Annonse:


Ønsker du å bli medlem i Østfold Hvalfangerklubb?

 

Medlemskapet koster kr. 225,- pr. år.

Det er bare å melde inn en bekjent og sende beløpet til:

Kasserer Thorleif Karlsen: Østfold Hvalfangerklubb
Storveien 92, 1621 GRESSVIK

Postbankgiro 0540.08.30772

Utrag fra bøker om hvalfangst

Tittel: Forfatter:
Syd Georgia - eventyrenes øy Arild Pettersen
Hvalfangst eventyret ...på sporet av en tapt storhetstid Erik Jacobsen

Bokanmeldelser

Hvalfangst eventyret ...på sporet av en tapt storhetstidHvalfangst eventyret ...på sporet av en tapt storhetstid

Forfatter: Erik Jacobsen

Kort fortalt: Boka til Erik Jacobsen er god og folkelig skrevet, pedagogisk og historisk lett lest.
Den bør bli mer og mer "spennene" å lese av hvalfangeren's sønn og barnebarn,- nå også olderbarn!
250 sider med omtale av hvalfangsten fortalt på en "ny" måte - med nesten 1000 fargebilder, bare det er jo helt utrolig!
Innledningen av boka er meget spennende, - et riktig detektivarbeide for å finne fram til materialet som har formet boka!

• Enstemmig jury er imponert!
Juryen i "Den store journalistprisen i Vestfold 2001"

• Erik Jacobsen har klart levendegjøringen på en utmerket måte!
Sandefjord Blad

• Den norske hvalfangst bør være folkelesning for all verdens ungdom!
Ben Eielson, Amerikansk flypionèr

• Erik Jacobsen har vist seg som en eminent popularisator
Per Thoresen, tidligere museumsdirektør

Les mer om boken her...


Hvalfangere Hvalfangere

Forfatter: Torbjørn Ødegaard, Kystforlaget

Har du sikret deg boka om vår egen historie?

Torbjørn Ødegaard fikk skrevet den for oss. Vi ventet lenge, men nå kan vi hygge oss med mange kjente historier og mange gode ungdomsbilder av hvalfanger-kamerater.

Boka er på 170 sider med en masse fine fotografier.

 

 

 

 

 


Spermasett Fontene Forlag 2000 av Knut Kristofersen 

Roman om hvalfangstens vugge 

SpermasettVi har sett malerier i store tall om hvordan man fanget disse store hvalene med spyd eller håndharpuner. Men beskrivelser av dagliglivet om bord, opplevelser under trange forhold og hvordan man kjempet mot værgudene der ute i Kong Neptuns rike, er sjeldent lesestoff, særlig i vår tid. Hoverpersonen er Christopher Canute som går om bord i hvalfangerskuta ”Acushnet” fra New Bedford sommeren 1857. Han tilfresstilte på denne måten sin redaktørs ønske om en annerledes reportasje for avisen. Der skildres ramsalte døgn i særdeles røft miljø, om besøk i fremmede havner og fangst med livet som innsats. Kristoffersens roman er omfattende, men aldri kjedelig. Man lever med Canute i det vinalige miljøet. En underliggende årsak for turen er også jakten på kvinnen han elsket og som forlot ham med deres felles ufødte sønn. Nettopp jakten på denne kvinnen og deres sønn krydrer boken. 
Kristoffersen skriver lett. For folk i Sandefjord med rike tradisjoner fra mer morderne hvalfangst, vil det utvilsomt være artig å lese hvordan det startet. I denne uvanlige romanen føler jeg at det gis en anledning til å nærme seg en helhet i hvalfangstens historie. 

[Send Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. til forfatteren]

Anmeldelsen er skrevet av Tor Skagun, Sandefjords Blad. 


Ny bok på markedet (hentet fra Kaskelotten nr. 20)

Spør etter "Syd Georgia - eventyrenes øy" som er skrevet av Arild Pettersen, og gitt ut på Færder forlag, og koster kr. 325,- Boka bør skaffes av din bokhandler! Boka er på 255 sider med mange fine bilder og diverse kopier, kostliste for L. Harbour og Strømnes i 1950 åra. Den er delt inn i 38 avsnitt som berører historien så lenge mann har seilt og høstet fra havet, - år 895.
James Cook og hans oppdagelser i 1772, Ernest Shackleton var jo også på Øya!
Hvalskytter Carl Jacobsen på "Orcha" skjøt fast to hval i ett skudd i 32/33.


