Annonse:


Ønsker du å bli medlem i Østfold Hvalfangerklubb?

 

Medlemskapet koster kr. 225,- pr. år.

Det er bare å melde inn en bekjent og sende beløpet til:

Kasserer Thorleif Karlsen: Østfold Hvalfangerklubb
Storveien 92, 1621 GRESSVIK

Postbankgiro 0540.08.30772

Kaskelotten nr. 79: Mai 2014 - 21. årgang

Vårtur

Tirsdag 20. mai blir det vårtur med buss fra Apenesgata, Fredrikstad klokken 0900 henter ved: Ørebekk/ Engelsviken/ Manstad/ Saltnes/ Moss – Horten – Sandefjord.
Midtåsen – hjemmet til Anders Jahre skal vi besøke.
 
På ettermiddagen går båten til Strömstad – med reservert plass for buffet om bord!
Bindenepåmelding til Thorleif Karlsen: 69 32 81 23, snarest, (innen 10.mai). 
Bussen tar 50 personer. kr. 350,- pr. person

Bøker og DVD-filmer selges i museet til sommeren

  • Erik Jacobsen – informativ DVD også fra en tid som (snart) er glemt.
  • DE  FLYTENDE  KOKERIENE  av Geir Røsset
  • Anders Jahre  av Audun Tjomsland
  • HVALFANGERE  av vår egen Torbjørn Ødegaard
 
Men, med årene har ØHK og sikkert andre hvalfangerklubber og foreninger fått nye medlemmer; sønner og døtre, og barnebarn av hvalfangere. 
Han far hadde ikke alltid så mye å fortelle – så nå kan etterslekten av de hardbarka hvalfangerne få oppleve via DVD det som forfedrene var en del av. 
  
DVD-en kan kjøpes for kr. 250,- dette er medlemspris for ØHK!

De flytende kokeriene av Geir Røsset...

...må sies å være et praktverk av en bok når det gjelder hvalkokerier isolert sett, for det er jo det boka inneholder. De flytende kokeriene 1903 – 1955.
 
TELEGRAF:
1900  ble skipet som senere ble til  et hvalkokeri bygget i Risør, ved Lindstøl Verft.
1903 ble skipet kjøpt opp av P. Albert Grøn i Sandefjord og omdøpt til TELEGRAF.
 
Det ble innleid samme året av A/S Ørnen. Disponent Chr. Christensen ville prøve et dampskip som kokeri i Finnmark og ved Svalbard. Det ble et «eksperiment skip» med enkelt kokeutstyr utført av Framnæs mek. Hvalbåten ØRNEN var med opp til svært vanskelige isforhold, ekspedisjonen startet fangsten 14. mai 1903 fra Hammerfest.
De tok 57 hval, hvorav 45 var blåhval, dette ga 1.718 fat kokt ut ved Svalbard. Overskuddet ble pent lite. ØRNEN ble overtatt av Christensens Aksjeselskap.
 
1916 Videresolgt til Wrangell & Co i Haugesund og bygget om til frakteskip. Året etter, 24. november grunnstøtte det og sank i munningen av Themsen. 
 
HECLA:
1875  Bygget som bark Hecla – Nova Scotia – ukjent canadisk eier. 1875…1889
November 1889, solgt til Hans Fredriksen, Sandefjord. 1904  solgt til A/S Skjold (Alb. Grøn), Sandefjord. Benyttet som kokeri ved Færøyene og Hebridene. 
1909 Innkjøpt av Thor Dahl, Sandefjord.   1911 I aug/ sept. Går bestyrer J. Jørgensen i land på Spitsbergen på ordre fra Thor Dahl om å annektere de områdene som A/S Alfa & Beta ( Thor Dahl &  A. F. Klavenes) hadde benyttet under fangst ved Svalbard i tiden 1909 og 1910.
 
1912 Thor Dahl sender brev til Utenriksdepartementet og gjør krav på disse områdene. Da Svalbard ble innlemmet i Norge i 1925, ble dette avslått. 
Oktober 1915, ble skuta solgt til O. Karlsen på Gressvik – Fredrikstad.
1916 ble skuta solgt til et firma i Porsgrunn, og rigget ned til lekter.
1918 ble lekteren stukket i brann av en tysk ubåt og sank.
 
