Annonse:


Ønsker du å bli medlem i Østfold Hvalfangerklubb?

 

Medlemskapet koster kr. 225,- pr. år.

Det er bare å melde inn en bekjent og sende beløpet til:

Kasserer Thorleif Karlsen: Østfold Hvalfangerklubb
Storveien 92, 1621 GRESSVIK

Postbankgiro 0540.08.30772

Kaskelotten nr. 23

Kaskelotten nr. 23: April 2001 - 8. årgang

Tur til Strømstad 12. mai

  • Dato: Lørdag 12. mai
  • Sted: Fredrikstad - Strømstad – Sandefjord t/r.

Fra Apenesgaten (baksiden av John Simonsen ) går bussen til Strømstad klokken 1430.
Det er reservert plasser for oss på båten til Sandefjord, hvor vi kan spise og hygge oss.
Drikke må hver og en betale selv.

  • Fra Sandefjord blir det reservert plass til oss i baren, her er det også mulighet for å danse.
  • Fra Strømstad blir vi kjørt med buss til Fredrik-stad som vi ankommer ca. klokken 2300. (samme lørdag, 12. mai)

Alt dette vil koste 225 kroner pr. person!
Det er reservert 50 plasser!

Velkommen om bord – hilsen festkomiteen!

Vil du være med på denne turen, må du sende 225 kroner til:

Postgiro 0540 08 30 772
Østfold Hvalfangerklubb, Storveien 92
1621 GRESSVIK

  • Innbetalingsfrist 18. april.
  • Alle giroer blir nummerert av Thorleif, - det er reservert 50 plasser.
  • Fergeselskapet må ha navn på alle som skal være med!

FaksimileFra Mimrekroken

Les innlegget fra Erik Leister; Guttane kommer hjem fra isen.


Sakset fra Fredriksstad Blad ... for 50 år siden

Faksimilen til venstre er hentet fra Fredriksstad Blad onsdag 7. mars 1951


Fra en kokebok utgitt i 1616 (lånt på Fredrikstad Museum)

”Sett byggryn eller havregryn i bløt i melk over natten, bland den med pepper og koriander eller små rosiner. Alt eltes til en grøt. Skjær silden og fyll den med grøt og bind den sammen med tråd. Kok den så og server med smør”.

...Den som prøver må gi Kaskelotten en utførlig tilbakemelding!!


Bra besøkstall på Websidene våre

Flere oppsøker ØHK - på Internett

Også Eyvind Grundt. Krigsfangemuseet i Schildberg (Adresse: Eyvind Grundt, Karlstadveien 11, 1516 Moss, - 69 27 14 18)
PS. Leganger Hansen - "Kælven" hos Salvesen var onkelen til Eyvind Grundt.

Håper noen av leserne kan ringe til Eyvind Grundt – 69 27 14 18 - og fortelle om en eller annen hendelse, du kjenner til ang. hvalfangere som måtte sitte i tysk fangeskap undre krigen.


Forsvaret ut, hvalfangere inn

Tove Thøgersen fra Fredrikstad Museum kom til styremøtet i februar og fortalte om det som kan/ skal skje i Gamlebyen, spesielt med Tøihuset.
Forsvaret trapper som kjent ned sine aktiviteter i landet, også i Gamlebyen. Ang. Tøihuset så har det jo vært snakk om rasjonalisering av dette bygget i lengre tid, Fredrikstad kommune og Fredrikstad Museum har hatt planer for en del arealer i flere år.

ØHK som har bestått siden 1993 har samlet og ervervet mange gjenstander, noe er lånt fra Sandefjord Museum.
Masse fotografier er samlet inn fra distriktets hvalfangere, noen bilder er faktisk datert fra 1920 åra, - og satt i glass og ramme! Vi trives helt utmerket i kjelleren til Kåre Martinsen med museet vårt!
Men, - hva som vil skje med ØHK om 8 – 10 år (2009), svært mange (de fleste) av våre medlemmer har en høy alder nå, det er for å sikre at det vi har samlet, og at yrkesgruppen hvalfangeren skal få en plass i historien.
Forsvaret har laget en handlingsplan for bygningene i Gamlebyen.

Det bør være liv i bygningene, - de må ikke stå tomme!
Tøihuset bør kunne huse mange aktiviteter; bygget har tre etasjer, den nordre fløyen blir Fredrikstad kommune med sine kulturelle aktiviteter tiltenkt, - inkludert Fredrikstad Museum.

Ombygging og alt som hører til er kalkulert til 17 millioner kroner. Inn i disse planene bør det avsettes plass til hvalfanger historien fra Østfold.
Det er tre forskjellige departementer som skal være med på denne spleisefesten,
- Fredrikstad Museum har en del midler til rådighet.
Noe av arbeidet med ombyggingen bør begynne snarest da Fredrikstad Museum feierer 100 år i 2003, videre bør det lages en utstilling i forbindelse med at Fredrikstad festning ble nedlagt i 1903! Vi skriver 2001 i dag – så det haster! ØHK er 10 år i 2003!
Det må ikke bare bli en visjon for det unike året 2003.


Hvalfangermuseet i Gamlebyen

  • Sesongen 2001
  • Åpent lørdag og søndag kl. 1100 - kl.1500 (også i fellesferien)
  • Husk å ta på kjeledressen!
  • 10 kroner for voksne, barn gratis sammen med voksne
Dato Vaktmann 1 Telefon Vaktmann 2 Telefon
26. og 27. mai Hans Aune 69 39 81 07 Bjørn Jørgensen 69 32 44 21
2. og 3. juni Victor Short 69 26 84 77 Odd Berntsen 69 26 69 07
4. juni Hans Lunderød 69 33 40 31 Erik Leister 69 39 07 10
9. og 10. juni Harald Hauge 69 39 75 99 Arne Husbakke 69 28 46 70
16. og 17. juni Ragnar Martinsen 69 33 33 71 Egil Johansen 69 28 26 10
23. og 24. juni Hans O. Johansen 69 32 74 78 Bjørn Jørgensen 69 32 44 21
30. juni og 1. juli Hans M. Hansen 69 39 08 54 Birger Arvesen 69 34 05 29
7. og 8. juli Kolbjørn Karlsen 69 25 33 70 Oddbjørn Falkensten 69 25 04 68
14. og 15. juli Ole Olsen 69 33 34 97 Knut Olsen 69 37 73 93
21. og 22. juli Thorleif Johansen 69 32 22 58 Øyvind Ellingsen 69 33 36 36
28. og 29. juli Finn Uteng 69 32 77 31 Leif Strand 69 16 91 63
4. og 5. august Bernt Nilsen 69 33 37 44 Arne Paus 69 33 32 88
11. og 12. august Kjell Paulsen 69 33 34 02 John Kjærre 69 33 32 89
18. og 19. august Thorleif Karlsen 69 32 81 23 John Reinertsen 69 32 81 50
25. og 26. august Terje Haraldsen 69 33 06 06 Haldor Hansen 69 33 33 39
1. og 2. september Bjørn Jørgensen 69 32 44 21 Hans M Hansen 69 39 08 54
Ons. 11. juli Jens Gjølberg 69 33 34 14 Birger Syversen 69 33 32 17
Tors. 12. juli Harald Hauge 69 39 75 99 Knut Johansen 69 33 34 08
Fre. 13. juli Kjell Paulsen 69 33 34 02 Harald Storebaug 69 25 53 45
Ons.18. juli Ivar Andersen 69 32 38 30 Erik Leister 69 39 07 10
Tors.19. juli William Hansen 69 33 13 05 Bjørn Jørgensen 69 32 44 21
Fre. 20. juli Kjell A. Jensen 69 33 39 35 John Kjærre 69 33 32 89
Ons. 25. juli Victor Short 69 26 84 77 Arne Husbakke 69 28 46 70
Tors. 26. juli Jan Gjølberg 69 32 77 56 Arne Paus 69 33 32 88
Fre. 17. juli Øyvind Ellingsen 69 33 36 36 Birger Arvesen 69 34 05 29
  • Nøkkelen henger i i kafeen Lille Fredrik rundt hjørnet mot torvet og statuen.
  • Hvis du må bytte vakt, så bytt innbyrdes med noen av de som står oppført.
  • Ring og ta en prat med den du skal være sammen med på vakta, da bør det ikke bli noen misforståelser!

God Vakt! Hilsen Bjørn Jørgensen


Referat fra årsmøtet til ØHK 2001

Hans Martin Hansen ønsket 21 medlemmer av ØHK velkommen til årsmøte på Lille Fredrik i Gamlebyen Det ble holdt ett minutt stillhet for de av våre venner som døde det foregående året.

  • Innkallingen ble godkjent.
  • Kåre M ble valgt til møteleder, Erik L ble valgt til referent.
  • Thorleif Karlsen tok for seg regnskapet, dette ble godkjent.
  • Erik ”summerte” forrige år, - årsberetningen ble godkjent.
  • Valgkomiteen hadde bestrebet seg på å få et styre for en ny periode, hvilket John Kjærre og Kåre M hadde fått til i forkant av dette møtet. Akklamasjon ble gitt til de som tok gjenvalg, og ny-innvalgte Harald Hauge som varamann.
  • Styret fikk mandat til å utarbeide statutter for ØHK's nåværende museum slik at Fredrikstad Museum kan overta ”innholdet” i henhold til ØHK sine ønsker av fremtidig drift.
    Dette vil bli tatt opp på årsmøtet 2002 for godkjenning / eventuelt ny tekst.
  • Ordstyreren takket for oppdraget og overlot ordet til formannen som hevet årsmøtet 2001.

Kåre hadde sørget for vafler og kaffe, praten gikk livlig om alt fra videofilmer til enkelt sesonger på feltet …
Thorleif orienterte om TV Vestfold som hadde laget videofilmer av mange 8 mm filmer som hvalfangere hadde tatt opp i sin tid, hver film består av tre videofilmer.. Kolbjørn Karlsen hadde en brosjyre om disse filmene og kunne spesifiserte prisene. Thorleif tok opp 11 bestillinger blant de tilstedeværende, 20 filmer (60 kassetter) skal bestilles, disse vil bli til salgs føre ferien. Klokken 1945 var vi alle velinformerte om ”ståa” i ØHK og vi kunne takke for en hyggelig kveldstund!


Referat fra årsfesten

Årsfesten på Manstad fredag 17. mars ble også en alle tiders kveld!
Erter – kjøtt & flesk, med tilbehør både på pletten og i glasset - for ikke å si glassene ( noe måtte en sørge for selv) var storslagent.
Det smakte godt når vi var ute, men dette tok nok prisen, - mange takk til Øyvind Karlsen og hans medhjelpere!
Festkomiteen og formann kunne ønske velkommen til nesten 50 personer.
På gevinstsbordet bugnet det av alle sorter gaver til utlodningen, det var druer i flytende rød og hvit variant. Hageverktøy, stikksag og hammer var gevinster som enkelte kanskje ikke ”ville” vinne . (ha-ha).
Overraskelse pakker var spennende gevinster, samme var fenalåret og knivene. Det var faktisk et bord med seks kællær som ble godt beslått med de sistnevnte gevinster, - jammen vant de en flaske vin også!
Thorleif takket behørig for gavene og innsatsen til loddkjøperne, loddpengene er en viktig faktor for å holde en ”snill” kuvertspris på våre fester.
Festkomiteen var hele tiden i ”beredskap” for å varte opp og betjene gjestene, etter trekningen ble det satt fram kaffe, kringle og kransekaker, det skal jeg si smakte utmerket.
Vår faste spillemann trakterte sitt instrument under middagen med herlige melodier som vi kjente fra den gang. Nå ble det mer sving på tingene og de få damene som var til stede danset og hygget seg! Jeppen, vårt faste innslag, sviktet ikke denne gangen heller, en hyllest til deg Jan!

Mot midnatt takket vi for oss og ga festkomiteen ros for en alle tiders kveld!


Tillitsvalgte i Østfold Hvalfangerklubb 14. mars 2001

Verv Navn Telefonnummer Sted
Formann Hans Martin Hansen 69 39 08 54 Fredrikstad
Viseform Kåre Martinsen 69 32 29 32 Fredrikstad Øst
Kasserer Thorleif Karlsen 69 35 15 25 Gressvik
Sekretær Erik Leister 69 39 07 10 Fredrikstad
Styremedlem Victor Short 69 26 84 77 Moss
Styremedlem Birger Syversen 69 33 32 17 Saltnes
Styremedlem Finn Uteng 69 32 77 31 Gressvik
Styremedlem Kjell Paulsen 69 33 34 02 Engalsviken
Styremedlem Bjørn Jørgensen 69 32 44 21 Fredrikstad Øst
Styremedlem Oddbjørn Falkensten 69 25 04 68 Moss
Varamedlem Kai Jacobsen 69 13 65 45 Borgenhaugen
Varamedlem Kolbjørn Karlsen 69 25 33 70 Moss
Varamedlem Harald Hauge 69 39 75 99 Lisleby
Festkomiteen Hans O. Johansen 69 32 74 78 Gressvik
Festkomiteen Kai Jacobsen 69 13 65 45 Borgenhaugen
Festkomiteen Terje Haraldsen 69 33 06 06 Manstad
Revisor Terje Haraldsen 69 33 06 06 Manstad
Valgkomiteen John Kjærre 69 33 32 89 Manstad
Valgkomiteen Kåre Martinsen 69 32 29 32 Fredrikstad Øst

Norsk rein i Antarktis

Sakset fra avisen Nationen 11.10.1989 - Wiggo Jentoft, NTB
Hvalfangere fra Vestfold har gjort dronning Elisabeth av England til en av verdens største reineiere. Det vet hun antagelig ikke selv. På den vesle øya Syd-Georgia i Antarktis har hun vel 3.000 norske reinsdyr som lever i beste forståelse med pingviner og elefantsel. Dermed er hun også eier av den eneste reinsdyrstammen på vår sørlige halvkule. Egentlig burde hun vært æresmedlem i Norske Reindriftssamers Landsforbund og betalt en klekkelig fagforeningskontingent . Så vidt vites har hun heller ikke takket vestfoldingene som ikke bare har bidratt til å øke hennes formue, men som også har skapt biologisk forundring.

Tussagress

Hvordan kunne norsk rein tilpasse seg så godt i sitt nye hjemland der føden var en langt annen, enn den de var vant til? Det ble gjort en forskning på dette i 1989/90 da Svein D Mathisen og Tove Aagnes ved Avdeling for Arktisk Biologi ved Universitet i Tromsø vil se litt nærmere på dette. Norsk rein spiser jo lav som sitt hovednæringsemne. Nå spiser de meterhøyt strandgress med høyt celluloseinnhold. Klimaet er svært likt Svalbard-klimaet der maksimal sommertemperatur kan komme opp mot 10 – 12 plussgrader. Carl Anton Larsen ledet det første hvalfangst fartøyet ”JASON” i 1892/93. 1904 startet han opp med norske og argentinske aksjonærer og bestyrte landstasjonen Grytviken fram til 1914. Larsen var framsyn og fikk ideen om reinsdyr, jakt og ferskt kjøtt til mannskapet. 11 reinsdyr ble fraktet fra Fillefjell som han satte ut nær Grytviken. Samme år ble fem andre rein satt ut i et annet område. Til sammen 22 reinsdyr ble satt ut på tre forskjellige steder. Flokkene har levd atskilt fra hverandre av store isbreer. Det har vært drevet en meget begrenset jakt på reinen. Nå er den totalfredet og bestanden er opp i 3.000 dyr. Svein D Mathisen og Tove Aagnes har valgt å forske på reinstammen i Husvik landstasjonen til Tønsberg Hvalfangeri. Her ble det i 1925 satt ut fem simler og to bukker. I 1989 var bestanden på ca. 650 dyr, - mulig at denne reinen kom fra Finmark. Av britiske myndigheter, det vil si guvernøren på Falklandsøyene fikk reinforskerne lov til å bruke villaen til laboratorium for sin forskning. De fikk også tillatelse til skyte 10 reinsdyr. Reinen har samme mave- og tarmsystem som kua.
Forgrunnlaget for rein er lav, i særdeleshet om vinteren. På Syd-Georgia måtte den spise tussock, et strandgress med stort celluloseinnhold ( underkrigen ble kyr foret med cellulose her i distriktet og på Hvaler. Red. anm.). Forskningen vil komme til nytte for norsk tamreindrift, og kanskje norsk storfehold.


