Kaskelotten nr. 10

Kaskelotten nr. 10: August 1997 - 4. årgang

Redaksjon Egil Ørebækk og Erik Leister; avsluttet 18.juli -97.

Høst-tur til Sjøfartsmuseet på Bygdøy 

  • TIRSDAG 2. SEPTEMBER med buss fra TORVBYEN KL. 0900
  • Påstigning ved Texaco Ørebekk kl. 0910
  • Ved butikken til Øyvind Karlsen, Manstad kl. 0920
  • Påstigning også ved Esso Taverna i Moss kl. 1000

Vi skal besøke attraksjonene på Bygdøy – med SJØFARTSMUSEET som hovedmål. Prisen er satt til kr. 85,- som inkluderer bussen og middagen. 

Inngangspenger til de forskjellige museene må hver og en betalt selv. 

Denne prisen gjelder kun medlemmer, konene må betale middagen selv. 

Middagen blir betalt med kr. 110,- av foreningskassa, - subsidiert.

Påmelding må skje til kassereren innen 23. august, det gjelder å melde seg på raskt!

ØSTFOLD HVALFANGERKLUBB

Storveien 92, 1621 GRESSVIK

Postgiro 0825 0973 943

- Husk avsender -


Etterlysning! 

Den som lånte en videofilm av Harald Hauge på Engelsviken Brygge i fjor kan ringe Harald 69 39 75 99 og avtale tilbakeleveringen.

Filmen handlet om Syd-Georgia og besøket med prins Philip.

Tenk etter om du har filmen liggende et sted hjemme hos deg! 


Fest og hyggelig samvær!

FREDAG 5. SEPTEMBER blir det servert erter, kjøtt og flesk med tilbehør. Kaffe kommer etter på. Det vil koste kr. 145,- på ENGELSVIKEN BRYGGE KLOKKEN 1830. 

Drikke må hver og en bestille og betale ved bordet.

Bindene påmelding – innbetaling til Thorleif: 

ØSTFOLD HVALFANGERKLUBB, Storveien 92, 1621 GRESSVIK

Postgiro 0825 0973 943 - Husk avsender - ring snarest!

Ordtaket . . . først til mølla . . . det er plass til 55 gjester

Så er det; neste sammenkomst: 

FREDAG 24. OKTOBER klokken 1830 – på Majorstuen – her blir det servert HVALKJØTT 

Her må dere også være ute i tide med å innbetale kr.130,- Begrenset antall.

Bindene påmelding til Thorleif 

Er det noen som har noe som passer som gevinst til aftentrekningen – så blir den tatt imot med STOR TAKK!

Ragnar Martinsen har laget et maleri som ØHK skal lodde ut. - Salg fra egen bok.

Trekning på årsmøte neste år. Mange takk Ragnar!

Når det gjelder opptaket fra RADIO ØST; så kan kassettene kjøpes i museet til høsten.

Tre timers program – 3 kassetter koster k. 100,-

Finn Uteng 69 32 77 31 tar opp bestilling.


SOUTHERN ACTOR

SOUTHERN ACTOR kom til Skjærhalden, Hvaler - lørdag 14. juni – det var mange som benyttet anledning til å komme om bord. Søndag var ACTOR bortleid til DENOFA.

Mandag og tirsdag lå hvalbåten ved Dampskipskaia i Fredrikstad, sentrum og tok to timers turer rundt Kråkerøy med publikum.

Onsdag 18. var ACTOR igjen bortleid til DENOFA. 

Museet holder åpent lørdag og søndag fra kl.1100 – 1500 hele august 

Medlemmer gratis. Besøkende kr. 10,- barn gratis.

Det kommer stadig inn bilder – som vi får god hjelp av firma Bjørnulf Foto som forstørrer og kopier bildene som vi har standard rammer til. 

Vi er Bjørnulf meget takknemlig for dette, - takker også de som kommer med gjenstander til låns eller som gave!

Kontakt Finn Uteng – 69 32 77 31 som er museumsansvarlig om du har noe du kunne tenke deg å låne bort eller gi bort til HVALFANGERMUSEET. 


Pionerene 

Svend Foyns navn er uløselig knyttet til den norske hvalfangsten, selv om han drev fangst i Nord-Ishavet. Likevel har han med sin oppfinnelse av granatharpunen og sine planer om fangst i Sør-Ishavet hatt stor betydning for utviklingen. Vi må derfor regne han med til foregangs-mennene, for en utvikling, fra lanser og spyd til kanon, det må vel sies er helt kanon! 

En annen foregangsmann var kaptein Carl Anton Larsen (C. A. Larsen). Han fikk i stand hvalfangststasjonen GRYTVIKEN på Syd-Georgia. 

Han døde på sitt virkefelt i Rosshavet.

Av andre menn som kan nevnes, er kommandør Christen Christensen (Chr. Christensen) fra Sandefjord og sønnen konsul Lars Christensen. 

Blant våre dyktigste fangstfolk kan en nevne Lars Andersen, Sandefjord. Omkring 1930 var han mest kjent av dem alle.

Lars Anton Andersen (med tilnavnet «Lars Faen»), født 12.05. 1891 i Sandar døde 31. 07. 1967 i Sandefjord var en norsk hvalfanger og hvalfangstbestyrer.

Andersen skal ha skutt rundt 7000 hval i løpet av sin 55 år lange karriere og regnes som Norges beste hvalskytter.

Økenavnet Lars Faen fikk ved et uhell etter at han hadde skutt fast i en hval - og lina stammet opp og klappet til Lars så han falt i sjøen.

Rednings-aksjon ble satt i gang – kork-rednings-vester og bøyer ble kastet ut til den havarerte.

Da skriker Lars: «Gi faen i meg – se å få inn hvalen og få stroppa`n» - Økenavnet var gitt - 

Hvalfangsten har hatt en eventyrlig utvikling inntil den nådde toppen i 1930/ 31.

Fangstflåten talte en rekke stolte skip, og flere var på omkring 20 000 tonn.

Den største av dem; KOSMOS II, var også verdens største tankbåt med en lasteevne på 25 000 tonn.

I april 1933 kom det hjem en sluttfangst på 223 000 fat hvalolje. 

Noen år tidligere kom enkelte kokerier hjem fra feltet med ca.18 000 fat hvalolje. Det samme antall fat greide KOSMOS II på en uke. 

Norges hvalfangstflåte var den største og mest moderne i verden!


Halvangstbyene i Vestfold

Redaksjonen har lagt til noen ekstra linjer. 

Men, hvor kom originalmanuskriptet fra, det vites ikke. 

Her snakkes det om Sandefjord, Tønsberg og Larvik – det var disse byene som også hadde rederne med sin tonnasje. De utrustet hvalbåter og kokerier – logistikken måtte være på plass. 

Det må tillates et, men - Østfold hadde ikke noe risiko å ta, det var bare for de mange staute hvalfangere, - skytterne - å hyre seg på i Vestfold, hos de forskjellige ekspedisjonene. 

Det var en god arbeidsplass for mang en østfolding, slik var det også for omlandet i Vestfold – det var «innlands-hvalfangere» også i våre dalfører. 

For Sandefjord var det Framnes mek. Verksted, i Tønsberg var det Kalnes 

Mekaniske Verksted – her var det alltid noe for hvalfanger-flåten å gjøre. 

På østsiden av fjorden var det Moss Verft og Dokk, i Fredrikstad var det faktisk to skipsverft som kunne bistå hvalbåtflåten; Fredriksstad mek. Verksted og Glomma Mek. Verksted. 

Ved Sarpsborg mek. Verksted på Greåker var det også overhaling av hvalbåter. 

Forhyring; - en tur til Sydishavet

Det var i slutten av juli 1930. Vi står i kø utenfor et forhyringskontor i Sandefjord. Det var virkelig kø!

En kø av grove, sterke mannfolk og unge forventningsfulle gutter.

«Har du fått kort?» «Hvem var du med ifjord, - du da» 

«Vi fiska bra siste turen, gett».

Praten dreier seg om hvalfangst. Vi har løfte om hyre, og etter en to, tre timers forløp står vi atter ute på gata med underskrevet kontrakt i lomma. Det er fremdeles kø! Mange har gitt opp, andre har hvert inne og fått et kontant svar: «Fult!» 

Går alt etter beregning, skal vi komme hjem neste vår med 4 – 5 000 kroner i lomma.

I 1934 sank fortjenesten til det halve.

Reisen sørover

Vi var om bord i koka med pargaset dagen i forveien – skipsekken og en mellomstor koffert.

Skuta glir sakte ut fjorden, og vi vinker til de som står på kaia, en stim av små motorbåter tøffer omkring oss og følger med så langt de formår. 

Kokeriet som er på ca.17 000 tonn øker farten og gir et grovt farvel, og på gjensyn - i signalhornet oppe skorsteinen. 

 De siste holmer og skjær passeres. Landet svinner akterut.

Turen går først til Curacao – Vest India; for bunkring av 12 – 13 000

tonn brenselolje (jordolje fra Venezuela-kysten – så over til Cape Town i Sør-Afrika. Her har en del av hvalbåtene ligget i vinteropplag og fått en god overhaling, - riktig så fine å se til! 

Det fyres opp i kjelene, og så rugger «andemor med ungene) – kokeriet med seks hvalbåter ut av havnen – kursen settes mot isen.

Mot isen

Kapp Det Gode Håp svinner i en dis. Svære, mektige albatrosser svever makelig over poppen, - enda vi går med fullfart. Disse kjempe fuglene, måler 12 fot mellom vingespissene, de finnes bare i de sørlige farvann.

 Turen fra Cape Town til feltet er beregnet til ca. 10 døgn. 

Men det havstykket som vi nå skal forsere, er ikke lett å beregne – 

50 gradene kan være lumske, og fryktet av den mest hardbarka sjømann. 

Fortsetter i neste utgave – nr. 11 


Håper på at vi kan få en fin tur!

TIRSDAG 2. SEPTEMBER bør vi ankom Bygdø – Sjøfartsmuseet ved 11-tiden, Terje Olsen, vil guide rundt – damene kan bli sittende ute i sola! 

Filmen som skal vises tar 20 minutter – fra vår langstrakte kyst, med ulike fartøy og naust, og det som ellers er/ var tilknyttet sjøfartsnasjonen Norge.

Ellers så kan vi få gå for oss selv og fordype oss i sjø-fartens historie. 

Det mørkeste kapittelet blir nok slavehandelen som Danmark – Norge, også var en del av på 16 – 1700-tallet. 

Det kan også bli en titt innom avdelingen til KON-TIKI og FRAM. 

Is og kaffe i sola på terrassen ut mot Oslos ytre skjærgård kan nytes om værgudene er med oss!

Kjøkkensjef Arne Myhre vil sørge for at vi blir servert lammestek ved to-tiden! 

Thorleif nummerer de som betaler etter hvert som han får – avregning fra postbanken.

Bindene påmelding! 

ØSTFOLD HVALFANGERKLUBB, Storveien 92, 1621 GRESSVIK

Postgiro 0825 0973 943 Husk avsender –


På denne siden i KASKELOTTEN kunne det være fint å ha fire firmaer som hver kunne betale 200 kroner for en annonse.

Det kan hjelpe godt på portoutgiftene og kopieringen! 

Er det noen av våre lesere – medlemmer som skjenner et firma som kan, - støtte oss. Medlemstallet er i dag på 145.

Det stiger jevnt og trutt.

Redaksjonen ville være takknemlige om dere kan være annonse-medarbeidere! 

Kaskelotten nr. 11

Kaskelotten nr. 11: Desember 1997 - 4. årgang

Redaksjon; Egil Ørebæk og Erik Leister. Avsluttet 15.12- 97

Alle var enige om at det hadde vært en fin tur

Det snakkes om utflukten til Bygdøy 02.09- 97. Presis klokken 0900 hentet Hansen Bilruter første pulje, ved Torvbyen med reiselystene hvalfangere. 

