Siste hvalekspedisjon?
Denne artikkelen er hentet fra Sandefjords Blad 22.08.2001.
Reiser i dag. Det kan vel være den siste lokale hvalfangstekspedisjonen som forlater Sandefjord i dag?
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Museumssjef
Jan Erik Ringstad har med seg seks utvalgte på ekspedisjonen til Jan Mayen,
som skal forsøke å berge et blåhvalskjelett til senere utstilling
i Sandefjord.
–Hvor? Nei, det må vi vel la politikerne få lov til å
synes litt om. Men det er klart at jeg også har tenkt litt, selv om mesteparten
av tiden den siste uken har gått med til å organisere turen, sier
Ringstad.
–Det vil vel være selvfølgelig at skjelettet stilles ut i
sentrum, gjerne i tilknytning til museet, eller et annet sted som gir mening
i forhold til hvalfangst. Vi kunne naturligvis rydde gulvet i den gamle avdelingen
i Hvalfangstmuseet, men jeg tror ikke det er en tidsmessig måte å
stille ut skjelettet på, sier Ringstad, som fikk den «ekspertisen»
han tidligere etterlyste med seg på turen.
Thorbjørn Gunnerud var flenser på «Balaena» fra 1950
til 1960, og nå gleder han seg til en siste økt med flensekniv.
Den kniven har Øystein Myhre laget, og han har smidd nærmest dag
og natt i det siste, selv om det egentlig var det faktum at han allerede hadde
en flensekniv til pynt i smia som førte til at han bli invitert til å
være med.
Jan Helge Olsen er brannmann, og vel bevandret i bruk av dykkerutstyr, som kanskje
kan bli viktig når stropper skal festes på hvalkadaveret. Roy Davidsen
er hendig med bruk av store maskiner – og slipper heretter å hørte
fra far, onkel, bror og svoger at han er den eneste i familien som ikke har
vært borti hval.
Veldig tent
Dessuten skal driftssjefen på «Gaia», Knut Kilde, og Stig
Tore Lunde være med, og sistnevnte er jo til og med kjentmann, ettersom
det var han som på to timers varsel tok den første besiktningsturen
til Jan Mayen for å se på det ilanddrevne hvalkadaveret .
–Den første rapporten fra Stig Tore var jo ikke så positiv,
kadaveret lå veldig utsatt til, men det skulle jo vise seg at det var
flere enn meg som var veldig tent på å få til dette. Kystvaktas
båt – som også ble holdt igjen for at Stig Tore skulle få
skyss fra fastlandet til Jan Mayen – var ikke snauere enn at de gjorde
vendereis etter å ha forlatt Jan Mayen, og bisto med å taue hvalskrotten
rundt øya til et sted hvor det er bedre muligheter for å ta vare
på den over vinteren. Det er det viktigste akkurat nå, sier Ringstad.
– De karene som er stasjonert på Jan Mayen og fant dyret føler
tydeligvis veldig sterkt på at dette bør tas vare på. Disse
karene lever tett på naturen, og føler vel et slags «eierforhold».
Og de hjelper til på alle vis nå. Rådmann og ordfører
her i Sandefjord har også vært veldig positive, og det merkes godt
på publikumsreaksjonen etter reportasjene i Sandefjords Blad at dette
er noe som sandefjordsfolk er interessert i, sier Ringstad.
Ikke forsvares
–Hvor mye koster ekspedisjonen?
–Kommunen bidrar med 125.000 kroner, museene bruker 58.000 kroner, i tillegg
til at tre museumsansatte og to andre kjøpes fri fra jobben for å
delta. Da jeg for noen dager siden ringte rundt for å finne mulige løsninger
kunne vi fått en lekter ut fra Nord-Norge til å frakte kadavaret,
men til en pris på oppunder en million kroner. Og med så mye usikkerhet
som det er knyttet til dette prosjektet syntes jeg ikke at det kunne forsvares,
men vi fikk jo til en mer overkommelig løsning.
–Når skal transporten skje?
–Hvis vi får til dette som vi ønsker, som vi ikke har noen
garanti for, så er det klart med et transportbåt i juni neste år.
Noen vitale deler av skjelettet vil muligens bli hentet med fly i oktober, sier
Ringstad.
22 meter lang
Hvalen på Jan Mayen er anslått til å være omkring
22 meter lang, og den er dermed noenlunde like stor som den modellen som nå
henger i Hvalfangstmuseet.
–Blåhvalen blir som lengst omkring 27 meter i Nord-Atlanteren, mens
den blir over 30 meter i sørlige farvann. «Vår» hval
er således ikke spesielt stor, men dette er det eneste tilfellet av et
strandet hvalkadaver på denne siden av Atlanterhavet på i hvert
fall en mannsalder, og siden 1970 har det vært tre tilfeller langs kysten
av USA/Canada. Så det er klart at vi har en enestående sjanse nå,
sier museumssjef Jan Erik Ringstad.