Kaskelotten nr. 15

Kaskelotten nr. 15: April 1999 - 6. årgang

Årsmøte i ØHK 1999

Årsmøte starter klokken 1800, alle verv er besatt - kandida-tene til de ledige vervene er spurt og alle har sagt seg villig til verv i styret.

Etter årsmøtet ( ca. kl.1900) blir det anledning til å nyte koldtbordet som står framme, kuvertpris er kr. 250,- 

Påmelding til årsmøtet med hensyn til maten må være kassereren i hende fredag 16. 04. -- kr. 250,- pr. person. 

Østfold Hvalfangerklubb, Storveien 92, 1621 GRESSVIK

Gironummer 0825 0973 943

Velkommen til årsmøtet på BRYGGEN KRO ÅLEKILENE fredag 30. april! 


Finn var en tur på Øya

Ja, du leste riktig Finn Uteng var en tur på Syd Georgia nå i januar, han dro torsdag 7.

Det var en tur Øyas Venner arrangerte, venne-foreningen av Syd Georgia med 52 deltagere av begge kjønn som var med på turen mot syd! Bar-nebarnet til C. A. Larsen, Hans-Kjell Larsen var initiativtaker for denne reisen. 

Lang flyreise

Det å komme til Øya i disse dager tar mange ti-mer, men da med fly. T/R satt Finn 43 timer i fly og var innom 15 flyplasser.

Madrid - San Paulo i Brasil var den lengste rei-sa, 10 timer som ble fløyet om natta. 

Forskningsfartøy

Fly reisa fortsatte til Chile, med overnatting. Neste etappe var med mellom landing også ende-lig framme på Falklandøyene. En drøy time med buss og de reisende kunne gå om bord i et Rus-sisk et fartøy på 1800 tonn med 33 mannbe-settning, her var det topp service og flott innred-ning for passasjerer, båten var bygget om til å gå i cruise fart i polar områder. Det opprinnelige hav-forskningsfartøyet ble bygd i Finland -85.

Kun 5 seihval å se!

Finn var på brua med kaffe og stramt blikk fra klokken fem om morgen, mange så hval, men det var rester av isfjell og mellom store fartøy langt utpå jordet. Men plutselig kom de STORE hva-lene tilsyne, det var - seihval. Og det var kun det som var å se av liv i havet, bortsett fra sel. 

55 timers seiling

Jeg var fylt med andakt og en forunderlig stemning som er helt ubeskrivelig, forteller Finn da vi stevnet inn Strømnesfjorden ved syvtiden neste morgen.

Finn har tok et bilde hvor Strømnes ligger der med sine rustene blikktak, fjellene har sitt mørke preg med i spedd noen kritt hvite snøflekker. Det er et grønt fint "dalsøkk" som strekker opp i fjel-let bakk bebyggelsen som bærer preg av vær og vind. Men dog står de majestetiske etter så mange år, -med det store vannspeilet i forkant. 

Forgjengelig

I landstigningen og inntrykket av Øya var som forventet etter så mange år som stedet har ligget og tatt i mot det harde klimaet.

Jern og treverk er jo forgjengelig, for øvrig var det ingen tegn på forurensning, ingen flekker hverken fra fyringsolje eller hvalolje. Ren deilig luft og en stillhet til å føle på, varmt og godt var det i sola også.

Gress og løvetann trivdes godt på Strømnes, det samme gjorde reinsdyra de var velfødde enkelte med store gevir. 

Kirken og kirkegårdene

Kirken var i fin stand, det var en stor samling der med alle deltagerne den norske domprost Magne Storlien foretok en velsignelse (vielse) av et ungt par fra danmark/tyskland som var seilbåtturister.

Seks kirkegårder ble besøkt, de var alle stelt og holdt godt vedlike. 

Ved en av gravene ble det holdt en minnestund; i 1955 omkom en hvalfanger i Grytvika, nå var tre av hans døtre her for å besøke farens grav. 

Ringen er sluttet

Sonja Binnie ble født på King Edwart Point 1926, datter av Magistraten. Hun reiste fra Øya tre år gammel og var til bake nå 70 år senere.

"Avmønstring"

Og det skjedde 16. januar, da stevnet vi ut fra Grytvika i kuling med senere liten storm så litt ruske vær fikk jeg opplevde også, humrer Finn. 

Matlysta var heller dårlig søndag frokost.

Den 19. like før Falklandsøyene fikk vi strål-ende vær igjen.

Det bar nå av gårde med buss til flyplassen. Rei-seleder Hans-Kjell Larsen ble syk så Finn påtok seg denne oppgaven i Sant jego hvor det var lagt inn fem dager opphold for 12 av deltagerne, det-te var noe Finn ikke hadde planlagt. 

Nå er Finn vel hjemme etter en eventyrlig opple-velse vil vi alle tro. 

Erik takker for praten med Finn!


Gevinster

Det er veldig hyggelig når det er noen som kommer uoppfordret med gevinster til aften-trekningen ved festene som blir arrangert , sist var på Major-Stuen i Gamlebyen.

Mange takk til Kåre Skofterud for bilettene som ØHK fikk til utloddingen, med Peter Wessel til Danmark var det noen som var heldige og vant! 

Mange takk til dere andre som hadde med gevinster også, det er slikt som styrker kassabeholdningen, og gjør det mulig å holde den kontingent vi har hatt lenge på 100 kroner.

Festdeltagerne er jo også generøse med å kjøpe lodde så dere må selvsagt få en stor TAKK!

(Redaksjonen tør minne om årsmøte den 30. april)

Vi sees til nye sjanser.

GOD PÅSKE TIL DERE ALLE SAMMEN!


Museums-nytt 

Ragnar Martinsen og Finn Uteng vil gjøre ferdig museet for sesong åpningen sist i mai. Begge de to herrer har gjort et godt arbeide med museet gjennom åra. Men nå gir de seg, Finn har jo vært museums ansvarlig.

Ny arvtager har sagt seg villig, det er Bjørn Jørgensen .

VELKOMMEN SKAL DU VÆRE!!!

Finn og Ragnar vil forsette sitt arbeide med å registrere tidligere hvalfangere og intervjue disse eller andre i familien. 

Onsøy Historielag har blitt spurt om pengestøtte til kjøring (bensin utgifter) det blir fort kilometer av det. 

Lykke til videre med arbeidet.

Angående Fredrikstad Museum og Tøihuset, ØHK ble oppfordret til å sende et brev som gir utrykk for at vårt Hvalfangermuseum kunne tenke seg under samme tak som Fredrikstad Museum, om det blir i Tøihuset vil tiden vise.

PELIKAN /Hvalkanonen

Det ble antydet i forrige Kaskelotten at hvalkanonen vår hadde stått på den båten som ligger under Fredrikstad brua og som er "skoleskip" med navnet "GLOMMEN".

Det viser seg at det ikke stemmer. 

Bjørn Jørgensen ved inngangen til Østfold Hvalfangerklubbs museum i Gamlebyen Fredrikstad


Transportbåten

Det er en egen uro blant folkene på «planen» i dag. Telegrafisten har i et par dager«pratet» med en gjest som nærmer seg. «Der har vi`n» roper en av vinsjeguttene. Det var nok ikke tifeldig at det ble vinsjegutten som først fikk øye på den. Han er ute på sin første tur, og venter nok sårt på brev hjemefra, selv om han ikke vil være ved det. Det er om å gjøre ikke vise slikt . Alle i nærheten ser utover- og der til høyre for et stort isfjell ser de røyken. Snart kjenner alle om-bord nyheten. Flagget blir heist akter. Det er feststemning. Båten glir langs siden. Tre gamle hvalskrotter er lagt mellom som fendere. - Og så blir det trafikk. Først og fremst er det posten. 15 sekker, fulle med brev og aviser blir lempet ombord og spredd over hele «koka». Så begynner oljen å renne. En jevn strøm av kostbar fin hvalolje glir fra kokeriet over til transportbåten, men brun tykk brenselolje føres over til kokeriet.

Det er kveld. «Nattgjengen» har tatt over (klokken 18). «Dag-gjengen» koser seg nede i lugarene. Det er ikke så mye leven i kveld. Grammofoner og trekkspill har fri. Det leses og skrives brev «over en baug». Noen sitter på skipskistene, andre sitter oppe i køyene med beina dinglene utenfor køykanten. Vinsjegutten har dratt seg helt opp i køya og sitter med beina trukket godt opp med skrivepappir over knærne. Han fikk brev fra mor, og nå skriver han. Men ute ved rekka står det en og stirrer tomt ut over ishavet. Alle de andre fikk brev, men ikke han.

Bibliotek- og slappkiste

Hvert kokeri har bibliotek ombord. Det er utlån av bøker et par kvel-der i uken. Vi stiller oss i køen en kveld. Guttene har skiftet av seg fettklærne. De er renvasket og med flott vannkjemmet hår. Praten går, men ikke så mye om hval nå. Det er Hamsund, Undset og Bre-da Bull som diskuteres. Det er omlag 1000 bind i biblioteket.

Neste kveld står vi igjen i kø. Vi mangler sytråd, og må passe på, for i kveld er «slappen» åpen. Slappkista er butikken ombord. Det er ing-en fillebutikk. En kan få så å si alt der; synåler, sjøstøvler, tannpasta, slips, ulltepper, knapper etc. etc. En omsetning på en 40 - 50 000 kr. på en 8 -9 måneders tur er ikke uvanlig.Å gå i «slappen» er kino for unggutten. Det blir sagt mang en vits. Skøyergutten er nok med på hvalfangst også.

