Ønsker du å bli medlem i Østfold Hvalfangerklubb?

 

Medlemskapet koster kr. 225,- pr. år.

Det er bare å melde inn en bekjent og sende beløpet til:

Kasserer Thorleif Karlsen: Østfold Hvalfangerklubb
Storveien 92, 1621 GRESSVIK

Postbankgiro 0540.08.30772

Kaskelotten nr. 69

Kaskelotten nr. 69: Desember 2011 - 18. årgang

God Jul

God jul til våre medlemmer og annonsører!
Hilsen styret i Østfold Hvalfangerklubb.


Styret i ØHK 2011

I 2011 var vi faktisk 212 medlemmer.
Oppfordring: Betal kontingenten for 2012 så raskt som mulig, det letter arbeidet for kasserer og redaksjonen, og KASKELOTTEN kommer til deg i riktig tid på nyåret.


God Jul - det er hva vi hilser hverandre med -

Fra notatene til: Erik Leister, maskingutt 61/62.

I Sydishavet, på hvalbåtene og hvalkokeriene ble det ikke sagt God Jul før på selveste julaften.

Da håpet vi i ordets rette forstand på en god jul; for i reglementet heter det at julefeiring innbefattet middagen skulle vare kun fire timer.
Så sant det var hval i sikte eller hval som skulle opparbeides på kokeriet.
Tenk dere fire timer fri på et halvår!

Forberedelsen til julefeiringen startet allerede først i oktober for hver enkelt av hvalfangerne, det skulle blant annet pakkes ned i kofferten ei pen mørk bukse, hvitskjorte og slips, en pen genser eller jakke.
Julepresangene fra familien var pakket omhyggelig inn i julepapir og med merkelapper.
Alt dette lå nederst i kofferten.

Selv gikk jeg om bord 17. oktober 1961; på flytende kokeri THORSHAVET, det var ett av de tre hvalkokeriene til Thor Dahl.
Det var nok kjøle- og frysekapasitet om bord i koka; men å mette 400mann, pluss alle mannskapene til de 9 hvalbåtene i perioden oktober til mai, nei.
Vi måtte ha tankbåt med forsyninger

FORBEREDELSER TIL JUL!
Uka før jul ble det vasket og pusset i messa (der hvor mannskapet spiste).
Det var hektiske dager - alt skulle skinne om bord!

I maskinrommet ble det også vasket vekk oljeflekker på dører og skilleskott hvor maskinfolka hadde tatt seg fore med svarte olje-fingre, og da særlig i dårlig vær, - til dette ble det brukt sterkt sodavann så gummihansker var påkrevet.
Det ble også malt hist og her.

Kobber og messing ble pusset med Blue Star og hvite filler, dette ble jeg, som maskingutt ferdig med lillejulaften.

Samme kvelden, lørdag 23. desember - etter kveldsmaten ble lugaren som Rolf og jeg delte vasket skikkelig, - alle i maskinkorridoren vasket lugarenesine denne kvelden, og pyntet opp med det de hadde tatt med hjemmefra i oktober.
Etter to timer la Rolf juleduken på bordet og pyntet opp med et par andre juleaktige småting; han hadde flere sesonger og viste hvordan en skulle té seg til jul - med en eim av grønsåpe ble det hele riktig hjemmelig!

Fra mine notater: Den 24. tørnet ut som vanlig til 100% oppdrag ved fyrdørken (jeg fikk overtid hver søndag for å spe på hyra) hvor jeg tok min tørn og renset vannfilter. Mens jeg arbeidet ble det vasket noe undertøy, et håndkle, pluss det store badehåndkleet i arbeidstiden så klart, hang det opp på kjeletoppen.

THORLYN KOM MED FORSYNINGER - 9. desember kom et forsyningsskip (tankbåt) ned med drivstoff til hvalbåtene og kokeriet, post til mannskapet og en del proviant - noe av JULEMATEN.

I pølsemakeriet ble det voldsom aktivitet, for ikke å snakke om i bakeriet, her hadde det allerede pågått i flere dager; tenk på alle syv slaga med småkaker som skal være ferdig til ca 700 mann på julaften - et antall på 23.800 kaker.
På julaften skal det være ferdig et stort antall bløtekaker og napoleonskaker, om ikke det er nok med det så skal det dageligbrød bakes i et antall på 320.

JULAFTEN falt på en søndag, det var null fangst - og dermed rolig på koka.
På kokeriet er det 12-timers skift, så nattskiftet spiser klokken 2400 - dag skiftet spiser klokken 1200
Da er det fullt i alle arbeidermessene ved hvert måltid.

Noe annerledes er det for dekksfolka og maskinfolka.

MASKINFOLKA:
møtte opp i messa som var pyntet med girlandere og et kunstige juletrær på ei hylle på skottet, på bordet var det i dag hvit papirduk og juleløper og stearinlys.
Sammen med pletten og skaffetøyet var det også et lite drammeglass!

Klokken 1830 var det klart for middag, og vær-så-god, jeg skal si det var mange velkledde mannfolk å se. Det ble servert suppe, koteletter, middagspølse og surkål, poteter og saus, øl og dram samt sydfrukter til dessert.
Det ble spist både lenge og vel; men noen av fyrbøterne og maskinfolka måtte forte seg ned i "kjelleren" igjen.

Bestyrer Ramberg gikk rundt og ønsket samtlige GOD JUL.
- Og GOD JUL ble sendt over radioen til hvalbåtene.
Det ble sunget julesanger som tonet ut fra høyttaleren via en grammofonplate.

Etter middagen hadde jeg masse tid for meg selv, så jeg var innom hos flere av gutta og Ønsket God Jul og fikk meg en aldri så liten juledram.
Jeg var jo maskingutten om bord!

Var også oppom salongen hvor det var pyntet og stemningen var skikkelig på topp!

Da jeg hadde avtale med min lugarkamerat som kom i fra fyrbøtervakta kl. 2000 (åtte), om at vi da skulle åpne presangene våre, måtte jeg være på plass i lugar 173 hvor vi da satt og åpnet presangene og leste brevene med julehilsen som lå i pakkene fra giverne, der hjemme, for mitt vedkommende var det mine foreldre, besteforeldre og ei tante og noen venner.

Klokken 2100 var det kaffe, dram og småkaker - samt napoleonskaker i maskinmessa.

Maskinfolka fikk spise middag noenlunde samla, - de som gikk på vakt fikk kaker og kaffe 2030.
Det samme opplegget var for dekksfolka. Altså de som har med båtens drift å gjøre.

Som dere kanskje har funnet ut så måtte det være to bordsetninger for arbeiderne - de som parter opp hvalen på dekket og kokeriarbeiderne som har sine oppgaver i "fabrikken" under dekket som koker ut olja: Det er de som utgjør brorparten av bemanningen om bord.

DET VAR MANGE KATEGORIER ARBEIDSGJENGER PÅ ET STORT HVALKOKERI.

TENK DERE DEN GANG DET IKKE VAR FRYSEROM om bord, da hadde de med smågriser som ble foret opp.
Disse var plassert i store binger forut under dekk på hvalkokeriet, det var egen grise-passer som hadde sin arbeidsplass her helt til siste gris var slaktet en gang utpå våren.
På den måten var det at matforsyningen til en ekspedisjon kunne holde seg fersk.
Det sies at enkelte av kara om bord tok med matrester, - noen brødskiver og hva det kunne bli igjen etter et måltid i messa og foret SIN gris, de fikk en gjensideig måte å kominisere på ble det sagt!

På Syd Georgia ordnet de seg med reinsdyrstek til jul, i 1924 ble det fraktet en del reinsdyr fra Valdres og Hardangervidda ned til Syd Georgia, dette med tanke for å kunne spise noe fersk kjøtt.
Her var det også et stort grisehus med kontinuitet i bingen.

Så, - som dere skjønner har mannen i isødet rigget seg til med juletradisjoner og mat gjennom alle år.


Nå skal vi bare bo - og det i blokker

Erverdige FMV i Sandefjord - Framneæs mek. Verksted blir som mange andre skipverft, - et sted å bo!
Thor Dahl tar i bruk 3D for å vise fremtidige boligkjøpere hvordan leiligheten vil ta seg ut og hva en vil kunne se gjennom vinduene.
I sommer åpnet AS Thor Dahl informasjonssenteret for Framnæs Bolig på brygga i Sandefjord.
Foreløpig er 25 prosent av det nye boligprosjektet solgt.
Ta en tur innom neste gang du er i Sandefjord

Sakset fra Sandfjord Blad 31.08.2011


Fl/k KOSMOS III 1953/ 54

Fl/k KOSMOS IV 1953/ 54

Fl/k PELAGOS

Fl/k NORHVAL

Fl/k THORSHØVDI

Fl/k THORSHAVET

Fl/k THORSHAMMER

Fl/k SUDERØY

Det blir flere tabeller og resultater fra SIR JAMES CLARK ROSS, SOUTHERN HARVESTER, BALLAENA og ABRAHAM LARSEN.

Redaksjonen har fått mye fint av Jan H Eriksen i Sarpsborg, mange takk - ser fram til å få det på trykk - på nyåret.


Hentet fra DAG BAKKA jr. HVALFANGSTEN tar slutt

SUDERØY:

  • 7562 brt. 11000 tdw. 457.0/57.7/33.1 ft. T3 711 nhk
  • Levert mars 1913 fra Sir W G Armstrong, Whitworth & Co, Newcastle som malmskip KIM til P Johannessen, Tønsberg.
  • Solgt 1917 til Haugesund som BALTO, kjøpt av Knut Knutsen OAS, Haugesund januar 1925 og omdøpt til SUDERØY.
  • Bygget om til kokeri ved Kaldnes sommeren/ høsten 1929. Senere mer fullstendig ombygd.
  • I fangst alle sesonger etter krigen fra 1945 til 1959.
  • Solgt september 1959 til Norges Hvalfangstforbund og derfra til Anders Jahre i 1961, omdøpt JALINGA.
  • Opplagt i Gonvik fra høsten 1959 til mai 1964, da ble skipet solgt til opphugging i Hamburg

Det var også andre enn bare Vestfold - byene...

Fra 1883 til 1959 ble det rustet ut hvalbåter fra Haugesund - rundt forbi Smedasundet.
Sildefisket i Haugesund løftet byen fram til bystatus i 1866. I 1879 rustet Mons Larsen Kro sin sildeflåte og dro til Island, han gjorde det så godt at han ville prøve seg med hvalfangst og fikk med seg Svend Foyn.

De dro av gårde i 1883 til Island, og det ble etablert en stasjon sammen med Thomas og Peder Almli i Alptafjord.
Foyn solgte seg snart ut av foretaket, Almli-brødrene fortsatte under dansk flagg, men hadde base hjemme i Haugesund.

Senere ble det etablert to nye stasjoner på Island, Talkna og Hekla - de ble slått sammen i 1912, men ga opp fangsten, høsten 1915 som de siste.

Under Dansk Hvalfangst & Fiskeri ble driften overført til Færøyene, hvor den fortsatte til 1930.
Haugesunderne dro også sørover. I 1911 tok Haugesund Hvalfangerselskap med Erich Lindøe som leder oppfangsten fra Bahiados Tigres i Angola med kokeriet AUGVALD og fire hvalbåter.
Hakon Marcus Wrangell ble byens store hvalfangstreder, ved siden av fiskeri, skipsfart og politikk. Han var med Hekla & Talkna og stiftet i 1912.
Hvalfangerselskapet Harald Haarfagre for fangst fra Plettenberg i Sør-Afrika. Selv om dette mislyktes, mistet han ikke interessen.

I mai 1924 gjorde Wrangell sitt "come back" ved å kjøpe aksjemajoriteten i Larviks Hvalfangerselskap. Dette var stiftet for fangst fra Spania med kokeriet REY ALFONSO og fire hvalbåter. Da driften ble avviklet i 1927, søkte Wrangell sammen med Tønsberg Hval og stiftet Anglo-Norse Co. Ltd.,
som fikk to ekspedisjoner under britisk flagg.

