Annonse:


Ønsker du å bli medlem i Østfold Hvalfangerklubb?

 

Medlemskapet koster kr. 225,- pr. år.

Det er bare å melde inn en bekjent og sende beløpet til:

Kasserer Thorleif Karlsen: Østfold Hvalfangerklubb
Storveien 92, 1621 GRESSVIK

Postbankgiro 0540.08.30772

Utdrag fra boka "Syd Georgia - eventyrenes øy"

Før harpunkanonen var norsk hvalfangst en ubetydelig næring, med oppfinnelsen om bord i norske skuter utviklet Norge seg til en stormakt innen hvalfangstnæringen.
Utdrag fra boka "Syd Georgia - eventyrenes øy" er gitt ut på Færder forlag i Vestfold. Den er å anbefale på det varmeste.

KokerietKokeriet «Southern Venturer» på 14.066 br. tonn ble bygget ved kn'gens slutt og var en del av Salvesens moderne flåte fram til I962 da hval -eventyret nærmet seg slutten.
Moderne, kommersiell hvalfangst varte i omlag 100 år - fra 1860 til ca. 1960. Opptakten sto Svend Foyn for med sin konstruksjon av en effektiv harpunkanon. Den fikk han patentert i 1869. Ønsket om å lage en harpunkanon var Foyn naturligvis ikke alene om.

Ideen hadde også slått andre erfarne fangstfolk. En av dem var William Welcome Roys, newenglender og representant for en lang og solid amerikansk fangsttradisjon. Da Svend Foyn oppholdt seg på Island som selfanger, kom han i kontakt med Roy som syslet med sitt eget patent: Å skyte ut en harpun med line ved hjelp av en rakett. Hvem kan utelukke at Foyn, etter hjemkomsten, satte seg til med tegneblokk og regnestav, inspirert av amerikanerens ide! Sikkert er det i hvert fall at Foyn lånte ideer av Whalsø fra Tranøy i Troms som arbeidet med et nytt prosjekt. Han hadde dessuten allerede fått testet sin innretning i praksis. Utenfor kysten av Vestlandet maktet han å skyte fast i en hval. Men konstruksjonen han strevde med hadde fortsatt mange feil og mangler. Det var Svend Foyn som vant kappløpet, han frambrakte den første brukbare harpunkanonen.

Ved en skjebnens tilskikkelse ble Whalsø funnet druknet i Akerselven omtrent samtidig med at Foyns "Spes & Fides" dro nordover med den nye kanonen montert om bord. Foyn prosjektet hadde ikke bare kostet tid og penger, men også mange kvestede skyttere. Foyn selv gikk heller ikke fri; opphold på lemmene i all slags vær tærte hardt på ham rent fysisk, hans siste år ble preget av slett helse.

Det revolusjonerende ved Foyns patent var at man nå kunne gi seg i kast med de virkelig store sjøpattedyrene - blåhvalen og finnhvalen. Tidligere hadde hvalfangsten i hovedsak dreid seg om å ta retthval, grønlandshval og spermhval. Hval det var mulig å jakte på med vanlige robåter, hval som ikke sank etter avlivingen.