Ønsker du å bli medlem i Østfold Hvalfangerklubb?

 

Medlemskapet koster kr. 225,- pr. år.

Det er bare å melde inn en bekjent og sende beløpet til:

Kasserer Thorleif Karlsen: Østfold Hvalfangerklubb
Storveien 92, 1621 GRESSVIK

Postbankgiro 0540.08.30772

Bill. mrk.: Gamle hvalfangere

Denne artikkelen er hentet fra Sandefjords Blad 05.06.2003

Hvalfangststasjon. Har du hørt om bestyrer «Mr. Ellefsen», kaptein Theodor Ring eller andre hvalfangstarbeidere på øya Kerguelen?

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Den franske forskeren Jean-François le Mouël restaurerer en norsk hvalfangststasjon på øya Kerguelen i Det indiske hav. Bildet fra 1993 viser hvordan verksteder og boliger var i ferd med å bli tatt av vær, vind og tid. FOTO: MERETE HOLTAN

Kanskje får skipet «Jeanne D"Arc» eller det norske selskapet «Storm Bull» det til å ringe noen bjeller?
Det er den franske arkeologen og etnologen Jean-François le Mouël som spør. Han har i to år arbeidet med å restaurere en norsk hvalfangststasjon på den andre siden av kloden, nærmere bestemt på den franske øya Kerguelen i det sørlige indiske hav.

Fra distriktet

Le Mouël regner med å bruke rundt åtte år til på å gjenoppbygge det som var en stasjon for utvinning av olje fra hval og sjøløver i perioden 1908 til 1926. Å finne ut hvem som jobbet der og hvor de er fra, er en del av arbeidet.
Forskeren antar at de rundt 300 nordmennene som bygde opp hvalfangststasjonen er her fra distriktet.
Det er derfor han de siste dagene har han stått med hodet i Hvalfangstmuseets arkiv, og blant annet funnet verdifullt materiale i gamle årganger av Norsk Hvalfangst-Tidende. Det er også derfor han i går presenterte hvalfangststasjonen i bilder og ord for publikum i Hvalfangstmuseet. Kanskje finnes det flere navn og flere bilder i sandefjordingers svart-hvittalbum?
– Moren min tror at min oldefar var med i Kerguelen. Derfor har jeg sendt bud på onkel, sa museumssjef Sidsel Hansen før gårsdagens billedpresentasjon i Hvalfangstmuseet.

Jotun-maling

Jean-François le Mouël viser oss bilder fra utstyr der det ble kokt hvalspekk for å få ut olje. Han viser oss gamle verksteder og grisehus, alt bygd opp av materialer fra Norge.
– Alle tresortene er her fra landet, og må hentes her igjen. Vi sendte dessuten den karakteristiske røde husmalingen til Jotun i Sandefjord for å få dem til å lage samme type. Se, nå ser bygningene ut som den gangen, sier le Mouël.
Han forteller historien om den franske forretningsmannen Bossierie, som innså at hans landsmenn ikke var noe særlig til hvalfangere og heller ba om hjelp fra Norge. På tre måneder bygde 300 nordmenn i selskapet «Storm Bull» opp hvalfangststasjonen på Kerguelen.
«Jean D"Arc» la til kai med kaptein Theodor Ring, og «Mr. Ellefsen» var stasjonens første bestyrer.

– En fryktelig tid

Det var i 1993 forskeren selv tente på historien. Da sto gamle oljeutvinningsverksteder i fare for å gå tapt på den franske øya. Vær, vind og tid hadde gjort sitt. Det hastet med å gjenoppbygge historien.
– Det var tok tid å overbevise den franske regjeringen om at det hastet, og om at arbeidet var nødvendig. «Hvorfor restaurere noe fra en fryktelig tid hvor folk drepte hvaler?», lød spørsmålet. Jeg svarte at dette hører til historien. Ikke bare den franske og den norske, men til historien om menneskene. Om ikke annet kan vi vise folk hva vi bør unngå i fremtiden. Og stasjonen lå på fransk jord - det var vi som måtte gjøre arbeidet, sier le Mouël.
I dag bruker den franske regjering rundt 270.000 norske kroner årlig bare til materialer til restaureringsarbeidet.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.