Annonse:


Ønsker du å bli medlem i Østfold Hvalfangerklubb?

 

Medlemskapet koster kr. 225,- pr. år.

Det er bare å melde inn en bekjent og sende beløpet til:

Kasserer Thorleif Karlsen: Østfold Hvalfangerklubb
Storveien 92, 1621 GRESSVIK

Postbankgiro 0540.08.30772

Kaskelotten nr. 95: Februar 2018 - 25. årgang

ØHK feirer 25 år i år - 1993-2018

Vår-turen i mai vil oppleves på Sjøfartsmuseet 29. mai 2018. 

Mer info. i april utgaven av KASKELOTTEN. 

Jubileumsfest på Manstad Vel, FREDAG 5. oktober 2018 kl. 1800.

Hvalfangermuseet legges ned

Det er en realitet at Hvalfangermuseet i Gamlebyen skal nedlegges/opphøre.

VIKTIG: Er det noen av dere som har lånt museet noen gjenstander som dere vil ha igjen? 

Dette må avklares og hentes innen 1. september 2018 

Østfold Hvalfangerklubb (ØHK) skal bestå og Kaskelotten vil komme ut som vanlig. 

Fra FREDRIKSSTAD BLAD 5. mai 1950

Det flytende hvalkokeriet NORHVAL på 22 000 tonn kjørte seg fast i mudderet i Røsvikrenna.

Koka var ferdig losset ved De No Fa i morges kl.0515 – og gikk fra kai 

kl. 0830, da det skulle passere mudderapparatet ute i renna kom det for langt øst - og satte seg fast. NORHVAL ble assistert ut av taubåten FRAM og RUSTON, sistnevnte var på vei ut med mudderlørja. 

Den utlossede koka måtte kvitte seg noen tonn ballastvann. Flere slepebåter kom til: PER, FRAM,OSCARSBORG og RUSTEN – motoren på koka hjalp til å bakke. Det er mudret til 36 fot i renna, men NORHVAL havnet i en slambanke.

SUDERØY passerte fint mellom NORHVAL og mudderapparatet, 

SUDERØY er på 11 000 tonn.

Høyvannet hjalp til med NORHVAL ved kl. 13- tiden.

Hentet 18. april 1950 fra FREDRIKSSTAD BLAD

THORSHØVDI kom i morges med 85 000 tonn olje til De No Fa

Den største båt som noen gang har vært i Fredrikstad havnen.

Slepebåtene RUSTEN, PER og FRAM lå tidlig og ventet på at «HØVDI» skulle komme; kl. 0830 entret los Per Berg – ute på Belgen. Dette er det største skip som noen gang har besøkt Fredrikstad. Den er på 23 250 tonn, 616 fra for til og stikker 23 fot i vannet. Kokeriet gikk opp det nye løp til Røsvikrenna og var framme ved kai vel en time etter at losen kom om bord.

Når koka skal ut igjen om noen dager skal den taues ut med akterenden først.

Det er jo mange hensyn og forsiktighetsregler som må tas når man skal manøvrere en kjempe som THORHØVDI i trangt farvann. Kapteinen om bord, den 44 årige Thorvald Hansen forteller til avisa at de forlot Sandefjord 

klokken 0530 (i morges) og at de hadde hatt en fin tur over fjorden. Det er nå bare vanlig tankbåt-mannskap – ca. 50 mann. Med fult mannskap på feltet er antallet 500 manns besetning. Det skal losses 8 500 tonn hvalolje her ved 

De No Fa. Det kommer en svensk tankbåt som skal ha 1 400 tonn spermolje.

Sesongen 1949/ 50 ble det tatt 1 970 hval, veldig få blåhval, ekspedisjonen besto av 14 hvalbåter (skyttere) iberegnet bøyebåter. 

Helsetilstanden har vært god blant mannskapet hele sesongen, men med post og forsyninger hjemmefra ble mange forkjølet. Lufta i Sydishavet er jo temmelig fri for alle slags basiller.

SIR JAMES CLARC ROSS (ROSSEN) følger etter THORSHØVI – det kommer til å bli livlig ved kaia til De No Fa I tiden framover det er i alt 9 andre kokerier som også ventes.