Det ble påstigning ved Texaco Ørebekk, krysset Engelsviken/ Manstad. Så var det noen ved butikken til Øyvind Karlsen, neste stopp var ved Tomb. Antallet stemte med lista – 31 personer. Det var nok for store forhåpninger om to busser.

Det var en regnfull dag, en av de sjeldne. 

Vi ankom Bygdøy litt over halv elleve, vi besøkte terrassen, her var det solskinn! 

Nå smakte med noe å drikke. Er mann på tur må det fotograferes, det måtte selvsagt bli mellom to hvalkanoner – fra forskjellige tids epoker.

Det ble bare bedre og bedre vær.

Hver og en løste «gruppebillett», samlet gikk vi til kinosalen, her fikk vi en enestående opplevelse av norskekysten på en riktig storskjerm.

Det var noen som savnet «bilder» fra Sør-Ishavet. Det var uteblitt helt.

Sjøfartsmuseet han store arealer fylt opp med båter og historie langt tilbake i tid, karene fordelte seg i smågrupper og mimret om forna dager.

Tiden fram til middagen kl. 1400 disponerte hver og en selv. Det ble raske korte turer innom Kontiki og Fram.

Det ble servert alle tiders lammestek, gode store porsjoner til sultene hvalfangere, dette gikk av foreningskassa – kr.110,- Sjåføren spiste gratis. Konservator Dag Nævestad kom opp i restauranten Najaden og fortale om et opphold på Syd-Georgia i 1990 om fotografering og registrering på data som er blitt gjort i ettertid.

Vikingskip – museet, sto nå som neste mål, her gikk det greit – da det ikke var så mange turister og kø! 

Gamle minner skulle friskes opp: Tyrigrava Kro ville vi besøke.

Det ble ringt og gitt beskjed at vi kom, - nystekte vafler og kaffe ventet oss!

Turen hjem gikk greit – den greie sjåføren stoppet omtrent der karene bodde. Vi var hjemme ved syv tiden! 


ÅRSMØTET 1998

Årsmøtet blir lagt til Engelsviken Brygge hvor det skal servers torsk med tilbehør.

Innkalling til dette møtet sendes ut i månedsskifte januar/ februar sammen med kontingent fornyelsen.

ØHK praktiserer ikke purring av kontingenten, - men, som sagt (skrevet) – dere får brev om årsmøtet og kontingenten jan./ feb. 


Historien fra Syd-Isen fortsetter fra nr.10

ISEN

Så møter vi det første isfjellet. Det går noen dager, - og så en morgen, øyner vi isen – hvit, snødekt is så langt øyet når. Hist og her rager et isfjell opp. Vi er på feltet! 

Det er over 50 døgn siden vi forlot Sandefjord, men da forlot vi – også 59. nordligbreddegrad – og nå er vi snart på tilsvarende sørligbredde-grad. Vi har krysset Atlanterhavet – på langs!

FANGSTEN

Fangsten begynner. Hvalbåtene går ut for å «jage». Av og til ser vi den hvite «dampsøylen» fra en hval som er oppe for å puste.

Den første hvalen som blir tatt, vekker som vanlig stor interesse. Messegutter og førstereis – guttene henger over rekka på koka for å betrakte den store bardehvalen som blir dratt opp brekken. Med ett blir det liv og røre på plan. 

Flensere og kjærere bryner sine langskaftede kniver. Steamen på kokeapparatene er på topp. Hver mann finner sin posisjon for å ta imot hvalen på dekket hvor den nå skal flenses og parteres, vinsjer hviner. Dekket (plan) blir mer og mer «tilgriset» av blod og innvoller som skal skyves over bord. 

Det kan ikke utvinnes olje av alt – åtsel-fuglene har allerede innfunnet langs skuteside. Kappduer tjuvjo fråtser i mat.

De hvalene som ble tatt – opparbeides med presisjon og en god rytme!

 Det blir et avbrekk; for nå skal koka følge etter hvalbåtene som er i søk og jag – vi skal bytte - beite.

Det blir også avbrekk for mannskapet på plan når det er dårlig vær. Jule- feiringen byr også på noen timer avbrekk.

Så flenses det og skjæres i spekk og kjøtt – og dekket blir glatt og sleipt, men, med på-monterte solide pigger på gummistøvlenes hæler kan plan-arbeiderne bevege seg trygt.

Arbeidet er delt i to skift 12 – 12: Av og til temmelig hektisk på skifta, det er lyst og fint her i sør – det er jo sommer! 

Det blir fortsettelse i nr. 12 som kommer ut i mars en gang


Miljøforurensning 

Fredriksstad Blad 30.09. 1997

Mye kvikksølv i hvalkjøtt

Veterinærinstituttet i Oslo har analysert 11 vågehvaler, fanget på Finnmark-kysten i år, og funnet i gjennomsnitt av kvikksølv-innholdet i hvalens muskulatur på 0,16 mg/ kg.

Det nevnes i den forbindelse, utrolig nok, at FN han fastsatt grenseverdien på kvikksølv i fisk til 0,5 mg/kg.

Veterinærinstituttet burde vite at hval ikke er fisk, men et havpattedyr. Og det er kjempestor forskjell på fiskekjøtt og hvalkjøtt når det gjelder naturlig oppbygging av konsistens og ikke minst visse sider ved kjøttypens funksjon. Derfor også evnen til å lagre miljøgifter som for eksempel kvikksølv.

Hvalen er på topp av næringskjeden, og da den farer over enorme avstander på forskjellige dyp, har den muligheten til å få i seg enorme mengder av bl.a. kvikksølv. Disse mengdene kvikksølv kan hvalen på grunn av sin størrelse leve lenge med, og kvikksølvet lagres jo også i kjøttet som selges både «svart» og over disk.

Kvikksølv-innholdet i hvalkjøtt er så høy at norske medier gjør hva de kan for ikke å nevne det, og de primitive hvaldreperne lever seg tilbake 100 år i tiden, da hvalfangst ga levebrød til fattige nordmenn, som ikke hadde andre muligheter.

Ingar Th. Andreassen, miljø-ingeniør

 

Til Ingar Th. Andreassen – 09.10. 1997

Det er ØHK's medlem Odd Winther som svarer miljøingeniøren.

Leserbrevet gjengis fra Odd W. i KASKELOTTEN. Mye kvikksølv i hvalkjøtt

Ingar Th. Andreassen, miljøingeniør, opplyser i sitt leserbrev til Fredriksstad Blad 30. september at Veterinærinstituttet i Oslo har analysert 11 vågehvaler, fanget på Finnmark-kysten i år, og funnet gjennomsnittet i kvikksølv-innholdet i hvalens muskulatur på 0,16 mg/ kg.

Det nevnes i den forbindelse, utrolig nok, at FN han fastsatt grenseverdien på kvikksølv i fisk til 0,5 mg/kg.

Videre skriver Andreassen at norske medier gjør hva de kan for ikke å nevne det høye kvikksølv nivået i hvalkjøtt.

Mitt spørsmål er: Har Veterinærinstituttet offentliggjort sin analyse om kvikksølv-innholdet i hvalkjøtt? – Hvis ikke, - hvor har Andreassen i såfall fått sine opplysninger fra? Har Andreassen fått adgang til Veterinær-instituttet innerste gemakker, for å titte dem i kortene?

Det er prisverdig at folk går ut offentlig og advarer allmuen om giftige emner i mat, spesielt hvis myndighetene unndrar seg å gjøre det samme. Men det hele virker litt søkt og propaganda-infisert når Andreassen så, plutselig pendler over til personlige menings-ytringer og karakteriser nåtidens hvalfangere for primitive hvaldrepere som lever seg tilbake 

100 år i tiden. Da hvalfangsten ga levebrød til fattige nordmenn, som ikke hadde andre muligheter. 

Ut fra dette er det nærliggende å forstå Andreassen slik at han, av personlige grunner, er motstander av kommersiell hvalfangst, og derfor hans ønske om å motivere og skremme folk til og avholde seg fra å spise hvalkjøtt – og forhåpentligvis skade næringen slik at den vil dø ut av seg selv.

Vågehvalen har en gjennomsnittlig lengde på 10 meter og en gjennomsnittsvekt på 10 tonn, den har størst utbredelse på den nordlige- og sydlige halvkule.

I vårt hjemlige farvann, Nordøst-landet, er bestanden beregnet til 90 000 dyr, og i antarktiske farvann er vågehval-bestanden på ca. 800 000 dyr.

Pr. sesong ligger den norske fangstkvoten på mellom 350 – 400 dyr, men japanerne fanger i langt større omfang i antarktiske farvann.

Vågehvalfangsten kan skues tilbake til mellomalderen i mindre utstrekning.

Flere steder på kysten utenfor Bergen har man fra gammel tid stengt den inne i viker og våger – (muligens derav navnet vågehval) – med nøter. Tidligere ble den avlivet med gamle rustene piler (infisert med bakterier), som etter er par dager gjorde dyret så svakt at de kunne tas med harpun. Siden brukte de rifle til avlivingen. 

I dag praktiseres som kjent ikke slik fangst- og avlivningsmetoder.

Det plages og myrdes så mangt av dyr, men biffene fortæres med appetitt og fryd.

Odd Winther 

 

Forsker og veterinær, Aksel Berhoft, ved Veterinærinstituttet; svarer Odd Winther og Ingar Th. Andreassen, miljøingeniøren – 22.oktober 1997. 

Mye kvikksølv i hvalkjøtt - dette blir dementert av Aksel Bernhoft, forsker og veterinær ved Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet sendte ut en pressemelding den 22. september under overskriften «Lite kvikksølv i vågehvalen». Bakgrunnen for pressemeldingen var at kvikksølv har vært undersøkt i vågehval fra fangsten på Finnmark-kysten sist sommer.

Det ble funnet lave nivåer av kvikksølv i hvalkjøttet.

Konklusjonen er at normalt konsum av hvalkjøtt ikke er forbundet med noen helse fare for mennesker.

For å få i seg en kvikksølv-mengde som er på grensen for tolerant ukentlig inntak, må en spise hvalkjøtt gjennomsnittlig fem ganger i uka.

I pressmeldingen henviste vi til Forskrift om forurensede stoffer i næringsmidler, hvor grensen for kvikksølv i fisk for salg er fastsatt til 0,50 mg/kg. 

Kjøttet fra alle undersøkte hvaler var under denne grensa, og gjennomsnittlig var innholdet 0,16 mg/kg. Hvalkjøtt er ikke nevnt i forskriften, men kvikksølv-grensen i fisk er relevant for sammenligning om en får i seg kvikksølv i form av fisk eller hval – gjør ingen forskjell.

Men altså:

Det er ingen grunn til bekymring for kvikksølv i innholdet i fisk eller vågehval.

Aksel Bernhoft – forsker/ veterinær ved Veterinærinstituttet.


Fra ØHK's museum

Det må rettes en takk til dere som tok vakter i museet!

Fra 24. mai til 31. august, - det var godt besøk – trivelige timer.

Finn har også tatt imot en familie fra Indre Østfold etter at museet var stengt for sesongen.

Bestefar Solberg hadde vært i isen – og kunne underholde sitt, barnebarn med gode innlevelser og sikkert noen skrøner.

Det hele endte opp med et medlem fra Indre Østfold.

Velkommen skal du være – KASKELOTTEN ettersendes.

Det kommer stadig inn noen bilder som vi bør få plass til – løsningen ble en lettvegg midt i rommet. I disse dager snekres og sages det: Finn, Ragnar, Victor, Kjell og Harald har påtatt seg oppdraget.

Kåre var villig til å få laget en dør inn til nabokjelleren, det ville gi nye 30 m2 i gulvflate. 

Etter en befaring fant vi ut at det ville bli et altfor stort løft for ØHK.

Vi får klare oss med det som er, og som skal bli gjort av de nevnte medlemmer med henblikk på mere veggplass. 


ØHK begynner å bli en respektabel forening

Medlemstallet er opp i 159.

Skal vi prøve med uformelle samlinger på Lille Frederik – med kaffe og en god prat?

