Ønsker du å bli medlem i Østfold Hvalfangerklubb?

 

Medlemskapet koster kr. 225,- pr. år.

Det er bare å melde inn en bekjent og sende beløpet til:

Kasserer Thorleif Karlsen: Østfold Hvalfangerklubb
Storveien 92, 1621 GRESSVIK

Postbankgiro 0540.08.30772

Kaskelotten nr. 67

Kaskelotten nr. 67: Mai 2011 - 18. årgang

Anders Jahre & Co. – Skipsavisen

Nr. 51- 20.desember 1954

Jan H Eriksen, Sarpsborg var omord i KOSMOS III.
Nyhetsavisen kom ut på A – 4 ark og hengt opp i alle messene på koka.
Det var gnisten – telegrafisten – som fikk inn nyhetene; han fikk disse nedskrevet med skrivemaskin og mangfoldiggjort ( stensilert).

Bare to uker efter eksplosjonen ombord i M/T OLAV RINGDAL JR. , som fremdeles er uoppklart, - nye eksplosjoner og skipsbranner:
Flere hundre mil nord for Puerto Rico; eksplosjon ombord i M/T BRACONDA 19.000 t/dw. B. 1953, Ludv. G. Braathen, Oslo.
270 n. mil n-v San Juan/ Puerto Rico eksplosjon i en av sylindrene på hovedmotoren, med påfølgende brann om bord i M/T FENSAL 23.400 t/dw.b. 1952, N. Chr. Evensen, Oslo. Med sakte fart kunne skipene fortsette til sine bestemmelsessteder Aruba og New York - efter at brannene var slukket, minimale person skader blir det meldt om.

Politiet vil nu granske de mange eksplosjoner om bord på norske skip i den senere tid, men vil foreløpig ikke ha sagt noe om sabotasje.
11 norske skip er på kort tid skadet ved brann. Norges fremste ekspert på skipsbranner, Dir. Thorolf Wikborg, uttaler i intervju med "N.H & S.T" , at verdens lasteskipsflåte hittil i 1954 er blitt rammet av over 150 skipsbranner, neste alle maskinrom-branner inntruffet mellom midnatt og 0400. Han tillegger uforsiktig røyking en meget stor del av ansvaret for ulykkene, dertil meget, hendelige uhell, og resten det ukjente X.

Så – kom det et avsnitt om UTLANDET: Statsråder fra 14 NOTO-land...
China: Chou En-Lai vil motta gen.sekr. Hammarskjöld...
Cypern: Krisetilstand innført efter demonstrasjoner og 24-timers genaralstreik
Panama/Chile: Onasis´ hvalflåte på vei til Antarktis. Mulkten er som tidl. meddelt betalt, men Lloyds har foreløpig bare lånt O. pengene (3 mill. dollar)
Panama vil ha saken opp i Haag. – Norge, Danmark, Sverige, U:K: og USA har protestert mot at Chile, Peru og Equador har utvidet sine territorialfarvann til 200 mil fra kysten. Protesten avist.
Eire: Verste oversvømmelse på 70 år...

(Disse avsnitt hadde noen flere linjer enn det KASKELOTTEN har tatt med. Det ble kun små utdrag i vår klubbavis!)

NORGE: H.r. adv. Einar Sunde ble formann i lønnsvevnda for utenriksfarten. Øvrige medlemmer: h.r. dommer C. Kruse Jensen, h.r.adv Brynjulf Bull,
dir. A.P. Østberg og sekr. P. Mentsen oppnevnt av departementet.
Som spesielle representanter har Styrmannforeningen utpekt bestyrer Nils Nilsen.
Maskinistforbundet; forbundsformann Leif Lerstad.
Sjømannsforbundet; forr.fører Ingvald Haugen.
Sjømannsforbundets Arbeidsgiverforening dir. H. J. Darre Hirsch. –

- Midt i uken blåste det full storm, som på sine steder var opp i orkan styrke, mellom Nordmøre-kysten og Helgelandsbukta. Langs hele Vestlandet stod for øvrig havet i rokk. . . . . . masse mye mer vær …..
Ålesund fikk 50 mm regn på et halvt døgn, Indre Matre fikk 90 mm på 12 timer.
Mobiliseringsordningen i Norge er ikke nevneverdig forbedret siden 1940, uttaler generalmajor i Heimevernet, Mans Haukeland.
Bare 100.000 mann med dårlig utstyr og umoderne våpen vil stå klar til å møte overfallet. . . . Hansten, mener det motsatte …..

I Nord-Norge er det 5854 helt ledige personer. Forsendelser av juleappelsiner nordover er som vanlig forsinket. Juleposten slår alle rekorder i år!

SPORT: Året første skøyteløp I Lillehammer under fine forhold.
Bortsett fra Hjalmar Andersen og Sv. Haugli startet hele den norske eliten.
Resultater: 1500 m.: 1) Roald Aas 2.20.2. 0 = ny banerekord. 2) Jan Kristiansen 2.20.8. - 500 m.: 1) Sigmund Søfteland 43.8...
5000 m.: 1) Roald Aas 8.16.4. 2) Knut Johannessen 8.29.7...

SKIP, SJØ og HAVN: En sjømann som rømte fra sitt skip i en sør-amerikansk havn i 1953 og en nordmann som rømte fra et skip i en havn i India samme år, har fått forholdet avgjort av påtalemyndighetene. Henholdsvis: kr. 100,- og 15 dg. fengsel samt et oppgjør med rederiet for utgifter til hjemreise på kr. 1937,95 – Den andre sjømannen: Fikk en bot på kr. 150.- subsidiært 21 dagers fengsel, omk. til rederiet kr. 2659,50. Begge forelegg ble vedtatt.

Sovjet har gjennom en Oslo-megler rettet forespørsel til en del norske verksteder om de kan påta seg bygging av skip for russisk regning. Verkstedene har ennå ikke svart.
"Havets gamle dame" – STAVANGERFJORD, kom helt presis efter ruten til New York, mens nyere Atlanterhavsskip p.g.a. uværet ble opptil 24 timer forsinket.

NORGES flytende imperium – handelsflåten vokser med rekordfart i år.
I løpet 1954 vil rederiene overta 98 nye skip fra verft i inn- og utland på til sammen over 1 million t/ dw. Nye tankskip utgjør ca. 80% av den tonnasjen som i år kommer under norsk flagg idet rederiene får 50 nye tankskip på til sammen over 802.00 t/dw. Av disse er tre på over 30.000 t/dw. To av disse "supertankerne" seiler under Sig. Bergersen d.y. – BERGEBOSS og BERGELAND. Sistnevnte er bygget ved Rosenberg Mek. Verksted, Stavanger.
Den tredje "supertankeren" tilhører Hilmar Reksten, Bergen – OCTAVIAN.

Så går vi inn i den siste uken før jul. Innspurten preges av oppjagethet og travelhet. . . . . Juleværet har hittil uteblitt, det er mest regn og mørke.
Sandefjord Bystyre har gjenvalgt Frithjof Bøe som ordfører for 1955. Varaordfører ble politimester Olav R Lea.
Sandar Kommune er f.t. i forhandlinger med kontorsjef Jens Ytterbøe om et større tomte areal ved Vardeveien, Kamfjord, ca. 50 mål. Kommunen vil bygge 2 boligblokker med 24 leiligheter. Et Oslo-firma har levert inn et anbud på den 1. blokka på kr.422.587,- Bare i tettbebyggelsen rundt byen har Sandar det dobbelte av folketallet i Sandefjord. Det bor 12.000 i ca. 2.200 hus.

Vår hvalbåt KOS 45 måtte gå til Table Bay for å reparere propellen etter at en sperm hadde angrepet båten i Isen. Skytteren A Jonassen hadde truffet hvalen med den første harpunen, men dyret døde ikke, enda harpunladningen eksploderte inne i kroppen. Hvalen dukket straks og Jonassen ga ordre om fullfart akterover. Mens KOS 45 bakket unna dukket den 55 tonn store spermen opp like ved skutesiden og svømte mot propellen, det ene bladet ble revet av – et annet ble bøyd. Heldigvis døde hvalen kort etter og ble tauet til KOSMOS III.
Den nesten 100 år gamle LØVEN som i mange år trofast har gått mellom Oslo og Sandefjord sank nylig på grunt vann utenfor Arendal

Posisjoner: ...det blir kun tatt med noen få... Fl.k. KOSMOS III 25100, ank feltet 20/11. Fl.k. KOSMOS IV 21500, ank feltet 24/11.
M/T KOSMOS V, 26760, avg. Rotterdam 7/12 for Curacao.

Takk for lånet Jan Harry Eriksen.


En epilog - 65 år etter den 2. verdenskrig: "Leif - uteseiler’n"

Hentet fra Fredrisstad Blad 29.11. 2010, forfattet av Odd Løkkevik, Fredrikstad.

Like etter at jeg hadde fylt 8 år i 1946 flytter min familie til Gamlebyen i Fredrikstad. Gjennom de årene som fulgte etter dette var det mye som ble registeret i den lille guttens hode, men som han ikke skjønte - DA.

En høyreist flott mann i slutten av 30-årene var dog en av mange personer som gikk inn i erindringene.
Jeg kan, etter å ha kontaktet flere, således oppsummere følgende:

"Leif" var født i november 1920. 16 år gammel dro han til sjøs som maskingutt. Da han kom tilbake, etter 18 mnd. i utenriksfart, fikk han arbeide i motorverkstedet på FMV - og tok samtidig maskinistskolen på kveldstid under maskinsjef Eriksen.

En dag i januar 1940 dro han til Kristiansund og mønstret på et skip som skulle til Portugal (med klippfisk ?).

Derfra bar det over Atlanteren til Cuba hvor det ble lastet sukker for Texas.
Men skipet kom i et forferdelig uvær og forliste. Heldigvis ble hele besetningen reddet og ført til en havn i USA

"Leif" og flere av de andre overlevende kom seg til New York hvor de henvendte seg til det norske hyrekontoret.
Den 9. april ble Norge invadert av tyske styrker. Vi var i krig.

Men allerede før dette hadde 392 av landets sjøfolk omkommet etter å ha blitt senket av tyske fly og u-båter.

Alle norske skip ble beordret om å gå til nøytrale / vestlige havner.
"Nortra-ship" ble en realitet. Et felles "rederi" for alle norske skip - som ble styrt av skipreder Lorentzen fra London.
"Leif" endte dermed opp i konvoifarten med forsyninger fra USA til England.
Hans første skip var en 10.000 tonns tankbåt. Mer enn 40 % av alle oljeprodukter ble, under krigen, fraktet over Atlanteren på norsk kjøl.

Etter å ha vært med på to turer ble han overført til et annet fartøy som skulle frakte matprodukter.

Vinteren 1942 satte u-båtkrigen øst for U.S.A. til for fullt.
Da skipet til "Leif" ble senket, var han en av flere ombord som ble reddet.
Tilbake på nytt skip ble det frakt av teknisk utstyr, fra lokomotiver, tanks, kanoner og andre våpen til flyene "Spitfire". Det gikk bra flere ganger, men under den sjette turen gikk det igjen galt. Etter flere døgn i livbåt ble Leif og 11 andre mirakuløst plukket opp.

Han bodde deretter i noen uker i en "brakkeby" utenfor Liverpool.
I begynnelsen av 1944 fikk leiren besøk av representanter for den norske marine, og "Leif" ble beordret å gå om bord som 3. maskinist på et norsk marinefartøy.
Under D-dagen ved Normandi var dette fartøyet med og assisterte under landgangen.
Den 8. mai var "Det europeiske helvete over" - og den 7. juni ble det festmottakelse for kong Håkon. Seks dager etter, den 13. juni, gikk
"Gutta på skauen" i seiersparade opp Karl Johans gate mot slottet.