Artikkel fra et magasin datert 1998 av journalist Tom Schandy: 

Første del sto i KASKELOTTEN desember-utgaven 2017. HER KOMMER DEL 2

Hansons grav:

På en annen odde en mil unna ligger nok et minnesmerke – hytta som polhelten Ernest Shackleton brukte som utgangspunkt da han nesten nådde Sydpolen 1908. Vi føler den samme stemningen der som i hytta til Scott, andektighet. 

Innerst i Rosshavet besøker vi amerikanernes Mc Murdob-base, med et mannskap i sommerhalvåret teller hele 1300 menn og kvinner – lik en by

Dette minner lite om pionerånden som forgjengerne viste og utøvet, med livet som innsatts. 

På toppen av Observation Hill er det et minnesmerke over Scott og hans menn. 

Før vi forlater Rosshavet, besøker vi et siste historisk minnesmerke på Cape Adare. Her finner vi nemlig restene etter 1898 - 1900 Southern Cross-ekspedisjonen, som ble ledet av Karsten Borchgrevink. 

Det var den første overvintrings-ekspedisjonen på det antarktiske kontinentet. 

Den norske biologen Nikolai Hanson døde 14. oktober 1899

Og ble dermed den første som ble gravlagt i Antarktis, hans grav ligger oppe på fjellet. Han ville ikke at jonene eller andre fugler skulle forsyne seg av hans jordiske levninger. 

Graven er ikke stor – og vi brukte tid for å finne den.

Om bord i isbryteren KAPTEIN KHLEBNIKOV er det godt å varmt – vi er på vei til New Zealand. Filmen om kappløpet mellom Scott og Amundsen vises om bord. 

Historien får et annet innhold enn tidligere, men jeg kan ikke unngå å reflektere over hvor fjernt jeg er fra Scotts verden – selv om jeg befinner meg i samme farvann. 

- Hadde Scott noen gang tenkt at hans «residens» i Rosshavet skulle bli reisemål for rike turister?

Neppe!


Sjømannskirken og Velferden = (var) sant!

Sjømannskirken ble etablert i Bergen 1.aug. 1864. Den første Sjømannskirken i utlandet – ble etablert i Leith, Skottland i 1865 – nedlagt 1973.

Gjennom tidene har det vært 32 sjømannskirker i – 80 land.

Velferden - Statens Velferdskontor for Handelsflåten – på det meste var det rundt 35 norske velferd stasjoner i utlandet. Det var i 1947 at Velferden ble etablert – det ble fotball/ idrettsanlegg, bowling og skytebaner.

Aviser, bøker og filmer er nok det som er «kjennemerket» på velferden.

Turer ble arrangert når båten ville bli liggende flere dager i havn. Mottoet var:

«A happy ship is a safe ship». 

Det ble ytret at Sjømannskirken dager var talte, men det viste seg etter noen år så ble de to institusjonene nærmest som et «ektepar» - de hold sammen, inntil båtene ble større og ikke kom til kai lenger. Havnestrukturene ble også forandret, alt var ikke som før. 

Det ble rasjonalisering av velferdsgodene, færre nordmenn seilte – utlendinger overtok – andre takter og språk ble som en sperre for velferd og kirke om bord.

Velferden har nå i hvertfall oppnådd en alder på 70 år – gratulerer! 

Tidligere velferd sekretær Bjørn Lødøen (71). Kollega Terje Eriksen ( 69) og tidligere sjømann Roald Evensen (70) : Dette trekløveret har i høst samlet Velferdens rikholdige historie mellom to permer. Sånt er av stor betydning og takk for det, jeg må innom en bokhandel å titte litt i første omgang.

- Det er først og fremst fortiden som hylles i jubileumsboka – til den tiden Utenriksfarten alene sysselsatte 57 000 sjøfolk og 70 velferd sekretærer verden rundt! 

Artikkelen er omskrevet og tilpasset KASKELOTTEN fra HJEM 7/70. 

Når det gjaldt velferden om bord i hvalflåten – kokeriet med sine 8 -10 hvalbåter, så var det nok velferden som utspant seg fra Velferdsoffiseren på koka. Han kunne by på kurong – med turnering så lenge vi gikk på varmen.

Dart var også populært – også på varmen. 

Når vi var kommet oss vel inn i isen var det forskjellige kortspill som det ble instruert i oppe i salongen, med turneringer utover i sesongen. 

