Annonse:


Ønsker du å bli medlem i Østfold Hvalfangerklubb?

 

Medlemskapet koster kr. 225,- pr. år.

Det er bare å melde inn en bekjent og sende beløpet til:

Kasserer Thorleif Karlsen: Østfold Hvalfangerklubb
Storveien 92, 1621 GRESSVIK

Postbankgiro 0540.08.30772

Til dere som har vært på øya

Er det noen som kjenner til om jernkorsene som står på kirkegården på Prince Olav Harbour og Leith ble støpt på Øya eller fraktet ditt fra Norge?
Det er redaktøren av ”Grytviken Tidene” som spør om dette i medlemsbladet til Øyas Venner.

Øyas Venner er en; interesseforening for bevaring av norske industrielle kulturminner på Syd Georgia. Foreningen har 300 medlemmer, de håper å øke antallet til 350 i år! ØV har planer om en tur til Øya i forbindelse med 100 års jubileet i 2004. 
Formann Kjell Tokstad kan kontaktes om det er noen som kan bidra med opplysninger om jernkorsene / evntuelt turen i 2004.
Adr.: Sognsveien 145, - 0860 OSLO.


Fra Kaseklotten nr. 21

”Ernosto Tornquist” grunnstøtte 16. oktober 1950. Båten tilhørte Compnia Argentina De Pesca og var transportbåt for Grytviken. ”Ernosto Tornquist” gikk fra Sandefjord 12. september, om bord befant det seg utstyr for hvalfangstsesogen 1951;harpuner, tauverk, stålwirer, reservedeler av alle slag; kopper og kar, proviant mm.

De var innom og bunkret på Kapp Verdeøyene,- St. Vincent. 
Seks, syv skyttere til landstasjonen Leith Harbour var også med, det var som en hjelp for å komme fram i tide (en helt annen historie). Det var jo til Grytviken trannsportbåten skulle med mannskap til hvalbåtene som var blitt pusset opp i løpet av vinteren på Syd Georgia – april / oktober. I alt var det 252 mann om bord, inkludert det argentinske mannskapet Da skuta nærmet seg Øya ble det tåke og svarte natt, plutselig får folket på brua øye på noe stort som ”lyst” i mørket, - et formektelig isfjell! På grunn av dårlig sikt viste de ikke hvor de befant seg på kartet, radar hadde de ikke. Roret ble lagt hardt over og det hele endte på land, ”Tornquist” ble tatt av strøm og vind og dreiet slik at den tross alt ”lagde” en lun vik.
Birger som dro ut sist i januar 1947, gikk gradene som messegutt,- byssegutt og seilte som annen kokk inntil han mømstret av etter 37 mnd i handelsflåten. Nå ville han prøve hvalfangsteventyret,- men får å kunne avansere på hvalbåt eller i et rederi måtte en begynne som messegutt. Slik var reglene. 
Hvalbåten Birger skulle om bord i (på Grytviken) het ”Don Miles” (Pesca) med Asbjørn Martinsen som skytter. 

Vi gikk på ved totiden om natta,- over høytaleren ble det gitt beskjed om; at alle måtte kle seg godt og ta med det som var av ulltepper og mønstre ved livbåtene, ingen personlige eiendeler ble tatt med. Her var det full forvirring, båtene var ikke til å rikke, rust, maling og mangel på bruk av fettpressa gjorde at livbåtene var veldig vanskelig å rikke på – eller få ut. En båt kom på vannet, med ei trosse festet på land ble det halt over en masse folk til tørt land i svarte natta. Dette fungerte bra og etter hvert fikk en satt flere båter på vannet, noen strabasiøse timer senere var alle vel på fast grunn, men hvor vi var viste ingen. Noen livbåter ble halt på land og fyrt opp (tennveske var puro) slik at vi kunne varme oss. Ved dagslys viste det seg at vi hadde grunnstøtt ved Cape Constanse, på folkemunne; Blåhvalbukta. Hvalbåter fra Leith Harbour og Grytviken kom oss til unnsetning og alle ble nok en gang berget og kom vel i fra det med skrekken halvannet døgn senere. Etter endt sesong om bord i ”Don Miles” ville Birger overvintre, 1951/ 52. Det ble fort spurt om hans ferdigheter og ”rulleblad” de månedene som sesongen varte, 50/51. 
Birger hadde vært to år som lærling hos baker Ragnvald Pettersen, - så på ”DON MILES vanket det mye godt bakverk fra Lervik guttens hånd! På Grytviken trengte de både annen kokk og baker , - saken ble greit løst. Her var det 112 mannfolk og kona til legen som skulle mettes. For den 19 år gamle Lervik gutten var det å stå på fra kl.1700 til 0500 den seks måneder lange sesongen. Mat og bakverk i lange baner, slagging av de to kullfyrte byssene (ovnene) rakk han også på natta! Dermed var Birgers karriere som kokk og senere stuert lagt, det ble 13 sesonger på feltet med mat og forpleining!

