Ønsker du å bli medlem i Østfold Hvalfangerklubb?

 

Medlemskapet koster kr. 225,- pr. år.

Det er bare å melde inn en bekjent og sende beløpet til:

Kasserer Thorleif Karlsen: Østfold Hvalfangerklubb
Storveien 92, 1621 GRESSVIK

Postbankgiro 0540.08.30772

Kaskelotten nr. 73: Desember 2012 - 19. årgang

...2013 – det er ikke lenge til

20 år har det gått siden ØHK «så dagens lys»!

Hvordan markerer vi ØHK sitt 20-årsjubileum på en verdig måte?

Det blir helt sikkert noe festivitas utover våren, ja kanskje utover sommeren med!

Hvalfangerne var jo vant til å komme hjem i april/ mai – og da ble det alltids noe feiring, så også i 2013!

Men først må styret og redaksjonen få ønske våre annonsører og medlemmer GOD JUL!


HVAL, VEID, FANGST OG NORSKE KYSTER

Dette er en bok på 46 sider som er skrevet av Jan Erik Ringstad ved Hvalfangermuseet i Sandefjord.

Innholdsfortegnelsen:

  • Naturhistorisk kunnskap om hvalen
  • Harpunen og det tradisjonelle fangstpritsippet
  • Mot kommersiell beskatning
  • Global ekspansjon
  • Til Antarktis
  • Etterkrigstiden
  • Moderne norsk småhvalfangst

Smakebiter:

Under leting etter Nordøstpassasjen oppdaget nederlenderen Willem
Barentsz (1549-1597) Bjørnøya og Spitsbergen i 1596. I 1607 og 1610 sendte et engelsk handelsselskap ekspedisjoner nordover i samme ærend, og på den siste av disse reisene så man store mengder hval rundt Spitsbergen.

Året etter begynte engelsmennene hvalfangst der, men da de ankom igjen i 1612 fant de to nederlandske og et spansk skip i virksomhet. Dette førte til stridigheter der Nederland hevdet sine rettigheter som oppdager av øygruppene. Begge land mobiliserte krigsskip.

Boka koster kr. 50,- og kan kjøpes gjennom Erik Leister: Telefon: 69 39 07 10 onsdag/torsdag, eller e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.


Høsten 1958:

Billedkunstneren og skulptøren Knut Steen (1924 – 2011) arbeidet med hvalfangstmonumentet i Sandefjord fra 1955 til 1960, han bodde flere år i hvalfangerbyen!
Steen er også kjent for det omstridte 8 meter høye monumentet av Kong Olav i 2006.
24.juni 2009 ble skulpturparken på Anders Jahre tidligere eiendom åpnet.

Hva skjedde ellers på vestsiden av fjorden:
Både hvalfangsten og skipsfarten var rammet av dårlige tider. Fangsten på feltet hadde gått til bake år for år, mens japanerne gjorde nordmennene stridig som verdens ledende hvalfangere. Det dårlige fraktmarkedet hadde sendt adskillige skip hjem i opplag; bare i Sandefjord lå det 10 -11 skip samt noen lå i Vrengen og Melsomvik.

Allikevel, - høsten 1958:
Hjemme i de tusen hjem i Vestfold (og Østfold - red. anm.) ble skipssekken og kofferten pakket, med gode råd til førstereisgutten, eller med sikker rutine av de erfarne. Ikke mindre enn 4641 vestfoldinger gjorde seg klare til avreise, sammen med 2176 andre nordmenn (fra de forskjelligste dalfører i landet, samt hele østlandsområdet,- red.anm.)
Det ble til sammen: 6817 hvalfangere som denne høsten dro nedover.

NORHVAL kom 21 .august opp fra dokksetning i Hamburg, gikk via Fagerstrand for bunkring hjem til Larvik for utrustningen.
Hakk i hæl kom SIR JAMES CLARK ROSS som skulle i samme dokk.
THORSHAVET gikk i dokk på Aker 18. aug., mens KOSMOS-kokeriene lå i Kiel.

På Husøflaket lå transportskipet TEIE med den russiske tankbåten KERCH langs siden og tok om bord 10.000 tonn brenselolje til Husvik Harbour. 26. aug. dro de sørover direkte til Syd-Georgia med 250 mann til stasjonen og hvalbåtene som lå opplagt der.