Wrangell solgte sine interesser i 1936 til Antarctic i Tønsberg. Wrangell gikk sterkt inn i flere av de pelagiske selskapene; han var styremedlem Antarctic, Pelagos, Kosmos og Kosmos I I.
Om Wrangell satset sine interesser i utenbys selskaper fra 1927, fikk Haugesund likevel sin egen pelagiske ekspedisjon.
Det var SUDERØY-EKSPEDISJONEN som dro sørover høsten 1929.

Knut Knutsen er mannen bak Suderøy, han var med å gjenåpne stasjonen Mossamedes i Angola 1929.
Etter fire sesonger ble den avviklet, hvalbåtene ble sendt til Antarktis sammen med kokeriet SUDERØY. Tross sin posisjon som det minste norske kokeriet, holdt SUDERØY byens hvalfangsttradisjon levende i mange år.

De siste tre støt i fløyta
9. september 1959 ga SUDERØY sine siste toner fra seg, de hørtes over hele Haugesund. I 30 år hadde kokeriet vært en del av byens hverdag.

En hvalfangstepoke på 76 år var over for byen og distriktet. Skipsreder Knut Knutsen som eide en av de minste hvalfangstekspedisjoner som ble utrustet uten for Vestfold må nok sies å ha vært i en særstilling.
Knutsen hadde utviklet sin forretningsvirksomhet fra sildesalting og eksport i 1890-årene til å være landets tredje største rederi i 1939, med hovedvekt på tank- og linjefart.

I 1923 tok Knutsen opp Haugesund`s lange tradisjoner med hvalfangst da han kjøpte en landstasjon i Mossamedes i Angola.
På denne tiden var den pelagiske hvalfangsten inne i en rivende utvikling.
På forsommeren 1929 sendte Knutsen 11.000 tonneren SUDERØY til Kaldnes Mek. Verksted i Tønsberg for å bli bygget om til kokeri.
Det ble bygget for tradisjonell uten bordsflensing.

Tancred Ibsen, barnebarn av både Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson, var en riktig glad gutt.
Han tilbrakte mye av sin ungdomstid på Finse, fant på mye morsomt for seg selv og gjestene på Finse Hotell.

(Les om det som er skrevet i historien om FINSE 1222 (m. o. h. skrevet av Finn R. Jørstad).
Tancred Ibsen var utdannet som flyver. I 1918 satte han skandinavisk høyderekord for flyvning med passasjer - 5100 meter. Ved den anledning ble denne visen laget: Fem tusen meter er ny rekord og løytnant Ibsen fløy den Henrik Ibsen i dybden gikk, og sønnesønnen i høyden.

Hva har dette med hvalfangst å gjøre - les videre.

Tancred Ibsen var ikke bare flypioner, han var også den første betydingsfulle filmregissøren i Norge. I 1931 hadde han suksess med den første norske lydfilmen Den Store Barnedåpen.
En av hans drømmer var å lage en spillefilm fra hvalfangsten i Antarktis, men det var ikke lett å få tillatelse til å bringe et helt filmteam, skuespillere, fotografer og hjelpemannskap, med på et norsk hvalkokeri.

Her kom Finse til hjelp
Under et opphold på hotellet spilte Tancred Ibsen spilt kort med skipreder Anders Jahre. I kampens hete inngikk de et veddemål. Dersom Ibsen vant skulle han og hans filmteam få bli med på tokt med en av Jahres ekspedisjoner, Ibsen vant.

Resultatet ble to kortfilmer og spillefilmen "Hvalfangst" som hadde premiere i januar 1940.
Det har alltid vanket gjester av en vis "kaliber" på Finse Hotell, så også, - redaktøren av KASKELOTTEN - som syklet Rallarvegen i sommer.

Rett utenfor inngangen til Finse 1222 Hotellet står en bauta som finsefarere flest har stusset over. Inskripsjonen lyder: " Reist af Nordmænd 1914 til ære for arktisk forskerånd og heltemod".
På motsatt side bærer bautaen navnet til den britiske polarforskeren Captain T. R. F. Scott og hans fire ledsagere.
Alle omkom, utslitt og utsultede, 12. januar 1914 på sin retur fra Sydpolen, etter at de hadde nådd frem til det teltet Roald Amundsen hadde reist og som ga dem vissheten at de ikke var de første på polpunktet.

Inne i hotellet henger det et stort fotografi av de seks polfarerne.
Det ble tatt da de trente og testet sitt utstyr for sydpolferden - de dro fra England i juni 1910.
Men - ? -

Det er ting som tyder på at Scott aldri var på Finse. Fridtjof Nansen foreslo at han burde reise til Finse for å prøve seg på isbreer og i det hele føle hvordan vær og vind kunne merkes, men å ta i mot råd i fra andre ville ikke Scott. Han dro til Fefor i Gudbrandsdalen, det var der Trygve Gran møtte Scott. Gran var jo bergenser og en flittig Finsegjest. Men noe som tydet på Scotts nærvær på Finse er for han ukjent.

- Så Scott på Finse er høyst sannsynlig en myte.

I mai 1914 kom Sir Ernest Shackleton til stedet på Bergensbanen som ligger 1222 m o h, for å prøve sine motorsleder.
Han hadde med seg seks mann som var plukket ut for sydpolekspedisjonen, de skulle sammen teste sydpolutrustningen - samt "smake" litt på polarlivet. Den engelske sydpolforskeren fant Jøkulen og dens omgivelser ypperlige, de traff på forskjellig vær. De la ut depoter og reiste et par telt. Bagasjen ble trukket på sleder, de brukte ikke ski - så det ble svært tungt i den løse snøen.
Det ser nå ut til at Shackleton hadde fått større tro på ski som framkomstmiddel.

De overnattet i sine telt, - og i det hele prøvde de seg fram og fikk testet utstyret grundig på Finsevannet og opp mot Kongsnut.
Han ville ikke ha med kjent folk, han ville prøve sine ferdigheter med kart og kompass.

Journalist i Bergens Tidene Edv, Welle-Strand beskrev Shackleton som en "brilliant skiløber", men det ble med skigåing kun på Finse.

Til tross for at Scott var alt annet en heldig med sine motorsleder, valgte Shackleton også slike, men med en annen konstruksjon.

Han benyttet luftpropell - "som et aeroplan", dette var sikkert første gang flymotorer ble testet på Finse.
Temperaturen var 4 - 5 pluss, motorene virket "opplagte" - farta var dårlig ( dårlig gli ).
Der de skal benyttes er det veldig kaldt, minus 30 - i hvert fall, vil de da fungere?
Shackleton kunne ønsket seg 20 grader kaldere måtte han innrømme.

ENDURANCE forlot London 1. august 1914. Resten av historien kjenner vi alle.
Selv om han fikk lite anvendelse av treningen på Finse, burde Shackleton fortjene en bauta, han med.
Vi vet med sikkerhet at Sir Ernest Shackleton var på Finse 1222.

Stoffet er hentet fra boka "Historien om Finse" av Finn R Jørstad

Kaskelotten nr. 21

Kaskelotten nr. 21: Desember 2000 - 7. årgang

”Ernosto Tornquist” grunnstøtte 16. oktober 1950

Båten tilhørte Compnia Argentina De Pesca og var transportbåt for Grytviken ”Ernosto Tornquist” gikk fra Sandefjord 12. september, om bord befant det seg utstyr for hvalfangstsesogen 1951;harpuner, tauverk, stålwirer, reservedeler av alle slag; kopper og kar, proviant mm. De var innom og bunkret på Kapp Verdeøyene,- St. Vincent. Seks, syv skyttere til landstasjonen Leith Harbour var også med, det var som en hjelp for å komme fram i tide (en helt annen historie). Det var jo til Grytviken transportbåten skulle med mannskap til hvalbåtene som var blitt pusset opp i løpet av vinteren på Syd Georgia - april / oktober. I alt var det 252 mann om bord, inkludert det argentinske mannskapet Da skuta nærmet seg Øya ble det tåke og svarte natt, plutselig får folket på brua øye på noe stort som ”lyst” i mørket, - et formektelig isfjell!
På grunn av dårlig sikt viste de ikke hvor de befant seg på kartet, radar hadde de ikke. Roret ble lagt hardt over og det hele endte på land, ”Tornquist” ble tatt av strøm og vind og dreiet slik at den tross alt ”lagde” en lun vik. Birger som dro ut sist i januar 1947, gikk gradene som messegutt,- byssegutt og seilte som annen kokk inntil han mønstret av etter 37 mnd i handelsflåten. Nå ville han prøve hvalfangsteventyret,- men får å kunne avansere på hvalbåt eller i et rederi måtte en begynne som messegutt. Slik var reglene. Hvalbåten Birger skulle om bord i (på Grytviken) het ”Don Miles” (Pesca) med Asbjørn Martinsen som skytter.
Vi gikk på ved totiden om natta,- over høytaleren ble det gitt beskjed om; at alle måtte kle seg godt og ta med det som var av ulltepper og mønstre ved livbåtene, ingen personlige eiendeler ble tatt med. Her var det full forvirring, båtene var ikke til å rikke, rust, maling og mangel på bruk av fettpressa gjorde at livbåtene var veldig vanskelig å rikke på - eller få ut. En båt kom på vannet, med ei trosse festet på land ble det halt over en masse folk til tørt land i svarte natta. Dette fungerte bra og etter hvert fikk en satt flere båter på vannet, noen strabasiøse timer senere var alle vel på fast grunn, men hvor vi var viste ingen. Noen livbåter ble halt på land og fyrt opp (tennveske var puro) slik at vi kunne varme oss. Ved dagslys viste det seg at vi hadde grunnstøtt ved Cape Constanse, på folkemunne; Blåhvalbukta. Hvalbåter fra Leith Harbour og Grytviken kom oss til unnsetning og alle ble nok en gang berget og kom vel i fra det med skrekken halvannet døgn senere. Etter endt sesong om bord i ”Don Miles” ville Birger overvintre, 1951/ 52. Det ble fort spurt om hans ferdigheter og ”rulleblad” de månedene som sesongen varte, 50/51.
Birger hadde vært to år som lærling hos baker Ragnvald Pettersen, - så på ”DON MILES vanket det mye godt bakverk fra Lervik guttens hånd! På Grytviken trengte de både annen kokk og baker , - saken ble greit løst. Her var det 112 mannfolk og kona til legen som skulle mettes. For den 19 år gamle Lervik gutten var det å stå på fra kl.1700 til 0500 den seks måneder lange sesongen. Mat og bakverk i lange baner, slagging av de to kullfyrte byssene (ovnene) rakk han også på natta! Dermed var Birgers karriere som kokk og senere stuert lagt, det ble 13 sesonger på feltet med mat og forpleining!

Det var i forbindelse med Øyas VENNER at Birger sammen med Åge Antonsen og omkring 50 andre fra ”Tornquist” var samlet til et minnetreff om de dramatiske timene i sydlige farvann for 50 år siden. Leif Brandt fra Rakkestad var med på redningsaksjonen.


ØHK på Internett

ØHK ble lagt ut på Internett i oktober 2000. Det har allerede vært studenter som søker etter opplysninger de skal ha til særoppgaver. De blir henvist til hvalfanger museet i Sandefjord som har et veldig stor og innholdsrikt bibliotek. 


Fra Fredriksstad Blad

Den 17. oktober 1950 sto disse linjene om ulykken i Fredriksstad Blad:

Den argentinske transportbåten ”Ernesto Tornquist” er gått på grunn ved Kapp Constanse på Syd Georgia melder Lloyds. Hvalbåter er underveis til havaristen som har 250 mann om bord. Hvalfangerne er landsatt.

Den 18. oktober sto det å lese i Fredriksstad Blad:

Hilsen fra Syd Georgia
Fra Syd Georgia har vi mottatt følgende telegram:

Hilsen til slekt og venner fra Syd Georgia.
Alt vel. Hilsen: Asbjørn Martinsen, Johan Kristiansen, Aage Antonsen, Arthur Finnstad, Birger Arvesen, Torleif Markussen, Kristen Karlsen og Ivar Jensen.