Hval(er) i skjærgården

Hvaler er observert i skjærgården utenfor Fredrikstad, faktisk langt opp i Glomma. Den første observasjon ble gjort i 1892. Den siste i slutten av 1970- årene i elva på høyde med FMV og NTP.
I det nærmere 80 år lange tidsrommet er det gjort observasjoner hver dag, sommer som vinter. Spesielle kjennetegn forteller at den har vært den samme ”skapningen” hver gang.
De spesielle kjennetegnene er grå kropp med noe hvitt og brunt øverst. Blåsten er røkfarvet og kommer fra et opphøyd gult hull midt på kroppen.
Fra midten av 1970-årene er ingen observasjoner gjort i sjøen, men derimot på land,– på tidligere FMV området, senere i verkstedhallen på gamle Seutelvens Verksted.

Stiftelsen D/S Hvaler, som holder på med å restaurere ”hvalen”, ønsker Østfold Hvalfangerklubb god sommer og lykke til med sesongens aktiviteter.

For Stiftelsens D/S Hvaler
Christian Mohn

Kaskelotten nr. 26

Kaskelotten nr. 26: Oktober 2001 - 8. årgang

Foreningen vår

Tenk, - nå går ØHK inn i sitt niende år,- mange interessante år.

Østfold Hvalfangerklubb hadde vel femti medlemmer det første året, hvalfangere ble nesten ”pålagt” av allerede medlemmer å betale inn hundre kroner til vår postgiro, med tydelig navn og adresse.
Slik vokste vi jevnt og trutt. Noen kom til og med og spurte om de kunne bli medlemmer i vår ”mimre forening”,- f. eks personer med filateli som interesse, og da spesielt fra sydpol-ekspedisjoner og Syd Georgia.
Sønner, døtre og enker av hvalfangere fikk selvsagt plass i vår store medlemsprotokoll. Det har vært en del som har trukket seg ut av foreningen av forskjellige årsaker.
De to gangene det har vært hvalbåtbesøk i Gamlebyen har vi hatt pågang av nye medlemmer,- etter at ØHK er lagt ut på nettet – data – har vi også fått nyinnmeldinger fra fylker uten for Østfold og Berlin.
Har dere noen mulighet til å ta en titt på hjemmesiden vår så gjør det! - http://home.no.net/hval.
Kaskelotten kom ut første gang våren 1994. Museumstanker var det noen som hadde tidlig, ja helt fra starten; Harald Hauge og Odd Winther hadde klare tanker om dette da begge hadde masse gjenstander og bilder i sine hjem.

Fra: Kaskelotten nr. 4 – årgang 3 utsendt 15. februar 1996 : Klubblokalene i Kåre’s (Martinsen) kjeller begynner å ta form med flittige never; Harald H. Odd W. , John Syversen, John Moe og Kåre Martinsen har stått for oppussingen og monteringen av bilder.

Siden har det vært mange nevenyttige karer med, ominnredninger og montering av dagens bilder. Hvalkanonen utenfor lokalet fikk sin plass. – Mange har bidratt, ingen er glemt, men det ble kun de første ”tak” som fikk sin plass her.
Det er trivelig å være med i ØHK!


Tid for å takke!

Etter en aldeles fin ”fangstdag” med ”Southern Actor” med mye hval og gode historier må det være tillatt å takke de som står på for å få til en slik tur, noen (uten å nevne navn) gjør litt mer enn andre for at vi andre skal få det hyggelig.
Fra startskuddet gikk i Sandefjord ved 1830 tiden den 30/8. og ut på blikk stille hav og til vi var fremme i Gamlebyen i Fredrikstad oppførte den gamle hvalbåten seg som en svane.
Det var en opplevelse å få være om bord, - det var en opplevelse å få være sammen med andre fangstmenn med samme interesse. Jeg er av den oppfatning at mesteparten av oss ble noe yngre denne minnerike dagen og det at flere av oss traff tidligere hvalbåtkamerater gjorde dagen ekstra hyggelig. En stor takk til mannskapet på ”Southern Actor” og personene som fikk dette i stand.
Jeg får si som en gammel hvalbåtkamerat, ”ingenting er umulig for Gud og hvalfangere”.

Hilsen Kolbjørn Karlsen, 31.08.2001

Southern Actor
Southern Actor på besøk i Gamlebyen søndag 2. september 2001 (Foto: Ole Henrik Leister)


KOS 53 og Kåre Martinsen

Anders Jahre hadde skrevet kontrakt med A/S Fredriksstad Mek. Verksted om bygging av en tankbåt 1959, den ville han kansellere,- men en hvalbåt ”måtte” han få til med FMV i stedet ?!
- Ja, greit,- bygg KOS 53. - Den ble levert 17. november 1959 fra Fredriksstad Mek. Verksted, med maskin fra Smith’s Dock, som siste damp-skip bygget i Norge. 625 brt. ca. 2600 ihk (FMV).

Kåre var skytter på Durban i fire år: -65 og –66 som KOS 53, og videre med ny eier og nytt navn: -67 og –68; Union Whaling, omdøpt C G HOVELMEIER (direktøren U W). Båten ble solgt og forlenget (flenseplan) 1978. Men skutt i senk av marinen i juli 1983 (piratfangst). Dette må bli en fortsettelse i neste nummer.


Det var nordmenn over alt! (fra Grytviken Tidene 2/2001)

”Vår” øy – Syd Georgia – er ikke den eneste. På den store franske øya Kerguelen opprettet franskmennene en stasjon i 1906,men de måtte ha norsk hjelp. 300 nordmenn var med på å bygge stasjonen Port-Jeanne d`Arc i løpet av tre måneder. Deretter var 100 mann med på å drive stasjonen fram til midten av 1920-årene.
Nå er det franske krefter i gang for å restaurere noe av stasjonen. Verkstedet ble restaurert sist vinter, nå står en av bolighusene for tur.
Franskmennene vil gjerne komme i kontakt med noen av tidligere hvalfangere som har bilder, eventuelt etterkommere som kan gi opplysninger om noen som oppholt seg der.
Dersom det høres kjent ut med Port-Jeanne d`Arc, eller Kerguelen så ta kontakt med Erik Leister.
Videre kontakt besørges til Øystein Frøiland i ”Øya`s Venner” –
Det ser ut som om hvalfangsthistorien skal inn i verdenshistorien.

Tenk bare på arbeidet med Kjærka og boligen på Syd Georgia,- og de reisene som ”Øya's Venner” foretar seg, - nå skal de nedover igjen i januar 2005 på 100-årsdagen!


Hvalfangermuseet

Museet til ØHK åpnet helga 26. – 27. mai, det må sies at det gikk fint med de vaktene som ble satt opp. Noe omfordeling ble det, men stort sett byttet dere vakter dere i mellom, - slik det er oppfordret til!
Med litt planlegging gikk vakt-om-byttingen veldig greit.

Åpningstiden i fellesferien var; onsdag, torsdag og fredag (+lørdag og søndag)
Det vil si 9 ukedager i tillegg til 32 helgedager, så besøkstallet var flott!
Det ble solgt ei bok med lodder også; Hans Aune vant skips-knutetavla og Harald Hauge vant verktøysettet.
Kasserene og jeg må si oss fornøyde med denne sesongen!

Interessen for vårt museum er synes å være økende, da hvalbåten var her hadde vi selvsagt mange besøkende, det var også tre skoleklasser som fikk se video, veldig populært og utallige spørsmål! Det ble også tegnet flere nye medlemmer den helga.
Jeg vil med dette få takke for nok en sesong!

Hilsen Bjørn Jørgensen

Museet kan holde åpent for foreninger et par timer på kvelden!

22. august hadde Finn Uteng besøk av Onsøy Rotaryklubb i museet,
- de var veldig fornøyde; ref. FB 3/9.
- henvendelsen kan rettes til:

Bjørn Jørgensen - Telefon 69 32 44 21


Sjømannstrygd

Er det noen som har undersøkt dette med sjømannstyggden for sjømenn. Kaskelotten nr. 25.


Ingen fettnød i verden om hvalfangsten innstilles

Artikkelen er hentet fra Hvalfangstliv, Høstnummer 1960

Hvaloljen er som kjent et meget verdifullt råstoff, men det vil ikke skape noen fettnød i verden om hvalfangsten eventuelt om noen år måtte innstilles helt eller delvis. – Ekspertene regner med at verdensproduksjonen av vegetabilske oljer kommer opp i milliarder av tonn, slik at hvaloljen bare representerer dråper i havet i verdenshusholdningen. Oljepalmen, soyabønnen, jordnøtten, og andre oljeproduserende vekster kan således rikelig erstatte hvaloljen.
Palmeoljen,- kokosfett. Frukten selges som kopra og det hvite fruktkjøttet som er tørket har et fettinnhold på 60% . Den fineste kopra som gir det mest verdifulle råstoffet er; hvit og befridd for vann ved hjelp av varmluft i roterende kokeapparater og pressing i hydrauliske presser. Kokosmelet er et verdifullt kraftfôr fra restene av avskallede kokosnøtter, etter at de er presset.

Soyaoljen,- soyabønnens verdifulle sammensetning, sammen med dens villighet og anvendelighet har blitt suksess. Oljen som opprinnelig var et biprodukt for fremstilling av kunstgjødsel til Japans rismarker er i dag et meget ettertraktet råstoff. Planten dyrkes i Japan, China, Manchuria, men også USA har i de senere år seilt opp som en farlig konkurrent,- likså Brasil. Det er som næringsmiddel at soyabønnen særlig omtales. Også i Europa, særlig i Romania og på Balkan er produksjonen betydelig.
Etter at oljen er presset ut, får man soyamel som er ypperlig til kraftfôr, som bl.a inneholder 45% eggehvite, med stort innhold av A og B- vitaminer. I likhet med palmeoljen brukes soyaoljen i margarinindustrien og som utgangsmateriale av farger og lakk. (Red.am Hvalolja hadde de samme egenskaper; Borgar margarin og Jotun maling.)
Årsproduksjon av Soya var i USA 1 million tonn før 1940 – og hva nå på 60 tallet – millioner av tonn!

Norsk Soyamelfabrikk A/S i Larvik har vært i drift i mange år (dette er skrevet 1960, husk det!) Bedriften utvinner soya olje og soyamel og har en betydelig kapasitet.
Jordnøttoljen,- eller peanøtter dyrkes i USA, Japan, China, India, Øst-Afrika og andre tropiske eller subtropiske egner. Jordnøttoljen inneholder ikke mindre enn 40% olje. Til eksempel kan nevnes at soyabønnen ikke inneholder mer enn 20% olje. I likhet med soyabønnen får man også kraftfôr når oljen er utvunnet. Jordnøttoljen brukes hovedsakelig i margarinindustrien, men også andre formål. –Verdensproduksjonen av jordnøttolje var før krigen på 7 millioner tonn.
Det er forøvrig en kjensgjerning at produksjonen av vegetabilske oljer er blitt høyt utviklet etter krigen. Når alt kommer til alt er det de vegetabilske oljer som er desidert hovedfaktor på verdensmarkedet. Hvaloljen er som tidligere nevnt, bare dråpen i havet i verdenshusholdningen når det gjelder spiseoljer. Men for Vestfold fylke har det i de siste halvhundre år vært en særlig verdifull ”dråpe” som vi får håpe vi får beholde enda noen år. (Red. gjentar at dette ble skrevet 1960)

Mange fra innlandet i år (1960). 75 mann fra Gjøvik-distriktet er reist til Vestfold for mønstring på hvalfangstflåten i vinter. 14 mann reiser fra Gudbrandsdalen og Valdres. Fra Oppland har det aldri mønstrer så mange noen gang!
Vestfold-hvalfangere begynner å se seg om etter annet arbeide på land. Rederienes mannskapskontorer har i år (1960) hatt store vanskeligheter med å skaffe kvalifisert arbeidskraft om bord på de respektive ekspedisjoner, særlig gjelder det hvalbåtmannskap.

Men,-hvalolja var god å ha den gangen Europa hungret etter spisefett på 20/30-tallet og etter 1945!

(Redaktøren må jo være takknemlig for han fikk være med sesongen 61-62 som maskingutt på Thorshavet).

Bladene dine blir ”godt” benyttet, Hans Lunderød, og takk for det!


Høstfesten på Manstad Vel

Det var dårlig oppslutning, og det var få som overholdt påmeldingsfristen med å sende inn bankgiro med kuvert prisen på kr. 125,-
Festkomiteen og andre styremedlemmer ”purret” noen av medlemmene slik at det ble 30 personer med damer som ankom festlokalene fredag 5. 10. Det ble noe over 15 hvalfangere.
Det er god plass til 70 – 80 personer på Manstad Vel, - Terje kan fortelle at lokalene kan romme 120, men da er det (for) fullt.

Gikk i minus

Med en kuvert pris på 125,- ”kreves” det mange festdeltagere, her skal det dekkes inn 3000 kroner til musikken, 900,- for lokalene, kaffe og kaker for 500,- , lapskaus og øl/ mineralvann nesten 2000,- samt blomster, servietter, m m.
Det var bra med gevinster og greie loddkjøpere, takket være loddsalget ble underskuddet på bare 700 kroner.

Spørsmålet er; - hva er det beste tidspunkt for en sammenkomst? Det kan sikkert diskuteres; en fredagskvelden eller en lørdagskveld!?

Nå vil det ikke skje noe mer før til våren, hva med en busstur,- skal den strekke seg over en helg eller er det greit med en dagstur?
– Send gjerne et postkort med et forslag på aktiviteter til festkomiteen ved:
Terje Haraldsen – Manstadåsen 8 A 1626 MANSTAD

Fra de tilstedeværende sendes en takk for en hyggelig kveld til festkomiteen og dens hjelpere!


Southern Actor - en inspirasjon for andre fartøyvernere

Tre ganger har hvalbåten "Southern Actor" tatt turen fra Sandefjord og besøkt oss her i distriktet. Oppslutningen om båten har vært stor hver gang. Hvalfangst var for et halvt århundre siden en av Norges viktigste næringsveier, og "Southern Actor" er en unik representant for denne næringsvei som forlengst er blitt borte. Båten er også til stor inspirasjon for andre fartøyvernere.

Av Christian Mohn

Undertegnede er styremedlem av Stiftelsen D/S Hvaler. Stiftelsen har tatt på seg oppgaven med å få passasjerbåten "Hvaler" fra 1892 tilbake på vannet igjen. Et besøk ombord på "Southern Actor" er derfor til stor inspirasjon for oss som driver med restaureringsarbeidet av denne ærverdige sjøens veteran. Det viser at med interesse, kunnskaper og stor arbeidsinnsats, så er det utrolig hvilke "umulige" arbeidsoppgaver som lar seg gjennomføre.

Vi har i lokalene til gamle Seutelvens Verksted faktisk etablert et miniskipsverft rundt "Hvaler". Vi har også klart å etablere et maskinverksted i oppvarmede lokaler. Her har vi blant annet arrangert medlemsmøter og juletilstelning. Stiftelsen har som viktigste oppgave å restaurere "Hvaler" tilbake til 1948-utseende. Vi ønsker også å holde en høy sosial profil på arbeidet, og ser det samtidig som veldig viktig å gjøre vårt til at gamle arbeidsteknikker som for eksempel klinking ikke går i glemmeboken.

"Hvaler" har en stor venneflokk. Nærmere 300 navn står nå på venneforeningens liste. Flere av dem er kanskje også medlemmer av Østfold Hvalfangerklubb? Dette faktum åpner for interessante muligheter på den maritimt historiske området her ved utløpet av Glomma:

Byen Fredrikstad har i alle år vært vendt mot havet og har hatt Glomma som livsnerve. Dette har ført til en rekke virksomheter av maritim karakter. Skipsverft, båtbyggerier, motorfabrikker og rederier har gitt grobunn for annen virksomhet og en befolkning med sterk tilknytning til det maritime liv. Sjøfolk, fiskere og hvalfangere har satt sitt preg på distriktet. Nå er mye av dette miljøet borte. Men forsatt er det innbitte sjeler som ikke vil at gammel maritim kultur skal bli glemt. Hvalfangerklubben er et eksempel, kretsen rundt "Hvaler" et annet. Vi har også en driftig gjeng som jobber med gamle trebåter, og vi har en annen gruppe som har lagt sin elsk på gamle båtmotorer. Tenk om vi på en eller annen måte kunne samarbeide under en felles "overbygning"! Det vil kunne gi større tyngde når store ressurser er nødvendig for å nå et mål.

Her er det mange spennende oppgaver å gripe fatt i. Med "Southern Actor" s dampmaskin i tankene: Visste du for eksempel at i Stavanger befinner det nå seg antagelig en gammel, kanskje den siste, FMV-dampmotor i drift. Motoren ble rent tilfeldig "oppdaget" i Murmansk for noen år siden? Nå skal den skal ombord i kystruteskipet "Rogaland". Men finnes det flere i drivbar stand?
Er du klar til å være med på oppdagelsesferd?