"En førstereis gutts dagbok" 

Forfatter: Enok Sandbakken

Bokanmeldelse ved Erik Leister; En hvalfangers beretning, til Fredrikstad Blad. Hvalfanger, hvem var nå det. I alle tider var det kun gutter og mannfolk som kunne smykke seg med den tittelen.Her tenkes det på den norske hvalfangsten, den begynte på Finnmarkskysten i 1864 og utviklet seg med fangstbåter, utstyr og avlivningsmetoder av de store pattedyrene, dette takket være pioneren Svend Foyn. Nordmenn har alltid vært med på de forskjellige ekspedisjoner og dermed innledet til den første norske oljeboom. I 1893 ville Svend Foyn finne ut om det lot seg gjøre å drive hvalfangst i Sydishavet, han sendte selfangeren "Antarctic" syd over med C A Larsen som leder av ekspedisjonen. "Antarctic" ble bygget som fangstskuta "Cape Nord" i Drammen 1872, barkrigget med hjelpemaskin skuta var på 226 brt (brutto tonn). Skuta kom hjem våren 1895. Dette var den spede begynnelsen, hvalfangsten i sydlige farvann tok slutt våren 1968.

Rendølen Enok Sandbakken har skrevet en fantastisk bok på 130 sider, han dro på pelagisk hvalfangst sesongen 1947 -48. Pelagisk hvalfangst var en utvikling fra fangsten på norskekysten som ble drevet fra landstasjon. Det var mange hinder i veien for ungdommene p.g. av de fem okkupasjonsåra. Unggutten Enok filosoferte om mangt og meget når han skuet mot Tanvola og Marsfjellet i vest som var innhyllet gjennomsiktig kveldsdis og skodda hang i toppen av Rendalssølen, da hadde den hatten på. Tenk dere hva rendølingen Enok fikk oppleve; fra å gå med fiskestanga langs Mistra til å få seg en jordomseiling, og retur!

Tirsdag 30. september 1947 entret Enok Sandbakken gangveien på "SOUTHERN HARVESTER som er et flytende hvalkokeri. Bare det å kunne komme seg av gårde med tog til Tønsberg var jo en ekspedisjon! Etter vel fjorten dager ankom de Aruba (Syd-Amerika) hvor proviant og 22 tusen tonn fyringsolje skulle "plasseres" i de uendelig store tankene ombord. "HARVESTER" brukte mye olje selv, de små fangstbåtene skulle også ha sitt med jevne mellom rom til de kom ned i isen og tiden fram til første tank kom ved juletider. Koka er som rene andemora for alle sine fangstbåter, det var nok 10 -12 slike som hørte til vår ekspedisjon. Landlov ble det også i det gode varme landet nord i Syd Amerika hvor det kostet 1,80 for en halvliter. Det er bare beundringsverdig at en førstereis tok seg tid til å skrive ned hendelsene om bord over en så lang periode, - sesong fra september til mai .

Forfatteren Enok brukte sitt førekrigs Leica fotoapparat som han kjøpte på vei til Tønsberg flittig, boken er å betegne som en flott dokumentasjon av livet i "Isen", boka inneholder masse fine bilder i sort hvit! Enok var eventyrlysten, han ble til og med en rundtur på hvalbåt hvor han beskriver tiden så levende.

Fra boka 11. mars; Tavla viste i ettermiddag 28 hval mye var blå, så dette ser fint ut. Vi er kommet opp i 118.000 fat av kvota på 120.000 så om et par dager blir det ekstra bonus. 18.mars. Til sammen ligger det nok ca. 70 uoppgjorte hval akterut og på reden, det blir mye "godlukt" av det om et par dager. 

Boka består av bare godbiter for en tidligere hvalfanger, du vil faktisk føle at du er om bord igjen. Jeg sier du vil …. for det er mange hvalfangere her i Fredrikstad distriktet. Dette vil bli en alle tiders bok å lese hvalfanger historie fra, håper både skole og bibliotek kjenner sin besøkelsestid til å kjøpe den inn. Husk hvalfangeren er en utdøende "rase".

Mange takk for en fyldig bok hvalfanger Enok Sandbakken, selv jeg var maskingutt 1961/1962 på hvalkokeriet Thorshavet.

Boka ble presentert i forbindelse med hvalfanger mønstringen på Skogbruksmuseet på Elverum 19.- 20. september. Det var en god del "innlandshvalfangere " fra Mjøstraktene, Østerdalen, Gudbrandsdalen mfl. dalfører i Telemark….. og Valdres.
Når en snakket med folk i land var alle hvalfangere uansett hva du gjorde om bord, hadde du vært i Sydisen var du hvalfanger. Om bord hadde alle sine "yrkesbetegnelser" og det var mange profesjoner.