Onsdag 27. august brakte Sandefjord Blad meldingen om at alle de norske ekspedisjonene skulle ut også i år. Det hadde vært noe tvil om SUDERØY, som hadde hatt en dårlig fangst forrige sesong, og hvaloljeprisene var fremdeles lave. Ved opplagsverftene i Melsomvik, Kamfjord og Ranvik ble hvalbåtene gjort klare for siste sjekk, før de det tok inn forsyninger og vann.

3. september – 58 dro de første hvalfangerne fra Sandefjord. Det var de fem R-båtene som skulle fange for Pesca fra Grytvika. De var blitt reparert/ overhalt på Kaldnes, og fått montert asdic.

De dro avsted til St. Vincent som første havn
25.sept. var de fremme i Grytviken. Pesca hadde ikke noe egnet transportskip denne sesongen. En del dro nedover med hvalbåtene, mens 76 mann reiste med fly til Montevideo og derfra med transportskipet CONQUISTADOR.

Melsom & Melsom hadde en tid annonsert etter ny bestyrer på NORHVAL, da Hans Farmen var blitt syk.
Den legendariske hvalskytteren Lars Andersen på 67 år, bosatt i Gøteborg som hadde tilbrakt et eventyrlig liv med hvalfangst på Svalbard til Antarktis, og senest i Onassis´ tjeneste. Ble Hans Farmens stedfortreder.

Tariffrevisjon:
Ved forhandlingsbordet i Sandefjord satt britiske og norske organisasjoner for selskapene. 16. september 1958 ble de enige om et tillegg på 3 %.

1.oktober ble «Rossen» assistert ut fra Framnæs med kurs for Curacao for å ta inn bunkersolje, de regnet med en lang sperm sesong.
8. okt. ankom to busser fra Gjøvik til Thorøya med mannskaper til THORSHAVET; det var lettmatroser fra Toten og øvrige førstereisgutter. En enkel legesjekk - pass og pairer. Tilsammen 1.600 mann ble forhyret til Thor Dahls tre ekspedisjoner.

Tirsdag 14. kl. 1100 var det STAR III i spissen for åtte Rosshavet-båter ga avgangsstøt med Dakar som bunkringshavn.
Flere av ekspedisjonene forlot havnen i øs pøs regn, det kunne meldes om 100 mm på et døgn. Hesjer og åkre sto under vann. Regn var det også når THORSHAVET dro onsdag 15. okt. fra Thorøya med Aruba som første havn. De to siste Star-båtene; VI og VII fikk sitt mannskap den 16. kl. 0700 og gikk straks etter. Fredag 17. – et døgn forsinket på grunn av dårlig vær forlot SOUTHERN VENTURER opplagsstedet på Jarlsøy med 478 mann. Det var også 50 griser og 150 høns om bord – som fersk mat til Leith Harbour.

Den 18. okt. gikk THORSHAMMER med 230 mann om bord med kurs for Aruba. Til Aruba skulle også THORHØVDI som gikk tirsdag 21. okt., koka fikk en ukes ufrivillig opphold der pga maskinproblemer.

THORBRYN havarerte pga av en stake (båe) som var forvunnet, los var om bord. ODD XI fikk havaristen til Framnæs for dokking – det førte til tre ukers forsinkelse.
THORLYN, DJERV, PINGVIN og THORBRANN gikk 23. oktober.

I Larvik lå NORHVAL klar. – Fredag 24. okt. gikk GLOBE X og, XI, og POL XI og XII.

Lørdag gikk kokeriet sammen med; GLOBE XII, POL XV og XIII og korvetten NORFINN, mens resten av ekspedisjonen; GLOBE XIII og XIV, POL XVI og NORTREFF dro søndag 26. til Las Palmas. Alle gikk via LP.

Da NORHVAL kastet los kl. 1400 lørdag 15. okt. med Lars Andersen som bestyrer, det vart 50 år siden han første gang var i Sydisen.
De følgende dagene dro resten av Thor Dahl- båtene i puljer på fem. Siste pulje var motorbåtene ENEREN, THORØRN, THORSLEP, THORGLIMT, THORGRY og THORDØNN som dro mandag 3. nov. 1958.

SOUTHERN HARVESTER kom til Newcastle 2. nov. og fem dager senere med kurs for Aruba og bunkring. Mange av hvalfangerne til Leith Harbour reiste nedover med SOUTHERN SATTELITE, som var framme i slutten av oktober.