D/S Hvaler
Omtrent slik kommer "Hvaler" til å se ut når den er ferdig restaurert


Mange takk til dere som bidro til å gjøre oppholdet til ”Southern Actor” og dens mannskap til det ble til!

Søndag 2. september kl. 1700 (presis) takket skipperen og det øvrige mannskaper for et trivelig opphold og satte kursen vestover.
Torsdag 30. august hentet 47 medlemmer fra ØHK ”Actor” i Sandefjord, været var helt skjønt,- nesten for fint, ble det antydet der vi satt på dekket og spiste ertesuppe.
Alle frydet seg og syntes tiden var satt tilbake med mange tiår.

- Det her er geburtsdag og jul på en gang.
- Tenk at jeg, som er så gammel skulle få oppleve enda en tur på en hvalbåt.
- Jeg har nesten glømt at en steambåt går så stille.
- Nede i linebingen sovnet jeg faktisk.

Alle kommentarene som falt burde vært tatt opp på bånd,- for det var mange!
Vi forlot Thorøya kl. 1830, det ble saluttert med hvalkanonen, og vi ble ønsket velkommen om bord!
Båter vi passerte ”vinket” og tutet, begeistringen var nok størst når vi passerte farkostene som sognet til onsøy- og kråkerøylandet i Vesterelva, innløpet til Huthholmen, - opp gjennom byen tutet vi med fløyta (fløta vi med tuta) - Kråkerøy brua gikk opp for oss kl. 2115, vi hadde vår egen mann; Harald Eliassen på vakt!
På Kølatomta bærtet bilene på kaia og slepebåtene som lå fortøyd signaliserte med sine fløyter, rene triumf ferden, - ferdig fortøyd i Gamlebyen 2145, ”Actor” gikk på to kjeler og gjorde omkring 12- 13 knop derfor ankom vi rent for tidlig.
For sandefjordingene er nok strømmen i elva fremmed, så det var godt å ha William Hansen til rors. Det var bare blide og fornøyde passasjer som gikk i land.
Fredag (31. aug.) tok båten og museet i mot tre skoler; Torsnes, Lunde på Kråkerøy og Cicignon (Den gule anstalt) – det ble vist videofilm i museet, elevene satt som ”tente lys”, mange hadde en hvalfanger i familien! (Det må ha vært mange hvalfangere her i distriktet).

Næringslivsledere var om bord til middag kl. 12, alle hadde med seg en gave til hvalbåten i form av egene produkter eller pengegaver.
Se Kaskelotten nr. 25, alle ønsker ble innfridd! Lørdag kom regnet, mange lange byger, men publikum kom både til båten og museet vårt. De som besøkte hvalbåten på søndag (2. sept) etter klokken 12 fikk en føling med dampmotor og oppfyringen av kjelene, ved tretiden begynte maskinfolka å move maskin, så det ble jo ekstra interessant for de siste besøkende om bord.
Om tre fire år får vi håpe at den ærverdige hvalbåten ”Southern Actor” kan besøke oss igjen,- velkommen skal den være!

Støttet ”Actor”!

Fredrikstad Mueseum; Fredrikstadskuter på de syv hav og administrasjons hjelp.
Oljefirmaet til Ragnar Larsen & Sønner AS; diesel til kjelene.
Stene Stål; sjekk.
DENOFA; egen produserte varer.
Borg Havnevesen; pengegave.
Stabburet; egen produserte varer.
Mills (tidl. Borgar); egen produserte varer.

Som takk , ble representanter fra hvert firma invitert om bord på hvalbåten; fredag kl. 1200 til middag.


Vi har forsøkt flere ganger

… det ble ”bomskudd”, mangel på resurser og angst for å lykkes.
Denne gangen har ØHK fått siktet seg veldig godt inn, det er like før ”skytteren” løper ned stormbrua for å ta plass ved avtrekkeren og la det stå til med et voldsomt paaang, og en fulltreffer.
Nei,- ”styrmannen” vil korrigere seg inn slik at et godt resultat kan bringes vel i havn.
Styrmannen er Thorbjørn Ødegaard, forfatteren som skriver en bok om Hvalfangeren – fra Østfold.

Han har faktisk svært mye av sitt innsamlede stoff og bilder redigert slik at mange kapitler allerede er ferdig. Men,- som han sier, jeg vil justere en del av innholdet slik at det ikke blir noe hastverk arbeide som må komme ut til jul.
Boka vil fortelle om mennesket som var på hvalfangst slik at den kan bli en rettesnor – historisk sett, for kommende generasjoner som vil lese om den tiden østfoldingene sammen med andre dro på hvalfangst til Antarktis.

Mange av leserne har nok stiftet bekjentskap med den sympatiske og interesserte forfatter det her snakkes om. Det er beundringsverdig hvordan den karen har arbeidet og fartet rundt og intervjuet hvalfangere i alle aldere, - samlet inn fotografier og annet som en god bok bør inneholde!
Ødegaard har søkt næringslivet om pengestøtte til sitt arbeide, han har skrevet utallige ”tiggerbrev”,- men nei.
Jo, - endelig fikk han et positivt svar fra vår store hvaloljemottaker (den gang) DENOFA. Fylkeskommunen har også lovet et bidrag.
Under middagen som ”Southern Actor” holdt for noen av byens firmaer lovet disse å kjøpe et antall bøker som de kunne gi bort til sine forbindelser.

Vi ser fram til dagen vi kan kjøpe boka, som dermed blir grunnleggende for at vårt yrke som hvalfangere skal få
plass i historien.


60 mm fangstkanon

fra H. Henriksens Mek. Verksted A/S - Tønsberg.
Kanonen er en munnlader – Rekylkanon.

Ladningen består av:
a) Kruttpose med 50 –55 gr. røksvakt hvalkanonkrutt + 10 gr. sortkrutt, sydd inn i pose.
b) Gummikladd og 6 – 8 skiver forladning.

Med hver kanon følger:

Klonøkkel, puss- og ladestokk, tennskruenøkkel, munningspropp.

Det er svært mange tekniske forklaringer til denne tegningen,- det blir tatt ut noen av disse: 10 = rekylfjæren, ……
Siktet er et vanlig hvalkanonsikte, og mekanismen er en vanlig lås for tennskruer (Krupps). Avtrekkerfjæren (26) ligger i håndtaket. Sluttstykket (23), som åpner for tennskruen ved å svinge over til venstre, har en kulelås som smetter inn i røret i lukket stilling. Slutt- stykket har en skråplate og kjeden karabinkrok – så riveren på tenn- skruen ikke skal slenges oppover, hvis den blåses ut.
Anvisning 25; er et fyllehull for bremsevæske ( 2/3 glyserin og 1/3 vann), kammeret hvor rekylfjæren finnes.
Bruksanvisningen syntes vanskelig å forstå.
Kopi kan skaffes til den som er interessert.

Mål og vekt:

Løpets totallengde 1280 mm
Løpets innvendige lengde 1210 mm
Kanon med gaffel 305 kg

Vi kan levere: Skudd, forladninger, tennskruer, harpuner, granat- ladninger, brannrør.
Det er ingen årstall på denne brosjyren, av tegningen synes det som at dette er en ”skytter” for småhvalfangst.
Det var vel kanoner fra Kongsberg de fleste benyttet?

Kanon


Gravlagte på Øya

Siden de to turene Øya`s Venner har hatt til Syd Georgia i januar og februar 1999, har det vært arbeidet med en minnetavle med navnene på de 132 norske hvalfangerne som er gravlagt på Syd Georgia.
Det mangler fortsatt fullstendige opplysninger om 33 av de gravlagte.

Er det noen som kjenner til:

Navn Fødested Født Død Gammel
Karsten Anker Andersen   1901 1955 54
Ragnvald Andersen     1910  
Henry Bredsrup Andersen Nøtterøy 1902 1943 41
Sigurd Andreassen   1900 1919 19
Hans Bartho     1927  
Nils R. Buer     1936  
Carl Edvardsen   1874 1920 46
Kristian Ellefsen   1882 1929 47
Bjørn Eyvind Gunnulfsen Barkåker   1914  
Mikael Olsen Hauge   1903 1926 23
Karl Heed   1895 1929 34
Ole Johannessen     1917  
Fritjof G. Johansen   1916 1961 45
Thoren Johansen   1888 1946 58
Anders Jørgensen Slagen i Sem   1929  
Peder Hansen Jaatun     1917  
Aleksander Karlsen   1913 1945 32
Alf Klavenes   1896 1940 44
Hans Kristiansen     1930  
Thorvald Jacob Kristiansen   1910 1952 42
Frank Olsen   1922 1940 18
Søren Roberg   1893 1947 54
Harald Sundbakken   1894 1919 25
Severin Thorsen   1862 1918 56
Jens Weckhorst Oslo   1957  
Hans Kristiansen   1848 1920 72
Hans Melgaard   1893 1930 37
Magnus Osuldsen   1890 1911 21
Dagfinn Svensen Oslo   1946  
Thomas Thomassen   1882 1919 37
Sigurd Vallestad Tønsberg   1958  
Gjennomsnittsalder       40,2

Det skal nok noe til at disse personene kan bli gjenkjent med fødested,- eller når de er født.
Det arbeidet som er nedlagt med å restaurere gravstedene på SG og etterlysninger av navner på en del ukjente graver som pågår er beundringsverdig, kan ØHK`s medlemmer bidra med noe ville det vært fint!! - Kirkegårdskonsulent Helge Klingenberg`s oversikt er foruten mye er hans eget verk som nå er sammen føyet med Bob Headland.

Klingenberg har laget en oversiktlig og fin publikasjon med bilder fra gravstedene på Syd Georgia.
Spørsmål ang. gravplasser og boka kan rettes til Fritdthjof Jacobsen
Hystadv 40. – 3208 SANDEFJORD. - telefon 33 46 21 49

Kaskelotten nr. 29

Kaskelotten nr. 29: Juni 2002 - 9. årgang

Empire Victory / Abraham Larsen

The Union Whaling Co Ltd, Durban

Abraham E Larsen ble født i Lyngdal 1880, emigrerte som 19 åring til Sør-Afrika, og ”slo” seg opp som snekker,- og senere som reder.

The Union Whaling & Fishing Co Ltd ble stiftet i Durban i 1909 av den norske konsulen i byen,- Jacob J Egeland og hans fetter Abraham E Larsen. Begge var født i Lyngdal og emigrerte til Sør-Afrika i ung alder, hvor de bygget opp sine forretninger. To gamle hvalbåter ble anskaffet sammen med utstyr til en landstasjon ved Durban. The Union Whaling Co Ltd ble stiftet i 1921,- det ble også drevet landstasjon.
Fra 1937 kom selskapet med i pelagisk fangst med kokeriet ”UNIWALECO”, tidligere ”Sir James Clark Ross”.
Egeland og Larsen holdt nære forbindelser med Norge slik som, innkjøp av utstyr, forhyringer av mannskap, skyttere og bestyrere.
Gjennom Hvalfangernes Assuranceforening i Sandfjord var ekspedisjonen forsikret – det også i Norge.
”UNIWALECO” ble senket i mars 1942 mens det gikk i tankfart.

Høsten 1946 kom verdens største hvalkokeri til Sandefjord for å ta om bord hvalfangere og forsyninger for sesongen.
Kokeriet var ”EMPIRE VICTORY” som ble kjøpt i juni 1946 for 1.050.000 pund, senere kjent som ”ABRAHAM LARSEN” - det ble om døpt i 1950.
Sesongen 1946/47 ble det rekord produksjon for ”EMPIRE VICTORY” med 204.879 fat og 1.339 tonn hvalmel. Produksjons verdien var på 1,8 millioner pund, som betalte både kokeriet og driftsutgiftene og ga 420.000 pund i utbytte til aksjonærene, i forhold til aksjekapitalen på 1,5 millioner pund.

Selskapet hadde bare et fåtall gamle hvalbåter igjen etter krigen, men klarte i 1946 og skaffe seg 12 båter, dels gamle ”HEKTOR”-båter fra 1930 og dels mer moderne materiell fra 1935-36.
De fikk navn ”UNI 1 - 9 og ”UNI X – XIV; nummer 13 fantes ikke (!). Fra 1948 fikk selskapet nye båter, disse ble navngitt etter personer, bla. skytterne ”ARNT KARLSEN” og ”ANDERS ARVESEN”, båtene ble lagt opp i Durban etter endt sesong i Isen, sjelden i Norge. De hadde norske skyttere og offiserer og norske matroser om bord på hvalbåtene, på kokeriet var det sør- afrikanere og nordmenn som utgjorde mannskapet, fifty - fifty.
Ved siden av disse båtene hadde selskapet også flere gamle båter som fanget for landstasjonen. 16 hvalbåter hadde ekspedisjonen omkring 1950,- da reguleringen ble innført ble det skåret ned til 13 båter.
Rundt Union Whaling og Hector Whaling oppsto en hel koloni av nordmenn i Sør-Afrika. Mange av skytterne slo seg ned der, for å være med på sesongen fra landstasjon, og senere på høsten den pelagiske fangsten i Isen. Arnt Karlsen hadde til sammen 52 sesonger på hvalfangst ved Island, Norge, Antarktis og Afrika. Han døde 1951 og var bedre kjent som ”Durban-Karlsen”, en av båtene bar allerede hans navn.
Abraham Larsen ble i 1946 norsk honorær konsul i Durban, denne stillingen overtok han etter Jacob Egeland.
Havnen hadde mange norske anløp, bla av Thor Dahl-båter i ”Christensen African Line”. I det norske miljøet var ellers Sjømannskirken en viktig faktor.
Som britisk skip fikk ”EMPIRE VICTORY” sine årlige reparasjoner og ”dokking” i England, Birkenhead eller i Newcastle. Tidlig på 50-tallet ble det likevel vanlig at kokeriet kom til Framnæs for vedlikehold og utrusting.

I forbindelse med Abraham Larsens 70-årsdag sommeren 1950 ble skipet omdøpt etter ham, da lå det for ombygging i Newcastle – det ble 40 nye lugarer og fellesrom i akterskipet.

Empire Victory 21.845 brt. Levert sept 1937 fra Deutsche Schiff und Maschinen bau AG Weser, Werk Seebeck, Bremerhaven som UNITAS til Unitas Deutsche Walfang GmbH, Hamburg. Tysk fangst 37 – 39, deretter marinetjeneste. Britisk prise i 1945, rustet ut som ”EMPIRE VICTORY” for sesongen45/46, drevet av United Whalers Ltd. Solgt juni 1946 til Union Whaling, omdøpt til ”ABRAHAM LARSEN” 1950. Solgt 1956 og levert til Japan 1957 med dieseldrift, hugget våren 1987.


Privat

240 Innes Road,
Durban. 23. jan. 1959
Flypost!

Hr. Theiman Theisen, Viestad, Spind, Farsund, Norge.

Kjäre Theiman Theisen,
Dette brev maa jeg be om maa väre helt privat mellom deg og meg. Vär saa snild! – Vil så foreslaa at vi som Spind-värdinger fra Østre Spind blir Du’s saa vi kan skrive mer fritt til hverandre.

”Slik innleder Abraham Larsen sitt brev til ordføreren i sin hjembygd”.

Vi har begge forsøkt å gjøre vårt beste for vår hjembygd og Spind sogn. Du har ofret mye av din tid i arbeide for distriktet og sognet. Du var vel medlem av Herredsstyret i mange år og arbeidet deg opp til å bli ordfører i Spind sogn, den høyeste stilling som en kan tilby sin beste mann i sognet. Det synes jeg er enestående godt gjort av deg.

Som ordfører har du på en stille og verdig måte ledet sognets affærer til gavn for sognet og til ære for deg selv. Du arbeidet for å få et gamlehjem for Spind sogn, du ga full støtte, og arbeidet sammen med komiteen som ble valgt til å fremme saken for å få et førsteklasses bygg satt opp som kunne være verdig det gode gamle Spindfolk å bo i – for de nåværende gamle og for Spinds fremtidige eldre som kommer til å bo der. Dette byggeverk står der nå som et stort minne om hva Spindinnbyggere var istand til, tross vanskelige tider, å få satt opp idet Herrens år 1958 da Theiman var ordfører i Spind sogn.
Hvis dere ikke allerede har tatt et fotografi av Herredsstyret med byggekomiteen samlet, bør dere gjøre det. Det fotografiet skal henge på hvilehjemmet for kommende slekter - å se. Der er visst ikke i Norges land en liten kommune som har et så velinnredet og vakkert hvilehjem som Spind sogn.

Bortsett fra hvor midlene til å bygge hjemmet kom fra (de kom fra Abraham L.) så var det dog Spinds ordfører Theiman Theisen fra Viestad, Østre Spind - som sammen med kommunestyret tok det største tak ved å få de forskjellige komiteer valgt og satt arbeidet i gang.
Det er derfor deg og dine mange medarbeidere Spind-folket skyller den største takk for vel utført arbeide, spesielt synes jeg det var godt gjort å bli fri arkitekten på den tid, arbeidet ble jo utført billigere – uten ham.

