Ønsker du å bli medlem i Østfold Hvalfangerklubb?

 

Medlemskapet koster kr. 225,- pr. år.

Det er bare å melde inn en bekjent og sende beløpet til:

Kasserer Thorleif Karlsen: Østfold Hvalfangerklubb
Storveien 92, 1621 GRESSVIK

Postbankgiro 0540.08.30772

Kaskelotten nr. 1

Kaskelotten nr. 1: Juni 1994 - 1. årgang

Første utgave av hvalfangertidsskriftet "KASKELOTTEN"

ØSTFOLD HVALFANGERKLUBB - Stiftet 17. januar 1993 

Med noen «justeringer» er denne utgaven blitt digitalisert – fra den originale papir-utgaven.

Det samme vil det bli gjort med første utgavene av klubbavisen til ØHK, KASKELOTTEN – dataverden har innhentet foreningen; ØSTFOLD HVALFANGER KLUBB – som dog ble nedlagt desember 2021 – etter 28 års virksomhet. 

ØHK vil «leve» videre slik at andre kan besøke våre klubbaviser og benytte noe av stoffet – om det er av interesse: 

Husk å oppgi kilde! - Totalt ble det gitt ut 114 klubbaviser. 

Nå skal alle utgaver legges ut på hjemmeside til ØHK; som skal beholdes av Erik Leister, Ole Henrik Leister beholder dermed domenet. 


 

Majorstuen i Gamlebyen, - hos Kåre (Martinsen) har vi treff den andre tirsdagen i hver måned. Det er båre å ta en tur for å treffe noen av medlemmene, ingen møteplikt!

Etter hvert som tiden går kan det bli spill og turneringer av forskjellige slag. Men, det er avhengig av deg!

Vi er nå 105 medlemmer, i fjor telte vi faktisk 125. Kontingenten skulle betales innen 20. februar – nå har vi juni måned. Det var 24 mann som meldte seg i år. De som ikke betaler i tide, blir strøket som medlem. 

Purring blir ikke sendt ut! 

ALLE SOM BETALER ER MEDLEM INNEVÆRENDE ÅR!

De får tilsendt halvårsprogram. 

Purring av ikke betalt kontingent, - blir ikke sendt ut.

Kjenner du noen som vil være medlem, send inn kr. 100,- til:

ØSTFOLD HVALFANGERKLUBB, Storveien 91, 1621 GRESSVIK

POSTGIRO knt.: 0825 0973 943 – da blir vedkommende registrert som medlem – kassereren i ØHK er Thorleif Karlsen.

 

Dette første nummer av vår egen klubbavis er først og fremst et forsøk på å presentere klubben vår som en seriøs venne- og hyggeklubb.

Formålet er å holde klubbens medlemmer løpende orientert om aktiviteter og annet av interesse.

Det helt unike med oss er jo at vi kan formidle verdifull norsk- kultur for kommende slekter.

Dette kan gjøres ved at hver enkelt av oss – setter seg ned og forsøker i minnet og gjenoppleve det som for mange år siden var en selvopp-levelse; og få det skrevet ned.

Slike beretninger lange eller korte, gjerne håndskrevet, mottas med takk!

Hver beretning blir behandlet slik vedkommende vil, med eller uten navn av innsender. Artiklene blir dog redigert redaksjonelt.

 

Det er mye som kan bli interessant i vår klubb – inntil vi finner oss til rette, med oss selv.

Vi er som «førstereis» å regne i vår ett år gamle forening.

Denne klubbavis – KASKELOTTEN – kan bli en fin samling av gode selvopplevde historier, men dere må være behjelpelige!

 

Send noen linjer til: Erik Leister, Jorunsvei 19, 1613 Fredrikstad

 

Karl Bøe var med på planleggingen av klubbavisen. Kåre kom med navnet: KASKELOTTEN – men hvem skulle «klabbe» ned alle bokstavene.

(Sekretæren var den eneste som var som nogen lunde data-kyndig. Så slik ble det). 


Karl følte seg forpliktet:

Førstereisguttens reiseminner 

Det var blitt høst og sommerens bravader var slutt for de hvalfangere som denne morgen i oktober måtte komme seg om bord i flytende-hval-kokeriet SOUTHERN HARVESTER, daglig betegnelse koka. Den lå klar for avgang fra Husøyflaket utenfor for Tønsberg. Koka skal til fangstfeltet i Antarktis etter anløp på Tenerife for bunkers, videre til Chr. Salvesen & Co. sin landstasjon på Syd-Georgia, Leith Harbour.

Det var ikke bare mannskap for egen ekspedisjon, men også avløsnings mannskaper for neste overvintring etter sesongen på «Øya». Videre var det mannskaper for ekspedisjonens egne hvalbåter som hadde ligget i opplag og overhaling ved stasjonen – fra forrige sesong.

Inntil ankomst Syd-Georgia (SG) var det ca. 250 mann om bord. Under reisen var alle opptatt med forberedelser til den forestående fangst-sesongen. Bemanningen var fifty – fifty norske/engelske.

Fra tidlig morgen og utover dagen var det hektisk avreise-virksomhet fra brygga på Husøy.

Dette var før glassfiber- plastbåtenes tid; de solide og velholdte tre-snekkene tøffet jevnt og trutt mellom brygga og koka med skippsekker og kofferter. Noen hadde med seg kone og barn, og venner som ville følge helt til fallrepet. Enkelte fikk ikke avsluttet avskjeden helt og måtte derfor ha litt hjelp de siste trinn opp leideren. Først når vedkommende hadde faste dekksplanker under føttene, og alle sine personlige eiendeler ved sin side gjensto bare å kaste et siste sløret blikk og et vink til følget som forlot den garvede hvalfangeren.

Eller var det kanskje en 15 – 16-åringen som med en klump i halsen som står der og vinker farvel – og som nå virkelig øyner sin første tur til det store hav og eventyr?

Vel om bord, et mylder av folk, bare mannfolk. Nå var det bare å vente på beskjed om hvilket lugarnummer man fikk tildelt. 

Det var tydelig at var mange kjente fra tidligere fangst-sesonger, det var gjensynsglede og mye å snakke om etter en opplevelsesrik sommer i moderlandet. 

For førstereisguttene fra by og fra land(et) som endelig hadde lykkes med å få hyre på hvalfangst fortonet denne stunden seg noe merkelig. Temmelig alene i verden. 

Nei, - det var ikke til å forklare.

Her sto vi sammen med folk i alle aldre, og hvem var de? Var det mulig å bli kjent med noen av dem? Det var i hvert fall godt å vite at en hadde pass og en fersk kontrakt i lomma, som ga følelsen av å vite at en var i ferd med å bli voksen. 

Et helt nytt og ukjent, og til dels tøft miljø ventet unggutten! 

Slepende på skippsekken og en Kurrer reisradio sto førstereisen utenfor cabin no.12 med messingskilt; CREW ONLY – 4 ABLE SEAMEN.

Fra styrmann har jeg fått beskjed om å finne en plass der sammen med tre andre som var noe eldre enn meg. 