Torsdag 6.nov. lettet BALAENA anker ved Jarlsøy, sammen med fem hvalbåter, transportbåtene KAI og HEKTOR 6; alle skal innom Fawley uten for Southampton for bunkring. Deretter gikk ekspedisjonen via Cape Town for å plukke opp de fem siste hvalbåtene som hadde vært i sommerfangst fra Saldana. Ekspedisjonens nye fryseskip ENDERBY kom fra ombygging i Newcastle hjem til Kaldnes 10. okt. for å rustes ut for fangst.

Kosmos-kokeriene hadde ligget i Kiel for klargjøring utover høsten. KOSMOS IV var kommet hjem 22. sept. og lå i Gongvika, mens KOSMOS III kom en måned senere og la seg ved Framnesodden. Lørdag 8. nov. var satt som avgangsdag. Mønstringen tok til 29. okt. og tok flere dager for de 800 hvalfangerne.

På avgangsdagen skulle alle være om bord til klokken 0800, og av den grunn ble Framnesveien stengt for andre enn arbeiderne på Framnæs mek. Verksted. Hvalfangerne ble bedt om å møte på brygga i Sandefjord for så å bli brakt ut med små båter. Utpå formiddagen gikk kokeriene ut fjorden, sammen med korvetten ARNE SKONTORP, - med kurs for Curacao. Resten av hvalbåtene fra Ranvik fulgte en ukes tid senere: KOS 49 og 50 som de siste, med avgang 14. november.

Nå lå bare en eneste ekspedisjon igjen; PELAGOS. Mandag morgen 17. nov. seg også denne veteranen stille ut fra Melsomvik sammen med sine ni hvalbåter, totalt med 414 mann.
Kursen ble satt til Las Palmas og deretter til Cape Town.

- Stille lå fjorden tilbake med kjølvannsstriper og røyken etter kokeriet som forsvant under horisonten utenfor Svenner.

Gjenfortalt fra boka til Dag Bakka jr .HVALFANGSTEN - eventyret – tar slutt (blant østfoldinger: HVALFANGER-BIBELEN).


Samer skal slakte rein på SG

Artikkelen er hentet fra Aftenposten 27.09.2012 – Ole M Rapp.
Tilpasset KASKELOTTEN ELe.

Reinsdyra som ble fraktet ned til Syd Georgia fra Valdres og Hardangervidda på 20-tallet var tiltenkt hvalfangerne som tilgang til ferskt kjøtt under oppholdet på SG. De hadde jo griser å ta av også – noe hvalkjøtt ble det vel også.

Men nå skal alle 3 000 reinsdyra slaktes ned, - de hører rett og slett ikke hjemme på denne siden av kloden.
Utrolig nok klarte reinsdyra som kom fra det «høye nord» å formere seg, og til de grader.

Fra Aftenposten 27. sept. 2012 kan det leses:
Britiske myndigheter ønsker at de introduserte dyra skal bort. En stor kampanje er satt inn for å fjerne de drøyt 3 000 reinsdyra på SG, og norske eksperter er innleid for å løse oppgaven.
- På en skala fra en til ti over prosjekter vi har utført, er dette en klar tier sier direktør Reidar Andersen i Statens naturoppsyn (SNO).

De er nå i ferd med å plukke ut 10 reindriftsamer fra Nord-Norge som har kompetanse innen reingjeting og feltslakting, i tillegg skal fire skarpskyttere og to prosjektledere fra SNO reise sørover.
De mange reinsdyra skaper økologiske problemer, de beiter bort det lille som er av vegetasjon – landskapet eroderer.
(red.anm.: tenk at rein går fra et kosthold med lav til det stive rare tussa gresset...).

- Ut fra det vi kunne observere så har dyrene det veldig bra. Det vokser opp kalver, dyra får opphovne kjevemuskler på grunn av uvant mat, sier prosjektleder Carl Erik Kilander i SNO, som sammen med Henrik I. Eira besøkte Syd Georgia for å planlegge masseslaktingen.

SNO deltok i en rådgivende gruppe med britiske myndigheter der valget sto mellom å skyte all rein fra helikopter, eller benytte samisk tradisjonskunnskap.
- Vi er kjent med forholdene der sør, og visste at helikopterskyting ville skremme og skake opp de mange hundre tusen pingvinene, alle pelsselene og selvsagt reinsdyrene på øya. Derfor foreslo vi å bruke tradisjonelle samiske metoder, sier Reidar Andersen.