Don Miles

Oktober 1926 fra Nylands Verksted, Oslo, til Pesca. I fangst sammenhengende til og med 55/56, fra 1950 som bøyebåt. 279 brt. T3 1200 ihk. Levert først til Buenos Aires rundt 1957, solgt som slepebåt i 1960. Ut av bruk i 1978 og deretter opphogd.
En annen hvalbåt i DON familien:

Don Samuel

204 brt T3 500 ihk. Levert august 1925 fra Aker Mek. Verksted, Oslo til Pesca. Fra 1940 brukt som bøyebåt. Utleid 45/46 til Salvesen som bøyebåt med SOUTHERN VENTURER. Deretter som selfanger og reservebåt i Grytviken. Forliste 11. november 1951 i Kong Haakons Bay, S-G. Opplysninger fra Hvalfangsten- eventyret tar slutt. - Dag Bakka jr.


Avisutklipp fra Fredriksstad Blad, 27. april 1982

Skrevet av Geir Ola Eggen.

Hvalfanger Thorbjørn Sørlie, han var styrmann på hvalbåt fire sesonger og en overvintring.
Britene hadde en magistrat der nede som var underlagt guvernøren på Falkland. I alt bodde det en koloni på ti briter i Grytviken sammen med sine familier.
Hvalfangerne på Syd Georgia søkte britene om konsesjon, og betalte 1,5 prosent av fangstverdien i avgift. - Øya er britenes territorium.
Det går mot vinter der nede (april), om to måneder vil det være midtvinter med snøstormer og svært vanskelige værforhold. I denne situasjonen tror jeg ikke det er rare motstanden argentinerne kan yte. De kan ikke trekke seg tilbake ettersom de har fjellene i ryggen, og jeg tror de vanskelig kan bruke fly. Jeg har ikke greie på rekkevidden og slikt, men det er et stormfullt strøk. Det kan ryke opp til orkan på et øyeblikk, forteller Sørlie. Hvalfangststasjonen i Grytviken ble grunnlagt av C A Larsen, sammen med det argentinsk selskapet ”Argentina de Pesca” i 1904.
Larsen hadde i 1894 forsøkt å opprette en norsk stasjon i Grytviken, men fikk ikke reist den nødvendige kapital. Det hører med til historien at C A Larsen heiste det argentinske flagget på stasjonen da den ble opprettet, men den britiske guvernøren på Falklandsøyene sendte krigsskip mot Øya og truet Larsen til å fire det argentinske flagget og heise det britiske.
Navnet Grytviken kommer av to spekkgryter som amerikanske hvalfangere hadde etterlatt seg på stedet før C A Larsen opprettet ”sin” hvalstasjon. De to grytene finnes nå på Hvalfangst-museet i Sandefjord (også i Tønsberg, se ref.) Thorbjørn Sørlie overvintret i Husvik Harbour fra april til oktober 1947. Det handte at vi måtte grave oss oppover for å komme ut av brakkene i lå i.
Så mye snødde det. Vi måtte ut for å måke snø av båtene om natta, når det snødde mye og la seg på den ene siden av båten kunne den kantre.
Sørlie var en av de 52 som overvintret i Husvik. Like mange overvintret i Grytviken, og omkring 200 i den engelske stasjonen i Leith Harbour. I Strømenes Bay var det en stasjon som var underlagt Leith Harbour. Alle disse stasjonene er nå nedlagt. Tidligere var det også en norsk hvalfangerstasjon lenger nordvest på kysten ved navn Prins Olavs Harbour som også er nedlagt.


Boktips

Hvalfangsten - eventyret tar slutt
Skrevet av Dag Bakka jr.
Båter, kokerier, skyttere, historikk
Forlag:. Krohn Johansen A/S

Snipp snapp snute skrevet av Tore Østevik
Syv sesonger i 1950 åra som matros og telegrafist.
Forlag: Færder

En hvalfangers beretning - fra en første reis' dagbok
Skrevet av Enok Sandbakken
1947/48 Southern Harvester
Forlag: Krohn Johansen A/S

Syd Georgia - eventyrenes øy skrevet av Arild Pettersen,
som var i messa og senere i byssa som kokk 1948 - 62,
Forlag: Færder.

Hvalfangerkirken skrevet av Svein Einar Hansen,
omhandler Kirken på Syd Georgia
Forlag: Genesis

Hvalfangerkoner og barn forteller skrevet av
Jorunn Vesterlid. Hjemmelivet fra 1930 til 1967
Forlag: Vestfold Grafiske a/s - utg. 1992

Fredrikstadskuter På De Syv Hav.
Skrevet av Knut W. Engebretsen, Fredrikstad
- et flott oppslagsverk om seilskuter.
Forlag: MITT- forlag Svein Skahjem - utg. 1999


Dette ble produsert av de syv pelagiske ekspedisjonene 1961/62:

Ekspedisjon Hvalolje Spermolje
Totalt
Kosmos IV 82 000 8 530 90 530
Norhval 73 250 9 200 82 450
Pelagos 32 200 6 100 32 300
Sir James C-Ross 84 668 8 524 93 192
Thorshammer 73 830 8 570 82 600
Thorshavet 65 880 15 220 81 100
Thorshøvdi 86 889 13 443 100 332
Sum 498 717 69 587 562 504

Utholden hvalfanger

Mot slutten av 50- åra var det klart at hvalfangstnæringen gikk mot slutten. Fangsten var nå sterkt regulert med nasjonale kvoter, og fra japansk side ble det arbeidet aktivt for å overta andre ekspedisjoner med kvoter. Også for ”Thorshammer” viste japanerne interesse, og i juli 1958 søkte rederiet om kompensasjon for salg av kokeriet og åtte hvalbåter til Japan, i bytte mot kontrakt på bygging av en 8.500 -tonns cargoliner. Søknaden ble avslått. Tross moderate fangst resultater mot slutten av 50-åra drev ”Thorshammer” med overskudd hver eneste sesong. Reduserte kvoter gjorde det nødvendig med innskrenkninger av den norske flåten. Forhandlinger mellom selskapene førte i 1961 til at en avtale om å trekke ut ”Pelagos og Thorshammer”. Sesongen 1961/ 62 ble derfor den siste, 17. oktober 1961 dro ”Thorshammer” for siste gang fra Sandfjord, på sin 33. sesong.

Kaptein var Gilbert Knutsen, Sandefjord; mange år styrmann på ”Thorshøvdi”, mens bestyrer var skytter Martin Martinsen. Resultatet ble godt, 82.628 fat, bedre enn både ”Thorshavet” og ”Southern Venturer”. ”Hammer'n”, var en av de fem Sandefjords-kokeriene som kom hjem for siste gang, 14. mai 1962. Ved Framnæs ble det mest verdifulle utstyret demontert og solgt, og om sommeren ble også skipet solgt til opphugging i Italia for 2,1 millioner kroner. Med Nils Larsen på broen, bestyreren som hadde ført skipet seks sesonger i Antarktis, gikk kokeriet fra Sandefjord 24. august 1962 til Italia. 6. september ble det overlevert til skrapverftet Cantieri Navali Santa Maria i La Spezia. I norsk hvalfangsthistorie står ”Thorshammer” som den viktigste veteranen med sine 33 sesonger mellom 1928 og 1962. 2,6 millioner fat hvalolje og 400.000 fat spermolje ble opparbeidet om bord. ”Hammer'n” hadde hatt en stab av folk som stod mer eller mindre fast om bord, selv om ingen kunne måle seg med planformann Thoralf Halle, som var 65 år da skipet gikk ut av fangst. Han hadde stått om bord samtlige sesonger unntatt to, en p.g.a. sykdom og en sesong under krigen, til sammen 31 sesonger. Og ved siden av han var det tusener av vestfoldinger som hadde hatt levebrød og arbeidsplasser om bord i ”Thorshammer”.


Hvitløken - planterikets ”radium”

I tusenvis av år har hvitløken vært benyttet i den daglige kost. Vikingene brukte mye hvitløk for å bevare sin kraft og kampevne og til å helbrede sår.
Den utstrakte bruk av hvitløk i dag skyldes ikke bare den lille ”piffen” som mattilsetning, men også de mange gode egenskaper den har på kroppen. Den øker kroppens motstandskraft mot infeksjoner. Videre har hvitløken en enestående evne til å motvirke alderssymptomer som f. eks. høyt blodtrykk, revmatisme, samt fordøyelsesbesvær. Den tar i løpet av kort tid knekken på mark i magen som barn kan være plaget av. Det er også sagt at hvitløk var middelalderens penselin, den har en gunstig virkning på nervene,- det skylles nok at kroppen blir renset for giftige og skadelige avfallsstoffer. Den er en god slimløser og motvirker katarr i hals og nese.
Dagens hvitløkdose kan taes som kapsler eller tabletter, en ”heste kur” med hvitløk bør taes med folk på god avstand !


17. mai i år (2000) sendte NRK filmen fra ØYA turen

Filmen ble sett av ca. 200 000 personer. Det er jo et godt seertall, det kan tyde på at det er mange som har en eller annen slektning som har vært på hvalfangst, - fotballkamper har nok mye høyere seertall.
Filmen skal sendes i reprise på NRK 2, - men det er ikke bestemt når.


Servicebåt på Syd Georgia

På Greåker Cellulose - ligger en trebåt, - det er snakk en av småbåtene som gikk mellom landstasjonene og hvalbåtene / kokeriene på Syd Georgia, en servicebåt.
Hans Martin Hansen, Bjørn Jørgensen og Erik Leister møtte to representanter fra Fartøyvern foreningen i Fredrikstad som ville at vi skulle være med å bedømme båtens tilstand før den må fjernes fra Greåker Cellulos' tomt.
Hans Martin og Thorleif Karlsen viste å fortelle om disse småbåtene da de var på ØYA midt på 50- tallet.
Båten er i så dårlig stand at den vil falle fra hverandre om en begynte å flytte på den. Den har ligget uten pressing eller annen beskyttelse for vær og vind de siste 9 åra.
Vi må jo takke for at vi ble kontaktet. Fredrikstad Museum vil ta nødvendige mål og fotografier. Det blir ny rapport neste nummer!


Høstfesten på Manstad

Høstfesten på Manstad var også denne slik at den falt i alles smak og behag. Reker med noko attåt er god festmat! God musikk og dans skapte god stemning. Gevinstbordet så fristende ut, - så det ble kjøpt lodder til gangs! Det var vel 40 tilstede på festen, loddsalget tilsvarte ca. 100 kroner pr. person.
Kaffe og kaker smakte også utmerket.
Det må rettes en takk til dere som hadde med gevinster, - det samme til dere alle som kjøpte lodder!
En takk til festkomiteen for en hyggelig kveld!


Vestfold Fylkesmuseum

Turen med buss og Strömstadbåten for å få oppleve de store hvalskjelettene i Tønsberg var en flott opplevelse på en november lørdag, Godt og vel 12 timer var vi på farten. Guiden Per Ståle Heimdal var veldig interessant å høre på, han hadde lært ”leksa” si godt. - Men, det var noe vi ikke kunne få til å stemme, - den unge mann delte vårt syn på hvalfangsten. Han fortalte at amerikanerne høstet store mengder krill til sin konserveringsindustri! De er altså med på å sulte ut (ta livet av) hvalen, amerikanerne med sin dobbelt moral har vi hørt om før!
Takk for en hyggelig dag og tur, museet i Tønsberg er å anbefale!

Denne turen kan vi sikkert gjøre om igjen til neste år.

Festkomiteen er god å ha, nå kan dere få juleferie!


