Ønsker du å bli medlem i Østfold Hvalfangerklubb?

 

Medlemskapet koster kr. 225,- pr. år.

Det er bare å melde inn en bekjent og sende beløpet til:

Kasserer Thorleif Karlsen: Østfold Hvalfangerklubb
Storveien 92, 1621 GRESSVIK

Postbankgiro 0540.08.30772

Kaskelotten nr. 113: Oktober 2021 - 28. årgang

Velkommen til årsmøte 23. november

Tirsdag 23. november KL. 1400 skal det avholdes årsmøte i ØSTFOLD HVALFANGERKLUBB i lokalene til: Onsøy Regnskap A/S - Arne Bossum. 

Storveien 15, GRESSVIK (Ørebekk).

Kaffe og julekake med godt smør serveres. 

VELKOMMEN! 

Det skal tas stilling om ØHK skal nedlegges. 

 


Hentet fra: KASKELOTTEN nr. 54: Februar 2008 

Sesongen 61/ 62 deltok det i Antarktisk til sammen 19.641 mannskaper fordelt på 21 kokerier, 1 landstasjon på SG, 269 hvalbåter, 20 fryseriskip og 32 «hvalkjøtt-båter».

I den foregående fangstsesongen deltok 21 kokerier, 2 landstasjoner, 268 hvalbåter og 27 «hvalkjøtt-båter».

Fangsten startet 12. desember 1961 og varte til 7. april 1962, som var 16 dager lenger, slik at sesongens varighet var 117 dager og ble dermed den lengste etter krigen.

Russerne satte denne sesongen inn sitt fjerde fl. kokeri: Superkokeriet SOVIETSKAYA ROSSIA som var Sovjets flaggskip; denne sesongen,18 hypermoderne hvalbåter fulgte moderskipet.

Fangstbegrensningen på 15.000 blåhvalenheter var opphevet også for denne sesongen i liket med foregående. 

I statsråd 22. september foregående år ble en norsk fangstkvote på 5.100 enheter fastsatt og ble fordelt på de 7 norske kokerier. 

KOSMOS III som ble solgt til Japan hadde føre salget fant sted en kvote på 700 enheter, - som nå bortfalt.

Fordelingen av de 5 100 enheter er følgene:

  • THORSHØVDI: 700 Blåhvalenheter
  • THORSHAVET: 700 - # -
  • THORSHAMMER: 600 - # - 
  • KOSMOS IV: 700 - #-
  • SIR JAMES CLARK ROSS: 700 - # - 
  • PELAGOS: 600 - # -
  • NORHVAL: 700 - #-
  • Sum: 4.700

En frikvote på 400 enheter ble ikke fordelt -(4.700 + 400= 5.100)

Det ble i 61/ 62 produsert 498.717 fat hvalolje og 69.587 fat spermolje.

Grytviken: 45.395 fat hvalolje og 4.456 sperm -. 9.666 fat sel olje.

Britiske ekspedisjoner: 

  • SOUTHERN HARVESTER: 11 hvalbåter
  • SOUTHERN VENTURER: 11 #
  • Grytviken landst.: 8 #

Hollandsk ekspedisjon

  • WILLEM BARENDSZ: 14 hvalbåter 

Russiske ekspedisjoner:

  • SLAVA: 16 #
  • SOVIETSKAYA UKRAINA: 18 #
  • JURI DOLGORUKIJ: 18 #
  • SOVIETSKAYA ROSSIA: 18 #

Japanske ekspedisjoner:

  • NISSHIN MARU: 12 #
  • NISSHIN MARU No. 2: 13 # - ex. ABRAHAM LARSEN
  • NISSHIN MARU No. 3: 13 # - ex. KOSMOS III
  • TONAN MARU: 12 #
  • TONAN MARU No. 2: 12 #
  • KYOKYO MARU No. 2: 12 # ex. OLYMPIC CHALLENGER
  • KYOKYO MARU No. 3: 12 # - ex. BALAENA

Sesongen 1961/ 62 hadde den norske hvalflåten anløp på feltet av nedenstående tankskip:

  • PELAGOS: M/T PONTOS
  • KOSMOS: IV M/T KOSMOS V
  • NORHVAL: M/T THORSHEIMER
  • THORSHAMMER: M/T THORSTAR
  • THORSHAVET: M/T THORØY
  • THORSHØVDI: M/T THORSTAR og M/T THORØY
  • SIR JAMES CLARK ROSS: INGEN (stor lastekapasitet) 
  • SOUTHERN HARVESTER: M/T THORHAVN
  • SOUTHERN VENTURER: M/T POLARBRIS
  • Grytviken – SG: Transportskipet TOTA

Det var ikke bare drivstoff disse tankbåtene kom ned i isen med; det var POST, proviant av forskjellig slag, reservedeler. Vi fikk den første tankbåten før vi gikk inn i isen, to «fendere» lå klare i brekken, - de to spermhvalene tok vi såpass tidlig, de "gasset" seg skikkelig opp. 