Jeg vil også personlig som Spindværing få lov å takke deg hjertelig for ditt store arbeide med å få hvilehjemmet så vel utstyrt og ferdig på billigste måte.
Du skrev for en tid siden at noen hadde sagt til deg at Abraham Larsen hadde vært en god mann for Spind sogn. Du svarte han kommer fra Østre Spind. Han har ikke alene vært god for Spind, men for hele landet. Det siste kan jeg være enig med deg i.

Jeg reiste fra Bjørnevaag 7de mai 1897. Forlot London paa min 17de aars geburtsdag, gikk med ”Pembroke Castle” til Durban og kom hit 13de juni. Hadde ikke lärt det engelske sprog. Var ung og hadde godt mot. ”Motet har hjulpet mange over bekken før” – og slik gikk det for meg med. Fikk arbeide for 5 pund dagen, var forsiktig og sparte litt med den lille lønn. Leiet et rom sammen med sammen med Otto Aadnesgaard, - vi betalte hver 10 pund måneden – holdt oss selv med mat. Spiste middag hver søndag.

Etter ca. to år kjøpte jeg en tomt og bygde et hus,- det tok tre måneder, det fikk jeg solgt med det samme og tjente 125 pund. Det ga penger til å kjøpe en ny tomt, jeg var da 19 år gammel. Senere bygde jeg flere hus, så i 1904 hadde jeg seks hus og fikk en leieinntekt på 65 pund pr mnd., betalte 30 pund i månedlig renter av et lån med pant i eiendommene. Jeg syntes jeg var ovenpå da. Var en tur i Norge og kom tilbake i september. Begynte aa ta kontrakter (vil det si at det ble skrevet kontrakter på leieforholdet, red. annm.)

Tidene ble enda dårligere – nesten ingen bygging så Egeland kunne ikke holde det gående stort lengere, så han foreslo andre ting vi måtte finne på. Jeg hadde som gutt overvært en samtale mellom min far og en hvalfanger i Haugesund om et selskap som drev hvalfangst på Island. Denne samtalen husket jeg godt og sa til Egeland: ”Vi skal begynne hvalfangst”. ”Hvalfansgst, er her hval utenfor da?”- var Egelands motspørsmål.
Jeg sa jeg hadde talt med fiskere som hadde sett flere hval utenfor kysten, - Enok Aadnesgaard var fiskeskipper her da. Han gikk med på og undersøkte så godt han kunne når han var ute og fisket, for så å rapportere til oss til hvilke tider og hvor mye hval det kunne være.

Vi fikk så lisens og Egeland reiste til Norge for å få kapital, men var uheldig å treffe på upålitelige menn. De sendte en gammel stasjon fra Island som ikke passet her,- det gikk kun ett år uten fortjeneste. I mellomtiden hadde jeg fått konsesjon 100 mil sønnen for Durban, men havnen var dårlig så jeg fikk regjeringen til å sette ut to tomter i nærheten av Durban hvor jeg fikk min konsesjon overført til en av dem.

Vi fikk etter meget strev en liten kapital på 20.000 pund som vi begynte med, - vi kjøpte to hvalbåter og redskap fra Norge. Det begynte å gå bra, men etter syv år kom første krig (første verdenskrig).
Frankrike trengte små båter,- som vi hadde. De bød oss en god pris og vi solgte båtene og stasjonen, aksjonærene tjente 300% og fikk sin kapital tilbake på syv år.

I 1919 begynte jeg igjen, fikk kapital ganske lettvint, hadde kun to båter til å begynne med. Tjente lite første året, men senere gikk det godt. Så i 1936 kjøpte vi det flytende kokeriet ”UNIWALECO” som ble tatt av engelskmennene med en last brennselolje. Dette var i 1940 i den annen verdenskrig, ”UNIWALECO” ble senere torpedert i 1942.
Egeland gikk av med pensjon i 1936 da vi kjøpte ”UNIWALECO” , han hadde heller ikke noe videre tro på pelagisk hvalfangst.

Da vi hadde mistet vårt kokeri under krigen ble vi nå tilbudt å få kjøpt UNITAS. Vi sikret oss kapital og bød 1.000.050 pund og det fikk vi det for.
Det var den gang verdens største skip på hvalfangst. Allting gikk godt. Vi tjente opp skipet nesten en og en halv gang første turen.
Gud har vært med meg og velsignet mitt arbeide og hjulpet meg så godt. Han skal ha æren for det. Vi gjorde det godt hvert år, så da jeg sluttet i 1952 som bestyrer hadde vi fisket for over 30.000.000 pund. Betalt ut ca. 10.000.000 pund i utbytte. Fra Norge ble det kjøpt: båter og redskap, betalt hyrer og part til det norske mannskapet for 10.000.000 pund eller over 200.000.000 kroner. Så det må vel sies at det har vært godt for Norge. Som du vet fikk jeg av kong Haakon - kommandør orden av St. Olav.
Det måtte vel være for den støtten Norge har fått av mitt arbeide utenfor Norge.
Som du skjønner har jeg hatt et travelt liv. I flere år hadde jeg fra 1000 – 1500 mann av hvite og sorte i arbeide. Ved siden av dette har jeg hatt i mange år seks forretninger i Zululand. Vi hadde som regel en varebeholdning i alle ”storene” til en verdi av 40.000 pund. Så har jeg flere farmer. Det har vært liten fortjeneste på forretningene da jeg ikke selv kunne ta del i driften overalt, måtte stole på fremmende som ofte ” saa efter seg selv først”.
Men så har eiendommene gått opp i verdi, det samme med farmlandet – så jeg kommer godt ut av det til slutt.
Jeg vet ikke hvorfor jeg har skrevet alt dette til deg, men tenkte du ville ha interesse av å lese det. Vil gjerne at det skal være konfidensielt for deg, men du kan se hva gutten fra Østre Spind utrettet i de 62 år han var i Durban.

Takk for lånet av originalbrevene Kåre M. Slik at de nå, etter 43 år ikke lenger er hemmelige.


Nå kommer boka om Østfoldhvalfangeren

Fra 6. juli selges den i museet: lørdag og søndag (12 - 16), og i de dagene museet er åpent i fellesferien.

Medlemmene kan få kjøpt den til redusert pris: kr. 200.-
det betyr at ØHK får til bake det beløpet vi forskutterte Ødegaard mens han skrev boka.
Ta også kontakt med Erik Leister telefon 69 39 07 10

Utsalgspris kr. 295,- (bokhandlere).

Skal boka sendes i posten, vil den komme på ca. kr. 245,-

Boka blir inndelt på denne måten
Del 1: Del 2:
  • Tilblivelsen av boka
  • Begynnelsen
  • Hvalfangere i krig
  • Ulykkene
  • Durban
  • Cape Town
  • Sydishavet
  • Syd-Georgia
  • Slutten
  • Hvalfangere fra Østfold 1958/59
  • Østfoldingenes hvalfanger-kavalkade 45/68
  • Hvalskyttere fra Østfold
  • En eim av hvalolje lå over Fredrikstad
  • Skytter-intervjuene
  • Hvalfangernes fortellinger
  • Kilder og litteratur

Boka blir på 175 sider, den vil inneholde 150 fotografier. Noen vil nok kjenne seg igjen,- men det er rart med det når unggutten lot hår og skjegg gro for å beskytte seg mot vær og vind noen harde måneder i Sydishavet.
Høsten 1958 dro det ut over 400 østfoldinger på hvalfangst, unggutten var ofte ikke fylt 15 år, men fylte han 15 år på feltet, kunne han mønstre ut, - det var regler det!

Denne boka vil bli tatt i mot som et historisk oppslagsverk for kommende generasjoner. Pass på å kjøp til barnebarn og oldebarn.


Tilblivelsen av boka

”Om boka og hvordan den ble til”. – Sommeren 2001 hadde Torbjørn Ødegaard noen samtaler med Kåre Martinsen om emnet hvalfangst.
Ødegaard som er journalist og forfatter hadde lyst til å gripe fatt i det som Østfold Hvalfangerklubb har drømt om i lengere tid; det å få skrevet ned historien om Østfold Hvalfangeren. Det kan fortelles at ØHK har vært i kontakt med flere forfattere, - men, - nei, de har ikke helt skjønt hvordan de skulle gripe det hele an.
Ødegaard fattet interesse, med glød og entusiasme, vi ble forespeilet utgivelse av boka både til jul og på ny året, men ettersom Ødegaard fordypet seg i emnet og dens historiske verdi, måtte han bearbeide dette viktige stoffet på en helt annen måte en han selv tenkte i fjor sommer.

Råmanuskriptet er nå gjennom gått av Hans Martin, Finn, Kjell og Erik fra styret, samt Ragnar Martinsen.
Bjørn Jørgensen og Kåre Martinsen har vært nære medhjelpere under hele skriveprosessen, Bjørn har lagt ned enormt mange timer og reiser sammen med forfatteren. Johan og Eline Mikkelsen, samt Arne Boran har også vært gode hjelpere. Intervjuer er gjort i indre og ytre Østfold; så derfor vil hvalfangere i hele Østfold – være nevnt i boka, alle vil hermed takkes for god hjelp!
Ødegaard vil også sende en takk til samtlige styremedlemmer i ØHK for god assistanse,- ingen flere nevnt og ingen glemt.

Vi gleder oss til å få vår historie mellom to permer: et historisk dokument for de familier som hadde fedre som var i Sydishavet, og til de som vil studere og forske videre på hva denne form for industri betydde for fylket vårt – og for landet for øvrig.
Noen linjer – forsmak, fra boka lar seg ikke gjøre å velge ut, her blir alt å nyte som: God-boka sommeren 2002!
Redaksjonen i Kaskelotten hilser boka velkommen!
Dere får følge med i pressen, slik at dere kan ile til å anskaffe boka om Østfoldhvalfangeren!

Brev fra Abraham Larsen

Brev, A. E. Larsen

Durban 7. mars 1959

Kjære Theiman,

Det er nok jeg som skyller brev. Du får unnskylde at jeg ikke har skrevet før. Etter jul var jeg ikke så bra, men er meget bedre nå, men har fremdeles 2 – 3 doktorer som kommer to ganger i uken for å hjelpe meg (det er muligens sykepleiere det er snakk om, - red. anm.) Må fremdeles ta piller og få sprøyter. Det ser ut til å hjelpe, men jeg er fremdeles svak og blir så fort andpusten. Håper om noen måneder at jeg vil bli bedre. Om jeg blir så, vil jeg gjerne reise hjem en tur i år, men det er vel tvilsomt,- alt ligger i Guds hånd.
Jeg sendte fotografiene til min fetter Sigvald Salvesen, Farsund og ba ham få passende ramme på dem og sendt inn til hvilehjemmet. Håper rammene ble passende. Du husker du ba meg om å ha dekorasjonene på meg så sendte jeg dem slik.
Hører det går godt på hvilehjemmet og alle er fornøyde. Har de fått ferdig de seks værelserene på loftet? – De skulle jo gjøres ferdig selv om de kun blir brukt en gang i blant. Dere har jo hatt en kald vinter så dere har funnet ut om huset er varmt og godt.
Vil sette pris på om du vil skrive og fortelle meg litt fra våre kanter, både fra vestre og østre Spind.
Vennlig hilsen Abraham.

Abraham Larsen ble født 1880, var 79 år da brevene ble skrevet.


Onsingen som bodde i Durban

Våren 1932 så Kåre Martinsen dagens lys.
Kåres far, var hvalskytter. Etter hvert flyttet familien til Durban.

Som 17-åring reiste Kåre ut som matros med UNI 9 som var bøyebåt, her var Sigurd Hovland skytter.
Neste sesong ble Kåre med sin far Nils, som var skytter, de var sammen på hvalfangst på Durban og i isen,- her snakkes det om dobbelt sesonger.
Far og sønn holdt sammen flere slike dobbelt sesonger, de var om bord i Abraham Larsen sine hvalbåter fra 1949 til 1957.
Kåre ble tidlig ”krøket” med faren som læremester,- og god skytter ble han. Men gradene måtte beseires, etter endt sesong på varmen dro Kåre til Fredrikstad august 1952, hvor han begynte på styrmanns-skolen.
Eksamen ble avlagt våren –53, han kunne da dra til Durban og bli med på fangsten der. Sesongen i isen, 1953/54 mønstret han ut som nybakt styrmann på UNI 12.
Kåre hadde mange dobbelt sesonger som de andre norske hvalfangerne i Durban på den tiden. Så her gikk det unna får’n si!

Selskaper og båter Kåre var med på:

  • KOSMOS 4, WILLEM BARENDSZ, SIDNEY SMITH 56/57,
  • KOS 26/44 58/59 (byttet båt i isen), KOS 33 59/60,
  • SMITH 60/61, AM. 7/15/21 63/64, ARNFINN BERGAN 64/65

Nils Martinsen var på disse båtene/ ekspedisjonene:

  • Emp. Victory 48/49, 49/50, 50/51, 51/52,
  • ARNT KARLSEN 52/53, 53/54, 54/55, 55/56,
  • J K HANSEN 56/57,
  • SUDERØY XIV 58/59,
  • GOS IV 59/60, 60/61

50 års jubileum: Leith Harbour 1909 – 1959

I 1959 var det 50 års jubileum for Salvesen på Leith Harbour, og iden anledningen gjorde jeg noen notater i min dagbok, - Kolbjørn Karlsen, Moss.

Syd Georgia ble oppdaget av kaptein Cook i 1775. Den første fangsten som ble drevet her var omkring 1892, det var et lite hvalkokeri med navn ”JASON” som rådet her den gang. I 1913 var det full fangst på Øya, som var innledningen til moderne hvalfangst. Den første hvalbåten her syd var ”C A LARSEN”.

Selskapet Chr. Salvesen begynte hvalfangst i 1904. Leith Harbour ble grunnlagt i 1909, og hadde da en hvalbåt som het ”FORTUNA”. Chr. Salvesen var sønn av en forretningsmann i Mandal. Han reiste til Skottland da han var 22 år, som skipsagent. Han fikk interesse for hvalfangst, hans første kokeri het
”NEKO”. Strømnes som ble grunnlagt i 1908 tilhørte ”Sandefjord Whaling Compani” med hvalkokeriet ”F NANSEN” som gikk på grunn i 1912 og sank. Strømnes ble senere kjøpt av Chr. Salvesen og brukt som dokkplass og verksted for hvalbåter, - også andre rederier fikk nyte godt av dette anlegget.

Litt statestikk fra lokalfangsten på Øya:

  • 1910 – 1911 ble det fanget 5299 knøl, 76 blå og 97 finnhval.
  • 1917 – 1918 - ” - 70 knøl, 1800 blå og 1100 finnhval.

Som man ser ble knølhvalen raskt fisket opp da den var det lett å fange, og tidlig nesten utryddet ved Øya. I denne tiden ble det fanget hele året, men mest sommertid.
Det første snøraset på stasjonen gikk i 1920, og tok med seg en liten del av anlegget. I 1929 kom neste ras og ødela hele stasjonen, raset tok også med seg fire mann som arbeidet i smia. Da ble stasjonen flyttet dit hvor den nå ligger. Restene etter den gamle stasjonen har enere fatt navnet ”Jeriko”.

Jubelår for oss som fikk være med,- vi kan nok snakke om ”ett – jubel-år som har vart i 100 år”, og som vi faktisk er en del av.

Send inn noen av dine opplevelser til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.!


Historiens første Nordpol-ekspedisjon

Tekst George Bush - for Vi Menn - 13/1961


Mannskapet fra det forliste skipet ”JEANETTE” kjempet for livet, der de styrtet fram over drivisen. Isflakene knaket under dem, ristet på seg og truet hvert øyeblikk med å sende de ulykkelige menneskene ned i en våt og iskald grav.
Men karene tenkte på en ting – å nå ”fast grunn” på et stort isflak der framme, et isflak som kunne holde dem oppe noen timer iallfall. De tenkte på at redningen ikke var noen redning, ikke så mye som et håp. I sin fortvilelse hadde de glemt at nærmeste ”faste grunn” var mer enn 125 mil borte. Langt, langt i sør lå Sibir-kysten, like kald og utilnærmelig som selveste Arktis som de hadde trosset.