Engelsviken Brygge kunne vel også bli et sted med uformelle samlinger? 

Det er noe som vi kan ta opp på; eventuelt på årsmøtet – det blir sendt ut skriv om datoen når det skal være, - en gang på nyåret.

HVALFANGERMUSEET begynner å få institusjon-status i Gamlebyen – mange snakker om det vesle museet – som er blitt skapt på så kort tid. 

Det var noen og enhver som hadde lyst til å være omvisere i museet. Det byr seg en ny anledning – våren 1998, ring å ta en prat med Finn Uteng 69 32 77 31- det bør vær tre personer; lørdager og søndager fra sist i mai til september.

Ring slik at Finn kan få satt opp en liste – som kommer i KASKELOTTEN.


DENNE KASKELOTTEN kostet oss kr.0,- Takket være annonse-inntekter.

Styret ønsker dere alle God Jul og Godt Nytt År!

Kaskelotten nr. 12

Kaskelotten nr. 12: Mars 1998 - 5. årgang

Redaksjon Egil Ørebæk og Erik Leister; med datahjelp fra Ole Henrik Leister


Innholdet av vår klubbavis vil bli viet en del historikk om sjøveier hvalfangstens mange årlige drift på godt og vondt.

Finn og Odd har «stupt» ned i historiebøkene og funnet fram en del godbiter.

Fra vår mann i Spania, Martin Lorentzen har vi fått et langt og hyggelig brev. 

Vi har medlemmer som har hatt sitt virke om bord i hvalbåter, hvalkokerier, landstasjoner på forskjellige kontinenter. Stikkord er: helsepersonell, byssa, brua, kokeriet under dekk, plan, smed, trikker og maskinfolka, – er noen glemt?

Tenk om vi kunne fått inn noen linjer fra dere!

Ut av slike små artikler kan vi få mye historisk verdi for kommende generasjoner. En eventuell bok om «Østfold hvalfangeren» ville nesten tatt form av seg selv.

Du kan som tidlige skrevet – prate inn på en kasettspiller, la noen unge i familien intervjue deg! 


Husk å melde deg på til årsmøte

Fredag 17. april – Engelsviken Brygge kl. 1900

Det blir servert erter, kjøtt og flesk med tilbehør, samt kaffe.

For dette skal det betales kr. 150,- Drikke til maten du selv bestille og betale. 

Det blir musikk – sang og muligens en svingom!

Beløpet kr. 150,- sendes snaret til ØSTFOLD HVALFANGERKLUBB 

Storveien 92, 1621 GRESSVIK, postgiro 0825 0973 943, - dette gjelder som påmelding.

Først til mølla...


THULE, - hvor er nå det?

Filosofert av Odd Winther

For vel 23-århundrer siden, den gang jorda var kjevlet flat, med et garnnøste som rettesnor og skipene nærmest – å jamføre med en tresko i elva, da var det min santen ingen spøk å seile på det åpne hav. Dragsuget var nok lik «En glad gutt» av Bjørnstjerne Bjørnson, hva får vi se bakom horisontene?

I dag er han nærmest ukjent for all verden den godeste 

herr Pytheas, gresk geograf fra Massilla - Marseille. Han satte alle kluter til og stevnet av sted – mot land mot kalde kyster. 

Men hvilket land var nå det?

Han var klok, lærd og vis, - herr Pytheas. 

I hans hode skvalpet ei ballast. 

Ei heller nesen pekende som kompass. Men på viking vis; med hevet blikk opp mot himmelen – han skuet. 

Således fant han fram, den gode herr Pytheas.

Pytheas reiseberetning, boken «Om havet», er gått tapt. Men det lille som er kjent er hans besøk i Britannia (Irland og England), Nordvest-Tyskland og videre på 6. dag mot nord, - midnattssolens land, som Pytheas nådde ca. 330 f.Kr. og som han kalte Thule. 

Thule må ha vært, - menes det; etsteds på vestkysten av Norge, – som kan være en betegnelse på de fjerneste, kalde ødemarker. Det ytterste strøk, landet lengst mot nord, «landet mot kanten», så og si.

Thule forekommer kun som stedsnavn på Nordvest- Grønland.

Samt et skip en gang ble begunstiget med det særegne navnet som i mange sesonger gjestet helt andre farvann og ugjestmilde strøk. Se KASKELOTTEN 14.02.95 – nr.2 / 3 ekstranummer. 

Forunderlig nok at Thule ikke finnes som stedsnavn i Norge, men Pyhthes` dunkle ferd her i «grenda», førte til at dette vakre navnet THULE, dog kom på verdenskartet! 

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi – er det tatt ut noen opplysninger 

07.01- 2022 i forbindelsen med digitaliseringen av tidligere «KASKELOTTER» – som til å begynne ble utgitt kun via vanlig kopiering og - stiftet manuelt. 

Pytheas fra Massalia (født ca. 380 f.Kr., død ca. 310 f.Kr.) var en gresk handelsmann, geograf og oppdager fra den greske kolonien Massalia (dagens Marseille i Frankrike). Han gjennom- førte en sjøreise for å utforske det nordvestlige Europa rundt 325 f.Kr. Han seilte rundt det meste av De britiske øyer.

Pytheas er den første som vi kjenner som har gitt skriftlige opptegnelser om midnattssolen, nordlyset og polarisen, og den første til å nevne navnet Britannia og germanske stammer. 

Det landet han kom til i nord, kalte han «Thule», og som sannsynligvis ar Norge. 

Hvor langt nord han kom i Norge er umulig å vite, men enkelte har ment at han må ha seilt til Hålogaland for å kunne beskrive nordlyset. Dønna og Træna er blant de øyene i Nordland som da peker seg ut.

Odd var stolt av forsyningsskipet THULE: Ja, det seilte inn i «verdenskartet»: . . . et skip som ble begunstiget navnet THULE; det var det Odd beskriver i KASKELOTTEN nr. 4.

Hva Pytheas måtte ha øynet eller oppdaget er saktens ingen gitt å vite. 

Kanskje møtte han et og annet gjenferd av en «fosna eller komsagubbe», og mon tro da om ikke Thule på den tid måtte være øde, tomt og forlatt – uferdig fra Skaperens hånd. men tok seg en hvil på den 7. dag og glemte da fortsettelsen.

Pytheas' «pilgrimsferd» vil nok for evig og alltid forbli i undringens tegn, dersom ikke hans bok «Om havet» en dag kommer rekende på ei fjøl eller som flaskepost duppende i fjæra. Hvem vet?! 

Herlig filosofering fra Skårungen på Nabbetorp, takk skal du ha Odd W.!


Brev fra, medlem – Martin Lorenrtsen i Spania

Fuengirola 26.01.1998

Jeg sender noen ord om hvordan vi lever i Spania – slik du ønsket å ha i KASKELOTTEN. Sitter nå i sola på terrassen og klasker ned noen ord til dere. Her er det 26 grader og Middelhavet ligger som et speil, Det ligger en hvalbåt utenfor den fem meter høye moloen, den har hatt tilhold her i snart to år, svært mange her i området vet at den er norsk. Båten er registrert, har status som lystfartøy. Flere av leserne kjenner nok GLOBE 14 som tilhørte Melsom. Det er far og sønn som er om bord – sandefjordinger, kona reiser til og fra

Spania/ Norge. Hver gang den skal bunkre går den til Algecras eller Gibraltar, da er det en kar fra Moss som er skipper. Båten skal dokkes i Gibraltar om ikke lenge. Den har hatt oppdrag som oppsynskip for Den Norske Stat på Vest-Afrika kysten, de regner med nye oppdrag der igjen. 

Det hender også at det er andre norske båter her i den fine lystbåt-havna vår, seilbåter som er på rundreise i verden. 

Det kommer mange hit ned som bor her om vinteren.

Vinterstid trenger vi forskjellige aktiviteter, dem er det mange av, hør bare: Du kan spasere på den syv kilometer lange strandpromenaden eller du kan gå inn til de norske restaurantene der serveres det billig kaffe eller øl. Ellers har vi en norsk forening som heter Alpingruppen, vi er 100 medlemmer og går tur hver søndag. Vi møtes kl.1100 og kjører til forskjellige steder i distriktet, parkerer, tar på ryggsekken med matpakke og termos – akkurat som hjemme og kommer oss ut skogen og opp i fjellet. Det er med 30 – 60 deltagere, de to eldste damene er 82 år, spreke som tjue åringer. I går var vi og så på blomstringa av Mandeltrærne - hjemme snakker vi om blomstringa i Hardanger.

Vi arrangerer bussturer med to og tre overnattinger rundt omkring i Spania, - sitter ikke på bar hele dagen, det er løgn!

Norsk skole med rektor fra Fredrikstad har vi her – det sto det om i Fredriksstad Blad, norsk lege har vi også. Mange i Norge lurer på hvordan vi får tiden til å gå her nede – kom og prøv! 

Golfbaner er det mange av – flere og flere nordmenn finner den interessen.

Vi lever som vi gjør i Norge, har alle TV-kanaler med P4 blant annet. Middager og annen mat lages som i Norge, vi får nesten alt her nå, til og med poteter, det var det en – innbygger, som lurte fælt på. 

Det er to timers kjøring til Sierra Nevada hvor snøen ligger nesten hele året! Masse skitrekk og utforbakker. Jeg sitter nå i sola og ser opp i fjellene og snøen, samtidig ser jeg noen få som bader, de er turister som vi sier. Vi kan også se til Gibraltar og Andesfjellene i Afrika.

Der er stor båttrafikk hele døgnet ut og inn i Middelhavet, det er sikkert noen av dere lesere som har gått forbi her flere ganger, det har i hvert fall jeg gjort. 

Til flyplassen er det ca. 20 minutters kjøring på fine motorveier, der er vi ofte for å hente/ bringe familie og venner. Det går også buss til å fra Norge.

Ja, venner ja. Her har vi tid til hverandre, besøker hverandre gjør vi ofte, er noen innlagt på sykehuset avlegger vi besøk selvsagt. Trengs det annen hjelp så stiller vi alle opp!

Det er fem timer kjøring til Benidorm, hvor der bor mange nordmenn. Får vi besøk fra Norge tar vi en tur til Gibraltar (90 km) – ØHK medlemmene, har jo også vært med på det.

Nå ropes det at middagen er ferdig, vi skal ha stekt pir, makrell får vi kjøpt hele året. I går hadde vi lutefisk med øl og akevitt. 

Ser at en av annonsørene i KASKLOTTEN nr. 11 er Martinsen & Sønn det er et fint firma! I 1994 kjøpte vi en mottaker hos dette firma, vi hadde litt problemer med mottakeren – så Martinsen & Sønn fikk sendt en ny nedover til oss via noen bekjente som skulle på ferie.

Sommeren 1997 forsvant NRK, TV Norge og annet, vi måtte kjøpe digital mottaker, men hvor? – jo, hos Martinsen & Sønn! Den ble sendt med en familie som skulle feire jul sammen med oss!

Det er også en norsk kirke her, min sønn giftet seg her sist sommer – her foretas også konfirmasjoner, etc.

Her bor det mange fra Fredrikstad som er fastboende. Jeg har bodd her siden høsten 1988 og stor trives, dette burde flere med sykdommer tenke på. Medbrakte medisiner blir nesten ikke brukt, de har ikke brukt for noe medisiner ved sitt vinteropphold her. Vi som bor fast her nede har en fin tilknytning til det spanske helsevesen.

Hvis vi må til lege og trenger medisiner så er alt gratis, kiropraktor og fysioterapeut er også gratis – det bruker jeg en del av. 

Det er lite og ingen ventetid for å komme på sykehus.

Jeg vil anbefale Spania på det «varmeste» - særlig de med en sykdom som vi nesten alle får når man blir eldre. Tenk bare på glatte fortau – armer og bein, - kom nedover!

Her kan vi sitte på fortaus-restauranter hele året, fin atmosfære – kjempekoselig. 