De ca. 38.000 sjøfolka som hadde gjort sin innsats for konge, flagget og fedrelandet defilerte ikke!
Av disse var det 3.782 som fant sin grav i havet.

Per Hanson skrev boka "Hver 10. mann måtte dø".
Men sjøfolkenes innsats ble ikke gitt mange linjene i norske aviser.

For å få nytt pass, samt bli gitt anledning til et sted å bo, måtte de derimot vise nasjonale holdninger.
"Nortrashipfondet", som var opparbeidet etter trekk i hyra for utbetaling når krigen var slutt, ble beslaglagt.

Da sjøfolkene gikk til rettssak mot staten i 1948 og 1951 tapte de for Gerhardsen & Co.

Saken ble ført helt frem til høyesterett. De fikk ikke 5 flate øre.
Dertil ble det fremmet at det eventuelt bare var seilende dager som kunne telle med.
Dager i livbåter og ombord på reddende skip ville bli trukket fra.

Mange led ikke bare av fysiske skader, men ikke minst av psykiske lidelser som medførte opphold på steder som Veum og Gaustad.

Ikke få frøs i hjel som uteliggere. Hvor var hjelpeapparatet?
Å komme tilbake til et normalt liv var for mange nesten en umulighet.

Da Per Borten kom på banen som statsminister i 1972 opphevet han Høyesterettens dom og "Nortra-ship-fondet" måtte utbetale til de som fremdeles var i live - kr. 200,- per seilte måneder - minus skatt.

"Leif uteseiler’n"dro til sjøs igjen i 1946, men kom tilbake allerede etter 10 mnd.
Muligens på grunn av fyll. Han var blitt et nervevrak.
I Nabbetorpveien bodde han hos sin gamle mor.
Når han kom inn til Gamlebyen for å gå på polet, erindrer jeg at han var iført en pen lys tweed - frakk (sikkert kjøpt i U.S.A. eller England ?)

Etter 3 - 4 arrestasjoner for fyll ble han sendt til "Jæder’n".
En konsentrasjonsleir for "fyllefanter" med oppholdstid 18 mnd. per "tørrlegging".

Når dette var over, kunne "Leif utesiler" reise hjem. Så var det flere runder med nye arrestasjoner og deportasjoner.

En kamerat av meg, som studerte til siv. agronom, var på ekskursjon til "Jædder’n" i 1960 og kunne da se "Leif uteseiler" gå og luke gulrøtter .

Året etter var han tilbake i Fredrikstad og drakk seg i hjel kort tid etter - 41 år gammel.
Nå i november ville "Leif uteseiler" ha kunnet feire 90 år!

Kanskje noe å reflektere over!
Odd Løkkevik


1. april var det vårfest på Manstad Vel

Det var god oppslutning, det ble servert snitter og drikke, øl/ mineralvann.
Alle spiste og koset seg til toner av Einar – som senere på kvelden fikk dansefoten til å vibrere.

Det ble solgt bra med lodder – gevinst bordet var stort. Overskuddet er med på å dekke en del av musikken. Kaffe og kaker ble også satt fram, hm, deilig!
Takk for en alle tiders fredags kveld!


HVALFANGERMUSEET – SESONGEN 2011

Åpent lørdag og søndag klokken 12.00 - 16.00 fra 28. mai til 4. september 2011.
Du finner oss her: Tolbodgata 37, 1632 Gamle Fredrikstad. Se kart her.


Tur til Syd-Afrika?

Da jeg har fått noen forespørsler om nevnte tur, vil jeg lufte det for medlemmene først og fremst, - og andre som kanskje vil være med til gamle "jaktmarker".
Det er fint om dere gir en tilbakemelding, slik at jeg kan se om det er noen interesse for en slik tur.

Deretter vil jeg arbeide fram en reiseplan – samt priser. Dette blir så sendt til dere som jeg hører i fra, en prat om det hele vil selvsagt ikke være bindene
Dere treffer meg på telefon 69 32 29 32 Jeg har da mail også: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Så vil jeg ønske alle våre medlemmer med familier et riktig godt nyttår.
Og takke for godt samarbeide.

Hilsen forman i ØHK
Kåre Martinsen


Om fellesdriften 1945 – 48 (side 12 nr. 66)

Utarbeidet av redaktørsekretæren

Norge gikk i den annen verdenskrig med 13 flytende hvalkokerier under norsk flagg. Av disse tapte vi 8 kokerier på til sammen 121.000 tdw.
og 39 hvalbåter.

I 1945 var det kun 5 kokerier som var mer eller mindre i god stand, da fellesfangsten ble drøftet i 1945; var det to store problemer de norske hvalfangstledere skulle ta stilling til i 1945.
På den ene side var spørsmålet om den norske hvalfangsten skulle gjenreises. Omkostningene ville i tilfelle bli meget store og ikke dekkes av de beløp hvalfangstnæringen hadde til gode i form av assuranse og leie for skip og salget av hvaloljen.

Det beløp disse tre poster innbrakte var kr. 211. 395. 000,- Men man måtte ytterligere regne med at det ville bli behov for 130 mill. kroner til anskaffelse av nye kokerier og hvalbåter. Dessuten regnet mann med ca. 80 mill. kroner ville bli nødvendig til utskifting av foreldet hvalbåtmateriell.
Man får et begrep om prisstigningen når vi erindrer at KOSMOS I I og ni hvalbåter kostet vel 10 mill. kroner i 1931. Nå får en snaut nok 4 hvalbåter i 1945/ 46 for dette beløpet. (SE KASKELOTTEN NR.60 SIDE 12)

Hvis man besluttet seg for gjenoppbygging av hvalfangstflåten, hvordan skulle da disse store beløp anskaffes? Den norske hvalfangstnæringens menn har stor ære av den dyktighet som preget løsningen av disse store problemer.

På et møte i De Norske Hvalfangstselskapers Forbund den 11. juni 1945 ble representanter for de Norske Sydhavsselskaper enige om å anmode regjeringen om at rekvisisjoneringen av kokerier og hvalbåter måtte opphøre. Samtidig nedsatte man en komité som skulle utarbeide et forslag til den fellesdrift av hvalfangsten som var foreslått, bestående av: Tre medlemmer; Anders Jahre, Peder Melsom og Hans Winge Sørensen – som sekretær Harald B. Paulsen – direktør i Hvalfangerforbundet. Allerede 4. juli hadde komiteén sitt forslag ferdig. Og det var preget av viljen til samarbeide og gjensidig hjelp, som i høyeste grad ble til gavn for den norske hvalfangstnæring i en vanskelige gjenoppbyggingsperiode.

I korthet gikk komiteéns forslag ut på; som ble til rådet av samtlige 10 hvalfangstselskaper som drev fangst i Antarktis i sesongen 1939/ 40, ut på følgende: Prinsippet én for alle – alle for én, ble lagt til grunn.
De selskaper som hadde mistet sitt materiell under krigen, skulle ikke være dårligere stillet enn de som tilfeldigvis hadde sitt i behold.

Fra høsten 1945 til våren 1948 skulle derfor Sydhavsfangsten drives for fellesregning; i disse tre sesongene. De selskaper som hadde mistet sine kokerier fikk frist til 1. juni 1946 for nykontrahering, og innen våren 1948 mente man at alle selskaper ville ha gjenskaffet sitt tapte materiell.

Under fellesdriftens tre sesonger skulle den samlede fortjeneste deles i to like store parter. Den ene halvdel skulle brukes til avskrivning på overpriser for den nykontraherte tonnasje.
Samtidig skulle det naturligvis tas hensyn til at nytt materiell betydde bedre materiell enn det gamle som var i funksjon.
Den andre halvparten av fellesfangstens fortjeneste ble fordelt på selskapene etter en klasseinndeling for kokeriene fra før krigen, slik at hvert selskap fikk en bestemt prosentsats.

Tre selskaper - de to Kosmos- selskapene og Rosshavet, fikk hver sine 12,4% Fire selskaper fikk 9,2%, to fikk 6,2% og ett selskap fikk 4,3%.

Oljen som ble produsert ved fellesdriften skulle selges under ett av De Norske Hvalfangerselskapers Forbund.

Da det siste norske kokeriet gikk av stabelen i april 1948, var den norske hvalfangstflåten gjenreist. Av de 10 flytende kokeriene, som den gjenopp-bygde flåten besto av, var seks fra før krigen:

  • SIR JAMES CLARK ROSS 19 300 tdw.
  • KOSMOS IV ( WALTER RAU ) 21 500 tdw.
  • THORSHAMMER 16 050 tdw.
  • PELAGOS 13 500 tdw.
  • ANTARCTIC 17 250 tdw.
  • SUDERØY 10 080 tdw.

De fire nye kokeriene var:

  • KOSMOS III 25 100 tdw.
  • THORSHØVDI 23 250 tdw.
  • THORSHAVET 21 858 tdw.
  • NORHVAL 21 030 tdw.

Fra 1945 til 1951 har investeringene i norsk hvalfangst nådd opp i 635 millioner kroner.

Til sammenligning kan nevnes at industrien i årene 1946 – 1950 investerte for 3,4 milliarder kroner og skipsfarten for 4.057 milliarder kroner.

Takk for hjelpa, Bjørn Jørgensen.


Årsmøte ØHK 10. mars 2011

Formann ønsket vel møtt til årsmøtet, og forsamlingen mintes de som er gått bort med ett minutt stillhet. Frammøte: 17 personer.
Til dirigent ble valgt Kåre Martinsen. Kolbjørn Karlsen ble valgt til referent.
Årsberetningen ble referert av sekretæren – og enstemmig godkjent.

Regnskapet ble referert av kassereren, og enstemmig godkjent.
Under posten forslag; foreslo Kolbjørn Karlsen at årsmøtevedtaket fra 2010 ang. endringer av statutter for ØHK skulle stå ved lag i 2011 da det ikke er avholdt noe møte om saken, det ble avstemt slik: 5 ja, - 12 nei.

Derimot ble det vedtatt etter forslag fra Bjørn Jørgensen at ØHK skal se tiden an, og at saken kan tas opp igjen når tiden er mer moden.

Moss 11/3-2011, Kolbjørn Karlsen


Østfolds første hvalfanger

Østfolds første registrerte hvalfanger; kom fra Råde – Kristian Hansen – var på hvalfangst i 1875. Han ble skytter i 1880 og var det fram til 1905.

  • Hans Eliasen fra Råde var skytter fra 1889 til 1926
  • Edvart Eliasen fra Råde var skytter fra 1890 til 1925
  • Jens Larsen fra Onsøy var skytter fra 1880

Det kom omkring 150 hvalfangere fra Råde, fra Onsøy er det anslått 480 hvalfangere gjennom tiden.

Dette er utarbeidet av Ragnar Martinsen og Finn Uteng, de to karene dro omtrent fra dør til dør og pratet med folk, 1996/97.

Kaskelotten nr. 69

Kaskelotten nr. 69: Desember 2011 - 18. årgang

God Jul

God jul til våre medlemmer og annonsører!
Hilsen styret i Østfold Hvalfangerklubb.


Styret i ØHK 2011

I 2011 var vi faktisk 212 medlemmer.
Oppfordring: Betal kontingenten for 2012 så raskt som mulig, det letter arbeidet for kasserer og redaksjonen, og KASKELOTTEN kommer til deg i riktig tid på nyåret.


God Jul - det er hva vi hilser hverandre med -

Fra notatene til: Erik Leister, maskingutt 61/62.