Siste mann over rekka var skipets kaptein, den tapre og viden kjente kommandørkaptein George Washington de Long. Da han styrtet ned på isen, hadde den krøllet seg sammen under ham i samme øyeblikk, og han ble liggende hjelpeløs på de skånselløse isskruingenene. I neste øyeblikk gled blokkene fra hverandre og sendte kapteinen ned i det blåsvarte dypet og iskalde vannet, med høyre hånd forsøkte han å holde seg fast i en av de skarpe iskantene for å få levert fra seg loggboka han holdt i sin venstre hånd. Kaptein de Long hadde sikkert fått en rask død,- om ikke skipet plutselig på grunn av isskruingen hadde kastet på seg og fikk skjøvet kapteinen opp på isen igjen. Han stønnet lettet, men hadde han visst hva framtiden skulle by på ham, hadde han nok heller ønsket at var blitt der nede. Han krøp på fire noen meter før han kom seg på bena. Og mens klærne frøs til is på kroppen hans, slet han seg fram til de andre av besetningen som hadde samlet ved siden av det de hadde fått reddet av forsyninger – i siste øyeblikk. Det var i alt 32 overlevende, og alle som en lot de kapteinen greie seg selv. De stirret på skipet som vred seg i sine siste ”krampetrekninger” under isens voldsomme favntak.
- Der - der går han ned! Ropte Charles W Chipp, en ung rødmusset løytnant med dun på haken. Plutselig krenget ”JEANETTE” over, mastene slo i isen med et brak, issørpa veltet inn over dekket, skrugarden løftet seg, og med et var det stolte skipet knust til pinneved.

-> Fortsetter i neste nummer av Kaskelotten (nr. 30).


Bli med på å fyll ut spørsmålene nedenfor

Svarene kan enten sendes til:

  • Harald Storebaug, Bamsev 128, 1596 MOSS
  • eller Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Ønsket informasjon:

  • Navn:
  • Adresse:
  • Født:
  • Antall sesonger:
  • Sesongen:
  • Ekspedisjon:
  • Fartøy / Landstasjon:
  • Stilling:
  • Øvrige familiemedlemmer på hvalfangst:
  • Etter at du sluttet på hvalfangst:
  • Yrke på land:

Sammen med ”tørre” opplysninger vil det være fint med et passbilde eller foto der vedkommende er tydelig gjenkjennelig. Foto kan enten sendes inn digitalt med e-post, eller som papir til adressen ovenfor.
Gjerne et bilde fra en av sesongene, har du et som er tatt i det siste? send også det med - det er alltid fint å kunne ”myke” opp med fotografier i en slik presentasjon.
Ta gjerne en prat med Terje Haraldsen – telefon 69 33 06 06.

Dette blir et historisk og kulturelt ”skriv” som kan komme våre etterkommere til gode,- det vil være interessant for oss også – selvsagt!

Oppslagstavla

Reiser og fester 2002 – Østfold Hvalfangerklubb

Elverum Skogbruksmuseet lørdag 28. september:

  • Send inn en giro med navnet ditt og navnet på den som du skal ha med deg.
  • Giro 0540 08 30772. ØHK - Storv. 92. 1621 GRESSVIK
  • For kr. 250,- blir det buss fra Apenesgata kl. 0800
  • Det er plass til 50 personer (eller 100)
  • Dere bør bestemme dere snarest,- det er mange ting som tar tid å forberede!
  • Mat og drikke må hver og en betale selv.
  • Det vil bli arrangert et treff med Innlandshvalfangere som er medlemmer av Øyas Venner.
  • Festkomiteen: Kontaktperson Terje Haraldsen 69 33 06 06, Kai Jacobsen 69 13 65 45, Kjell Paulsen 69 33 34 02

Høstfest

  • Manstad Vel, lørdag 19. oktober, kl. 1900.

Salg av filmer

Det er kjøpt inn noen serier med Hvalfangst Eventyret som TV- Vestfold laget.
Det er tre filmer som hører sammen, koster 600 kroner, filmene er å anbefale.

  • FILM 1 Svend Foyn den glemte nasjonalhelt.
  • FILM 2 Kosmos III , den myteomspunnede sesongen og Syd-Georgia.
  • FILM 3 Balaena, den beste sesongen og Hvalskytteren’s – innflytelse.

Filmene selges (tar opp bestilling) i Hvalfangermuseet i Gamlebyen.

Vi kan også snakke om en drømmeprins

I 1930 klarte Emil Unger det mange bare drømte om. Han giftet seg med datteren til Abraham Larsen, Inga Larsen. Emil Unger forsatte imidlertid å arbeide i Rossholts skipshandel-firma helt fram til 1948.

Emil Unger, er broren til Thedor Unger som grunnla Unger Fabrikker i Fredrikstad. Emil og beste vennen Rolf Steen (født på Tomb i Råde 1905) Begge to var vitebegjærlige og ville noe mer … vekk fra depresjonen i 1925 og ut i verden.
De skrev til Henry Ford i Amerika og spurte høflig å få låne en bil, en T-Ford. Vi fikk personlig svar og et høflig avslag, brevet foreligger hos Steens familie. De to unge menn hyret på en lastebåt som skulle til Sør-Afrika.
Da de nærmet seg Durban, meldte alvoret seg, om de skulle bli med båten videre eller … de kastet mynt og kron.
Ferden videre ble til fots gjennom Zululand, ”lykkejegerene” gikk, og var på farten i lang tid.

Før jula 1925 fortalte sjømannspresten i Durban; at det ble satt opp elektrisk gatebelysning lenger inne i landet, og at det kunne være arbeide å få der.
På selveste julaften la de i vei til fots i 40 grader varme. De gikk 18 mil gjennom Zululand nordvest for Durban. For å nå fram måtte de sove under oksekjerrer om natten og hvile under trærne på dagen når sola var for ubarmhjertig. Etter flere dager på farten nådde vi fram og fikk arbeide. De tjente 40 engelske pund i mnd det var veldig godt betalt den gang.


Tømmermannen og skipshandleren

Rolf ble sjef og direktør for Rhodesian Timber LMT. Rolf var 91 år i 1996 og bodde da i Durban.
Emil ble en god arbeidsmann hos nordmannen Martin Rossholt som var stor innen skiphandelen i Durban. Her må han fått godt fotfeste, men i 1948 startet han sin egen skipshandel IM UNGER LMT, det vokste til Sør-Afrikas største skipshandel, hans sønn overtok i 1954,- Theodor er hans navn (som sin onkel på Torp). Sønnen til Thedor igjen heter Emil – som sin bestefar som en gang dro ut fra Fredrikstad sammen med en fra Tomb i Råde.

Denne historien er hentet fra Fredriksstad Blad 29. mai 1996 – er kortet mye ned.


Hvalfangstmuseet i Sandefjord...

...det vet vi hva er, men - i Sandefjord er det flere museer: Sjøfartsmuseum, Bymuseum og Museumsbrygga (Southern Actor). Alle de fire institusjonene er samlet i felles betegnelsen Sandefjordmuseene som utøver en fagtjeneste på det musealeplan. Her kan interesserte få innblikk i 14.000 bøker med tilhørende lesesaler. Fotografier kan bestiles og rådgivning for bruk av arkivet får du.

Adressen til fotoarkivet er:

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Telefon: 33 48 46 54 – er å treffe hver tirsdag.
Telefon 33 48 46 52 – her treffer du bibliotekaren / arkivaren Lone:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.


Fra Strømstad / Sandefjord-turen 25. mai kan det rapporteres:

Det var kun 19 som var med på denne utflukten, noe regn, svake dønninger, men mat og godt drikke smakte godt! Slappen hadde noe for en hver smak.
Neste gang vi skal ut på båttur må fødselsdatoen også være med,- det må vi huske på! Gjelder ikke bussturer.
Takk for turen!

God sommer til våre lesere!

Kaskelotten nr. 30

Kaskelotten nr. 30: September 2002 - 9. årgang

Har du sikret deg boka om vår egen historie?

Torbjørn Ødegaard fikk skrevet den for oss. Vi ventet lenge, men nå kan vi hygge oss med mange kjente historier og mange gode ungdomsbilder av hvalfanger-kamerater.

Boka er på 170 sider med en masse fine fotografier.
Medlemmer kan få boka tilsendt i posten til en pris på kr. 293.-

Boka blir sendt på billigste måte med ”Norges Pakken”,- 93 kroner.
Bestilling / forskuddsbetaling (293,-) av Hvalfangerboka sendes til ØHK`s giro: 0540 08 30772 Østfold Hvalfangerklubb, Storveien 92, 1621 Gressvik.
Husk å skriv på avsender!

Boka selges også hos Thorleif Karlsen Storveien 92 – Gressvik kveldstid (ring 69 35 15 25 / 69 32 81 23) – kr. 200,- til medlemmer (Bokhandlerpris kr. 295,-).


Historien om oss!

Hvalfangere - Skrevet av Thorbjørn Ødegaard, Kystforlaget

Kjære medlemmer!

Nå må dere anskaffe historien om dere selv,- det er skrevet mangt og meget fra de tider hvalfangsten pågikk i Sydishavet. Forholdene der ”nede” er nok ikke ukjente.
Men, nå kan du få studere hvordan skipskameraten din så ut som unggutt, kanskje kjenner du også til noe av historiene som er å finne i boka.

Åra har løpt såpass av gårde, så dine barnebarn, ja, - oldebarn - for den saken skyll vil kunne hygge seg med boka sammen med deg som ”første konsulent” hva hvalfangst angår.

Dette er en yrkeshistore som de unge kan formidle om sine bestefedre og oldefedre.

Boka er også et fint oppslagsverk,- som burde komme inn i skolebibliotekene i Østfold og selvsagt i distriktet!

Er du i tvil om noe ang. boka i forhold til deg som medlem:
Ring Thorleif Karlsen 69 35 15 25 /(69 32 81 23 om kvelden)
Finn Uteng 69 26 84 31. Erik Leister 69 39 07 10.

Utsalgspris kr. 295,- (bokhandleren).


Fra langt nord, til langt syd!

Hvalbåten Fiskeren og kokeriet Norhval sammenfatter ytterpunktene i Larviks hvalfangsthistorie. Den første ble sendt nordover til Finnmark-kysten våren 1883, mens kokeriet kom hjem for siste gang fra Antarktis i mai 1962.
Det var kaptein Anders Berntsen som tok initiativet til det første hvalfangst selskapet i Larvik. I 1881 kom han til Bussesund i Finmark som fører av barken LAURA, som var sendt opp som kokeri for skipsreder I M Bryde i Sandefjord.
Berntsen sikret seg et område på Svartnes ved Vardø og stiftet senere Laurigs I/S for Hvalfangst, med Christian Nielsen som disponent.
Da Svend Foyns 10-års patent utløp i 1883 var Laurvig-selskapet klar til fangst, det holdt på helt til forbudet i 1904. (Se Kaskelotten nr. 22)

Christian Nielsen så seg nå om etter andre fangstfelt. Stasjonen Ronas Voe ble anlagt på Shetland i 1903, som den første på øygruppen. Sommeren 1905 ble Laurvig-selskapets to båter sendt nordover til Svalbard for å drive hvalfangst med den avriggede seilskuten FIGARO som kokeri. De neste åren sto Chr Nielsen bak flere nye selskaper som kom i fangst rundt om i verden, - han markerte seg som en av landets dyktigste hvalfangstredere (!).
Hvalfangstselskapet Ocean ble opprettet i 1909 med lisens for Syd-Georgia,- med stasjonen New Fortuna Bay. Hvalfangstselskapet Norge ble stiftet og kokeriet SOLSTREIF ble sendt til South Shetlands. De neste årene ble det stiftet tre selskaper for fangst i Australia og New Zealand: A/S Spermacet, Western Australia Whaling og New Zealand Whaling Co. – Da Christian Nielsen døde i 1914 hadde selskapene hans 4 landstasjoner, 5 kokerier og 21 hvalbåter.

Flere hvalfanger-redere i Larvik

Bugge & Olsen ble stiftet i 1912; The Whaling Co, som hadde kokeriet POLYNESIA var med på fangst ved Australia og Fernando Poo. Rederiet disponerte også det tyske Deutsche Walfang Ges STURMVOGEL.
Larvik hadde også landets største og best utstyrte kokeri i 1912, THØGER, eiet av A/S Quilimane (Thøger Andersen). Fangsten ved Mozambique i 1912 ble mislykket og kokeriet måtte selges.
Chr. Nielsen & Co måtte også sanere det meste av virksomheten. Fangsten ved Svalbard ble innstilt i 1912, - Shetland og Australia i 1916.
Men SOLSTREIF holdt det gående uavbrutt gående til 1931.
Magnus Melsom og H G Melsom stiftet hvalfanger-selskaper Globus i 1924, de fikk sitt første kokeri med slipp akter: LANCING ble levert samme år.

Søster-selskapet Polaris fikk året etter et lignende kokeri: T NIELSEN-ALONSO; med tradisjoner som etter krigen ble ført videre av Norhval. To forholdsvis store selkaper opprettet av Chr Nielsen & C0 i 20-årene kom til å få kortvarig forbindelse med Larvik. Det ene var Larviks Hvalfangerselskap som ble opprettet i 1923 for å drive fangst fra Spania med kokeriet REY
ALFONSO. Aksjemajoriteten ble kort etter overtatt av H M Wrangell og selskapet ble overflyttet til Haugesund. Likedan gikk det med det større Hvalfangerselskapet Atlas som ble stiftet i januar 1929 for pelagisk fangst. Det svenske passasjerskipet STOCKHOLM ble kjøpt inn og bygget om til kokeriet SOLGLIMT. Etter sin første sesong ble selskapet i august 1930 overtatt av Christensen- gruppen og året etter fusjonert inn i A/S Odd og overført til Sandefjord.
Da SOLSTREIF måtte legge opp etter rekordsesongen 1930/31, gikk Chr Nielsen & Co ut av hvalfangsten. Kokeriet ble solgt til opphugging 1 1934, og samme år ble Roligheten Verft solgt til Melsom & Melsom.


NORHVAL

Hvalfangerselskapet Globus A/S, og - Polaris A/S: Melsom & Melsom
Arven fra LANCING og N T NIELSEN- ALONSO ble ført videre til NORHVAL, som kom hjem til Larvik en sen novemberdag i 1945. Det ble tatt om bord forsyninger og mannskap.

Norges skip ble av staten solgt til et sameie av selskapene Polaris og Globus for 24 millioner kroner. Furness Shipbuilding Co Ltd i Haverton Hils ved Tees - Methil i Skottland bygde NORHVAL på rekordtid for å få det ferdig til sesongstart. 29. desember 1945 lå det klart på feltet.
Kokeriet la ut på sin første ekspedisjon med 330 mann om bord, Hans Farmen var kaptein og bestyrer,- han var tidligere 1. Styrmann på NT NIELSEN- ALONSO.
NORHVAL var bygget som bygget som et vanlig tankskip med et 22 fot høyt mellom dekk – hvor kokeri utstyret var plassert, og med flenseplan på toppen.
De to triple expansion-maskinene utviklet 5.000 ihk., men det viste seg at de 8 kjelene ikke kunne yte steam til full produksjon og framdrift. NORHVAL var handelsflåtens første skip med radar!

Ekspedisjonen hadde ni hvalbåter; Statens: NORHVAL II, IV og V, samt CAPITAN NUNES,- og de private HEKTOR VII, KOS V, XII og
SKULD VI. Produksjonen ble ikke mer enn 82.480 fat. Hvalbåtene ble lagt opp i Durban, NORHVAL til Las Palmas og bunkret, og så rett hjem til Larvik og med verkstedopphold på Framnæs.

Det ble malt om og fikk fire nye Kværner-apparater. Neste sesong gjorde ekspedisjonen det meget godt,- 175.466 fat. De to neste sesongene gjorde de det også veldig godt! Sommeren 1951 tok det to turer fra Aruba til Europa med olje, Korea-krigen skapte stor etterspørsel etter tankskip.

Etter sesongen 1950 ble alle hvalbåter tatt hjem til sitt eget verft, Roligheten Verft. Dokksetting av båtene ble utført ved Sarpsborg Mek. Verksted (Greåker) og Kristiansand.

NORHVAL var det første norske kokeriet som tok i bruk helikopter for å lokalisere hval, et Westland-Sikorsky S-51 ble innkjøpt i 1952. Det hadde sin plattform på poopen . To år senere ble det erstattet med en maskin som hadde lengere rekkevidde, men det havarerte 25. februar 1954 like akten for koka, de to om bord ble reddet. Ny maskin av samme type ble innkjøpt til neste sesong, - det ble brukt til det havarerte i 1961.
Investeringene i 1955; med nytt helikopter og en ny hurtiggående hvalbåt ,- samt forlengelse av koka i 1956 ved Kieler Howaldtswerke med to tankseksjoner, til sammen 66 fot,- 3.000 tonn større tankvolum. Melsom &Melsom så på dette som lønnsomme effektfulle investeringer, sesongen 56/57 kom de opp i 112.000 fat,- men falt til 54.000 fat i 59/60. Neste sesong var de oppe igjen i 113.565 fat (bare Thorshøvi var bedre). NORHVAL- eskpedisjonen var i toppklasse når de gjaldt skyttere. Ut gjennom 50-årene var Johan Antonsen selskapets ”leading gunner” med NORFINN og senere NORTREFF. Da BALAENA ble solgt, tok topp-scoreren; Finn Ellefsen som var bosatt i Cape Town over som sjefskytter fra 1960. Han markerte seg som topp-scorer de to siste sesongene.