De så makelige ut der de lå tjoret fast i brekken.

Tross varmen på lugaren mente min lugarkamerat at tiden var inne for å lukke ventilene for godt - (en god stund), det likte jeg dårlig!

Men, Rolf – fyrbøteren hadde erfaring med "fendere" i brekken, de kommer til eksploderte i løpet av 10- 12 timer. Det gjorde de til gangs! Det var godt at ventilene var lukket. 

Med høytrykk-vannslanger ble gørr og "elende" spylt på havet.

Men, lukta fikk vi beholde inntil tankbåten hadde ligget og "gnagd" opp «sperm-fenderne» i løpet av noen dager.

Post til mannskapet var nok det gjeveste som tankbåten kom med, - sett med mannskapets øyne.

Vi fikk også "nye" ukeblader og aviser for et par pakker sigaretter, muligens at det ble "handlet" i det skjulte med litt brennevin også fra tankbåtmannskapet.

Og så - fikk vi en forkjølelse om bord i koka.

Det var hver gang tankbåten kom, det var jo ikke vi førstereis klar over! Vi levde jo ellers bakteriefritt nede i Sydishavet..

61/62 maskingutten på "HAVET"


Fra hvalfanger til krigsseiler

Av Simen Zernichow. Koordinator i Krigsseilerregisteret og historiker.

Agderposten, 6. oktober 2018

Hvalfangerne er en av de største gruppene av sjøfolk som nå registreres i Krigsseilerregisteret. Likevel er dette en ukjent del av krigshistorien. De aller fleste norske hvalfangerne var fra Vestfold.

Norge har en lang historie knyttet til fangst av sjøpattedyr – sel, hval og hvalross.

I Sørishavet ble store rikdommer hentet hjem, primært av redere i Vestfold. Fangsten stod fremdeles sterkt i Norge i tiden før 2. verdenskrig. 

I krigsårene ble det imidlertid fanget langt mindre hval enn normalt.

Arbeidet på hvalfangstbåt var krevende og besto av 84-timers arbeidsuke. Hvalfangerne reiste ut og skjøt hvalen, som siden ble slept inn til kokeriene. Tiden som ble investert, ble altså omgjort til fat med olje. Livet på kokeriet var et samfunn i miniatyr, og det kunne være noen hundre mennesker der om gangen.

Det fantes alt fra – en velorganisert bysse med sine fagfolk av alle kategorier.

På dekket fantes; flensere og andre som hadde sine spesialister, under dekk – i kokeriet hvor olja ble «steamet» og sentrifugert – og sendt videre til respektive oljetanker. Det var også syke-stue med sykepasser og lege om bord. 

Et velordnet flytende samfunn – fra oktober til mai. 

Redaksjonen tillot seg noen linjer i tillegg – ELe.

Krigsutbruddet

Norge var i mellomkrigstiden en stormakt innen pelagisk hvalfangst.

Av verdens 40 hvalkokerier hørte 13 hjemme i Norge. Da Norge ble invadert 9. april 1940, var 11 hvalkokerier og 105 fangstbåter på vei hjem fra feltet, - Sørishavet. Britiske Ministry of Food kjøpte det meste. 

Som med handelsflåten gikk hvalfangstflåten inn i Nortraship og havnet dermed under kontroll av den norske London-regjeringen. Det ble innført arbeidsplikt for nordmenn i utlandet.

Sjøfolkene og hvalfangerne - hadde dermed ikke noe valg; de måtte seile. 

De 6300 nordmenn som var engasjert i hvalfangsten på norske eller utenlandske kokerier eller fangstbåter, ville ikke få mulighet til å komme hjem til Norge før krigen var over. Det ble fem lange år.

Nordmenn som befant seg utenlands, var hovedsakelig sjømenn og hvalfangere. 

Mange hvalfangere vervet seg til de norske styrkene, og ved finansiering fra Nortraship inntekter ble baser etablert i Storbritannia, Canada og USA. Noen norske hvalfangstbåter (hvalbåtene) ble etter hvert disponert av de allierte som minesveipere og eskortefartøy. 

Norske myndigheter ga tillatelse til at flere hvalfangere kunne tjenestegjøre i Royal Navy ettersom det var behov for erfarne sjøfolk. 

Hvalfangere gikk også inn i den norske marinen og tjenestegjorde på norske marinefartøy. Utover i krigen ble handelsskip utstyrt med kanoner, og de norske myndighetene la også til rette for militær opplæring av sjøfolk som skyttere. 

Sjøfolk med bakgrunn i hvalfangst var særlig aktuelle for denne tjenesten, og fikk en dobbel tilhørighet til både norsk marine og Nortraship.