I Sydishavet, på hvalbåtene og hvalkokeriene ble det ikke sagt God Jul før på selveste julaften.

Da håpet vi i ordets rette forstand på en god jul; for i reglementet heter det at julefeiring innbefattet middagen skulle vare kun fire timer.
Så sant det var hval i sikte eller hval som skulle opparbeides på kokeriet.
Tenk dere fire timer fri på et halvår!

Forberedelsen til julefeiringen startet allerede først i oktober for hver enkelt av hvalfangerne, det skulle blant annet pakkes ned i kofferten ei pen mørk bukse, hvitskjorte og slips, en pen genser eller jakke.
Julepresangene fra familien var pakket omhyggelig inn i julepapir og med merkelapper.
Alt dette lå nederst i kofferten.

Selv gikk jeg om bord 17. oktober 1961; på flytende kokeri THORSHAVET, det var ett av de tre hvalkokeriene til Thor Dahl.
Det var nok kjøle- og frysekapasitet om bord i koka; men å mette 400mann, pluss alle mannskapene til de 9 hvalbåtene i perioden oktober til mai, nei.
Vi måtte ha tankbåt med forsyninger

FORBEREDELSER TIL JUL!
Uka før jul ble det vasket og pusset i messa (der hvor mannskapet spiste).
Det var hektiske dager - alt skulle skinne om bord!

I maskinrommet ble det også vasket vekk oljeflekker på dører og skilleskott hvor maskinfolka hadde tatt seg fore med svarte olje-fingre, og da særlig i dårlig vær, - til dette ble det brukt sterkt sodavann så gummihansker var påkrevet.
Det ble også malt hist og her.

Kobber og messing ble pusset med Blue Star og hvite filler, dette ble jeg, som maskingutt ferdig med lillejulaften.

Samme kvelden, lørdag 23. desember - etter kveldsmaten ble lugaren som Rolf og jeg delte vasket skikkelig, - alle i maskinkorridoren vasket lugarenesine denne kvelden, og pyntet opp med det de hadde tatt med hjemmefra i oktober.
Etter to timer la Rolf juleduken på bordet og pyntet opp med et par andre juleaktige småting; han hadde flere sesonger og viste hvordan en skulle té seg til jul - med en eim av grønsåpe ble det hele riktig hjemmelig!

Fra mine notater: Den 24. tørnet ut som vanlig til 100% oppdrag ved fyrdørken (jeg fikk overtid hver søndag for å spe på hyra) hvor jeg tok min tørn og renset vannfilter. Mens jeg arbeidet ble det vasket noe undertøy, et håndkle, pluss det store badehåndkleet i arbeidstiden så klart, hang det opp på kjeletoppen.

THORLYN KOM MED FORSYNINGER - 9. desember kom et forsyningsskip (tankbåt) ned med drivstoff til hvalbåtene og kokeriet, post til mannskapet og en del proviant - noe av JULEMATEN.

I pølsemakeriet ble det voldsom aktivitet, for ikke å snakke om i bakeriet, her hadde det allerede pågått i flere dager; tenk på alle syv slaga med småkaker som skal være ferdig til ca 700 mann på julaften - et antall på 23.800 kaker.
På julaften skal det være ferdig et stort antall bløtekaker og napoleonskaker, om ikke det er nok med det så skal det dageligbrød bakes i et antall på 320.

JULAFTEN falt på en søndag, det var null fangst - og dermed rolig på koka.
På kokeriet er det 12-timers skift, så nattskiftet spiser klokken 2400 - dag skiftet spiser klokken 1200
Da er det fullt i alle arbeidermessene ved hvert måltid.

Noe annerledes er det for dekksfolka og maskinfolka.

MASKINFOLKA:
møtte opp i messa som var pyntet med girlandere og et kunstige juletrær på ei hylle på skottet, på bordet var det i dag hvit papirduk og juleløper og stearinlys.
Sammen med pletten og skaffetøyet var det også et lite drammeglass!

Klokken 1830 var det klart for middag, og vær-så-god, jeg skal si det var mange velkledde mannfolk å se. Det ble servert suppe, koteletter, middagspølse og surkål, poteter og saus, øl og dram samt sydfrukter til dessert.
Det ble spist både lenge og vel; men noen av fyrbøterne og maskinfolka måtte forte seg ned i "kjelleren" igjen.

Bestyrer Ramberg gikk rundt og ønsket samtlige GOD JUL.
- Og GOD JUL ble sendt over radioen til hvalbåtene.
Det ble sunget julesanger som tonet ut fra høyttaleren via en grammofonplate.

Etter middagen hadde jeg masse tid for meg selv, så jeg var innom hos flere av gutta og Ønsket God Jul og fikk meg en aldri så liten juledram.
Jeg var jo maskingutten om bord!

Var også oppom salongen hvor det var pyntet og stemningen var skikkelig på topp!

Da jeg hadde avtale med min lugarkamerat som kom i fra fyrbøtervakta kl. 2000 (åtte), om at vi da skulle åpne presangene våre, måtte jeg være på plass i lugar 173 hvor vi da satt og åpnet presangene og leste brevene med julehilsen som lå i pakkene fra giverne, der hjemme, for mitt vedkommende var det mine foreldre, besteforeldre og ei tante og noen venner.

Klokken 2100 var det kaffe, dram og småkaker - samt napoleonskaker i maskinmessa.

Maskinfolka fikk spise middag noenlunde samla, - de som gikk på vakt fikk kaker og kaffe 2030.
Det samme opplegget var for dekksfolka. Altså de som har med båtens drift å gjøre.

Som dere kanskje har funnet ut så måtte det være to bordsetninger for arbeiderne - de som parter opp hvalen på dekket og kokeriarbeiderne som har sine oppgaver i "fabrikken" under dekket som koker ut olja: Det er de som utgjør brorparten av bemanningen om bord.

DET VAR MANGE KATEGORIER ARBEIDSGJENGER PÅ ET STORT HVALKOKERI.

TENK DERE DEN GANG DET IKKE VAR FRYSEROM om bord, da hadde de med smågriser som ble foret opp.
Disse var plassert i store binger forut under dekk på hvalkokeriet, det var egen grise-passer som hadde sin arbeidsplass her helt til siste gris var slaktet en gang utpå våren.
På den måten var det at matforsyningen til en ekspedisjon kunne holde seg fersk.
Det sies at enkelte av kara om bord tok med matrester, - noen brødskiver og hva det kunne bli igjen etter et måltid i messa og foret SIN gris, de fikk en gjensideig måte å kominisere på ble det sagt!

På Syd Georgia ordnet de seg med reinsdyrstek til jul, i 1924 ble det fraktet en del reinsdyr fra Valdres og Hardangervidda ned til Syd Georgia, dette med tanke for å kunne spise noe fersk kjøtt.
Her var det også et stort grisehus med kontinuitet i bingen.

Så, - som dere skjønner har mannen i isødet rigget seg til med juletradisjoner og mat gjennom alle år.


Nå skal vi bare bo - og det i blokker

Erverdige FMV i Sandefjord - Framneæs mek. Verksted blir som mange andre skipverft, - et sted å bo!
Thor Dahl tar i bruk 3D for å vise fremtidige boligkjøpere hvordan leiligheten vil ta seg ut og hva en vil kunne se gjennom vinduene.
I sommer åpnet AS Thor Dahl informasjonssenteret for Framnæs Bolig på brygga i Sandefjord.
Foreløpig er 25 prosent av det nye boligprosjektet solgt.
Ta en tur innom neste gang du er i Sandefjord

Sakset fra Sandfjord Blad 31.08.2011


Fl/k KOSMOS III 1953/ 54

Fl/k KOSMOS IV 1953/ 54

Fl/k PELAGOS

Fl/k NORHVAL

Fl/k THORSHØVDI

Fl/k THORSHAVET

Fl/k THORSHAMMER

Fl/k SUDERØY

Det blir flere tabeller og resultater fra SIR JAMES CLARK ROSS, SOUTHERN HARVESTER, BALLAENA og ABRAHAM LARSEN.

Redaksjonen har fått mye fint av Jan H Eriksen i Sarpsborg, mange takk - ser fram til å få det på trykk - på nyåret.


Hentet fra DAG BAKKA jr. HVALFANGSTEN tar slutt

SUDERØY:

  • 7562 brt. 11000 tdw. 457.0/57.7/33.1 ft. T3 711 nhk
  • Levert mars 1913 fra Sir W G Armstrong, Whitworth & Co, Newcastle som malmskip KIM til P Johannessen, Tønsberg.
  • Solgt 1917 til Haugesund som BALTO, kjøpt av Knut Knutsen OAS, Haugesund januar 1925 og omdøpt til SUDERØY.
  • Bygget om til kokeri ved Kaldnes sommeren/ høsten 1929. Senere mer fullstendig ombygd.
  • I fangst alle sesonger etter krigen fra 1945 til 1959.
  • Solgt september 1959 til Norges Hvalfangstforbund og derfra til Anders Jahre i 1961, omdøpt JALINGA.
  • Opplagt i Gonvik fra høsten 1959 til mai 1964, da ble skipet solgt til opphugging i Hamburg

Det var også andre enn bare Vestfold - byene...

Fra 1883 til 1959 ble det rustet ut hvalbåter fra Haugesund - rundt forbi Smedasundet.
Sildefisket i Haugesund løftet byen fram til bystatus i 1866. I 1879 rustet Mons Larsen Kro sin sildeflåte og dro til Island, han gjorde det så godt at han ville prøve seg med hvalfangst og fikk med seg Svend Foyn.

De dro av gårde i 1883 til Island, og det ble etablert en stasjon sammen med Thomas og Peder Almli i Alptafjord.
Foyn solgte seg snart ut av foretaket, Almli-brødrene fortsatte under dansk flagg, men hadde base hjemme i Haugesund.

Senere ble det etablert to nye stasjoner på Island, Talkna og Hekla - de ble slått sammen i 1912, men ga opp fangsten, høsten 1915 som de siste.

Under Dansk Hvalfangst & Fiskeri ble driften overført til Færøyene, hvor den fortsatte til 1930.
Haugesunderne dro også sørover. I 1911 tok Haugesund Hvalfangerselskap med Erich Lindøe som leder oppfangsten fra Bahiados Tigres i Angola med kokeriet AUGVALD og fire hvalbåter.
Hakon Marcus Wrangell ble byens store hvalfangstreder, ved siden av fiskeri, skipsfart og politikk. Han var med Hekla & Talkna og stiftet i 1912.
Hvalfangerselskapet Harald Haarfagre for fangst fra Plettenberg i Sør-Afrika. Selv om dette mislyktes, mistet han ikke interessen.

I mai 1924 gjorde Wrangell sitt "come back" ved å kjøpe aksjemajoriteten i Larviks Hvalfangerselskap. Dette var stiftet for fangst fra Spania med kokeriet REY ALFONSO og fire hvalbåter. Da driften ble avviklet i 1927, søkte Wrangell sammen med Tønsberg Hval og stiftet Anglo-Norse Co. Ltd.,
som fikk to ekspedisjoner under britisk flagg.

Wrangell solgte sine interesser i 1936 til Antarctic i Tønsberg. Wrangell gikk sterkt inn i flere av de pelagiske selskapene; han var styremedlem Antarctic, Pelagos, Kosmos og Kosmos I I.
Om Wrangell satset sine interesser i utenbys selskaper fra 1927, fikk Haugesund likevel sin egen pelagiske ekspedisjon.
Det var SUDERØY-EKSPEDISJONEN som dro sørover høsten 1929.

