Ønsker du å bli medlem i Østfold Hvalfangerklubb?

 

Medlemskapet koster kr. 225,- pr. år.

Det er bare å melde inn en bekjent og sende beløpet til:

Kasserer Thorleif Karlsen: Østfold Hvalfangerklubb
Storveien 92, 1621 GRESSVIK

Postbankgiro 0540.08.30772

Kaskelotten nr. 58: Februar 2009 - 16. årgang

Aktivitets-kalender første halvår 2009

  • Tirsdag 17. mars: Foredrag om Svenn Foyn, Nøtterøykulturhus
  • Fredag 27. mars: Vårfest på Manstad Vel
  • Mandag 6. april: Årsmøte i Østfold Hvalfangerklubb
  • Onsdag 6. mai: Sarpsborg Bryggeri inviterer til omvisning og bespisning – med dertil drikke
  • Tirsdag 19. mai: Busstur til Tønsberg hvor vi skal treffe PELOGOS – mannskaper. Turen går videre til Strømstad

Prisnivå på fester og turer holder vi stabile, – det kan forsvares ved at det selges lodder på vårfesten på Manstad og bussturen.


Hvalfangertreff i Engelsviken

Referat fra turen sto i Tønsberg Blad 21. juni 2008

Pelagos-Antarctic-klubben møtte hvalfangere fra Østfold på et treff i Engelsviken onsdag (18. juni), og det ble stor suksess. Først med flott båttur fra fiskebrygga i

Tønsberg til idylliske Engelsviken utenfor Fredrikstad.
Det var omkring 40 hvalfanger med ektefeller som deltok, og i Engelsviken ble de møtt av medlemmer i Østfold Hvalfangerklubb.

Møtet foregikk i bryggerestauranten der man fortærte ”verdens beste fiskesuppe”. Formennene i de to foreninger, - henholdsvis Ragnar Hallberg (Tønsberg) og Kåre Martinsen, hvalskytter gjennom mange sesonger, ønsket velkommen til trefettet.

Tønsberg-klubbens sekretær Tore Asplin kåserte om det flytende PELAGOS og trakk fram mange gode minner fra tiden i Sydishavet. Ellers gikk praten livelig.

Nå kommer antakelig Østfold Hvalfangerklubb på gjenvisitt til Tønsberg, da for å bese det nye flotte sjøfartshistoriske senter i den gamle tollbod-bygningen.


Bryggelangs

Morten Børsum, Tønsberg Blad, 7. mai 2008

Årets første kaitreff i regi av Pelagos Antarctic-klubben fant sted på Tønsberg sjøfartshistoriske senter i deilig vårsol tirsdag.
- Nå sitter vi og pratær om hvalfangst og diverse, forteller Per Hallberg, formann i Pelagos Antarctic-klubben, som svar på spørsmålet om hva de gjør på kaitreffet på tollbodkaia, - hvor i alt 11mann – nyter vårsola.
Tønsberg Sjømannsforening, som driver sjøfartshistoriske senter, sørget
for kaffen.
- Vi skal ha kaitreff første tirsdag hver måned så lenge det er åpent her. Andre hvalfangere er også velkommen hit, sier nestformann Per Ormestad.
Pelagos Antarctic-klubben arrangerer også sine egne byvandringer med guide. De faste møtene sine har de i VIP-rommet på Jarlsberg Travebane.
Et årlig høyde punkt er årsmøtene i mars, der serveres det salt kjøtt og erter. Klubben har for tiden 100 medlemmer og er interessert i å få flere .

Skip ohoi i Horten

Fra samme avis kan det leses om verven i Horten

Tekst: Anette Haldorsen, TB

Tirsdag ble det arrangert en konferanse med temaet ”Skipsbyggingens kulturarv”. På sjømilitære samfunn i Horten var representanter fra norsk museumsliv, historielag og interesseorganisasjoner samlet – for å drøfte og lære mer om den store industrien som brått forsvant fra fylket på 80-tallet.
- Vestfold verftsindustri brakk ryggen på midten av 80-tallet.

Det var over 6000 ansatte bare her i Vestfold. I løpet av noen år endret seg helt. Dette er en viktig del av fylkets historie, som danner grunnlaget for mye av samfunnet slik det ser ut i dag, forteller Stig-Tore Lunde fra Nord-Jarlsberg-museene.