Radioen melder om hjemreisen

Midtskips, hevet over alt fettet og lorten, finner vi radiotelegra-fistene. De prater med hvalbåtene, gir ordrer til dem og mottar mel-dinger. Ved hjelp av peileapparatet leder de hvalbåtene inn til koke-riet om tåken er aldri så tett.

Radiorommet er et trollrom for oss. 1ste telegrafisten har høretele-fonen på. Han har forbindelse med Bergen radio, nå mottar han ny-heter til radiopressen. Da lyser ansiktet hans opp. Han har ventet på dette telegrammet i kveld: HJEMREIS ! Så blir det liv ombord. I tan-kene er de hjemme alle sammen. Kursen sette for Sør-Afrika -Cape Town. Karene blir satt i gang med rengjøring og malerarbeid, høyt og lavt. Så er det igjen de leie 50 gradene, hvor vi blir minnet om at enda er vi ikke hjemme. 17 000 tonneren skylles over fra for til akter. Men så en kveld, etter ca. 14 døgns gange fra isen, skimter vi lys fra land. Det er Afrika.Hvalbåtene skal legges igjen i Cape Town. Byen er Engelsk, men her kan en treffe folk fra alle nasjoner. Omegnen er kjent for sin meget vakre natur. Afrika-rart bli kjøpt med til dem hjemme, og så bærer det for alvor hjemover. 

Tropevarmen er over oss. Tømmermannen lager badebasseng på fordekket av planker og presenninger. De bleke kroppene blir sol-brente og brune. Linjen passeres. Kapp Verde. Vi er innom byen Las Palmas på Grand Kanari og bunkrer. Guttene er i land og kjøper silke og «floridavann» til kjæresten som venter der hjemme. Skipet går videre.- Spanskekysten.- Kanalen. - Nordsjøen biter fra seg, men vi har prøvd sjøen før. Så opplever vi det største: NORGE - «som det stiger frem». Det er 28 døgn siden vi forlot Cape Town, og det er ca. 9 måneder vi forlot Sandefjord. Det er i slutte av april.

På brygga i Sandefjord er det svart av folk. Vi stiger i land fra motor-båten med skipsekken på nakken. Det er sannlig rart å kjenne jord under føttene igjen, og så den tykke pengeboka da.


HVALKOKERIET SS "SILVESTRI"

Odd Whinter alias Skårungen var på vakt i museet i sommer hvor Jens Hjalmar Jensen og hans familie også var, de gle-det seg over alt som var skaffet til veie.

Odd tok seg godt av gjestene, og det resulterte i at herr Jen-sen som nå bor i Skottland skrev en beretning om sitt liv hos Salvesen. Odd fikk det hele tilsendt på engelsk som Per Sand har oversatt.

Jens Hjalmar Jensen, født på Kinn utenfor Florø 18. april 1917, jeg begynte med fiske 14 år gammel uten for Rog-naldsvåg.

Jeg bestemte meg for å dra på hvalfangst da jeg var 21 år gammel for å tjene litt mer og få sett meg litt omkring i ver-den. Mønstret på SS "SILVESTRI" hos Christian Salvesen i Tønsberg som messegutt, hvalkokeriet hadde et mannskap på 250 mann. Vi seilte fra Tønsberg med kurs for Syd Geor-gia, været var forferdelig på "the fouties" (40 grader syd), men jeg ble ikke sjøsyk!

Ved ankomst lå vi ved Salvesen-basen som het Leith Har-bour noen dager før vi fortsatte mot Antarktis og hvalfangs-ten. Daglig bearbeidet vi ca. 20 hvaler, med størrelse fra 60 til 90 fot lange, vekta var jo der etter, ca. 1 tonn pr. fot det var hovedsakelig blå-, finn- og spermhval. Jeg likte ikke sær-lig jobben som messegutt, men måtte bare være på plass.

Etter en periode på 4 måneder returnerte vi til Syd Georgia hvor vi tilbrakte vinteren med arbeide på land, overhaling og reparasjoner av

"the catchers"- hvalbåtene. Det var bortimot 200 mann som holdt på med dette,- alle med forskjellige oppgaver, min var som motormann på en taubåt.


Hvalkokeriene returnerte til Norge 

Da hvalkokeriet kom nedover igjen mønstret jeg som byssegutt - forfremmett fra messegutt! Vi dro så ut på hvalfangst for en ny periode på 4 måneder. Etter denne perioden, april 1940 dro jeg hjem til Norge. Vi ankom Freetown Vest-Afrika den 7. mai 1940 og ble der i 5- 6 dager mens vi ventet på en britisk konvoi. Da konvoien ankom satte vi kurs for the Thames, London som vi ankom månedsskiftet mai/ juni 1940. De fleste mønstre av, men jeg ble om bord. Deretter seilte vi til Aruba, (Mellom-Amerika) hvor vi lastet hvalkokeriet med olje som skulle tilbake til Grangemouth i Skottland. På utgående reise had-de vi ikke konvoi, vi dro til Bermuda og sluttet oss til en konvoi som skulle til Storbritania. 

Jeg var fremdeles ansatt i Salvesens rederi selv om vi ikke drev med hvalfangst. Omlag 30 skip krysset Atlanterhavet, Irskesjøen og deretter opp til Pentlandsredet på nordsiden av Skottland. No-en av skipa forlot konvoien ved Land`s End. 

Den 16. juli seilte vi gjennom Pentlandstredet. Vi måtte ankre opp utenfor Aberdeen fordi vi hadde mottatt beskjed om at tyskerne hadde sluppet magnetiske miner og ikke kunne forsette før disse var fjernet. Tre miner ble sveipet opp, den fjerde ikke ble funnet. Vi fikk beskjed om å fortsette og satte kurs for The Firth of Forth og Grangemouth.

Ved ankomst var det fem tankskip foran oss, - vi var det største. 

SS "SILVERSTRI" traff så den savnede minen kl. 1810 den 16. juli, jeg husker det så godt fordi vi ventet på at mannskapet skulle bli ferdig med tenkepausen. På den tiden arbeidet jeg som 2. kokk, og var rett uten for byssa da jeg- vi hørte et stort BANG. Jeg skjønte at vi var truffet, men ikke hva som hadde truffet oss. 

Jeg gikk ut på dekket og i løpet av noen få sekunder var akterdekket under vann. Noen menn hoppet i sjøen, en slepebåt i nærheten plukket oss opp fra sjøen og fra det synkende skipet, jeg var heldig som var blant disse.

Skipet sank i løpet av to og ett halvt minutt, ti liv gikk tapt, 94 overlevde forliset.

Flesteparten av mannskapet var nordmenn de øvrige var britiske.

Vi ble innlosjert på hotell i Edinburgh i to uker. Deretter mønstret jeg på et nytt hvalkokeri ved Dunoon, Skottland

Jeg gikk om bord i "NEW SEVILLA" som hvalfanger i august 1940, vi seilte til Liverpool hvor vi tok om bord proviant og utstyr for en ny hval-fangstsesong i Syd Georgia.

Historien forsetter i nr.16, følg med -- følg med!

Kaskelotten nr. 16

Kaskelotten nr. 16: September 1999 - 6. årgang

Høstfest på Manstad Vel

Fredag 8. oktober – klokken 1900 - skal det være høst-fest på Manstad Vel!

Bindene påmelding: Østfold Hvalfangerklubb – Storv. 92 1621 GRESSVIK

Gironr.: 0540 08 30772 – kr. 125,-

  • Lapskaus og en fl. øl/ mineralvann
  • Kaffe og kaker
  • Musikk – så en sving kan det bli!
  • 125,- kroner pr. person

Salg av øl og mineralvann om det ønskes, senere på kvelden.

Vær snill å ta med noe til utlodningen, det vil dekke honoraret til musikken! 

Velkommen! 


Hvor kommer medlemmene i ØHK fra? 

  • Engelsviken: 24 medlemmer
  • Gressvik: 23
  • Manstad: 15
  • Saltnes: 14 
  • Råde: 6
  • Moss: 11
  • Fredrikstad Vest: 24
  • Fredrikstad Øst: 10
  • Torp: 2
  • Rolvsøy: 2
  • Kråkerøy: 4
  • Vesterøy: 5
  • Skjærhalden: 7
  • Skjeberg: 4
  • Sarpsborg: 10 *
  • Halden: 2
  • Oslo: 3
  • Askim: 1, Rakkestad: 1, Raufoss: 1, Horten: 1, Arendal: 1, Mosjøen: 1, Langhus: 1, Larkollen: 1, Skiptvedt: 1, Sellebakk: 1, og Spania: 1

* Sarpsborg: samlet alle med postnummer 1700

Når alle har betalt – og kommet seg hjem fra Syden er vi nok ca. 180 medlemmer i år. 

Det er noen spørsmål om å få bli medlem i ØHK.

Bare gi beskjed at det kan betales inn kr.100,- på giro nummer 0540 08 30772 til Storv. 92 1621 GRESSVIK

Skriv på navn og adresse (avsender).

Det kunne vært hyggelig å treffe flere av dere på tilstelningene

På siste årsmøte var det ikke mange å se.

Mange takk til dere som tar vakter i museet etter de oppsatte listene som sendes ut med KASKELOTTEN. 


Anskaff deg giro

Bank og Post er det samme nå?

Snakk med noen på postkontoret eller i banken!

Alt blir så mye enklere, for pensjonistene.


Hvalfangervise

Vi lever vårt liv under Sydkorsets ild, blant hvalær og båtær

og kruttrøyk og krill – blant sæl og pingviner, harpunær og 

liner, - her hører en hvalfanger til.

 

Når vi kommer hjem fra isen, ja da blir det bøyler i by'n, 

vi skal ikke prute på prisen om livet skal koste noen gryn. 

Og kjolene vugger i brisen på kaia i år som i fjor – 

når vi kommer hjem i fra isen med våren om bord.