Knut Knutsen er mannen bak Suderøy, han var med å gjenåpne stasjonen Mossamedes i Angola 1929.
Etter fire sesonger ble den avviklet, hvalbåtene ble sendt til Antarktis sammen med kokeriet SUDERØY. Tross sin posisjon som det minste norske kokeriet, holdt SUDERØY byens hvalfangsttradisjon levende i mange år.

De siste tre støt i fløyta
9. september 1959 ga SUDERØY sine siste toner fra seg, de hørtes over hele Haugesund. I 30 år hadde kokeriet vært en del av byens hverdag.

En hvalfangstepoke på 76 år var over for byen og distriktet. Skipsreder Knut Knutsen som eide en av de minste hvalfangstekspedisjoner som ble utrustet uten for Vestfold må nok sies å ha vært i en særstilling.
Knutsen hadde utviklet sin forretningsvirksomhet fra sildesalting og eksport i 1890-årene til å være landets tredje største rederi i 1939, med hovedvekt på tank- og linjefart.

I 1923 tok Knutsen opp Haugesund`s lange tradisjoner med hvalfangst da han kjøpte en landstasjon i Mossamedes i Angola.
På denne tiden var den pelagiske hvalfangsten inne i en rivende utvikling.
På forsommeren 1929 sendte Knutsen 11.000 tonneren SUDERØY til Kaldnes Mek. Verksted i Tønsberg for å bli bygget om til kokeri.
Det ble bygget for tradisjonell uten bordsflensing.

Tancred Ibsen, barnebarn av både Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson, var en riktig glad gutt.
Han tilbrakte mye av sin ungdomstid på Finse, fant på mye morsomt for seg selv og gjestene på Finse Hotell.

(Les om det som er skrevet i historien om FINSE 1222 (m. o. h. skrevet av Finn R. Jørstad).
Tancred Ibsen var utdannet som flyver. I 1918 satte han skandinavisk høyderekord for flyvning med passasjer - 5100 meter. Ved den anledning ble denne visen laget: Fem tusen meter er ny rekord og løytnant Ibsen fløy den Henrik Ibsen i dybden gikk, og sønnesønnen i høyden.

Hva har dette med hvalfangst å gjøre - les videre.

Tancred Ibsen var ikke bare flypioner, han var også den første betydingsfulle filmregissøren i Norge. I 1931 hadde han suksess med den første norske lydfilmen Den Store Barnedåpen.
En av hans drømmer var å lage en spillefilm fra hvalfangsten i Antarktis, men det var ikke lett å få tillatelse til å bringe et helt filmteam, skuespillere, fotografer og hjelpemannskap, med på et norsk hvalkokeri.

Her kom Finse til hjelp
Under et opphold på hotellet spilte Tancred Ibsen spilt kort med skipreder Anders Jahre. I kampens hete inngikk de et veddemål. Dersom Ibsen vant skulle han og hans filmteam få bli med på tokt med en av Jahres ekspedisjoner, Ibsen vant.

Resultatet ble to kortfilmer og spillefilmen "Hvalfangst" som hadde premiere i januar 1940.
Det har alltid vanket gjester av en vis "kaliber" på Finse Hotell, så også, - redaktøren av KASKELOTTEN - som syklet Rallarvegen i sommer.

Rett utenfor inngangen til Finse 1222 Hotellet står en bauta som finsefarere flest har stusset over. Inskripsjonen lyder: " Reist af Nordmænd 1914 til ære for arktisk forskerånd og heltemod".
På motsatt side bærer bautaen navnet til den britiske polarforskeren Captain T. R. F. Scott og hans fire ledsagere.
Alle omkom, utslitt og utsultede, 12. januar 1914 på sin retur fra Sydpolen, etter at de hadde nådd frem til det teltet Roald Amundsen hadde reist og som ga dem vissheten at de ikke var de første på polpunktet.

Inne i hotellet henger det et stort fotografi av de seks polfarerne.
Det ble tatt da de trente og testet sitt utstyr for sydpolferden - de dro fra England i juni 1910.
Men - ? -

Det er ting som tyder på at Scott aldri var på Finse. Fridtjof Nansen foreslo at han burde reise til Finse for å prøve seg på isbreer og i det hele føle hvordan vær og vind kunne merkes, men å ta i mot råd i fra andre ville ikke Scott. Han dro til Fefor i Gudbrandsdalen, det var der Trygve Gran møtte Scott. Gran var jo bergenser og en flittig Finsegjest. Men noe som tydet på Scotts nærvær på Finse er for han ukjent.

- Så Scott på Finse er høyst sannsynlig en myte.

I mai 1914 kom Sir Ernest Shackleton til stedet på Bergensbanen som ligger 1222 m o h, for å prøve sine motorsleder.
Han hadde med seg seks mann som var plukket ut for sydpolekspedisjonen, de skulle sammen teste sydpolutrustningen - samt "smake" litt på polarlivet. Den engelske sydpolforskeren fant Jøkulen og dens omgivelser ypperlige, de traff på forskjellig vær. De la ut depoter og reiste et par telt. Bagasjen ble trukket på sleder, de brukte ikke ski - så det ble svært tungt i den løse snøen.
Det ser nå ut til at Shackleton hadde fått større tro på ski som framkomstmiddel.

De overnattet i sine telt, - og i det hele prøvde de seg fram og fikk testet utstyret grundig på Finsevannet og opp mot Kongsnut.
Han ville ikke ha med kjent folk, han ville prøve sine ferdigheter med kart og kompass.

Journalist i Bergens Tidene Edv, Welle-Strand beskrev Shackleton som en "brilliant skiløber", men det ble med skigåing kun på Finse.

Til tross for at Scott var alt annet en heldig med sine motorsleder, valgte Shackleton også slike, men med en annen konstruksjon.

Han benyttet luftpropell - "som et aeroplan", dette var sikkert første gang flymotorer ble testet på Finse.
Temperaturen var 4 - 5 pluss, motorene virket "opplagte" - farta var dårlig ( dårlig gli ).
Der de skal benyttes er det veldig kaldt, minus 30 - i hvert fall, vil de da fungere?
Shackleton kunne ønsket seg 20 grader kaldere måtte han innrømme.

ENDURANCE forlot London 1. august 1914. Resten av historien kjenner vi alle.
Selv om han fikk lite anvendelse av treningen på Finse, burde Shackleton fortjene en bauta, han med.
Vi vet med sikkerhet at Sir Ernest Shackleton var på Finse 1222.

Stoffet er hentet fra boka "Historien om Finse" av Finn R Jørstad

Kaskelotten nr. 21

Kaskelotten nr. 21: Desember 2000 - 7. årgang

”Ernosto Tornquist” grunnstøtte 16. oktober 1950

Båten tilhørte Compnia Argentina De Pesca og var transportbåt for Grytviken ”Ernosto Tornquist” gikk fra Sandefjord 12. september, om bord befant det seg utstyr for hvalfangstsesogen 1951;harpuner, tauverk, stålwirer, reservedeler av alle slag; kopper og kar, proviant mm. De var innom og bunkret på Kapp Verdeøyene,- St. Vincent. Seks, syv skyttere til landstasjonen Leith Harbour var også med, det var som en hjelp for å komme fram i tide (en helt annen historie). Det var jo til Grytviken transportbåten skulle med mannskap til hvalbåtene som var blitt pusset opp i løpet av vinteren på Syd Georgia - april / oktober. I alt var det 252 mann om bord, inkludert det argentinske mannskapet Da skuta nærmet seg Øya ble det tåke og svarte natt, plutselig får folket på brua øye på noe stort som ”lyst” i mørket, - et formektelig isfjell!
På grunn av dårlig sikt viste de ikke hvor de befant seg på kartet, radar hadde de ikke. Roret ble lagt hardt over og det hele endte på land, ”Tornquist” ble tatt av strøm og vind og dreiet slik at den tross alt ”lagde” en lun vik. Birger som dro ut sist i januar 1947, gikk gradene som messegutt,- byssegutt og seilte som annen kokk inntil han mønstret av etter 37 mnd i handelsflåten. Nå ville han prøve hvalfangsteventyret,- men får å kunne avansere på hvalbåt eller i et rederi måtte en begynne som messegutt. Slik var reglene. Hvalbåten Birger skulle om bord i (på Grytviken) het ”Don Miles” (Pesca) med Asbjørn Martinsen som skytter.
Vi gikk på ved totiden om natta,- over høytaleren ble det gitt beskjed om; at alle måtte kle seg godt og ta med det som var av ulltepper og mønstre ved livbåtene, ingen personlige eiendeler ble tatt med. Her var det full forvirring, båtene var ikke til å rikke, rust, maling og mangel på bruk av fettpressa gjorde at livbåtene var veldig vanskelig å rikke på - eller få ut. En båt kom på vannet, med ei trosse festet på land ble det halt over en masse folk til tørt land i svarte natta. Dette fungerte bra og etter hvert fikk en satt flere båter på vannet, noen strabasiøse timer senere var alle vel på fast grunn, men hvor vi var viste ingen. Noen livbåter ble halt på land og fyrt opp (tennveske var puro) slik at vi kunne varme oss. Ved dagslys viste det seg at vi hadde grunnstøtt ved Cape Constanse, på folkemunne; Blåhvalbukta. Hvalbåter fra Leith Harbour og Grytviken kom oss til unnsetning og alle ble nok en gang berget og kom vel i fra det med skrekken halvannet døgn senere. Etter endt sesong om bord i ”Don Miles” ville Birger overvintre, 1951/ 52. Det ble fort spurt om hans ferdigheter og ”rulleblad” de månedene som sesongen varte, 50/51.
Birger hadde vært to år som lærling hos baker Ragnvald Pettersen, - så på ”DON MILES vanket det mye godt bakverk fra Lervik guttens hånd! På Grytviken trengte de både annen kokk og baker , - saken ble greit løst. Her var det 112 mannfolk og kona til legen som skulle mettes. For den 19 år gamle Lervik gutten var det å stå på fra kl.1700 til 0500 den seks måneder lange sesongen. Mat og bakverk i lange baner, slagging av de to kullfyrte byssene (ovnene) rakk han også på natta! Dermed var Birgers karriere som kokk og senere stuert lagt, det ble 13 sesonger på feltet med mat og forpleining!

Det var i forbindelse med Øyas VENNER at Birger sammen med Åge Antonsen og omkring 50 andre fra ”Tornquist” var samlet til et minnetreff om de dramatiske timene i sydlige farvann for 50 år siden. Leif Brandt fra Rakkestad var med på redningsaksjonen.


ØHK på Internett

ØHK ble lagt ut på Internett i oktober 2000. Det har allerede vært studenter som søker etter opplysninger de skal ha til særoppgaver. De blir henvist til hvalfanger museet i Sandefjord som har et veldig stor og innholdsrikt bibliotek. 


Fra Fredriksstad Blad

Den 17. oktober 1950 sto disse linjene om ulykken i Fredriksstad Blad:

Den argentinske transportbåten ”Ernesto Tornquist” er gått på grunn ved Kapp Constanse på Syd Georgia melder Lloyds. Hvalbåter er underveis til havaristen som har 250 mann om bord. Hvalfangerne er landsatt.

Den 18. oktober sto det å lese i Fredriksstad Blad:

Hilsen fra Syd Georgia
Fra Syd Georgia har vi mottatt følgende telegram:

Hilsen til slekt og venner fra Syd Georgia.
Alt vel. Hilsen: Asbjørn Martinsen, Johan Kristiansen, Aage Antonsen, Arthur Finnstad, Birger Arvesen, Torleif Markussen, Kristen Karlsen og Ivar Jensen.