På et felles styremøte 1. Juni 1965 sluttet styrene i Globus og Polaris å avhende kokeriet og hvalbåtene, med unntak av NORTREFF (Kaskelotten nr. 25). De syv hvalbåtene ble solgt til norske kjøpere, mens opphugging ventet kokeriet. Under slep av JACOB van HEEMSKERK gikk NORHVAL ut Vealøpsgapet 31. januar 1966 og ble levert til hogging i Bilbao 16. februar.

Ved Roligheten Verft ble den siste hvalbåt solgt,- NORTREFF i 1970, en epoke var over for hvalfangstbyen Larvik.


Historien om Østfold Hvalfangeren

Noen linjer, – fra boka lar seg ikke gjøre å velge ut, her blir alt å nyte som: God-boka, høsten og jula 2002!
Pressen og et 20-tals inviterte var samlet føre ferien på Major-Stuen for å få boka pressenter av Torbjørn Ødegaard.
Kåre Martinsen hilste fra ØHK og hadde mange lov ord om boka og håpet selvsagt at alle medlemmene kjøpte hver sin slik at kommende generasjoner kunne få en forståelse for hva fedrene en gang var med på.
Ordføreren hilste fra kommunen, men noe direkte forståelse for hva hvalfangsten hadde betydd for distriktet og Østfold – og landet hadde han ikke noe peiling på.
Vi får leve i hå(Haa)bet at han tar seg tid til å lese boka som han fikk i gave.

- Det var på tide at boka "Hvalfanger" kom nå, slik at noen og en hver kan få med seg historien som vi var med å forme!

Fra inndelingen av boka kan noe nevnes:

Syd Georgia Durban CapeTown
Krigsårene Krigsårene 1958 / 59 1945/ 68 sesongene
Ulykkene Skytterintervjuene Kilder/ litteratur
Skyttere fra Østfold Hvalfangernes fortellinge En eim av hvalolje over Fredrikstad (DENOFA/ - industrien

Historiens første Nordpol-ekspedisjon.

Tekst George Bush – for VI MENN – 13/1961.

(Fortsettelse fra Kaskelotten nr. 29)

Karene på isen stad tause og så på det dramatiske skuespillet. Litt etter litt ble de klar over at dette bare var begynnelsen til et mareritt som neppe noen av dem kom til å overleve. Kommandørkaptein George Washington de Long (Roald Amundsen nevner han i en bok; som en leder med mye uflaks) tok med skjelvende fingre fram loggboken som han hadde stukket innunder jakken. Med en blyantstubb noterte han møysommelig hva som var skjedd:

Den 13. juni 1881, posisjon 77 grader, 15 minutter nord, 155 grader øst. Han så bedrøvet ut, det vil bli vondt å være den mannen som forsøkte å nå Nordpolen, men som mistet sitt skip på 77 grader nord, - sa han stille,- ekspedisjonen var dermed en fiasko og tragedie.

Det hadde gått galt helt fra begynnelsen. Og nå, når det hele var over, var stunden kommet til at hans besetning skulle vise et heltemot og en offervilje som Arktis aldri har opplevd maken til.

Pumpene går dag og natt

Det var nesten to år siden ekspedisjonen startet – 8. juli 1879. På denne dagen hadde ”JEANETTE” gått fra kaia i San Francisco mens det ble holdt taler og hornmusikken spilte, alt var fest og glede. Marineministeren hadde vært til stede og velsignet skipets ferd ut i det ukjente.
Utgiveren av avisen New York Herald, som hadde bevilget mesteparten av pengene for reklamens skyld, hadde flott erklært at hvis uhellet var ute og skipet ikke kom tilbake fra sin vågelige ferd så ville besetningens enker og barn bli beskyttet av han personlig.

Det var høy stemning om bord da skipet seilte ut i Stillehavet, passerte Golden Gate og satte kursen mot det fjerne og ukjente Arktis, nesten 30 år før Peary var første mann på Nordpolen. De første ukene gikk det riktig fint. Skipet nådde Beringstredet i god behold, og så bar det inn i Nordishavet,- her begynte vanskelighetene.

Vinteren kom tidlig det året, i slutten av august strøk de første isflakene langs skip-siden, og 7. september stod skipet dørgende fast i pakkisen. Måned etter måned drev ”JEANETTE” av sted, skruisen gnog hull i skipsiden, og pumpene måtte starte opp, snart gikk de både natt og dag. Det var et blodslit å holde skipet flytende, det ble enda verre når de begynte å slippe opp for proviant, -kullforrådet minket også raskt.

Pumpene gikk uavbrutt, og 33 mann begynner å bli så trett og lei av det hele st de føler seg nærmest som fanger som er satt i fengsel på livstid,- skrev den 36 år gamle de Long i loggboken i august 1880 – ett år etter skipet var skrudd fast i pakkisen.

Måned etter måned gikk. En av fyrbøterne ble gal og måtte legges i jern. Nestkommanderende, John W Danenhower , fikk infeksjon i øynene og måtte opereres av skipslegen, dr. Ambler – med den følge at han nesten mistet synet.


En liten chanse - men den må vi ta!

Etter 21 mnd i pakkisen, hadde skipet drevet nesten 500 kilometer mot nordvest. Men nå kunne ikke de skrøpelige spantene lenger motstå presset av ismassene. Den 12. Juni 1881, like etter at ”JEANETTE” hadde passert to klippe øyer i Ishavet, ble skipet kilt inn mellom to ruvende isfjell. Nå var det bare spørsmål om timer når skipet ville bli knust av den uimotståelige kraften disse utviste.

de Long ga ordre om at mest mulig av forsyningene og livbåtene skulle settes ut på isen. Ved midnatt begynte ”JEANETTE” å synke, og ved fire-tiden på morgenen var det hele over. Det var bare noen bordbiter som lå og skvalpet mellom isflakene. Besetningen begynte å forberede seg til ferden mot fastlandet langt, langt i sør, mot en verden som hadde oppgitt dem for lengst.

Jerome J Collins var meteorolog, han skulle også skrive for avisen.
- Hvor lang tid tar det før isen legger seg mellom iskanten og fastlandet? spurte de Long
meteorologen svarte og mente i hvert fall åtte uker. Dette ville bli en håpløs oppgave å trekke tre livbåter med proviant,- vi har jo kun proviant for åtte uker, svarte de Long.

I så fall greier vi det ikke, sa Collins tørt. Men da han så de Long i øynene, trakk han på skuldrene og la til: - Antar det er best å gjøre et forsøk, allikevel. Mannskapet ble kalt sammen, og det ble gitt ordre om å sette seg i bevegelse.

Denne historien vil fortsette i flere nummer i Kaskelotten


Fattigfolks kår

I Gulatingtingsloven og Frostatingsloven fra 900- tallet finner vi en spe begynnelse til sosialomsorg. Lovene ga påbud om å hjelpe de fattige.
Legdsystemet var bondesamfunnets måte å hjelpe fattigfolk på.

Så tidlig som under Magnus Lagabøte på 1200-tallet ble legdsystemet stadfestet i loven. Hver bygd fikk plikt til å ta seg av sine fattige. De ble sendt fra gård til gård. Et liv på legd var et liv i kummerlige kår. Legdsystemet var i bruk til langt ut på 1800-tallet.

I middelalderen hjalp også klostrene fattigfolk. Etter reformasjonen i 1537 falt denne hjelpen bort. Lite ble gjort for å bøte på nøden. Tallet på fattigfolk økte, og mange tiggere streifet omkring.

Fra midten av 1700- tallet ble fattigkommisjoner nedsatt. Der satt ”øvrigheta”, med presten som formann og lensmann som medlem, og skilte mellom verdige og uverdige trengende.

I 1845 kom den første fattigloven, den ble endret flere ganger. Kravene for å få hjelp ble skjerpet. For mange kommuner ble fattig hjelpen en tung økonomisk bør.

De Harde Trettiåra

Tjueåra og første del av trettiåra var preget av nød og stor arbeidsløshet. Fremdeles var fattigkassa den eneste utvei for mange. Fra midten av trettitallet kom det bedre tider. Det ga rom for å utvide syketrygden og innføre nye reformer. De nye reformene var rettigheter og ikke fattighjelp.

Alderstrygden – 1937

I 1844 debatterte Stortinget for første gang spørsmålet om en aldersforsikring. Men veien fram til innføring en av alderstrygden var lang og kronglet. Mange tilbrakte sine siste år i usle kår. I 1923 ble det vedtatt en lov om alderstrygd. På grunn av vanskelige økonomiske kår ble den aldri satt ut i livet.
I 1937 ble endelig behovsprøvd alderstrygd fra fylte 70 år innført.
Flere ganger ble en omfattende syke-, invalide- og aldersdomsforsikring utredet. Arbeidet ga ikke resultater. Det var uenighet om hvem ordningen skulle omfatte, og hvordan den skulle finansieres. En foreløpig Blinde- og vanførelov ble satt i verk 1937. Loven omfattet bare en liten gruppe uføre.


Det måtte vel ta slutt, - arbeidsplassene i Sydishavet.

Sagbrukene langs Glomma, likeså teglverkene, skipsbyggeriene også langs Glomma ble borte,- pussig, 70-, 80,- 90-års sykluser og så kommer det noe nytt.

DENOFA og Borgar Margarinfabrikker som ble bygget opp på som en følge av hvalfangsten og dens hvalolje, har dog overlevd – de benytter i dag vegetabilskeoljer i sine produkter.

Dagens yngste hvalfangere er midt i 50-åra,- en kan jo si at de var heldige som fikk oppleve de siste årene på feltet.
Det er til dags dato noen som angrer for at de ikke tok hyre og kom seg en tur på feltet i Sydishavet.

Kai Jacobsen f. 26. 8. 1949 i Sarpsborg dro på hvalfangst etter sjøguttskolen i Borre.
- Jeg gikk på dekkslinja og fikk dermed bedre hyre.
Oktober 1965 entret Kai gangveien til flytende kokeri THORSHAVET for å tatt fatt som messegutt om bord i en koloss av en båt. Kai trivdes godt med å ”varte” opp i underoffiser-messa. Det ble rokkeringer i rekkene pga sykdom, så nå måtte unggutten fra Sarpsborg ta arbeide som vaskeriassistent, denne oppgaven hadde han en måned, vaskeriassistenten ble friskmeldt. Resten av sesongen ble tittelen lugar- og salonggutt.
Senere ble det linjefart hos Thor Dahl A/S med THORSRIVER. Flere båter kan ramses opp av den senere vel befarte sjømannen. Han var med i Nordsjøen og tok seg av olja der også!
Men, det han opplevde på feltet førte Kai til ØHK, hvor han er styremedlem og en del av festkomiteen.
Videre kan han fortelle om så mangt og meget.

-Vet du at videofilmen Blåst Forut ble tatt opp sesongen jeg var med. Jeg er faktisk å se et tiendedels sekund et par ganger.

Da vi skulle begynne fangsten var det forferdelig tregt, vi måtte gå å lete etter hval helt ned på 63 grader syd. Vi tok en Blåhval til tross for at den var fredet, denne ble vitenskapelig målt og tatt diverse prøver av.
Finn- og seihval, og sperm ble fanget. To minker og en knølhavl til vitenskapens formål ble også tatt. Jeg må nevne at Blåhvalen var på 87 fot.
Vi hadde 9 båter som fanget, NORTREFF til Melsom & Melsom var innleid,- med skytter Finn Ellefsen. Vi fanget kvota 63.000 fat.

På fritiden renset vi hvaltenner (spermasettenner, dette for de uinvidde) det var mange flinke til å lage pingviner, smykker, beltespenner, osv - sjefen min lagde tenner til seg selv som han hadde fått tannlegen til å sette inn!
Da de siste spermhvalene ble tatt fikk vi ungguttene beskjed om at vi skulle ta med en tom tobakksboks å gå ned på plan (dekket) å få spermolje ”tappet” rett fra spermens hode i boksen, olja skulle brukes som sol-olje (høy solfaktor må det ha vært) på varmen.
Luktet,- nei, alle smurte seg med spermolje og luktet dermed likt.
- Nå må jeg ”hoppe” litt.
Fra Sandefjord gikk vi direkte til Rotterdam, for å bunkre, der var det billigst bunkersolje. Så lå vi noen timer på ”reia” i Las Palmas og tok inn grønnsaker, frukt og annen proviant, (puroen kom over rekka).
Fra isen og oppover fikk vi beskjed å gå til Rotterdam for å losse en del av hvalolja. Da var det mange som hadde organisert og bestilt busser direkte til Sandfjord.
THORSHAVET og ankom Sandfjord 4. mai 1966. En epoke for hvalfangst-næringen nærmet seg slutten. –
Slutt ble det som kjent i 1968.

- Takk for praten Kai

Dere som var med på sesongen 67/68, vær snill å ta kontakt med:
Erik Leister telefon 69 39 07 10.


Arrangement

Du inviteres herved til Høstfest lørdag 19. oktober kl. 1900 på Manstad Vel

Saltkjøtt & erter (Manstad Kjøtt) og en flaske øl (mineralvann), kaffe og kaker.
Musikken som er blitt ganske dyr kan trygt erstattes med
CD-plater, Kjell ordner det sammen med Kai og Terje.

Bindende påmelding innen 10. oktober til:
Kjell Paulsen 69 33 34 02 – Terje Haraldsen 69 33 06 06.
Kr. 130,- betales ved frammøte.

Kommer du ikke, må vi kreve kr. 130,- av deg senere!

Gevinster tas i mot med takk! - Aftentrekning!
Det blir ikke sendt ut noen ny invitasjon. Vi sees!

Velkommen!


Bli med på å fyll ut spørsmålene nedenfor

(Hentet fra Kaskelotten nr. 29)

Svarene kan enten sendes til:

  • Harald Storebaug, Bamsev 128, 1596 MOSS
  • eller Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Ønsket informasjon:

  • Navn:
  • Adresse:
  • Født:
  • Antall sesonger:
  • Sesongen:
  • Ekspedisjon:
  • Fartøy / Landstasjon:
  • Stilling:
  • Øvrige familiemedlemmer på hvalfangst:
  • Etter at du sluttet på hvalfangst:
  • Yrke på land:

Sammen med ”tørre” opplysninger vil det være fint med et passbilde eller foto der vedkommende er tydelig gjenkjennelig. Foto kan enten sendes inn digitalt med e-post, eller som papir til adressen ovenfor.
Gjerne et bilde fra en av sesongene, har du et som er tatt i det siste? send også det med - det er alltid fint å kunne ”myke” opp med fotografier i en slik presentasjon.
Ta gjerne en prat med Terje Haraldsen – telefon 69 33 06 06.

Dette blir et historisk og kulturelt ”skriv” som kan komme våre etterkommere til gode,- det vil være interessant for oss også – selvsagt!


Hører du på radioen – av og til?

Brita Blomquist i NRK besøkte museet i sommer. Hun er kjent for sine reise-programmer som sendes hver søndag: God tur!
søndag klokken 1005, med reprise på mandag 2205.

Sendingen fra museet kommer en eller annen gang ut over høsten.
Dere får lytte på radion, – programmene hennes denne høsten og vinteren blir fra slike små museer og samlinger som enkelt personer og foreninger har bygget opp om spesielle yrker og særinteresser.
Thorleif og Erik er ”sikre” lyttere på søndag kl. 1005 eller mandag 2205.

Det viser seg å være mye interessant på radion, tenk ”åssen” vi søkte da vi var i isen, og satt med hode inne i ”Mascot’èn” eller ”Kurer’n”
De som bidro til dette programmet var: Hans M Hansen, Bjørn Jørgensen, Kåre Martinsen, Finn Uteng, Tor Nilsen, Thorleif Karlsen og Erik Leister.

Radiodeltakere
På bildet fra venstre: Bjørn ,Kåre, Brita Blomquist, Thorleif, Finn og Tor.


Fra museet kan det fortelles

Mannskapene som stiller opp og tar vakter, en eller flere, takkes herved for det!
Dugnadsånden lever hos hvalfangerene, - spørsmålet om å få bli satt opp på vaktlista til neste sommer har allerede blitt stilt av medlemmer som aldri har hatt vakt tidligere. Vi hilser dette velkommen, vakt skal dere få!
Totalt betalende 906 (barn gratis, det kan ha vært 50 – 60 barn innom også)
Det er solgt 45 bøker, 350 lodd er solgt,- to nye medlemmer har vi også fått.