- I dag kan du godt si at vi har sjøsatt ”verven” igjen, i alle fall for en liten stund, ler han.
En som var glad for akkurat det, - var den siste administrerende direktør for ”verven” i Horten, Knut Kristiansen.
Han var med på å sette kroken på døra i 1986, i dag er han med på å ta den ta den av igjen.
Kristiansen har sammen med en gruppe ildsjeler kastet seg ut i den store oppgaven med å samle inn, og systematisere fotografier og dokumenter fra ”vervens” lange historie.
Vi har jobbet i tre og et halvt år med å gå gjennom over 13 000 historiske fotografier fra området.

Det er litt av en jobb, men vi jobber nå med å lage fremtidens historiebok. Det må jo gjøres nå, mens vi som faktisk kjenner historien fremdeles er her, forteller Kristiansen.
Konferansen i Horten hadde blant annet besøk av forelesere fra Norsk teknisk museum, Fylkesarkivet i Vestfold, Byantikvariatet i Uddevalla, Østfoldmuseet, Leif Preus og Marinemuseet. Blant tilhørerne var interesserte fra hele Norge; fra Rana til Moss, Rjukan og Arendal.


Hvalskytter

Hentet fra Hvalfangstliv Sesongen 1957/ 58. Bj. Jø.
Arne O. Jensen

I løpet av de om lag 20 år som ”Hvalfangsliv” er blitt utgitt, har vi fra tid til annen hatt en rekke intervjuer med ledende aktive hvalfangere som fangstbestyrere, kapteiner, fangstledere, hvalskyttere m.a.

Denne gangen presenteres Arne O Jensen som er bosatt i Fredrikstad.
Arne Jensen hører ikke inn i kategorien ”gamle kara”, for han er født i 1924, men har tross sin unge alder fortsatt å sette seg i respekt på hvalflåten i Antarktis. Han ble beste mann i isen denne sesongen ( 57/58) med 428 hval som i beregnet partshval utgjorde 255.280.
Denne fangst representerer i produsert olje ca. 28 000 fat. I sesongen 1954/ 1955 ble han også sesongens skytterkonge, med 487 hval = 284.137 beregnet hval, et resultat som det skal bli vanskelig å slå.

Som skytter startet han for Balaena – ekspedisjonen 1950/ 51 og har senere hver sesong til og med i år skutt for Hector Whaling Limited. For de som følger med i disse gigantiske race – år etter år, kjenner til at Jensens fangsresultater alltid har vært blant de aller beste.
På disse 8 sesongene i isen har Arne Jensen skutt 2 404 hval, utgjørende 1464. 267 beregnet hval.
Foruten nevnte sesonger i Antarktis skjøt han for St. Thome landstasjon på Vest Afrika sommersesongen 1951. Resultatet ble 151 hval, hovedsakelig blåhval, slik at Jensens samlede fangsresultat, inklusive siste sesong, kommer opp i 2 555 hval – en pen presentasjon når man er 33 somre gammel. Hva dette representerer i verdier, skal vi ikke komme inn på her.
På Bugge & Krogh-Hansens kontorer i Tønsberg treffer vi Arne Jensen, en vakker vårdag etter hjemkomsten. Vi benytter derfor den gitte anledning i farten å veksle noen ord med årets skytterkonge, idet vi ønsker ham velkommen hjem.

I en avis så vi at De hadde skutt 29 finnhval på et døgn.
Det var vel litt av en påkjenning for alle man om bord? Det var ikke 29, men – 23 finnhval, sier vårt intervjuobjekt.
- Selvsagt var det en hard jobb for karene, men det gikk glatt allikevel, og været var ideelt. Var det like fint hele sesongen?
- Å nei da, vi kom ut i full storm, og da blir det jo svarte garn, som fiskerne sier. Da ble vi liggende på været. Det var ikke annet å gjøre.

Etter hva vi forstår har De et førsteklasse mannskap på TERJE II
- Ja, det er dyktige og drevne karer, og det må til hvis resultatet skal bli bra.
Det ble lite blåhval i år?
- Ja, vi fikk bare en på hele ekspedisjonen, men så var det en stor rusk på 87 fot, feit og fin, - som det sikkert ble en skvett olje av.
Tåler hvalbestanden påkjenningen?
- Det tør jeg ikke uttale meg om, men det er klart at det minker. For hadde vi ikke hatt den redskapen som vi nå operer med, hadde det blitt temmelig magert. Hadde jeg gått ut med en av de gamle båtene, var det meget tvilsomt om jeg noensinne ville fått ”fast fisk”.
Hvordan liker De for øvrig spermfangsten?
- Det er jo en slags bifangst, men det blir litt olje av spermen også. Vi ”fisket” sperm de første 14 dagene, siden ble det ikke mer av denne fangsten. Jakten på storhvalen ble heretter det primære for oss.