AMBRA - hva er nå det?

AMBRA er faktisk navnet på årboka til Sandefjormuseene.

Men, - Ambra er hvalrav, et voksliknende stoff hos enkelte spermasetthval. Den ble i sin tid benyttet ved fremstilling av visse parfymer. Ambra er meget verdifull – ett hekto ambra ga 100 liter parfyme – og prisen var eventyrlig. I 1913 reddet et konkurstruet hvalfangerselskap seg på funn av store mengder ambra. Det har gått 13 år siden den første årboka ble utgitt, ØHK's redaksjon fikk denne utgaven tilsendt i mars måned (gratis) for å anmelde den i ”KASKELOTTEN”. Boka har stive permer og er på 143 sider, nydelige fargebilder, på førsteklasses papir.
Den koster kr. 198,- (10 stk. kr. 178,-). Den kan anbefales!

Det er ni kapitler som igjen er delt opp i mange interessante stykker og historier:

  • Industriens kirkegård
  • Vestfolds oljemagnater
  • Gebisset var søkk borte
  • Salg av skrap
  • Bevaring eller til bake til naturen?
  • Gravsteder på Syd Georgia.
  • Et særegent stykke norsk kirkehistorie
  • ”Og for en forsamling”.* Mismodige stunder
  • Avreise fra Gardermoen 9. februar –99
  • Andreas Ellefsens oppfinnelse
  • Hvit hvalen jages på nytt
  • Fangst i eldre tider

Pluss enda mer

De norske hvalfangerne reiste for godt. Men noen levende skapninger fra nord befolker fortsatt på Syd Georgia. ”Øya” har to reinsdyrstammer. Tre bukker og syv simler kom hit fra Valdres i 1911 på en hvalbåt – en annen gruppe kom sener. I dag er det flere tusen dyr, de har tilpasset seg et nytt kosthold, og klarte i løpet av én sesong å snu tiden fra brunst og kalving så det passet den nye årstiden”.


"Syd Georgia - eventyrenes øy" 

Forfatter: Arild Pettersen

Boka er gitt ut på Færder forlag, og koster kr. 325,- Boka bør skaffes av din bokhandler! Boka er på 255 sider med mange fine bilder og diverse kopier, kostliste for L. Harbour og Strømnes i 1950 åra. Den er delt inn i 38 avsnitt som berører historien så lenge mann har seilt og høstet fra havet, - år 895. James Cook og hans oppdagelser i 1772, Ernest Shackleton var jo også på Øya! Hvalskytter Carl Jacobsen på "Orcha" skjøt fast to hval i ett skudd i 32/33.


"Fra lilleputt til stormakt"

Forfatter: Arild Pettersen

Moderne hvalfangst slik mange av oss lærte den å kjenne i sydpolare farvann, ble dominert av unggutter og menn fra Vestfold-skjærgården. Etter hvert kom andre med, særlig fra østsiden av Oslofjorden og Haugesund. Men kokeriene, fangstbåtene og landstasjonenes tank-og transportskip hadde alle sin hjemmehavn enten under Slottsfjellet, i Sandefjord eller under Bøkeskogen som kneiser over havnen i Larvik. Hit kom de etter endt sesong, unge og eldre, fra Tjøme, Nøtterøy, Stokke, Sandefjord, Andebu, Larvik, Onsøy, Fredrikstad, Ramnes, Haugesund, Borre, Horten, Hvaler, Sande, Lardal, Karmøy, Hoff, Svelvik, Langesund og Våle.

Mens diktere som Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Aleksander Kielland og Jonas Lie ble bejublet for sin store diktekunst - og Fridtjof Nansen som den første krysset Grønland på ski - ble grunnlaget for et industrielt og økonomisk eventyr i Norge skapt av navngjetne og navnløse fangstmenn som gjorde det umulige mulig, først i nord, deretter i antarktiske farvann. Nordmenn videreførte arbeidet som var påbegynt av foretaksomme briter, skotter og amerikanere. Det finnes dem som hevder at selfangst og hvalfangst er barbari satt i system - at det var galt av oss å gjøre jakten på sel og hval til vår jakt. Ja,vel. De har selvsagt rett til å mene det,

akkurat som de ville hatt rett til å avstå fra å ta del i den utvikling og vekst som fant sted i fangstens kjølvann. I denne boken har fangsten i Sørishavet stått i fokus, først og fremst fangsten med tilknytning til merkelige, golde og likevel eksotiske Syd Georgia fra en famlende begynnelse til er ugjenkallelig punktum.