Geir Røsset, forfatteren, har masse opplysninger om de 124 kokeriene han har samlet mellom to permer. Så her er noe for en hver smak av historiske fakta.
 
DS/ Flk INDUS B/F har vel de færreste hørt om;  bygd i 1904 som passasjer / frakteskip)1936 bygget om til kokeri for å delta  i Stillehavet/ Chile, side 229. 
 
LANCING:
1898 Bygget som lasteskip i Liverpool.1914 solgt.1916 solgt.1921 solgt. 
Så endelig; i 1925, kjøpte Hvalfangstselskapet Globus A/S båten og Petter Sørlles oppfinnelse «moderniserte» hvalfangsten med opphalingsslippen! 
 
DE  FLYTENDE KOKERIENE av Geir Røsset blir solgt for kr. 400,- 
Salget starter når museet åpner til sommeren, se midtsiden.

Anders Jahre av Audun Tjomsland 

 
Det går an å si det slik; Jahre og mange med han (Reksten) «kunne» ikke noe for at de tjente penger – formuen bare vokste.
 
Tenk på hva de skapte av arbeidsplasser, og ringvirkninger av dette; igjen  utrusning av skip og tjenester – «ringene»  blir her bare større og større.
Penger, ja det tjente skipsrederen(e) det skulle vel bare mangle, for hvem skulle vel investere i nye skip?  - og det ble enda flere «ringer»!  fra redaksjonen E Le.
 
Tjomsland skriver blant annet om hvordan Anders Jahre, med sin forretnings-partner, Frithjof Bettum i 1948 gikk inn for å løse hvalfangernes boligproblem.
 
I januar 1950 var en av Aftenpostens medarbeidere til stede da snekkerne førte opp reisverket til en villa i løpet av to timer.
 
Dag I. Børresen ved Sandefjordmuseene har beskrevet det som ble kalt Bettum-planen for å bidra til at hvalfangere selv kunne forbedre boligstandarden   
For sine familier ved å gjøre en innsats i sommerperioden – før de dro ut igjen.
 
Hvalfangsten var noe spesielt for Vestfold med; Lars Christensen/ Thor Dahl, Andres Jahre/ Kosmos og Johan Rasmussen/ Rosshavet.
Med disse «på laget» ble det jo bare ringvirkninger og arbeidsplasser . . . nå kan hver og en filosofere for seg selv.
 
. . . videre fra bok: Det første byggeprosjektet for hvalfangere i Sandefjord var byggingen av 10 to-mannsboliger på Breidablikk i nærheten av Midtåsen, Sandar. Dette kan leses om på side201/203 – kapittel 39
 
Anders Jahre betraktet verden ut fra sitt eget perspektiv: Hans globus var innrettet slik at Sørpolen og Antarktis var øverst på globusen.
 
Armadaen av hvalfangstfartøyer som hvert år stevnet ut fra Sandefjord fjorden representerte en i sannheten global virksomhet. De passerte ekvator og drev fangst der nede «sønnafor verden». Anders Jahre var rotfast i Vestfold, men han tok i sin tenkning ikke hensyn til nasjonale regler og grenser. Han sa at han måtte ha et hjem som passet for en verdensborger. Hjemmet skulle være i Sandefjord, - men kanskje ligge litt høyere enn de fleste andre hus i byen.  
 
Boka om Anders Jahre har en utsalgspris på kr. 400,- og blir solgt i museet i Gamlebyen, Fredrikstad til sommeren, se vaktlista.

Erik Jacobsen fra Tønsberg er også "i farta" med noen godbiter fra en svunnen tid!

Det snakkes om Sydishavet – hvalfangsten som ble organisert fra 1904 og fram til 1968.
Erik Jacobsen har laget bøker og kassetter (film) om hvalfangere og Anders Jahre tidligere: teknikken har med tiden kommet med nye muligheter for å oppleve noe fra hvalfangstens storhetstid,  -  det snakkes om CD.
 