Og De stor trives i yrket?
- Ja, jeg får vel si det, for jeg liker jakt og fiske i alminnelighet. Og når det gjelder storvilt som hvalen, er spenningen og kampen om blåhvalenhetene rent fascinerende.
Var dere borte i noen av de andre ekspedisjonene?
- Jo, vi hadde føling med WILLEM BARENDZS , fangstbåtene til KOSMOS-kokeriene, likeså THORSHØVDI. Det er jo for øvrig hyggelig å slå av en prat med kollegene.
Noen særlig hobby?
- Som ovenfor nevnt liker jeg jakt og fiske, og nå tar jeg snart ut snekka og prøver lykken i hjemlige farvann.
Sønnafor Færder?
- Ja, helst det, for det er særlig størja som det er moro å ta, for her er fart og liv.
Fangstredskaper?
- Vi bruker gjerne harpungevær, men av og til får jeg anledning til å bli med noen kjente som driver fiske med not. Og da kan det hende det blir stor fangst. Jensen har sin unge frue med, og de skal benytte anledningen til å bese Tønsberg.

God og hyggelig sommer på den andre siden av Oslofjorden.


7. januar 1904 vedtok Stortinget en lov om at fangst av hval i sjøterritoriet i Nord Norge skulle være forbudt i 10 år.
I de første årene etter 1900 var fiskerne i Finnmark i en opprørt sinnstemning. Det skyltes forbitrelse mot hvalfangerne.
Den alminnelige mening i Nor Norge var at det var hvalen som drev fiskestimene mot land, og når sjøen ble svart for fisk, fikk hvalfangerne skylden. I juni 1903 kom det til opptøyer, 1300 fiskere gikk løs på hvalfangst- stasjonen i Mehamn og ødela den. Stedet ble erklært i belæringstilstand, og soldater tykket ut mot fiskerne.
Hvalstriden hadde satt fart i den sosialistiske bevegelse og bidro av- gjørende til at Nord Norge i 1903 fikk fire sosialister inn på Stortinget.

Moss Avis – Kolbj. Ka.


HVALFANGSTLIV - Årsrevy 1961

1901 – 1961 PELAGOS jubilerer

Veteranen PELAGOS har avsluttett sin 26. fangstsesong i Sørishavet og har inntatt sin plass ute ved Helodden. Nestoren blant ishavsfarerne fyller 60 år.
Skipsverftet Harland & Wolff i Belfast bygde skipet under navnet ATHENIC, det ble solgt til White Star Line for kr. 600.000,- og ominnredet til kokeri ved Smiths Dock i Middelsbrough for kr. 1. 730.000,- . Ferdig innredet hvalkokeri ble kostnadene på kr. 2.627.923,- ( en moderne hvalbåt koster i dag ( 1961)
ca. 8 millioner kroner).

1928 dro kokeriet sørover sammen med hvalbåtene på sin første vellykede tur til Antarktis. - Så fulgte mange gode fredlige år fram til 1940.
15. januar 1941 lå PELAGOS intet anende i godt ”fiske” , ble telegrafisten anropt av den tyske hjelpekrysser PINGUIN: Don´t use your wireless , if you won´t be sunk.
Med kanonene rettet mot kokeriet entret tyske offiserer og prismannskaper i fullt krigsutstyr PELAGOS. Kaptein Fritz B Gøthesen kunne ikke annet enn å overlate skipet til tyskerne. Det ble laget noen granater om bord på oppturen fra isen, men disse var utilstrekkelige – tyske vakter var det å se overalt; så best var det kan hende at det gikk som det gikk … Uten å møte noen alliert var tyskerne heldige (likeså hvalfangerne) å komme til en tysk kontrollert havn i Vest Afrika. Hvalfangerne ble betraktet som krigsfanger og ble internert i en fangeleir i Frankrike.
I 1945 lå PELAGOS i Narvik som forsyningsskip for de tyske U-båtene.