Felles for de tre var at de skulle i land på landstasjonen Strømnes som var en bistasjon til Leith Harbour med forskjellelige verksteder for overhaling av hvalbåter.

Dette var høsten 1948, altså fangst-sesongen på et pelagisk hvalkokeri

1948/ 49. 

Dette får være nok – kommer igjen senere!

Med hvalfangerhilsen 

Karl Bøe 


Medlemmer i ØHK 1994:

Andersen Bernt Iversen Ansgar Nilsen Terje A
Andersen Thorleif Jensen Arne Nilsen Bernt Tangen
Andersen Dan Jensen Kjell Nilsen Knut
Arntsen Knut Jensen Thor H Nilsen Nils Kr.
Arntsen Arnold Johansen Oddvar Nilsen Rolf
Arvesen Birger Johansen Asbjørn Nordgren Gunnar
Bøe Karl Johansen Knut Nybråten Terje
Eliassen Harald Johansen Håkon Ole Olsen
Ellingsen Øyvind Johansen Thorleif Olsen Hans Olav
Engedahl Arne Johansen Leif Olsen Jan (Jeppen)
Gjølberg Hans A Johansen Hans Olsen Bjørn
Gjølberg Jens R Johnsen Thor H Olsen Tore
Gjølberg Jan Karlsen Kristiansen Paulsen Rolf
Gjølberg Finn Karlsen Thorleif Paulsen Kjell
Grønli Finn Kjærre John A Pettersen Svein H
Hansen Willy G Klavenes Kjell Pongo Henry
Hansen Haldor Kristiansen Jan Short Victor
Hansen S Arne Krågtorp Jan Ella Skauen
Hansen Ole J Langerud Bernt Skofterud Kåre
Hansen Anders Larsen Kjell Solberg Oddbjørn
Hansen Odd Lauer Rolf Olsen Star Finn
Hansen Knut Leister Erik Steen Allan
Hansen Hans Martin Lie Chris Steen Åge
Hansen William Lie Alf Strand Leif
Haraldsen Åge Lindberg Roy W Strand Sverre
Haraldsen Karsten Løkkeberg Leif Syversen John
Haslerud Oddvar Martinsen Ragnar Sørensen Roar
Hauge Harald Martinsen Kåre/ Erna Torp Tryggve
Henriksen Jan Mikalsen Karsten Torp Kjell
Henriksen Knut Mikalsen Kåre Uteng Finn
Hermansen Egil Misiewitz Kazimierz Winther Odd
Holt Ivar Misiewitz Jan Aasmundsen Arnulf
Humlekjær Stig Moe John  
Ingebretsen Reidar Monsen Schrøder Ola  
Isnes Birger Myhre Bjørn

Styret har det inntrykk at om vi fortsetter – tanken med sammenkomster og turer, da vil vi ha muligheter å treffe flere; for felles hygge og meningsutveksling, ikke bare om det vi hadde felles som hvalfangere, men dagsaktuelle saker som opptar oss alle. 

Styret i ØSTFOLD HVALFANGERKLUBB 1994 - som består av;

Hentet fra protoll nr. 1. - side 4. 

Første styremøte 02.03. 1993

  • FORMANN Walle Rainals VISEFORMANN Karl Bøe
  • KASSERER Thorleif Karlsen SEKRETÆR Erik Leister
  • STYEMEDLEM Birger Arvesen STYREMEDLEM Erik Eriksen
  • SRTYREMDL. Bernt Nilsen VARAMEDLEM Victor Short 
  • VARAMEDLEM Thorleif Andersen VARAMEDLEM Kjell Paulsen

Her ble det lagt planer og planlagt.

HØSTTUR TIL MJØS–TRAKTENE:

  • Lørdag 10. september 1994 – avreise fra Esso Taverna (Torvbyen) kl. 0900, vi går om bord i SKIBLANDNER kl. 1300 og spiser laks og jordbær. Dette bestilles og betales av hver enkelt. Rundtur med bussen.
  • Ankomst Quality Hafjell Hotel klokken 1700
  • Tillegg for enkeltrom kr. 120,-
  • Middag og samvær med innland hvalfangere – Mjøs regionen.
  • Søndag 11. frokost – bussturer til de forskjellige OL- anleggene.
  • Alt dette kommer på kr. 960,- 
  • Påmelding innen 10. august til Postgiro 0825 0973 943. 
  • Østfold Hvalfangerklubb - Storveien 92, 1621 GRESSVIK.
  • Bindene påmelding. Avmeldingsgebyr kr. 175,- blir trukket fra de 960,- 
  • Det er lagt ut 50 plasser, vær rask med påmeldingen!

 Avisene rundt Mjøsa skal få vite at vi kommer – PRESSEMELDING!

HØSTFEST – 94 PÅ MAJORSTUEN I GAMLEBYEN

  • Erter kjøtt og flesk; serveres fredag 14. oktober klokken 1930.
  • Hvalkjøtt severes fredag 25. november kl. 1930.
  • Kapasiteten er 80 personer, - ring Kåre for bordbestilling 69 32 29 32
  • Prisen er kr. 120,- kaffe er inkludert etter middagen.
  • Annet drikke kommer i tillegg. BESTILL BORD I GOD TID! 

Ta vare på klubbavisa!

Høy samleverdi om noen år! 

God Sommer – hilsen styret i ØHK! 

Kaskelotten nr. 2

Kaskelotten nr. 2: Første halvår 1995 - 2. årgang

Poststemplet 30.12.94 

GODT NYTT ÅR!

ØHK kan se tilbake på et trivelig halvår, hvor mange av medlemmene ble mere kjent med hverandre på Majoren i Gamlebyen. Det er på denne måten vi kan skape en fin forening som vil ivareta hvalfangerens minner fra en svunnen tid. 

Husk, det er vi som er bærere av denne del av norgeshistorien fra Sydishavet. 

Karl Bøe har igjen levert inn en historie som vil glede mange. Slike små historier vil den endelige historieboka; dere oppfordres herved til å sende noen linjer fra tiden i isen!

 

Søndag 29. januar kl. 1500: VIDEOFILMER FRA ISEN.

Middag, kaffe eller øl – kan bestilles etter ønske. MAJORSTUEN

«Åpent hus» - la det bli et fint frammøte! 

 

Fredag 31. mars klokken 1900: Avholder ØHK ÅRSMØTE i ODD FELLOW sine lokaler. Det blir servert torsk etter møtet. 

Bindene påmelding – informasjon kommer senere.

 

Torsdag 25. – 26. MAI (Kr. himmelfartsdag): LAHOLMEN, Strømstad 

sammen med SALVSEN og SANDEFJORD mere informasjon senere.

 

Mulig at vi kan få til et besøk hos Hvalfangerklubben til Salvesen på vårparten, dere skal få nærmere beskjed. 

 

Som dere ser; kontingenten er uforandret for 1995.

Vedlagt følger postgiro for innbetaling av kontingenten fristen er satt til 31. januar -95

 

Ingen blir purret – du er medlem i ØHK fra datoen du betaler, fram til neste årsmøte.

 

Hvem vil reise på SVEND FOYN seminar i Tønsberg?