Hvalkokeri i krig

De norske hvalkokeriene og hvalbåtene ble utsatt for de samme farene under krigen som handelsskipene, slik som torpedering, minesprengning, kapring og flyangrep. Den fysiske faren, og følelsen av hjelpeløshet, ble en påkjenning for mange sjøfolk. Nortraships Hvalkomite arbeidet intenst for å få kokeriene ut av den farlige atlanterhavsfarten, og på fangst. De flytende kokeriene var essensielle om det skulle drives hvalfangst etter krigen. 

Kokeriene var særlig utsatt med tanke på deres praktiske anvendelighet og verdifulle last.Mange av de flytende hvalkokeriene ble i krigstid benyttet for å frakte krigsmateriell eller som tankbåter.

Sørlendingenes bidrag

Det var ikke så mange sørlendinger som arbeidet i hvalfangsten, men gjennom arbeidet med Krigsseilerregisteret har vi avdekket flere og presenterer noen her. 

Ole Christensen Folkvord fra Vestre Moland var en av dem. Etter utbruddet av 2. verdenskrig dro han til Durban i Sør-Afrika. Han var ute i hvalfangstsesongen 1939–1940 på det flytende hvalkokeriet Uniwaleco, som tilhørte The Union Whaling Company. Gjennom Krigsseilerregisteret kan vi lese at han mønstret av i desember 1940, men jobbet som tømmermann for selskapet frem til 1942. Deretter reiste han til Storbritannia i 1943 og fikk opplæring som skytter i Den norske marine. Han tjenestegjorde som matros og skytter på handelsskipet BOLLSTA frem til desember 1943, da han døde som følge av skader han fikk under bombeangrep på skipet i havnebyen Bari i Italia.

Theodor August Larsen fra Kristiansand fortsatte å seile på det flytende kokeriet Uniwaleco, var. Han ble værende på kokeriet til det ble torpedert 7. mars 1942. Han overlevde, men tre andre nordmenn døde i krigsforliset. Larsen fortsatte å seile i den norske handelsflåten frem til krigens slutt.

Gunnar Terjesen fra Risør var ute i hvalfangstsesongen 1939–1940 som flenser på det norske flytende hvalkokeriet THORSHAMMER. Han seilte frem til juni 1941 og hadde etter det noen måneders opphold før han fortsatte å seile med THORSHAMMER frem til oktober 1942. Hans historie etter dette er ikke kjent.

Peder Gotfred Gunnersen kom fra Flosta. Han seilte ut fra Bergen i oktober 1939 på det flytende hvalkokeriet TERJE VIKEN og var ute som matros sesongen 1939–1940. Han mønstret av mai 1940, og fortsatte å seile på norske handelsskip. 

TERJE VIKEN ble imidlertid torpedert og senket 7. mars 1941. I august 1944 mønstret han på hvalfangstskuta (hvalbåten) THORGAUT, senere tilknyttet det norske flytende hvalkokeriet SIR JAMES CLARK ROSS. 

Han seilte i 1944 –1945 i samme ekspedisjon som en krigsseiler fra Vestfold, som fortsatt lever i dag –( merk deg året 2018, red.anm. ELe.).

Vestfoldingen som Peder Gotfred Gunnersen kanskje kom i berøring med på denne ekspedisjonen, var Edvard Trevland. Han ble født 2. oktober 1917, er i dag 101 år gammel og bor i Sandefjord. 

Han dro første gang på hvalfangst til Antarktis som 15-åring. Han mønstret på i Sandefjord 26. september 1939 på hvalkokeriet SIR JAMES CLARK ROSS og var med på hvalfangstekspedisjonen 1939–1940, - lang fartstid for Trevland.

SIR JAMES CLARK ROSS gikk inn i Nortraship flåten etter at Norge var blitt invadert. Kokeriet var betydelig større enn mange andre skip. 

Edvard Trevland sier at skipet blant annet «gikk over ett år langs den amerikanske østkysten og Karibien, tungt lasta med flymaskiner og beltevogner på dekk, drivstoff og gassolje i lasten. 25 000 tonn med olje inkludert bruk av vanntankene. Vi fikk ikke lov til å gå med vanlige sko. De kunne slå gnister. Med sånn last som det der, var det om å gjøre for tyskerne å få tatt oss».

Trevland var med SIR JAMES CLARK ROSS på flere konvoier, blant annet over Atlanterhavet. 

Han hadde stilling som matros, og var vitne til torpederinger og andre dramatiske episoder. Men «ROSSEN» ble aldri torpedert.

Da freden kom mai 1945, returnerte etter hvert de hvalfangerne som hadde overlevd til Norge. 

Krigen hadde gått hardt utover hvalfangstflåten, og det var særlig kokeriene som hadde lidd store tap. Mange hjemme hadde mistet noen som sto dem nær. 