Som sagt, vi har også mye å være med på; bol (kulespill ute), bridge to ganger i uka, - marked, tur i skog og fjell, og så severes det spesiell norske retter en gang i uka. 

Jeg øsker alle hjertelig velkommen, ta gjerne kontakt. 

Mange hilsen Martin


Carl Anton Larsen og Grytviken

Av Finn Uteng 

Company Argentina De Pesca ble grunnlagt i Buenos Aires i 1904 av 

C. A. Larsen. Ideen til å starte med hvalfangst fikk Larsen under sine to turer til Sydishavet i 1890 årene, da han var på selfangst.

Det ble nok en tur til Sydishavet før hvalfangst-eventyret ble en realitet; denne turen som kaptein på ANTARCTIC - Nordenskjolds Antarctic-ekspedisjon. På denne turen kom Larsen til Syd-Georgia i 1902, han fikk se hvor godt forholdene lå til rette for å starte opp med hvalfangst her. Navnet Grytviken som han kalte stedet – fikk han «givende», da han så alle jerngrytene som lå etterlatt etter amerikanske og engelske selfangere som hadde brukt disse til å koke ut selspekket for utvinningen av selolje.

Larsen fikk meget frie hender til å skaffe båter og utstyr for å starte hvalfangst på SG – øya. 

I januar 1904 var han i Sandefjord for å ordne med bestilling av utstyr som han trengte, han fikk det han trengte der.

Den første hvalbåten ble satt på vannet i juni 1904, og fikk navnet FORTUNA. Larsen skaffet også til veie to transportskip, den ene var skonnerten ROLF, som skulle gå som transport båt mellom Grytviken og Buenos Aires.

 Den andre var bark LOUISE som i første rekke skulle brukes til å frakte utsyr ned til Grytviken fra Sandefjord.

FORTUNA tok LOUISE på slep og ankom Grytviken på Syd-Georgia 

16. november 1904. 

FORTUNA var aktiv fangstbåt fram til 1919 da den grunnstøtte og havarerte. Bark LOUISE endte også sine dager på SG.

Etter 50 års drift hadde Grytviken produsert ca. 2,3 millioner tønner hval- og spermolje, - 380 000 tønner selolje og 133 000 tonn guano.

Det vil si: 8.900 blåhval, - 22.048 finnhval, - 4.207 seihval, 8.254 knølhval, 1.187 spermhval, - 219 retthval og -180.000 elefantsel. 

Etter at C.A. Larsen kom til Grytviken 16.11- 1904 – ble denne dagen - 16.11. offentlig fridag på Falkland.


Filmen som Harald etterlyste er kommet til rette.

Det er jo bare hyggelig å låne bort, men skriv opp navnet på låneren.


ESSO Taverna ved Glemmen kirke er i grunn en fin plass å kunne møte medlemmer av ØHK. Hver annen onsdag i måneden f.eks.

Dette må vi få til.

Tenk over det å ta kontakt – så setter vi det på trykk til høsten.

Hva med noe i Engelsviken? – Onsøy kysten er dog langstrakt

Hvem vil påta seg organisering av noe slikt?

Hva med en tur til høsten?

En weekend ved Mjøsa eller på høyfjellet, eller?

Kom med forslag!


Øyas Venner

I 1997 ble Øyas Venner stiftet i Sandefjord, dette er en interesseforening opprettet av ex-hvalfangere og andre kultur engasjerte personer som er spesielt engasjert i å bevare kultur-verdier fra tidligere hvalfangst-virksomhet på Syd-Georgia. 

Øyas Venner har i en av sine 10 paragrafer skrevet: Øyas Venner skal arbeide innad blant hvalfangstmiljøet/ slekt og annet miljø for å ivareta hvalfangst-historisk materiale til støtte for det museale arbeidet i Grytviken. Det er stor aktivitet i Grytviken om sommeren (november til februar) da er museet åpent i bestyrerboligen og det er omvisning i nærområdet.

De har en perifer møtevirksomhet. Det er medlems-kontingenten og inntekter av års kalender med motiver fra Syd-Georgia som er med på å bidra til museet der nede – på andre siden av kloden. Medlemmene kommer fra mange steder i landet; svært mange er å finne rundt Mjøsa, i Østfold, innlandet og Vestfold med sitt omland – Telemark osv.

Kontingenten er 100 kroner pr. år, - ved innmelding koster det 150 kroner.

En ekspedisjon med Øyas Venner skal nedover i januar 1999 – den er fulltegnet!

Det er noen få ledige plasser i februar. Turen kommer på kr. 35 000,- Med tillegg for hvordan lugar en vil ha.

Øyas Venner, sekretariat - postboks 123 – 1555 SON

Der er barnebarnet til C.A. Larsen som er sekreter.


En aperitiff

Etter endt sesong var, «Karl», en av stor skytterne til Andres Jahre på hans kontor og de pratet om siste sesongen. 

Under samtalen sa Karl at han ville ha en båt til sin bror som hadde prøveskutt noen ganger og viste seg å være god. De satt og pratet en stund til - om løst og fast, så reiser Karl seg opp og går mot døra. – «Hvis du ikke lar bror få båt, så har du vel ikke brukt for meg heller».

Broderen til fikk båt og Karl ble hos Jahre.

Dette er sant, kan vår korrespondent, Martin, i Spania fortelle.


Historien fra Syd-isen

KASKELOTTENs føljetong: Historien fra Syd-isen har nå tatt for seg avreisen fra Vestfold til 50 grader sør i nr.10. - Nr.11 inneholder møte med isen og fangsten fram til julaften. Nå kommer nestsiste avsnitt her i nr. 12.

Hval-jag; på hvalbåtbesøk

Det å bli med en hvalbåt skal bli spennende, HAUKEN ligger langs skutesiden ved kokka, klokka er 0300, det blir tatt imot bunkers for en ny dagsøkt. Det er 12 mann om bord; Skippern er skytter. En styrmann og en stuert, samt matroser og maskinfolk som utgjør resten av besetningen. 

Vi finner oss snart til rette (det skrives vi – det må vel bety to mann som gjester hvalbåten?).

«Skytteren tar seg en strekk – han skal snart tørne ut», sier matrosen som har rortørn. Matrosen «slår glass» - og plutselig ble vi vár en ishavslue og en skinnpels med et menneskelig innhold, som krabber over kanten av utkikstønna. Klokka er 0400 – det er vaktskifte. Etter nok en time bytter de igjen og enda en gang, så er vakta på fire timer over.

Da smaker det godt med en kopp rykende varm kaffe, en røyk – og så en stekk.

Det er surt på den åpne brua (Styrhus som var lukket kom senere). Vi finner byssa og kaffekjelen – og tar oss til rette. «Å, det blir nok hval i dag, det er så fin klar sikt», sier stuerten som har kommet på beina for å stelle i stand frokost.

«Så tidlig i januar er det forresten lyst hele natta her på 65- graden» - legger han til. Skytteren er oppe. Vi er snart på den plassen han har sett seg ut dagen i forveien, det skal være ved en samling av isfjell som vi skimter forut. Det er stille og fint. 

De rene ishavsfargene imponer oss; dypblått vann med farger med overgang til grønt innved isflakene. Selv en ishavshimmel kan vise varme farger som rødt, gult og orange i solrenninga. 

Vi passerer noen større isflak. En sel ligger og titter på oss, enda vi er bare 20 meter fra den. Noen pingviner vagger av gårde i gåsegang over isflaket. Over oss kretser det nå og da noen is ryper og kappduer.

Plutselig!

«Blåst forut! – Styrbord baug! Nå blir det liv, nesten oppstyr! Selv hodet på fyrbøteren kommer til syne.

«Er´n langt unna a» - «Å – ja, der blåste´n igjen».

«Blåst på babord, au», sier stuerten som står med oppbretta skjorteermer i byssedøra. 

Og så begynner jaget!

Jaktspenningen preger alle, om bord i hvalbåten. Selv skipshunden kan ikke være i ro. Den er stadig på farten mellom brua og lemmane (forut ved hvalkanonen). Det er en stund siden vi så blåsten; så da er den vel på vei opp – og sannelig der så vi den varme kraftige «dampstrålen» stå rett til værs. Hele ryggen blir synlig noen sekunder, til og med den vesle ryggfinnen kan vi skimte. «Der blåser´n (utånder) igjen – men det er forlangt hold til å trekke av. 

Hvalen har tatt en kurs endring, mannen i tønna følger med og gir ordre til rormann som også gjør en kursendring. Utkikken i tønna følger hvalen under vann – med sitt falkeblikk! Det går noen minutter med samme kurs som hvalen har.

Skytteren er på lemmane ved kanonen – han har et godt grep om skjeftet. 

Av og til roper han til rormann – hvilken hastighet hvalbåten bør ha, dette blir «videre sendt» ned i maskin – via telegrafen. 

Hvalen må ikke skremmes – den har en fart på 14 – 15 mil. Det skal noe til å ta den igjen i den farten – «prøyserjag» kalles dette. Da blåser det forut; skytteren kroker seg, og bøyer seg skikkelig i knea, kanonen svinges for å sikte, - men det smeller ikke, hvalen dukker.

Igjen, noen spennende sekunder, så ser vi den svære hvalryggen rett foran baugen. Et dundrende smell, og så en rutsjende lyd av forløper og liner som flyr ut. Akkumulatorblokkene som er festet nesten helt opp ved tønna – farer nå ned mot dekket med liner som er så stramme som fiolin strenger. Hvalen har ikke fått dau skuddet. Så det ble ladet - nytt skudd og nytt treff. Hvalen måtte få 4 harpuner i seg før den falt helt til ro. De tok hvalen i bukta – det er et knep hvalbåtfolket har utviklet, og som fungerer bra. – «Dau» sier rormannen – alle mann har hatt noen spennende og hektiske minutter for å sikre seg dette dyret.

Utkikken er nede for lengst. Alle mann – selv frivaktene må tørne til nå, de ble vekket av det første kanonskuddet. Det kan hende at det kan bli flere hvaler – så da er det bare å bli på dekk eller vente i byssa – det kan fort bli et døgn uten søvn.

Spellet (vinsjen) settes i gang, og hvalen hives inn til skutesiden på hvalbåten for å bli blåst opp med trykkluft og merkes med flagg og nærsagt nummer og navn på ekspedisjonen.

Lina blir vinsjet ned i bingen under dekk og blir klargjort med spleising for neste skudd. 

Slik kan det gå for seg noen timer – den hvalen som har blitt fylt med luft driver rundt til en såkalt bøyebåt plukker den opp sammen med andre hvaler de har fått posisjonen på - og får de inn til koka.


HVALFANGERMUSEET ved siden av Peppes Pizza i Gamlebyen

I vinter var det for kaldt å arbeide med sommerens utstilling i museet, men hjemme hos Finn Uteng hadde de et greit arbeidsrom hvor det har det blitt satt glass og rammer på 135 bilder. Alle rammer er forsynt med hull for opp skruing på den nye midtveggen i museet.

Det kommer stadig inn bilder til Finn som han vurderer, og får forstørret og rammet inn. 

Som dere skjønner, blir det interessant å besøke museet til sommeren.

Bjørnulf Foto har vært veldig hyggelig – de har gitt og god hjelp som kopieringen har på gått. Det blir benyttet en spesiell kopieringsmaskin i Bjørnulfs forretning i Storgata slik at redigering og kvaliteten kommer fram i løpet av noen minutter, dette har vært bra for Harald og Finn som har fått med seg bildene omtrent med det samme. 

Ved opprydding hjemme hos dere, - ikke kast noen bilder før Finn får sett på dem.

Ellers tar vi imot til låns eller som gave – ting og tang som kan passe på et hvalfangermuseum. 


Ta en tur til Engelsviken Vel Kr. himmelfartsdag

Torsdag 21. mai – Kristi himmelfartsdag blir det en stor utstilling av fotografier som ble tatt på Syd-Georgia 1904 – 1920

Utstillingen er i regi av Øyas Venner


VÆRBALLONGER TRUER HVALEN

En matematiker har regnet seg fram til en overraskende trussel mot bestanden av store hvaler i havområdene nær Sydpolen, av brukte værballonger.