På varmen ble det vist film på fordekket, hva gjorde vel en regnskur på to- tre minutter – tropevarmen ordnet opp igjen.

I den store arbeidermessa ble det også vist film gjennom sesongen når været tilsa det. Det måtte jo være mange ruller med film vi hadde med, John R.

På oppturen var det film på dekk, samt andre spill.


Vestfold Blad var med på tokt, og hadde denne overskriften:

Fra fangst til filetproduksjon

Trivelig overskrift på en førsteside. Det var året 2010.

Redaksjonen i KASKELOTTEN har fått en bærepose full av avisutklipp av Arvid Enghaugen, fra mai 1993 og framover. Klubbavisen til ØHK ville blitt «sprengt» om alt skulle blitt gjengitt, selv i kortversjon. Derfor blir det overskrifter som vil dominere.

Demokraten 27.mai 1993:Onsinger på hvalfangst. Aksjonister (av den snille kategori) hadde begynt å røre på seg. Arvid, ba Demokraten (Helge Solheim). . . om ikke å skrive om den forestående hvalfangsten. Dette overholdt avisa

Fra Bodø: Greenpeace og andre fikk kaffe og bløtkake. Hvalfangerne i Skrova Svarte de 13 aksjonistene med vennlighet. 

. . . ampert på kaia hvor skuta RANGO lå og hvor SKAGENES kom inn med tre aksjonister som var fastlenget om bord.

Den store hvalkrigen: 32 norske skuter innleder nå fangst av 296 vågehval vil miljøaksjonister fra inn og utland helst stoppe. (Demokraten 27/5-93) Fangst-start for hver tredje båt holdes hemmelig!

Før nedtrapningen i 1980-årene var årlig fangstkvote på ca.1800 hval.

Vågehvalstammen er anslått til rundt 86.000 dyr som «vandrer» fra ekvator til sommerbeiter i norske farvann. 

Onsøy-skøyte er med på vågehvalfangst: (FB Gunnar Steen Iversen 27.mai 1993)

Arvid E. på SENET er klar for fangst – ikke siden 1987 har de vært på hvalfangst, da forbudet kom. Enghaugen senior og junior har holdt på i mange år med vågehvalfangst – men i 1987 kom et forbud. 

13.juli 1993 skriver Nationen: 35 av 50 forskningshval tatt. Hvalfangsten er en viktig prinsippsak for Norge. Vi må se på disse millionene som ekstraordinære investeringsutgifter sier Stein Owe i Fiskeridepartementet til 

Nationen ( Bjørg Engdahl). Hver hval-inspektør koster 100 00 kroner. Pluss en del andre millioner til opplysninger i omverdenen.

Veterinærer og inspektører er imponert over profesjonaliteten om bord i TORGER VÅG.

25.januar 1994 skrev; Fredrikstad Avisen Demokraten FAD, G S Iversen 

Sea Shepherd slo til mot Onsøy-skuta SENET- i ly av nattemørket. 

Enghaugen og hans menn var raskt til stede med pumper, så dermed ble det ikke som Paul Watson hadde håpet – derfor overskriften:

 Sabotasje-tabbe. Det ble sug/ pumpet opp vel 20 000 liter vann, da var båten «reddet». 

26./1. Fredriksstad Blad FB/ Geir Løvli: Mangeårig hvalfanger på Finnmark 

Jan Olsen er skremt av det som har hendt med SENET. En fortvilet Martin Enghaugen, senior hjelper til med lensingen=foto: 

Erik Hagen «Harpunens Venner» ble spontant stiftet når nyttårsaften når Sea Shepherrs 

Saboterte NY-BRÆNA i Bodø/ Steigen. H V vil på beste måte støtte og verne ofrene for sabotasjer. Det er mange familier som kommer skjevt ut med slike handlinger.

26/6. Fredrikstad Avisen Demokraten, lederplass: Gangster-virksomhet, det vil bli sendt en henvendelse i PWs hjemland USA. Men kommer det til å komme noe svar denne gangen?

Side 6 & 7 FAD, Tom Raae: Vi er ikke hval mordere, sier Arne Andreassen fra Slevik med 21 sesonger bak seg, også om bord i SENET. – Et år var kvota på 16.000 dyr vi tok 30 hval på to dager! Svensk bileier avhørt, her ble det ikke noe håndfast. Fra ENGELSVIKEN SLIPP kunne det meldes om moderate skader, skadeforløpet blir på 50.000 – 100.000 kroner. 