Denne vinteren reiser 10 samer og en håndfull andre medhjelpere sørover, der de skal bygge opp samlegjerder slik reindriften i Nord Norge benytter.

De fleste dyrene skal føres inn i disse innhegningene for så å bli avlivet og slaktet. Parteringen skal foregå om bord i et skip.
Kjøttet fryses og sendes til Falklandsøyene, Britiske myndigheter vil stå for videre salg, cruiseskipene i området vil være på kundelista.

Mange minner står nå igjen fra aktiviteten på ØYA, det var jo flere tusen mann som gjennom tidene hadde sin arbeidsplass her.

- Vi innser at reinsdyrene skaper store utfordringer for vegetasjonen - Tussa gresset. Vi som arbeidet og bodde her husker reinsdyrene og det gode kjøttet synes det er trist at de skal fjernes, men aksepterer selvsagt de britiske myndigheters krav, sier Kjell Tokstad i «Øyas Venner». (Se KASKELOTTEN nr. 20 – sept. 2000)

Øygruppen SG på 54 grader sør ble oppdaget av Kaptein Cook i 1775. Det var store menger med sel og hval – og fangst kom i gang.
Nordmenn startet selfangst og hvalfangst her i 1904, og avsluttet 1965.

En epoke var over, - den pelagiske hvalfangsten var slutt 1968.


FREDRIKSSTAD MEKANISKE VERKSTED (FMV)

Startet opp som industriverksted i 1870 – det ble nedlagt som et av de store skipsverft i 1988 (1. juli). 118 år med industri og skipsbygging.
Mange hvalbåter ble også bygget her (egen tabell i papir-utgaven av Kaskelotten).

FREDRIKSSTAD mek. VERKSTED utviklet den etter hvert kjente FM-dampmaskinen. Mange hvalbåter fikk disse installert, selv på andre verft. (Lisens).
Det ble også bygget hvalbåter etter FMVs sine tegninger ved andre verft.

Den var den første hvalbåt med to kjelerom, og var ualminnelig stor, på 573 brutto tonn, 161,8 fot lang. Maskineriet var som nevnt på 2200 ihk. Så både fart og rekkevidde var stor.
Kosmos hadde bygget båten for å foreta observasjons-tokter i tillegg til vanlig fangst. Den ble snart kopiert av britiske og tyske selskaper, og førte i sin tur til en ny generasjon hvalbåter.

H J BULL gjorde under krigen tjeneste i Marinen som patruljefartøyet «Namsos». Så ble etter mange år i isen for Kosmos; solgt til Union Whaling i Durban i 1957 – som E A Larsen, i 1964 ble hvalbåten hugget opp.

Det ble også foretatt en del overhalinger av hvalbåter i sommerhalvåret, på de tre skipsverftene: Sarpsborg mek., Glommen mek. og Fr.stad mek.

Redaksjonskomiteen: Bjørn Jørgensen og Erik Leister har utarbeidet disse sidene på gamle opptegnelser fra Fredriksstad Mek. Verksted og hvalfanger bibelen.

Andre norske verft som bygde hvalbåter:

  • Akers mek. Verksted, Oslo
  • Bokerøens Skipsbygger, Svelvik
  • Kaldnes mek. Verksted, Tønsberg
  • Nyland mek. Verksted, Oslo
  • Framnæs mek. Verksted
  • Moss Værft & Dokk, Moss
  • A/S Stord, Leirvik
  • Pusnes mek. Verksted, Arendal
  • Marinens Hovedverft, Horten
  • Kristiansand mek. Verksted
  • Drammens Slip & Verksted
  • Mjellem & Karlsen, Bergen
  • Bergens mek. Verksteder
  • A M Liaaen AS , Ålesund
  • Langesund mek. Verksted
  • Jarlsø Verft, Tønsberg

Fredrikstad mek. Verksted bygde til sammen 20 hvalbåter, men verkstedet overhalte og hadde reparasjoner på mange hvalbåter.

