øya`s Venner” –
Det ser ut som om hvalfangsthistorien skal inn i verdenshistorien.

Tenk bare på arbeidet med Kjærka og boligen på Syd Georgia,- og de reisene som ”Øya's Venner” foretar seg, - nå skal de nedover igjen i januar 2005 på 100-årsdagen!


Hvalfangermuseet

Museet til ØHK åpnet helga 26. – 27. mai, det må sies at det gikk fint med de vaktene som ble satt opp. Noe omfordeling ble det, men stort sett byttet dere vakter dere i mellom, - slik det er oppfordret til!
Med litt planlegging gikk vakt-om-byttingen veldig greit.

Åpningstiden i fellesferien var; onsdag, torsdag og fredag (+lørdag og søndag)
Det vil si 9 ukedager i tillegg til 32 helgedager, så besøkstallet var flott!
Det ble solgt ei bok med lodder også; Hans Aune vant skips-knutetavla og Harald Hauge vant verktøysettet.
Kasserene og jeg må si oss fornøyde med denne sesongen!

Interessen for vårt museum er synes å være økende, da hvalbåten var her hadde vi selvsagt mange besøkende, det var også tre skoleklasser som fikk se video, veldig populært og utallige spørsmål! Det ble også tegnet flere nye medlemmer den helga.
Jeg vil med dette få takke for nok en sesong!

Hilsen Bjørn Jørgensen

Museet kan holde åpent for foreninger et par timer på kvelden!

22. august hadde Finn Uteng besøk av Onsøy Rotaryklubb i museet,
- de var veldig fornøyde; ref. FB 3/9.
- henvendelsen kan rettes til:

Bjørn Jørgensen - Telefon 69 32 44 21


Sjømannstrygd

Er det noen som har undersøkt dette med sjømannstyggden for sjømenn. Kaskelotten nr. 25.


Ingen fettnød i verden om hvalfangsten innstilles

Artikkelen er hentet fra Hvalfangstliv, Høstnummer 1960

Hvaloljen er som kjent et meget verdifullt råstoff, men det vil ikke skape noen fettnød i verden om hvalfangsten eventuelt om noen år måtte innstilles helt eller delvis. – Ekspertene regner med at verdensproduksjonen av vegetabilske oljer kommer opp i milliarder av tonn, slik at hvaloljen bare representerer dråper i havet i verdenshusholdningen. Oljepalmen, soyabønnen, jordnøtten, og andre oljeproduserende vekster kan således rikelig erstatte hvaloljen.
Palmeoljen,- kokosfett. Frukten selges som kopra og det hvite fruktkjøttet som er tørket har et fettinnhold på 60% . Den fineste kopra som gir det mest verdifulle råstoffet er; hvit og befridd for vann ved hjelp av varmluft i roterende kokeapparater og pressing i hydrauliske presser. Kokosmelet er et verdifullt kraftfôr fra restene av avskallede kokosnøtter, etter at de er presset.

Soyaoljen,- soyabønnens verdifulle sammensetning, sammen med dens villighet og anvendelighet har blitt suksess. Oljen som opprinnelig var et biprodukt for fremstilling av kunstgjødsel til Japans rismarker er i dag et meget ettertraktet råstoff. Planten dyrkes i Japan, China, Manchuria, men også USA har i de senere år seilt opp som en farlig konkurrent,- likså Brasil. Det er som næringsmiddel at soyabønnen særlig omtales. Også i Europa, særlig i Romania og på Balkan er produksjonen betydelig.
Etter at oljen er presset ut, får man soyamel som er ypperlig til kraftfôr, som bl.a inneholder 45% eggehvite, med stort innhold av A og B- vitaminer. I likhet med palmeoljen brukes soyaoljen i margarinindustrien og som utgangsmateriale av farger og lakk. (Red.am Hvalolja hadde de samme egenskaper; Borgar margarin og Jotun maling.)
Årsproduksjon av Soya var i USA 1 million tonn før 1940 – og hva nå på 60 tallet – millioner av tonn!

Norsk Soyamelfabrikk A/S i Larvik har vært i drift i mange år (dette er skrevet 1960, husk det!) Bedriften utvinner soya olje og soyamel og har en betydelig kapasitet.
Jordnøttoljen,- eller peanøtter dyrkes i USA, Japan, China, India, Øst-Afrika og andre tropiske eller subtropiske egner. Jordnøttoljen inneholder ikke mindre enn 40% olje. Til eksempel kan nevnes at soyabønnen ikke inneholder mer enn 20% olje. I likhet med soyabønnen får man også kraftfôr når oljen er utvunnet. Jordnøttoljen brukes hovedsakelig i margarinindustrien, men også andre formål. –Verdensproduksjonen av jordnøttolje var før krigen på 7 millioner tonn.
Det er forøvrig en kjensgjerning at produksjonen av vegetabilske oljer er blitt høyt utviklet etter krigen. Når alt kommer til alt er det de vegetabilske oljer som er desidert hovedfaktor på verdensmarkedet. Hvaloljen er som tidligere nevnt, bare dråpen i havet i verdenshusholdningen når det gjelder spiseoljer. Men for Vestfold fylke har det i de siste halvhundre år vært en særlig verdifull ”dråpe” som vi får håpe vi får beholde enda noen år. (Red. gjentar at dette ble skrevet 1960)

Mange fra innlandet i år (1960). 75 mann fra Gjøvik-distriktet er reist til Vestfold for mønstring på hvalfangstflåten i vinter. 14 mann reiser fra Gudbrandsdalen og Valdres. Fra Oppland har det aldri mønstrer så mange noen gang!
Vestfold-hvalfangere begynner å se seg om etter annet arbeide på land. Rederienes mannskapskontorer har i år (1960) hatt store vanskeligheter med å skaffe kvalifisert arbeidskraft om bord på de respektive ekspedisjoner, særlig gjelder det hvalbåtmannskap.

Men,-hvalolja var god å ha den gangen Europa hungret etter spisefett på 20/30-tallet og etter 1945!

(Redaktøren må jo være takknemlig for han fikk være med sesongen 61-62 som maskingutt på Thorshavet).

Bladene dine blir ”godt” benyttet, Hans Lunderød, og takk for det!


Høstfesten på Manstad Vel

Det var dårlig oppslutning, og det var få som overholdt påmeldingsfristen med å sende inn bankgiro med kuvert prisen på kr. 125,-
Festkomiteen og andre styremedlemmer ”purret” noen av medlemmene slik at det ble 30 personer med damer som ankom festlokalene fredag 5. 10. Det ble noe over 15 hvalfangere.
Det er god plass til 70 – 80 personer på Manstad Vel, - Terje kan fortelle at lokalene kan romme 120, men da er det (for) fullt.