Hvert år sendes det opp ca. 10 000 værballonger fra basene i Antarktis. Etter noen timer «flygning» sprekker de og faller ned. Mange av ballongene havner i havets enorme vannmasser, der man til nå har regnet med at de bare utgjorde en ubetydelig risiko for dyrelivet.

Men modellen som er lagd av Gerald Eddlemon ved Oak Ridge National Laboratory i USA, viser noe annet. I modellen ble ballongene fordelt helt tilfeldig i Sørishavet, og så lot han hvalene svømme rundt på måfå med åpne gap. På tross av store avstander viste det seg at hver hval faktisk hatt 7% risiko for å svømme inn i og kanskje sluke en havarert vær- ballong i løpet av et år.

Fra redaksjonen: 

Det måtte bare være få hval hvor det ble funnet værballonger i magen på en hval som ble partert på kokeriet. Det var heller en masse krill som «fløt» utover plan når det ble hull på magesekken til det store dyret.

En kan jo bare tenke for lidelser det blir for en hval som får noe slikt i magen og fordøyelses-systemet. Det er nok helst bardehval som sluker dette.

Det var en reportasje på TV; om en slik hendelse som endte med døden: Hvalkadaveret som ble funnet – ble sprett opp, og det veltet ut plast i alle størrelser og fasonger. 

Kaskelotten nr. 13

Kaskelotten nr. 13: Mai 1998 - 5. årgang

I dette nummert kan du lese om:

  • Årsmøtet – i Engelsviken
  • Værrapport fra Antarktis 
  • Hvalolja vel i havn
  • Museet vårt med nyheter
  • Busstur til høsten
  • Museums ansvarlig Finn - leter stadig fram noen godbiter!

Finn Uteng referer til en rapport fra SG.

To gamle slitere som fanget til Grytviken i mange år:

Hvalbåten KARL eller «Kalito» ble levert fra Framnæs Mekaniske 1907,

173 tonn, lengde 101 fot, bredde 19,8 fot og maskin 41 hester.

En annen KARL:

Båten ble bygd i Oslo 1884 for fangst på Finnmark-kysten, den gang med navnet DUNGAN GREY, den fanget også to år på Svalbard. 

1907 ble den solgt til Tønsberg Hval, og omdøpt til KARL, den ble sendt til Syd-Georgia sammen med kokeriet BUGENTAUR og hvalbåten MATHILDE.

I 1910 kom hvalbåten til Grytviken og fikk navnet LILLE KARL, «KALITO», der nede hadde de allerede en hvalbåt som het KARL. 

Denne LILLE KARL ble benyttet til fangst på elefantsel, Asbjørn Martinsen var med på denne fangsten i mange år. Han fortalte at LILLE KARL ble slept opp til Buenos Aires i 1960 – hvor den endte sine dager etter 50 år på Grytviken. 

Verdensproduksjonen av spermolje

1948/ 49 produksjon 57.391 tonn

1958/ 59 « 115.263 «

1963/ 64 « 149.709 «

Fi.Ut.


Referat fra årsmøtet – ØHK 1998

Fredag 17. april klokken 1900 ble det avholdt årsmøte til ØHK i puben ONSØ på Engelsviken Brygge.

Harald kunne ønske velkommen til 50 personer, innbefattet ektefeller. Det ble holdt ett minutt stillhet for de av våre medlemmer som var gått bort.

Til møteleder ble Arne Paus valgt til møteleder og Erik L. som referent.

Årsrapporten og regnskaper ble godkjent.

Valg av styret: Henrik Liabø – døde brått og uventet – 05.10. 97.

Odd Winther og Birger Arvesen ville trekke seg fra styre; inn kom Kai Jacobsen, Bjørn Jørgensen som varamedlemmer. Kjell Paulsen tok plass som styremedlem – for Birger A. Formann velges hvert år – Harald sa, ja – til et nytt år! Øvrige medl. tok gjenvalg. 

De som gikk ut av styret – samt valgkomiteen fikk applaus og takk for innsatsen.

Erter, kjøtt & flesk – med en dertil suppe ble servert kl. 2000. Det smakte fortreffelig, vi spiste både lenge og vel – praten gikk og alle hygget seg til tross «overbooking».

Det er viktig at alle betaler inn til festen slik at Thorleif får orden på antallet skal komme, - og kan si stopp – nå er det fullt. 

Kommer det noen utenom får vi slike ubehageligheter at andre blir stående uten bordplass. 

Da ONSØ var bortleid etter maten – gikk vi ned hvor det var satt fram småborder. Loddsalget gikk strykende, mange fine gevinster.

Odd Winther vant maleriet som var et «års-salg i egen bok».

Asbjørn Dahle trakterte trekkspill med trivelige melodier, Jeppen sang og stemmingen var på topp! Etter en stund overtok Arne Hansen trekk-spillet. Med sang og musikk blir det straks en lunere atmosfære.

Blant oss denne kvelden var det et nytt medlem; Leif Brandt fra Rakkestad, han overrakte en tre plugg som ble satt i pumpehullet på hvalen. Mange ble til over midnatt. Takk for et fint årsmøte.


Gamle hvalfangere ble forskere

Fra Illustrert Vitenskap 3/ 98

Loggbøker viser at havisen i Antarktis er skrumpet inn. Nye opplysninger om klimaendringer har kommet fra gamle loggbøker fra hvalfangstskip som avslører at en firedel av havisen omkring Antarktis har forsvunnet i perioden 1954 til 1972. Ingen vet ennå hvordan så mye som 5,65 millioner km2 (kvadrat kilometer) is kunne forsvinne på så kort tid, men årsaken har neppe vært stigende lufttemperatur. I denne perioden var den menneskeskapte drivhuseffekten bare så vidt begynt å slå igjennom. En annen mulighet er at fenomenet skyldes endringer i havstrømmene, men dessverre har ikke oseanografene ingen sikre kunnskaper på dette punktet. Havisens mystiske forsvinningsnummer ble oppdaget ved et tilfelle av William de la Mare ved Australien Antarctc Divisjon på Tasmania.

W. de la Mare begynte å studere fangst rapportene til norske og britiske hvalfangstskip innberetninger fra 1920 og fram til 1987, da hvalfangsten ved Antarktis ble forbudt.

Hvalfangernes posisjonsangivelser gir temmelig nøyaktig data om havisens bevegelser, fordi skipene (hvalbåtene) jaktet på hvalene opp mot isfronten. En så omfattende smelting må uunngåelig ha påvirket det globale klimaet. 

Havisen motvirker avkjøling av havet, og det kalde smeltevannet påvirker havstrømmene. Samtidig fjerner det kalde vannet store mengder av drivhus gassen karbondioksid fra atmosfæren.

Havisen på tilbaketog; fra før 1950 årene og til i dag (1998), viser at mye av Antarktis-isen er vekk. 

Det er en gåte for forskerne hvordan en firedel av havisen ved Antarktis kunne forsvinne på så få år.


Den som ikke har vært i museet i Gamlebyen burde ta en tur nå!

180 bilder i glass og ramme med tekts om hvem som er med på bildet som ung gutt, med motiv fra kokeri, hvalbåt eller syd-Georgia.

På midtsiden står åpningstidene!

I fjor var det besøk fra alle kanter av landet, og verden. Så den folderen som ble laget på; engelsk, tysk og fransk er bare herlig å dele ut til respektive. 

Alt fra den spede begynnelse om hvalfangsthistorien kan studeres. 

Turister fra Russland og Japan er meget gode til å forstå hvalfangeren i blå kjeledresser sitt fingerspråk!

Ta med familien eller noen venner og avlegg oss et besøk!


Vi etterbehandlet hvalolja – margarin ble det!

Av Erik Leister

Det sies at det var et par østfoldinger som var med Sven Foyn i 1880 åra for å utprøve kanoner og harpuner på Finnmarks-kysten og senere i Antarktis. «Døm kom vel fra Onsøy»

Fra 1904 var det også noen østfoldhvalfanger til stede i Grytviken sammen med C. A. Larsen.

Etter hvert ble det mange Onsinger og fra Østfold som hyret seg til hvalfangst på den andre siden av kloden. Vestfoldingene var nok i flertall. 

Påmønstringen skjedde jo i Vestfold. Avgang for isen var på høsten; gjerne i oktober – hjemkomst først i mai – innen 17.mai!

Annen industri blomstret!

Det skjedde noe innen industrien som fikk Østfoldingen – Nedre Glomma regionen, Fredrikstad til å være med på «å slå ring» om hvalen og landets første olje – boom! 

Det var ikke få fra denne regionen som hadde sin arbeidsplass i Sørishavet – år etter år.

Hvalolja ble losset ved DENOFA (De Nordiske Fabrikker) anlegget ble etablert våren 1912 etter å ha sikret seg en metode som gjorde at hvalolja ved herding kunne benyttes som spisefett – margarin. 

Ordfører Wilhelm Blakstad utøvet hektisk virksomhet for å få denne bedriften til Øra – i Fredrikstad.

14. august 1912 ble det første spadestikket tatt. 1913 sto første del av fabrikkanlegget ferdig – og hvalolje kunne leveres.

Det var lokal arbeidskraft som ble benyttet, Fredrikstad mekaniske Verksted laget tankene på anlegget.

Fifty – fifty andel av tysk/ norsk kapital, de tyske interesser ble kort tid senere overtatt av britiske; Lever Brothers (senere Unilever).

Råvarene var hvalolje og maritimt fett som fiskeolje som ble raffinert til spisefett.

DENOFA, Fredrikstad Jahres Fabrikker, Sandefjord og 

J. C. Martens & Co., Bergen produserte 160 000 tonn herdet fett årlig, hvorav 2/3 ble eksportert.

Verdensproduksjonen av hvalolje var i perioden 1955 til 1960 bortimot

0,5 millioner tonn årlig, det meste tatt i Antarktis, det er kun bardehval- oljen som kan brukes til matfett.

Sperm-hvalolje kan kun brukes som finere smøreoljer, kosmetikk, farmasi og syntetiske vaskemidler. Belysnings olje det var i gamle dager. 

  • FREDRIKSSTAD mek. VERKSTED hadde overhaling og nybygg av hvalbåter. 
  • DENOFA herding av hvalolje – til margarin/ matfett.
  • BORGAR MARGARIN FABRIKK sto for – produktet margarinen – smør.

Her i Nedre Glomma var det også:

  • GLOMMA mek. VERKSTED overhalte hvalbåter.
  • SARPSBORG mek. VERKSTED på Greåker overhalte hvalbåter

Den siste sesongen som en ekspedisjon fra Norge, dro sydover var i 1967. - Våren 1968 gikk mannskapet i land i Sandefjord for siste gang. 

Hvalfangsten var over – slutt, en epoke er over. 

Storhetstiden kan onsingene få lov å sole seg i, majoriteten av hvalfanger og skyttere kom nemlig fra Onsøy. 

Det må nevnes at fettet til smør og annet matfett – ble mer og mer basert på vegetabilske produkter.

Alt forandres i denne verden – det må vi akseptere.

Men historien vil nok leve lenge:

Hvalskyttere i Østfold fra årene 1880 årene fram til «the bitter end»

Denne oversikten er ut arbeidet av Ragnar Martinsen og Finn Uteng.