Vi, – de hardbarka hvalfangerne, kjenner til mangt og meget om Sydishavet, båter, redere, arbeidslivet – ja, i grunn det som bør vites.
 
Men, våre etterkommere vet svært lite, hva med en slik «oppkvikker» til barnebarna – mens bestefar sitter og forklarer? 
CD-en kan kjøpes for kr. 250,- i museet til sommeren.

ISLAND

Hvalur har fire hvalbåter i Reykjavik som ble foreviget av Ole Sager der de lå side om side – et herlig skue.
To av disse var Salvesen-båter: HVALUR 6 og 7 var SOUTHERN SAILOR og SOUTHERN WILCOX, bygget Smiths Dock 1945/ 46. HALVUR 8 er tidligere Pelagos GOS XII fra Kaldnes 1948, mens flaggskipet HALVUR 9 er Thor Dahls TIGER bygget 1952 i Langesund av FMVs type på 169 fot med dobbelt compoundmaskin.
 
Ole forteller at spesielt HVALUR 9 så ut til å være i god stand, mens 6 og 7 så dårlige ut; de ble vel senket av dyrevernaktivister for en del år siden.
 
Bladet Skipet (NORSK SKIPSFARTSHISTORISK SELSKAP) nr.3/ 2008 et utlånt av Bjørn Jørgensen.

Samer skal slakte rein på SG.

Dette var en overskrift i KASKELOTTEN nr. 73 – 2012, som var tatt fra Aftenposten 27.09. 2012 – Ole M Rapp.
 
Fra Gudbrandsdølen Dagningen 27. 02. 2014 kan en lese om moskusstammens oppsynsmann på Dovre.
Hva kan en avis fra Gudbrandsdalen skrive om Syd Georgia?
Jo, det er skarpskyttere som «er en del av moskusstammen»  på Dovre.
 
I 1911 satte norske hvalfangere ut sju reinsdyrsimler og tre bukker på den antarktiske øya – SG. Reinsdyrene ble etter hvert så mange at den store stammen ødela det økologiske systemet. ( red.anm.: tenk at rein går fra et kosthold med lav til det stive tussa gresset). 
Da britene ba om norsk bistand til å fjerne den innførte arten fra SG var det Tord Bretten og hans seks kollegaer i Statens naturoppsyn som fikk oppdraget. 
Vær- og terrengforhold tatt i betrakting – så får de skryt fra øverste hold, som er Ellen Hambro som er direktør i Miljødirektoratet i Trondheim. 
6.600 reinsdyr ble skutt. 
Tord Bretten har nettopp kommet hjem etter den siste av to «jaktsesonger» på øya. 
Første året deltok ti rein-drift-samer på innsamling og slakting (se nr. 73/ 14)
En innleid tråler fungerte som slakteskip. Åtte tonn med reinsdyrkjøtt ble tatt vare på for salg.  
Men, kostnadene ble svært høye, opplyser Miljødirektør Ellen Hambro.
Naturoppsynet kunne mer effektiv avlive (skyte) reinsdyrene ute i terrenget. 
- Her ble også noe av kjøttet berget for lokalt konsum.
 
Det ble nok enklere bare å skyte for fote, – alle dyr ble delvis flådd og åpnet.
 
(Vi som kjenner fuglelivet på de sørlige breddegradene – kan bare se for oss de åtselspisende fuglene, de må ha hatt gode tider – denne gangen (også)).
 
Naturens eget renovasjonsfirma gjorde jobben, fastslår Stans naturoppsyn og Miljødirektoratet.  
Nå er den norske arten (reinen) blitt historie. Det kom rotter til SG med skotske selfangerskuter på 1700-tallet.
Disse brun-rottene har tatt egg og fugleunger. Reinsdyra nedbeitet tussagresset som var hekkeplasser.
Britiske myndigheter skal selv ta rotta på den store brunrottebestanden.
 
Fra Gudbrandsdølen Dagningen 27. 02. 2014 av Vidar Hetkøtter.
 