Gikk i minus

Med en kuvert pris på 125,- ”kreves” det mange festdeltagere, her skal det dekkes inn 3000 kroner til musikken, 900,- for lokalene, kaffe og kaker for 500,- , lapskaus og øl/ mineralvann nesten 2000,- samt blomster, servietter, m m.
Det var bra med gevinster og greie loddkjøpere, takket være loddsalget ble underskuddet på bare 700 kroner.

Spørsmålet er; - hva er det beste tidspunkt for en sammenkomst? Det kan sikkert diskuteres; en fredagskvelden eller en lørdagskveld!?

Nå vil det ikke skje noe mer før til våren, hva med en busstur,- skal den strekke seg over en helg eller er det greit med en dagstur?
– Send gjerne et postkort med et forslag på aktiviteter til festkomiteen ved:
Terje Haraldsen – Manstadåsen 8 A 1626 MANSTAD

Fra de tilstedeværende sendes en takk for en hyggelig kveld til festkomiteen og dens hjelpere!


Southern Actor - en inspirasjon for andre fartøyvernere

Tre ganger har hvalbåten "Southern Actor" tatt turen fra Sandefjord og besøkt oss her i distriktet. Oppslutningen om båten har vært stor hver gang. Hvalfangst var for et halvt århundre siden en av Norges viktigste næringsveier, og "Southern Actor" er en unik representant for denne næringsvei som forlengst er blitt borte. Båten er også til stor inspirasjon for andre fartøyvernere.

Av Christian Mohn

Undertegnede er styremedlem av Stiftelsen D/S Hvaler. Stiftelsen har tatt på seg oppgaven med å få passasjerbåten "Hvaler" fra 1892 tilbake på vannet igjen. Et besøk ombord på "Southern Actor" er derfor til stor inspirasjon for oss som driver med restaureringsarbeidet av denne ærverdige sjøens veteran. Det viser at med interesse, kunnskaper og stor arbeidsinnsats, så er det utrolig hvilke "umulige" arbeidsoppgaver som lar seg gjennomføre.

Vi har i lokalene til gamle Seutelvens Verksted faktisk etablert et miniskipsverft rundt "Hvaler". Vi har også klart å etablere et maskinverksted i oppvarmede lokaler. Her har vi blant annet arrangert medlemsmøter og juletilstelning. Stiftelsen har som viktigste oppgave å restaurere "Hvaler" tilbake til 1948-utseende. Vi ønsker også å holde en høy sosial profil på arbeidet, og ser det samtidig som veldig viktig å gjøre vårt til at gamle arbeidsteknikker som for eksempel klinking ikke går i glemmeboken.

"Hvaler" har en stor venneflokk. Nærmere 300 navn står nå på venneforeningens liste. Flere av dem er kanskje også medlemmer av Østfold Hvalfangerklubb? Dette faktum åpner for interessante muligheter på den maritimt historiske området her ved utløpet av Glomma:

Byen Fredrikstad har i alle år vært vendt mot havet og har hatt Glomma som livsnerve. Dette har ført til en rekke virksomheter av maritim karakter. Skipsverft, båtbyggerier, motorfabrikker og rederier har gitt grobunn for annen virksomhet og en befolkning med sterk tilknytning til det maritime liv. Sjøfolk, fiskere og hvalfangere har satt sitt preg på distriktet. Nå er mye av dette miljøet borte. Men forsatt er det innbitte sjeler som ikke vil at gammel maritim kultur skal bli glemt. Hvalfangerklubben er et eksempel, kretsen rundt "Hvaler" et annet. Vi har også en driftig gjeng som jobber med gamle trebåter, og vi har en annen gruppe som har lagt sin elsk på gamle båtmotorer. Tenk om vi på en eller annen måte kunne samarbeide under en felles "overbygning"! Det vil kunne gi større tyngde når store ressurser er nødvendig for å nå et mål.

Her er det mange spennende oppgaver å gripe fatt i. Med "Southern Actor" s dampmaskin i tankene: Visste du for eksempel at i Stavanger befinner det nå seg antagelig en gammel, kanskje den siste, FMV-dampmotor i drift. Motoren ble rent tilfeldig "oppdaget" i Murmansk for noen år siden? Nå skal den skal ombord i kystruteskipet "Rogaland". Men finnes det flere i drivbar stand?
Er du klar til å være med på oppdagelsesferd?

D/S Hvaler
Omtrent slik kommer "Hvaler" til å se ut når den er ferdig restaurert


Mange takk til dere som bidro til å gjøre oppholdet til ”Southern Actor” og dens mannskap til det ble til!

Søndag 2. september kl. 1700 (presis) takket skipperen og det øvrige mannskaper for et trivelig opphold og satte kursen vestover.
Torsdag 30. august hentet 47 medlemmer fra ØHK ”Actor” i Sandefjord, været var helt skjønt,- nesten for fint, ble det antydet der vi satt på dekket og spiste ertesuppe.
Alle frydet seg og syntes tiden var satt tilbake med mange tiår.

- Det her er geburtsdag og jul på en gang.
- Tenk at jeg, som er så gammel skulle få oppleve enda en tur på en hvalbåt.
- Jeg har nesten glømt at en steambåt går så stille.
- Nede i linebingen sovnet jeg faktisk.

Alle kommentarene som falt burde vært tatt opp på bånd,- for det var mange!
Vi forlot Thorøya kl. 1830, det ble saluttert med hvalkanonen, og vi ble ønsket velkommen om bord!
Båter vi passerte ”vinket” og tutet, begeistringen var nok størst når vi passerte farkostene som sognet til onsøy- og kråkerøylandet i Vesterelva, innløpet til Huthholmen, - opp gjennom byen tutet vi med fløyta (fløta vi med tuta) - Kråkerøy brua gikk opp for oss kl. 2115, vi hadde vår egen mann; Harald Eliassen på vakt!
På Kølatomta bærtet bilene på kaia og slepebåtene som lå fortøyd signaliserte med sine fløyter, rene triumf ferden, - ferdig fortøyd i Gamlebyen 2145, ”Actor” gikk på to kjeler og gjorde omkring 12- 13 knop derfor ankom vi rent for tidlig.
For sandefjordingene er nok strømmen i elva fremmed, så det var godt å ha William Hansen til rors. Det var bare blide og fornøyde passasjer som gikk i land.
Fredag (31. aug.) tok båten og museet i mot tre skoler; Torsnes, Lunde på Kråkerøy og Cicignon (Den gule anstalt) – det ble vist videofilm i museet, elevene satt som ”tente lys”, mange hadde en hvalfanger i familien! (Det må ha vært mange hvalfangere her i distriktet).