Den glade matros:

Dampradioen:

Vi hadde ikke TV. (var ikke oppfunnet enda). Noen hadde reiseradio av typen Kurer, tapetsert med rød, grønn eller grå papirtapet med slangeskinns-mønster. Under helt spesielle atmosfæriske forhold og med antenner som var koblet til mastestag og lignende, samt velvillig innstilling til mangel på lydkvalitet, kunne vi innbille oss at vi lyttet til kortbølgens sjømannsending.
Gledespredere er godt å kjenne;
Men vi hadde Tyge. Tyge hadde trekkspill med svensk system, og kunne utrolig mange viser. Mest griseviser. Tyge var en populær ”persån”. På det lille som var av fritid ble Tyge invitert fra lugar til lugar med sine viser og sitt trekkspill. Før de første pjoltere rakk å virke, kompet kan visene vekselvis med bass og diskant. Ut over kvelden, og når alle sang med kompet han med begge hender. Tyge hadde egen bærer til trekkspillet når han skulle hjem til lugaren og ei ny 12 timers vakt.

Når sov Tyge?
”God vakt H S - Moss”

God Jul Til Dere Alle!

Kaskelotten nr. 22

Kaskelotten nr. 22: Februar 2001 - 8. årgang

Hvalfangstpioneren Svend Foyn

Han ble født 1809, kom fra en velstående sjømannsfamilie i Tønsberg. Faren omkom på havet da Svend var fire år, - han etterlot seg hustru og fem barn. Benthe Marie prøvde å holde stand med sin familie. Men Napoleons-krigens etterdønninger og krisen i Europa berørte også Norge og Foyn-familien. Da de vanskelige årene satte inn i 1816, måtte Foyn-barna bidra til familiens økonomi. Svend solgte vakre gjenstander han hadde dreiet og skåret ut i tre eller bein. Så snart han var elleve år, ble han sendt til sjøs med strenge, - men dyktige sjømenn. Svend Foyn glemte aldri hvordan han som liten gutt sukket og ba til Gud om hjelp til å komme seg fram i verden. Han var oppdratt meget pietistisk og ba derfor alltid sin bordbønn.
Som 19-åring tok Svend skippereksamen, det gikk ikke mange år før han ble skipper på egen skute. Han handlet med utlandet og brakte varer hjem til Norge med stor fortjeneste, han lærte seg engelsk egenhånd. I 1844 deltok han i en selfangstekspedisjon, da han kom hjem fikk han laget sin egen ishavsskute, ”Haabeth”.
Denne konstruksjonen var så vellykket at den dannet malen for alle framtidige selfangstskuter. Det ble bygget mange skuter, som hver vår kom til Tønsberg med masse spekk og selskinn.
Svend Foyns arbeide er godt dokumentert bla. gjennom dagbøker.

Skilsmisse - uvanlig

I 1839 giftet Svend seg med prestedatteren Elise Amalie Tvede, men hun aktet ikke å være gift med en sjømann og stelle hus og barn hjemme mens han var oppe i isødet.
Det ble oppstandelse,- skandale når de ble skilt tre år sener, det forekom kun to til fem skilsmisser pr. år i Norge den gang.
Svend strøk av gårde til Ishavet, mens Elise Tvede ble lærerinne og den første kvinne i avholdsbevegelsen. Hun emigrerte til Amerika hvor hun ble en meget respektert skikkelse i det norske innvandrermiljøet. Svend Foyn giftet seg senere igjen, del ble ingen barn.

Hvalfangst

Han var nå 55 år og en rik mann, som en eventyrer ville han nå prøve noe nytt. Det var nederlendere, baskere og engelskmenn som ledet an i fangsten på grønnlandshval. Disse hvalene var omfangsrike og langsomme dyr som ble jaget fra små åpne båter og drept med harpun og lanse. På grunn av sitt tykke spekklag holdt de døde dyrene seg flytende og kunne slepe til fangstskipet eller til land.
Grønnlandshvalen var så godt som utryddet utpå 1800-tallet. Finnhvalen var det mye av, men den var rask og ”smart”, den hadde tynnere spekklag og sank så fort den ble drept.

Hurtige dampbåter

I 1864 konstruerte han verdens første dampdrevne hvalbåt,-
”SPES & FIDS”- Tro & Håp -. Han dro til Finnmarkskysten med mange dyktige sjømenn, masse kanoner, men klarte å fange kun en hval.
”Jeg arbeidet med iver vinter og sommer på redskaper og fangst i nesten tre år uten håp. Fire kanoner sprang i lufta og såret folkene”
- skrev han i dagboken.
Han hadde nær gitt opp, så kom hjelpen fra uventet hold; sokneprest Hans Trane Esmark i Ramnes, han var (også) en dyktig kjemiker. Soknepresten som blant annet hadde funnet opp en bombe som først eksploderte ved anslaget. Etter måneder og års eksperimentering på prestegården.


1868 regnes som den moderne hvalfangstens fødselsår!

Det året fanget Foyn 30 hval; - han takket og priset sin Mester og Skaper. Men det var tre år senere han fikk sin granat og harpun patentert, den vi kjenner. Det ble jo stadig forbedringer.

Grådigheten

Fram mot 1883 fanget han i gjennomsnitt 40 hval pr. år, han hadde fått patent og enerett på hvalfangst fra 1873 til 1883. Etter denne tid var det fritt fram for alle, og det ble en rovfangst.
Tidlig var det misnøye blant fiskerne, da de trodde hvalfangsten var skyld i dårlige fiskefangster . 1904 fikk fiskerne drevet igjennom full stopp for all fangst i nord. Stortinget bevilget erstatning til hvalselskapene. Men allerede da var det så lite hval, at selskapene var i full gang med nye felter i Antarktisk.

Mot sydligere farvann

Chr. Christensen drev sel- og bottlenosefangst i Antarktisk så tidlig som i 1892 og - 93. Svend Foyn sendte ”Antarctic” ned i 1883.
I 1904 drev Larvik-selskapet ”Melsom & Melsom” hvalfangst fra landstasjon.
1905 begynte Chr. Christensen fra Sandefjord hvalfangst med ”Admiralen” og hvalbåtene ”Ørnen” og ”Hauken”.
Etter 1914 drev nordmennene stort sett hvalfangst i Antarktis, - ellers ble det fanget hval i alle hav.
Finnmarkfangsten 1864 - 1904. Verdensfangsten 1904 - 1925.
Moderne pelagisk hvalfangst 1925 - 1968.

Stadig forbedringer

1921 dampbeinsag.
1922 fikk Sørlle patent på slippen, ”Lancing”/ Larvik først med slipp.
1926 oppfant skytter Ole Iversen jagerbrua.
1929 ”Kosmos”- spesial bygd kokeri.
1931/ 32 Topp år for hvalfangsten. 41 ekspedisjoner og 6 land
-stasjoner, til sammen 232 hvalbåter. 40.000 hval ble skutt.
3. 600.000 fat olje. ÅRET ETTER VAR DET KRISE.
1932/ 33 Hvalkloa ble uteksperimentert på Kosmos, - Anton Gjelstad
1938 kom den skålformede harpun, den sneiet ikke vekk fra hvalkroppen.

For å hindre ny overproduksjon, fikk vi kvoteregulering. I 1944 ble kvoten satt til 16 000 enheter blåhval. Den internasjonale hvalfangstkommisjonen ( IWC ) ble dannet i 1949 for å regulere hvalkvoten. Kvoten ble stadig senket, men ettertiden har vist at den alltid var for høy. Norge trakk seg ut av hvalfangsten i 1969 (siste sesong 67/68), da var kvoten nede i 3200 blåhval.
Bare i 1930 ble det fanget 30 000 blåhval.

Blåhval - skjelettet på Vestfold Fylkesmuseum er 25 meter langt og er verdens største skjelett. Denne hvalen ble skutt i år 1900 ved Island, og er en gave fra brødr. Bull.
De største ryggvirvelene veier 240 kg.

Kg Kroppsdel
140 000
kg veide hvalen (i live)
61 000
kg kjøtt
18 000
kg knokler
600
kg hjerte
1 500
kg innvollene
20 000
kg spekk
3 100
kg tunga
1 000
kg lungene
930
kg leveren

Blåhvalen spiser 4000 kg krill på 24 timer.
En fet hval kan gi 100 fat olje, i begynnelsen av beitesesongen 45 fat, en mager hval gir kun 17 fat olje.

Ta en tur til Tønsberg og besøk Vestfold Fylkesmuseum

Etter at ØHK ble lagt ut på Internett har det vært en del henvendelser fra en del som driver ”forskning” og leting etter hva som ble drevet med i Sydishavet. De leter etter en svunnen tid som vi kan være behjelpelig med å sette sammen for dem!


E-post til Hvalfangerklubben 6. november 2000

Hei
I forbindelse med vårt forskningsarbeid for å belyse hva som skjedde med norske krigsfanger under den annen verdenskrig kom vi over en notis om at ca. 600 norske hvalfangere var blitt internert i en leir i Tyskland en tid før de ble sendt hjem til Norge. Leiren det dreier seg om het Marlag und Milag Nord og lå ved Tarmstedt an der Timke et stykke NNO for Bremen.

Er det mulig for dere å henvise oss til en eller flere hvalfangere som var med på dette? Eventuelt angi litteratur vi kan finne opplysninger om dette?

Med vennlig hilsen
Krigsfangemuseet i Schildberg
adr.: Eyvind Grundt, Karlstadveien 11, 1516 Moss, - 69 27 14 18

PS. Jeg kan for øvrig nevne at Leganger Hansen (”Kælven”) hos Salvesen var min grandonkel.


Håper noen av leserene kan ringe til Eyvind Grundt - 69 27 14 18 - og fortelle om en eller annen hendelse, du kjenner til!


Hei!
Jeg har på skolen som prosjektoppgave å skrive om den Norske hvalfangsten i Antarktis. Perioden 1850 -1900 (1950)
Jeg har lett rundt på nettet og fant ut at det var dere som hadde de beste sidene.

Dette skal være helt generelt. Håper på svar innen tirsdag kveld.
Med vennlig hilsen Håkon Toresen.


Jeg henviste studenten til biblioteket ved Hvalfanger Museet i Sandefjord, det er veldig rikholdig! Men vår nettside var bedre!!
Det er nok mange som synes dette med data og hjemmesider virker noe tøysete.
Mange av oss, meg selv innbefattet føler at DAGSREVYEN lurer oss når de henviser til: ”flere opplysninger på våre nettsider”.

Verden går videre, sagbrukene og teglverkene langs elva ble nedlagt. Det samme skjedde med vår næring og alle skipsverftene i distriktet.

Vi må la vår historie få overleve,- også via data-alderen!

Via vår Internett adresse har vi også fått et nytt medlem, han er politimann i Berlin og veldig interessert i norsk og tysk hvalfangst. Han har faktisk et lite micro hvalmuseum i sin kjeller, det bir for dårlig ”trykk” i vår avis til å vise dem. Peter W. Schulze sendte en del opplysninger om hvalfangst som Tyskland en gang drev med, disse blir å finne på vår http://home.no.net/hval. I neste avis blir det tatt med. Se for øvrig denne siden for å lese brevet.
”Greenpeace” og Paul Watson tar Peter W. S. sterkt avstand fra!

Det er nok media som lager mye av ingen ting, når de hører noe negativt innen fiske, fangst og natur fra antibevegelsene.

Det er nok ikke flere enn oss selv som får tankene til å svive. I det store utland enser de knapt disse innslagene/ oppslagene!


Bunkring i Montevideo

Mimrebrev fra Harald Storebaug, Moss

På oppslagstavla ved gangveien:
Under oppholdet vil det være strengt forbudt å medbringe:
Whisky, Vodka, Puro, vin eller andre alkoholholdige drikker.
Det vil være kroppsvisitasjon i gaten, og det vil medføre redusert part for den som ikke overholder forbudet!

Da forbudet kunne se ut til å gjelde kun varer som ble forsøkt brakt med gjennom gaten (geiten) og ikke varer som ble levert om bord, ble det ganske raskt etablert alternative ruter. For de som var kjent fra før var det dette ikke noe særlig problem. Tidligere hull i nettinggjerdene var omhyggelig vedlikeholdt, og noen var til og med utvidet slik at var plass til en liten lastebil.
Små bombåter gikk i skytteltrafikk etter mørkets frambrudd, og et stort antall flasker ble halt om bord med kasteliner.