Bildet til artikkelen viser: Carl Erik Kilander, Trord Bretten, Tore Solstad, Knut Nylend, Petter Hermansen, Lars Olav Lund og Lars Gangås.  
 
Tilpasset  KASKELOTTEN - ELe.
Den observante leser var: Arvid Enghaugen, takk for det!

Sesongen 61 / 62 – var hvalbåten THORIS ute i hardt vær, i dobbeltforstand

Sandefjord Blad 2. mai 1962:
 
Julaften (1961) fikk vi ødelagt propellen og asdicen og måtte gå til Syd Georgia for reparasjon.
Og da vi var på vei tilbake på feltet nyttårsaften fikk vi en alvorlig brann i maskinrommet med svær røykutvikling. Det var en elektrisk tavle som laget kluss og det så en tid så alvorlig ut at vi fryktet at vi måtte gi livbåtene.
 
Vi lå å drev i fem døgn og maskinsjef Fremstad og folkene hans hadde en hard og vanskelig jobb.
Vi fikk imidlertid slukket brannen ved egen hjelp. 
Nå får vi være glade vi er kommet hjem i god behold alle sammen.
 
Hvalskytter Sletsjø kan fortelle at det ikke har vært alvorlige skader på Thorshavet-ekspedisjonen denne sesongen, utover benbrudd onoen andre mere vanlige skader. Vi har ikke mistet noen denne sesongen.
 
Fire skyttere hjem med THORIS, som "tilhørte" Theodor Augensen.
 
Tre av dem "haiket" for å komme raskt hjem; og det var hvalskytter Alf S Karlsen, Tjøme – hvalbåten THORVALD,  hvalskytter Kr. Sletsjø, Tjølling – hvalbåten FEMMERN og Reidar W Olsen på PINGVIN. 
 
Presis som varslet klokken 7 i går morges fortøyde den første av Thorshavet-båtene til kai ved Thorøya. Og straks var det gode, gamle velkomstsener med stivpyntede tuller på høyt på fars arm og klem og takk for sist til kona.
Rederifolk og tollere gikk om bord – og ikke lenge etter (efter) kunne de første hvalfangerne gå i til ventende familier, det var frammøtte helt fra Oslo denne kjølige mai-morgenen
 
TORIS hadde hatt en fin hjemtur, de brukte 19 døgn fra Cape Town.
 
- Hval ja, det var dårlige greier, sa Augensen. Det var en i hele tatt en trist sesong, sa Kr. Sletsjø, og slang det noe hval så var det uvær.
 
Det var stadige kulinger så det var omtrent umulig å få bunkret båtene, vi gikk nesten tomme og måtte bunkre over akterenden – kom ikke langs siden på koka. Det begynte bra, da var det noe hval og vi lå 20 000 fat foran, kunne Agensen fortelle. Men så var det slutt, og siden var det bare "skrangling". Det var da vi trakk østover fra midtfeltet de siste 14 dagene at Thorshøvdi-ekspedisjonen fikk bra forhold og fikk pyntet såpass på sitt res Kr. Sletsjø ultat.
 
Beste skytter på Thorshavet-ekspedisjonen var Alf Andreassen på THORLYN. Ekspedisjonens samlende produksjon var 65 880 fat hvalolje (bardehval-olje), 15 220 fat spermolje. Til sammen 81 100 fat, og det var ingen av de 4 fornøyde med.
 
Skytterne som var samlet på brua på THORIS: Alf S Karlsen, Kr. Sletsjø, Reidar W Olsen og sjefen sjøl; Theodor Augensen var enige om at hvalfangsten ebber ut.
Augensen og THORIS skjøt 159 hval. Men så hadde vi vanskeligheter også.
 
Senere på formiddagen kom hvalbåten THORGRY.
 
Hvalbåten THORIS ble bygget ved Harald & Wolf Ltd. Belfast og levert som korvett HMS BUTTERCUP, K193 DEN 24.04. 1942. 
Som ny også utstyrt som minesveiper og bemannet av den frie Belgiske Marine, senere av Royal Navy.
 