Ta kontakt med Erik Leister – 69390710 - og få tilsendt program.


Denne utgaven var preget av sponsorer; slik at KASKELOTTEN kunne sendes ut til selvkost.

  • Nicolaysens Jernvare
  • Rørlegger Arne Nilsen
  • Brødrene Skogen
  • Øivind Karlsen Kjøtt 
  • Fiskehandel Manstad
  • Engelsviken Canning
  • HUSEBY SAG 

GJØR EN HANDEL HOS VÅRE ANNONSØRER!

VI TAKKER ANNONSØRENE SOM GJØR DET MULIG Å FÅ KLUBB-AVISEN UT TIL SELVKOST.


Denne KASKELOTTEN ble sendt ut med årsmøteinnkalling:

Poststemplet 14.02- 1995

Årgang 2 (en utgave; mellom 2 og 3) «ekstra nummer».

Side 1 så slik ut:

LINDBUS – FISKERI- og SKIPSUTSTYR 

Postboks 106, 1601 FREDRIKSTAD

GAMLEBYENES RESTAURANT og CAFÉ

VOLDPORT GT.73 - GAMLE FREDRIKSTAD

TELEFON 69 32 15 55

Hvalkjøtt hele året! Hva med en søndagsmiddag på MAJOR-STUEN

FALKEN redningskorps hele døgnet – hele året!


Mimrebrev fra Odd Winther 

Jeg tar Karl Bøes oppfordring til etterretning om å mimre litt, men å mimre seg 48 år tilbake i tid er kanskje ikke det enkleste. – Når det påståes at mannsminne kun varer i 14 dager, men det det får våge seg.

Som 19 åring i 1947 mønstret jeg som maskingutt/ smører på S/T THULE av London. Skuta var tidligere et kabelskip på 10.000 tonn, visstnok verdens største på den tiden. Nå opererte det som forsyningsskip for Balaena-ekspedisjonen under hele fangst-sesongen. Skuta lå i Hull på King Georgs dock. 

Før avgang måtte vi røkes fri for rotter; men noen overlevde og forøket seg. 

De to; skipskattene, den ene sort den andre hvit; «Ping» og «Vin», hjalp til med å holde bestanden i sjakk. 

Ved ankomst til den vakre tropeøya Trinidad ble det tatt inn full oljelast (bunkers), neste stopp var Cape Town. Men først måtte vi passere ekvator. Der ble alle som tidligere ikke hadde vært over denne «streken» - tradisjonen tro, behørig døpt av kong Neptun.

I Cape Town ble en av gutta overfalt og robbet til skinnet – han fikk imidlertid beholde underbuksa, han kom seg om bord stygt forslått, men skadene var heldigvis ikke så alvorlige som de så ut for.

En hyggeligere opplevelse var å bli tauet opp på det 1000 meter høye Table Mountains platå, med en fantastisk utsikt over Kappstaden vakkert som ligger ved Table bay. 

Når alle nødvendigheter og provianteringen var vel om bord, ble kursen satt mot det endelige målet; fangstfeltet – Syd-Isen.

Hvalkokeriet THORSHØVDI (til Thor Dahl) var det første skipet vi bunkret. Under bunkringen revnet slangen og oljespruten sto høyt til værs – med retur på dekket til THULE. Denne vakre og hvitmalte skuta ble med ett forvandlet fra den hvite svane til den «grimme elling», verst gikk det utover midtskipet. 

Alle mann ble utkommandert for rengjøring, det tok sin tid før skuta igjen så ut som den hvite svane!

THULE fulgte i kjølvannet av til hvalkokeriet BALAENE som en andunge etter sin andemor. Daglig kom hvalbåter med en hval som ble fortøyd langs skutesiden av THULE – som fendere for så å bli bunkret. 

På feltet var det å stå på 12 timer i døgnet, søndag som mandag og jula med – til sesongen var slutt.

Men vi fikk da tid til å bruke øynene; isfjellene og fuglelivet fascinerte meget! – Den norske «kolonien» Bouvetøya fikk vi også et glimt av.

Om bord var det mønstret på en «tankgjeng» for rengjøring av bunkerstankene – disse skulle jo fylles opp med hvalolje, for å fraktes til Europa - Norge.

De sylindriske lastetankene (tidligere kabel laste-rom) måtte nærmest rengjøres får «hånd» - det var ikke teknisk gjennom-førbart med installasjonen av Butterworth, et roterende spyleapparat for rengjøring vanlige firkantede lastetanker, – men ikke hos oss. 

Hvilket rengjøringsmiddel som ble brukt er uvisst, for når sjauen var unnagjort var gjengen temmelig rusa pga. fordampningen av denne vesken.

Nest sesong ble det installert en fabrikk under bakke på forsyning skipet THULE for hermetisering av hvalkjøtt. Eksperimentet mislyktes; hval-kjøttet trivdes av en eller annen grunn i på boks.

S/T THULE (Steam tanker) må ha vært det eneste tankskip med hermetikkfabrikk om bord. Denne sesongen var det ca.100 mann om bord. 

På den engelske ekspedisjonen var bortimot 1000 mann, fleste-parten nordmenn, på hvalkokeriet BALAENA var det 650 mann.

(om det var inkluder hvalbåtene, kunne være en sannsynlighet?). 

Om bord på THULE var det fire mannslugarer til mannskapet, med over- og underkøye plassert langskips og tverrskips. Ikke store dørkflate. I tillegg besto interiøret av fire slanke søyleskap, et lite bord og en benk. Ikke mye bekvemmeligheter, men ingen sure miner av den grunn, hva jeg minnes.

Dampmaskinen er en sageblott. BALAENA og THULE hadde vær sine Triple dampmaskiner. 

På feltet den andre sesongen, den siste for mitt vedkommende ble jeg beordret om bord i koka som fyrbøter, for å avløse en kollega som var blitt alvorlig syk. Det var tre mann på fyrdørken for å betjene de 8 oljefyrte kjelene – skotte skjeler. Det skulle mye energi for å holde et hvalkokeri i gang. Ferskvannsbehovet sørget Evaporatorene for, uten disse anlegg – kun en ikke drive pelagisk fangst.

På dekk var det blodbad og ståk uten like. Flensing av hvalen ble man ikke lei av å se på. 

Flensene med sine langskaftede krumme kniver skar brede spekkstimler som ble vinsjet av og dermed skrellet som en banan. På kort tid var det hele over, en ny hval ble trukket opp «brekken» - og opp på flensplanet hvor karene sto mannsterke for nok et oppdrag. Kjøtt og bein ble kvernet og malt til mel. Men det var jo hvaloljen som var hoved målet for fangsten. 

Det kan nevnes at av kjøtt og bein ble det også vunnet noe olje. 

For to av engelskmennene om bord i BALAENE, som ikke var de beste venner, ble det rigget til en boksering for å få slutt på «fiendskapet». To par bokse-hansker ble tryllet fram, oppgjøret endte uavgjort. 

Etter kampen ble de venner igjen – og vel forlikte!

Det var jo det som var hensikten med det hele.