Næringslivsledere var om bord til middag kl. 12, alle hadde med seg en gave til hvalbåten i form av egene produkter eller pengegaver.
Se Kaskelotten nr. 25, alle ønsker ble innfridd! Lørdag kom regnet, mange lange byger, men publikum kom både til båten og museet vårt. De som besøkte hvalbåten på søndag (2. sept) etter klokken 12 fikk en føling med dampmotor og oppfyringen av kjelene, ved tretiden begynte maskinfolka å move maskin, så det ble jo ekstra interessant for de siste besøkende om bord.
Om tre fire år får vi håpe at den ærverdige hvalbåten ”Southern Actor” kan besøke oss igjen,- velkommen skal den være!

Støttet ”Actor”!

Fredrikstad Mueseum; Fredrikstadskuter på de syv hav og administrasjons hjelp.
Oljefirmaet til Ragnar Larsen & Sønner AS; diesel til kjelene.
Stene Stål; sjekk.
DENOFA; egen produserte varer.
Borg Havnevesen; pengegave.
Stabburet; egen produserte varer.
Mills (tidl. Borgar); egen produserte varer.

Som takk , ble representanter fra hvert firma invitert om bord på hvalbåten; fredag kl. 1200 til middag.


Vi har forsøkt flere ganger

… det ble ”bomskudd”, mangel på resurser og angst for å lykkes.
Denne gangen har ØHK fått siktet seg veldig godt inn, det er like før ”skytteren” løper ned stormbrua for å ta plass ved avtrekkeren og la det stå til med et voldsomt paaang, og en fulltreffer.
Nei,- ”styrmannen” vil korrigere seg inn slik at et godt resultat kan bringes vel i havn.
Styrmannen er Thorbjørn Ødegaard, forfatteren som skriver en bok om Hvalfangeren – fra Østfold.

Han har faktisk svært mye av sitt innsamlede stoff og bilder redigert slik at mange kapitler allerede er ferdig. Men,- som han sier, jeg vil justere en del av innholdet slik at det ikke blir noe hastverk arbeide som må komme ut til jul.
Boka vil fortelle om mennesket som var på hvalfangst slik at den kan bli en rettesnor – historisk sett, for kommende generasjoner som vil lese om den tiden østfoldingene sammen med andre dro på hvalfangst til Antarktis.

Mange av leserne har nok stiftet bekjentskap med den sympatiske og interesserte forfatter det her snakkes om. Det er beundringsverdig hvordan den karen har arbeidet og fartet rundt og intervjuet hvalfangere i alle aldere, - samlet inn fotografier og annet som en god bok bør inneholde!
Ødegaard har søkt næringslivet om pengestøtte til sitt arbeide, han har skrevet utallige ”tiggerbrev”,- men nei.
Jo, - endelig fikk han et positivt svar fra vår store hvaloljemottaker (den gang) DENOFA. Fylkeskommunen har også lovet et bidrag.
Under middagen som ”Southern Actor” holdt for noen av byens firmaer lovet disse å kjøpe et antall bøker som de kunne gi bort til sine forbindelser.

Vi ser fram til dagen vi kan kjøpe boka, som dermed blir grunnleggende for at vårt yrke som hvalfangere skal få
plass i historien.


60 mm fangstkanon

fra H. Henriksens Mek. Verksted A/S - Tønsberg.
Kanonen er en munnlader – Rekylkanon.

Ladningen består av:
a) Kruttpose med 50 –55 gr. røksvakt hvalkanonkrutt + 10 gr. sortkrutt, sydd inn i pose.
b) Gummikladd og 6 – 8 skiver forladning.

Med hver kanon følger:

Klonøkkel, puss- og ladestokk, tennskruenøkkel, munningspropp.

Det er svært mange tekniske forklaringer til denne tegningen,- det blir tatt ut noen av disse: 10 = rekylfjæren, ……
Siktet er et vanlig hvalkanonsikte, og mekanismen er en vanlig lås for tennskruer (Krupps). Avtrekkerfjæren (26) ligger i håndtaket. Sluttstykket (23), som åpner for tennskruen ved å svinge over til venstre, har en kulelås som smetter inn i røret i lukket stilling. Slutt- stykket har en skråplate og kjeden karabinkrok – så riveren på tenn- skruen ikke skal slenges oppover, hvis den blåses ut.
Anvisning 25; er et fyllehull for bremsevæske ( 2/3 glyserin og 1/3 vann), kammeret hvor rekylfjæren finnes.
Bruksanvisningen syntes vanskelig å forstå.
Kopi kan skaffes til den som er interessert.

Mål og vekt:

Løpets totallengde 1280 mm
Løpets innvendige lengde 1210 mm
Kanon med gaffel 305 kg

Vi kan levere: Skudd, forladninger, tennskruer, harpuner, granat- ladninger, brannrør.
Det er ingen årstall på denne brosjyren, av tegningen synes det som at dette er en ”skytter” for småhvalfangst.
Det var vel kanoner fra Kongsberg de fleste benyttet?

Kanon


Gravlagte på Øya

Siden de to turene Øya`s Venner har hatt til Syd Georgia i januar og februar 1999, har det vært arbeidet med en minnetavle med navnene på de 132 norske hvalfangerne som er gravlagt på Syd Georgia.
Det mangler fortsatt fullstendige opplysninger om 33 av de gravlagte.

Er det noen som kjenner til:

Navn Fødested Født Død Gammel
Karsten Anker Andersen   1901 1955 54
Ragnvald Andersen     1910  
Henry Bredsrup Andersen Nøtterøy 1902 1943 41
Sigurd Andreassen   1900 1919 19
Hans Bartho     1927  
Nils R. Buer     1936  
Carl Edvardsen   1874 1920 46
Kristian Ellefsen   1882 1929 47
Bjørn Eyvind Gunnulfsen Barkåker   1914  
Mikael Olsen Hauge   1903 1926 23
Karl Heed   1895 1929 34
Ole Johannessen     1917  
Fritjof G. Johansen   1916 1961 45
Thoren Johansen   1888 1946 58
Anders Jørgensen Slagen i Sem   1929  
Peder Hansen Jaatun     1917  
Aleksander Karlsen   1913 1945 32
Alf Klavenes   1896 1940 44
Hans Kristiansen     1930  
Thorvald Jacob Kristiansen   1910 1952 42
Frank Olsen   1922 1940 18
Søren Roberg   1893 1947 54
Harald Sundbakken   1894 1919 25
Severin Thorsen   1862 1918 56
Jens Weckhorst Oslo   1957  
Hans Kristiansen   1848 1920 72
Hans Melgaard   1893 1930 37
Magnus Osuldsen   1890 1911 21
Dagfinn Svensen Oslo   1946  
Thomas Thomassen   1882 1919 37
Sigurd Vallestad Tønsberg   1958  
Gjennomsnittsalder       40,2

Det skal nok noe til at disse personene kan bli gjenkjent med fødested,- eller når de er født.
Det arbeidet som er nedlagt med å restaurere gravstedene på SG og etterlysninger av navner på en del ukjente graver som pågår er beundringsverdig, kan ØHK`s medlemmer bidra med noe ville det vært fint!! - Kirkegårdskonsulent Helge Klingenberg`s oversikt er foruten mye er hans eget verk som nå er sammen føyet med Bob Headland.