Onsdag 26. jan. 1994, Dagbladet: WATSON BRUKTE ELITE –SOLDATER. Dette er første gang det ble brukt elite-soldater, forteller P Watson, de var ubevæpnet, og slik skal det være ved våre aksjoner.

FB:Torsdag 27.jan. Lensmannskontoret prioriterer SENET. Tilhørighet i Onsøy, er nå sjekket ut.

FB: Opp alt dette kommer en sak om «sel-Lindberg» ang. Svensk TV 1 

FB: 7/2- 94 PW betraktes som useriøs, hans framgangsmåter å lure senile damer til å donere penger og selge sitt hus - dette tar andre i Greenpeace i Norge avstand fra!

Udatert artikkel: Hvalfangere ber Clinton om hjelp> familien til Olav Olavesen fra Lofoten er fortvilet, romjula 1992 – innrømmer PW at det var han som sto bak denne sabotasjen (PW kaller det aksjon). 

Skadene på SENET vil bli dekket av en egen «krigs-risiko»-forsikring. 

VG lørdag 12. mars 94, Sverre Bjørnholt: Playboy modellen Lisa Distefano (30) er villig til å ofre livet for den militante miljøbevegelsen Sea Sheperd. Hun vil ta alt liv i havet under sine «vinger» - stakkars de tobeinte som kommer i veien!

FB lørdag 2.juli 1994 NTB: SENET fikk uventet besøk fredag kveld av fem aksjonister fra Greeneace-skipet SOLO. To av aksjonistene ble lempet over bord, de øvrige håpet på sjøen på egenhånd. Vi tar 100% avstand fra «aksjonisten» PW. Vi fra SOLO en kun «fredelige», sier Geir Wang-Andersen.

VG lørdag 2.juli: har også et stort oppslag - Geir W Andersen syntes ikke noe om at SENET kastet folk ut i Nordsjøen.

Aftenposten søndag 3/6.94, Trond Bø: Harpunkanonen var skarpladd, SENET hadde to hval i sikte. Greenpeace-aktivistene forsøkte å demontere den ladde kanonen. Bastesen: Sjørøveri! – På land hadde vi kalt det innbrudd! 

Dette var omtrent halvparten av aviser – og utklipp som omhandler hvalfangsten og dens forfølgelser av aktivister som ikke helt skjønner hva de driver med, dette går jo ut over en æring som er lovlig.

Tenk dere, hva trusler Paul Watson kan komme med – han vil sette kursen mot Lofoten 1. juli med en miniubåt på dekket til SEA SHEPERD.

Alt er bare bløff 

VG har skrevet om alt dette; tirsdag 21. mai 1994: Jan Ovind har gått i «dybden» og undersøkt og skrevet om denne bløffen, godt funnet på for å få Presseomtale; redaksjonenes anm. ELe.). 

Dagbladet 3.7. 94, Tone Vassbø. «AKSJONISTENE VAR SKITREDDE» det er Sigurd Grundvig på SENET som forteller dette.

Søndag/Søndag 3.juli -94,NTB.GREENPEACE TAPTE SJØSLAGET OM SENETs HVALKANON. 

Som sagt det er masse å lese – men det er kun overskrifter som dominerer, jeg er sikker på at dere har lest om dette tidligere.

Så her stopper avisoverskriftene og det dumme som foregikk. 

Det må ha vært en stor påkjenning for alle skippere og øvrige mannskaper. 

Arvid Enghaugen har solgt SENET til Onarheim/ Stord. Det er 10 eller 11 som har konsesjon på hvalfangst langs kysten. De er ikke forstyrret av aktivister lenger. Hvalkjøtt er å få kjøpt, akkurat som før, men ikke i «bodene» langsmed Onsøykysten.


Gunnar V. Nilsens vokste opp på 1930-tallet og dro på hvalfangst i 1948

Sønnen, Lars Holskjær, født 1968 – oppvokst i Sandefjord har skrevet en bok på godt over 300 sider med fotografier fra – selvsagt hvalfangst, og historier fra 1. og 2. verdenskrig. 

Forfatteren har gjennom tidene fått mange av historiene fra sin far, Gunnar V.Nilsen, fra tiden før 1948 har nok også faren kunne bidra med fortellinger.