 

Tolv timer i døgnet i spekk og i søl fra blåhval og finnhval

 og seihval og knøl, - gir lyst til en tango, en vals og 

fandango om ryggen er aldri så støl.

 

Når vi kommer hjem fra isen, ja da blir det bøyler i by´n, 

vi skal ikke prute på prisen om livet skal koste noen gryn. 

Og kjolene vugger i brisen på kaia i år som i fjor – 

når vi kommer hjem i fra isen med våren om bord.

 

Fra Cape Town og Durban og Walvis Bay, vi kommer 

med stråhatten muntert på snei – en kagge med vin i,

en ring med rubin i det bringer vi med oss til deg. 

 

Når vi kommer hjem fra isen, ja da blir det bøyler i by'n...


Slepebåten FIX

Sakset fra bladet Benslinga

Slepebåten FIX som kom hjem etter andre «turen» i Sverige!

Takket være entusiaster fra Stiftelsen Fredrikstad Fartøyvernsenter har jo FiX ´n prydet kaia ved ælva ved forskjellige maritime anledninger den senere tid. 

Arvingene til siste eier av FIX solgte denne til Sverige, hvor det ryktes at den skulle hugges – og at bare motoren skulle tas ut og benyttes. 

Det ble satt i gang en spontan penge-innsamling slik at båten kunne kjøpes tilbake av Stiftelsen Fredrikstad Fartøyvernsenter mai 1998.

FIX gjorde «svenke» av seg i 1945 også.

Tyskerne hadde under den annen verdenskrig et av sine «våpen» ved å senke båter i Frankrike og dermed, sperre alle havner. 

For å unngå tilsvarende i norske havner besluttet overkommandoen i England at norske båter skulle fjernes og senkes. 

Da værende fenrik Inge Stensland som den gang var 21 år, ble sendt fra England for å utføre oppdraget med å fjerne slepebåter i samarbeide med Milorg i Fredrikstad. 

Den unge fenriken tok beslutningen om å føre 11 slepebåter og to andre fartøyer til Strømstad under meget dramatiske omstendigheter natten til 27. februar 1945.

Dette i ettertid, betegnes som en av de dristigste aksjoner under krigen.

Aksjonens eneste gjenlevende fra Fredrikstad, Lars Aker har sammen med Fredrikstad Forsvarsforening og Stiftelsen Fredrikstad Fartøyvernsenter sørget for å bringe FIX tilbake til sin hjemby. 

På bryggepromenaden like ved Kråkerøy broen har Fredrikstad Forsvarsforening reist et minnesmerke om denne slepebåtaksjonen.

Det er nå gudskjelov en del grupper som gjerne vil ta vare på historien om den gang... for så å la den få leve videre. 

Vi må ikke bli helt historieløse!


D/S HVALER

Sakset fra Stiftelsen D/S hvaler

I 1992 ble Stiftelsen D/S HVALER etablert, - tanken var å restaurere den gamle ærverdige passasjer- og godsbåten med samme navn D/S HVALER.

Båten som er vel hundre år gammel, skal bringes tilbake til 1948-versonen, og i full drift.

I en av hallene ved gamle Seut «værste» er det stor aktivitet med arbeidet for å få brakt den gamle dronningen ut i sitt rette element.

Ottar H Blekken:

Det er svært gledelig å se at vi får stadig økende antall støtte medlemmer i Stiftelsens Venneforening.

Det er tegn på at folk har tro på stiftelsens arbeide, det gir oss ikke minst økonomiststøtte.

En svært god nyhet er at Østre Hvaler Sjømannsforening har gitt en generøs pengegave. 

Likeså ser vi med glede at næringslivet i Nedre Glomma-regionen gir oss stadig mer positive reaksjoner på vårt arbeide.

Vår målsetting er at befolkningen og besøkende i vårt distrikt skal kunne bruke båten som rekreasjon og til en kulturhistorisk opplevelse.


Olje under Sydkorset

Sakset fra Dagens Næringsliv 22/5. -99

Tekst Hugo Lauritz Jenssen

30.000 norske hvalfangere jaktet på det «sorte gull» i Sydishavet 

En tanngard av takkete tinder strekker seg furet værbitt nesten 3 000 meter opp mot himmelen. Isbreer glitrer i snøhvitt og turkis og kalver helfrosene klippeberg i en dypblå fjord.

Hugo Lauritz Jenssen har laget en fin reportasje fra Øya-turen.

Vi hadde en gang en fin hvalfangst by, ved bredden av SG.

Her startet det første norske oljeeventyret – 1904 på Syd-Georgia, en vill ensom øy halvt dekket av evig is, med mere enn 150 isbreer, noen døgn seilas sydøst for Falklandsøyene, inn i «The Furious Fifties». 

Her omkring ble de svømmende giganter slaktet for oljens skyll i 60 år, så tok oljeeventyret slutt.

«Savage and horrible», var kaptein James Cook bemerkning og biske karakteristikk av Syd-Georgia da han gikk i land der første gang i 1775.

Nå var det det lyst-tur for ex-hvalfangere: En kirkegård-konsulent, en sjømannsprest, Shackleton – disipeler (den britiske polarhelten ligger gravlagt i Grytviken), museumsfolk, barnebarnet til Carl Anton Larsen + flere andre – og Finn Uteng fra Gressvik.

Flere industri-kirkegårder finnes også her nå, rust og forfall er å se overalt.

Hvalbåten ALBATROSS ligger halv nedsunket ved kaia, dette syntes ex-hvalfangerEinar Lunde var et trist syn – han hadde sin plass der om bord en gang.

Den samme skjebne har hvalbåtene; DIAS og PETREL også fått, sjøvann godt over dekket.

Fra Valdres kom tre reinsdyrbukker og syv simler ruslende blant alt skrotet etter travle tider på Øya. 

Disse reinsdyra, er nå etterkommere av reinsdyr som ble satt ut i 1911 – nettopp fra Valdres, slik at det skulle være noe ferskt kjøtt for de som overvintret.

Kirken ble bygd i 1913, den står restaurert og fin. Kirkegården er også velstelt – så det er noe positivt.

Bestyrer- boligen utgjør noe av museet på SG. Det ferdes en del turister her med solide seilbåter og cruise skip. 

Krigsforliste hvalkokerier under andre verdens krig

Tekst Finn Uteng 

NavnNasjonalitetDatoSkjebne
1 Jan Wellem Tysk 11.04.1940 skutt i brann i Narvik
2 Salvestria Britisk 27.07.1940 minesprengt i Skottland
3 New Sevlla Britisk 29.02.1940 minesprengt i Irland
4 Kosmos Norsk 26.09.1940 oppbragt og senket
5 Strombus Norsk 26.10.1940 oppbrakt i Antarktis
6 Ole Wegger Norsk 14.01.1941 oppbrakt i Antarktis
7 Solglimt Norsk 14.01.1941 oppbrakt i Antarktis i transport
8 Pelagos Norsk 15.01.1941 oppbragt i fangst i Antarktis
9 Terje Viken Norsk 07.03.1941 torpedert i N. Atlanteren
10 Uniwaleco Britisk 07.03.1942 torpedert i Trinidad
11 Skyttern Norsk 01.04.1942 senket av mannskapet i Skagerak
12 Lancing Norsk 07.04.1942 torpedert
13 Hektoria Britisk 11.09.1942 torpedert i N. Atlanteren

 


HVALFANGERVALSEN

Når skuta stevner mot Sydhavets blå Ocean med Norges stolteste

sjøfolk om bord.

De har sagt farvel til venner og kjente i land, og til søsken 

og mor og far.

De drar i vei til et liv; til vinterens svarteste tid, de drar fra hjem-

landets skjønneste tid.

I is og kulde og snø der er det spøk og humør og sangen går 

med mandig røst.

 

Refreng:

Du skal se livet om bord hos alle gutta fra nord, - når de

nynner på Hvalfanger-valsen.

For stemningen er jo alltid på topp, når de nynner på Hvalfanger-valsen. 

Arbeid og slit er hvalfanger´ns liv i Sydhavets mørke og grå. 

Men alltid de nynner no´n toner av en ekte Hvalfanger-vals.

Du skal se livet om bord hos alle gutta fra nord, når de nynner 

på Hvalfanger-valsen.

For stemningen er jo alltid på topp, når de nynner på Hvalfanger-valsen.

Arbeid og slit er hvalfanger´ns liv i Sydhavets mørke og grå. Men alltid

de nynner no´n toner av en ekte Hvalfanger-vals.

 

Når skuta gynger på Sydhavets blå Ocean og stormens brottsjøer

heftig de slår.

Da drømmer alle om våren når fangsten er endt og deres tanker 

til hjemlandet går.

De lengter hjem fra et liv i vinterens svarteste tid, de venter alle 

på sommer og sol.

I is og kulde og snø der er det spøk og humør og sangen går

i dur og moll:

 

Refreng:

Du skal se livet om bord hos alle gutta fra nord,...

Kaskelotten nr. 17

Kaskelotten nr. 17: Desember 1999 - 6. årgang

TELEGRAFVERKET 

Thorshavet Rogaland Radio 86 julen 1961 let

Fam. Leister, Bjørndalsv 15, Fr.stad.

Gledelig jul og godt nytt år,

Alt vel her, Hilsen Erik

 

VED VALG AV TEKST, SKRIV TEKST-NUMMERET. FORUTEN FULL ADRESSE KAN UNDERSKRIFTEN INNEHOLDE 5 ORD.

I DISSE 5 ORD KAN MEDTAS F. EKS ALT VEL. HILSEN. 

På telegramlista er det 54 tekster en kunne velge blant.