Som den beskjedne fyren jeg var, hadde jeg på denne måten sikret meg 5 liter Puro av edleste sort til den blodige pris av omregna ”gærninger” til kr. 8,- pr. liter. Enkelte påsto at de hadde sikret seg 30 liter Puro. Hovedagenten som satt trygt på land mente det i løpet av tre netter var brakt om bord ca. 3000 liter Puro og et ukjent antall flasker av edlere franske viner, Cognac og lignende.
Kåre var grei i sin kommentar: - Det bør vel holde ei stønn!

Redaksjonen tar fremdeles i mot håndskrevne mimre-artikler, kanskje noen har noe helt spesielt som kan settes på trykk!


Servicebåt på Syd Georgia (fortsetter fra forrige nummer)

På Greåker Cellulose - lå det en trebåt - en servicebåt som gikk mellom landstasjonene og hvalbåtene / kokeriene på Syd Georgia.

Fredrikstad Museum og ØHK sammen med Motorvern Foreningen i Fredrikstad ble enige om at denne båten burde tas vare på av Sandefjord Museene
(Hvalfangermuseet).
Fredag 3.11.- ankom Knut Kilde og Bjørn Wiggo Liverød fra Sandefjord. Sammen med Tor Ulsnæs fra Fredrikstad Museum kunne Hans Martin og Erik dra opp til Greåker for å titte på båten fra Sydishavet. Det ble målt og fotografert og sammenlignet med gamle arb. tegninger. Sandefjord kunne tenke seg å ta vare på båten, - men……
Enden på båthistorien er at nå ligger den trygt og godt under en presenning; hvilket er mange år siden sist, - og det bærer den preg av.
Follo Museums båtsamling tar vare på kystkulturen i Oslofjorden, prosjektet ”Vern av østnorske trebåter” blir nå båten innlemmet i,- ved Gjersøelva - Oppegård båtforening, den ble hentet på Greåker 23. desember i fjor! Litt av en rundt tur for et lite fartøy, - ringen ble sluttet, ved fjorden (Oslofjorden) den en gang ble sjøsatt i. Båten ble bygd i Stavern, men når? - den tålte flyttingen og er i bedre stand en som så, i følge førstekonservator Christian Hintze Holm, ved Follo Museum, som sendte ØHK et takkebrev 8/1-2001.


Tillitsvalgte i Østfold Hvalfangerklubb:

Verv: Navn: Bosted:
Formann: Hans Martin Hansen Fredrikstad
Viseformann: Kåre Martinsen Fredrikstad Ø
Kasserer: Thorleif Karlsen Gressvik
Sekretær: Erik Leister Fredrikstad
Styremedlem: Victor Short Moss
Styremedlem: Birger Syversen Saltnes
Styremedlem: Finn Uteng Gressvik
Styremedlem: Kjell Paulsen Engelsviken
Styremedlem: Bjørn Jørgensen Fredrikstad Ø
Styremedlem: Oddbjørn Falkensten Moss
Varamedlem: Kai Jacobsen Borgenhaugen
Varamedlem: Kolbjørn Karlsen Moss
Festkomiteen: Hans O Johansen Gressvik
Festkomiteen: Kai Jacobsen Borgenhaugen
Festkomiteen: Terje Haraldsen Manstad
Revisor: Terje Haraldsen Manstad
Valgkomiteen: John Kjærre Manstad
Valgkomiteen: Kåre Martinsen Fredrikstad Ø

Mimrekroken

Fra: Harald Storebaug

Sakset i Sandefjord Blad 14.10.2000:

- Det fortelles at det en gang ringte en hvalskytter opp over radiotelefonen til kokeriet for å få greie på lengden på en mistenkelig liten hval han nettopp hadde levert.
Telegrafisten undersøkte hos planformannen, og litt senere fikk skytteren kringkastet dette svaret fra vakthavende telegrafist: ”Planformannen sier at de fikk ikke målt den før katta tok'n”.

TV. Vestfold har vært flinke til å samle inn gamle smalfilmer som hvalfangerne tok opp på feltet og om bord. Disse opplevelsene kunne dermed familien ta del i, og så fikk de et innblikk i hva far var med på i Isen.
Det er jo flott at tidligere hvalfangere har lånt bort sine filmer slik at historien kan få leve videre. Det viser seg nå at svært mange av barnebarna til hvalfangerne fatter interesser for hva forfedrene drev med av jakt og fiske.
Bestillingslister til disse filmene skal vi sørge for senere, - nå er alle filmer utsolgt.

Spørsmålet må gi seg selv, - det må da være en del filmer blant ØHK's medlemmer?
Kanskje kunne vi få til en dokumentasjon om hvalfangerne i Østfold!

Ta en titt på loftet eller i kottet og finn fram det du har av filmer, - en av våre styremedlemmer kan kontaktes og låne filmen(e). Dette blir jo spilt over på video- kassetter.


Årsmøte i Café Lille Fredrik i Gamlebyen, Fredrikstad

Onsdag 14. mars klokken 1800 (rundt hjørne ved museet)
Enkel servering - Velkommen!


Årsfest på Manstad

Det blir årsfest på Manstad Vel, erter, kjøtt & flesk, og 1 fl. øl / mineralvann. Kaffe med noe attåt!
Dansemusikken er også på plass - loddsalg blir det også!
Vi setter pris på at noen tar med en gevinst, - mange takk!

Dette skal foregå fredag 16. mars. Prisen er 150 pr. person.

Kaskelotten nr. 23

Kaskelotten nr. 23: April 2001 - 8. årgang

Tur til Strømstad 12. mai

  • Dato: Lørdag 12. mai
  • Sted: Fredrikstad - Strømstad – Sandefjord t/r.

Fra Apenesgaten (baksiden av John Simonsen ) går bussen til Strømstad klokken 1430.
Det er reservert plasser for oss på båten til Sandefjord, hvor vi kan spise og hygge oss.
Drikke må hver og en betale selv.

  • Fra Sandefjord blir det reservert plass til oss i baren, her er det også mulighet for å danse.
  • Fra Strømstad blir vi kjørt med buss til Fredrik-stad som vi ankommer ca. klokken 2300. (samme lørdag, 12. mai)

Alt dette vil koste 225 kroner pr. person!
Det er reservert 50 plasser!

Velkommen om bord – hilsen festkomiteen!

Vil du være med på denne turen, må du sende 225 kroner til:

Postgiro 0540 08 30 772
Østfold Hvalfangerklubb, Storveien 92
1621 GRESSVIK

  • Innbetalingsfrist 18. april.
  • Alle giroer blir nummerert av Thorleif, - det er reservert 50 plasser.
  • Fergeselskapet må ha navn på alle som skal være med!

FaksimileFra Mimrekroken

Les innlegget fra Erik Leister; Guttane kommer hjem fra isen.


Sakset fra Fredriksstad Blad ... for 50 år siden

Faksimilen til venstre er hentet fra Fredriksstad Blad onsdag 7. mars 1951


Fra en kokebok utgitt i 1616 (lånt på Fredrikstad Museum)

”Sett byggryn eller havregryn i bløt i melk over natten, bland den med pepper og koriander eller små rosiner. Alt eltes til en grøt. Skjær silden og fyll den med grøt og bind den sammen med tråd. Kok den så og server med smør”.

...Den som prøver må gi Kaskelotten en utførlig tilbakemelding!!


Bra besøkstall på Websidene våre

Flere oppsøker ØHK - på Internett

Også Eyvind Grundt. Krigsfangemuseet i Schildberg (Adresse: Eyvind Grundt, Karlstadveien 11, 1516 Moss, - 69 27 14 18)
PS. Leganger Hansen - "Kælven" hos Salvesen var onkelen til Eyvind Grundt.

Håper noen av leserne kan ringe til Eyvind Grundt – 69 27 14 18 - og fortelle om en eller annen hendelse, du kjenner til ang. hvalfangere som måtte sitte i tysk fangeskap undre krigen.


Forsvaret ut, hvalfangere inn

Tove Thøgersen fra Fredrikstad Museum kom til styremøtet i februar og fortalte om det som kan/ skal skje i Gamlebyen, spesielt med Tøihuset.
Forsvaret trapper som kjent ned sine aktiviteter i landet, også i Gamlebyen. Ang. Tøihuset så har det jo vært snakk om rasjonalisering av dette bygget i lengre tid, Fredrikstad kommune og Fredrikstad Museum har hatt planer for en del arealer i flere år.

ØHK som har bestått siden 1993 har samlet og ervervet mange gjenstander, noe er lånt fra Sandefjord Museum.
Masse fotografier er samlet inn fra distriktets hvalfangere, noen bilder er faktisk datert fra 1920 åra, - og satt i glass og ramme! Vi trives helt utmerket i kjelleren til Kåre Martinsen med museet vårt!
Men, - hva som vil skje med ØHK om 8 – 10 år (2009), svært mange (de fleste) av våre medlemmer har en høy alder nå, det er for å sikre at det vi har samlet, og at yrkesgruppen hvalfangeren skal få en plass i historien.
Forsvaret har laget en handlingsplan for bygningene i Gamlebyen.

Det bør være liv i bygningene, - de må ikke stå tomme!
Tøihuset bør kunne huse mange aktiviteter; bygget har tre etasjer, den nordre fløyen blir Fredrikstad kommune med sine kulturelle aktiviteter tiltenkt, - inkludert Fredrikstad Museum.

Ombygging og alt som hører til er kalkulert til 17 millioner kroner. Inn i disse planene bør det avsettes plass til hvalfanger historien fra Østfold.
Det er tre forskjellige departementer som skal være med på denne spleisefesten,
- Fredrikstad Museum har en del midler til rådighet.
Noe av arbeidet med ombyggingen bør begynne snarest da Fredrikstad Museum feierer 100 år i 2003, videre bør det lages en utstilling i forbindelse med at Fredrikstad festning ble nedlagt i 1903! Vi skriver 2001 i dag – så det haster! ØHK er 10 år i 2003!
Det må ikke bare bli en visjon for det unike året 2003.


Hvalfangermuseet i Gamlebyen

  • Sesongen 2001
  • Åpent lørdag og søndag kl. 1100 - kl.1500 (også i fellesferien)
  • Husk å ta på kjeledressen!
  • 10 kroner for voksne, barn gratis sammen med voksne
Dato Vaktmann 1 Telefon Vaktmann 2 Telefon
26. og 27. mai Hans Aune 69 39 81 07 Bjørn Jørgensen 69 32 44 21
2. og 3. juni Victor Short 69 26 84 77 Odd Berntsen 69 26 69 07
4. juni Hans Lunderød 69 33 40 31 Erik Leister 69 39 07 10
9. og 10. juni Harald Hauge 69 39 75 99 Arne Husbakke 69 28 46 70
16. og 17. juni Ragnar Martinsen 69 33 33 71 Egil Johansen 69 28 26 10
23. og 24. juni Hans O. Johansen 69 32 74 78 Bjørn Jørgensen 69 32 44 21
30. juni og 1. juli Hans M. Hansen 69 39 08 54 Birger Arvesen 69 34 05 29
7. og 8. juli Kolbjørn Karlsen 69 25 33 70 Oddbjørn Falkensten 69 25 04 68
14. og 15. juli Ole Olsen 69 33 34 97 Knut Olsen 69 37 73 93
21. og 22. juli Thorleif Johansen 69 32 22 58 Øyvind Ellingsen 69 33 36 36
28. og 29. juli Finn Uteng 69 32 77 31 Leif Strand 69 16 91 63
4. og 5. august Bernt Nilsen 69 33 37 44 Arne Paus 69 33 32 88
11. og 12. august Kjell Paulsen 69 33 34 02 John Kjærre 69 33 32 89
18. og 19. august Thorleif Karlsen 69 32 81 23 John Reinertsen 69 32 81 50
25. og 26. august Terje Haraldsen 69 33 06 06 Haldor Hansen 69 33 33 39
1. og 2. september Bjørn Jørgensen 69 32 44 21 Hans M Hansen 69 39 08 54
Ons. 11. juli Jens Gjølberg 69 33 34 14 Birger Syversen 69 33 32 17
Tors. 12. juli Harald Hauge 69 39 75 99 Knut Johansen 69 33 34 08
Fre. 13. juli Kjell Paulsen 69 33 34 02 Harald Storebaug 69 25 53 45
Ons.18. juli Ivar Andersen 69 32 38 30 Erik Leister 69 39 07 10
Tors.19. juli William Hansen 69 33 13 05 Bjørn Jørgensen 69 32 44 21
Fre. 20. juli Kjell A. Jensen 69 33 39 35 John Kjærre 69 33 32 89
Ons. 25. juli Victor Short 69 26 84 77 Arne Husbakke 69 28 46 70
Tors. 26. juli Jan Gjølberg 69 32 77 56 Arne Paus 69 33 32 88
Fre. 17. juli Øyvind Ellingsen 69 33 36 36 Birger Arvesen 69 34 05 29
  • Nøkkelen henger i i kafeen Lille Fredrik rundt hjørnet mot torvet og statuen.
  • Hvis du må bytte vakt, så bytt innbyrdes med noen av de som står oppført.
  • Ring og ta en prat med den du skal være sammen med på vakta, da bør det ikke bli noen misforståelser!