Boka har tittelen KAMPR UTEN TALL, utgivelse i novem. 2017 Pris kr. 299,-

Det blir gitt en god historisk beskrivelse av Svend Foyn, skipsreder Christen Christensen, Carl Anton Larsen (C.A. Larsen), fotografi av skuta JASON 1893. Fotografi av modellen SPES & FIDS = damp hvalbåten til Svend Foyn, bygd på Nylands Verksted i 1864.

. . . Chr. Christensen gikk til anskaffelse av et stort fartøy som ble innredet på Framnæs mek. Værksted – det fikk navnet ADMIRALEN som gikk til Svalbard i 1904 med hvalbåtene HAUKEN og ØRNEN. Snart ble det over-etableringer,- en hvalskytter klaget på at det var for mange hvalbåter og lasaronbåter. Sommer 1905 «stakk» Adolf Amandus Andersen og C A. 

Larsen hodene sammen og dro til Sydisen. Fra Buenos Aires seilte den lille flåten sydover inn i «The Roaring Forties». . . . sammen med effekten fra jordens rotasjon østover resulterer det i ekstremt mye vestlig vind i beltet mellom 40 grader og 60 grader syd, med hyppige stormer.. . De begynte å fange ved Falklandsøyene like før jul, i slutten av januar hadde de tatt 40 hval.

Dette kapittelet på 12 sider forsetter over i «Moderne hvalfangst» og hva det betydde.

Lesningen «mykes» opp av familiære sider – skipsreder A F Klavenes får også en side. Første verdenskrig får flere sider med lesestoff… ubåten U-66 forsvant – antagelig etter å ha gått på en mine ved Dogger Bank.

Nedgangstider. ( side 94) mye spennende og interessant lesning så langt.

Norge hadde fått halve handelsflåten senket i løpet av krigen. Bare et fåtall norske selskaper drev fortsatt med hvalfangst. Sandefjord hadde mistet 25 skip. Av byens kokerier var det bare seks igjen. 

Høsten 1918 reiste morfar på hvalfangst med THOR I, kokeri for Bryde & Dahl i Godthul Harbour på S G. 1921/ 22 var han på kokeriet PYTHIA månedshyra var kr. 250, - parten pr. fat var 7 øre. . . . Dette er også et interessant kapittel. Utrolig hval alt forfatteren har fått med! 

En ny epoke midt på 20-tallet: ISFANGSTEN, kokeriene, måtte ha tilgang til ferskvann – så de lå helt inntil isen, men de var nødt til å holde maskinen i gang så de kunne komme raskt unna om noe skjedde. Tøffe tak, et foto viser kokeriet SIR JAMES CLARK ROSS som tauer fire hvalbåter gjennom islagt vann i Rosshavet januar 1930. (En kan jo bare tenke hvor stor fortvilelsen til manskapen var, red. anm. E Le.)

Det leses videre om hvalbåter som kolliderte med isfjell og sank, mannskapet kom seg opp på isflak. Et dramatisk kapittel her på sidene 99 -101.

Endelig så kom «brekken» og utenbords flensingen var over, året er 1925.

Den pelagiske hvalfangsten ble en velsignelse. Sesongen 1930/ 31 gikk det 14 ekspedisjoner sydover. Det var mye blåhval, og fangst-utstyret mer effektivt enn noensinne. Fangsten ble fire ganger så stor som i 27/ 28. Det ble toppår!

Hvalskytter Lars Andersen tjente 112 000 kroner – en banksjef tjente 20 000.

Her er mange herlige historier og «økenavn» - Dobbelt- Hansen – og andre.

Anders Jahre «boltret» seg også i dette kapittelet – det gjorde også Thor Dahl.

Noen linjer om det familiære til forfatteren er av betydning for å vite hvordan det var i de harde 20- 30-åra. På side 117 leses navnet Arnt Liverød – om hans skjebne i det svarte havet på hjem turen – miraklenes tid er ikke over.

. . . THORSHAVN gikk fra Sandefjord til Cape Town, videre via Kerguelen til østfeltet i Antarktis, hvor de møtte kokeri OLE WEGGER. Det medbrakte flyet skulle Viggo Widerøe fotografere landområder som var oppdaget på tidligere ekspedisjoner. . . . . håper jeg gjør dere nysgjerrige på boka!? 