Don Miles

Oktober 1926 fra Nylands Verksted, Oslo, til Pesca. I fangst sammenhengende til og med 55/56, fra 1950 som bøyebåt. 279 brt. T3 1200 ihk. Levert først til Buenos Aires rundt 1957, solgt som slepebåt i 1960. Ut av bruk i 1978 og deretter opphogd.
En annen hvalbåt i DON familien:

Don Samuel

204 brt T3 500 ihk. Levert august 1925 fra Aker Mek. Verksted, Oslo til Pesca. Fra 1940 brukt som bøyebåt. Utleid 45/46 til Salvesen som bøyebåt med SOUTHERN VENTURER. Deretter som selfanger og reservebåt i Grytviken. Forliste 11. november 1951 i Kong Haakons Bay, S-G. Opplysninger fra Hvalfangsten- eventyret tar slutt. - Dag Bakka jr.


Avisutklipp fra Fredriksstad Blad, 27. april 1982

Skrevet av Geir Ola Eggen.

Hvalfanger Thorbjørn Sørlie, han var styrmann på hvalbåt fire sesonger og en overvintring.
Britene hadde en magistrat der nede som var underlagt guvernøren på Falkland. I alt bodde det en koloni på ti briter i Grytviken sammen med sine familier.
Hvalfangerne på Syd Georgia søkte britene om konsesjon, og betalte 1,5 prosent av fangstverdien i avgift. - Øya er britenes territorium.
Det går mot vinter der nede (april), om to måneder vil det være midtvinter med snøstormer og svært vanskelige værforhold. I denne situasjonen tror jeg ikke det er rare motstanden argentinerne kan yte. De kan ikke trekke seg tilbake ettersom de har fjellene i ryggen, og jeg tror de vanskelig kan bruke fly. Jeg har ikke greie på rekkevidden og slikt, men det er et stormfullt strøk. Det kan ryke opp til orkan på et øyeblikk, forteller Sørlie. Hvalfangststasjonen i Grytviken ble grunnlagt av C A Larsen, sammen med det argentinsk selskapet ”Argentina de Pesca” i 1904.
Larsen hadde i 1894 forsøkt å opprette en norsk stasjon i Grytviken, men fikk ikke reist den nødvendige kapital. Det hører med til historien at C A Larsen heiste det argentinske flagget på stasjonen da den ble opprettet, men den britiske guvernøren på Falklandsøyene sendte krigsskip mot Øya og truet Larsen til å fire det argentinske flagget og heise det britiske.
Navnet Grytviken kommer av to spekkgryter som amerikanske hvalfangere hadde etterlatt seg på stedet før C A Larsen opprettet ”sin” hvalstasjon. De to grytene finnes nå på Hvalfangst-museet i Sandefjord (også i Tønsberg, se ref.) Thorbjørn Sørlie overvintret i Husvik Harbour fra april til oktober 1947. Det handte at vi måtte grave oss oppover for å komme ut av brakkene i lå i.
Så mye snødde det. Vi måtte ut for å måke snø av båtene om natta, når det snødde mye og la seg på den ene siden av båten kunne den kantre.
Sørlie var en av de 52 som overvintret i Husvik. Like mange overvintret i Grytviken, og omkring 200 i den engelske stasjonen i Leith Harbour. I Strømenes Bay var det en stasjon som var underlagt Leith Harbour. Alle disse stasjonene er nå nedlagt. Tidligere var det også en norsk hvalfangerstasjon lenger nordvest på kysten ved navn Prins Olavs Harbour som også er nedlagt.


Boktips

Hvalfangsten - eventyret tar slutt
Skrevet av Dag Bakka jr.
Båter, kokerier, skyttere, historikk
Forlag:. Krohn Johansen A/S

Snipp snapp snute skrevet av Tore Østevik
Syv sesonger i 1950 åra som matros og telegrafist.
Forlag: Færder

En hvalfangers beretning - fra en første reis' dagbok
Skrevet av Enok Sandbakken
1947/48 Southern Harvester
Forlag: Krohn Johansen A/S

Syd Georgia - eventyrenes øy skrevet av Arild Pettersen,
som var i messa og senere i byssa som kokk 1948 - 62,
Forlag: Færder.

Hvalfangerkirken skrevet av Svein Einar Hansen,
omhandler Kirken på Syd Georgia
Forlag: Genesis

Hvalfangerkoner og barn forteller skrevet av
Jorunn Vesterlid. Hjemmelivet fra 1930 til 1967
Forlag: Vestfold Grafiske a/s - utg. 1992

Fredrikstadskuter På De Syv Hav.
Skrevet av Knut W. Engebretsen, Fredrikstad
- et flott oppslagsverk om seilskuter.
Forlag: MITT- forlag Svein Skahjem - utg. 1999


Dette ble produsert av de syv pelagiske ekspedisjonene 1961/62:

Ekspedisjon Hvalolje Spermolje
Totalt
Kosmos IV 82 000 8 530 90 530
Norhval 73 250 9 200 82 450
Pelagos 32 200 6 100 32 300
Sir James C-Ross 84 668 8 524 93 192
Thorshammer 73 830 8 570 82 600
Thorshavet 65 880 15 220 81 100
Thorshøvdi 86 889 13 443 100 332
Sum 498 717 69 587 562 504

Utholden hvalfanger

Mot slutten av 50- åra var det klart at hvalfangstnæringen gikk mot slutten. Fangsten var nå sterkt regulert med nasjonale kvoter, og fra japansk side ble det arbeidet aktivt for å overta andre ekspedisjoner med kvoter. Også for ”Thorshammer” viste japanerne interesse, og i juli 1958 søkte rederiet om kompensasjon for salg av kokeriet og åtte hvalbåter til Japan, i bytte mot kontrakt på bygging av en 8.500 -tonns cargoliner. Søknaden ble avslått. Tross moderate fangst resultater mot slutten av 50-åra drev ”Thorshammer” med overskudd hver eneste sesong. Reduserte kvoter gjorde det nødvendig med innskrenkninger av den norske flåten. Forhandlinger mellom selskapene førte i 1961 til at en avtale om å trekke ut ”Pelagos og Thorshammer”. Sesongen 1961/ 62 ble derfor den siste, 17. oktober 1961 dro ”Thorshammer” for siste gang fra Sandfjord, på sin 33. sesong.

Kaptein var Gilbert Knutsen, Sandefjord; mange år styrmann på ”Thorshøvdi”, mens bestyrer var skytter Martin Martinsen. Resultatet ble godt, 82.628 fat, bedre enn både ”Thorshavet” og ”Southern Venturer”. ”Hammer'n”, var en av de fem Sandefjords-kokeriene som kom hjem for siste gang, 14. mai 1962. Ved Framnæs ble det mest verdifulle utstyret demontert og solgt, og om sommeren ble også skipet solgt til opphugging i Italia for 2,1 millioner kroner. Med Nils Larsen på broen, bestyreren som hadde ført skipet seks sesonger i Antarktis, gikk kokeriet fra Sandefjord 24. august 1962 til Italia. 6. september ble det overlevert til skrapverftet Cantieri Navali Santa Maria i La Spezia. I norsk hvalfangsthistorie står ”Thorshammer” som den viktigste veteranen med sine 33 sesonger mellom 1928 og 1962. 2,6 millioner fat hvalolje og 400.000 fat spermolje ble opparbeidet om bord. ”Hammer'n” hadde hatt en stab av folk som stod mer eller mindre fast om bord, selv om ingen kunne måle seg med planformann Thoralf Halle, som var 65 år da skipet gikk ut av fangst. Han hadde stått om bord samtlige sesonger unntatt to, en p.g.a. sykdom og en sesong under krigen, til sammen 31 sesonger. Og ved siden av han var det tusener av vestfoldinger som hadde hatt levebrød og arbeidsplasser om bord i ”Thorshammer”.


Hvitløken - planterikets ”radium”

I tusenvis av år har hvitløken vært benyttet i den daglige kost. Vikingene brukte mye hvitløk for å bevare sin kraft og kampevne og til å helbrede sår.
Den utstrakte bruk av hvitløk i dag skyldes ikke bare den lille ”piffen” som mattilsetning, men også de mange gode egenskaper den har på kroppen. Den øker kroppens motstandskraft mot infeksjoner. Videre har hvitløken en enestående evne til å motvirke alderssymptomer som f. eks. høyt blodtrykk, revmatisme, samt fordøyelsesbesvær. Den tar i løpet av kort tid knekken på mark i magen som barn kan være plaget av. Det er også sagt at hvitløk var middelalderens penselin, den har en gunstig virkning på nervene,- det skylles nok at kroppen blir renset for giftige og skadelige avfallsstoffer. Den er en god slimløser og motvirker katarr i hals og nese.
Dagens hvitløkdose kan taes som kapsler eller tabletter, en ”heste kur” med hvitløk bør taes med folk på god avstand !


17. mai i år (2000) sendte NRK filmen fra ØYA turen

Filmen ble sett av ca. 200 000 personer. Det er jo et godt seertall, det kan tyde på at det er mange som har en eller annen slektning som har vært på hvalfangst, - fotballkamper har nok mye høyere seertall.
Filmen skal sendes i reprise på NRK 2, - men det er ikke bestemt når.


Servicebåt på Syd Georgia

På Greåker Cellulose - ligger en trebåt, - det er snakk en av småbåtene som gikk mellom landstasjonene og hvalbåtene / kokeriene på Syd Georgia, en servicebåt.
Hans Martin Hansen, Bjørn Jørgensen og Erik Leister møtte to representanter fra Fartøyvern foreningen i Fredrikstad som ville at vi skulle være med å bedømme båtens tilstand før den må fjernes fra Greåker Cellulos' tomt.
Hans Martin og Thorleif Karlsen viste å fortelle om disse småbåtene da de var på ØYA midt på 50- tallet.
Båten er i så dårlig stand at den vil falle fra hverandre om en begynte å flytte på den. Den har ligget uten pressing eller annen beskyttelse for vær og vind de siste 9 åra.
Vi må jo takke for at vi ble kontaktet. Fredrikstad Museum vil ta nødvendige mål og fotografier. Det blir ny rapport neste nummer!


Høstfesten på Manstad

Høstfesten på Manstad var også denne slik at den falt i alles smak og behag. Reker med noko attåt er god festmat! God musikk og dans skapte god stemning. Gevinstbordet så fristende ut, - så det ble kjøpt lodder til gangs! Det var vel 40 tilstede på festen, loddsalget tilsvarte ca. 100 kroner pr. person.
Kaffe og kaker smakte også utmerket.
Det må rettes en takk til dere som hadde med gevinster, - det samme til dere alle som kjøpte lodder!
En takk til festkomiteen for en hyggelig kveld!


Vestfold Fylkesmuseum

Turen med buss og Strömstadbåten for å få oppleve de store hvalskjelettene i Tønsberg var en flott opplevelse på en november lørdag, Godt og vel 12 timer var vi på farten. Guiden Per Ståle Heimdal var veldig interessant å høre på, han hadde lært ”leksa” si godt. - Men, det var noe vi ikke kunne få til å stemme, - den unge mann delte vårt syn på hvalfangsten. Han fortalte at amerikanerne høstet store mengder krill til sin konserveringsindustri! De er altså med på å sulte ut (ta livet av) hvalen, amerikanerne med sin dobbelt moral har vi hørt om før!
Takk for en hyggelig dag og tur, museet i Tønsberg er å anbefale!

Denne turen kan vi sikkert gjøre om igjen til neste år.

Festkomiteen er god å ha, nå kan dere få juleferie!