Tilbake til THULE: Etter endt sesong med kurs for Cape Town – satte det inn med et forrykende vær uvær da vi nærmet oss den beryktede 40-graden. Vi lå på været i tre døgn, og fikk adskillige skader på dekket. Via Cape Town gikk ferden videre til Abadan innerst i Persiabukta for å laste olje, her feiret vi for øvrig 17. mai. Hjemturen gikk via Suezkanalen til Hull, vi kom hjem engang i juni måned. 

Med mine to sesonger på hvalfangst, føler jeg meg i den sammenheng som en «skårunge»; men, - dog allikevel, jeg var tross alt med. 

Jeg minnes også denne tiden som en god periode, - og TUHLE – du vakre svane, er kanskje i dag en «flyvende» hollender på havene.

Takk for at jeg fikk mimre litt. 

PS. Forsyningsskipenes tjeneste på fangstfeltene har vært lite påaktet i forhold til hvalfangsten for øvrig. Derfor mitt lille bidrag om dette! 


Fra redaksjonen:

Mange takk for mimre-brevene fra Karl Bøe i Moss: Takk også til Odd Winther fra Nabbetorp i Fredrikstad (Øssia) for denne historien om forsynings-skipet «Hvite Svane».

Dere andre oppfordres til å sende inn noen linjer med historier fra Øya og Isen!

På denne måten er du med på å bevare «tiden» som var så betydningsfull for nasjonen, - den første olje-tiden i Norge 

 

Takk for sist!

Video-filmene som ble vist søndag 29. januar på Majoren i Gamlebyen samlet godt og vel 30 personer, deriblant noen ektefeller. Filmene gikk fra kl. 1500 – 1700. En del passet på å spise middag – hvalkjøtt, alle tiders! Andre drakk kaffe og spiste kaker. 

DETTE KAN VI GJENTA OM ØNSKELIG. 

Nå blir det fiskerestaurant på Hvaler og i Engelsviken!

Er det noen som kan ta en prat med innehaverne, og spørre om vi kan komme å ha lokaltreff på disse stedene!

Hilsen styret i ØHK – ELe. (Erik Leister)

Kaskelotten nr. 3

Kaskelotten nr. 3: Andre halvår 1995 - 2. årgang

Vel overstått sommer

Vel overstått sommer, den var like varm som turen over «lina».

Aktiviteten i ØHK har vært minimal, siste styremøte var 24. april, vår nye formann ønsket alle tillitsvalgte velkommen på Major- Stuen. Noe av programmet finner du lenger ut i «avisa».

Er det noen kjente som savner KASKELOTTEN – så har de ikke betalt kontingenten for 1995 – kr. 100,-

Send inn en postgiro med navn og adresse til:

  • Postgironummer – 0825 097 3943 
  • ØSTFOLD HVALFANGERKLUBB, 
  • Storveien 92
  • 1621 GRESSVIK

ALLE SOM BETALER; ER MEDLEM FOR INNEVÆRENDE ÅR!

I det første nummer av KASKELOTTEN (29. 06. 1994) - fikk vi mimrebrev fra Karl Bøe, han sendte også inn mimrebrev til nr. 2 (03.01. 1995).

Odd Winther skrev om sine opplevelser på S/T THULE som var forsyningsskip i 1947 – dette kom i KASKELOTTEN 16. 02. 1995 sammen med innbydelsen til årsmøtet.


Nummer 3 holder du i handa nå, Odd Winther har også et bidrag her. Hvem av dere andre sender noen linjer neste gang?

DET ER VIRKELIG FINT AT VI FÅR INN SLIKE MINNER SOM VI KAN DELE MED ANDRE. HVEM SOM HELST KAN SENDE ET BIDRAG.

Det kan settes inn anonymt også.

Ta «penn og blekk» fatt!


Onsdag 14. juni – 95 åpnet Engelsviken Brygge Fiskerestaurant med tilhørende pub som har fått navnet «ONSØ» etter frakteskuta M/S ONSØ.

ØHK var representert ved Erik Leister som lykkeønsket foretaket og håpet på at de lokale hvalfangerne - vi må vel helst si ex-hvalfangere – vil bruke dette som et treffsted. 

En sperm-tann med jakkemerket vårt på montert var en synlig hilsen

fra Østfold Hvalfangerklubb.

Brev til Sandefjord om et mulig besøk av SOUTTHERN ACTOR til Engelsviken og Gamlebyen til sommeren – 96, er sendt. Hva blir svaret? 


Et lite resyme fra tilstelningen i Sandefjord; 

og en nostalgisk markering av «Gutta kommer hjem fra isen» - 

29. april 1995. 

Det var anslagsvis 4.000 personer som hadde møtt opp på kaia. SOUTTHERN ACTOR kom sigende inn med bananstokker som hang i riggen, - det ble gitt flere behørige støt i fløyta. 

Hvem andre enn våre egne ex-hvalfangere enn Aleksandersen sammen med andre ØHK- karer fra Engelsviken med sin «dunk dunk»-fiskeskøyte, lå trygt fortøyd til kaia med den herlige rytmen motoren kunne frembringe!

ACTOR, vel fortøy til kaia – så ble det lagt ut en «imitert»-hval i havne-bassenget.

Det ble travelt på lemmene for nå skulle det skytes fast fisk. Det ble bom!

Harpunen ble vinsjet inn – imellom tiden var det blitt ladet på nytt, og denne gangen ble det skutt fast fisk og chiefen kunne vinsje inn byttet, en «skikkelig sperm – kaskelott»!

Dette var et meget vellykket arrangement, i det fine vårværet så det ut til at folk stortrivdes.


Odd Winther har funnet noe interessant fra Norsk Konversasjons-leksikon

Spermasetthval, spermen, kaskelotten eller potthvalen er den største av tannhvalene. Hovedsakelig i varme hav, men opptrer arktiske og antarktiske farvann. Hanhvalen kan bli opptil 20 meter lang, hunhvalen ca. 10 meter. Spermen har et kolossalt hode, opptil 1/3 av totallengden, den er butt i hodet. Det består for størstedelen av en fettputesom kan inneholde 15 – 20 fat olje; - hvalravolje eller spermasettolje – en flytende animalsk voks art som finns i hodet og spekket.

Den rensede hvalravoljen blir brukt som maskinolje, og til fremstilling av farmasøytiske preparater, pomader, salver, m. m.

I underkjeven har den 20 – 25 store tenner – de avtar i størrelsen innover mot kjeven.

Det forekommer svulstige «utvekster» i tarmen på spermen, det blir kalt ambra og var meget verdifullt – parfymeindustrien betale godt for denne svulsten. Spermen lever mest av blekksprut, men tar også mye fisk. 

Den var en betydningsfull hval for fangsten i Sørishavet. 

Det var vanskelig å intensivere hvalfangsten så lenge den foregikk «utabords».

Dette opptok mange av hvalfangerne i begynnelsen av 1920-årene, men i 1924 fant hvalskytter Petter Sørlie løsningen på problemet og fikk patent på en opphaling slipp, brekken, akterut på hvalkokeriet. Dermed kunne hvalen bli opparbeidet om bord. Ekspedisjonene ble nå uavhengige av land og konsesjoner. Storhetstiden var et faktum: Den pelagiske hvalfangsten begynte.