PELAGOS er et sterkbygget skip og er meget godt vedlikeholdt. Kokeriet går fortsatt med sine to dampmaskiner som utvikler 5100 IHK. Skipet står i 1. klasse i Det Norske Veritas. Rederiets fangstbestyrere i den forløpne tid har vært:
Sverre Scheldsøe, Alex. Andreassen (kalt Alik), Hjalmar Christensen, Fritz B Gøthesen og Ansgar D Carlsen.
Den samlede oljeproduksjon i disse 26 fangst-sesongene utgjør: fra og med 1928/ 29 til og med 1939/ 40 1.079.500 ( En million syttini tusen fem hundre ) fat hval- og spermolje.
1940/ 41 da tyskerne kom ned isen og kapret kokeriet ble det produsert 60.800 fat hval- og spermolje. Fra 1945/ 46 til og med 1960/ 61 utgjør oljeproduksjonen i etter-krigs-sesongene 1.369.450 fat hval- og spermolje. Totalt blir dette:2.525.750 fat olje.

En kan ikke avslutte disse små streif uten å berøre den gode ånd og det utmerkede samarbeid som karakteriserer befal og mannskaper om bord på PELAGOS og dens hvalbåter, og som igjen er gjenskinn av forholdet mellom disse og selve rederiet. Her man ved bakgrunnen til at det er PELAGOS- folk som har stått om bord i en liten menneskealder.
Folkene møter samlet opp til forhyring hver høst og når noen går i land for godt, er det kun fordi man vil nyte noe mer av sin tid ved hjemmets arne. Og så får de yngre ta sin tørn.
Men de følger alltid PELAGOS videre i sine tanker. Vi (redaksjonen i HVALFANGSTLIVET 1961) GRATULERER MED JUBILEET og ønsker den gamle hederskronede veteranen fortsatt hell og lykke på sine videre ferder.

Redaktør Henry I Istre.
Artikkelen er tilpasset KASKELOTTEN, noe forkortet.

PELAGOS

  • 12.113 brt 12.100 tdw 516.0/63.3/29.0 ft Q4 4800ihk
  • Levert januar 1902 fra Harland & Wolff, som passasjerskip ATHENIC til Oceanic Steam Navigation Co Ltd, Liverpool
  • Kjøpt av Pelagos i mai 1928 for £ 33. 500, bygget om til hvalkokeri
  • Oppbragt av tysk raider 15. januar 1941, ført til Frankrike, senere som ubåtmoderskip i Narvik
  • På fangst 1945/ 45 til og med 61/62. Solgt til Hamburg for opphugging juni 1962

HVALFANGSLIV nr. 1 – 2/ 61 Årerevy 1961

Bj Jø

Redaktør Henry Istre kan nok en gang ønske hvalfangstflåten:
Velkommen hjem!
Vel 5 300 norske hvalfangere er atter hjemme, eller underveis.
Nå som før har ikke alle vært like heldige hva fangst og fortjeneste angår, men felles for dem alle er at de har gjort en god innsats. Realverdier for et par hundre millioner er fanget opp fra havet, til gang for den enkelte og for landet. Igjen har farvannene omkring Sydpolkalotten vært slagmark, heldigvis av fredlig natur, men likevel hard.

– Alle som reiste ut kom dessverre ikke hjem igjen, noen ble der ute på sin post, - vi lyser fred over deres minne.
- Vi sender også en hilsen til flere hundre hvalfangere som overvintrer på Syd Georgia, hvor snøen, kulden, stormene og polarnatten nå for alvor har satt inn.
Hermed ønsker ”Hvalfangstliv” flåtens befal og mannskaper velkommen hjem.

HVALFANGSLIV nr. 1 – 2 / 1961

Det regnes med vanskelige tider for norsk hvalfangst

I et sirkulære til A/S Ørnens aksjonærer som ble sendt ut i desember f.å. heter det blant annet at man dessverre på grunn av den store russiske og japanske ekspansjon må regne med vanskelige tider for norsk hvalfangst.

For skipsfartens vedkommende må man regne med økt konkurranse fra en rekke land som tidligere ikke har deltatt i denne næringen Hertil kommer økt flaggdiskriminering fra enkelte lands side. Alt dette gjør at man bør stå best mulig rustet til å møte de vanskeligheter som muligens vil få i de nærmeste år.
Styrene i to selskapene har derfor blitt enige om å foreslå sammenslutning av selskapene med bibehold av navnet Aktieselskapet Ørnen.