  • 1. Guds signing over juleaften og det nye aar.
  • 2. Gledelig jul og godt nytt aar.
  • 36. Syng, gode venner, om julens fred. Jeg gaar paa dekket og synger med.
  • 41. Maa eterbôlgen baere mine varme ônsker frem God jul til dere, kjaere. Godt aar for land oh hjem.
  • 54. Maa aaret som kommer i stort og smått, bli lykkelig for oss, rikt og godt. 

Det er fastsatt tid for...

Årsmøtet; det blir lagt til Manstad Vel 17. mars 

Det blir sendt ut påminnelse senere.

Høstfesten; Den blir 6. oktober på samme sted - 

invitasjon blir sent ut i god tid.

Festen ble en suksess, det ble stor oppslutning i "ellevte time".

Lapskausen til Øyvind Karlsen smakte utmerket, musikken var helt topp da den spilte på en slik måte at folk kunne sitte å prate sammen, uten å "skrike" til side mann. 

Dere som hadde med gevinster må få en skikkelig TAKK!

Det var mange flinke loddkjøpere også, så dere skal berømmes for GODT loddkjøp!!!

Fra festkomiteen kan det meldes at de var veldig glade for hjelpen de fikk fra flere hold denne kvelden!

Men, - vet dere at festen nesten ble avlyst.-

Det var bare noen få som holdt påmeldingsfristen, den må respekteres på grunn av mye forarbeide, bestillinger av mat, lokaler og musikken - alle må ha beskjed i tide! 

Alle påmeldinger MÅ skje til den datoen festkomiteen fastsetter! 


Det pengeløse samfunn er langt unna 

Sakset fra bladet "Verdt å samle på" 4/ 99.

For ti år siden ble det uttalt fra mange hold at sedler og mynter ville være et utsatt område ved årtusenskiftet. Så feil går det an å ta. I dag, ti år etter, er mengden av penger i omløp i Norge øket med 35%, og det til tross for at plastkort og internetthandel er kommet til i mellomtiden. 

Det er den generelle rikdommen i samfunnet som avspeiles i det økende seddelomløpet, og ser en ti år fram i tiden -2010-, er spørsmålet annerledes: Både sedler og mynter vil overleve i meget god form. - Og mye lenger enn ti år til!

Viktige faktorer

Riktignok hevder en del fremtidsforskere at nå må det snart være slutt, men ekspertene I Norgesbank ser helt annerledes på det. At det tar tid å endre folks vaner, at kontanter er gebyrfrie, og at man opplever en fortsatt økning i det private forbruket er faktorer som regnes som betydelige i pengesammenheng. Og som en av ekspertene sier til "Vert å samle": - Det er ganske greit å ha noen sedler og mynter i pungen da! (Sant nok, red. anm.)

Sikkerheten

Et område som imidlertid vil utvikle seg videre er sikkerheten, spesielt når det gjelder sedler. Her vil stadig nye oppfinnelser bli trukket inn i produksjonen, slik at eventuelle forfalskninger skal få store problemer i sitt arbeide med fargescannere og kopimaskiner. Den nye norske 500-krone seddelen er et godt eksempel på hvor langt sikkerheten er kommet. Det arbeides stadig med å utvikle enda mer usynlige sikkerhetsmetoder, og viktigst er det samarbeidet som de siste årene er pågått mellom de fleste landene i Vest-Europa, USA og Japan og andre ledene økonomiske stormakter.

Hvis alt går som det skal, vil en ny 1000-kroner seddel som skal introduseres i 2001 være den første seddel i verden med elektronisk vannmerke! 


HYREKONTRAKT

Harald Andersen f. 26/ 9 - 12 i Tønsberg

1. …... som elektriker om bord i S/S "STROMBUS"

4. Hyre kr.165,- pr. mnd . . . Part 2,55 øre pr. fat av utkokt og utlosset olje. . . . 

avtalt trekk kr. 165,-pr. mnd. som betales ut første gang

15/11 1934.

5. Overtidsbetaling 95 øre pr. time.

Kontrakten ble underskrevet 27. august 1934 

Etter sommerferien fikk Østfold Hvalfangerklubb en kopi av hyrekontrakta til Harald Andersen og en attest:

S/S " Polar Chief "

Herr Harald Andersen har gjordt tjeneste ombord som unggut - arbeider i sesongen 1929/30.

Han har opfylt sit arbeide tilfredsstillende, er ordentlig og bra og kan anbefales.

R. Ursin Smith.

Disse papirene fikk jeg av hans sønn som en gave til ØHK's museum.

Jeg takket for gaven, og spurte om han ville komme å spørre etter papirene om noen år,- hvilket han aviste, dette er en gave helt og holdent! - Mange takk igjen!


KONTINGENTEN

Thorleif har sendt ut post-giro for innbetaling av kontingen-ten vær snill og betal så raskt som mulig, slik at dere kan ta i mot skriv og KASKELOTTEN som medlemmer - for året 2000.

Det vil ikke bli sendt purring på kontingenten.

Benytt denne adressen og gironummer om du av en eller an-nen grunn ikke har mottatt noen giro:

Østfold Hvalfangerklubb, Storveien 92

1621 GRESSVIK

Gironummer 0540. 08. 30772

...husk og skriv på avsender!

Kjenner du noen som vil bli medlem av Østfold Hvalfangerklubb så kan de bare sende inn 100 kroner til ovenfor nevnte adresse.


Julepresang! 

I disse tider blir det skrevet og utgitt bøker av tidligere hvalfangere, det er hyggelig lesning det å kunne få tankene litt tilbake i tiden.

Fornemmelse av lukt og lyd kommer nesten fram igjen!

Tittel: Snipp snapp snute …, skrevet av Tore Østevik

Syv sesonger i 1950, som matros og telegrafist.

Forlag: Færder. Kan kjøpes hos Erik Leister.

 

Tittel: En hvalfangers beretning - fra en førstereis' dagbok skrevet av Enok Sandbakken

1947/48 Southern Harvester

Forlag: Krohn Johansen A/S ---- (Bokhandel)

 

Tittel: Syd Georgia-eventyrenes øy skrevet av Arild Pettersen.

Tar for seg mye fin historikk,

Pettersen har mange sesonger i messe og senere i byssa som kokk 1948 - 62, overvintringer bla.

Forlag: Færder. ------- (Bokhandel)

 

Det er gode bøker alle tre, det er utrolig at tre bøker ikke blir "helt" like. Jeg har lest de i den rekkefølgen de er ramset opp. 

Jeg vet ikke hvem som vil skåre høyest. 

Noen korte utdrag fra bøkene

Arild Pettersen har vært flink til å finne fram til kilder for å få laget en snart 100 gammel historie lett leselig. 

Boka er på 255 sider med mange fine bilder og diverse kopier, kostliste for Leith Harbour og Strømnes i 1950 åra. 

Den er delt inn i 38 avsnitt som berører historien så lenge mann har seilt og høstet fra havet, - år 895.

Moderne hvalfangst slik mange av oss lærte den å kjenne i sydpo-lare farvann, ble dominert av unggutter og menn fra Vestfold-skjærgården. Etter hvert kom andre med, særlig fra østsiden av Os-lofjorden, Onsøy, Hvaler og Fredrikstad,

Noe av innholdet i boka: * Da morgenen kom så de en øy av is.

  • Mennesket og sjømannen James Cook.* Skinn av 1. 200. 000 sel.
  • Mot et nytt hundreår. Syd Georgias nye industri, Kirkeliv på ØYA.
  • Tre menn kom vaklende. Fangst og forskning,Den første verdenskrig Den andre verdenskrig, Reinsdyrjakt i Hundebukta og Cumberland.

Her tenkes det på den norske hvalfangsten, den begynte på Finnmarkskys-ten i 1864 og utviklet seg med fangstbåter, utstyr og avlivningsmetoder av de store pattedyrene, dette takket være pioneren Svend Foyn.

Rendølen Enok Sandbakken har skrevet en fantastisk bok på 130 sider, han dro på pelagisk hvalfangst sesongen 1947 -48. Pelagisk hvalfangst var en utvikling fra fangsten på norskekysten som ble drevet fra landstasjon.

Det var mange hinder i veien for ungdommene p.g. av de fem okkupasjon-såra.

Fra boka 11. mars; Tavla viste i ettermiddag 28 hval mye var blå, så dette ser fint ut. Vi er kommet opp i 118.000 fat av kvota på 120.000 så om et par dager blir det ekstra bonus.

18.mars ; Til sammen ligger det nok ca. 70 uoppgjorte hval akterut og på reden, det blir mye "godlukt" av det om et par dager. 


SOUTHERN ACTOR

Det er gjort henvendelse til Sandefjord Museene om vi kan få besøk av Southern Actor høsten 2000

Ved et slikt besøk et båten avhengig av mannskaper fra ØHK.

I 1996, var det mange medlemmer som stilte opp og dermed gjorde hvalbåt besøket til en stor opplevelse for publikum, administrasjonen i Sandefjord Museene var veldig fornøyde med oppholdet i Fredrikstad.

Vi må gjøre denne opplevelsen mulig igjen til høsten!!! 


Hvalfangere i Halifax

Etter endt sesong 1939/40 i Sydisen var det mange hvalbåter og kokerier som gikk til Halifax i provinsen Nova Scotia på Canadas østkyst, det ville nok ikke være så greit å komme hjem våren 1940 til et okkupert Norge. 

Mange av hvalfangerne lot seg lære opp til å bli med i krigshandlinger.

Stiftelsen Camp Norway Foundation som konsul Steinar Engeset leder vil opprette kontakt med tidligere "HALIFAX HVALFANGERE" SOM TJENESTEGJORDE DER UNDER KRIGEN, og hedre dem på sin måte.