God Vakt! Hilsen Bjørn Jørgensen


Referat fra årsmøtet til ØHK 2001

Hans Martin Hansen ønsket 21 medlemmer av ØHK velkommen til årsmøte på Lille Fredrik i Gamlebyen Det ble holdt ett minutt stillhet for de av våre venner som døde det foregående året.

  • Innkallingen ble godkjent.
  • Kåre M ble valgt til møteleder, Erik L ble valgt til referent.
  • Thorleif Karlsen tok for seg regnskapet, dette ble godkjent.
  • Erik ”summerte” forrige år, - årsberetningen ble godkjent.
  • Valgkomiteen hadde bestrebet seg på å få et styre for en ny periode, hvilket John Kjærre og Kåre M hadde fått til i forkant av dette møtet. Akklamasjon ble gitt til de som tok gjenvalg, og ny-innvalgte Harald Hauge som varamann.
  • Styret fikk mandat til å utarbeide statutter for ØHK's nåværende museum slik at Fredrikstad Museum kan overta ”innholdet” i henhold til ØHK sine ønsker av fremtidig drift.
    Dette vil bli tatt opp på årsmøtet 2002 for godkjenning / eventuelt ny tekst.
  • Ordstyreren takket for oppdraget og overlot ordet til formannen som hevet årsmøtet 2001.

Kåre hadde sørget for vafler og kaffe, praten gikk livlig om alt fra videofilmer til enkelt sesonger på feltet …
Thorleif orienterte om TV Vestfold som hadde laget videofilmer av mange 8 mm filmer som hvalfangere hadde tatt opp i sin tid, hver film består av tre videofilmer.. Kolbjørn Karlsen hadde en brosjyre om disse filmene og kunne spesifiserte prisene. Thorleif tok opp 11 bestillinger blant de tilstedeværende, 20 filmer (60 kassetter) skal bestilles, disse vil bli til salgs føre ferien. Klokken 1945 var vi alle velinformerte om ”ståa” i ØHK og vi kunne takke for en hyggelig kveldstund!


Referat fra årsfesten

Årsfesten på Manstad fredag 17. mars ble også en alle tiders kveld!
Erter – kjøtt & flesk, med tilbehør både på pletten og i glasset - for ikke å si glassene ( noe måtte en sørge for selv) var storslagent.
Det smakte godt når vi var ute, men dette tok nok prisen, - mange takk til Øyvind Karlsen og hans medhjelpere!
Festkomiteen og formann kunne ønske velkommen til nesten 50 personer.
På gevinstsbordet bugnet det av alle sorter gaver til utlodningen, det var druer i flytende rød og hvit variant. Hageverktøy, stikksag og hammer var gevinster som enkelte kanskje ikke ”ville” vinne . (ha-ha).
Overraskelse pakker var spennende gevinster, samme var fenalåret og knivene. Det var faktisk et bord med seks kællær som ble godt beslått med de sistnevnte gevinster, - jammen vant de en flaske vin også!
Thorleif takket behørig for gavene og innsatsen til loddkjøperne, loddpengene er en viktig faktor for å holde en ”snill” kuvertspris på våre fester.
Festkomiteen var hele tiden i ”beredskap” for å varte opp og betjene gjestene, etter trekningen ble det satt fram kaffe, kringle og kransekaker, det skal jeg si smakte utmerket.
Vår faste spillemann trakterte sitt instrument under middagen med herlige melodier som vi kjente fra den gang. Nå ble det mer sving på tingene og de få damene som var til stede danset og hygget seg! Jeppen, vårt faste innslag, sviktet ikke denne gangen heller, en hyllest til deg Jan!

Mot midnatt takket vi for oss og ga festkomiteen ros for en alle tiders kveld!


Tillitsvalgte i Østfold Hvalfangerklubb 14. mars 2001

Verv Navn Telefonnummer Sted
Formann Hans Martin Hansen 69 39 08 54 Fredrikstad
Viseform Kåre Martinsen 69 32 29 32 Fredrikstad Øst
Kasserer Thorleif Karlsen 69 35 15 25 Gressvik
Sekretær Erik Leister 69 39 07 10 Fredrikstad
Styremedlem Victor Short 69 26 84 77 Moss
Styremedlem Birger Syversen 69 33 32 17 Saltnes
Styremedlem Finn Uteng 69 32 77 31 Gressvik
Styremedlem Kjell Paulsen 69 33 34 02 Engalsviken
Styremedlem Bjørn Jørgensen 69 32 44 21 Fredrikstad Øst
Styremedlem Oddbjørn Falkensten 69 25 04 68 Moss
Varamedlem Kai Jacobsen 69 13 65 45 Borgenhaugen
Varamedlem Kolbjørn Karlsen 69 25 33 70 Moss
Varamedlem Harald Hauge 69 39 75 99 Lisleby
Festkomiteen Hans O. Johansen 69 32 74 78 Gressvik
Festkomiteen Kai Jacobsen 69 13 65 45 Borgenhaugen
Festkomiteen Terje Haraldsen 69 33 06 06 Manstad
Revisor Terje Haraldsen 69 33 06 06 Manstad
Valgkomiteen John Kjærre 69 33 32 89 Manstad
Valgkomiteen Kåre Martinsen 69 32 29 32 Fredrikstad Øst

Norsk rein i Antarktis

Sakset fra avisen Nationen 11.10.1989 - Wiggo Jentoft, NTB
Hvalfangere fra Vestfold har gjort dronning Elisabeth av England til en av verdens største reineiere. Det vet hun antagelig ikke selv. På den vesle øya Syd-Georgia i Antarktis har hun vel 3.000 norske reinsdyr som lever i beste forståelse med pingviner og elefantsel. Dermed er hun også eier av den eneste reinsdyrstammen på vår sørlige halvkule. Egentlig burde hun vært æresmedlem i Norske Reindriftssamers Landsforbund og betalt en klekkelig fagforeningskontingent . Så vidt vites har hun heller ikke takket vestfoldingene som ikke bare har bidratt til å øke hennes formue, men som også har skapt biologisk forundring.

Tussagress

Hvordan kunne norsk rein tilpasse seg så godt i sitt nye hjemland der føden var en langt annen, enn den de var vant til? Det ble gjort en forskning på dette i 1989/90 da Svein D Mathisen og Tove Aagnes ved Avdeling for Arktisk Biologi ved Universitet i Tromsø vil se litt nærmere på dette. Norsk rein spiser jo lav som sitt hovednæringsemne. Nå spiser de meterhøyt strandgress med høyt celluloseinnhold. Klimaet er svært likt Svalbard-klimaet der maksimal sommertemperatur kan komme opp mot 10 – 12 plussgrader. Carl Anton Larsen ledet det første hvalfangst fartøyet ”JASON” i 1892/93. 1904 startet han opp med norske og argentinske aksjonærer og bestyrte landstasjonen Grytviken fram til 1914. Larsen var framsyn og fikk ideen om reinsdyr, jakt og ferskt kjøtt til mannskapet. 11 reinsdyr ble fraktet fra Fillefjell som han satte ut nær Grytviken. Samme år ble fem andre rein satt ut i et annet område. Til sammen 22 reinsdyr ble satt ut på tre forskjellige steder. Flokkene har levd atskilt fra hverandre av store isbreer. Det har vært drevet en meget begrenset jakt på reinen. Nå er den totalfredet og bestanden er opp i 3.000 dyr. Svein D Mathisen og Tove Aagnes har valgt å forske på reinstammen i Husvik landstasjonen til Tønsberg Hvalfangeri. Her ble det i 1925 satt ut fem simler og to bukker. I 1989 var bestanden på ca. 650 dyr, - mulig at denne reinen kom fra Finmark. Av britiske myndigheter, det vil si guvernøren på Falklandsøyene fikk reinforskerne lov til å bruke villaen til laboratorium for sin forskning. De fikk også tillatelse til skyte 10 reinsdyr. Reinen har samme mave- og tarmsystem som kua.
Forgrunnlaget for rein er lav, i særdeleshet om vinteren. På Syd-Georgia måtte den spise tussock, et strandgress med stort celluloseinnhold ( underkrigen ble kyr foret med cellulose her i distriktet og på Hvaler. Red. anm.). Forskningen vil komme til nytte for norsk tamreindrift, og kanskje norsk storfehold.


Hval(er) i skjærgården

Hvaler er observert i skjærgården utenfor Fredrikstad, faktisk langt opp i Glomma. Den første observasjon ble gjort i 1892. Den siste i slutten av 1970- årene i elva på høyde med FMV og NTP.
I det nærmere 80 år lange tidsrommet er det gjort observasjoner hver dag, sommer som vinter. Spesielle kjennetegn forteller at den har vært den samme ”skapningen” hver gang.
De spesielle kjennetegnene er grå kropp med noe hvitt og brunt øverst. Blåsten er røkfarvet og kommer fra et opphøyd gult hull midt på kroppen.
Fra midten av 1970-årene er ingen observasjoner gjort i sjøen, men derimot på land,– på tidligere FMV området, senere i verkstedhallen på gamle Seutelvens Verksted.

Stiftelsen D/S Hvaler, som holder på med å restaurere ”hvalen”, ønsker Østfold Hvalfangerklubb god sommer og lykke til med sesongens aktiviteter.

For Stiftelsens D/S Hvaler
Christian Mohn

Kaskelotten nr. 26

Kaskelotten nr. 26: Oktober 2001 - 8. årgang

Foreningen vår

Tenk, - nå går ØHK inn i sitt niende år,- mange interessante år.

Østfold Hvalfangerklubb hadde vel femti medlemmer det første året, hvalfangere ble nesten ”pålagt” av allerede medlemmer å betale inn hundre kroner til vår postgiro, med tydelig navn og adresse.
Slik vokste vi jevnt og trutt. Noen kom til og med og spurte om de kunne bli medlemmer i vår ”mimre forening”,- f. eks personer med filateli som interesse, og da spesielt fra sydpol-ekspedisjoner og Syd Georgia.
Sønner, døtre og enker av hvalfangere fikk selvsagt plass i vår store medlemsprotokoll. Det har vært en del som har trukket seg ut av foreningen av forskjellige årsaker.
De to gangene det har vært hvalbåtbesøk i Gamlebyen har vi hatt pågang av nye medlemmer,- etter at ØHK er lagt ut på nettet – data – har vi også fått nyinnmeldinger fra fylker uten for Østfold og Berlin.
Har dere noen mulighet til å ta en titt på hjemmesiden vår så gjør det! - http://home.no.net/hval.
Kaskelotten kom ut første gang våren 1994. Museumstanker var det noen som hadde tidlig, ja helt fra starten; Harald Hauge og Odd Winther hadde klare tanker om dette da begge hadde masse gjenstander og bilder i sine hjem.

Fra: Kaskelotten nr. 4 – årgang 3 utsendt 15. februar 1996 : Klubblokalene i Kåre’s (Martinsen) kjeller begynner å ta form med flittige never; Harald H. Odd W. , John Syversen, John Moe og Kåre Martinsen har stått for oppussingen og monteringen av bilder.