Det var i forbindelse med Øyas Venner at Birger sammen med Åge Antonsen og omkring 50 andre fra ”Torquist” var samlet til et minnetreff om de dramatiske timene i sydlige farvann for 50 år siden. Leif Brandt fra Rakkestad var med på redningsaksjonen.


Fra Kaskelotten nr. 21

Sommeren –92 kom Hans Martin i kontakt med Egil Kiserud i museet.

De kom i prat og det viste seg at vedkommende hadde god kjennskap til Ellefsens Tendeskruefabrikk i Stokke. Han sendte Hans Martin noen reklamefoldere ang. produktene som sikkert er vel kjent for hvalbåtmannskaper. Kiserud la også ved et kopi fra "Norges næringsveier"


Anders Ellefsen

Fabrik for tidsbrandsrør og tændskruer, Stokke

Ellefsen ble født 30. juni 1875 i Stokke, Jarlsberg, sønn av hvalfangsbestyrer Andr. Ellefsen. Etter konfirmasjon var det meningen at han skille gå inn i sølvareproduksjonen og arbeidet med dette for øye i fabrikker her hjemme og i Tyskland, Spania og Amerika. Han reiste fra New York til Newfoundland høsten 1901,- mars 1902 startet han opp med en hvalbåt og landstasjon og drev denne forretningen til høsten 1908. Våren 1909 satte han i gang en fabrikk som tilvirket og produserte tidsbrandrør og tendskruer for hvalfangst etter et prinsipp som ble oppfunnet av hans far i 1894. Tidsbrandrør er patentbeskyttet. Fabrikken har hatt en jevn framgang og beskjeftiger for tiden 11 arbeidere. På Vestfold Fylkesutstilling 1925 i Tønsberg ble Ellefsens tidsbrandrør og tendskruer tildelt gullmedalje.Ellefsen har hatt mange kommunale tillitsverv; medlem av fattigstyret, herredsstyret, formann i lignings- nemnden og overligningen, samt Stokke kommunale elektrisitetsverk. Ellefsens eiendom - Skjærsnes i Stokke ligger vakkert til ved Tønsbergfjorden, den har vært i familiens eie siden 1814; under seilskutenes glansperiode ble det her drevet et større skipsbyggeri av den nåværende eiers bestefar.

Dette var en presentasjon av de forskjellige bedriftsledere i Norge på den tiden som ble utgitt muligens fire ganger i året.


Fra Fredriksstad Blad

Den 17. oktober 1950 sto disse linjene om ulykken i Fredriksstad Blad:
Den argentinske transportbåten ”Ernesto Tornqust” er gått på grunn ved Kapp Constanse på Syd Georgia melder Lloyds. Hvalbåter er underveis til havaristen som har 250 mann om bord. Hvalfangerne er landsatt.


Fra Fredriksstad Blad II

Den 18. oktober sto det å lese i Fredriksstad Blad:
Hilsen fra Syd Georgia.
Fra Syd Georgia har vi mottatt følgende telegram:

Hilsen til slekt og venner fra Syd Georgia.
Alt vel. Hilsen: Asbjørn Martinsen, Johan Kristiansen, Aage Antonsen, Arthur Finnstad, Birger Arvesen, Torleif Markussen, Kristen Karlsen og Ivar Jensen.