Er det noen av våre medlemmer som leser dette og har noen år fra en tid i Halifax?, - ta kontakt med Kåre Martinsen, 69 32 29 32 eller Erik Leister. 69 39 07 10

Hvis du kjenner noen familier som hadde en far eller sønn som hadde et opphold i Halifax etter 1940 så vær snill å gi beskjed til Kåre Mar-tinsen telefon 69 32 29 32 eller Erik Leister telefon 69 39 07 10.

Rolv Olaussen som er hjemme på noen dagers ferie fra Amerika lovte konsul Engeset å være behjelpelig med å finne noen navn fra Østfold og Onsøylandet, - Olausen kommer fra Manstad, sikker kjent av mange. 


Gaver kan ikke alltid mottas med takk!

Til museet vårt i Gamlebyen har vi fått en del gjenstander og andre effekter av medlemmene. 

Personer som har besøkt museet har i sin begeistring fortalt at de har "noe" hjemme etter faren min eller en onkel som var på hvalfangst en gang.

Disse gjenstandene har blitt tatt i mot og plassert i samlingen.

Museet har bestått siden sommeren 1996, det har blitt gitt en del gjenstander som vi kanskje ikke med sikkerhet vet er blitt ØHK`s eiendom, eller om de er lånt ut til museet.

Eksempel på dette er når en etterlatte ringer og spør etter det som ble gitt til museet for en tid tilbake.

Hva kan det vises til, så lenge ikke noe er skrevet og kvittert for. 

Det må bli ført en protokoll på dette som kan vise at vedkommende har gitt gaven helt og holdent til museet, eller om gjenstanden er et lån inntil videre.

En annen ting:

Hvis noen kommer ned til museet og forlanger noe av det utstilte tilbake må vedkommende ta kontakt med den sittende formann- slik at en eventuell gave kan spores tilbake til tidspunktet det ble "gitt".

Det er ennå fortsatt mulig å "spore" tilbake til givere og komme til en forståelse om gjenstandenes tilhørighet.


FRA MUSEET

Det var tålig bra besøk i museet, været på forsommeren satte en stor demper på besøket.

Det ble som kjent innført inngangspenger.

Loddsalget opphørte dermed.

Økonomisk sett ble det nesten det samme.

Hvalpikken som hang i taket, - kom eieren og hentet i sommer.

Det var jo syn, hvor kan den gjøre mer nytte for seg?

Mange ville la seg fotografere med denne som et svevende motiv over hode!

En takk til dere som tok vakter og stilte litt ekstra opp!!!

Hilsen Bjørn Jørgensen

Det er blitt undersøk om priser og utforming av annonse i Fredrikstad Guiden, - til det kan det sies prisen var for høy til eventuell verdi med å stå "bortgjemt" i en slik katalog (guid).

Annonsering i byens aviser via KULTURKALENDEREN vil vi forsette med. 

Det bør henges opp plakater ved fergestedet og ved informasjonskiosken ved Kongstenhallen.

Skal besøkstallet økes, bør museet være oppe flere dager i uka. 


GOD JUL TIL DERE ALLE SAMMEN SOM LESER KASKELOTTEN!

Det er hyggelig å vite at hvalfangerklubben har hatt så mange fine år sammen her i Østfold.

Vi skal nå gå inn i vårt syvende foreningsår!

Det skal bli litt rart å skrive 2000,- vi som har skrevet nittenhundre i så mange år!

Vår historie begynte jo i 1904, snart har vi også brukt opp de hundre åra av det som var starten på vårt yrkesliv, det sies jo med rette at hvalfangeren er en utdøende rase.

GODT NYTT ÅR!

Kaskelotten nr. 18

Kaskelotten nr. 18: Februar 2000 - 7. årgang

Årsmøte på Manstad Vel fredag 17. mars kl. 18

Etter årsmøtet, kl.1930 blir det servert spekemat, 1 fl. øl og kaffe, dette vil koste: kr. 125,- (pr. person)må innbetales; senest 29. februar - benytt postgiro 0540 08 30 772, Østfold Hvalfangerklubb, Storveien 92 - 1621 GRESSVIK

Dette gjelder som binnene påmelding, til bespisningen.

MELD DEG PÅ SNARET, det er plass til 60 deltagere. 


Fra hytteguiden for Onsøy 1999 er det sakset en artikkel om Finn Uteng

Finn Uteng forteller om sitt liv som hvalfanger

Da jeg hadde stått til konfirmasjon, var det i grunnen ikke snakk om hva jeg skulle gjøre. I og med at jeg bodde på Saltnes, var det tungvint å arbeide i byen, og noen videre skolegang var det ikke snakk om den gangen.

Det var hvalfangere i så å si hvert eneste hus på Saltnes i den tiden. Ja, i nabohuset var det faktisk seks hvalfangere; far og fem sønner hadde sitt innkomme fra hvalfangst.

Slik innleder Finn sin førstehåndsberetning om et eventyr i norsk nærings-livs historie med seg selv som aktør.

Rett fra folkeskolen

Jeg mønstret som første gangs hvalfanger på som byssegutt, det var noe annet enn skolegang. Arbeidet som alle andre 12 timers vakter, med fire timer på og fire timer fri, sju dager i uka.

3000 arbeidstimer på en sesong var helt vanlig, ingen tenkte noe over det. Vi tørnet ut kl. 6.30 og var ferdig kl. 2130, arbeidet besto i å dekke bord, rydde, vaske, skrelle poteter og gå stuerten til hånde med ulike gjøremål.

Det ble lange dager for en forvokst gutteslamp. Når uværet satte inn for fullt, kunne en være så heldig å få sove litt ekstra, for da kunne en ikke drive fangst.

Når det smalt i kanona, måtte alle i sving uansett om de hadde frivakt eller ei. Etter et par sesonger som byssegutt fikk Finn mønstre som matros. Det-te arbeidet besto i en vaktdeling mellom utkikk i tønna og vakt på brua. Om natta var matrosen på brua alene om ansvaret for skuta, alle andre sov, med et spritkompass og et gammeldags peileapparat til hjelp for navigering trengte en skikkelig sjømannskap for å holde orden på bestikken.

Finn benekter at det var noe romantikk om bord i fangstskutene. Det var kun å arbeide og sove!

Godt samhold - en betingelse

Heldigvis var det bra forhold mellom mannskapene, noe som var en forut-setning for at en så vidt liten skute med 15 til 20 mann skulle fungere.

De fleste fangstskutene var mellom 130 og 185 fot, så det var ikke rare plassen til å bevege seg på. Jeg hadde to- mannslugar på de fleste båtene, det var så vislig at når jeg hadde fri til å være på lugaren var lugarkamera-ten på vakt, så dermed fikk en følelsen av litt privatliv.

Fire timer fri var ikke ensbetydende med at en kunne sove i fire timer, på frivakta måtte en spise, stelle sitt eget tøy og sørge for personlig hygiene. Det siste ble det nok ikke rare greiene med, vi hadde et knøtt lite rom ak-terut med en liten vask i. Her kunne en foreta den aller nødvendigste klatt-vask, men så ble ikke personlig hygiene heller ikke satt i høysetet.

Lugaren var din for noen timer

Heldigvis var det bra forhold mellom mannskapene, noe som var en forut-setning for at en så vidt liten skute med 15 til 20 mann skulle fungere.

De fleste fangstskutene var mellom 130 og 185 fot, så det var ikke rare plassen til å bevege seg på. Jeg hadde to mannslugar på de fleste båtene, det var så vislig at når jeg hadde fri til å være på lugaren var lugarkamera-ten på vakt, så dermed fikk en følelsen av litt privatliv.

Fire timer fri var ikke ensbetydende med at en kunne sove i fire timer, på frivakta måtte en spise, stelle sitt eget tøy og sørge for personlig hygiene. Det siste ble det nok ikke rare greiene med, vi hadde et knøtt lite rom ak-terut med en liten vask i. Her kunne en foreta den aller nødvendigste klatt-vask, men så ble ikke personlig hygiene heller ikke satt i høysetet.

Overtro… en burde vokte seg

Hvis en absolutt ville foreta en rundvask, og det ble vær, var det han som hadde vasket seg som fikk gjennomgå. 

Man måtte ikke snakke om hest for det betyr den verste ulykke for både folk, fangst og skuta.

Tallet 13 var også befengt med ulykker; en fangstbåt hadde nr.13, en rekke ulykker inntraff og kapteinen ble beordret til å male nr. 33 på skutesida,- etter dette gikk alt bra.

Blåst forut

Når matrosen i tønna ropte at det var hval i sikte, ble det hektisk om bord. Maskinen gikk for full pinne med 15 knops fart, og jakta på hvalen kunne starte, noen ganger gikk det greit å komme på skuddhold, men hvalen skydde vanligvis skuta. Det var ikke uvanlig med både to og tre timers jakt før en kom de nødvendige 70- 80 meterne inn på hvalen og fikk sendt har-punen avgårde. I rolig vær hadde skytteren vanligvis ikke problemer med å treffe, men i grov og tung sjø kunne det bli nødvendig med omladinger og nye skudd før harpunen satt som den skulle. 


Ååå - det er mange historier

Det går en historie om en hvalskytter fra Onsøy som skulle ha drosje hjem fra Sandefjord, han ville ha drosja som sto som nummer tre i rekka - en lekker Mercedes. Han ble fortalt at han måtte ta den første, hvorpå han bestilte alle tre drosjene, men satte seg i Mercedesen og kjørte standsmessig hjem. Om historien er sann eller ikke, forteller den likevel om hvalskytternes posisjon og lønn.