Den 8. juni var det kun 5 betalende (varmt fint vær), 78 betalende var det på en overskyet dag – 21. juli.
Som sesong avslutning rigget festkomiteen sammen med Erna & Kåre i stand hagefest hvor det ble grillet hvalkjøtt og svinekjøtt, salater i forskjellige varianter, - det satte vi alle pris på, stor takk til dere alle!

Det som skulle drikkes til maten måtte hver og en holde selv. Kaffe og kaker ble satt fram senere på kvelden. Det var bortimot 30 personer, konene inkludert. Medlem nummer 123 Roy Thoresen fra Mosjøen var på ferie hos sin søster Erna, dermed fikk Roy anledning til å treffe noen av sine tidligere hvalfangervenner.
Kasseren takker for godt resultat av loddsalget og for de som bidro med gevinster. Pris pr. person var 100,- kroner. En hyggelige kveld!

Modellen av POL XIV 597 brt 169.3/29.7/16.7 ft C4 2000 ihkFMV tilhører Fredrikstad Museum,- vårt museum fikk låne den i år. Til neste år blir den å se igjen, - hos oss, vi har et fint samarbeide med Isegran!

POL 14 ble levert i september 1950 fra Fredriksstad Mekaniske Verksted, til Melsom & Melsom, Polaris og Globus.

I fangst med NORHVAL til og med 61/62, gikk så i opplag i Larvik. Solgt oktober 1965 for 300.000 kroner til Sunnmøre, bygget om til fiskerifartøy VOLSTAD JUNIOR. Ble senere utleid til kystvakten.

Takk til dere som har lånt oss gjenstander og gitt gaver til museet!

Mange hilsen Bjørn Jørgensen

Kaskelotten nr. 31

Kaskelotten nr. 31: Desember 2002 - 9. årgang

God Jul og Godt Nytt År...

...til våre annonsører og medlemmer og andre som leser Kaskelotten!

Hvordan skal vi markere 10-års jubileet til Østfold Hvalfangerklubb i 2003?
Send inn forslag, - det triveligste forslaget blir honoret med ett eller annet!


Hvalfangerklubben i Sandefjord fylte 15 år, 25.august

ØHK kan bare gratulere med innsatsen til ledelsen og medlemmene!

I jubileumsåret har de satt i gang et filmprosjekt, de vil dekke hvalfangstens historie. Her skal det vises hvordan livet artet seg for hvalfangeren på vakt og på fritiden om bord, og livet for de hjemmeværende familiene samt rederienes oppgaver. Hvalfangerklubben har 876 medlemmer i jubileumsåret!

Videofilmen er tatt opp på forskjellige steder, nødvendigvis, det skal bli spennende å se filmen ferdig - fra 2. desember er den til salgs.

Ta kontakt med Arne Haugen i telefon 33 42 94 55, for bestilling.


Hvalfangerbyen Tønsberg

Ved verftet på Revodden rustet Svend Foyn ut SPES & FIDES vinteren 1863/64, dette er den spede begynnelse av den moderne hvalfangsten.
99 år varte hvalfangsteventyret for Tønsberg, fra SPES & FIDES la ut på sin første tur nordover til Finmark 18. februar 1864, til SOUTHERN HARVESTER ankret opp i Melsomvik 6. juni 1963 etter siste sesong i Antarktis.

Disse 99 år må betegnes som særegne, nyskapende, dramatiske og rikholdige for Tønsberg som by og dens omegn. Med alle ringvirkninger som en slik næring fører med seg. Sammen med rivalen Sandfjord var det de to byene som virkelig betydde noe i den internasjonale hvalfangsten; hit kom finansfolk og hvalfangere fra hele verden for å hente ekspertise og anskaffe utrustning. Mange fulgte i Svend Foyns kjølvann til Finnmark og senere til Island. Da Foyn døde i 1894 (se KASKELOTTEN nr. 22) fikk hvalfangsten et sterkt tilbakeslag da hele hans formue ble testamentert til misjonsbevegelsen. Da fangsten ble forbudt i Finnmark 1904, dro hvalfangerne fra Tønsberg til Færøyene, Irland og Sør-Afrika. I 1907 slo Tønsberg Hvalfangeri seg ned på Syd Georgia, to år senere etablerte A/S Hektor seg på Deception med to lisenser.

C A Larsen var der allerede fra 1904 (se KASKELOTTEN nr. 28). Andre Tønsberg-selskap prøvde seg i Angola og Australia, men med lite hell.
I 1928, under omleggingen og ekspansjonen fra lisensfangst til pelagisk- fangst, hadde byen 12 kokerier og transportskip og 42 hvalbåter, som tilsammen sysselsatte over 2000 mann. To skipsverft ble anlagt i byen, hvalbåter og kokerier ble bygget her. Andre næringer som etablerte seg som en følge av hvalfangsten var bla: harpunfabrikken, Ellefsen Tendskruefabrik
(se KASKELOTTEN nr. 22), Tønsberg Reperbane som laget tauverk, - forløpere i nylon og perlon. Tenk bare på proviant og forsyninger som skulle til for en lang sesong, det var mange bedrifter som følge av hvalfangsten.
Etter 1945 ble hvalfangsten bygget opp igjen med ni ekspedisjoner, hvor av to som fanget i tropiske farvann. Tre ekspedisjoner gikk under norsk flagg. Salvesen, Hector, Spermacet og Sopecobas ekspedisjonene var like norske som PELAGOS, ANTARCTIC og landstasjonen Husvik Harbour.

Fra midt i mai til september var det stor aktivitet på havnen og i distriktet. Salvesens to kokerier; SOUTHERN VENTURER og HARVESTER og noen noen av transportskipene lå oppankret ved Jarlsøy, med BALAENA langs siden.

En etter en dro de over til Newcastle for sine årlige verksted opphold. Sentrum i denne livlige aktiviteten var Kaldnes Mek. Verksted. Her lå PELAGOS og ANTARCTIC , Tønsberg Hval sitt transportskip ORWELL og senere TEIE, Hector’s BRANDFIELD og THULE, - kokeriene ANGLO-NORSE eller JARAMA benyttet tørrdokka av og til. Av de rundt 80 hvalbåtene lå de fleste i opp på Syd Georgia, noen av Hector båtene lå i Cape Town, mens Pelagos og Antartic begynte å ta sine båter hjem etter at anlegget i Walvis Bay brente i 1950. Tenk dere hvilken beskjeftigelse det ga Kaldnes Mek, Husø Verft og Mågerø Verft da disse båtene skule overhales med bla slippsetting!
Tidlig på 50-tallet var det mer enn 1200 mann fra Tønsberg – Nøtterøy, Tjøme, Sem og Slagen forhyret på hvalfangst. Her rundt Slottsfjellet var det hektiske dager med forhandlinger om hyrer, innkjøp til ekspedisjonene, fangstkvoter, salg av olje og biprodukter.

Navn som skriver seg tilbake til pionertiden er nå med på disse forhandlingene (megler/konsulenter) Bugge & Krogh-Hansen, Svend Foyn Bruun, Antonvon der Lippe og kaptein Onesimus Andersen som representant for Chr. Salvesen & Co.
Avviklingen av hvalfangsten fra Tønsberg skjedde ganske brått. Sesongen 1959/60 var det kun fem ekspedisjoner i Isen, i 1962/63 var det bare en.
Så var det hele over.
Pelagos, Antartic og Tønsberg Hval fortsatte som rederier med tank- og bulkskip,- med de samme skorstein fargene. Forbindelsene med Hector Whaling ble holdt opp ved at Krogh-Hansen rekrutterte mannskaper til landstasjonen i Saldana, mens A/S Hector for lengst var blitt et rent rederi.
Chr. Salvesen holdt lengst ut; restene av flåtene ble liggende lenge i Melsomvik,- høsten 1968 ble SOUTHERN HARVESTER slept bort.


1912 – 2002

Vekst og fornyelse basert på forskning og utvikling i 90 år!
Dette er et utdrag fra en informasjon alle hustander i Fredrikstad-distriktet fikk i sommer fra Denofa.

Med andre ord et jubileums-skrift, og en hyllest til alle som har bidratt til bedriftens ”fødsel” og vekst! Det står å lese på side to:
Takk til alle som har brakt oss dit vi er i dag!
Denne takken kan du som hvalfanger ta til deg!

Videre har administrerende direktør Anders Hoel skrevet:
Vi retter en stor takk til gründere, medarbeidere og vertsbyen Fredrikstad! Til sammen har de skapt grunnlaget for Denofas utvikling gjennom 90 år.

Bakgrunnen for etableringen i 1912 var hvalfangsten i sørishavet, og en tysk patent for å foredle hvalolje til rent, hvitt spisefett. Havets resurser virket endeløse, og Norge var en ledende hvalfangstnasjon.

Siden den gang har Denofa vært i kontinuerlig omstilling, både i forhold til produksjon og markedstilpassing. Soyabønnene har for lengst erstattet hvalolje som hovedråstoff.
Herdet fiskeolje er etter hvert blitt mindre viktig i næringsmiddelindustrien, mens vegetabilske produkter har kommet mer på banen.

Vel så viktig som naturresursene er menneskene; det vil si de ansatte, familier og arbeidspartnere i inn- og utland, - og egentlig alle i vertsbyen Fredrikstad.
Alle bidrar til at Denofa i dag framstår som den dominerende produsenten på sine områder i Norge. Det vil si oljer og fett til i næringsmiddelindustrien og helsekostmarkedet, soyamel til dyrefôr og fiske-olje til fôr for oppdrettsfisk.

Historikk:

1912: De Nordiske Fabrikker AS (DE-NO-FA) grunnlegges.
1929: Mølla, produksjonslokale for pressing av kopra, tas i bruk.
1955: Ekstraksjonsverket for soyabønner står ferdig.
1959: Borregaard kjøper opp DE-NO-FA & Lilleborg Fabrikker.
1972: Nytt ekstraksjonsverk ferdig til bruk.
1989: Tapperiet brenner ned.
1992: Stor evakuering etter brann i X-verket.
1994: DE-NO-FA starter margarinfabrikk i Russland med 50% eierskap.
1996: DE-NO-FA og Lilleborg skiller lag. Virksomheten endrer navn til Denofa og etabler salgskontoret Denofa Foods i Romania.
1997: Denofa kjøper opp majoriteten av Marine Lipids og oppretter ”spesialolje” som nytt forretningsområde.
1998: Denofa etablerer salgskontor i Polen.
1999: Denofa overtar fullt eierskap i Marine Lipids, som nå heter Denofa Leknes. Samme år etablerer Denofa selskapet ”RenMat” i Brasil.

Da det var svingninger og nedleggelser i trelastindustrien mente daværende ordfører Wilhelm Blakstad at DE-NO-FA burde etableres. Fra tanke til handling var ”veien” kort den gangen, ære være politikerne for det! (se KASKELOTTEN nr. 22- side 4).
Egil Blakstad, sønn til W. Blaktad ble senere direktør på DENOFA.

Østfold Hvalfangerklubb stiller seg i rekkene av gratulantene,- noe sent, men mer helhjertet – da det var vi som ”kom” med olja.
Yrkesgruppen hvalfangere betydde jo svært mye for DE NO FA.
ØHK gjorde et framstøt i september for muligens å få en invitasjon til jubileumsfesten med en oppmerksomhet.
90-års markeringen hadde foregått med de ansatte, en hyggelig markering!

DENOFA / MEMBER OF THE ORKLA GROUP


Det smakte bæl-godt!

Det er maten som ble servert på høstfesten 19. oktober til omkring 40 personer med og uten ektefeller på Manstad Vel denne lørdagskvelden det siktes til: Ertesuppe tilsatt rikelig med timian, og med flatbrød til. Saltkjøtt,- flesk, kålrabistappe og poteter – og godt med sky eller litt ertesuppe, ble bakket opp fra et bord midt på gulvet. Når det serveres slik mat er det lov å forspise seg,- det ble spist både lenge og vel! Kjell sørget for dempet behagelig musikk, bordene var dekket og pyntet i harmoniske høstfarger. En fin ramme om det hele,- det ville vært plass til deg også! Festkomiteen som består av Kai, Kjell og Terje hadde hjelp fra sine respektive og andre frivillige. ”Musikk maistro” styrte CD-plater slik at det ble en svingom.

Harald Storebaug fra Bamseveien i Moss benyttet anledningen til å vise fram noen sider fra Medlemsregister-boka som han lager. Råmanuskriptet til boka er jammen fint, men noen sender inn bare opplysinger om seg selv uten bilde, Dere må huske å sende med bilde også!

Vår kasserer hadde denne kvelden ”innkassert” 44 gevinster. Da han arbeider hos Jernvarehandler Nicolaysen passer han på å tigge noen gevinster av selgere og andre forretningsforbindelser. Det var mange spennene innpakkede gevinster og trygge gode vinflasker, mange takk skal dere ha! En gevinst til hver burde det blitt, men så vel er det nå ikke – noen har mer flaks enn andre.
Med et gjennomsnitt loddkjøp på kr. 100,- kan festkomiteen holde lav kuvertpris. Kaffe og to slags kaker ble servert med trillebord,- fra bord til bord, veldig smart, Nina!
Arne satte oss i stemning med sitt trekkspill, du vet – slike melodier finnes ikke på dagens CD-plater. Toner fra et trekkspillet holdt nok flere på dansegulvet, - enkelte takket for seg før elleve.
Stor takk til alle som bidro til denne hyggelige lørdagskvelden!

Maten til ØHK `s høstmøte på Manstad Vel ble laget og brakt til oss i varmecontainere fra Manstad Kjøtt, alt var godt og varmt –bare bæl-godt!
Gjør julehandelen av kjøttvarer hos Øyvind Karlsen,- det vil smake fortreffelig!


Hører du på radioen – av og til?

(Spørsmålet ble stilt i forrige Kaskelotten)

Brita Blomquist fra NRK besøkte museet i sommer, hun laget som kjent et program i Hvalfangermuseet. Det ble sendt søndag 20. oktober kl. 1005 som er reiseprogrammet GOD TUR!
Men du som har Internett kan følge denne oppskriften og få ta del i det som ble sagt.
Sendingen kan du høre i sin helhet hvis du klikker deg inn på http://home.no.net/hval. Her må du klikke deg videre slik at det kommer opp en radio på dataskjermen din. Du kan spole deg fram til innslaget fra Hvalfangermuseet.
Du må ha på lyden på datamaskinen din. –

Kåre Martinsen, Hans Martin Hansen, Finn Uteng og Erik Leister var de som ble intervjuet av Brita Blomquist. Tilstede under opptaket ble disse også intervjuet: Bjørn Jørgensen, Tor Nilsen og Thorleif Karlsen. ”Rå-bandet”, – som ble tatt opp vil bli sendt oss.

Straks programmet var ferdig, ringte det en lytter fra Sarpsborg, han var overbevist at dette museet burde han ha besøkt i sommer.
Han hadde vært på Rossen tre sesonger, - han skal kontaktes og meldes inn i ØHK! Er det noen som kjenner Trond Lund (56) ?
Han var på Star IX sammen med Arvesen og den gang Rossen måtte klinke noen plater på skutesiden.


En epoke for Norge tok slutt

I 1948 ble Bjørn Røste født på (i) Hamar. Han vokste opp på Helgøya i Mjøsa der foreldrene hadde ansvar og servering på øya’ s kafé, et treffsted hvor alle aldersgrupper trivdes!
Bjørn fikk sin yrkesskoleutdanning på Jern- og Metallinja. Sommeren 1965 annonserte Anders Jahre etter mannskaper til sin hvalfangerflåte, det var mange poster som skulle bemannes.

Den unge Hedmarkingen lot seg friste sammen med 23 andre førstereis til sesongen 1965/66. Han gikk om bord i hvalkokeriet KOSMOS 4 som messe-/ byssegutt. Med mange erfaringer og brukbar avmønstring lot Bjørn og Arne fra Østerdalen seg mønstre for nok en sesong, denne gangen ble arbeidsoppgaven ved en vinsj som dro kjøtt opp kjøttsklia. Kjøttet ble pakket i aluminiumsformer i 30 kilos blokker om bord på KOSMOS 4 og fraktet på transportband til fryseriet i bunnen av båten.

Om bord hadde vi japanske arbeidere som tok kjøtt direkte fra forplan og ned i små båter som fraktet det til KOJU MARU; en hval til Norge - og en hval til Japan.
hentet og stuet ombord i japanske fryseskip. Denne sesongen, 1966/67, hadde Bjørn tatt med fargefilm til kameraet sitt. Med god oversikt over dekket ble en del situasjoner foreviget. Men i dag snakker han om at det burde blitt brukt flere fargefilmer, - det kan nok de fleste av oss andre også være enige i!