Jarlsø Verft i Tønsberg bygde noen få hvalbåter, det samme var det med Bokerøens Skipsbygger i Svelvik. I Drammen ble det heller ikke store aktiviteten innen hvalbåtbygging, ei heller Kristiansand, Ålesund, eller ved verftene i Bergen.
Derimot ble det bygget mange hvalbåter ved:
Akers mek. Verksted, Oslo. Kaldnes mek. Verksted, Tønsberg
Nyland mek. Verksted, Oslo. Framnæs mek. Verksted, Sandefjord Moss Værft & Dokk, Moss.

Det å gi noe fullstendig oversikt over de hvalbåtene som ble bygget fra tidenes morgen kan ikke skaffes via boka til Dag Bakka jr.
Hvalfangsten – eventyret tar slutt.

KASKELOTTEN, klubbavisen til ØHK har hatt gleden over mange siders «gjenfortellinger» fra denne boka som nå bære preg av å være godt brukt.


Uformelle treff - hver 3. onsdag i måneden

Møtelokaler i BETANIA i Gamlebyen - Fredrikstad står til ØHKs disposisjon.
Her vil det bli servert vafler og kaffe av en tidligere velferdsdame fra sjømannskirken i Los Angeles, så sjøfolk kjenner hun godt til.

Det kan det bli mulig å treffe hvalfangere og andre som hadde sjøen som sin «helårsbeskjeftigelse».

Onsdag 16. januar klokken 12 – 14 vil vi dermed ha vårt første treff i bakgården i BETANIA. KASENEGATA 52. Mini-sjømannskirke-treff.

Angående parkering så må det skje på parkeringsplasser som er avgiftsbelagte.
Dere bør beregne to timer parkering.

Men på den store P-plassen på nordsiden av Kongstenhallen er det gratis.

Det kan bli veldig hyggelig om det kan bli til et treffsted for hvalfangere i hvert fall de som sogner til Gamlebyen.

Hvalfangere og sjøfolk fra Gressvik, Engelsviken, Lervik og Saltnes er også hjertelig velkommen, - kort sagt alle fra onsøylandet – også!

KASKELOTTEN leses av mange – så bare finn veien!

VELKOMMEN SKAL DERE VÆRE ALLE SAMMEN!


Nok en smakebit fra boka til Jan Erik Ringstad:

Fra en sped begynnelse først på 1600-tallet utviklet den amerikanske hvalfangstindustrien seg til å bli en meget betydelig næringsvei. Det startet ved New England hvor man til å begynne med fanget de hvalene som søkte inn mot land, helst knølhval og nordkaper. Rundt 1650 ble det utrustet båter som kunne jakte i flere uker av gangen. Man jaktet om dagen og gikk i land der det måtte passe seg for natten. Amerikanske indianerstammer på begge sider av kontinentet hadde veidet hval fra gammelt av, og indianerne ble nå gjerne brukt som harpunerer..

I 1840-årene finner vi det første amerikanske patentet på en bombepil som kunne eksplodere inne i byttedyret...

Svend Foyn (1809 – 1892) bestilte dampbåten SPES & FIDES fra Nylands verksted i 1863 med tanke på hvalfangst – idéen om granatharpunen var i hans tanker...
Sommeren 1850 overvar Foyn en demonstrasjon av bombepil.
Jacob Nicolai Walsøe ( 1819- 1869) fra Lødingen i Nordland var å regne for en banebryter ang. «Foyn-harpunen» - (Foyn fikk patentene og æra, red.anm).

I 1899 kjøpte Chr. Christensen A/S Haabet, og kontraherte hvalbåten ØRNEN som sto ferdig januar 1902 for å fange på Finnmark – denne sommeren.

Dette er virkelig en fin bok, – passe stor historiebok. Barnebarn/ oldebarn til hvalfangere av ØHK burde la ungene lese denne fine «kortversjonen»!


Send en hilsen til oss

Ssend kaskelotten en hilsen slik at jeg kan legge deg (din mail-adresse) til mine kontakter.

Jeg får tilsendt en del fra Sandefjord som kan være av interesse. Sist i september fikk jeg inn 500 bilder fra THORSHAMMER.
Mange fine mannskapsbilder fra kokeriet og hvalbåter.
Fine situasjonsbilder fra kokeriplan – produksjon og idrettsleker!

Disse kunne jeg tenke meg å videresende til deg som har data.

Send din mail-adresse til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. dermed kan jeg legge din e-post til mine kontakter

Det var radiotekniker Harald Werner som var ivrig og dyktig fotograf på THORSHAMMER på 1960-tallet.