Forlis og ulykker

Selv om Finn Uteng ikke liker å fortelle om farer ved fangstlivet i isen og uten for Afrika, viser de klare tall i perioden fra 1911 til 1960 at det er registrert 45 båter som har gått ned, men det er helt sikkert at en ikke har fullstendige opplysninger om alle forlis.

Finn ga seg etter 11 sesonger med hvalfangst, hvorav to sesonger med Durban som landstasjon. I dag er Finn levende interessert i å bruke sin pensjonstilværelse på Viker til å samle opplysninger om hvalfangst og alt som er knyttet til den. Han har et anselig arkiv som danner grunnlaget for en unik samtidshistorie. Sammen med Ragnar Martinsen fra Engelsviken er de på god vei med stoff til å kunne lage hvalfanger-historie, de er selv primærkilden.


SPERM-KASKELOTT 

SPERMHVALEN: Utbredelse, alle hav. - Levetid opptil 60 år.

Hannen 15 meter, vekt 45 tonn, - hunnen 11meter, 20 tonn.

På den sørlige halvkule skjer parringen i tropiske farvann om våren og for-sommeren. Hanne blir (kanskje) ikke kjønnsmoden før han er 18 - 21 år og ca. 12 meter lang, men han klarer muligens ikke å erobre en hunn før i 25 års alderen. 

Ungene fødes syd for ekvator i januar - april, 14 - 16 mnd. etter parringen. Voksne hanner vandrer sørover for å fete seg opp i antarktiske farvann om sommeren. Føden består vesentlig av blekksprut.

Spermhvalungen blir født med halen først og er da omtrent så lang som ei stasjonsvogn. Moren dytter den ett tonn store babyen opp til vannflaten så den kan trekke sitt første vitale åndedrettet.

Spermhvalen har fått sitt navn etter den melkeaktige væsken inne i hodet - de første hvalfangerne trodde denne væsken var sæd (sperma).

Arten kalles også for kaskelott, etter et gammelt fransk ord som betyr "tannet". 

I mars er det parringstid for spermhvalen, og da er det mye av den i Det indiske hav utenfor Siri Lanka. De 11 m lange og 20 tonn tunge hunnene svømmer i stimer på opptil tyve dyr, noen ganger med en 15 m lang og 45 tonn tung moden hanne som en slags ledsagende haremsvokter etter seg. 

Spermhvalhunnen har den lengste kjente drektighetsperioden av alle hvaler. Det tar om lag 15 mnd. før ungen fødes. Normalt får ungen melk av moren i to til tre år, men det er observert 13 års ungdyr som ennå ikke er avent.

Når moren dykker for å finne mat - kjempeblekkspruter 300 - 600 meter nede i dypet - fungerer en av de andre hunnene i gruppen som barne vakt. Med det samme moren kommer opp til overflaten, gjenopptar ungen den vanlige posisjonen sin, rett neden for hallen (sveiva) hennes, slik at den lett kan komme til pattene og suge melk. Blir hvalflokken truet av hai eller spekkhoggere, danner den en forsvarsfalanks omkring ungene, og alle hol-der seg helt stille. Selv en spekkhogger på røvertokt tenker seg om to ganger når den ser de svære tannbesatte kjevene til de voksne spermasetthvalene.

Etter parringstiden går flokkene i oppløsning

De voksne hannene blir hos flokken i noen få dager - lenge nok til å parre seg med noen mottakelige hunner. Etterpå drar hannen sin vei alene, noen drar så langt som til polarhavene i nord eller sør for å finne områder med nok mat. (Det forekom at ei "hore" ble med ned i isen. Red. anm.).

Siden hunnen går så lange drektig og ammer ungen så lenge etterpå, føder den bare hvert fjerde til sjette år, og får bare en unge hver gang. Ved fødse-len er hanner og hunner omtrent like store.

En spermhval på næringsøk kan holde seg under vann mer enn en time, uten å gå opp for å puste. 


Gravplasser på Syd Georgia

Det ble etter en tid behov for å etablere gravplasser ved de forskjellige stasjonene på Øya.

Finn Uteng har sakset dette fra Sandefjord museene`s Årbok 1981-86. 


Stoff til Kaskelotten

Det ville være fint om noen kunne bidra med litt stoff til Kaskelotten. Skriv ned noen linjer fra en eller annen hendelse fra din tid på feltet.

Om det så er, - kan historien settes anonymt inn i KASKELOTTEN, men jeg må vite hvem som kommer med historien. 

Hilsen Erik Leister


MIMREKROKEN

"MIMREKROKEN" - som et innslag i Kaskelotten- takk for forslaget Harald Storebaug fra Moss. Her kommer hans første bidrag: 

2. styrmann på koka fyller år, og kokken har bakt fem sukkerbrød, disse står til avkjøling i brødskapet. Dette er plassert midt i løypa når vi passerer smia, og er beskyttet av nettingdør med hengelås. 

Siden jeg alltid har vært en smule fingernem, og veldig lysten på noe søtt, er det en smal sak å stikke til seg et stk. sukkerbrød og invitere nærmeste omgangskrets på kakekalas. 

Da ingen av kakemomsene hadde noen tro på at kokken kunne telle så langt som til fem, ble kakeforma dumpet for å fjerne alle spor. Dagen etter ble det opplyst at det var det samme faen med kaka bare forma ble retur-nert. --- Så det.

Mange takk Harald, hvem kommer med neste historie?


Årsmøte 1999

Manstad Vel fredag 17. mars klokken 1800.

Dagsorden:

  1. Godkjenning av innkallingen.
  2. Valg av møteleder og referent.
  3. Årsberetning og regnskap.
  4. ØHK's lover - gjennomgang av disse.
  5. Valg.
  6. EVENTUELT …… ikke brenn inne med det du kanskje lurer på, still noen spørsmål!
  7. PUNKT 7: ….. ca. klokken 1930 spiser vi og hygger oss!

DET ER "PUNKT 7" SOM KOSTER 125,- PR. PER-SON.

VI SEES!


Museums nytt:

DET GÅR FORT TIL PÅSKE!

Til hvalfanger-museet ønskes det ett eller annet, se et-ter om du har noe liggende i kjelleren eller på loftet!

Det skal lages en ny protokoll for gaver og utlån av gjenstander, slik at det ikke skal herske tvil om tilhø-righeten av det som blir utstilt i museet vårt. 


Gevinster

Til årsmøtet har ØHK allerede fått en gevinst, - det er boka som Knut W. Engebretsen har skrevet om seilskipsfarten i Fredrikstad 1800 til 1937.

Noen av dere fikk den kanskje til jul? - men, nå er det mulig å vinne et eksemplar av FREDRIKSTADSKUTER PÅ DE SYV HAV på årsmøtet. 

Det er alltid spennende med gevinster som dere tar med til en aftentrekning, vi håper på at gevinstbordet blir innholdsrikt,- på forhånd TAKK!

Er det noen av dere som kan ta med noen sanger, det skaper litt stemning, det er Einar Jensen som skal stå for musikken! 

Dere må være greie å melde dere på innen 29. februar. Forberedelser og avtaler med utleier krever at en får påmeldingen til fastsatt dato.

Hilsen festkomiteen

Kaskelotten nr. 19

Kaskelotten nr. 19: Mai 2000 - 7. årgang

Hvalfangermuseet har blitt et mål for mange

Inngangsbilletten vil i år også være kr. 10,- for voksne, barn i følge med voksne er gratis. (Kommer det to barn / ung-dommer kan de betale en voksen billett).

VELKOMMEN TIL MUSEET!

Medlemmer har gratis adgang!


…det var andre boller det

Som førstereisgutt på flytende hvalkokeri "THORSHAVET" på 25 000 tonn med en bemanning på 350 mann, forlot vi Sandefjord 17. oktober 1961. Her skulle vi alle være til neste år, - engang ut i mai måned. 

Jeg må fortelle kort hva som foregår, det er noen uinvidde som også leser KASKELOTTEN. Etter at hvalen er skutt og "blåst" opp av hvalbåten, og så tauet inn til kokeriet blir det store dyret dratt opp brekken med ei stor klo,- hvalkloa. 

Her oppe på dekket blir så hvalen partet og skåret opp med sylskarpe kniver på lange skaft. Den store dampdrevne beinsaga kutter opp bein; ribbeina og ryggeraden. Her er kokehull ned til kokene som i perioder står vidåpne i perioder mens kjøtt og bein fylles på kjelene. Her nede dampes det ut olje av oppmalt bein og kjøtt, disse står under flense-dekket, - på et dekk i kokeriet (fabrikken).

På det såpeglatte flensedekket også kalt bare "plan" yrer det av håndfaste karer som med hjelp av vinsjer og vaier får trukket spekkflenger, store kjøttstykker og bein bort til kokehullene. Det er slett ikke ufarlig her på planet, en må følge gått med til en vær tid hva andre også driver med! Alle de store gummistøvlene ( vadestøvler) var utstyrt med pigger på hælene! - Forløperen til piggdekka. Nei, ingen ting skjedde av alvorlige ulykker her på planet de 3 - 4 månedene fangsten varte. Ei heller i maskinrommet eller i kokeriet var det noen skader og uhell å snakke om på denne sesongen så langt.

Olje, ekstrakt og beinmel ble lagret om bord i tanker - og fat, store mengder av alt.

Dramatisk hjemtur

At noe så lite påaktet som benmelet skulle få så store konsekvenser etter endt sesong var det vel ingen som skulle trodd. 

Benmelet som brukes til dyrefòr, var blitt veldig populært til vestfoldhvalfangerenes hager som gjødsel også.

Søndagsfreden preget det store hvalkokeriet, det var ennå noen timer til middagen, alle var på dekket og nøt sol og varme, - virkelig deilig var det.

I ly av søndagsfreden hadde to mann utrustet seg med transportlampe, papirsekker, skuffe, en stige og et solid tau for så å innta en av tankene som benmelet var lagret.