Andersen Sigurd Ingebretsen Albert Nilsen Martin
Andersen Finn Iversen Ivar Nilsen Kristian
Andreasen Aleks Iversen Andreas Nilsen Elling
Andreasen Arnt * Nilsen Nils
Andreasen Johannes Jensen Ivar Nilsen Harald
Andreassen Johan Jensen Edvart Nilsen Hans
Andreassen Arne Jensen Arne Nilsen Trygve
Andresen Øivind Jensen Levrist Nilsen Arne
Arvesen Anders Johansen Ludvik *
Arvesen Johannes Jørgensen Edvart Olsen Martin
Arvesen Albert Jørgensen Arne Olsen Karl
Arvesen Jens Jørgensen Nils Olsen Arne
Arvesen Arve Jørgensen Ludvik Olsen Rolf
Augensen Theodor * Olsen Bjarne
* Karlsen Kristian Olsen Nils
Bjørnevågen Jens Karlsen Hugo Olsen Søren
Bjørnevågen Ragnar Karlsen Olaf Olsen Håkon
Bråten Jens Karlsen Arnt *
Bråten Johan Karlsen Edvart Paulsen Olaf
Bråten Aksel Karlsen Martin Paulsen Hjalmar
* Karlsen Oskar Paulsen Knut
Christensen Håkon Krate Sigvart Paulsen Johan
* Kråketorp Arnt Pettersen Ludvig
Edvartsen Egil * *
Eliasen Edvardt Lervik Håkon Skontorp Jan
Eliasen Hans Lervik Anders Skontorp Alfred
Ellingsen Sigurd Lervik Elias Skontorp Arne
* Lie Håkon Stene Julius
Finstad Arne Lie Anton Stene Juel
* * Stene Johan
Grundvig Kaare Martinsen Harald Sørensen Hans
* Martinsen Nils *
Hansen Karsten Martinsen Asbjørn Theodorsen Johan
Hansen Kristian Martinsen Kristoffer  
Hansen Harald Martinsen Kåre  
Hendriksen Anders Martinsen Lie  
Hendriksen Hilmar Martinsen Rolf  
Hestevold Julius Mikkelsen Mikal  
Hovland Sigurd

 


KASKELOTTENS føljetong fortsetter her.

Hvalsjuke og storm

Dagene går. Hval på hval blir skutt – og penger tjenes, part av utkokt olje. 

Men, det er også dager det er lite tilgang på hval. Da melder hvalsjuken seg. Folk blir i dårlig humør, nervøse og irritable.

En ønsker helst andre dit «pepper´n gror».

Så, en dag ligger det en hval akterut – klare for å bli dratt opp brekken. Plutselig, så brygger det opp til storm. Det tar ikke lang tid her sør før havet er i kok. Antarktis er ikke til å spøke med. Isfjell og store isflak blir skrudd sammen. Nå gjelder det å komme fort ut av pakkisen og ut i åpent hav for å ri stormen av. Det å bli klemt inne mellom ukontrollert is kan være farefullt! Hvalbåtene er jo små i forhold til et hvalkokeri – så her må det handles raskt.

På det store hvalkokeriet er det lege og sykestue. Så, det forekommer at det står en del hardbarka karer med bøyd hode når en kamerat blir senket i havet.

Det er lyse gode dager iblant, – da skinner solen og det er havblikk, humøret rår grunnen! 

Koka - rett og lett.

Hvalkokeriet er en stor flytende fabrikk. Foruten skipsmannskap: byssa, maskin, styrhuset med matroser (dekksmannskap) og til hørende offiserer. Så kan en ramse opp noen:

  • 1 fangstbestyrer
  • 1 lege og 1 sykepleier (mann) 
  • 3 – 4 smeder
  • 15 -20 kokere – som koker ut olja
  • 8 -10 flensere
  • 8 -10 lemmere
  • 10 -12 kjøtt- og spekkskjærere
  • 5 – 6 separatormenn 
  • 6 – 8 kjeletømmere
  • 30- 35 arbeidere

 Dessuten en del kombinerte stillinger om bord, i alt er det 200 – 250 mann på hvalkokeriet.

Når det kommer hval til koka, blir det liv og bevegelse i plan-folket. Helt akterut på koka er det et stort firkanter «hull», det ligger jevnt med vannflata slik at hvalen kan trekkes om med en stor og kraftig vinsj til det plan som spekkskjærerne – tar til med sine lynskarpe flensekniver, med langt skaft. 

Sesongen 1930/ 31 var mer eller mindre slutt på utenbords flensing. Utabords flensing var krevende og vanskelig – særlig hvis det var urolig sjø. Lemmerne hadde det på samme måten, alt foregikk langs skute-siden. Derfor måtte det være en årvåken «ferge-mann» som kunne plukke opp og få reddet vedkommende. Lemmerne skar opp kjøttet i passe stykker som kunne håndteres slik at det kom ned i kvernene via «hullene» på dekket (flensplan).

Så det å kunne partere opp en hval helt og holdent på dekk (plan) var en lettelse og trygghet - dette takket være brekken og den store hvalkloa som kom etter hvert. 

Oppfinnsomme hvalfangere som ville ha det trygt og godt på sin arbeidsplass. Spekket ble vinsjet bort til store hull på dekket, og forvant ned i kokeriet hvor olja blir dampet ut, - det samme er det med kjøttet, men det gikk veien om store kverner før ut-dampningen av olja. Denne olja måtte så gjennom separatorene – en lang prosess. Spekket var mere håndterbart.

Dette var en kort og grei innføring om livet i Sydishavet – hvalfangernes mekka!

Takk for følge!


Brev fra en tidligere hvalfanger

Redaksjonen har mottatt et brev fra Gunnar Happy» Andersen, en hilsen fra unggutten som var rask til å komme seg bort fra guttehjemmet i Fredrikstad (ved brannstasjonen) når alderen tilsa at han kunne flytte ut. 

Han søkte hyre om bord i THORSHAVET – det ordnet seg!

Vi lå på østfeltet hvor vi hadde storm til orkan, plutselig la vinden seg og vi kunne begynne å «fiske» (et utrykk som ble brukt), klokken 4 på morgenen begynte de å skyte hval.

Klokken 1030 ble det meldt stopp fiske til alle hvalbåter – vi hadde 98 finnhval og 12 blåhval. Det ble kokt for fult om bord i THORSHAVET, denne sesongen hadde vi 133 000 fat hvalolje og 31 000 fat spermolje.

Jeg var med THORSHAVET – to sesonger som 3. kokk og en sesong som arbeider, det var til sammen 368 mann om bord. Et armbrudd satte en stopper for flere sesonger.

Det var trist. Jeg hadde ikke noe hjem, hadde «bed» på barnehjemmet/ guttehjemmet i 14 år.

Ingen kom og møtte meg, nå var det slutt, jeg reiste fra alle mine kjære kammerater!

Jo, det var en trist dag da vi mønstret av, nå var jeg virkelig alene. Fikk følge med noen til Tønsberg – hvor det ble tatt noen drammer.

Jeg ble bra i armen, begynte på FMV – plate-sveiseskolen, og giftet meg senere.

Men, jeg har bestandig lengtet om bord i THORSHAVET, det var mitt annet hjem. Der drev jeg boksetrening med Otto von Porat.

Jeg, Erik L. ble kjent med Gunnar mens han bodde på guttehjemmet, han var en snill og grei, tøffing. Nå bor han og kona på Lisleby – det har blitt barnebarn, så Gunnar har fått et herlig familieliv!

Det kan sies at han var en god bokser og en tøff skihopper i Fredrikstad Skiklubb i sine glans dager. 

Han var også en reser til å lage mat, grunnlaget ble lagt på barnehjemmet – hvor han fikk hjelpe til! 

Han mønstret jo på som 3. kokk, alltid vært flink til å prate for seg!

Mange takk for hilsen du sendte til KASKELOTTEN, Gunnar!


Litt historikk fra Finn Uteng

Sesongen 1930/ 31 var hvaloljeproduksjonen den største i hvalfangstens historie, den kom opp i 601 391 tonn. Denne produksjonen ble oppnådd av 41 flytende kokerier og 6 landstasjoner som fanget med 232 hvalbåter.

Den totale fangsten av hval var på: 40 201, ca. 30 000 av totalfangsten var blåhval. 

Det var først i 1937/ 38 at det var snakk om å regulere fangsten i Antarktis.

Knølhvalen ble totalt fredet på den sydlige halvkule i 1963. Blåhvalen ble fredet i 1966, da var det antagelig litt sent, bestanden var da anslått til ca. 1000 dyr – vel å merke på den sydlige halvkule. 

Viste du at:

Sven Foyn fikk bygd den første dampdrevne hvalbåten i 1863, den fikk navnet SPES & FIDES. Båten var 94 lang og 15 fot bred – 86 tonn, den kom i 7 knop.

På Grytviken ligger det fremdeles tre hvalbåter; den eldste er DIAS fra England, bygd 1906. De to andre er norsk bygde: ALBATROSS – 1921 og PETREL – 1928, de ligger nok godt på land. FiUt 

Historikk om Svalbard og Spitsbergen, ved Finn Uteng

Hollendere og Engelsk-menn drev hvalfangst på Svalbard i det 17. – 18. århundre. Det var først og fremst grønlandshvalen de var ut etter; grønlands-hvalen er bred og tykk – ca. 18 meter lang, med et stort hode og et enormt gap. Den svømmer ikke så fort, så den er lett å ta med hånd-harpuner og lanser. Ved siden av spekket var det bardene som var verdifulle i gamle dager, da en ikke hadde stålfjærer eller annet elastisk materiale. Var man heldig så kunne prisen kom opp i 55 000 kroner for bardene på en eneste hval.

England, Holland, Frankrike, Baskere og Danmark med på hvalfangsten ved Spitsbergen. 

Baskerne (region i Spania) var den tid læremester i hvalfangst! 

Danmark hadde landstasjon fra 1631 på en av øyene ved Spitsbergen – danskeøya. Landet her var i det 17. århundre midtpunktet for den hollandske hvalfangsten. I 1617 ble byen Smeerenburg grunnlagt på Spitsbergen – Spekkbyen – om sommeren var et par tusen mennesker som holdt til her.

Det ble vel drevet «over fiske» - av grønlandshvalen fra en mengde skip fra 1633 og ti framover, - det resulterte i at det var sjeldnere å se grønlandshvalen, fangsten tok slutt.


Gå inn på Google, skriv Smeerenburg

Jeg driver jo nå og får de første 20 utgavene av KASKELOTTEN digitalisert, så de kan legges ut på www.hvalfangerklubben.net 

Til å begynne med var klubbavisa vår temmelig «hjemmesnekret» mye håndarbeide; klipping og liming for så og kopieres og stiftes.

Derfor denne opplysningen om Google


Når dette leses regner jeg med at ØHK har fått lånt en hvalkanon som skal settes opp fra Borgar Syssel Museum. Den skal fundamenters til de grader – uten for inngangen til HVALFANGERMUSEET i Gamlebyen - Fredrikstad

Kom å prøveskyt! Åpningstidene er lørdag og søndag kl. 1100 -1500

Fra 23. mai til 30 september – da er museet også åpent! Se midtsiden!

Medlemmer har gratis adgang, ellers kr. 10,- barn gratis.

Det er verd et besøk, for hele familien!


Redaksjon Egil Ørebæk og Erik Leister; med datahjelp fra Ole Henrik Leister

Utsendelse innen 4. mai som B-post

Kaskelotten nr. 14

Kaskelotten nr. 14: November 1998 - 5. årgang

I dette nummeret kan du lese om: 

  • Mimrebrev fra André Bogelund
  • Enoks dagbok 47/48
  • Fra hytteguiden for Onsøy, Lions 1998
  • ”Smuglertiden” av Harald Hermansen
  • Føljetongen fortsetter
  • Festen på Saltnes Grendehus ble en fulltreffer

Fredag 23. oktober kunne ØHK åpne dørene for høstens fest

På Saltnes Grendehus var det vel 90 personer som hadde funnet veien til en godt tilberedt ertesuppe, gode porsjoner med Øyvind Karlsen`s tolkning av erter kjøtt og flesk. Det er bare å takk for et meget godt måltid, på et langbord var det satt opp varmecontainere som ble betjent av hvalfangerkoner og husets folk som la opp på tallerkenene. 

To fra hvert bord sørget for rask servering til sine bordkamerater, slik fikk alle varm mat. 

Etter middagen kom innehaveren av ØLKEN HOTELL i Valdres med en "reise" via lysbilder i naturskjønne Valdres og Vestlandet med båttur på Sognefjorden.

