Ønsker du å bli medlem i Østfold Hvalfangerklubb?

 

Medlemskapet koster kr. 225,- pr. år.

Det er bare å melde inn en bekjent og sende beløpet til:

Kasserer Thorleif Karlsen: Østfold Hvalfangerklubb
Storveien 92, 1621 GRESSVIK

Postbankgiro 0540.08.30772

Kaskelotten nr. 2

Kaskelotten nr. 2: Første halvår 1995 - 2. årgang

Poststemplet 30.12.94 

GODT NYTT ÅR!

ØHK kan se tilbake på et trivelig halvår, hvor mange av medlemmene ble mere kjent med hverandre på Majoren i Gamlebyen. Det er på denne måten vi kan skape en fin forening som vil ivareta hvalfangerens minner fra en svunnen tid. 

Husk, det er vi som er bærere av denne del av norgeshistorien fra Sydishavet. 

Karl Bøe har igjen levert inn en historie som vil glede mange. Slike små historier vil den endelige historieboka; dere oppfordres herved til å sende noen linjer fra tiden i isen!

 

Søndag 29. januar kl. 1500: VIDEOFILMER FRA ISEN.

Middag, kaffe eller øl – kan bestilles etter ønske. MAJORSTUEN

«Åpent hus» - la det bli et fint frammøte! 

 

Fredag 31. mars klokken 1900: Avholder ØHK ÅRSMØTE i ODD FELLOW sine lokaler. Det blir servert torsk etter møtet. 

Bindene påmelding – informasjon kommer senere.

 

Torsdag 25. – 26. MAI (Kr. himmelfartsdag): LAHOLMEN, Strømstad 

sammen med SALVSEN og SANDEFJORD mere informasjon senere.

 

Mulig at vi kan få til et besøk hos Hvalfangerklubben til Salvesen på vårparten, dere skal få nærmere beskjed. 

 

Som dere ser; kontingenten er uforandret for 1995.

Vedlagt følger postgiro for innbetaling av kontingenten fristen er satt til 31. januar -95

 

Ingen blir purret – du er medlem i ØHK fra datoen du betaler, fram til neste årsmøte.

 

Hvem vil reise på SVEND FOYN seminar i Tønsberg?

Ta kontakt med Erik Leister – 69390710 - og få tilsendt program.


Denne utgaven var preget av sponsorer; slik at KASKELOTTEN kunne sendes ut til selvkost.

  • Nicolaysens Jernvare
  • Rørlegger Arne Nilsen
  • Brødrene Skogen
  • Øivind Karlsen Kjøtt 
  • Fiskehandel Manstad
  • Engelsviken Canning
  • HUSEBY SAG 

GJØR EN HANDEL HOS VÅRE ANNONSØRER!

VI TAKKER ANNONSØRENE SOM GJØR DET MULIG Å FÅ KLUBB-AVISEN UT TIL SELVKOST.


Denne KASKELOTTEN ble sendt ut med årsmøteinnkalling:

Poststemplet 14.02- 1995

Årgang 2 (en utgave; mellom 2 og 3) «ekstra nummer».

Side 1 så slik ut:

LINDBUS – FISKERI- og SKIPSUTSTYR 

Postboks 106, 1601 FREDRIKSTAD

GAMLEBYENES RESTAURANT og CAFÉ

VOLDPORT GT.73 - GAMLE FREDRIKSTAD

TELEFON 69 32 15 55

Hvalkjøtt hele året! Hva med en søndagsmiddag på MAJOR-STUEN

FALKEN redningskorps hele døgnet – hele året!


Mimrebrev fra Odd Winther 

Jeg tar Karl Bøes oppfordring til etterretning om å mimre litt, men å mimre seg 48 år tilbake i tid er kanskje ikke det enkleste. – Når det påståes at mannsminne kun varer i 14 dager, men det det får våge seg.

Som 19 åring i 1947 mønstret jeg som maskingutt/ smører på S/T THULE av London. Skuta var tidligere et kabelskip på 10.000 tonn, visstnok verdens største på den tiden. Nå opererte det som forsyningsskip for Balaena-ekspedisjonen under hele fangst-sesongen. Skuta lå i Hull på King Georgs dock. 

Før avgang måtte vi røkes fri for rotter; men noen overlevde og forøket seg. 

De to; skipskattene, den ene sort den andre hvit; «Ping» og «Vin», hjalp til med å holde bestanden i sjakk. 

Ved ankomst til den vakre tropeøya Trinidad ble det tatt inn full oljelast (bunkers), neste stopp var Cape Town. Men først måtte vi passere ekvator. Der ble alle som tidligere ikke hadde vært over denne «streken» - tradisjonen tro, behørig døpt av kong Neptun.

I Cape Town ble en av gutta overfalt og robbet til skinnet – han fikk imidlertid beholde underbuksa, han kom seg om bord stygt forslått, men skadene var heldigvis ikke så alvorlige som de så ut for.

En hyggeligere opplevelse var å bli tauet opp på det 1000 meter høye Table Mountains platå, med en fantastisk utsikt over Kappstaden vakkert som ligger ved Table bay. 

Når alle nødvendigheter og provianteringen var vel om bord, ble kursen satt mot det endelige målet; fangstfeltet – Syd-Isen.

Hvalkokeriet THORSHØVDI (til Thor Dahl) var det første skipet vi bunkret. Under bunkringen revnet slangen og oljespruten sto høyt til værs – med retur på dekket til THULE. Denne vakre og hvitmalte skuta ble med ett forvandlet fra den hvite svane til den «grimme elling», verst gikk det utover midtskipet. 

Alle mann ble utkommandert for rengjøring, det tok sin tid før skuta igjen så ut som den hvite svane!