Den ene skulle fylle sekkene mens den andre skulle hale de opp med tauet.

Nå skulle det bli fart på hagen

Her i det fredelige hjørnet av kokeriet (fabrikken) hvor "mel-tanktopp-luka" er følte de seg trygge på å kunne arbeide i fred og ro. 

Tanktoppluka ble åpnet, lyset ble firt ned, sekkene og spaden ble sluppet ned på melet som skulle nyttes som "fullgjødning". Her måtte alt gå raskt for seg så de ikke ble oppdaget! Den lange trestigen ble plassert på benmelet ca. tre meter ned i tanken.

(For å holde styr på det hele må jeg benytte stjerner og tall).

** 1. Alt var klart og koker`n (han arbeidet i kokeriet) kunne begynne nedstigning, han hadde ikke kommet mer enn under tanktoppen så falt han ca. to meter ned på benmelet. Hans kompis ropte ned til han, men intet svar fra ned livløse koker`n, han besluttet å hente hjelp. 

To båtsmenn ble med ned i kokeriet, 

** 2. den ene (båtsmann) la i vei ned stigen, men falt om.

** 3. Den andre benmel "tyven" var raskt på vei ned til de to, men segnet selv om når han var kommet vel ned. 

Fem mann lå som livløse

Nå sprang båtsmannen og slo alarm; - 1. styrmann, legen og sykepasseren, samt en del tilskuere ankom åstedet. Meldingen om det inntrufne nådde til maskinrommet, - så langt akterut og så langt nede. Det var blitt ringt ned til maskinisten for å spørre om vi i maskin hadde gassmasker, og om noen kunne komme så raskt som mulig med den bort i kokeriet på babord side, helt i forkant. 

En av kara på kverna kunne fortelle at på de tankene som det var benmel danner det seg alltid ammoniakkgass, - så her må det luftes lenge om en vil nedpå! 

Maskingutten hadde overtid på søndag formiddag, med å rive kokos til kaskadekassene for fyrbøteren. Så han ble bedt om å løpe i vei til kokeriet med gassmaska. 

Men,- gassmaska var en støvfiltermaske vi brukte innpå fyrgangene når de skulle feies.

Nå var det trengsel i kokeriet, chief Davidsen og maskingutten kom nesten ikke fram.

** 4. Nå gikk båtsmann (nr.2) ned med tauet, - han klarte å få det rundt han som var blitt slått ut først, men segnet selv om; tauet var ikke festet ordentlig.

Det ble en oppgitthet og harme blant alle "tilskuerne" når første styrmann som var liten og tynn, ville gjøre en innsats med gassmaska, - for alle kunne jo se at dette ikke var noe maske til dette bruket. Derfor harmen og den lite forståelsen fra chiefen sin side med å komme med ei slik støvmaske.

** 5. Første styrmann falt også om, hva er det som skjer, er virkelig gassen så "nifs".

** Fem mann lå nå livløse på toppen av flere tonn benmel som avga ammoniakkgass, dette var uhyggelig!

Instinktiv handling

Maskingutten fant en luftslange, og fikk satt på trykklufta og styrt slangen ned på tanken slik at gassen kunne bli "tynnet" ut med kompressorluft. Dette gikk bra tross mange meninger, benmelet lå tungt og rolig, nesten fuktig virket det, ingen støvsky oppsto.

Nå ville vaskerimannen gå ned, - han sjanglet og snublet, men fikk sendt samtlige fem mann opp via sterke karer som sto rundt tanktoppen og halte opp den ene etter den andre. Redningsmannen nede på tanken "dusjet" seg av og til med trykklufta, - han klarte også å få ei løkke rundt seg selv også, - samtlige kom opp!.

Etter hvert som de kom over tanktoppen, sto legen og sykepasseren og gav dem ei sprøyte hver. Straks begynte de å "kvikne" til, - men de pustet i hvert fall svært tungt. 

Sola varmet alt for godt

Alle fem ble båret opp på plan, det nok ikke var lett å finne skygge og lufting samtidig. 

Sjømannens improvisasjon; her ble det raskt spent opp to presenninger slik at det ble ei "trakt" som ledet en svak lufting til oppsamlingsplassen, og dermed også skygge. Nå lå karene glo varme side om side under presenningen, om så var ble de ytterligere avkledd. Hudfargen var gulhvit, - det var nifs å se de fem som lå der. Øyne, nesa og munnhulen, og kroppen var full av benmel som gjorde synet av de fem enda verre. 

Legen, sykepasseren og styrmennene og øvrige mannskaper fikk virkelig prøvd seg som katastrofeteam. 

Ny runde med sprøyter og mere å drikke, pøser (bøtter) med lunket vann for å tørke svette kropper og panner, - og "rensing" av munn og øyer. Her var det mange som viste omsorg. 

Vaskerimannen var den som først viste tegn til bedring, han kunne sjangle noen skritt, men satt seg snart ned igjen.

Men så var jo han, den som hadde hatt det kortest oppholdet i benmeltanken.

De to som hadde falt om først nede i tanken begynte å få pustevanskeligheter, så de ble nå båret opp i sykestua. 

De tre andre kunne nå prate litt om det som hadde hendt, hodepine og kvalme begynte å melde seg.

Skipperen,- bestyrer Ramdal som var med fra første stund viste besinnelse og ro, han pratet stadig med legen, men var dog preget av stundenes allvår. Tenk, - fem mann ...

Det syntes å gå bra med vaskerimannen og de tre andre som satt beskyttet for tropesola, sykepasseren var stadig og pratet med dem, førstestyrmann satt "stand by".

Det øvrige mannskapet trakk seg tilbake og pratet og mente ...

Etter et par dager følte alle fem seg helt fine og i god form, - gudskjelov for det!

5. mai 1962 stevnet "THORSHAVET" inn til Thorøya i Sandefjord, med alle mann i behold etter endt sesong. 

I ”MIMREKROKEN”; slapp nr. 114 – maskin (gutt) Erik Leister. 


Årsmøtet 17. mars 2000

Slik ser det nye styret:

  • Formann: Hans Martin Hansen
  • Viseform: Kåre Martinsen
  • Kasserer: Thorleif Karlsen
  • Sekretær: Erik Leister
  • Styremedlem: Kjell Paulsen
  • Styremedlem: Victor Short
  • Styremedlem: Oddbjørn Falkensten
  • Styremedlem: Bjørn Jørgensen
  • Styremedlem: Finn Uteng
  • Styremedlem: Birger Syversen
  • Varamedlem: Kai Jacobsen
  • Varamedlem: Kolbjørn Karlsen
  • Revisor: Terje Harldsen
  • Valgkomiten: John Kjærre og Kåre Martinsen
  • Festkomiteen består av: Hans O Johansen, Kai Jacobsen og Terje Haraldsen
  • Museumsansvarlig: Bjørn Jørgensen

Selve årsmøtet ble greit gjennomført med Kåre som ordstyrer. Regn-skapet og årsberetningen ble lagt fram av de ansvarlige. ØHK`s lover ble gjennomgått, – det ble noe diskusjon; ingen forandringer ble fore-tatt. Det var 14 tilstede.

Valgkomiteen hadde gjort et fint forarbeide, valget gikk meget greit for seg! Velkommen til ”styringa” av ØHK Birger fra Saltnes!

Ved bespisningen og festen var 48 personer til stede på Manstad Vel den-ne fredagskvelden, det smakte godt med spekemat og noe attåt! Musikken som ble besørget av Einar Jensen var veldig behagelig, med trivelige kjente melodier og sanger, - mange takk til Jeppen også!! 

Festkomiteen med fruene (hva er mannen uten kvinnen!) berømmes for denne kvelden, - de ble straks gjenvalgt for hele 10 år!

Mange takk til dere som hadde med gevinster,- og loddkjøperene!


HVALFANGERMUSEÈT – SESONGEN 2000

Åpent lørdag og søndag kl. 1100 - kl.1500. HUSK Å TA PÅ KJELEDRESSEN. 

10 kroner for voksne, barn gratis sammen med voksne. 

  • 20. og 21. mai: Finn Uteng telef. 69327731 / Bjørn Jørgensen telef. 69324421
  • 27. og 28. mai: Victor Short telef. 69268477 / Odd Berntsen telef. 69266907
  • 3. og 4. juni: Harald Hauge telef. 69397599 / Arne Husbakke telef. 69282610
  • 10. og 11. juni: Ragnar Martinsen telef. 69333371 / Egil Johansen telef. 69282610
  • 17. og 18. juni: Hans O Johansen telef. 69327478 / Bjørn Jørgensen telef. 69324421
  • 24. og 25. juni: Birger Arvesen telef. 69340529 / Odd Winther telef. 69323730
  • 1. og 2. juli: Hans Martin Hansen telef. 69390854 / Erik Leister telef. 69390710
  • 8. og 9. juli: Ole Olsen telef. 69333497 / Arnfinn Johansen telef. 69333780
  • 15 og 16. juli: Thorleif Johansen telef. 693222258 / Øyvind Ellingsen telef. 69333636
  • 22. og 23. juli: Kai Jacobsen telef. 69136545 / Leif Strand telef. 69169163
  • 29. og 30. juli: Jens Gjølberg telef. 69333414 / Øyvind Ellingsen telef. 69333636
  • 5. og 6. august: Bernt Nilsen telef. 69333744 / Arne Paus telef. 69333288
  • 12. og 13. august: Kjell Paulsen telef. 69333402 / John Kjærre telef. 69333289
  • 19. og 20. august: Thorleif Karlsen telef. 69328123 / John Reinertsen telef. 69328150
  • 26. og 27. august: Terje Haraldsen telef. 69330606 / Haldor Hansen telef. 69333339

HVIS DET MÅ BYTTES VAKT, SÅ BYTT INNBYRDES MED NOEN AV DE SOM STÅR OPPFØRT ELLER SKAFF EN STEDFORTREDER SELV.