Prisen var ikke avskrekkende; henting i Fr.stad, middag om kvelden, frokost, lunch og middag hver dag, nevnte bussturer og med hjemkomst Fr.stad den fjerde dagen. Altså tre overnattinger, prisen er (i dag) kr. 2495,- pr. person i dobbeltrom. Enkeltrom tillegg kr. 450,-


Mimrebrev fra André Bogelund

Takk og stor takk, jeg har det fint den dag i dag! 

Det er en uforglemmelig tid jeg hadde på hvalfangst fra august - 51 til april - 53.

Ikke alle fikk sjansen til å være med på dette ”eventyret”, jeg fikk nå i hvert fall sjansen selv om jeg ikke var norsk statsborger, jeg kommer fra Polen.

Jeg var med ”Southern Venturer” til Salvesen ned til Øya, de mindre koselige forhold på lugaren vil jeg hoppe over. På varmen gikk jeg med bar overkropp med et kors som hang i en hyssing rundt halsen. Det var vel en utfordring i seg selv blant mange hard- barka mannfolk. 

Om bord i ”Venturer” viste det seg å gå bra., vi gikk til Aruba og bunkret. 

Det ble en tur både på ”sjappa” for en drink og en tur på Kjærka, hvor uten tvil presten var en sjømannsprest. Brev ble sendt og mye skjedde.

Myhre, skipperen på kokeriet la ned forbud mot å ha noe drikkenes om bord, han hadde alliert seg med havnemyndighetene slik at det ble kontroll i ”gaten”. Men han skulle bare vite hvor smarte hvalfangere på vei til Syd Georgia var!

Første gang jeg kom ned gled jeg greit inn i miljøet på Leith Harbour. 

Vil jeg bli akseptert som en blant en halvpart nordmenn og en halvpart britiske statsborgere? 

Salvesen selskapet var jo bygd opp slik. Når vi gikk fra Husøyflaket med ”Venturer” var jeg vettskremt, jeg var eneste som kunne kalles en outsider. Ikke norsk, ikke brite. En dag på koka ble det klarert ut.

Jeg følte meg hjemme og siden dette har jeg ikke hatt noen redsel, jeg gled inn i det som kalles dagens miljø!

En arbeidskameratkrets som jeg ikke tror er å oppdrive noe annet sted i verden. 

For ikke lenge siden hørte jeg en skytter si: ”Vi var alle hvalfangere”, dette varmet mitt gamle hjerte.

Det var et fellesskap for meg i 18 mnd. En misunte ikke skytterens inntekt, en sto på for at det skulle bli mest mulig til fordeling til alle involverte.

Det ble satt pris på at vi fikk en flaske rum for innsatsen vi gjorde for å få en båt fort på vannet. Det at vi fikk en belønning syntes jeg var flott! Fra Leith er det aldri blitt skrevet noe fra verksted folka. Jeg vil avslutte her. 

 

Men er det noen andre som kan skrive noe?

Finnes det noen av leserne som var sammen med meg i denne perioden, vil jeg gjerne komme i kontakt slik at vi kan treffes et sted å slå av en prat!

Ta kontakt; navnet mitt er André Bogelund, adressen er 

Jorunsvei 36, 1613 Fredrikstad.


Sesongbetonte mannfolk i Onsøy

Denne artikkelen er gjengitt fra hytteguiden for Onsøy 1998. Noe avkortet.

Onsøy hvalfangeren har nok gått på land for lengst, de siste mønstret av våren 1968; det var den siste sesongen i isen. 

I dag lever hvalfangerveteranene på sin gamle minner og ”skrøner”, det hender nok at de treffes i Engelsviken eller i Saltnes. Det bor en del av dem på Gressvik og ellers i Onsøybygda.

Den eldste av de trauste hvalfangerne har en høy alder nå; over åtti. Den yngste var omkring atten/ tjue år i 1967/68. Denne karen er enten sjømann eller arbeidskar på land.

Arbeidskar ja, det var et riktig mannsdominert yrke å være hvalfanger, det var rett og slett ingen kvinner å finne her nede i isen.

Påmønstringen skjedde over noen dager i Vestfoldbyene, hvalfltåtens avgangen skjedde i september/oktober, med hjemkomst og avmønstring gjerne før 17. mai (året etter). Det var lang arbeidsøkt og mange mil til arbeidsplassen i Syd isen, 1297 mil (norske mil) til 60 grader syd.

Den siste sesongen; 1967/68 deltok det kun ett flytende kokeri fra Norge. 

Dette var en storhetstid som Onsøy- og Østfold-hvalfangeren kan få lov å sole seg i glansen av!

Onsøy hadde de fleste skytterane

Det kan nevnes at antall hvalskyttere fra Østfold, det vil nok si Onsøy, er oppe i et tall på ca. 160 fra årene 1880 (utprøving av hvalkanonen med Sven Foyn på Finnmarkskysten) og fram til 1968. Det er mye historie om kysthvalfangsten også. 

Når startet Norges første oljeboom?

Carl Anton Larsen startet hvalfangst på Syd Georgia den 22.12.1904, Christensen startet opp i Antarktis i 1905, Onsinger var med fra starten av og fram til 1968!

Ideen til å starte hvalfangst fikk Larsen under sine to turer til Sydishavet i 1890 årene, da han var der på selfangst. 

Det ble en tur til før hvaleventyret startet, da som kaptein på Antarctic som brakte med seg Nordenskjolds Antarctic ekspedisjon. Under denne turen kom Larsen til Syd Georgia i 1902, alle forhold lå til rette for å starte hvalfangst på Øya. 

Company Argentina De Pesca ble stiftet i Buenos Aires i 1904 av C. A. Larsen.

Navnet Grytviken kommer av at i bukta der de hadde ankret opp, fant de spekkgryter som amerikanske og britiske selfangere hadde etterlatt seg. 


Vi lever på minnene

Ja, det får’n si, for i Gamlebyen har ex-hvalfangeren sitt eget klubblokale og museum. 

Fra 1993 har hvalfangerne samlet bilder og gjenstander, dette kan noen og enhver få ta en titt på hver lørdag og søndag fra klokken 10 - 15. om sommeren Her kjøres videofilmer, slik at ”hvaleventyret” kan gjenoppleves for gamlekara og publikum, Østfold Hvalfangerklubb ønsker deg velkommen!

Ikke alle kom hjem etter endt sesong

Uhell og ulykker vil altid forekomme, hvalfangstflåten besto av et ubegripelig stort antall fartøyer, og desto enda flere mann. Det skjedde ikke ofte at uhellet fikk dødelig utfall, ei heller at båter forliste hvor mannskapet ikke kunne reddes.

Hvalbåten ”SIMBRA” kantret og sank 11. januar 1947 sør for Syd Georgia, med en besetning på 16 mann, 15 omkom. Av disse var fire fra Onsøy og en fra Hvaler, samtlige var gift og hadde flere barn.

I 1932 kom flytende kokeri ”SARAGOSSA” i brann sent på kvelden, bestyrer Granøe besluttet å oppgi skipet og alle mann gikk i livbåtene. Neste morgen ble alle mann funnet i god behold og skipet til Syd Georgia av hvalbåter.

Det er noen båter som forliste ved de forskjellige landstasjoner også, men i Sydisen er nok ”SIMBRA” det eneste fartøyet vi kjenner til som forliste. 

På kirkegården på Syd Georgia er det en del graver som tilhører nordmenn som døde om bord i båter eller på Øya.

Vi slår åtte glass for våre skipskamerater. 

Tekst Erik Leister


Festen i Saltnes:

Idar Randby fra Valdres kunne ønske oss velkommen til Ølken sist i mai! Som takk for sitt besøk hadde han med tre kaker fra hotellets kjøkken, da vi hadde kjøpt inn kringler til kaffen ble de loddet ut sammen med de øvrige gevinstene som vi hadde fått fra utrolig mange firmaer via kveldens festdeltagere, MANGE TAKK skal dere ha!

Torbjørn Simonsen sørget for musikken, mange kjente kjære toner, Haldis og Ragnar Martinsen hadde sogar sørget for sanger.

Det var en fryd å se så mange danseglade, Torbjørn hadde mange godbiter å by på!

Kaffe og kringle ble så servert mens kveldstrekningen foregikk og det tok tid, og mange vant!

Etter som klokka nærmet seg 12 var det flere som takket for seg, innen halv ett var det oppryddingen som sto for tur.

Til Ragnar Martinsen og fruen, Hans Martin Hansen, Harald Hauge og fruen, samt de øvrige fra huset kan vi bare gi en enstemmig STOR TAKK for en fin kveld! 


På busstur

Det har vært mange forslag på turer i ØHK,. Den første turen vi hadde var til Sandefjord via Strömstad med overnatting på Park Hotel 20. - 21. mai 1993, 37 deltagere. Hvalfangerklubben i Sandefjord tok oss i mot på kaia. Vellykket!!!

Turen til EX-Whalers Club i Tønsberg var godt planlagt, men det bli ikke noe av!

Lillehammer og OL anleggene fikk vi heller ikke noe napp på.

Turene til Laholmen sammen med Hvalfangerklubben i Sandefjord var hyggelige så lenge det varte, blir de gjenopptattt?

Dagsturen til Bygdøy og Sjøfartsmuseet ble gjennomført med 31 deltagere!!.

Turen til Elverum fikk vi heller ikke til.

Jeg foreslår at ØHK får en egen turkomite!

Nå er det muligheter å lage en felles tur på ca. 30 personer til ØLKEN HOTELL i Valdres i mai måned.

Har du noen bekjente som vil bli medlem i ØHK?

Vedkommende kan sende en giro på kr, 100,- som er kontigenten-98/99.

til : Østfold Hvalfangerklubb, Storveien 92

1621 GRESSVIK - gironummer 0825 0973 943

Video, BLÅST FORUT kr. 100,-
Bøker skrevet av tidligere hvalfangere utkommet i høst kr. 210,- . (selvkost)
Henv. Erik Leister, 69390710.


Minner fra smuglertiden

1.

Fra smuglertidens berømte dager

ett lite minne jeg nå vil lage.

Fra de som var med du ser ved navne

skjønt mange enkelte du her vil savne.

 

2.

Olaves Larsen den kjente skikkelsen

han hadde lager hos Johan Mikkelsen,

og var i kompani med Hans Hutten.

Broderen Kristian og Alf von Putten.

 

3.

Rundt om kring her var de dem første

blev siden regnet blandt de aller største

eftter hånden kom der mange fler

som listen viser, du vistnok ser.

 

4.

Vi har Kristian Casper og Johan Tjukken

Tryggve Teiken og små lure Lukken.

Casper Harald og broderen Karl.

og lange Anders så tynn og smal.

 

5.

Vikerguttane og Hjalmar Tuten.

Hartvik Sture og kæl`n på struten.

Gamle Hexan og Tilla Ræven,

Svarte August og gamle Leven.

 

6.

Laurits Eslet og Professor Nansen,

Harald Hilmer og Hans Johansen,

Utengguttane hele gjengen

og Wilhelm, Bjarne og Alf på Engen.

 

7.

Hermannsgutta drog inn mange spann

likeså brødrene Zimmermann.

Så har vi lange Karl og Tomas Sand

som rusla litt sånn dan og vann.

 

8.

Sigurd Dahle med den store snekken

Johan Halvor og han Marius Strekken,

Søren, Olaf og Jens Fjelle,

Juel Johansen og broderen Pelle.

 

9.

Olaf Eriksen og Hjalmar Trinder,

Herman Halvorsen og Morius Grinder,

Hjalmar Åle og Edvardt Poteten,

Hans Ytter og Alfred Feten.

 

10.

Henrik Sjømann og Kalle Pjek

to til tolv og tolv til seks

Johan Råden og Nils til Petter,

Nils på Krosnes kommer like etter.

 

11.

Anton Mølla og broderen Frans

Kalle Pungen og han mørke Hans,

Tjærepappen og Håkon Te,

Johan Satan var også med.