Den glade matros:

Dampradioen:

Vi hadde ikke TV. (var ikke oppfunnet enda). Noen hadde reiseradio av typen Kurer, tapetsert med rød, grønn eller grå papirtapet med slangeskinns-mønster. Under helt spesielle atmosfæriske forhold og med antenner som var koblet til mastestag og lignende, samt velvillig innstilling til mangel på lydkvalitet, kunne vi innbille oss at vi lyttet til kortbølgens sjømannsending.
Gledespredere er godt å kjenne;
Men vi hadde Tyge. Tyge hadde trekkspill med svensk system, og kunne utrolig mange viser. Mest griseviser. Tyge var en populær ”persån”. På det lille som var av fritid ble Tyge invitert fra lugar til lugar med sine viser og sitt trekkspill. Før de første pjoltere rakk å virke, kompet kan visene vekselvis med bass og diskant. Ut over kvelden, og når alle sang med kompet han med begge hender. Tyge hadde egen bærer til trekkspillet når han skulle hjem til lugaren og ei ny 12 timers vakt.

Når sov Tyge?
”God vakt H S - Moss”

God Jul Til Dere Alle!

Kaskelotten nr. 22

Kaskelotten nr. 22: Februar 2001 - 8. årgang

Hvalfangstpioneren Svend Foyn

Han ble født 1809, kom fra en velstående sjømannsfamilie i Tønsberg. Faren omkom på havet da Svend var fire år, - han etterlot seg hustru og fem barn. Benthe Marie prøvde å holde stand med sin familie. Men Napoleons-krigens etterdønninger og krisen i Europa berørte også Norge og Foyn-familien. Da de vanskelige årene satte inn i 1816, måtte Foyn-barna bidra til familiens økonomi. Svend solgte vakre gjenstander han hadde dreiet og skåret ut i tre eller bein. Så snart han var elleve år, ble han sendt til sjøs med strenge, - men dyktige sjømenn. Svend Foyn glemte aldri hvordan han som liten gutt sukket og ba til Gud om hjelp til å komme seg fram i verden. Han var oppdratt meget pietistisk og ba derfor alltid sin bordbønn.
Som 19-åring tok Svend skippereksamen, det gikk ikke mange år før han ble skipper på egen skute. Han handlet med utlandet og brakte varer hjem til Norge med stor fortjeneste, han lærte seg engelsk egenhånd. I 1844 deltok han i en selfangstekspedisjon, da han kom hjem fikk han laget sin egen ishavsskute, ”Haabeth”.
Denne konstruksjonen var så vellykket at den dannet malen for alle framtidige selfangstskuter. Det ble bygget mange skuter, som hver vår kom til Tønsberg med masse spekk og selskinn.
Svend Foyns arbeide er godt dokumentert bla. gjennom dagbøker.

Skilsmisse - uvanlig

I 1839 giftet Svend seg med prestedatteren Elise Amalie Tvede, men hun aktet ikke å være gift med en sjømann og stelle hus og barn hjemme mens han var oppe i isødet.
Det ble oppstandelse,- skandale når de ble skilt tre år sener, det forekom kun to til fem skilsmisser pr. år i Norge den gang.
Svend strøk av gårde til Ishavet, mens Elise Tvede ble lærerinne og den første kvinne i avholdsbevegelsen. Hun emigrerte til Amerika hvor hun ble en meget respektert skikkelse i det norske innvandrermiljøet. Svend Foyn giftet seg senere igjen, del ble ingen barn.

Hvalfangst

Han var nå 55 år og en rik mann, som en eventyrer ville han nå prøve noe nytt. Det var nederlendere, baskere og engelskmenn som ledet an i fangsten på grønnlandshval. Disse hvalene var omfangsrike og langsomme dyr som ble jaget fra små åpne båter og drept med harpun og lanse. På grunn av sitt tykke spekklag holdt de døde dyrene seg flytende og kunne slepe til fangstskipet eller til land.
Grønnlandshvalen var så godt som utryddet utpå 1800-tallet. Finnhvalen var det mye av, men den var rask og ”smart”, den hadde tynnere spekklag og sank så fort den ble drept.

Hurtige dampbåter

I 1864 konstruerte han verdens første dampdrevne hvalbåt,-
”SPES & FIDS”- Tro & Håp -. Han dro til Finnmarkskysten med mange dyktige sjømenn, masse kanoner, men klarte å fange kun en hval.
”Jeg arbeidet med iver vinter og sommer på redskaper og fangst i nesten tre år uten håp. Fire kanoner sprang i lufta og såret folkene”
- skrev han i dagboken.
Han hadde nær gitt opp, så kom hjelpen fra uventet hold; sokneprest Hans Trane Esmark i Ramnes, han var (også) en dyktig kjemiker. Soknepresten som blant annet hadde funnet opp en bombe som først eksploderte ved anslaget. Etter måneder og års eksperimentering på prestegården.


1868 regnes som den moderne hvalfangstens fødselsår!

Det året fanget Foyn 30 hval; - han takket og priset sin Mester og Skaper. Men det var tre år senere han fikk sin granat og harpun patentert, den vi kjenner. Det ble jo stadig forbedringer.

Grådigheten

Fram mot 1883 fanget han i gjennomsnitt 40 hval pr. år, han hadde fått patent og enerett på hvalfangst fra 1873 til 1883. Etter denne tid var det fritt fram for alle, og det ble en rovfangst.
Tidlig var det misnøye blant fiskerne, da de trodde hvalfangsten var skyld i dårlige fiskefangster . 1904 fikk fiskerne drevet igjennom full stopp for all fangst i nord. Stortinget bevilget erstatning til hvalselskapene. Men allerede da var det så lite hval, at selskapene var i full gang med nye felter i Antarktisk.

Mot sydligere farvann

Chr. Christensen drev sel- og bottlenosefangst i Antarktisk så tidlig som i 1892 og - 93. Svend Foyn sendte ”Antarctic” ned i 1883.
I 1904 drev Larvik-selskapet ”Melsom & Melsom” hvalfangst fra landstasjon.
1905 begynte Chr. Christensen fra Sandefjord hvalfangst med ”Admiralen” og hvalbåtene ”Ørnen” og ”Hauken”.
Etter 1914 drev nordmennene stort sett hvalfangst i Antarktis, - ellers ble det fanget hval i alle hav.
Finnmarkfangsten 1864 - 1904. Verdensfangsten 1904 - 1925.
Moderne pelagisk hvalfangst 1925 - 1968.

Stadig forbedringer

1921 dampbeinsag.
1922 fikk Sørlle patent på slippen, ”Lancing”/ Larvik først med slipp.
1926 oppfant skytter Ole Iversen jagerbrua.
1929 ”Kosmos”- spesial bygd kokeri.
1931/ 32 Topp år for hvalfangsten. 41 ekspedisjoner og 6 land
-stasjoner, til sammen 232 hvalbåter. 40.000 hval ble skutt.
3. 600.000 fat olje. ÅRET ETTER VAR DET KRISE.
1932/ 33 Hvalkloa ble uteksperimentert på Kosmos, - Anton Gjelstad
1938 kom den skålformede harpun, den sneiet ikke vekk fra hvalkroppen.

For å hindre ny overproduksjon, fikk vi kvoteregulering. I 1944 ble kvoten satt til 16 000 enheter blåhval. Den internasjonale hvalfangstkommisjonen ( IWC ) ble dannet i 1949 for å regulere hvalkvoten. Kvoten ble stadig senket, men ettertiden har vist at den alltid var for høy. Norge trakk seg ut av hvalfangsten i 1969 (siste sesong 67/68), da var kvoten nede i 3200 blåhval.
Bare i 1930 ble det fanget 30 000 blåhval.

Blåhval - skjelettet på Vestfold Fylkesmuseum er 25 meter langt og er verdens største skjelett. Denne hvalen ble skutt i år 1900 ved Island, og er en gave fra brødr. Bull.
De største ryggvirvelene veier 240 kg.

Kg Kroppsdel
140 000
kg veide hvalen (i live)
61 000
kg kjøtt
18 000
kg knokler
600
kg hjerte
1 500
kg innvollene
20 000
kg spekk
3 100
kg tunga
1 000
kg lungene
930
kg leveren

Blåhvalen spiser 4000 kg krill på 24 timer.
En fet hval kan gi 100 fat olje, i begynnelsen av beitesesongen 45 fat, en mager hval gir kun 17 fat olje.

Ta en tur til Tønsberg og besøk Vestfold Fylkesmuseum

Etter at ØHK ble lagt ut på Internett har det vært en del henvendelser fra en del som driver ”forskning” og leting etter hva som ble drevet med i Sydishavet. De leter etter en svunnen tid som vi kan være behjelpelig med å sette sammen for dem!


E-post til Hvalfangerklubben 6. november 2000

Hei
I forbindelse med vårt forskningsarbeid for å belyse hva som skjedde med norske krigsfanger under den annen verdenskrig kom vi over en notis om at ca. 600 norske hvalfangere var blitt internert i en leir i Tyskland en tid før de ble sendt hjem til Norge. Leiren det dreier seg om het Marlag und Milag Nord og lå ved Tarmstedt an der Timke et stykke NNO for Bremen.

Er det mulig for dere å henvise oss til en eller flere hvalfangere som var med på dette? Eventuelt angi litteratur vi kan finne opplysninger om dette?

Med vennlig hilsen
Krigsfangemuseet i Schildberg
adr.: Eyvind Grundt, Karlstadveien 11, 1516 Moss, - 69 27 14 18

PS. Jeg kan for øvrig nevne at Leganger Hansen (”Kælven”) hos Salvesen var min grandonkel.


Håper noen av leserene kan ringe til Eyvind Grundt - 69 27 14 18 - og fortelle om en eller annen hendelse, du kjenner til!


Hei!
Jeg har på skolen som prosjektoppgave å skrive om den Norske hvalfangsten i Antarktis. Perioden 1850 -1900 (1950)
Jeg har lett rundt på nettet og fant ut at det var dere som hadde de beste sidene.

Dette skal være helt generelt. Håper på svar innen tirsdag kveld.
Med vennlig hilsen Håkon Toresen.


Jeg henviste studenten til biblioteket ved Hvalfanger Museet i Sandefjord, det er veldig rikholdig! Men vår nettside var bedre!!
Det er nok mange som synes dette med data og hjemmesider virker noe tøysete.
Mange av oss, meg selv innbefattet føler at DAGSREVYEN lurer oss når de henviser til: ”flere opplysninger på våre nettsider”.

Verden går videre, sagbrukene og teglverkene langs elva ble nedlagt. Det samme skjedde med vår næring og alle skipsverftene i distriktet.

Vi må la vår historie få overleve,- også via data-alderen!

Via vår Internett adresse har vi også fått et nytt medlem, han er politimann i Berlin og veldig interessert i norsk og tysk hvalfangst. Han har faktisk et lite micro hvalmuseum i sin kjeller, det bir for dårlig ”trykk” i vår avis til å vise dem. Peter W. Schulze sendte en del opplysninger om hvalfangst som Tyskland en gang drev med, disse blir å finne på vår http://home.no.net/hval. I neste avis blir det tatt med. Se for øvrig denne siden for å lese brevet.
”Greenpeace” og Paul Watson tar Peter W. S. sterkt avstand fra!

Det er nok media som lager mye av ingen ting, når de hører noe negativt innen fiske, fangst og natur fra antibevegelsene.

Det er nok ikke flere enn oss selv som får tankene til å svive. I det store utland enser de knapt disse innslagene/ oppslagene!


Bunkring i Montevideo

Mimrebrev fra Harald Storebaug, Moss

På oppslagstavla ved gangveien:
Under oppholdet vil det være strengt forbudt å medbringe:
Whisky, Vodka, Puro, vin eller andre alkoholholdige drikker.
Det vil være kroppsvisitasjon i gaten, og det vil medføre redusert part for den som ikke overholder forbudet!