Siden har det vært mange nevenyttige karer med, ominnredninger og montering av dagens bilder. Hvalkanonen utenfor lokalet fikk sin plass. – Mange har bidratt, ingen er glemt, men det ble kun de første ”tak” som fikk sin plass her.
Det er trivelig å være med i ØHK!


Tid for å takke!

Etter en aldeles fin ”fangstdag” med ”Southern Actor” med mye hval og gode historier må det være tillatt å takke de som står på for å få til en slik tur, noen (uten å nevne navn) gjør litt mer enn andre for at vi andre skal få det hyggelig.
Fra startskuddet gikk i Sandefjord ved 1830 tiden den 30/8. og ut på blikk stille hav og til vi var fremme i Gamlebyen i Fredrikstad oppførte den gamle hvalbåten seg som en svane.
Det var en opplevelse å få være om bord, - det var en opplevelse å få være sammen med andre fangstmenn med samme interesse. Jeg er av den oppfatning at mesteparten av oss ble noe yngre denne minnerike dagen og det at flere av oss traff tidligere hvalbåtkamerater gjorde dagen ekstra hyggelig. En stor takk til mannskapet på ”Southern Actor” og personene som fikk dette i stand.
Jeg får si som en gammel hvalbåtkamerat, ”ingenting er umulig for Gud og hvalfangere”.

Hilsen Kolbjørn Karlsen, 31.08.2001

Southern Actor
Southern Actor på besøk i Gamlebyen søndag 2. september 2001 (Foto: Ole Henrik Leister)


KOS 53 og Kåre Martinsen

Anders Jahre hadde skrevet kontrakt med A/S Fredriksstad Mek. Verksted om bygging av en tankbåt 1959, den ville han kansellere,- men en hvalbåt ”måtte” han få til med FMV i stedet ?!
- Ja, greit,- bygg KOS 53. - Den ble levert 17. november 1959 fra Fredriksstad Mek. Verksted, med maskin fra Smith’s Dock, som siste damp-skip bygget i Norge. 625 brt. ca. 2600 ihk (FMV).

Kåre var skytter på Durban i fire år: -65 og –66 som KOS 53, og videre med ny eier og nytt navn: -67 og –68; Union Whaling, omdøpt C G HOVELMEIER (direktøren U W). Båten ble solgt og forlenget (flenseplan) 1978. Men skutt i senk av marinen i juli 1983 (piratfangst). Dette må bli en fortsettelse i neste nummer.


Det var nordmenn over alt! (fra Grytviken Tidene 2/2001)

”Vår” øy – Syd Georgia – er ikke den eneste. På den store franske øya Kerguelen opprettet franskmennene en stasjon i 1906,men de måtte ha norsk hjelp. 300 nordmenn var med på å bygge stasjonen Port-Jeanne d`Arc i løpet av tre måneder. Deretter var 100 mann med på å drive stasjonen fram til midten av 1920-årene.
Nå er det franske krefter i gang for å restaurere noe av stasjonen. Verkstedet ble restaurert sist vinter, nå står en av bolighusene for tur.
Franskmennene vil gjerne komme i kontakt med noen av tidligere hvalfangere som har bilder, eventuelt etterkommere som kan gi opplysninger om noen som oppholt seg der.
Dersom det høres kjent ut med Port-Jeanne d`Arc, eller Kerguelen så ta kontakt med Erik Leister.
Videre kontakt besørges til Øystein Frøiland i ”Øya`s Venner” –
Det ser ut som om hvalfangsthistorien skal inn i verdenshistorien.

Tenk bare på arbeidet med Kjærka og boligen på Syd Georgia,- og de reisene som ”Øya's Venner” foretar seg, - nå skal de nedover igjen i januar 2005 på 100-årsdagen!


Hvalfangermuseet

Museet til ØHK åpnet helga 26. – 27. mai, det må sies at det gikk fint med de vaktene som ble satt opp. Noe omfordeling ble det, men stort sett byttet dere vakter dere i mellom, - slik det er oppfordret til!
Med litt planlegging gikk vakt-om-byttingen veldig greit.

Åpningstiden i fellesferien var; onsdag, torsdag og fredag (+lørdag og søndag)
Det vil si 9 ukedager i tillegg til 32 helgedager, så besøkstallet var flott!
Det ble solgt ei bok med lodder også; Hans Aune vant skips-knutetavla og Harald Hauge vant verktøysettet.
Kasserene og jeg må si oss fornøyde med denne sesongen!

Interessen for vårt museum er synes å være økende, da hvalbåten var her hadde vi selvsagt mange besøkende, det var også tre skoleklasser som fikk se video, veldig populært og utallige spørsmål! Det ble også tegnet flere nye medlemmer den helga.
Jeg vil med dette få takke for nok en sesong!

Hilsen Bjørn Jørgensen

Museet kan holde åpent for foreninger et par timer på kvelden!

22. august hadde Finn Uteng besøk av Onsøy Rotaryklubb i museet,
- de var veldig fornøyde; ref. FB 3/9.
- henvendelsen kan rettes til:

Bjørn Jørgensen - Telefon 69 32 44 21


Sjømannstrygd

Er det noen som har undersøkt dette med sjømannstyggden for sjømenn. Kaskelotten nr. 25.


Ingen fettnød i verden om hvalfangsten innstilles

Artikkelen er hentet fra Hvalfangstliv, Høstnummer 1960

Hvaloljen er som kjent et meget verdifullt råstoff, men det vil ikke skape noen fettnød i verden om hvalfangsten eventuelt om noen år måtte innstilles helt eller delvis. – Ekspertene regner med at verdensproduksjonen av vegetabilske oljer kommer opp i milliarder av tonn, slik at hvaloljen bare representerer dråper i havet i verdenshusholdningen. Oljepalmen, soyabønnen, jordnøtten, og andre oljeproduserende vekster kan således rikelig erstatte hvaloljen.
Palmeoljen,- kokosfett. Frukten selges som kopra og det hvite fruktkjøttet som er tørket har et fettinnhold på 60% . Den fineste kopra som gir det mest verdifulle råstoffet er; hvit og befridd for vann ved hjelp av varmluft i roterende kokeapparater og pressing i hydrauliske presser. Kokosmelet er et verdifullt kraftfôr fra restene av avskallede kokosnøtter, etter at de er presset.

Soyaoljen,- soyabønnens verdifulle sammensetning, sammen med dens villighet og anvendelighet har blitt suksess. Oljen som opprinnelig var et biprodukt for fremstilling av kunstgjødsel til Japans rismarker er i dag et meget ettertraktet råstoff. Planten dyrkes i Japan, China, Manchuria, men også USA har i de senere år seilt opp som en farlig konkurrent,- likså Brasil. Det er som næringsmiddel at soyabønnen særlig omtales. Også i Europa, særlig i Romania og på Balkan er produksjonen betydelig.
Etter at oljen er presset ut, får man soyamel som er ypperlig til kraftfôr, som bl.a inneholder 45% eggehvite, med stort innhold av A og B- vitaminer. I likhet med palmeoljen brukes soyaoljen i margarinindustrien og som utgangsmateriale av farger og lakk. (Red.am Hvalolja hadde de samme egenskaper; Borgar margarin og Jotun maling.)
Årsproduksjon av Soya var i USA 1 million tonn før 1940 – og hva nå på 60 tallet – millioner av tonn!

Norsk Soyamelfabrikk A/S i Larvik har vært i drift i mange år (dette er skrevet 1960, husk det!) Bedriften utvinner soya olje og soyamel og har en betydelig kapasitet.
Jordnøttoljen,- eller peanøtter dyrkes i USA, Japan, China, India, Øst-Afrika og andre tropiske eller subtropiske egner. Jordnøttoljen inneholder ikke mindre enn 40% olje. Til eksempel kan nevnes at soyabønnen ikke inneholder mer enn 20% olje. I likhet med soyabønnen får man også kraftfôr når oljen er utvunnet. Jordnøttoljen brukes hovedsakelig i margarinindustrien, men også andre formål. –Verdensproduksjonen av jordnøttolje var før krigen på 7 millioner tonn.
Det er forøvrig en kjensgjerning at produksjonen av vegetabilske oljer er blitt høyt utviklet etter krigen. Når alt kommer til alt er det de vegetabilske oljer som er desidert hovedfaktor på verdensmarkedet. Hvaloljen er som tidligere nevnt, bare dråpen i havet i verdenshusholdningen når det gjelder spiseoljer. Men for Vestfold fylke har det i de siste halvhundre år vært en særlig verdifull ”dråpe” som vi får håpe vi får beholde enda noen år. (Red. gjentar at dette ble skrevet 1960)

Mange fra innlandet i år (1960). 75 mann fra Gjøvik-distriktet er reist til Vestfold for mønstring på hvalfangstflåten i vinter. 14 mann reiser fra Gudbrandsdalen og Valdres. Fra Oppland har det aldri mønstrer så mange noen gang!
Vestfold-hvalfangere begynner å se seg om etter annet arbeide på land. Rederienes mannskapskontorer har i år (1960) hatt store vanskeligheter med å skaffe kvalifisert arbeidskraft om bord på de respektive ekspedisjoner, særlig gjelder det hvalbåtmannskap.

Men,-hvalolja var god å ha den gangen Europa hungret etter spisefett på 20/30-tallet og etter 1945!

(Redaktøren må jo være takknemlig for han fikk være med sesongen 61-62 som maskingutt på Thorshavet).

Bladene dine blir ”godt” benyttet, Hans Lunderød, og takk for det!


Høstfesten på Manstad Vel

Det var dårlig oppslutning, og det var få som overholdt påmeldingsfristen med å sende inn bankgiro med kuvert prisen på kr. 125,-
Festkomiteen og andre styremedlemmer ”purret” noen av medlemmene slik at det ble 30 personer med damer som ankom festlokalene fredag 5. 10. Det ble noe over 15 hvalfangere.
Det er god plass til 70 – 80 personer på Manstad Vel, - Terje kan fortelle at lokalene kan romme 120, men da er det (for) fullt.

Gikk i minus

Med en kuvert pris på 125,- ”kreves” det mange festdeltagere, her skal det dekkes inn 3000 kroner til musikken, 900,- for lokalene, kaffe og kaker for 500,- , lapskaus og øl/ mineralvann nesten 2000,- samt blomster, servietter, m m.
Det var bra med gevinster og greie loddkjøpere, takket være loddsalget ble underskuddet på bare 700 kroner.

Spørsmålet er; - hva er det beste tidspunkt for en sammenkomst? Det kan sikkert diskuteres; en fredagskvelden eller en lørdagskveld!?

Nå vil det ikke skje noe mer før til våren, hva med en busstur,- skal den strekke seg over en helg eller er det greit med en dagstur?
– Send gjerne et postkort med et forslag på aktiviteter til festkomiteen ved:
Terje Haraldsen – Manstadåsen 8 A 1626 MANSTAD

Fra de tilstedeværende sendes en takk for en hyggelig kveld til festkomiteen og dens hjelpere!


Southern Actor - en inspirasjon for andre fartøyvernere

Tre ganger har hvalbåten "Southern Actor" tatt turen fra Sandefjord og besøkt oss her i distriktet. Oppslutningen om båten har vært stor hver gang. Hvalfangst var for et halvt århundre siden en av Norges viktigste næringsveier, og "Southern Actor" er en unik representant for denne næringsvei som forlengst er blitt borte. Båten er også til stor inspirasjon for andre fartøyvernere.

Av Christian Mohn

Undertegnede er styremedlem av Stiftelsen D/S Hvaler. Stiftelsen har tatt på seg oppgaven med å få passasjerbåten "Hvaler" fra 1892 tilbake på vannet igjen. Et besøk ombord på "Southern Actor" er derfor til stor inspirasjon for oss som driver med restaureringsarbeidet av denne ærverdige sjøens veteran. Det viser at med interesse, kunnskaper og stor arbeidsinnsats, så er det utrolig hvilke "umulige" arbeidsoppgaver som lar seg gjennomføre.