 

12.

Så har vi Kjokfis og Johan Lotta,

han Bent og Betrand og Johannes rotta,

Fuglesangen og kona Fia

og nesten alle som bor i Lia.

 

13.

Johan Martin og Sigurd Romer`n

Stranngutta og brødrene Pommern,

for seg selv har vi Nils Vollen

han var bare med og drak av bollen.

 

14.

Ja i den tiden var det mye spell

han Hans Eliassen gikk ombord i ”Bell”

han trodde det var brennevinskuta,

men måtte gå derfra foruten.

 

15.

Ei Skofterødgutta gikk riktig fri

dom smugla og ei lita tid

forresten kvinfolka her omkring 

dem drev og reiste til Oslo inn.

 

16.

Døm drev å reiste i lange tier

og hadde ”tanker på alle sier”.

På lår og mave du slette tid

og kanskje en oppå rompa si.

 

17.

Og ellers var det på mange vis

som solgte kanne i flaskevis,

dem solgte sprit i hvert et hus

dem solgte lopper men ikke lus.

 

18.

Håber ei det blir tatt gæli opp

men dette er takk for så mang en kopp,

jeg oppe hos deg har fått,

forresten kjenner de meg ganske godt.

 

19.

Dette dikt er skrevet så`n smått om sen

av en som hete Harald Hermansen.

Men han vil at ingen herfra skal lide 

fordi han har en dikterspire.


Bokanmeldelse: En hvalfangers beretning ; Enok Sandbakken

En førstereis gutts dagbok

Rendølen Enok Sandbakken har skrevet en fantastisk bok på 130 sider, han dro på hvalfangst sesongen 1947 / 48..Det var mange hinder i veien for ungdommene p.g. av de fem okkupasjonsåra.

Tenk dere hva rendølingen Enok fikk oppleve; fra å gå med fiskestanga langs Mistra til å få seg en jordomseiling, og retur!

Tirsdag 30. september 1947 entret Enok Sandbakken gangveien på koka 

FL.F "SOUTHERN HARVESTER.

Bare det å kunne komme seg av gårde med tog til Tønsberg var jo en ekspedisjon!

Etter vel fjorten dager ankom de Aruba for bunkring. Forfatteren Enok brukte sitt førkrigs-Leica fotoapparat som han kjøpte på vei til Tønsberg flittig, boken er å betegne som en flott dokumentasjon av livet i Isen, boka inneholder masse fine bilder i sort hvit! Enok var eventyrlysten, han ble til og med en rundtur på hvalbåt hvor han beskriver tiden så levende. 

Fra boka 11. mars; Tavla viste i ettermiddag 28 hval mye var blå, så dette ser fint ut. Vi er kommet opp i 118.000 fat av kvota på 120.000 så om et par dager blir det ekstra bonus.

18.mars ; Til sammen ligger det nok ca. 70 uoppgjorte hval akterut og på reden, det blir mye "godlukt" av det om et par dager. 

Boka består av godbiter for en tidligere hvalfanger, du vil faktisk føle at du er om bord igjen. Dette er en alle tiders bok å lese hvalfangerhistorie i, håper både skole og bibliotek kjenner sin besøkelsestid; hvalfangeren er en utdøende "rase". 

En alle tiders julepresang til et barnebarn !!!!! 

BOKA KAN KJØPES TIL SELVKOST kr. 210,- hos Erik Leister, 69390710


Kaskelotten nå også på Internett

Vi har nå også laget en egen utgave av Kaskelotten som ligger på Internett. Her kan det bl.a. leses tidligere utgaver av Kaskelotten, hele føljetongen med bilder, historier og opplevelser fortalt av gamle hvalfangere. Man kan dessuten få muligheten til å legge ut egne historier på denne siden. Adressen til Internett-siden er: http://w1.2693.telia.com/~u269300314/Østfold%20Hvalfangerklubb.html 

Hvis noen har kommentarer, spørsmål eller ønsker å presentere en historie, kan de sende en e-mail til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

På denne siden vil det også etter hvert bli tilgjengelig bilder og lenker til andre ”hvalfangstsider” på Internett. 


Nytt fra Hvalfanger Museet 

Lørdag 13. juni 1998 ble det satt opp en hvalkanon utenfor ØHK’s museum i Gamlebyen.

KONGSBERG VAAPENFABRIKK 1937, nr. 372, er slått inn i godset til den ca. 1500 kilo tunge kanonen som har både harpun og granat, alt sammen sirlig malt!

Terje Haraldsen, Ragnar Martinsen og Finn Uteng sto for en grundig fundamentering og montering av vårt nye ”lande merke”.

Skilt over inngangsdøra har vi også fått! - HVALFANGERMUSEUM

På hver sin side av ælva!

Bjørn Jørgensen mener at hvalkanonen vi har utenfor museet vårt har stått på (korvetten) hvalbåten ”PELIKAN”.

Bjørn kan fortelle at hvalbåten ”PELIKAN” er identisk med ”GLOMMEN” (tidl. ”ØSTFOLD”) som ligger under Fredrikstad brua (jernbanekaia). 

Denne ble levert oktober 1940 fra Blyth Dry Dock & Shipbuilding Co Lth., som korvett H.M.S. ”ANEMONE”. 

Kjøpt av PELAGOS i november 1949, bygget om til bøyebåt ved Marinens Hovedverft, Horten og levert 3. oktober 1950 som ”PELIKAN”.

I fangst fra 50/51 med PELAGOS. Ombygget til hvalbåt sommeren 1951 i Tyskland ved Howaldswerke i Kiel.

Siste sesong 61/62, deretter opplagt. Solgt desember 1963 til Østfold Skippsopphugning, Greåker for kr. 100.000,- omdøpt ”ØSTFOLD”. Tatt under hogging (Bjørn kaller det streeping) 1. november 1964 og avsluttet sommeren 1966 (slik den ser ut i dag, men nå med navnet ”GLOMMA”).

Bjørn lover å bringe en fullstendig klarhet i historien om denne båtens seilas, følg med i neste nummer av KAKELOTTEN. 


Krigsforliste flytende kokerier under 2. Verdenskrig

NavnNasjonalitetDatoSkjebne
1. Jan Wellem. Tysk 11.04.1940 Skutt i brann i Narvik.
2. Salvestia. Britisk 27.07.1940 Minesprengt i Skottland.
3. New sevilla. Britisk 20.09.1940 Torpedert i Irland.
4. Kosmos. Norsk 26.09.1940 Oppbrakt senket St. Paul.
5. Strombus. Norsk 26.10.1940 Minesprengt i Swansea.
6. Ole Wegger. Norsk 14.01.1941 Oppbrakt i fangst i Antarktis.
7. Solglimt. Norsk 14.01.1941 Oppbrakt i transport i Antarktis.
8. Pelagos. Norsk 15.01.1941 Oppbrakt i fangst i Antarktis.
9. Terje Viken. Britisk 07.03.1941 Torpedert i N. Atlanteren.
10. Uniwaleco. Britisk 07.03.1942 Torpedert i Trinidad.
11. Skytteren. Norsk 01.04.1942 Senket av mannskapet Skagerak.
12. Lancing. Norsk 07.04.1942 Torpedert K. Hatteras.
13. Hektoria. Britisk 11.09.1942 Torpedert N. Atlanteren.
14. S. Empress. Britisk 13.10.1942 Torpedert Newfoundland
15. Sourabaya. Norsk 27.10.1942 Torpedert N. Atlanteren.
16. Kosmos 2. Norsk 28.10.1942 Torpedert N. Atlanteren.
17. Vestfold. Panama 17.01.1943 Torpedert Island.
18. N.T.N.Alonso. Norsk 22.02.1943 Torpedert N. Atlanteren.
19. Sven Foyn. Britisk 19.03.1943 Kollidert med isfjell.
20. S.Princess. Britisk 17.03.1943 Senket N. Atlanteren.
21. Nisshin.M.2. Japansk April 1943 Senket Ryukyuøyene.
22. Tonan. M. Japansk 28.11.1943 Senket Indo‑China.
23. Frango. Japansk 04.01.1944 Senket Vest Saigon.
24. Tonan.M.3. Japansk 20.02.1944 Senket Carloinene.
25. Nisshin,M. Japansk Mai 1944 Senket Filippinene.
26. Tonan.M.2. Japansk 22.08.1944 Senket S, Chinah.
27. Tafelberg. Britisk 08.09.1944 Torpedert Irland.
28. Kyokuyo,M. Japansk 19.09.1944 Senket Ryukyuøyene.
29. Ulysses. Argentinsk 27.09.1944 Brent etter eksplosjon Rio de la Plata.
30. Sudmeer. Tysk 14.10.1944 Senket av fly Nordkyn.

Glansperioden i Sydishavet

Sesongen 1930-31 var hvaloljeproduksjonen den største i hvalfangstens historie. Den kom opp i 601 391 tonn. Denne produksjonen ble oppnådd av 41 flytene kokerier og 6 landstasjoner som fanget med 232 hvalbåter. Den totale fangsten av hval var hele 40 201, ca 30 000 av den totale fangsten var blåhval. Det var først i 1937-38 at det var snakk om og regulere fangsten i Antarctic. Knølen ble helt fredet på den sørlige halvkule i 1963, blåhvalen ble fredet 1966. Da var det antagelig litt sent, for blåhvalbestanden var da anslått til å være ca. 1000 stykk igjen på den sydlige halvkule. F. U.


Føljetongen fortsetter fra tidligere nummer…

Det mest nyttende kokeapparat til spekket heter Hartmans apparat. Det lager spekket om til olje på ca. 1 time. Du ser her en skisse på hvordan det virker.

Hartmans kokeapparat:

  • 1 - 2 og 3: Smelter spekket med damp under høytrykk.
  • 4: Klaringskasse
  • 5: Separator

Etter at hvalen er frigjort for spekklaget, føres den videre til kjøttplanen. Her står igjen sterke menn med skarpe kniver. Det er lemmerne og kjøttskjærerne, de deler opp hvalen med fenomenal ferdighet. En kan greie 18 - 20 blåhval pr. døgn på et middels stort kokeri.

Kjevebein og ryggvirvler blir spredt utover. Beinsagene blir satt igang, og bein- og kjøttstykker ned i noen store kokeåpninger. Presskoker kalles de store «gry-ter» som må ta i mot den grove kosten, så å si alle deler av hvalen blir utnyttet. Vi ser ut over planen, mest av alt ser det ut som en slagmark. 

Her flyter blod, her durer vinsjer, og folkene svinger knivene sine. Av og til hører en rop og advarsler, her er en blandingslukt av kjøtt, blod og olje, alt står i røyk og damp.

Vi går ned en trapp og kommer ned på dekket under planen. Her står kokeappa-ratene i rad og rekke. Hvert apparat betjenes av en koker. Et Hartmans apparat består av 3 sylindriske beholde; 

  1. «Forvarmeren»
  2. «Liggern»
  3. «Skillern»

I «forvarmeren og liggern» blir spekket eltet og smeltet (kokt). Til alle tre behol-dere fører steamledninger, og trykket innpå beholderene er under utkokingen 4 atmosfærer. I «skillern» flyter oljen opp og «blåses» gjennom rør og over på samlekasser. «Graksen» (vann og smuss) synker ned og «blåses» ut av et rør som fører til sjøs. Det tar som nevnt ca. en time fra en slipper spekket på til oljen er på klaringskassen. Oljen er så klar til er så klar til å føres på separatore-ne. 

Separatorrommet er kokeriets ekkleste rom. 12 - 14 separatorer surrer og hviner. Luften er tung, og det svir i øynene. Hver separator greier ca. 10 fat olje i timen. Oljen føres fra separatorene til klaringskassene. Der blir det tatt prøver av oljen for å bestemme kvaliteten.

Kvaliteten er avhengig av fettsyreinnholdet. Oljen graderes i 0 - 1 - 2 olje osv. Fra klaringskassene går så endelig oljen på lagertankene.

(Historien blir avsluttet i neste nummer)