Fra Gyldendals store leksikon, tredje utgave 1972 har Odd Winther funnet disse tabellene - PELAGISK HVALFANGST I ANTARKTISK:

Sesong Tillatt blåhval enh Ant. fangstdager Ant. norkse ekspidisjoner Ant. utenlandske ekspidisjoner
1946/ 47 16.000 121 7 8
1950/ 51 16.000 78 10 10
1959/ 60 15.000 99 8 12
1965/ 66 4.500 103 2 8
1967/ 68 * 3.200 101 1 7

* Siste norske sesong

1 blåhval enhet = 1 blåhval eller 2 finn hvaler eller 2 ½ knølhval eller 6 seihvaler

Antall fanget hval:

Sesong Blåhval Finnhval Knølhval Sei Spermhval
1946/47 8 865 12 877 1 2 1 298
1950/51 6 966 17 474 1 630 367 4 742
1959/60 1 230 26 415 1 338 3 234 4 138
1965/66 1 2 318 1 17 583 4 538
1967/68 *   2 155   10 357 2 568

* Siste sesong

Oljeutbytte i fat: 

Sesong Ant. norkse ekspidisjoner Ant. utenlandske ekspidisjoner
1946/47 937 000 857 000
1950/51 1 062 000 971 000
1959/60 655 000 1 396 000
1965/66 126 000 507 000
1967/68 * 34 240 392 257

* Siste norske sesong


Redaksjonen minner om at det kan lånes bøker om hvalfangst – og om hval på biblioteket.

 

Det ville være fint om vi fikk noen ideer fra dere inntil oss i styret. 

 

Er det noen som kjenner noen tidligere hvalfangere fra Indre Østfold?

Anbefal medlemskap i ØSTFOLD HVALFANGERKLUBB!

Prøv å verv et nytt medlem, - fra hvor som helst!

 


 TILLITSVALGTE – fra årsmøte 31. mars 1995:

  • FORMANN: Kåre Martinsen (Østsiden)
  • VISEFORMANN: Harald Hauge (Lisleby)
  • KASSERER: Thorleif Karlsen (Gressvik)
  • SEKRETÆR: Erik Leister (Fredrikstad)
  • STYREMEDLEM: Birger Arvesen (Kråkerøy)
  • STYRE/ VARAM.: Victor Short (Moss)
  • STYRE/ VARAM.: Kjell Paulsen (Engelsviken)
  • STYREMEDLEM: Finn Uteng (Gressvik)
  • VARAMEDLEM: Odd Winther (Nabbetorp)
  • FESTKOMITEEN: 
    • Egil Hermansen (Gressvik)
    • Jan Jeppen Olsen (Fredrikstad)
    • Svein Pettersen (Østsiden)
  • REVISOR: Birger Arvesen (Kråkerøy)

 


TORSDAG 14. SEPTEMBER kommer 43 ex-hvalfangere fra Salvesen ekspedisjoner – fra England og Skottland til Tønsberg. 

Erik har mannskap-lista, ring for mere informasjon, kanskje det kan bli en tur til Tønsberg – om det skulle være noen kjent for dere. 

DET BLIR SERVERT BACOLAO SOM FELLESBESPISNING – kr.100,- 


HVA SKJER I ØHK HØSTEN - 95 / VINTEREN - 96?

Hvalbiffaften med damer: 27. oktober kl. 1900 Major stuen i Gamlebyen

obs obs! Bordbestilling 69 32 15 55 - obs obs!

 

TIRSDAG 10. oktober kl. 1800 blir det film/ video fremvisning i Kafeen til Kåre, Torvgt. 57 – vis a vis Donke Jon Gården.

Dette vil vi gjenta 12. november. Ring Erik 69 39 07 10.

 

2. FEBRUAR 1996 blir det servert: ERTER, KJØTT OG FLESK 

obs obs! Bordbestilling 69 32 15 55 - obs obs!

 

HVALFANGERKLUBBEN I SANDEFJORD kan hilse og si at turen til Strømstad/ LAHOLMEN 25./ 26. mai var hyggelig og bør gjentas!

Kaskelotten nr. 4

Kaskelotten nr. 4: Første halvår 1996 - 3. årgang

Poststemplet: 15.02.1996 og sendt ut sammen med innbydelsen til årsmøtet 22.03.1996 

Redusert utgave

Denne gangen utkommer vår klubbavis veldig redusert, da den ble lagt i konvolutt sammen med brevet til årsmøtet 22. mars- 96


Turer og arrangementer 

25. april: SOUTHERN ACTOR kommer til Gamlebyen og blir her til søndag 28.

15. mai: Tur til LAHOLMEN; klokken 1900 møter vi Hvalfangerklubben i Sandefjord til 2-retters middag – overnatting med frokost 16. mai.

Dette vil koste kr. 575,- beløpet sendes til 

ØSTFOLD HVALFANGERKLUBB, Thorleif Karlsen, Storveien 92, 1621 Gressvik

Postgiro nr. 0825 097 3943. 

Det er reservert 10 dobbeltrom – meld dere på snarest! 

25. og 26. mai – pinseaften og første pinsedag er klubblokalene åpne for publikum – det bærer preg av et mini-museum!

Dette er et program for første halv-år 1996


Når vi nå har fått eget klubblokale håper vi at dette kan bli brukt til uformelle samlinger; formiddagstreff med kaffe og en skikkelig hvalprat, en gang i mnd.

Det kan jo vises videofilm.

Fast treff – en kveld i mnd.? kan vi ha; det er opp til dere som er medlemmer – om vi kan få det til! 

Det har blitt skikkelig fint i «kjelleren» til Kåre Martinsen.

Ta kontakt med Harald Hauge: telef.: 69397599

Så har styret i ØHK – en bønn til dere alle: Let fram noe gammelt fra tiden i Isen, og lån det bort til vårt klubblokale.

Alle gjenstander blir notert ned – med navn og adresse på utlåner.


 KASKELOTTEN sendes kun til de som har betalt kontingenten.

Forrige klubbavis kom ut 10. august – 95. Hva har skjedd imellomtiden?

Ragnar Martinsen har malt et nytt maleri med Leith som bakgrunn med GAMBLER som hovedmotiv. Dette skal loddes ut, trekningen er 22. mars 1996! 

Thorleif Karlsen selger lodder fram til den datoen. 

I oktober hadde vi film/videoaften, Birger Arvesen serverte alletiders ertesuppe; den reddet hele kvelden da vi ikke fikk videospilleren til å virke. Bedre lykke neste gang!

På hvalkjøttaften 27.okt. hadde det vært plass til en del til! Major Stuen har plass til 65 personer, musikken til ÅGEs trio er behagelig og fin! 