Vi har i lokalene til gamle Seutelvens Verksted faktisk etablert et miniskipsverft rundt "Hvaler". Vi har også klart å etablere et maskinverksted i oppvarmede lokaler. Her har vi blant annet arrangert medlemsmøter og juletilstelning. Stiftelsen har som viktigste oppgave å restaurere "Hvaler" tilbake til 1948-utseende. Vi ønsker også å holde en høy sosial profil på arbeidet, og ser det samtidig som veldig viktig å gjøre vårt til at gamle arbeidsteknikker som for eksempel klinking ikke går i glemmeboken.

"Hvaler" har en stor venneflokk. Nærmere 300 navn står nå på venneforeningens liste. Flere av dem er kanskje også medlemmer av Østfold Hvalfangerklubb? Dette faktum åpner for interessante muligheter på den maritimt historiske området her ved utløpet av Glomma:

Byen Fredrikstad har i alle år vært vendt mot havet og har hatt Glomma som livsnerve. Dette har ført til en rekke virksomheter av maritim karakter. Skipsverft, båtbyggerier, motorfabrikker og rederier har gitt grobunn for annen virksomhet og en befolkning med sterk tilknytning til det maritime liv. Sjøfolk, fiskere og hvalfangere har satt sitt preg på distriktet. Nå er mye av dette miljøet borte. Men forsatt er det innbitte sjeler som ikke vil at gammel maritim kultur skal bli glemt. Hvalfangerklubben er et eksempel, kretsen rundt "Hvaler" et annet. Vi har også en driftig gjeng som jobber med gamle trebåter, og vi har en annen gruppe som har lagt sin elsk på gamle båtmotorer. Tenk om vi på en eller annen måte kunne samarbeide under en felles "overbygning"! Det vil kunne gi større tyngde når store ressurser er nødvendig for å nå et mål.

Her er det mange spennende oppgaver å gripe fatt i. Med "Southern Actor" s dampmaskin i tankene: Visste du for eksempel at i Stavanger befinner det nå seg antagelig en gammel, kanskje den siste, FMV-dampmotor i drift. Motoren ble rent tilfeldig "oppdaget" i Murmansk for noen år siden? Nå skal den skal ombord i kystruteskipet "Rogaland". Men finnes det flere i drivbar stand?
Er du klar til å være med på oppdagelsesferd?

D/S Hvaler
Omtrent slik kommer "Hvaler" til å se ut når den er ferdig restaurert


Mange takk til dere som bidro til å gjøre oppholdet til ”Southern Actor” og dens mannskap til det ble til!

Søndag 2. september kl. 1700 (presis) takket skipperen og det øvrige mannskaper for et trivelig opphold og satte kursen vestover.
Torsdag 30. august hentet 47 medlemmer fra ØHK ”Actor” i Sandefjord, været var helt skjønt,- nesten for fint, ble det antydet der vi satt på dekket og spiste ertesuppe.
Alle frydet seg og syntes tiden var satt tilbake med mange tiår.

- Det her er geburtsdag og jul på en gang.
- Tenk at jeg, som er så gammel skulle få oppleve enda en tur på en hvalbåt.
- Jeg har nesten glømt at en steambåt går så stille.
- Nede i linebingen sovnet jeg faktisk.

Alle kommentarene som falt burde vært tatt opp på bånd,- for det var mange!
Vi forlot Thorøya kl. 1830, det ble saluttert med hvalkanonen, og vi ble ønsket velkommen om bord!
Båter vi passerte ”vinket” og tutet, begeistringen var nok størst når vi passerte farkostene som sognet til onsøy- og kråkerøylandet i Vesterelva, innløpet til Huthholmen, - opp gjennom byen tutet vi med fløyta (fløta vi med tuta) - Kråkerøy brua gikk opp for oss kl. 2115, vi hadde vår egen mann; Harald Eliassen på vakt!
På Kølatomta bærtet bilene på kaia og slepebåtene som lå fortøyd signaliserte med sine fløyter, rene triumf ferden, - ferdig fortøyd i Gamlebyen 2145, ”Actor” gikk på to kjeler og gjorde omkring 12- 13 knop derfor ankom vi rent for tidlig.
For sandefjordingene er nok strømmen i elva fremmed, så det var godt å ha William Hansen til rors. Det var bare blide og fornøyde passasjer som gikk i land.
Fredag (31. aug.) tok båten og museet i mot tre skoler; Torsnes, Lunde på Kråkerøy og Cicignon (Den gule anstalt) – det ble vist videofilm i museet, elevene satt som ”tente lys”, mange hadde en hvalfanger i familien! (Det må ha vært mange hvalfangere her i distriktet).

Næringslivsledere var om bord til middag kl. 12, alle hadde med seg en gave til hvalbåten i form av egene produkter eller pengegaver.
Se Kaskelotten nr. 25, alle ønsker ble innfridd! Lørdag kom regnet, mange lange byger, men publikum kom både til båten og museet vårt. De som besøkte hvalbåten på søndag (2. sept) etter klokken 12 fikk en føling med dampmotor og oppfyringen av kjelene, ved tretiden begynte maskinfolka å move maskin, så det ble jo ekstra interessant for de siste besøkende om bord.
Om tre fire år får vi håpe at den ærverdige hvalbåten ”Southern Actor” kan besøke oss igjen,- velkommen skal den være!

Støttet ”Actor”!

Fredrikstad Mueseum; Fredrikstadskuter på de syv hav og administrasjons hjelp.
Oljefirmaet til Ragnar Larsen & Sønner AS; diesel til kjelene.
Stene Stål; sjekk.
DENOFA; egen produserte varer.
Borg Havnevesen; pengegave.
Stabburet; egen produserte varer.
Mills (tidl. Borgar); egen produserte varer.

Som takk , ble representanter fra hvert firma invitert om bord på hvalbåten; fredag kl. 1200 til middag.


Vi har forsøkt flere ganger

… det ble ”bomskudd”, mangel på resurser og angst for å lykkes.
Denne gangen har ØHK fått siktet seg veldig godt inn, det er like før ”skytteren” løper ned stormbrua for å ta plass ved avtrekkeren og la det stå til med et voldsomt paaang, og en fulltreffer.
Nei,- ”styrmannen” vil korrigere seg inn slik at et godt resultat kan bringes vel i havn.
Styrmannen er Thorbjørn Ødegaard, forfatteren som skriver en bok om Hvalfangeren – fra Østfold.

Han har faktisk svært mye av sitt innsamlede stoff og bilder redigert slik at mange kapitler allerede er ferdig. Men,- som han sier, jeg vil justere en del av innholdet slik at det ikke blir noe hastverk arbeide som må komme ut til jul.
Boka vil fortelle om mennesket som var på hvalfangst slik at den kan bli en rettesnor – historisk sett, for kommende generasjoner som vil lese om den tiden østfoldingene sammen med andre dro på hvalfangst til Antarktis.

Mange av leserne har nok stiftet bekjentskap med den sympatiske og interesserte forfatter det her snakkes om. Det er beundringsverdig hvordan den karen har arbeidet og fartet rundt og intervjuet hvalfangere i alle aldere, - samlet inn fotografier og annet som en god bok bør inneholde!
Ødegaard har søkt næringslivet om pengestøtte til sitt arbeide, han har skrevet utallige ”tiggerbrev”,- men nei.
Jo, - endelig fikk han et positivt svar fra vår store hvaloljemottaker (den gang) DENOFA. Fylkeskommunen har også lovet et bidrag.
Under middagen som ”Southern Actor” holdt for noen av byens firmaer lovet disse å kjøpe et antall bøker som de kunne gi bort til sine forbindelser.

Vi ser fram til dagen vi kan kjøpe boka, som dermed blir grunnleggende for at vårt yrke som hvalfangere skal få
plass i historien.


60 mm fangstkanon

fra H. Henriksens Mek. Verksted A/S - Tønsberg.
Kanonen er en munnlader – Rekylkanon.

Ladningen består av:
a) Kruttpose med 50 –55 gr. røksvakt hvalkanonkrutt + 10 gr. sortkrutt, sydd inn i pose.
b) Gummikladd og 6 – 8 skiver forladning.

Med hver kanon følger:

Klonøkkel, puss- og ladestokk, tennskruenøkkel, munningspropp.

Det er svært mange tekniske forklaringer til denne tegningen,- det blir tatt ut noen av disse: 10 = rekylfjæren, ……
Siktet er et vanlig hvalkanonsikte, og mekanismen er en vanlig lås for tennskruer (Krupps). Avtrekkerfjæren (26) ligger i håndtaket. Sluttstykket (23), som åpner for tennskruen ved å svinge over til venstre, har en kulelås som smetter inn i røret i lukket stilling. Slutt- stykket har en skråplate og kjeden karabinkrok – så riveren på tenn- skruen ikke skal slenges oppover, hvis den blåses ut.
Anvisning 25; er et fyllehull for bremsevæske ( 2/3 glyserin og 1/3 vann), kammeret hvor rekylfjæren finnes.
Bruksanvisningen syntes vanskelig å forstå.
Kopi kan skaffes til den som er interessert.

Mål og vekt:

Løpets totallengde 1280 mm
Løpets innvendige lengde 1210 mm
Kanon med gaffel 305 kg

Vi kan levere: Skudd, forladninger, tennskruer, harpuner, granat- ladninger, brannrør.
Det er ingen årstall på denne brosjyren, av tegningen synes det som at dette er en ”skytter” for småhvalfangst.
Det var vel kanoner fra Kongsberg de fleste benyttet?

Kanon


Gravlagte på Øya

Siden de to turene Øya`s Venner har hatt til Syd Georgia i januar og februar 1999, har det vært arbeidet med en minnetavle med navnene på de 132 norske hvalfangerne som er gravlagt på Syd Georgia.
Det mangler fortsatt fullstendige opplysninger om 33 av de gravlagte.

Er det noen som kjenner til:

Navn Fødested Født Død Gammel
Karsten Anker Andersen   1901 1955 54
Ragnvald Andersen     1910  
Henry Bredsrup Andersen Nøtterøy 1902 1943 41
Sigurd Andreassen   1900 1919 19
Hans Bartho     1927  
Nils R. Buer     1936  
Carl Edvardsen   1874 1920 46
Kristian Ellefsen   1882 1929 47
Bjørn Eyvind Gunnulfsen Barkåker   1914  
Mikael Olsen Hauge   1903 1926 23
Karl Heed   1895 1929 34
Ole Johannessen     1917  
Fritjof G. Johansen   1916 1961 45
Thoren Johansen   1888 1946 58
Anders Jørgensen Slagen i Sem   1929  
Peder Hansen Jaatun     1917  
Aleksander Karlsen   1913 1945 32
Alf Klavenes   1896 1940 44
Hans Kristiansen     1930  
Thorvald Jacob Kristiansen   1910 1952 42
Frank Olsen   1922 1940 18
Søren Roberg   1893 1947 54
Harald Sundbakken   1894 1919 25
Severin Thorsen   1862 1918 56
Jens Weckhorst Oslo   1957  
Hans Kristiansen   1848 1920 72
Hans Melgaard   1893 1930 37
Magnus Osuldsen   1890 1911 21
Dagfinn Svensen Oslo   1946  
Thomas Thomassen   1882 1919 37
Sigurd Vallestad Tønsberg   1958  
Gjennomsnittsalder       40,2

Det skal nok noe til at disse personene kan bli gjenkjent med fødested,- eller når de er født.
Det arbeidet som er nedlagt med å restaurere gravstedene på SG og etterlysninger av navner på en del ukjente graver som pågår er beundringsverdig, kan ØHK`s medlemmer bidra med noe ville det vært fint!! - Kirkegårdskonsulent Helge Klingenberg`s oversikt er foruten mye er hans eget verk som nå er sammen føyet med Bob Headland.

Klingenberg har laget en oversiktlig og fin publikasjon med bilder fra gravstedene på Syd Georgia.
Spørsmål ang. gravplasser og boka kan rettes til Fritdthjof Jacobsen
Hystadv 40. – 3208 SANDEFJORD. - telefon 33 46 21 49