Den koster kr. 299.- 

Prisen på olja steg utover 1930-tallet. - Sesongen 37 /38 ble flere kokerier 

Satt over i fraktfart (tankfart). Norges andel av fangsten sank, mens andre nasjoners andel økte. 1939/ 40 økte oljeprisen – så høsten 1939 ble alle kokerier sendt på fangst. 

KASKELOTTEN har en skriftstørrelse som nødvendig er liten, men lesbart, det er kun 11 sider som skal fylles opp med mest mulig. Ti ekspedisjoner lå etter hvert klare. På Framnæs verft dro slepebåten FORLANDET «ROSSEN» sakte ut i havbassenget. 

SIR JAMES CLARK ROSS tilhørte Johan Rasmussens rederi. Thor Dahl, Anders Jahre, - Unilevers SOUTHERN EMPRESS og S.PRINCESS , og Irving & Johnsons TAFELBERG.

Alle godt utrustet for en sesong I Sydisen: 20 km. med stål wire, 1000 km med line, flere tusen harpuner. . . . det kan sies at side 130/ 131 osv har god spennende lesing fram over – på side 278 står det med fete bokstaver FRED.

Grytviken er også med 28 side – ispedd fotografier.

Helt utrolig at det går ann å skrive mer om hvalfangst

Dette er nok en bok som bør få plass i bokhylla sammen de de andre bøkene som omhandler det samme tema – HVALFANGSTEN.

Det må jo bare sies at det er mange dyktige forfattere, tenk bare det å gjøre det «skrevne ord» til en fornøyelse for leseren.

Denne boka tar for seg hvalhistorien fra oppdagelsen i isødet gjennom en «takk og farvel» langs Finnmark- kysten til den spede begynnelse i Sydisen, med lærdommen som fulgte med fra nordområdet og Svend Foyn.

Boka inneholder masse om dagene – årene 1940 – 1945 hvor både hvalfangere og sjøfolk fra handelsflåten fikk sin fartstid forlenget, for enkelte absolutt forkortet.


Leseværelse i Gamlebyen Fredrikstad  

Leseværelse er blitt et samlingsted for noen av ØHKs medlemmer hver 3. onsdag i måneden. 

Føre jul ble det servert risengrynsgrøt med tilbehør. Kaffe, julekake med godt smør og vafler – selvsagt.

Sang til både trekkspill og piano. Gavene som kom inn ble loddet ut!

Herved ønskes VELKOMMEN TIL NOEN OG EN HVER I 2018!

Det vil alltid være plass til flere på Lesværelset i Gamlebyen DEN 3. TIRSDAG I MÅNEDEN. Skal vi prøv å lage det til et treffsted, en erstatning for museet utover våren?!

SMS blir sendt til dere som har mobiltelefon. 

Ta gjerne med en bekjent, - VELKOMMEN!


Fra årsmøtet 10. januar 2018

Vaktlista for HVALFANGRMUSEET vil bli satt opp, og kommer ut med KASKELOTTEN mai måned. 

Som nevnt (skrevet) så skal jo museet vårt avvikles i løpet av høsten 2018.

Kjenner dere noen som har lånt museet noen gjenstander eller har dere selv noe som dere vil ha tilbake? 

Dette må hentes straks etter at museet stenger – og i hvert fall innen 1. september

Fredrikstad museum skal også hente det vi har lånt av dem.

Viljen er nok at de skal lage en «hval-avdeling» - så da skal vi la Fredrikstad museum også få noe som vi synes de bør ha.

Hvaler har en museal avdeling i Kornmagasinet på Skjærhallen, vi må ta en prat med dem også – Arne Jensen var jo fra øyriket Hvaler, så vi må se hva som kan passe for at en hvalskytter kan tas vare på. 

Hvalkanonen til hører Borgarsyssel Museum ( Østfold Museene) den skal også fjernes – mest sannsynlig vil den bli plassert ved Fredrikstad museum som også er under «paraplyen» til Østfold Museene.

Alle fotografiene i museet er kopier av små amatør fotos fra medlemmene og deres familier.

Det er jo meningen å få ryddet lokalet så raskt om mulig høsten 2018.

Når det gjelder ØHK og framtiden – så ligger vel den foran oss, vi må da være optimister - beinbrudd og andre skavanker pleier å hele seg.