Eget klubblokale 

Klubblokalene tar mer og mer form – noen gjenstander har også kommet. Flittige never fra; Harald Hauge, John Syversen, John Moe, Odd Winther og Kåre Martinsen har stått for oppussingen og monteringen av bilder – amatør bilder som Bjørnulf foto har laget noe forstørret - omtrent gratis. Glass og rammer har heller ikke kostet oss for mye. Alle har vært hyggelige og hjelpsomme!

Sittegruppe har vi, kaffetrakter har vi, kopper/ krus har vi – salongbord kommer snart!

Er det noen som har noen gjenstander som dere vil låne bort – Ring Harald Hauge, telef.: 69 39 75 99

Lokalet begynner å ta form som et museum, tenk det.

ØHK søkte støtte til kulturarbeidet som vi var i ferd med å bygge opp fra Østfold Fylkeskommune kulturavdeling, - dette ble sendt 11.11.1995

1. februar 1996 fikk ØHK avslag. At det går an, kulturavdelingen skjønner jo ikke hva for en resurs ØSTFOLD HVALFANGERKLUBB er.

Men det skal søkes på nytt, senere.

Salvesen Ex-Whalers Club i Tønsberg og Sandefjord Hvalfangerklubb sendte julehilsener til oss – det samme gjorde vi til dem.

Ellers holder vi hverandre orientert om saker og ting som skjer. 

Tross strenge minusgrader og glatte veier var det 40 – erter, kjøtt og flesk «elskere» på Major-Stuen 2. feb. -96.

Hvalfangst Museet i Sandefjord er kontaktet og spurt om vi kan låne noen gjenstander til vårt museum. Det var bare å komme og plukke!

Det samme svaret fikk vi fra Fylkesmuseet i Vestfold (Tønsberg).

Kongsberg våpenfabrikk hadde kun en hvalkanon, og den ville de forståelses nok ha selv. Kanoner eller kanon, vi klarer oss med en.

Er det noen som kjenner noen som kan sette oss på sporet til en som har en hvalkanon?

Museumsbestyrer Tove Tøgersen ved Fredrikstad Museum er også behjelpelig med vårt arbeide som «historieskrivere om Østfold hvalfangeren». Vi har fått låne noen montere til smågjenstander av Fredrikstad Museum, det som må sies å være en begynnelse på kopiering av KASKELOTTEN foregår på musets avd. Isegran -Kråkerøy. Alt er gratis, og takk for det!

Styret har snakket om at medlemmene – de som vil – burde intervjues, slik at det ville bli noen forståelse for hva hvalfangsten i Antarktisk betydde for landet. 

Det kan brukes samme opplegget som Vestfold Fylkeskommune har utarbeidet.


Midtsiden i denne i denne «blekka» som består av kun ett A-4 ark med et gammelt bilde - tegning - av A/S Tønsberg Reperbane GRUNNLAGT 1796

Eldste og største leverandør av alle sorter tauverk og ståltau for hvalfangst. Perlon og nylon-forløpere.

Kaskelotten nr. 5

Kaskelotten nr. 5: Andre halvår 1996 - 3. årgang

Båten kommer ikke!

Slik lød det over hele Onsøy-landet, i byen og rundt om på Østsiden.

Denne meldingen mottok Erik torsdag 25. april klokken 1500, den kom fra Fredrikstad Museum på Isegran.

Alt var klappet og klart fra ØHK sin side. Vi skulle jo ta imot SOUTHRN ACTOR fredag 26. kl.1500. 

Noen av medlemmene var jo reiseklare for å bli med over til Gamlebyen – John Syversen skulle være med som kjentmann ved innseilingen til Fredrikstad og opp elva til Gamlebyen.

De kara skulle reise 26. med; tog til Moss, Bastøfergen og buss fra Horten til Sandefjord; der skulle ACTOR vente til bussen kom – den avtalen var grei.

Kjeledresser med logo på ryggen, ble lage omtrent på overtid, Thorleif hadde gitt beskjed at de MÅTTE være ferdige og levert til ACTOR la til kai fredag 26. i Gamlebyen. 

Kjeledressene ble levert i tide – våre medlemmer skulle jo være behørig antrukket som guider! – Men, slik ble det bare ikke, når våre karer skulle ha vakt i HVALFANGERMUSET vårt måtte disse kjeledressene benyttes.

Birger Arvesen hadde forberedt ertesuppe med mye godt kjøtt i – vi fikk lett øl fra Fredrikstad Bryggeri – sterkere øl måtte vi betale.

FREVAR hadde tatt imot et parti spillolje – som beløp seg til kr.4.000,- som det måtte betales for å deponere, det ble en gave til ACTOR for kjøp av drivstoff. ØHK har utrolig mange kontakter – rundt omkring!

En hjertelig takk til alle givere, og Birger som måtte fryse ned masse ertesuppe.

Harald Hauge og Oddvar Skauge dro til Sandefjord for å hente en modell av hvalkokeriet THORSHØVDI – sjåfør og bil var fra Fredrikstad Museum, så mange takk for det!

Glassmester Bøckmann, som en gang var byssegutt på HØVDI fikk laget en fin monter til hvalkokeriet, så det kunne stå støvfritt, mange takk Gunnar! 

Dette ville vi ha på plass før SOUTHRN ACTOR kom, og det klarte vi å få til. Det ble et skikkelig supplement til det øvrige som var blitt utført. Men, - det var skipskontrollen som hadde funnet noe, og - satte stopp!

Klubblokalene som nå bærer preg av et mini museum hatt mange flittige never, og gode løsnings orienterte medlemmer som har ydet godt håndverk. Nå meldte det seg et spørsmål; SKAL VI HOLDE ÅPENT FOR PUBLIKUM? Vi får prøve – ble det foreslått.

Lørdag 27. april møtte en del av åre egne karer opp – vi hadde fått helt nye blå kjeledresser med logo på ryggen.

Mellon 10 og 14 strømmet det til med nysgjerrige i alle aldre, det samme gjorde det på søndag, dagen etter. De blåkledde var jo topp guider – og kunne svare på alt, folk var begeistret! Det ble vist noen forskjellige video-filmer også.

Siden vi holdt åpent disse to dagene så ville vi prøve på det ut over våren og sommeren også. Mange kunne fortelle at de hadde en bestefar, eller onkel som hadde vært på hvalfangst.

Andre kunne fortelle at de som barn hadde vært om bord i THORSHØVDI, da den lå ved DENOFA – det luktet fælt! Modellen på bordet vekket opp minnene.

Når denne KASKELOTTEN leses, har vi fått låne en modell av den tyske hvalbåten RAU IX av John Kjærre. Tyskland drev også med hvalfangst, men 38/ 39 ble det slutt.

Det har vært åpent lørdager og søndager siden sist i april, vi tar en pause fra St. Hans, det ble aktivisert ca. 30 medlemmer i forbindelse med disse dagene.

Spørsmålet ble stilt – skal vi holde åpent i sommer, fram til september?

Skal vi fortelle om våre dager som hvalfangere og vis fram vår utstilling med fotografier – og vise video-filmer og fortelle om de gjenstandene vi har utsilt.

Vi må organisere det med vakter – og hjelp fra våre medlemmer. Det har vært noen gjengangere som har vært ivrige, men vi trenger flere. 