Tredje og siste sesong –1967/68, ikke bare for kompisene Arne og Bjørn, men for hele hvalfangsten. Bjørn kjørte framhiver-vinsjen. Nok en gang med god oversikt og muligheter for fotografering. På denne turen måtte det bare tas vare på en del fra Sydishavets store hvaleventyr. I kjellerstua i Sarpsborg finnes et mini-museum med fargebilder, tenner, malte ører, barder, polerte tennrør med mer. Minner og navn har hvalfangeren fra Mjøsa tatt vare på, han hadde faktisk en navnelise med telefonnummer og adresser som det står respekt av. Han har også funnet fram og gjenopptatt kontakten med noen av sine hvalfanger-beskjentskaper.
Arne Jensen som var på KOS 55 og skjøt for kokeriet, kunne han tenke seg å ta en mimre-prat med.- Han bor i nærheten av Yrkesskolen i Fredrikstad.

20-åringen (1968) som hadde omgitt seg med ferskvann i oppveksten og saltvann i Sydishavet – måtte bare fortsette å seile, men nå på Mjøsa med en båt som ble bygget i Fredrikstad: byggenummer 131 fra Glomma Mek. Verksted. Hamar- Kappfergen som tok 20 biler og 400 passasjerer. Som sine foreldre, så sønn, – han er nå kokk på det nittende året ved Kolstad sykehjem, hans kone er også kokk. Datteren har ansvaret for fiskedisken i Ultra i Sarpsborg.

I 1977 ble han og familien sarpinger og trives med det.

Siste sesong på hvalfangst 1967 – 1968

Tor Nilsen ble født; 1950 på Tangen – Engelsviken. Han rakk å bli konfirmert før han dro ut med KOS 55 1966/67 som dekks- /messegutt.
Møtet med hvalfangsten fortonet seg rent som alkejakta i hjemlige farvann, det ble nemlig skutt 23 sperm på en dag!( Det var den dagen- det). Det ble mange harde tak for en førstereis, men han fikk nok litt oppmuntring av sin bror Bernt som kjente båten fra flere sesonger. Tor kan ikke få fullrost skytteren Arne Jensen; han var en fin kar som behandlet alle likt, rolig og avbalansert!

Månedene om bord ble nok ikke så avskrekkende, Tor ble med ut 67/68,- en historisk tur kan en si!
Hele familien Nilsen dro på hvalfangst; far Anton, - brødrene, Bernt og Rolf med 16 eller 17 sesonger. Rolf overvintret på Øya også, han hadde et par sesonger mer enn eldste bror. Det ramses opp onkler og søskenbarn. Det henvises til boka HVALFANGERE på side 80 og 63,- familien!

For å kunne delta i ”samtalen” når familien var samlet, måtte jeg bare få en sjanse til å oppleve fangsten i Sydishavet, sier Nilsen. Da min far Anton laget ålerøser og torskerøser til Arne Jensen, ble det nok inngått en ”kontrakt” for meg også, - ellers var jo Bernt en god referanse for lillebror.
Alle var klar over at hvalfangsten ville ta slutt, så en får jo si at jeg kom ut i grevens tid. Sesongen 67/68 forsto vi at dette definitivt ville bli siste tur til Sydishavet for norske ekspedisjoner.

Dagen etter at fangsten var slutt, fikk vi messeguttene lov til å skyte resten av skuddene (uten harpun). Ladingen besto av poser med ½ kilo krutt + forladningen, - det smalt godt.

Da vi kom opp til Cape Town, dro skytterene hjem med fly. De fløy forresten også ned for å ta båten de siste åra.
Tor fortsatte på sjøen, men han har en ”beskjeden” fartsbok som forteller at han sto om bord flere år på samme båt. Som uteksaminert kystskipper fra marinen førte han TRAFIKK- båten i Oslofjorden i 14 år. Her var det for-resten andre ex-hvalfangere også. Nordsjøfart: med papir og kjemikaler – seks uker på, seks uker i land. Nå er det buksering med BALDER som gir fjorten dager på – fjorten dager i land. Fartstiden er seilt inn for lengst med mesteparten av årene på broa. Minner fra sildefiske og taubåtene til Schelee, og skolegangen i marinen 1970 måtte vi selvsagt streife innom. Dette er grunnlaget for diplomet fra Norsk Rederiforbund som henger på veggen sammen med andre minner fra Isen.

Siste sesong på Syd Georgia, hvem opplevde det? … det kunne også være interessant å formidle videre til våre lesere! … kontakt Erik Leister 69 39 0710 …


Historiens første Nordpolekspedisjon

(Hentet fra VI MENN 13/1961)

Grenselandet mellom liv og død

Ekspedisjonens trekkhunder, 23 skabbete bikkjer ble spent foran båtsledene, og 60 dagers rasjoner; av kjøtt, pemmikan, syltetøy, brennevin og kaffe ble fordelt på båtene. Så satte det forunderlige ”toget” seg i bevegelse; bikkjene la seg iselene, karene satte skulderen til og fikk så vidt movert de tunge sledene. Slik slet seg fram meter for meter, det ble kilometer av det, de plumpet i det iskalde vannet, klærne frøs til som ispanser rundt de dødstrette legemene. Den fjerde dagen brøt de første sammen. De som led av magekrampe på grunn av isen de sugde, hadde det i grunnen best, de kunne huke seg ned og bli kvitt sine plager for en stund.
Da sto det verre til med de andre som ikke hadde fordøyelsen i orden, for ikke å snakke om de som begynte å få koldbrann i frostsårene. En av kokkene, Meredith, hadde det verst. Han hadde falt i sjøen så mange ganger – så han ble faktisk aldri tørr på kroppen. Føttene hans var forfrosset, og han måtte slepes mellom to av kameratene sine. Da dr. Ambler ville se på føttene hans, fikk han sjokk. Han rev buksene og undertøyet av den stakkars pasienten, men da han dro av strømpene fulgte to tær med,- leggene var også på lang vei ødelagt,- råtnet bort.
- Amputasjon? spurte de Long stille da han kom for å se til den syke.
- For sent, dessverre, svarte legen. Stakkars Meredith hylte og bar seg hele natten,- først ut på morgensiden var det slutt. Han ble gravlagt mellom to iskosser, de Long forrettet ved den avholdte kokkens hvilested. Nå var de 32 tilbake.

Vi driver nordover

I dagene som fulgte avanserte det sørgelige opptoget bare rykkevis mot syd. Nesten hver etappe måtte forseres opp til flere ganger av de samme karene, etter som de ikke hadde krefter nok til å få alt med seg på en gang. Selv hundene begynte å bli utslitte av slitet og mangelen på mat, og la seg ned oftere og oftere ned med et oppgitt uttrykk i de trofaste ansiktene. En dag klarte de ikke mer enn en kilometer – ”terrenget” var bare et morass av skruis.

Endelig en dag, den 25. juni, klarnet det så mye opp at de Long kunne ta frem sekstanten for å finne høyden. Ifølge hans beregninger skulle de ha tilbakelagt omkring 70 kilometer i retning av iskanten i syd.

Men da han av leste instrumentet, begynte hende hans å skjelve. Han måtte se etter nok en gang, målte så høyden så nøyaktig som mulig, - gjorde ingen feil, og kom nøyaktig til samme resultat. Han vaklet til bake til teltet og fikk med seg meteorologen Collins utenfor teltet, - til å ta solhøyden og undersøke sekstanten. 77 grader, 46 minutter, kom han til.

de Long gispet av skrekk og ut brøt,- hviskende – allmektige Gud! Det var det jeg fryktet, sa kapteinen,- vi er 40 kilometer nordafor det stedet vi startet. De to mennene så på hverandre i dyp taushet. De skjønte begge to hva som hadde hendt, de hadde slitt seg sydover, men ikke så fort som pakkisen drev nordover. De var nærmere Nordpolen og lenger borte fra Sibir enn noensinne tidligere.

Vinterstormene slår til

Det var ikke annet å gjøre en å skifte retning. de Long la kursen mer sydover i håp om å kunne kompensere driften nordover en smule. Til folkene sa han: at han ville sende Dunbar alene av sted sydover for å rekognosere, som sagt så gjort. Dunbar kom tilbake og rapporterte at skruisen var så voldsom at det ikke gikk an å klatre over den. På de sørgelige restene av pemmikanen og litt te forsøkte karene å holde liv i seg mens de slet seg videre, meter for meter. Solen tinte opp det øverste islaget, slik at de vasset i sørpe til knes. Den 29. juli nådde de en liten holme i isørkenen – det var i hvert fall fast grunn.
de Long skriver i loggen at han tok øya i De Forente Staters besittelse og kalte den for Bennett-øya, til ære for den mannen som hadde fått ideen og bekostet ekspedisjonen. Etter hvert kom de fram til mer åpent vann, og de klarte å lappe båtene sammen slik at de kunne ro over de åpne strekningene i isen.
Da de omsider landet på Faddeevski-øya i Ny-Sibir den 30. august, var alle 32 ennå i live,- men de hadde bare to hunder igjen. Alle de andre var enten omkommet av sult eller slått i hjel og spist opp. Da de gjorde oppbestikket den dagen, viste det seg at all maten var oppbrukt, unntatt pemikann for ti dager.
- De første vinterstormene er grusomme i denne delen av verden, skrev de Long i loggen.
- Vårt eneste håp er å nå fastlandet før de setter inn.

Like etter slo den første vinterstormen til med alle krefter. Karene brøt opp leieren med det samme vindbygene ulte over isen, og i et fortvilt forsøk på å nå åpen sjø med båtene. De slet seg fram, radmagre og med langt hår og skjegg som frøs til is, klærne var snart bare stivfrosne filler som slo mot hverandre. Ut av de ødelagte støvlene dryppet blodet fra de ødelagte føttene. Collins skriver i sin dagbok at: ” Det var lett å følge sporene etter blodflekkene i snøen og isen”.

Den 91. dagen etter at ”JEANETTE” var sunket, - den 11. september, nådde de Semenov-øya, det siste faste punkt før det asiatiske fastlandet. Det var en søndag, og karene fikk et lite håp om at kanskje det ville lykkes likevel. Det gjenstod ”bare” et åpent havstykke, her kunne de seile av sted i båtene sine, i stedet for å dra dem over isen. – ”Det står bra til, vi har sluppet fra sjøbuken, og håper med Guds hjelp å nå Lena-munningen neste uke. Vi har skutt tre ender og en sel, og regner med å ha mat for de nærmeste dagene”,- dette fikk de Long skrevet på et stykke papir.

En brottsjø – og bare 24 mann igjen

Da de Long hadde skrevet disse linjene, puttet han lappen i en blikkboks og plasserte denne på en forhøyning og laget en liten steinvarde,- et stykke fra leieren så ingen så ham. (Mange år senere kom en russisk fangstmann til stedet og fant blikkboksen og lappen).

...fortsetter i nr. 32

Tenk dere hva vi leste av blader og bøker da vi var på feltet, om og om igjen, - vi byttet med hverandre.
Det var ”julekvelden” når tankbåten kom for å bunkre oss!
Nå som det snart er jul kan du ”bunkre” hos ALFA – BETA i TORVBYEN. På motsatt side har du en liste med bøker som burde være artig å kjøpe!


Hefte om medlemmene – prosjektet bør ikke ta for lang tid

Svar på spørsmålene nedenfor og send de, og et bilde til:
Harald Storebaug
Bamsev 128
1596 MOSS

  • Navn
  • Adresse
  • Antall sesonger
  • Sesongen
  • Ekspedisjon fartøy/landstasjon stilling
  • Øvrige familiemedlemmer på hvalfangst
  • Etter at DU sluttet på hvalfangst
  • Yrke på land

Sammen med opplysningene må også et passbilde eller foto der vedkommende er tydelig gjenkjennelig, sendes med. Gjerne et bilde fra en av sesongene.

Jo, raskere dere er med å få sent opplysninger og bilde, til Harald i MOSS - jo, raskere blir heftet tilgjengelig for oss.

Det ville vært fint å få utgitt heftet neste år – 2003 for da fyller ØHK 10 år!


Innhentet av den markedsøkonomiske tiden

Hvalkokeriene ble liggende i ro for overhaling fra de kom hjem om våren til de skulle ut på ny ekspedisjon om høsten. Slik var det i årene før 1967.
For å finne lønnsom beskjeftigelse utenom sesongen, ble KOSMOS IV sendt på sildefiske. I 1966 fulgte den sildefisket i Nordsjøen og året etter var den ved Island som moderskip, med 140 mann forhyret. Produksjonen var
25 750 tønner Island-sild, samt olje og frosne produkter, det ga ikke særlig fortjeneste.
September 1967 ble KOSMOS IV nok en gang rustet ut for en tur til Sydishavet, men nå som det siste norske hvalkokeri.
Bestyreren var fra Løten og het Ludvig Helgesen, han hadde i flere år vært overstyrmann om bord. Fem av de beste norske hvalbåtene som kunne fremskaffes skulle i isen nå. Det var fire motorbåter fra Thor Dahl: THORDR, THORARINN, THORIS og THORGLIMT,- med KOS 55 som eneste Kosmos- båt.
Her kan vi snakke om et gedigent spleiselag for ikke å miste helt troa på hvalfangsten.

31. oktober 1967 kunne det høres tre hese støt fra den dype fløyta til KOSMOS IV utover havna i Sandefjord.

Kursen ble satt for Curacao med 384 mann forhyret på den siste norske hvalfangstekspedisjonen. Fangsten begynte 12. desember, ved avslutningen 7. april var det produsert 34 240 fat olje og 7 752 tonn frosset hvalkjøtt. Denne siste sesongen var plaget med dårlig vær,- med sine 35 år på feltet kunne i Helgesen ikke huske å ha opplevd maken.
Fra 1904 til 1968, - med 62års ”tilhørighet” i farvannet var det kanskje en måte Sydishavet ville vinke farvel til norsk hvalfangst?
Første hvalbåt hjem var THORARINN 29. april 1968. Etter 20 døgn ”seilas” fra den andre siden av kloden kom KOSMOS IV inn til Sandefjord for siste gang.
Rederiet og næringen syslet med tanken om både fiske og fangst, kunnskapen om pelagisk fangst hadde vi jo!
Oljeprisene var for lave og det norske kostnadsnivå var blitt for høyt.
Mars 1971 ble det tegnet kontrakt på salg av kokeriet til Kyokuyo KK, Tokyo for 2. 950. 000 US dollar. I april ble koka tatt inn i flytedokka på Framnæs og overlevert etter 17. mai-feiringen samme år, til Japan.
Koka ble benyttet som fryseri i Antarktis, senere som moderskip på laksefiske Det Nordlige Stillehavet. Også som koreansk fiskerimoderskip (1992).


Det mimres og drømmes om svunnen tid

PELAGOS Hvalfanger klubben er stiftet i Tønsberg, der har de kommet over en 16 mm film som nå er spilt over til video, og dermed gitt et nytt liv. Bestilling: ring Svein Dahl 33 32 56 35 ( TELLUSV 15. 3313 TØNSBERG.

NRK har engasjert Karivold Film på Sellebakk til å lage dokumentarfilm om hvalfangst. Det er flott at en næring blir så godt tatt vare på, med dokumentasjon.

Disse videofilmene er på markedet:

Hvalfangst eventyret's tre filmer: SvendFoyn, Kosmos III og Syd Georgia, Balaena og Hvalskytteren.
Blåstforut og Med Rossen på feltet.

Tittel: Hvalfangerkoner og barn forteller skrevet av Jorunn Vesterlid.
Hjemmelivet fra 1930 til 1967
Forlag: Vestfold Grafiske a/s - utg. 1992

Tittel: Snipp snapp snute…, skrevet av Tore Østevik
Syv sesonger fra 1950, som matros og telegrafist. Forlag: Færder - utg. 1998.

Tittel: En hvalfangers beretning - fra en første reis`dagbok
skrevet av Enok Sandbakken 1947/48 Southern Harvester
Forlag: Krohn Johansen A/S - utg. 1998.

Tittel: Syd Georgia-eventyrenes øy skrevet av Arild Pettersen.
1948 - 62, overvintringer bla.
Forlag: Færder - utg. 1999

Tittel: HVALFANGERKIRKEN skrevet av Svend Einar Hansen.
Ble skrevet i forbindelse med turen/ ekspedisjonen til Syd- Georgia.
Forlag: Genesis - utg. 1999

Tittel: HVALFANGERE skrevet av Torbjørn Ødegaard.
Historien om Østfold hvalfangerne, historien du selv var delaktig i!
Forlag: Kystforlaget. - utg. 2002