Min intensjon har vært å samle noen tråder for tilbakeblikket, med respekt for dem som satset liv og helse for å sikre en anstendig tilværelse for seg og sine.

Nordmenn kom sent med i hvalfangsten på åpent hav. Men fangst Langs kysten har nordmenn kanskje drevet i 1500 år, Ottars beretninger fra den engelske kongen i en fjern fortid bekrefter det; Kong Athelstan (895-940) fikk Ottars historier skrevet, historier om reiser til Hvitehavet der hval og hvalross ble veidet (jaktet). Skriftene er godt bevart og vel beskyttet i original versjon, i kongens vakre håndskrift.Kjent er det at et mindre antall norske skuter, under dansk flagg, deltok i fangsten rundt Svalbard for 3-400 år siden.

Den gang var det engelskmenn og hollendere som dominerte virksomheten. Tar vi for oss år 1800 var det om lag 1000 fangstskuter i virksomhet ute på verdenshavene. Av disse var ikke mindre enn 700 amerikanske. Fangstskutene tok ikke bare sel, men også hval. Det var særlig på de lange reisene til og fra selfeltene i sør man fanget hval. En av de store skildringene foreligger i bokform, R. C.Murphys "Logbook for Grace".

På tampen av 1840-årene dro Arendal-skuta "17. mai" til de amerikanske og britiske feltene i Atlanterhavet og Stillehavet. På veien sørover stakk "17. mai" innom en havn i Frankrike for å ta om bord en fransk fiskeskipper og en håndfull fangstmenn. Forholdet mellom den franske skipperen og den norske kapteinen var meget spent, visstnok på grunn av franskmannens liberale forhold til alkohol. Skuta hadde hjemmehavn i et av de mer puritanske områdene av Norge. Fangsten ble drevet i det sørlige Atlanterhavet og i Stillehavet. Resultatet ble ikke overvettes, men hun losset i Hamburg på hjemvei. At norske sjømenn og selfangere var å finne blant besetningen på britiske og amerikanske skuter, er også en kjensgjerning.

Jack Londons store roman "Ulf Larsen", er ikke bare fri diktning. Forfatteren av denne boka som kom ut i 1999, er født på Søndre Slagen 1932. Han dro ut som 16 åring høsten 1948 som førstereisgutt med hvalkokeriet "Southern Venturer", det ble elleve sesonger på feltet. Arild overvintret to sesonger på "Øya". Hans siste sesong i Sydishavet var 1961/62, som salongstuert på "Southern Venturer".

  • Tre mann kom vaklende
  • Den første verdenskrig 
  • Alkohol og hard valuta 
  • Grytvikens klagesang
  • Skinn av 1. 200. 000 sel 
  • Fangst og forskning 
  • Reinsdyr jakt i Hundebukta
  • De ni stasjonene
  • Den annen verdenskrig 
  • Syd Georgias nye industri

Andre aktuelle bøker:

"Hvalfangsten – eventyret tar slutt" 

Forfatter: Dag Bakka jr.

Båter, kokerier, skyttere, historikk. 
Forlag:. Krohn Johansen A/S


"Snipp snapp snute" 

Forfatter: Tore Østevik

Syv sesonger i 1950 åra som matros og telegrafist.
Forlag: Færder


"En hvalfangers beretning - fra en førstereis' dagbok" 

Forfatter: Enok Sandbakken

1947/48 Southern Harvester. 
Forlag: Krohn Johansen A/S


"Syd Georgia-eventyrenes øy" skrevet av Arild Pettersen

Forfatter: Arild Pettersen

Forfatteren var i messa og senere i byssa som kokk 1948 - 62. 
Forlag: Færder.


"Hvalfangerkirken"

Forfatter: Svein Einar Hansen

Omhandler Kirken på Syd Georgia. 
Forlag: Genesis


"Hvalfangerkoner og barn forteller"

Forfatter: Jorunn Vesterlid

Hjemmelivet fra 1930 til 1967. 
Forlag: Vestfold Grafiske a/s - utg. 1992


"Fredrikstadskuter på de syv hav"

Forfatter: Knut W.Engebretsen (fra Fredrikstad)

Et flott oppslagsverk om seilskuter.
Forlag: MITT- forlag Svein Skahjem - utg. 1999