Klingenberg har laget en oversiktlig og fin publikasjon med bilder fra gravstedene på Syd Georgia.
Spørsmål ang. gravplasser og boka kan rettes til Fritdthjof Jacobsen
Hystadv 40. – 3208 SANDEFJORD. - telefon 33 46 21 49

Kaskelotten nr. 29

Kaskelotten nr. 29: Juni 2002 - 9. årgang

Empire Victory / Abraham Larsen

The Union Whaling Co Ltd, Durban

Abraham E Larsen ble født i Lyngdal 1880, emigrerte som 19 åring til Sør-Afrika, og ”slo” seg opp som snekker,- og senere som reder.

The Union Whaling & Fishing Co Ltd ble stiftet i Durban i 1909 av den norske konsulen i byen,- Jacob J Egeland og hans fetter Abraham E Larsen. Begge var født i Lyngdal og emigrerte til Sør-Afrika i ung alder, hvor de bygget opp sine forretninger. To gamle hvalbåter ble anskaffet sammen med utstyr til en landstasjon ved Durban. The Union Whaling Co Ltd ble stiftet i 1921,- det ble også drevet landstasjon.
Fra 1937 kom selskapet med i pelagisk fangst med kokeriet ”UNIWALECO”, tidligere ”Sir James Clark Ross”.
Egeland og Larsen holdt nære forbindelser med Norge slik som, innkjøp av utstyr, forhyringer av mannskap, skyttere og bestyrere.
Gjennom Hvalfangernes Assuranceforening i Sandfjord var ekspedisjonen forsikret – det også i Norge.
”UNIWALECO” ble senket i mars 1942 mens det gikk i tankfart.

Høsten 1946 kom verdens største hvalkokeri til Sandefjord for å ta om bord hvalfangere og forsyninger for sesongen.
Kokeriet var ”EMPIRE VICTORY” som ble kjøpt i juni 1946 for 1.050.000 pund, senere kjent som ”ABRAHAM LARSEN” - det ble om døpt i 1950.
Sesongen 1946/47 ble det rekord produksjon for ”EMPIRE VICTORY” med 204.879 fat og 1.339 tonn hvalmel. Produksjons verdien var på 1,8 millioner pund, som betalte både kokeriet og driftsutgiftene og ga 420.000 pund i utbytte til aksjonærene, i forhold til aksjekapitalen på 1,5 millioner pund.

Selskapet hadde bare et fåtall gamle hvalbåter igjen etter krigen, men klarte i 1946 og skaffe seg 12 båter, dels gamle ”HEKTOR”-båter fra 1930 og dels mer moderne materiell fra 1935-36.
De fikk navn ”UNI 1 - 9 og ”UNI X – XIV; nummer 13 fantes ikke (!). Fra 1948 fikk selskapet nye båter, disse ble navngitt etter personer, bla. skytterne ”ARNT KARLSEN” og ”ANDERS ARVESEN”, båtene ble lagt opp i Durban etter endt sesong i Isen, sjelden i Norge. De hadde norske skyttere og offiserer og norske matroser om bord på hvalbåtene, på kokeriet var det sør- afrikanere og nordmenn som utgjorde mannskapet, fifty - fifty.
Ved siden av disse båtene hadde selskapet også flere gamle båter som fanget for landstasjonen. 16 hvalbåter hadde ekspedisjonen omkring 1950,- da reguleringen ble innført ble det skåret ned til 13 båter.
Rundt Union Whaling og Hector Whaling oppsto en hel koloni av nordmenn i Sør-Afrika. Mange av skytterne slo seg ned der, for å være med på sesongen fra landstasjon, og senere på høsten den pelagiske fangsten i Isen. Arnt Karlsen hadde til sammen 52 sesonger på hvalfangst ved Island, Norge, Antarktis og Afrika. Han døde 1951 og var bedre kjent som ”Durban-Karlsen”, en av båtene bar allerede hans navn.
Abraham Larsen ble i 1946 norsk honorær konsul i Durban, denne stillingen overtok han etter Jacob Egeland.
Havnen hadde mange norske anløp, bla av Thor Dahl-båter i ”Christensen African Line”. I det norske miljøet var ellers Sjømannskirken en viktig faktor.
Som britisk skip fikk ”EMPIRE VICTORY” sine årlige reparasjoner og ”dokking” i England, Birkenhead eller i Newcastle. Tidlig på 50-tallet ble det likevel vanlig at kokeriet kom til Framnæs for vedlikehold og utrusting.

I forbindelse med Abraham Larsens 70-årsdag sommeren 1950 ble skipet omdøpt etter ham, da lå det for ombygging i Newcastle – det ble 40 nye lugarer og fellesrom i akterskipet.

Empire Victory 21.845 brt. Levert sept 1937 fra Deutsche Schiff und Maschinen bau AG Weser, Werk Seebeck, Bremerhaven som UNITAS til Unitas Deutsche Walfang GmbH, Hamburg. Tysk fangst 37 – 39, deretter marinetjeneste. Britisk prise i 1945, rustet ut som ”EMPIRE VICTORY” for sesongen45/46, drevet av United Whalers Ltd. Solgt juni 1946 til Union Whaling, omdøpt til ”ABRAHAM LARSEN” 1950. Solgt 1956 og levert til Japan 1957 med dieseldrift, hugget våren 1987.


Privat

240 Innes Road,
Durban. 23. jan. 1959
Flypost!

Hr. Theiman Theisen, Viestad, Spind, Farsund, Norge.

Kjäre Theiman Theisen,
Dette brev maa jeg be om maa väre helt privat mellom deg og meg. Vär saa snild! – Vil så foreslaa at vi som Spind-värdinger fra Østre Spind blir Du’s saa vi kan skrive mer fritt til hverandre.