Da forbudet kunne se ut til å gjelde kun varer som ble forsøkt brakt med gjennom gaten (geiten) og ikke varer som ble levert om bord, ble det ganske raskt etablert alternative ruter. For de som var kjent fra før var det dette ikke noe særlig problem. Tidligere hull i nettinggjerdene var omhyggelig vedlikeholdt, og noen var til og med utvidet slik at var plass til en liten lastebil.
Små bombåter gikk i skytteltrafikk etter mørkets frambrudd, og et stort antall flasker ble halt om bord med kasteliner.

Som den beskjedne fyren jeg var, hadde jeg på denne måten sikret meg 5 liter Puro av edleste sort til den blodige pris av omregna ”gærninger” til kr. 8,- pr. liter. Enkelte påsto at de hadde sikret seg 30 liter Puro. Hovedagenten som satt trygt på land mente det i løpet av tre netter var brakt om bord ca. 3000 liter Puro og et ukjent antall flasker av edlere franske viner, Cognac og lignende.
Kåre var grei i sin kommentar: - Det bør vel holde ei stønn!

Redaksjonen tar fremdeles i mot håndskrevne mimre-artikler, kanskje noen har noe helt spesielt som kan settes på trykk!


Servicebåt på Syd Georgia (fortsetter fra forrige nummer)

På Greåker Cellulose - lå det en trebåt - en servicebåt som gikk mellom landstasjonene og hvalbåtene / kokeriene på Syd Georgia.

Fredrikstad Museum og ØHK sammen med Motorvern Foreningen i Fredrikstad ble enige om at denne båten burde tas vare på av Sandefjord Museene
(Hvalfangermuseet).
Fredag 3.11.- ankom Knut Kilde og Bjørn Wiggo Liverød fra Sandefjord. Sammen med Tor Ulsnæs fra Fredrikstad Museum kunne Hans Martin og Erik dra opp til Greåker for å titte på båten fra Sydishavet. Det ble målt og fotografert og sammenlignet med gamle arb. tegninger. Sandefjord kunne tenke seg å ta vare på båten, - men……
Enden på båthistorien er at nå ligger den trygt og godt under en presenning; hvilket er mange år siden sist, - og det bærer den preg av.
Follo Museums båtsamling tar vare på kystkulturen i Oslofjorden, prosjektet ”Vern av østnorske trebåter” blir nå båten innlemmet i,- ved Gjersøelva - Oppegård båtforening, den ble hentet på Greåker 23. desember i fjor! Litt av en rundt tur for et lite fartøy, - ringen ble sluttet, ved fjorden (Oslofjorden) den en gang ble sjøsatt i. Båten ble bygd i Stavern, men når? - den tålte flyttingen og er i bedre stand en som så, i følge førstekonservator Christian Hintze Holm, ved Follo Museum, som sendte ØHK et takkebrev 8/1-2001.


Tillitsvalgte i Østfold Hvalfangerklubb:

Verv: Navn: Bosted:
Formann: Hans Martin Hansen Fredrikstad
Viseformann: Kåre Martinsen Fredrikstad Ø
Kasserer: Thorleif Karlsen Gressvik
Sekretær: Erik Leister Fredrikstad
Styremedlem: Victor Short Moss
Styremedlem: Birger Syversen Saltnes
Styremedlem: Finn Uteng Gressvik
Styremedlem: Kjell Paulsen Engelsviken
Styremedlem: Bjørn Jørgensen Fredrikstad Ø
Styremedlem: Oddbjørn Falkensten Moss
Varamedlem: Kai Jacobsen Borgenhaugen
Varamedlem: Kolbjørn Karlsen Moss
Festkomiteen: Hans O Johansen Gressvik
Festkomiteen: Kai Jacobsen Borgenhaugen
Festkomiteen: Terje Haraldsen Manstad
Revisor: Terje Haraldsen Manstad
Valgkomiteen: John Kjærre Manstad
Valgkomiteen: Kåre Martinsen Fredrikstad Ø

Mimrekroken

Fra: Harald Storebaug

Sakset i Sandefjord Blad 14.10.2000:

- Det fortelles at det en gang ringte en hvalskytter opp over radiotelefonen til kokeriet for å få greie på lengden på en mistenkelig liten hval han nettopp hadde levert.
Telegrafisten undersøkte hos planformannen, og litt senere fikk skytteren kringkastet dette svaret fra vakthavende telegrafist: ”Planformannen sier at de fikk ikke målt den før katta tok'n”.

TV. Vestfold har vært flinke til å samle inn gamle smalfilmer som hvalfangerne tok opp på feltet og om bord. Disse opplevelsene kunne dermed familien ta del i, og så fikk de et innblikk i hva far var med på i Isen.
Det er jo flott at tidligere hvalfangere har lånt bort sine filmer slik at historien kan få leve videre. Det viser seg nå at svært mange av barnebarna til hvalfangerne fatter interesser for hva forfedrene drev med av jakt og fiske.
Bestillingslister til disse filmene skal vi sørge for senere, - nå er alle filmer utsolgt.

Spørsmålet må gi seg selv, - det må da være en del filmer blant ØHK's medlemmer?
Kanskje kunne vi få til en dokumentasjon om hvalfangerne i Østfold!

Ta en titt på loftet eller i kottet og finn fram det du har av filmer, - en av våre styremedlemmer kan kontaktes og låne filmen(e). Dette blir jo spilt over på video- kassetter.


Årsmøte i Café Lille Fredrik i Gamlebyen, Fredrikstad

Onsdag 14. mars klokken 1800 (rundt hjørne ved museet)
Enkel servering - Velkommen!


Årsfest på Manstad

Det blir årsfest på Manstad Vel, erter, kjøtt & flesk, og 1 fl. øl / mineralvann. Kaffe med noe attåt!
Dansemusikken er også på plass - loddsalg blir det også!
Vi setter pris på at noen tar med en gevinst, - mange takk!

Dette skal foregå fredag 16. mars. Prisen er 150 pr. person.

Kaskelotten nr. 23

Kaskelotten nr. 23: April 2001 - 8. årgang

Tur til Strømstad 12. mai

  • Dato: Lørdag 12. mai
  • Sted: Fredrikstad - Strømstad – Sandefjord t/r.

Fra Apenesgaten (baksiden av John Simonsen ) går bussen til Strømstad klokken 1430.
Det er reservert plasser for oss på båten til Sandefjord, hvor vi kan spise og hygge oss.
Drikke må hver og en betale selv.

  • Fra Sandefjord blir det reservert plass til oss i baren, her er det også mulighet for å danse.
  • Fra Strømstad blir vi kjørt med buss til Fredrik-stad som vi ankommer ca. klokken 2300. (samme lørdag, 12. mai)

Alt dette vil koste 225 kroner pr. person!
Det er reservert 50 plasser!

Velkommen om bord – hilsen festkomiteen!

Vil du være med på denne turen, må du sende 225 kroner til:

Postgiro 0540 08 30 772
Østfold Hvalfangerklubb, Storveien 92
1621 GRESSVIK

  • Innbetalingsfrist 18. april.
  • Alle giroer blir nummerert av Thorleif, - det er reservert 50 plasser.
  • Fergeselskapet må ha navn på alle som skal være med!

FaksimileFra Mimrekroken

Les innlegget fra Erik Leister; Guttane kommer hjem fra isen.


Sakset fra Fredriksstad Blad ... for 50 år siden

Faksimilen til venstre er hentet fra Fredriksstad Blad onsdag 7. mars 1951


Fra en kokebok utgitt i 1616 (lånt på Fredrikstad Museum)

”Sett byggryn eller havregryn i bløt i melk over natten, bland den med pepper og koriander eller små rosiner. Alt eltes til en grøt. Skjær silden og fyll den med grøt og bind den sammen med tråd. Kok den så og server med smør”.

...Den som prøver må gi Kaskelotten en utførlig tilbakemelding!!


Bra besøkstall på Websidene våre

Flere oppsøker ØHK - på Internett

Også Eyvind Grundt. Krigsfangemuseet i Schildberg (Adresse: Eyvind Grundt, Karlstadveien 11, 1516 Moss, - 69 27 14 18)
PS. Leganger Hansen - "Kælven" hos Salvesen var onkelen til Eyvind Grundt.

Håper noen av leserne kan ringe til Eyvind Grundt – 69 27 14 18 - og fortelle om en eller annen hendelse, du kjenner til ang. hvalfangere som måtte sitte i tysk fangeskap undre krigen.


Forsvaret ut, hvalfangere inn

Tove Thøgersen fra Fredrikstad Museum kom til styremøtet i februar og fortalte om det som kan/ skal skje i Gamlebyen, spesielt med Tøihuset.
Forsvaret trapper som kjent ned sine aktiviteter i landet, også i Gamlebyen. Ang. Tøihuset så har det jo vært snakk om rasjonalisering av dette bygget i lengre tid, Fredrikstad kommune og Fredrikstad Museum har hatt planer for en del arealer i flere år.

ØHK som har bestått siden 1993 har samlet og ervervet mange gjenstander, noe er lånt fra Sandefjord Museum.
Masse fotografier er samlet inn fra distriktets hvalfangere, noen bilder er faktisk datert fra 1920 åra, - og satt i glass og ramme! Vi trives helt utmerket i kjelleren til Kåre Martinsen med museet vårt!
Men, - hva som vil skje med ØHK om 8 – 10 år (2009), svært mange (de fleste) av våre medlemmer har en høy alder nå, det er for å sikre at det vi har samlet, og at yrkesgruppen hvalfangeren skal få en plass i historien.
Forsvaret har laget en handlingsplan for bygningene i Gamlebyen.

Det bør være liv i bygningene, - de må ikke stå tomme!
Tøihuset bør kunne huse mange aktiviteter; bygget har tre etasjer, den nordre fløyen blir Fredrikstad kommune med sine kulturelle aktiviteter tiltenkt, - inkludert Fredrikstad Museum.

Ombygging og alt som hører til er kalkulert til 17 millioner kroner. Inn i disse planene bør det avsettes plass til hvalfanger historien fra Østfold.
Det er tre forskjellige departementer som skal være med på denne spleisefesten,
- Fredrikstad Museum har en del midler til rådighet.
Noe av arbeidet med ombyggingen bør begynne snarest da Fredrikstad Museum feierer 100 år i 2003, videre bør det lages en utstilling i forbindelse med at Fredrikstad festning ble nedlagt i 1903! Vi skriver 2001 i dag – så det haster! ØHK er 10 år i 2003!
Det må ikke bare bli en visjon for det unike året 2003.