  • 12. 1944: Utlånt til den norske Marine 20. 12. 1944 som erstatning for tapet av den større korvetten TUNSBERG CASTEL.
  • 8. 1946: Innkjøpt av Norge 10.08. 1946 og døpt KNM NORDKYN
  • 1950: Reklassifisert som fregatt.
  • 8. 1956: Solgt til A/S Thor Dahl, sammen med KNM SØRØY for ombygging til hvalbåt.
  • 11. 1957: Levert etter ombygging på Framnæs mek. Verksted til dieseldrevet hvalbåt: THORIS 838 brt, 6syl. Sulzer 2400 bhk.
  • Grunnstøtte på Trangsholmen under prøveturen 21. 11. 1957
 
1957/1968 Fanget for Thorshavet-ekspedisjonen, unntatt 64/65, da med Thorshøvdi-ekspedisjonen. Siste gang med Thorshavet i 66/67. 
Men i 1967/68 var THORIS utleid til Kosmos IV.
Juni 1969 – Solgt til opphugging i Grimstad. Etter 1 år i opplag i Sandefjord.
 
Besetningen som opplevde mere en de satte pris på var:
 
  • Skytter: T. Augensen, Durban/Onsøy
  • Skipper/ telegrafist: R. Iversen, Sandar
  • Overstyrmann/asdic: O. Eriksen, Sandar
  • 1 styrmann: H J Lie Onsøy
  • Maskinsjef: O. Fremstad Sandefjord
  • 1 maskinist: A Malmberg Sandar
  • 2 maskinist: K Eidem Sandar
  • Maskinassitent: T Hammer Sandar
  • Stuert: L Edvardsen Råde
  • Elektriker/motormann: H O Foyn, 
  • 6 matroser: A Haviken, H Torp, T Johnsen, E W Solberg, O Kveide og K L Janssen
  • 2 Motormenn: O Kopperud og O Jørgensen
  • 2 fyrbøtere: H Bakken og K Glemmestad 
  • 2 bysse/lugarg: Larsen og Ragnvaldsen. Maskingutt: K Skarstein
 
Mange takk Bjørn Jørgensen for "dyp-dykk" i ditt arkiv!
 
Og da vi var på vei tilbake på feltet nyttårsaften fikk vi en alvorlig brann i maskinrommet med svær røykutvikling. Det var en elektrisk tavle som laget kluss og det så en tid så alvorlig ut at vi fryktet at vi måtte gi livbåtene.
 
Hvalkokeriet THORSHAVET gikk i møte med THORIS slik at denne kunne legges inntil skutesiden (rett ved døra og inn i kokeriet, på skutesiden). 
Trikker John Reinertsen fra Krosnes, Onsøy, og noen av hans kollegaer entret havaristen. Det ble demontert forkullede brytere og ledninger, så var det å få samlet sammen det som var av reserveledninger og andre "ledning-stomper". Dette pågikk et døgn inntil koka måtte gå videre, John fra Onsøy ble igjen alene som elektriker fra kokeriet. 
 
THORIS hadde fått ut drivankeret – så nå var mannskapet og John overlatt til seg selv. John arbeidet intens – 15 timer i døgnet i fire døgn. De "store" herrer på koka lurte på om en 24-åring kunne få til en fullverdig rehabilitering av det elektriske på hvalbåten – mulig at de måtte slepe til Cape Town. 
John fikk en prøvelse som han klarte med glans! 
 
Det ble gitt beskjed etter 4 døgn at nå var alt klart, denne meldingen ble gitt kl. 1900 om kvelden, det ble gitt beskjed om oppstarten til hele maskineriet som varte noen timer – kl. 0200 kunne drivankeret hales inn og THORIS klarte seg gjennom resten av sesongen og kom vel hjem til Sandefjord. 
 
Etter endt hard jobbing med tvinning av ledninger og lodding, var beskjeden at trikkern skulle tilbake på koka - men da ga skytter Augensen beskjed at John må stå noen dager om bord for – justeringer og etterkontroll ( les: en liten ferie), det fortjente han sannelig! 
 
Takk for praten John Reinertsen