”Slik innleder Abraham Larsen sitt brev til ordføreren i sin hjembygd”.

Vi har begge forsøkt å gjøre vårt beste for vår hjembygd og Spind sogn. Du har ofret mye av din tid i arbeide for distriktet og sognet. Du var vel medlem av Herredsstyret i mange år og arbeidet deg opp til å bli ordfører i Spind sogn, den høyeste stilling som en kan tilby sin beste mann i sognet. Det synes jeg er enestående godt gjort av deg.

Som ordfører har du på en stille og verdig måte ledet sognets affærer til gavn for sognet og til ære for deg selv. Du arbeidet for å få et gamlehjem for Spind sogn, du ga full støtte, og arbeidet sammen med komiteen som ble valgt til å fremme saken for å få et førsteklasses bygg satt opp som kunne være verdig det gode gamle Spindfolk å bo i – for de nåværende gamle og for Spinds fremtidige eldre som kommer til å bo der. Dette byggeverk står der nå som et stort minne om hva Spindinnbyggere var istand til, tross vanskelige tider, å få satt opp idet Herrens år 1958 da Theiman var ordfører i Spind sogn.
Hvis dere ikke allerede har tatt et fotografi av Herredsstyret med byggekomiteen samlet, bør dere gjøre det. Det fotografiet skal henge på hvilehjemmet for kommende slekter - å se. Der er visst ikke i Norges land en liten kommune som har et så velinnredet og vakkert hvilehjem som Spind sogn.

Bortsett fra hvor midlene til å bygge hjemmet kom fra (de kom fra Abraham L.) så var det dog Spinds ordfører Theiman Theisen fra Viestad, Østre Spind - som sammen med kommunestyret tok det største tak ved å få de forskjellige komiteer valgt og satt arbeidet i gang.
Det er derfor deg og dine mange medarbeidere Spind-folket skyller den største takk for vel utført arbeide, spesielt synes jeg det var godt gjort å bli fri arkitekten på den tid, arbeidet ble jo utført billigere – uten ham.

Jeg vil også personlig som Spindværing få lov å takke deg hjertelig for ditt store arbeide med å få hvilehjemmet så vel utstyrt og ferdig på billigste måte.
Du skrev for en tid siden at noen hadde sagt til deg at Abraham Larsen hadde vært en god mann for Spind sogn. Du svarte han kommer fra Østre Spind. Han har ikke alene vært god for Spind, men for hele landet. Det siste kan jeg være enig med deg i.

Jeg reiste fra Bjørnevaag 7de mai 1897. Forlot London paa min 17de aars geburtsdag, gikk med ”Pembroke Castle” til Durban og kom hit 13de juni. Hadde ikke lärt det engelske sprog. Var ung og hadde godt mot. ”Motet har hjulpet mange over bekken før” – og slik gikk det for meg med. Fikk arbeide for 5 pund dagen, var forsiktig og sparte litt med den lille lønn. Leiet et rom sammen med sammen med Otto Aadnesgaard, - vi betalte hver 10 pund måneden – holdt oss selv med mat. Spiste middag hver søndag.

Etter ca. to år kjøpte jeg en tomt og bygde et hus,- det tok tre måneder, det fikk jeg solgt med det samme og tjente 125 pund. Det ga penger til å kjøpe en ny tomt, jeg var da 19 år gammel. Senere bygde jeg flere hus, så i 1904 hadde jeg seks hus og fikk en leieinntekt på 65 pund pr mnd., betalte 30 pund i månedlig renter av et lån med pant i eiendommene. Jeg syntes jeg var ovenpå da. Var en tur i Norge og kom tilbake i september. Begynte aa ta kontrakter (vil det si at det ble skrevet kontrakter på leieforholdet, red. annm.)

Tidene ble enda dårligere – nesten ingen bygging så Egeland kunne ikke holde det gående stort lengere, så han foreslo andre ting vi måtte finne på. Jeg hadde som gutt overvært en samtale mellom min far og en hvalfanger i Haugesund om et selskap som drev hvalfangst på Island. Denne samtalen husket jeg godt og sa til Egeland: ”Vi skal begynne hvalfangst”. ”Hvalfansgst, er her hval utenfor da?”- var Egelands motspørsmål.
Jeg sa jeg hadde talt med fiskere som hadde sett flere hval utenfor kysten, - Enok Aadnesgaard var fiskeskipper her da. Han gikk med på og undersøkte så godt han kunne når han var ute og fisket, for så å rapportere til oss til hvilke tider og hvor mye hval det kunne være.

Vi fikk så lisens og Egeland reiste til Norge for å få kapital, men var uheldig å treffe på upålitelige menn. De sendte en gammel stasjon fra Island som ikke passet her,- det gikk kun ett år uten fortjeneste. I mellomtiden hadde jeg fått konsesjon 100 mil sønnen for Durban, men havnen var dårlig så jeg fikk regjeringen til å sette ut to tomter i nærheten av Durban hvor jeg fikk min konsesjon overført til en av dem.

Vi fikk etter meget strev en liten kapital på 20.000 pund som vi begynte med, - vi kjøpte to hvalbåter og redskap fra Norge. Det begynte å gå bra, men etter syv år kom første krig (første verdenskrig).
Frankrike trengte små båter,- som vi hadde. De bød oss en god pris og vi solgte båtene og stasjonen, aksjonærene tjente 300% og fikk sin kapital tilbake på syv år.

I 1919 begynte jeg igjen, fikk kapital ganske lettvint, hadde kun to båter til å begynne med. Tjente lite første året, men senere gikk det godt. Så i 1936 kjøpte vi det flytende kokeriet ”UNIWALECO” som ble tatt av engelskmennene med en last brennselolje. Dette var i 1940 i den annen verdenskrig, ”UNIWALECO” ble senere torpedert i 1942.
Egeland gikk av med pensjon i 1936 da vi kjøpte ”UNIWALECO” , han hadde heller ikke noe videre tro på pelagisk hvalfangst.