THULE fulgte i kjølvannet av til hvalkokeriet BALAENE som en andunge etter sin andemor. Daglig kom hvalbåter med en hval som ble fortøyd langs skutesiden av THULE – som fendere for så å bli bunkret. 

På feltet var det å stå på 12 timer i døgnet, søndag som mandag og jula med – til sesongen var slutt.

Men vi fikk da tid til å bruke øynene; isfjellene og fuglelivet fascinerte meget! – Den norske «kolonien» Bouvetøya fikk vi også et glimt av.

Om bord var det mønstret på en «tankgjeng» for rengjøring av bunkerstankene – disse skulle jo fylles opp med hvalolje, for å fraktes til Europa - Norge.

De sylindriske lastetankene (tidligere kabel laste-rom) måtte nærmest rengjøres får «hånd» - det var ikke teknisk gjennom-førbart med installasjonen av Butterworth, et roterende spyleapparat for rengjøring vanlige firkantede lastetanker, – men ikke hos oss. 

Hvilket rengjøringsmiddel som ble brukt er uvisst, for når sjauen var unnagjort var gjengen temmelig rusa pga. fordampningen av denne vesken.

Nest sesong ble det installert en fabrikk under bakke på forsyning skipet THULE for hermetisering av hvalkjøtt. Eksperimentet mislyktes; hval-kjøttet trivdes av en eller annen grunn i på boks.

S/T THULE (Steam tanker) må ha vært det eneste tankskip med hermetikkfabrikk om bord. Denne sesongen var det ca.100 mann om bord. 

På den engelske ekspedisjonen var bortimot 1000 mann, fleste-parten nordmenn, på hvalkokeriet BALAENA var det 650 mann.

(om det var inkluder hvalbåtene, kunne være en sannsynlighet?). 

Om bord på THULE var det fire mannslugarer til mannskapet, med over- og underkøye plassert langskips og tverrskips. Ikke store dørkflate. I tillegg besto interiøret av fire slanke søyleskap, et lite bord og en benk. Ikke mye bekvemmeligheter, men ingen sure miner av den grunn, hva jeg minnes.

Dampmaskinen er en sageblott. BALAENA og THULE hadde vær sine Triple dampmaskiner. 

På feltet den andre sesongen, den siste for mitt vedkommende ble jeg beordret om bord i koka som fyrbøter, for å avløse en kollega som var blitt alvorlig syk. Det var tre mann på fyrdørken for å betjene de 8 oljefyrte kjelene – skotte skjeler. Det skulle mye energi for å holde et hvalkokeri i gang. Ferskvannsbehovet sørget Evaporatorene for, uten disse anlegg – kun en ikke drive pelagisk fangst.

På dekk var det blodbad og ståk uten like. Flensing av hvalen ble man ikke lei av å se på. 

Flensene med sine langskaftede krumme kniver skar brede spekkstimler som ble vinsjet av og dermed skrellet som en banan. På kort tid var det hele over, en ny hval ble trukket opp «brekken» - og opp på flensplanet hvor karene sto mannsterke for nok et oppdrag. Kjøtt og bein ble kvernet og malt til mel. Men det var jo hvaloljen som var hoved målet for fangsten. 

Det kan nevnes at av kjøtt og bein ble det også vunnet noe olje. 

For to av engelskmennene om bord i BALAENE, som ikke var de beste venner, ble det rigget til en boksering for å få slutt på «fiendskapet». To par bokse-hansker ble tryllet fram, oppgjøret endte uavgjort. 

Etter kampen ble de venner igjen – og vel forlikte!

Det var jo det som var hensikten med det hele.

Tilbake til THULE: Etter endt sesong med kurs for Cape Town – satte det inn med et forrykende vær uvær da vi nærmet oss den beryktede 40-graden. Vi lå på været i tre døgn, og fikk adskillige skader på dekket. Via Cape Town gikk ferden videre til Abadan innerst i Persiabukta for å laste olje, her feiret vi for øvrig 17. mai. Hjemturen gikk via Suezkanalen til Hull, vi kom hjem engang i juni måned. 

Med mine to sesonger på hvalfangst, føler jeg meg i den sammenheng som en «skårunge»; men, - dog allikevel, jeg var tross alt med. 

Jeg minnes også denne tiden som en god periode, - og TUHLE – du vakre svane, er kanskje i dag en «flyvende» hollender på havene.

Takk for at jeg fikk mimre litt. 

PS. Forsyningsskipenes tjeneste på fangstfeltene har vært lite påaktet i forhold til hvalfangsten for øvrig. Derfor mitt lille bidrag om dette! 


Fra redaksjonen:

Mange takk for mimre-brevene fra Karl Bøe i Moss: Takk også til Odd Winther fra Nabbetorp i Fredrikstad (Øssia) for denne historien om forsynings-skipet «Hvite Svane».

Dere andre oppfordres til å sende inn noen linjer med historier fra Øya og Isen!

På denne måten er du med på å bevare «tiden» som var så betydningsfull for nasjonen, - den første olje-tiden i Norge 

 

Takk for sist!

Video-filmene som ble vist søndag 29. januar på Majoren i Gamlebyen samlet godt og vel 30 personer, deriblant noen ektefeller. Filmene gikk fra kl. 1500 – 1700. En del passet på å spise middag – hvalkjøtt, alle tiders! Andre drakk kaffe og spiste kaker. 

DETTE KAN VI GJENTA OM ØNSKELIG. 

Nå blir det fiskerestaurant på Hvaler og i Engelsviken!

Er det noen som kan ta en prat med innehaverne, og spørre om vi kan komme å ha lokaltreff på disse stedene!

Hilsen styret i ØHK – ELe. (Erik Leister)