Men, dere av våre medlemmer som bor på Elverum, Tvedestrand, Vestby, Oslo og Horten – dere får ta en tur i åpningstiden og beskue det hele, vegg i vegg med PEPPES PIZZA i Gamlebyen – Fredrikstad.

Har du lyst til å ta en vakt så ring:

  • Harald Hauge 69 39 75 99
  • Erik Leister 69 39 07 10

Lørdag 7. september kl. 1900 serveres det ERTER, KJØTT OG FLESK med tilbehør på ENGELSVIKEN BRYGGE. Det er plass til 60 personer ta med din bedre halvdel. Meld deg på snarest. Først til mølla prinsippet.

Bindene påmelding sendes til Thorleif Karlsen, ØHK, Storveien 92, 1621 GRESSVIK - kr. 120 pr. person. - postgiro 0825 097 33943

Husk å skriv navn og adresse.

Vi må holde på vår tradisjon med hvalkjøttmiddag på Major-Stuen i Gamlebyen: FREDADAG 8.11. KL. 1900

Bindene påmelding sendes til Thorleif Karlsen, ØHK, Storveien 92, 1621 GRESSVIK - kr. 120 pr. person. - postgiro 0825 097 33943 

Husk å skriv navn og adresse.


Et nostalgisk møte 

Ved Odd Winther

Fredag 26. april anno 1996 skulle H/B SOUTHERN ACTOR, Sandefjord Hvalfangerklubbs klenodium kommet opp vesterelva (med John Syversen til rors. Red.anm. ELe.), runde «Kapp Hornet» ved Isegran og klappe til kai i «Old Town» for et tre dager langt besøk ved «Rivertown».

Skipskontrollen ga ikke klart skip for å seile over havet. «The Deep River Boys – Club» var sendrektig med å gi oss beskjed om dette.

Skuffelsen ble noe mildnet ved at vårt museum/ klubblokale holt åpent hus to heile dager til endes. På tross av at heller ikke værgudene var helt på vår side ble museet godt besøkt av store og små! Turbulensen til tross, kom vi vel i havn!

p.s. Eventyret om hvalfangsttiden er nå en saga blott, derfor vil vi at minnene fra denne historiske epoke skal leve videre i manns minne, som blant annet i vårt museum i Gamlebyen i Fredrikstad.

Vi har alle ulik bakgrunn, erfaring og opplevelser fra hvalfangstide: Det være seg fra hvalbåt, «koka», forsyningsskip eller fra Øya – Syd-Georgia.

Men en ting har vi felles: Hvalfangsten i Syd-ishavet. 

Hilsen Skårungen fra Nabbetorp - 24. april 1996

Odd Winther


Klubblokalet vårt

Har dere lyst til å slå av en prat med guttane, så holder vi åpent lørdag 10 – 14, det severes kaffe og kringle og noen fra kjøleskapet.

LODDER SELGER VI OGSÅ: Mange fine gevinster; middag for to personer på Engelsviken Brygge. Fiskemat fra Engelsviken Canning, MALERI med hvalbåtmotiv – fra Ragnar Martinsen 

Fem billetter med COLOR LINE. Trekning til St. Hans d.å.

Det er gratis adgang for publikum, men vi oppfordrer de besøkende og kjøpe lodder! 

Der er fem -5- kroner loddet, det kan også sendes em sum til:

Kasserer Thorleif Karlsen – ØSTFOLD HVALFANGERKLUBB, Storveien 92, 1621 GRESSVIK, POSTGIRO nr. 0825 097 3943

Du blir dermed ført inn i loddboka!

Siden sist i april mnd. har vi hatt 12 nyinnmeldte – velkommen skal dere være!

Denne avisen er jo et informasjons organ, som sendes ut to ganger i året. 

Er det noen som vil være med i «redaksjonen» slik at vi kan sende KASKELOTTEN fire ganger i året?

Det er et «hav» av hvalstoff som ØHK kunne formidle til medlemmene. Er det noen skrive glade? – melde dere til tjeneste! 


Nå går det så det skummer og fosser

I hvert fall i vårt museum, som på snau tid har blitt til et virkelig museum, et skikkelig minimuseum!

Men landkrabber som bare kan gå sideveis, vet knapt nok hvor is-havet ligger. Ja vel, men intimt, det er – og det liker folk, trur eg.

For maken til oppslutning hadde vel de mest dumdristige av oss neppe drømt om, og det kan gjøre et maksi-museum grønn av misunnelse. 

En skal vokte seg vel for å tro trasig om sin neste. 

« -Med ei hundevakt i tønna, med iakttagelser om ditt og datt – med horisonten rundt går det så det fossær om baugen. Krillen strøymet på og sto til tider stinn som vårgytende sild helt inn i fjæresteinene.

Spørsmålene haglet og svare ble joiket dunlett tilbake av dem som hadde rodd fiske i sesongvis, så en stakkars skårunge ble stum og matt.

Snøgge er vokterne i hamskifte fra «Blaafarge-værket», med dressmannsnitt og «hvalbiffklubbens» logo over ryggtavla. –« 

Janus-vrien med fri inngang, med betalende utgang (loddsalg) er en vri i rett lei som forhåpentligvis, - trur eg óg, kan bidra til et aldri så lite Kondike for museet.

Vel, dette var litt synsing fra de indre gemakker i musenes bolig. 

Et ønske til slutt er å få lov og spe på med noen roser til hver og en av klubbens mannskapersom har rodd fiske for museets ve og vel, - en ekstra kvast til Kåre Martinsen som har gitt oss rom i herberget for å få historien på plass. 

Et museum er et sted å være - for at historien skal bevares, ikke begraves.

Med en luftig hilsen fra
«skårungen» fra Nabbetorp, 23. mai 1996

Mange takk for dine filosofiske betraktninger - Odd Winther! 


SOUTHER HARVESTER – sesong 1957/ 58 

Hvalbåt / Skytter 

  • SOUTHERN LOTUS / Hans Abrahamsen 
  • LILLY / Harald Martinsen
  • BRIAR / Gunnar Christensen 
  • ACTOR / Ole Christensen
  • HARPER / Thorleif Jensen 
  • RIDER / Rolf Olsen
  • RANGER / Th. Larsen
  • SOLDIER / Alf Mathisen
  • WILCOX / A. Møller
  • bøyebåt SONDRA / Finn Bekken
  • bøyebåt SIGFRA / A. Stensønes
  • bøyebåt TRUCE / A. Larsen
  • bøyebåt GAM / William Johansen

Totalt:

  • 33 blåhval
  • 1248 finnhval
  • 55 humpbacks
  • 215 seihval
  • 259 sperm hval
  • Total produksjon 111.000 fat olje

SOUTHER VENTURER – sesong 1957/ 58 

Hvalbåt / Skytter 

  • SOUTHERN LAUREL / Arne Mikalsen
  • ROVER / Arne Olsen
  • BROOM / Asbjørn Andersen
  • AUTHOR / Anton Nielsen
  • WHEELER / Martin Olsen
  • ANGLER / J. Johansen Stene 
  • RUNNER / Egil Abrahamsen
  • ARCHER / Øyvind Andersen
  • SAILOR / Bjarne Olsen
  • bøyebåt SOBKRA / Sverre Olsen
  • bøyebåt SISTRA / Ivar Jensen
  • bøyebåt MAIN / Arne Kristiansen

Totalt:

  • 27 blåhval
  • 668 finnhval
  • 4 humpbacks
  • 463 seihval
  • 139 spermhval
  • Total produksjon 64.172 fat olje

Leith Harbour 19. mars 1958


Spøkelsesbyen

Det er en merkelig følelse å bli land satt i Grytviken – på øyriket Syd-Georgia. Et par kongepingviner står i giv akt foran britenes nyoppussede hvalfangstmuseum. I bakgrunnen sees spiret til den nyrestaurerte Grytviken kirke. Men så er det slutt på velstanden.