Da vi hadde mistet vårt kokeri under krigen ble vi nå tilbudt å få kjøpt UNITAS. Vi sikret oss kapital og bød 1.000.050 pund og det fikk vi det for.
Det var den gang verdens største skip på hvalfangst. Allting gikk godt. Vi tjente opp skipet nesten en og en halv gang første turen.
Gud har vært med meg og velsignet mitt arbeide og hjulpet meg så godt. Han skal ha æren for det. Vi gjorde det godt hvert år, så da jeg sluttet i 1952 som bestyrer hadde vi fisket for over 30.000.000 pund. Betalt ut ca. 10.000.000 pund i utbytte. Fra Norge ble det kjøpt: båter og redskap, betalt hyrer og part til det norske mannskapet for 10.000.000 pund eller over 200.000.000 kroner. Så det må vel sies at det har vært godt for Norge. Som du vet fikk jeg av kong Haakon - kommandør orden av St. Olav.
Det måtte vel være for den støtten Norge har fått av mitt arbeide utenfor Norge.
Som du skjønner har jeg hatt et travelt liv. I flere år hadde jeg fra 1000 – 1500 mann av hvite og sorte i arbeide. Ved siden av dette har jeg hatt i mange år seks forretninger i Zululand. Vi hadde som regel en varebeholdning i alle ”storene” til en verdi av 40.000 pund. Så har jeg flere farmer. Det har vært liten fortjeneste på forretningene da jeg ikke selv kunne ta del i driften overalt, måtte stole på fremmende som ofte ” saa efter seg selv først”.
Men så har eiendommene gått opp i verdi, det samme med farmlandet – så jeg kommer godt ut av det til slutt.
Jeg vet ikke hvorfor jeg har skrevet alt dette til deg, men tenkte du ville ha interesse av å lese det. Vil gjerne at det skal være konfidensielt for deg, men du kan se hva gutten fra Østre Spind utrettet i de 62 år han var i Durban.

Takk for lånet av originalbrevene Kåre M. Slik at de nå, etter 43 år ikke lenger er hemmelige.


Nå kommer boka om Østfoldhvalfangeren

Fra 6. juli selges den i museet: lørdag og søndag (12 - 16), og i de dagene museet er åpent i fellesferien.

Medlemmene kan få kjøpt den til redusert pris: kr. 200.-
det betyr at ØHK får til bake det beløpet vi forskutterte Ødegaard mens han skrev boka.
Ta også kontakt med Erik Leister telefon 69 39 07 10

Utsalgspris kr. 295,- (bokhandlere).

Skal boka sendes i posten, vil den komme på ca. kr. 245,-

Boka blir inndelt på denne måten
Del 1: Del 2:
  • Tilblivelsen av boka
  • Begynnelsen
  • Hvalfangere i krig
  • Ulykkene
  • Durban
  • Cape Town
  • Sydishavet
  • Syd-Georgia
  • Slutten
  • Hvalfangere fra Østfold 1958/59
  • Østfoldingenes hvalfanger-kavalkade 45/68
  • Hvalskyttere fra Østfold
  • En eim av hvalolje lå over Fredrikstad
  • Skytter-intervjuene
  • Hvalfangernes fortellinger
  • Kilder og litteratur

Boka blir på 175 sider, den vil inneholde 150 fotografier. Noen vil nok kjenne seg igjen,- men det er rart med det når unggutten lot hår og skjegg gro for å beskytte seg mot vær og vind noen harde måneder i Sydishavet.
Høsten 1958 dro det ut over 400 østfoldinger på hvalfangst, unggutten var ofte ikke fylt 15 år, men fylte han 15 år på feltet, kunne han mønstre ut, - det var regler det!

Denne boka vil bli tatt i mot som et historisk oppslagsverk for kommende generasjoner. Pass på å kjøp til barnebarn og oldebarn.


Tilblivelsen av boka

”Om boka og hvordan den ble til”. – Sommeren 2001 hadde Torbjørn Ødegaard noen samtaler med Kåre Martinsen om emnet hvalfangst.
Ødegaard som er journalist og forfatter hadde lyst til å gripe fatt i det som Østfold Hvalfangerklubb har drømt om i lengere tid; det å få skrevet ned historien om Østfold Hvalfangeren. Det kan fortelles at ØHK har vært i kontakt med flere forfattere, - men, - nei, de har ikke helt skjønt hvordan de skulle gripe det hele an.
Ødegaard fattet interesse, med glød og entusiasme, vi ble forespeilet utgivelse av boka både til jul og på ny året, men ettersom Ødegaard fordypet seg i emnet og dens historiske verdi, måtte han bearbeide dette viktige stoffet på en helt annen måte en han selv tenkte i fjor sommer.

Råmanuskriptet er nå gjennom gått av Hans Martin, Finn, Kjell og Erik fra styret, samt Ragnar Martinsen.
Bjørn Jørgensen og Kåre Martinsen har vært nære medhjelpere under hele skriveprosessen, Bjørn har lagt ned enormt mange timer og reiser sammen med forfatteren. Johan og Eline Mikkelsen, samt Arne Boran har også vært gode hjelpere. Intervjuer er gjort i indre og ytre Østfold; så derfor vil hvalfangere i hele Østfold – være nevnt i boka, alle vil hermed takkes for god hjelp!
Ødegaard vil også sende en takk til samtlige styremedlemmer i ØHK for god assistanse,- ingen flere nevnt og ingen glemt.

Vi gleder oss til å få vår historie mellom to permer: et historisk dokument for de familier som hadde fedre som var i Sydishavet, og til de som vil studere og forske videre på hva denne form for industri betydde for fylket vårt – og for landet for øvrig.
Noen linjer – forsmak, fra boka lar seg ikke gjøre å velge ut, her blir alt å nyte som: God-boka sommeren 2002!
Redaksjonen i Kaskelotten hilser boka velkommen!
Dere får følge med i pressen, slik at dere kan ile til å anskaffe boka om Østfoldhvalfangeren!

Brev fra Abraham Larsen

Brev, A. E. Larsen

Durban 7. mars 1959

Kjære Theiman,

Det er nok jeg som skyller brev. Du får unnskylde at jeg ikke har skrevet før. Etter jul var jeg ikke så bra, men er meget bedre nå, men har fremdeles 2 – 3 doktorer som kommer to ganger i uken for å hjelpe meg (det er muligens sykepleiere det er snakk om, - red. anm.) Må fremdeles ta piller og få sprøyter. Det ser ut til å hjelpe, men jeg er fremdeles svak og blir så fort andpusten. Håper om noen måneder at jeg vil bli bedre. Om jeg blir så, vil jeg gjerne reise hjem en tur i år, men det er vel tvilsomt,- alt ligger i Guds hånd.
Jeg sendte fotografiene til min fetter Sigvald Salvesen, Farsund og ba ham få passende ramme på dem og sendt inn til hvilehjemmet. Håper rammene ble passende. Du husker du ba meg om å ha dekorasjonene på meg så sendte jeg dem slik.
Hører det går godt på hvilehjemmet og alle er fornøyde. Har de fått ferdig de seks værelserene på loftet? – De skulle jo gjøres ferdig selv om de kun blir brukt en gang i blant. Dere har jo hatt en kald vinter så dere har funnet ut om huset er varmt og godt.
Vil sette pris på om du vil skrive og fortelle meg litt fra våre kanter, både fra vestre og østre Spind.
Vennlig hilsen Abraham.