Ring og ta en prat med den du skal være sammen med på vakta!

Da bør det ikke bli noen misforståelser!

Hilsen Bjørn Jørgensen

GOD VAKT!


SOUTHERN ACTOR

Det er gjort flere henvendelse til Sandefjord Museene om vi kan få besøk av Southern Actor høsten 2000.

Ved et slikt besøk et båten avhengig av mannskaper fra ØHK.

I 1996, var det mange medlemmer som stilte opp og dermed gjorde hvalbåt besøket til en stor opplevelse for publikum. Administrasjonen i Sandefjord Museene var veldig fornøyde med opp-holdet i Fredrikstad. Kan vi må gjøre denne opplevelsen mulig igjen til høsten?!!! 

"THORSHAVET" - ble til "ASTRA"

Hvalkokeriet "THORSHAVET" ble i 1970 ombygget til fabrikkskip for framstilling av fiskemel og andre fiskeprodukter. Skipet var registrert i Hamilton på Bermuda og eies av det svensk/norske selskapet "Astra Overseas Fishing Ltd.".

Påskedagen 1974 ligger "Astra" med en besetning på 98 mann uten for Guinea Bissau i Vest-Afrika. Klar og blank himmel, blått vann og nesten vindstille. Seks snurpere ligger utpå "jordet" og fisker. En ligger inntil skutesida og leverer fisk.

"Astra" er tung og stiv, jern på jern. Dobbelt av alt,- bygget for skruis og lave temperaturer. Den kan aldri synke, pleide gutta seg i mellom å kommentere. Siden februar hadde hun ligget på feltet utenfor Vest-Afrika og vært base og fabrikkmottak for de syv snurperne som hadde fulgt henne fra fra Norge. Nå var det harde dager om bord - seks timers arbeidsøkter, sekstimer på og seks timer av - (12 timer av - 12 timer på var det i "THORSHAVET`s" tid), lite søvn og mye overtid.Det ble arbeidet hardt og alle likte seg, enkelte hadde vært om bord siden hvalfangstens dager. Men det var lenge å ligge et halv år på samme plassen uten å komme til land. Det ble mest å lunte etter snurperne rundt på feltet om natta .

Fritiden - hvis det var noe - gikk med til haifiske og vågsom bading i selskap med barracudas. Alle så fram til to måneders ferie i slutten av juli.

Klokken 0645 1. påskedag -74

Seksvakten hadde akkurat gått på. Lars Reinholdt Hansen og noen andre oppdager at en "prikk" som stadig kommer nærmere på styrbord side, den vokser med kurs mot oss. Her er det mange skip å se som krysser seg fram, men dette? Alle signaler var i masta; to røde baller med en hvit imellom som viste at vi ikke var "under command" - ikke manøvrerte. "ASTRA" lå for anker. Det skjer bare ikke kollisjoner på en slik dag som i dag, blikk stille og klar vær.

Noen blåste med fløyta. Ingen trodde sine egne øyne. For et mareritt. Hva med fiskebåten som lå ved skutesida? Og med gutta som var på lugarene,- under poppen?

Vi rakk å lese navnet på båten som nå ville renne i oss akterut; M/S "KARONGA" av SINGAPORE. Der var ikke ett menneske å se på dekket der om bord, hadde påskefeiringen vært så hard? Tre minutter over syv 14. april 1974 inntraff en av de merkeligste ulykker i skipsfartens historie. "ASTRA" blir pårent av en 10 600 tonner fra Singapore.

"KARONGA" sto og stampet og gikk inn i skutesiden vår. Og det tok tid før det var folk å se på det andre dekket. Kaptein Roy Myrsve ba over radioen om at "KARONGA" ikke måtte bakke. Dette virket jo som en propp, for en stund.

Plutselig bakker "KARONGA" og vannet fosser inn i et hull så stor som ei låvedør.

De som lå i køyene var blitt kastet ut og hadde ingen anelse om hva som hadde hent. "ASTRA" sank uhyggelig raskt.

Det var usigbart å vite helt hvor "KARONGA" ville ende, den kunne ha passert med en hårsbredd. Vi var helt paralyserte.

Tanken om at "ASTRA" ikke kunne synke var en trøst, et halmstrå.

En livbåt ble satt på vannet fra de andre, men den var kun ute for å i akta egne skader. Baugen var flattrykt og knust ned til en meter over vannlinja.

"ASTRA" sank, i løpet av tyve minutter var alle mann bortsett fra to tatt opp av en tråler og forlatt. 

De to savnede hadde lugarer ved siden av hver andre (vegg i vegg). De "våknet" på fordekket til "KARGO" med noen rifter i panna! En halvtime sener ble de gjenforenet på tråleren med sine skipskamerater. - Miraklenes tid er ikke forbi! 

Siste reis i kjent farvann

Det ble inspisert og funnet ut at vannet presset kolosalt på skroget, så her kunne det plutselig bli travelt for "inspektørene".

Klokken seks neste morgen (ett døgn senere) ble "ASTRA" forlatt for siste gang. Om kvelden kom "OCENIC", men de måtte vente på dagslyset, vanskelig - og klokken 1200 endeli dom; "ASTRA" måtte oppgis. 

Alle mann ble berget, men uten noen av sine eiendeler.

Lasta på 600 tonn fiskemel og 200 tonn fiskeolje til en verdi av tre millioner kroner ble med ned til ca. 50 favners dyp. Skipet var verdsatt til 70 millioner kroner inkludert råvarene.

En av stolthetene til rederi Thor Dahl fikk sitt endelikt i et farvann det krysset fra 1947 til siste sesong i isen 1967/ -68. 

Forliset som er beskrevet er fortalt av Lars Renholt Hansen til Ole Bauer - "Vi Menn". Erik Leister har gjenskrevet det meste, - noe forkortet.


I fjor sommer kom Hans Martin i kontakt med Egil Kiserud i museet

De kom i prat og det viste seg at vedkommende hadde god kjennskap til Ellefsens Tendeskruefabrikk i Stokke. Han sendte Hans Martin noen reklamefoldere ang. produktene som sikkert er vel kjent for hvalbåtmannskaper.

Kiserud la også ved et kopi fra "Norges næringsveier"

Anders Ellefsen - Fabrik for tidsbrandsrør og tændskruer

Stokke

Ellefsen ble født 30. juni 1875 i Stokke, Jarlsberg, sønn av hvalfangsbestyrer Andr. Ellefsen.

Etter konfirmasjon var det meningen at han skille gå inn i sølvareproduksjonen og arbeidet med dette for øye i fabrikker her hjemme og i Tyskland, Spania og Amerika.

Han reiste fra New York til Newfoundland høsten 1901,- mars 1902 startet han opp med en hvalbåt og landstasjon og drev denne forretningen til høsten 1908.

Våren 1909 satte han i gang en fabrikk som tilvirket og produserte tidsbrandrør og tendskruer for hvalfangst etter et prinsipp som ble oppfunnet av hans far i 1894.

Tidsbrandrør er patentbeskyttet. Fabrikken har hatt en jevn framgang og beskjeftiger for tiden 11 arbeidere.

På Vestfold Fylkesutstilling 1925 i Tønsberg ble Ellefsens tidsbrandrør og tendskruer tildelt gullmedalje.

Ellefsen har hatt mange kommunale tillitsverv; medlem av fattigstyret, herredsstyret, formann i lignings- nemnden og overligningen, samt Stokke kommunale elektrisitetsverk.

Ellefsens eiendom - Skjærsnes i Stokke ligger vakkert til ved Tønsbergfjorden, den har vært i familiens eie siden 1814; under seilskutenes glansperiode ble det her drevet et større skipsbyggeri av den nåværende eiers bestefar.

Dette var en presentasjon av de forskjellige bedriftsledere i Norge på den tiden som ble utgitt muligens fire ganger i året. 


Bokanbefalinger

Tittel: Hvalfangerkoner og barn forteller skrevet av Jorunn Vesterlid. Hjemmelivet fra 1930 til 1967

  • Forlag: Vestfold Grafiske a/s - utg. 1992

Tittel: Hvalfangsten, eventyret tar slutt, skrevet av Dag Bakka jr.

  • Tar for seg hvalfangstens historie, masse bilder og oversikt ang båter og folk, - et riktig oppslagsverk. 
  • Forlag: Krohn Johansen A/S - utg. 1992. 

Tittel: Snipp snapp snute …, skrevet av Tore Østevik

  • Syv sesonger fra 1950, som matros og telegrafist.
  • Forlag: Færder - utg. 1998.

Tittel: En hvalfangers beretning - fra en førstereis`dagbok skrevet av Enok Sandbakken

  • 1947/48 Southern Harvester
  • Forlag: Krohn Johansen A/S - utg. 1998.

Tittel: Syd Georgia-eventyrenes øy skrevet av Arild Pettersen. 

  • 1948 - 62, overvintringer bla.
  • Forlag: Færder - utg. 1999

Tittel: FREDRIKSTADSKUTER PÅ DE SYV HAV. Skrevet av

  • Knut W.Engebretsen. Boka er på 716 sider, - et stort oppslagsverk om seilskuter.
  • Forlag: MITT- forlag Svein Skahjem - utg. 1999 

Tittel: HVALFANGERKIRKEN skrevet av Svend Einar Hansen. 

  • Ble skrevet i forbindelse med turen/ ekspedisjonen til Syd- Georgia januar 1999. 
  • Forlag: Genesis - utg. 1999