I havnen ligger to råtne og halvveis sunkne hvalskuter –

ALBATROSS og DIAS, bygd henholdsvis i Norge 1921 og i England 1906. Litt lenger bort ligger PETREL med harpunen i baugen – på lemmane. Båten er på 245 tonn, 35 meter lang – bygd i Oslo 1928.

Grytviken er i dag en spøkelsesby. 

Rustene blikk tak og forfallene bygninger griner imot oss, ex-hvalfangere som dog har gode minner disse omgivelsene – på SG.

Flere tusen nordmenn har i årenes løp hat sin arbeidsplass her.

Sommerstid kunne det være opptil 400 mann i arbeide her nede fra sist i november (midt sommer 24. desember) og fram over på nyåret, disse karene hadde i utgangspunktet mønster på en sesong på Syd-Georgia – Grytviken. Mannskapet dro jo fra Vestfold (Tønsberg) midt i oktober med transport/ tankbåten til Syd-Georgia, utover i sesongen – på nyåret ble mannskapet spurt om de ville overvintre – for å bli med på overhaling av utstyr og hvalbåter. Det var jo noen som ville det! 

For overhaling og likehold trengtes det ca. 80 mann som kunne bli over SG-vinteren- på Grytviken, 23.juni var det midt vinter, mye og kaldt!

Det kom en tankbåt/ transportbåt ned til SG med forsyninger og reservedeler til hvalbåtene – og en arbeidsgjeng slik at det ble et 80-talls mann som skulle drive med med vedlikehold av utstyr og hvalbåter for den kommende sesongen i november/ desember, – sommertiden varte til april/ mai – antarktisk tidsregning. (midt vinter var 23. juni).

Det forekom at noen sto over en og to sesonger før de dro hjem.

Opphavet til denne artikkelen er ukjent.

Kan tenke meg at det var noen av ØYAS VENNER som har vært på tur til SG og Grytviken. En fortsettelse vil følge i et senere nummer.


Spøkelsesbyen i Sydishavet

Det er en merkelig følelse å bli land satt i Grytviken – på øyriket Syd-Georgia. Et par kongepingviner står i giv akt foran britenes nyoppussede hvalfangstmuseum. I bakgrunnen sees spiret til den nyrestaurerte Grytviken kirke. Men så er det slutt på velstanden.

I havnen ligger to råtne og halvveis sunkne hvalskuter –

ALBATROSS og DIAS, bygd henholdsvis i Norge 1921 og i England 1906. Litt lenger bort ligger PETREL med harpunen i baugen – på lemmane. Båten er på 245 tonn, 35 meter lang – bygd i Oslo 1928.

Grytviken er i dag en spøkelsesby. 

Rustene blikk tak og forfallene bygninger griner imot oss, ex-hvalfangere som dog har gode minner disse omgivelsene – på SG.

Flere tusen nordmenn har i årenes løp hat sin arbeidsplass her.

Sommerstid kunne det være opptil 400 mann i arbeide her nede fra sist i november (midt sommer 24. desember) og fram over på nyåret, disse karene hadde i utgangspunktet mønster på en sesong på Syd-Georgia – Grytviken. Mannskapet dro jo fra Vestfold (Tønsberg) midt i oktober med transport/ tankbåten til Syd-Georgia, utover i sesongen – på nyåret ble mannskapet spurt om de ville overvintre – for å bli med på overhaling av utstyr og hvalbåter. Det var jo noen som ville det! 

For overhaling og likehold trengtes det ca. 80 mann som kunne bli over SG-vinteren- på Grytviken, 23.juni var det midtvinter, mye og kaldt vær og kraftig vind!

Det kom en tankbåt/ transportbåt ned til SG med forsyninger og reservedeler til hvalbåtene – og en arbeidsgjeng slik at det ble et 80-talls mann som skulle drive med vedlikehold av utstyr og hvalbåter for den kommende sesongen i november/ desember, – sommertiden varte til april – antarktisk tidsregning. (midtvinter var 23. juni).


Sommertiden varte til april – antarktisk tidsregning.

Midtvinter var 23. juni, det begynte å våres i oktober. 

Hvalfangsten foregikk jo på sommeren.

Det forekom at noen sto over en og to sesonger før de dro hjem.

Opphavet til denne artikkelen er ukjent.

Kan tenke meg at det var noen av ØYAS VENNER som har vært på tur til SG og Grytviken.

Midt i Grytviken-byen, ligger det kjempestore flenseplanet – som er en tre mål stor platting hvor hvalen ble partert. Dette er selve hjertet i Grytviken. Her ble de store hvalene flådd eller flenset med sylskarpe langskaftede flensekniver. Ved hjelp av vinsjer ble spekket skrellet i lange strimler – flak, for så å ende i fettkokeriet. Her var også kverner som malte opp kjøttet og knoklene – for å få ut noe olje av dette også, prosessen besto av damp og utkoking, dette foregikk innendørs, i et toetasjes bygg. Så ble olja tappet og lagret på tanker hvor dampen måtte holde den «flytende». 

Flenseplanet var ingen ufarlig arbeidsplass: Det var svært glatt på grunn av fett – spekk og blod. Planfolket hadde jernbrodder under støvlene, for her måtte en være aktpågiven – skarpe flense kniver, wirer, kroker og vinsjer. Det var en stram lukt som en sikkert vendte seg til – det luktet penger!

Her gir den - ukjente forfatteren utrykk for hva han selv opplevde: 

Jeg ser for meg de hardt-arbeidene flenserne i blå kjeledresser, vadestøvler med kraftige jernpigger – ivrig opptatt med å partere en 30 meter lang blåhval. Men jeg føler også tilstedeværelsen av minnene etter de 175. 250 hvalene som møtte sitt endelikt på flenseplanet i Grytviken eller en av de andre hvalstasjonene på Sør-Georgia.

Den ukjente forfatteren av dette skrivet har fått hvalfangsten på avstand og hørt på mange dyrevernere og andre miljøvernere. 

Mer om den tiden/ saken kan dere leserne filosofere over selv. 

Men at det var en livsviktig næring og innbringene for de som satset er det ingen tvil om, mange familier hadde sikre og gode inntekter fra hvalfangsten!

En fortsettelse vil følge i et senere nummer.