Abraham Larsen ble født 1880, var 79 år da brevene ble skrevet.


Onsingen som bodde i Durban

Våren 1932 så Kåre Martinsen dagens lys.
Kåres far, var hvalskytter. Etter hvert flyttet familien til Durban.

Som 17-åring reiste Kåre ut som matros med UNI 9 som var bøyebåt, her var Sigurd Hovland skytter.
Neste sesong ble Kåre med sin far Nils, som var skytter, de var sammen på hvalfangst på Durban og i isen,- her snakkes det om dobbelt sesonger.
Far og sønn holdt sammen flere slike dobbelt sesonger, de var om bord i Abraham Larsen sine hvalbåter fra 1949 til 1957.
Kåre ble tidlig ”krøket” med faren som læremester,- og god skytter ble han. Men gradene måtte beseires, etter endt sesong på varmen dro Kåre til Fredrikstad august 1952, hvor han begynte på styrmanns-skolen.
Eksamen ble avlagt våren –53, han kunne da dra til Durban og bli med på fangsten der. Sesongen i isen, 1953/54 mønstret han ut som nybakt styrmann på UNI 12.
Kåre hadde mange dobbelt sesonger som de andre norske hvalfangerne i Durban på den tiden. Så her gikk det unna får’n si!

Selskaper og båter Kåre var med på:

  • KOSMOS 4, WILLEM BARENDSZ, SIDNEY SMITH 56/57,
  • KOS 26/44 58/59 (byttet båt i isen), KOS 33 59/60,
  • SMITH 60/61, AM. 7/15/21 63/64, ARNFINN BERGAN 64/65

Nils Martinsen var på disse båtene/ ekspedisjonene:

  • Emp. Victory 48/49, 49/50, 50/51, 51/52,
  • ARNT KARLSEN 52/53, 53/54, 54/55, 55/56,
  • J K HANSEN 56/57,
  • SUDERØY XIV 58/59,
  • GOS IV 59/60, 60/61

50 års jubileum: Leith Harbour 1909 – 1959

I 1959 var det 50 års jubileum for Salvesen på Leith Harbour, og iden anledningen gjorde jeg noen notater i min dagbok, - Kolbjørn Karlsen, Moss.

Syd Georgia ble oppdaget av kaptein Cook i 1775. Den første fangsten som ble drevet her var omkring 1892, det var et lite hvalkokeri med navn ”JASON” som rådet her den gang. I 1913 var det full fangst på Øya, som var innledningen til moderne hvalfangst. Den første hvalbåten her syd var ”C A LARSEN”.

Selskapet Chr. Salvesen begynte hvalfangst i 1904. Leith Harbour ble grunnlagt i 1909, og hadde da en hvalbåt som het ”FORTUNA”. Chr. Salvesen var sønn av en forretningsmann i Mandal. Han reiste til Skottland da han var 22 år, som skipsagent. Han fikk interesse for hvalfangst, hans første kokeri het
”NEKO”. Strømnes som ble grunnlagt i 1908 tilhørte ”Sandefjord Whaling Compani” med hvalkokeriet ”F NANSEN” som gikk på grunn i 1912 og sank. Strømnes ble senere kjøpt av Chr. Salvesen og brukt som dokkplass og verksted for hvalbåter, - også andre rederier fikk nyte godt av dette anlegget.

Litt statestikk fra lokalfangsten på Øya:

  • 1910 – 1911 ble det fanget 5299 knøl, 76 blå og 97 finnhval.
  • 1917 – 1918 - ” - 70 knøl, 1800 blå og 1100 finnhval.

Som man ser ble knølhvalen raskt fisket opp da den var det lett å fange, og tidlig nesten utryddet ved Øya. I denne tiden ble det fanget hele året, men mest sommertid.
Det første snøraset på stasjonen gikk i 1920, og tok med seg en liten del av anlegget. I 1929 kom neste ras og ødela hele stasjonen, raset tok også med seg fire mann som arbeidet i smia. Da ble stasjonen flyttet dit hvor den nå ligger. Restene etter den gamle stasjonen har enere fatt navnet ”Jeriko”.

Jubelår for oss som fikk være med,- vi kan nok snakke om ”ett – jubel-år som har vart i 100 år”, og som vi faktisk er en del av.

Send inn noen av dine opplevelser til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.!


Historiens første Nordpol-ekspedisjon

Tekst George Bush - for Vi Menn - 13/1961


Mannskapet fra det forliste skipet ”JEANETTE” kjempet for livet, der de styrtet fram over drivisen. Isflakene knaket under dem, ristet på seg og truet hvert øyeblikk med å sende de ulykkelige menneskene ned i en våt og iskald grav.
Men karene tenkte på en ting – å nå ”fast grunn” på et stort isflak der framme, et isflak som kunne holde dem oppe noen timer iallfall. De tenkte på at redningen ikke var noen redning, ikke så mye som et håp. I sin fortvilelse hadde de glemt at nærmeste ”faste grunn” var mer enn 125 mil borte. Langt, langt i sør lå Sibir-kysten, like kald og utilnærmelig som selveste Arktis som de hadde trosset.

Siste mann over rekka var skipets kaptein, den tapre og viden kjente kommandørkaptein George Washington de Long. Da han styrtet ned på isen, hadde den krøllet seg sammen under ham i samme øyeblikk, og han ble liggende hjelpeløs på de skånselløse isskruingenene. I neste øyeblikk gled blokkene fra hverandre og sendte kapteinen ned i det blåsvarte dypet og iskalde vannet, med høyre hånd forsøkte han å holde seg fast i en av de skarpe iskantene for å få levert fra seg loggboka han holdt i sin venstre hånd. Kaptein de Long hadde sikkert fått en rask død,- om ikke skipet plutselig på grunn av isskruingen hadde kastet på seg og fikk skjøvet kapteinen opp på isen igjen. Han stønnet lettet, men hadde han visst hva framtiden skulle by på ham, hadde han nok heller ønsket at var blitt der nede. Han krøp på fire noen meter før han kom seg på bena. Og mens klærne frøs til is på kroppen hans, slet han seg fram til de andre av besetningen som hadde samlet ved siden av det de hadde fått reddet av forsyninger – i siste øyeblikk. Det var i alt 32 overlevende, og alle som en lot de kapteinen greie seg selv. De stirret på skipet som vred seg i sine siste ”krampetrekninger” under isens voldsomme favntak.
- Der - der går han ned! Ropte Charles W Chipp, en ung rødmusset løytnant med dun på haken. Plutselig krenget ”JEANETTE” over, mastene slo i isen med et brak, issørpa veltet inn over dekket, skrugarden løftet seg, og med et var det stolte skipet knust til pinneved.