Når byggeprogrammet er fullført vil selskapet få en koffardiflåte på til sammen 123.295 tonns d. w.
I tillegg til denne flåte kommer fangstflåten, fl. k. THORSHAVET med hvalbåter.


Tønsberg Blad Tirsdag 10. januar 1950

Efter 11 fangst dager er produksjonen 101. 660 fat mot 104. 500 fat hvalolje efter 12 dager forrige sesong.
Den første meldingen om den pelagiske fangst i Antarktis sesongen 1949/ 50 viser for de 10 norske ekspedisjoners vedkommende at de innledende fangst- dager fra 22. desember til 1. januar, begge dager medregnet, har gitt meget ujevne resultater. Det er produser noe spermolje.

Sesongen 1948/ 49 begynte som fangsten 15. desember, og pr. 26. desember, altså efter 12 dagers fangst, utgjorde produksjonen 104. 500 fat hvalolje.
Når man tar hensyn til den større innsats av hvalbåter inneværende sesong og det forhold at kokeriene i hele den periode som meldingen omfatter, har hatt anledning til å fange knølhval, ligger fangsten denne sesong ugunstigere an enn fangsten pr. 26. desember 1948

Husvik Harbours fangst større enn i fjor etter 11 fangstuker

Den norske landstasjonen Husvik Harbours hadde pr. 8. januar en fangst på 29.700 fat hvalolje og 24.500 sekker hvalmel.
Den argentinske landstasjon Grytviken hadde pr. 7. jan. 20.000 fat hvalolje.

Av de fire britiske kokeriene er det er bare BALAENA som kan melde pr. 31. desember 1949 - 31. 000 fat hval- og spermolje. Dette er spermolje produsert før 22. desember.
Fra HVALFANGSTLIV høsten 1961

Bj Jø


Hvalfangerselskapet Pelagos A/S har solgt Hvalbåten GOS VIII til Østfold Skipsopphugning i Sarpsborg for kr. 102 500, -
GOS VIII er bygget ved Deutsche Maschin- und Schiffgebau, Bremen, i 1936og er identisk med TERJE 3 som tilhørte Terje Viken-ekspedisjon som gikk under britisk flagg med norske offiserer og mannskap om bord.
Selskapet United Whalers Ltd. Var innregistrert i London, med Bugge & Krogh-Hansen, Tønsberg, - som norske representanter. Kaptein Gullik Jensen, Nøtterøy var ekspedisjonens fører og fangstbestyrer.

...videre fra HVALFANGSTLIV høsten 1961:
Nytt lasteskip til Salvesen på 12 500 tonn dødvekt ble i høst sjøsatt fra Oskarhamn-Varvet. Det er bygget for Salvesen & Co., Leith og av samme type som tre tidligere leverte skip. Dette fik navnet SALVARA.

...Hector Whaling, som solgte Balaena-ekspedisjonene til Japan, har gått over til havfiske. To trålere er kontrahert ved Seawork Ltd., de er 133 fot lange, og med en maskinkraft på over 1 000 hk. Hector, som nå tilhører British- and Commonwealth Shippinggroup, disponerer to tankbåter, likeså en 22 000 tons bulkcarrier som i sommer gikk en prøvetur fra belgisk verft. Det vil bli en prøvedrift med de to trålerne – går det bra vil flere bli bygget. Dessuten drives det kysthvalfangst fra Saldanhna Bukten i Syd-Afrika.

...Den 30. august 1961 sjøsatte Uddevalla-varvet en 42 000 tonns turbintanker for Aksjeselskapet Ørnen og A/S Odd ( Thor Dahl ). Det nye skipet fikk navnet THORSHALL, og får et General Electrics turbinmaskineri.
Neste sjøsetting ved Uddevalla-varvet blir også for A/S Thor Dahl, idet en bulkcarrier på 18 00 tonn – går på vannet 21. okt 1961.

Hva betyr dette: Rederne, - ser nok inn i ”glasskula” . De hadde teft for framtidige forretninger.
Det tok faktisk ikke så mange årene før hvalfangsten tok slutt.
- Våren 1968 la de siste båtene fra Sydishavet til kai i Sandefjord etter en lang og verdig tjeneste for landets økonomi.