Hvalfangermuseet i Gamlebyen

  • Sesongen 2001
  • Åpent lørdag og søndag kl. 1100 - kl.1500 (også i fellesferien)
  • Husk å ta på kjeledressen!
  • 10 kroner for voksne, barn gratis sammen med voksne
Dato Vaktmann 1 Telefon Vaktmann 2 Telefon
26. og 27. mai Hans Aune 69 39 81 07 Bjørn Jørgensen 69 32 44 21
2. og 3. juni Victor Short 69 26 84 77 Odd Berntsen 69 26 69 07
4. juni Hans Lunderød 69 33 40 31 Erik Leister 69 39 07 10
9. og 10. juni Harald Hauge 69 39 75 99 Arne Husbakke 69 28 46 70
16. og 17. juni Ragnar Martinsen 69 33 33 71 Egil Johansen 69 28 26 10
23. og 24. juni Hans O. Johansen 69 32 74 78 Bjørn Jørgensen 69 32 44 21
30. juni og 1. juli Hans M. Hansen 69 39 08 54 Birger Arvesen 69 34 05 29
7. og 8. juli Kolbjørn Karlsen 69 25 33 70 Oddbjørn Falkensten 69 25 04 68
14. og 15. juli Ole Olsen 69 33 34 97 Knut Olsen 69 37 73 93
21. og 22. juli Thorleif Johansen 69 32 22 58 Øyvind Ellingsen 69 33 36 36
28. og 29. juli Finn Uteng 69 32 77 31 Leif Strand 69 16 91 63
4. og 5. august Bernt Nilsen 69 33 37 44 Arne Paus 69 33 32 88
11. og 12. august Kjell Paulsen 69 33 34 02 John Kjærre 69 33 32 89
18. og 19. august Thorleif Karlsen 69 32 81 23 John Reinertsen 69 32 81 50
25. og 26. august Terje Haraldsen 69 33 06 06 Haldor Hansen 69 33 33 39
1. og 2. september Bjørn Jørgensen 69 32 44 21 Hans M Hansen 69 39 08 54
Ons. 11. juli Jens Gjølberg 69 33 34 14 Birger Syversen 69 33 32 17
Tors. 12. juli Harald Hauge 69 39 75 99 Knut Johansen 69 33 34 08
Fre. 13. juli Kjell Paulsen 69 33 34 02 Harald Storebaug 69 25 53 45
Ons.18. juli Ivar Andersen 69 32 38 30 Erik Leister 69 39 07 10
Tors.19. juli William Hansen 69 33 13 05 Bjørn Jørgensen 69 32 44 21
Fre. 20. juli Kjell A. Jensen 69 33 39 35 John Kjærre 69 33 32 89
Ons. 25. juli Victor Short 69 26 84 77 Arne Husbakke 69 28 46 70
Tors. 26. juli Jan Gjølberg 69 32 77 56 Arne Paus 69 33 32 88
Fre. 17. juli Øyvind Ellingsen 69 33 36 36 Birger Arvesen 69 34 05 29
  • Nøkkelen henger i i kafeen Lille Fredrik rundt hjørnet mot torvet og statuen.
  • Hvis du må bytte vakt, så bytt innbyrdes med noen av de som står oppført.
  • Ring og ta en prat med den du skal være sammen med på vakta, da bør det ikke bli noen misforståelser!

God Vakt! Hilsen Bjørn Jørgensen


Referat fra årsmøtet til ØHK 2001

Hans Martin Hansen ønsket 21 medlemmer av ØHK velkommen til årsmøte på Lille Fredrik i Gamlebyen Det ble holdt ett minutt stillhet for de av våre venner som døde det foregående året.

  • Innkallingen ble godkjent.
  • Kåre M ble valgt til møteleder, Erik L ble valgt til referent.
  • Thorleif Karlsen tok for seg regnskapet, dette ble godkjent.
  • Erik ”summerte” forrige år, - årsberetningen ble godkjent.
  • Valgkomiteen hadde bestrebet seg på å få et styre for en ny periode, hvilket John Kjærre og Kåre M hadde fått til i forkant av dette møtet. Akklamasjon ble gitt til de som tok gjenvalg, og ny-innvalgte Harald Hauge som varamann.
  • Styret fikk mandat til å utarbeide statutter for ØHK's nåværende museum slik at Fredrikstad Museum kan overta ”innholdet” i henhold til ØHK sine ønsker av fremtidig drift.
    Dette vil bli tatt opp på årsmøtet 2002 for godkjenning / eventuelt ny tekst.
  • Ordstyreren takket for oppdraget og overlot ordet til formannen som hevet årsmøtet 2001.

Kåre hadde sørget for vafler og kaffe, praten gikk livlig om alt fra videofilmer til enkelt sesonger på feltet …
Thorleif orienterte om TV Vestfold som hadde laget videofilmer av mange 8 mm filmer som hvalfangere hadde tatt opp i sin tid, hver film består av tre videofilmer.. Kolbjørn Karlsen hadde en brosjyre om disse filmene og kunne spesifiserte prisene. Thorleif tok opp 11 bestillinger blant de tilstedeværende, 20 filmer (60 kassetter) skal bestilles, disse vil bli til salgs føre ferien. Klokken 1945 var vi alle velinformerte om ”ståa” i ØHK og vi kunne takke for en hyggelig kveldstund!


Referat fra årsfesten

Årsfesten på Manstad fredag 17. mars ble også en alle tiders kveld!
Erter – kjøtt & flesk, med tilbehør både på pletten og i glasset - for ikke å si glassene ( noe måtte en sørge for selv) var storslagent.
Det smakte godt når vi var ute, men dette tok nok prisen, - mange takk til Øyvind Karlsen og hans medhjelpere!
Festkomiteen og formann kunne ønske velkommen til nesten 50 personer.
På gevinstsbordet bugnet det av alle sorter gaver til utlodningen, det var druer i flytende rød og hvit variant. Hageverktøy, stikksag og hammer var gevinster som enkelte kanskje ikke ”ville” vinne . (ha-ha).
Overraskelse pakker var spennende gevinster, samme var fenalåret og knivene. Det var faktisk et bord med seks kællær som ble godt beslått med de sistnevnte gevinster, - jammen vant de en flaske vin også!
Thorleif takket behørig for gavene og innsatsen til loddkjøperne, loddpengene er en viktig faktor for å holde en ”snill” kuvertspris på våre fester.
Festkomiteen var hele tiden i ”beredskap” for å varte opp og betjene gjestene, etter trekningen ble det satt fram kaffe, kringle og kransekaker, det skal jeg si smakte utmerket.
Vår faste spillemann trakterte sitt instrument under middagen med herlige melodier som vi kjente fra den gang. Nå ble det mer sving på tingene og de få damene som var til stede danset og hygget seg! Jeppen, vårt faste innslag, sviktet ikke denne gangen heller, en hyllest til deg Jan!

Mot midnatt takket vi for oss og ga festkomiteen ros for en alle tiders kveld!


Tillitsvalgte i Østfold Hvalfangerklubb 14. mars 2001

Verv Navn Telefonnummer Sted
Formann Hans Martin Hansen 69 39 08 54 Fredrikstad
Viseform Kåre Martinsen 69 32 29 32 Fredrikstad Øst
Kasserer Thorleif Karlsen 69 35 15 25 Gressvik
Sekretær Erik Leister 69 39 07 10 Fredrikstad
Styremedlem Victor Short 69 26 84 77 Moss
Styremedlem Birger Syversen 69 33 32 17 Saltnes
Styremedlem Finn Uteng 69 32 77 31 Gressvik
Styremedlem Kjell Paulsen 69 33 34 02 Engalsviken
Styremedlem Bjørn Jørgensen 69 32 44 21 Fredrikstad Øst
Styremedlem Oddbjørn Falkensten 69 25 04 68 Moss
Varamedlem Kai Jacobsen 69 13 65 45 Borgenhaugen
Varamedlem Kolbjørn Karlsen 69 25 33 70 Moss
Varamedlem Harald Hauge 69 39 75 99 Lisleby
Festkomiteen Hans O. Johansen 69 32 74 78 Gressvik
Festkomiteen Kai Jacobsen 69 13 65 45 Borgenhaugen
Festkomiteen Terje Haraldsen 69 33 06 06 Manstad
Revisor Terje Haraldsen 69 33 06 06 Manstad
Valgkomiteen John Kjærre 69 33 32 89 Manstad
Valgkomiteen Kåre Martinsen 69 32 29 32 Fredrikstad Øst

Norsk rein i Antarktis

Sakset fra avisen Nationen 11.10.1989 - Wiggo Jentoft, NTB
Hvalfangere fra Vestfold har gjort dronning Elisabeth av England til en av verdens største reineiere. Det vet hun antagelig ikke selv. På den vesle øya Syd-Georgia i Antarktis har hun vel 3.000 norske reinsdyr som lever i beste forståelse med pingviner og elefantsel. Dermed er hun også eier av den eneste reinsdyrstammen på vår sørlige halvkule. Egentlig burde hun vært æresmedlem i Norske Reindriftssamers Landsforbund og betalt en klekkelig fagforeningskontingent . Så vidt vites har hun heller ikke takket vestfoldingene som ikke bare har bidratt til å øke hennes formue, men som også har skapt biologisk forundring.

Tussagress

Hvordan kunne norsk rein tilpasse seg så godt i sitt nye hjemland der føden var en langt annen, enn den de var vant til? Det ble gjort en forskning på dette i 1989/90 da Svein D Mathisen og Tove Aagnes ved Avdeling for Arktisk Biologi ved Universitet i Tromsø vil se litt nærmere på dette. Norsk rein spiser jo lav som sitt hovednæringsemne. Nå spiser de meterhøyt strandgress med høyt celluloseinnhold. Klimaet er svært likt Svalbard-klimaet der maksimal sommertemperatur kan komme opp mot 10 – 12 plussgrader. Carl Anton Larsen ledet det første hvalfangst fartøyet ”JASON” i 1892/93. 1904 startet han opp med norske og argentinske aksjonærer og bestyrte landstasjonen Grytviken fram til 1914. Larsen var framsyn og fikk ideen om reinsdyr, jakt og ferskt kjøtt til mannskapet. 11 reinsdyr ble fraktet fra Fillefjell som han satte ut nær Grytviken. Samme år ble fem andre rein satt ut i et annet område. Til sammen 22 reinsdyr ble satt ut på tre forskjellige steder. Flokkene har levd atskilt fra hverandre av store isbreer. Det har vært drevet en meget begrenset jakt på reinen. Nå er den totalfredet og bestanden er opp i 3.000 dyr. Svein D Mathisen og Tove Aagnes har valgt å forske på reinstammen i Husvik landstasjonen til Tønsberg Hvalfangeri. Her ble det i 1925 satt ut fem simler og to bukker. I 1989 var bestanden på ca. 650 dyr, - mulig at denne reinen kom fra Finmark. Av britiske myndigheter, det vil si guvernøren på Falklandsøyene fikk reinforskerne lov til å bruke villaen til laboratorium for sin forskning. De fikk også tillatelse til skyte 10 reinsdyr. Reinen har samme mave- og tarmsystem som kua.
Forgrunnlaget for rein er lav, i særdeleshet om vinteren. På Syd-Georgia måtte den spise tussock, et strandgress med stort celluloseinnhold ( underkrigen ble kyr foret med cellulose her i distriktet og på Hvaler. Red. anm.). Forskningen vil komme til nytte for norsk tamreindrift, og kanskje norsk storfehold.


Hval(er) i skjærgården

Hvaler er observert i skjærgården utenfor Fredrikstad, faktisk langt opp i Glomma. Den første observasjon ble gjort i 1892. Den siste i slutten av 1970- årene i elva på høyde med FMV og NTP.
I det nærmere 80 år lange tidsrommet er det gjort observasjoner hver dag, sommer som vinter. Spesielle kjennetegn forteller at den har vært den samme ”skapningen” hver gang.
De spesielle kjennetegnene er grå kropp med noe hvitt og brunt øverst. Blåsten er røkfarvet og kommer fra et opphøyd gult hull midt på kroppen.
Fra midten av 1970-årene er ingen observasjoner gjort i sjøen, men derimot på land,– på tidligere FMV området, senere i verkstedhallen på gamle Seutelvens Verksted.

Stiftelsen D/S Hvaler, som holder på med å restaurere ”hvalen”, ønsker Østfold Hvalfangerklubb god sommer og lykke til med sesongens aktiviteter.

For Stiftelsens D/S Hvaler
Christian Mohn