-> Fortsetter i neste nummer av Kaskelotten (nr. 30).


Bli med på å fyll ut spørsmålene nedenfor

Svarene kan enten sendes til:

  • Harald Storebaug, Bamsev 128, 1596 MOSS
  • eller Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Ønsket informasjon:

  • Navn:
  • Adresse:
  • Født:
  • Antall sesonger:
  • Sesongen:
  • Ekspedisjon:
  • Fartøy / Landstasjon:
  • Stilling:
  • Øvrige familiemedlemmer på hvalfangst:
  • Etter at du sluttet på hvalfangst:
  • Yrke på land:

Sammen med ”tørre” opplysninger vil det være fint med et passbilde eller foto der vedkommende er tydelig gjenkjennelig. Foto kan enten sendes inn digitalt med e-post, eller som papir til adressen ovenfor.
Gjerne et bilde fra en av sesongene, har du et som er tatt i det siste? send også det med - det er alltid fint å kunne ”myke” opp med fotografier i en slik presentasjon.
Ta gjerne en prat med Terje Haraldsen – telefon 69 33 06 06.

Dette blir et historisk og kulturelt ”skriv” som kan komme våre etterkommere til gode,- det vil være interessant for oss også – selvsagt!

Oppslagstavla

Reiser og fester 2002 – Østfold Hvalfangerklubb

Elverum Skogbruksmuseet lørdag 28. september:

  • Send inn en giro med navnet ditt og navnet på den som du skal ha med deg.
  • Giro 0540 08 30772. ØHK - Storv. 92. 1621 GRESSVIK
  • For kr. 250,- blir det buss fra Apenesgata kl. 0800
  • Det er plass til 50 personer (eller 100)
  • Dere bør bestemme dere snarest,- det er mange ting som tar tid å forberede!
  • Mat og drikke må hver og en betale selv.
  • Det vil bli arrangert et treff med Innlandshvalfangere som er medlemmer av Øyas Venner.
  • Festkomiteen: Kontaktperson Terje Haraldsen 69 33 06 06, Kai Jacobsen 69 13 65 45, Kjell Paulsen 69 33 34 02

Høstfest

  • Manstad Vel, lørdag 19. oktober, kl. 1900.

Salg av filmer

Det er kjøpt inn noen serier med Hvalfangst Eventyret som TV- Vestfold laget.
Det er tre filmer som hører sammen, koster 600 kroner, filmene er å anbefale.

  • FILM 1 Svend Foyn den glemte nasjonalhelt.
  • FILM 2 Kosmos III , den myteomspunnede sesongen og Syd-Georgia.
  • FILM 3 Balaena, den beste sesongen og Hvalskytteren’s – innflytelse.

Filmene selges (tar opp bestilling) i Hvalfangermuseet i Gamlebyen.

Vi kan også snakke om en drømmeprins

I 1930 klarte Emil Unger det mange bare drømte om. Han giftet seg med datteren til Abraham Larsen, Inga Larsen. Emil Unger forsatte imidlertid å arbeide i Rossholts skipshandel-firma helt fram til 1948.

Emil Unger, er broren til Thedor Unger som grunnla Unger Fabrikker i Fredrikstad. Emil og beste vennen Rolf Steen (født på Tomb i Råde 1905) Begge to var vitebegjærlige og ville noe mer … vekk fra depresjonen i 1925 og ut i verden.
De skrev til Henry Ford i Amerika og spurte høflig å få låne en bil, en T-Ford. Vi fikk personlig svar og et høflig avslag, brevet foreligger hos Steens familie. De to unge menn hyret på en lastebåt som skulle til Sør-Afrika.
Da de nærmet seg Durban, meldte alvoret seg, om de skulle bli med båten videre eller … de kastet mynt og kron.
Ferden videre ble til fots gjennom Zululand, ”lykkejegerene” gikk, og var på farten i lang tid.

Før jula 1925 fortalte sjømannspresten i Durban; at det ble satt opp elektrisk gatebelysning lenger inne i landet, og at det kunne være arbeide å få der.
På selveste julaften la de i vei til fots i 40 grader varme. De gikk 18 mil gjennom Zululand nordvest for Durban. For å nå fram måtte de sove under oksekjerrer om natten og hvile under trærne på dagen når sola var for ubarmhjertig. Etter flere dager på farten nådde vi fram og fikk arbeide. De tjente 40 engelske pund i mnd det var veldig godt betalt den gang.


Tømmermannen og skipshandleren

Rolf ble sjef og direktør for Rhodesian Timber LMT. Rolf var 91 år i 1996 og bodde da i Durban.
Emil ble en god arbeidsmann hos nordmannen Martin Rossholt som var stor innen skiphandelen i Durban. Her må han fått godt fotfeste, men i 1948 startet han sin egen skipshandel IM UNGER LMT, det vokste til Sør-Afrikas største skipshandel, hans sønn overtok i 1954,- Theodor er hans navn (som sin onkel på Torp). Sønnen til Thedor igjen heter Emil – som sin bestefar som en gang dro ut fra Fredrikstad sammen med en fra Tomb i Råde.

Denne historien er hentet fra Fredriksstad Blad 29. mai 1996 – er kortet mye ned.


Hvalfangstmuseet i Sandefjord...

...det vet vi hva er, men - i Sandefjord er det flere museer: Sjøfartsmuseum, Bymuseum og Museumsbrygga (Southern Actor). Alle de fire institusjonene er samlet i felles betegnelsen Sandefjordmuseene som utøver en fagtjeneste på det musealeplan. Her kan interesserte få innblikk i 14.000 bøker med tilhørende lesesaler. Fotografier kan bestiles og rådgivning for bruk av arkivet får du.

Adressen til fotoarkivet er:

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Telefon: 33 48 46 54 – er å treffe hver tirsdag.
Telefon 33 48 46 52 – her treffer du bibliotekaren / arkivaren Lone:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.


Fra Strømstad / Sandefjord-turen 25. mai kan det rapporteres:

Det var kun 19 som var med på denne utflukten, noe regn, svake dønninger, men mat og godt drikke smakte godt! Slappen hadde noe for en hver smak.
Neste gang vi skal ut på båttur må fødselsdatoen også være med,- det må vi huske på! Gjelder ikke bussturer.
Takk for turen!

God sommer til våre lesere!