Fra HVALFANGSTLIV nr. 2 1949 Redaktør H R Istre

Bj Jø

Hvaloljen vil heretter møte hard konkurranse med de vegetabilske oljer

Det er vel ingen overdrivelse å si at hvalfangst-næringen er den mest hasardiøse næring ”her hjemme”. Omkring £ 100 (pund) som er oppnådd for hvaloljen hittil, kan selvsagt ikke holde seg i lengden.
Et eksempel på har en når det gjelder spermoljen som i fjor ble betalt med£ 130, som i dag betales med kun £ 60 - et fall på vel 50%.
Med et tilsvarende hvaloljeprisene er det ikke vanskelig å konstatere at hvalfangsten muligens vil bli ulønnsom. Selvsagt er en oppmerksom på at hvalolje er spiseolje – margarin, og at spermolje utelukkende benyttes til teknisk bruk.
Når markedet er mettet – faller prisene, det gjelder for alle produkter.

Forhåpentligvis vil dette kunne unngås i de første årene framover, derfor må de norske selskapene oppta kampen overfor de utenlandske selskaper når det gjelder hvalbåtene. Det er allerede et faktum at vi er akterutseilt når det gjelder hvalbåtmateriellet, - dette må være i toppklasse, - med høyeste effektivitet. For mange fangstbåter i hardere tider - bør reduseres. Men da bør de som benyttes være i topp form.

Vegetabilske oljer er jo en hovedfaktor på verdensmarkedet, - det kan bety at hvaloljeprisene kan falle etter hvert som de oversjøiske plantasjene kommer i full drift.
Den britiske regjering regner med å investere £ 20 millioner i plantasjer i Øst Afrika. I Amerika og Østen forekommer det også store plantasjer av soya og jordnøtter, og kopra.
Produksjonen av vegetabilske oljer har tatt seg voldsomt opp etter krigen, - den ble så smått utviklet under krigen, - da det var mangel på matfett.
Den totale verdensproduksjonen av animalsk - (hval og fisk) og vegetabilsfett før krigen var i følge professor Brandt ca. 22 millioner tonn. Det ble produser kun 300.000 tonn hvalolje.
Fettmangelen i verden er et forbigående fenomen, som følge av krigens forskyvninger i verdensøkonomien.

Artikkelen er noe forkortet og fortettet, - ELe.


De nye limvann-separatorer utvinner like mye olje som en fangstbåt klarer å fange

De nye svenske limvannsearatorer yter ett fremragende arbeide for å nyttiggjøre oljeutvinningen, således at minst mulig olje sammen med limvannet som bare for noen år siden gikk over bord ved utblåsning av kokeapparatene nyttiggjøres, - til fullverdig olje. Dette betyr en god tilvekst i oljeproduksjonen. Svenske LAVAL, - er nå anskaffet av de fleste kokerier og landstasjoner.
Resultater fra siste sesong med Laval- limvann-separatorer:

SOUTHERN VENTURER 12 000 fat olje
KOSMOS III 10 200 fat olje
THORSHØVDI 5 000 fat olje
KOSMOS IV 6 000 fat olje
BALAENA 20 000 fat olje
THORSHAVET 8 600 fat olje
SOUTHERN HARVESTER 9 000 fat olje

Dette er som en BONUS og regne, sikkert en god investering!


HVALFANGSTLIV

Bj Jø

Hvalskytter Alfred Skontorp, Olsrød i Slagen, var 65 år – samtidig som han også kunne feiere at det var 50 år siden han første gang dro på hvalfangst med ROALD AMUNDSEN.

Om Skontorp kan man vel si at han er hvalens personifiserte arvefiende.
Det er 44 år siden han første gang fikk jobben bak hvalkanonen og har vel i alt skutt bortimot 8 000 hval.

Navnet Skontorp stammer i fra Onsøy, han kom til Tønsberg som 8-åring. – Han har opplevd mye både hvalfeltet og under siste verdenskrig. Han var med på to torpederinger, - pussig nok på samme dato, men med to års mellomrom. Skontorp er prototypen på den norske hvalskytter. Røslig, lun og slagferdig i replikken. Det er en fest å se ham om bord i STAR 1 når han kommer fra feltet. Da ruver han som en allfader blant barn og barnebarn – og deler sin hjertelighet med dem alle sammen.