Nortraship ga erstatning til hvalfangstselskapene for bruk og tap av skip under 2. verdenskrig.

Selskapene kontraherte nye fartøyer, og etter tre år var flåten gjenoppbygget. Den var da verdens mest moderne.

Edvard Trevland kom hjem til Sandefjord 16. juni 1945. 

Da hadde han vært påmønstret sammenhengende på det flytende hvalkokeriet SIR JAMES CLARK ROSS siden september 1939.

På kaia sto flere hundre og ventet da skipet kom seilende inn. Peder Gotfred Gunnersen fra Flosta, som hadde seilt i samme hvalfangstekspedisjon som Trevland, mønstret av i Cape Town 29. mai 1945. 

Mens Gunnersen fortsatte å seile på hvalkokeri etter krigen.

Edvard Trevland vendte aldri tilbake til sjøen eller hvalfangsten.


Larship.no

Få hjelp av et barne-barn til å gå inn på larship.no 

Larship drives av Oddvar Larsen. 

Her finner du alt - svært mye om skipsfarten i Norge på internett.

Det blir stadig bygget opp mer og flere opplysninger på det populære maritime nettstedet, - mange sjøfolk har lagt inn en del – en oppfordring er jo at dere også bidrar!


Antall medlemmer i ØSTFOLD HVALFANGRKLBB

  • 1993: 112 medl. à kr. 50,- stiftelsesåret. 
  • 1994: 119 medl. à kr. 100,-
  • 2008: 219 medl. à kr. 100,-
  • 2009: 220 medl. à kr. 100,- dette ble et max år for ØHK!
  • 2013: 193 medl. à kr. 100,-
  • 2020: 86 medl. à kr. 225,-
  • 2021: 60 medl. à kr. 225,-.

Ved fallrepet gjenstår det bare å takke for følge gjennom 28 år - i ØHK!

Det har jo vært litt av en seilas, tenk tilbake på det som har blitt utrettet; i kjelleren til Erna og Kåre ble det et museum som til og med sommerturister fra Sandefjord syntes var så flott innredet på så få kvadratmeter.

Her ble det også vist filmer fra fangstfeltet – med innblikk i julebaksten fra byssa på kokeriet, og fra dekket kunne vi også følge opparbeiding av bardehval og sperm. Disse filme som ble vist i HVALFANGER MUSEET fikk selv den «uroligste» guttungen til å sitte rolig og følge med! 

Fra lemmane på hvalbåten så vi hvor konsentrert hvalskytteren var – og så var alle mann på dekk for å «berge» fangsten. 

Alle mann på dekk, det var alle som var påmønstret hvalbåten, de hadde sin faste oppgave når det var fast fisk. 

Til og med chiefen måtte opp fra maskinrommet og ta seg av spellet, for å få vinsjet hvalen inn til skutesiden.

Hva skjedde ellers i ØHK- Jo, det ble skrevet bok: HVALFANGERE – vesentlig fra kysten fra Hvaler til Rygge, forfatter Torbjørn Ødegaard – sommeren 2002 – Kystforlaget.

KARIVOLD FILM, Gunnar Bjerketvedt, fikk noen av oss på film-tape. Trioen: Thorleif Karlsen, Finn Uting og Kåre Martinsen var gode representanter fra Østfold – de to sistnevnte fikk dog ikke oppleve filmen som ble vist, med SOUTHERN ACTOR, som hovedaktør og dens mannskaper. Det var fult i kinosal 2 – på Fredrikstad Kino. 8. mai 2019. 

Fra museet i Gamlebyen kan det fortelles at: 

Ungjentene lo godt og noe beskjemmet; - men de lot seg fotografere med hval-pikken som var montert oppe på veggen.

Det var utrolig hva som var av gjenstander og fotografier av unge hvalfangere – fra kystlinja Hvaler til Moss, – disse karene var ofte tilknyttet fiske og reketråling i sommermånedene og hvalfangere det neste halvåret. 

Når høsten snek seg på – ble det til at disse karene dro over til Vestfold-byene for å skrive kontrakt med nok en sesong i Sydishavet – eller på landstasjonen på Syd-Georgia. 

Hvalbåten SOUTHERN ACTOR fra Sandefjord avla noen besøk i Fredrikstad og Hvaler. 

Da ble det organisert ekstra med våre medlemmer som tidsvitner og omvisning nærsagt fra utkikstønna til maskinrommet, lugarene til mannskapet og skytteren ble vist fram, - slett ikke mange kvadratmeter å boltre seg på. Ja du verden, for en verden - en hvalfanger hadde fra oktober til mai.

Jeg blir neste sentimental her jeg sitter og skriver; jeg må få utdype meg med: Kjære hvalfangere! Godt samhold var det «nede» i isen. Sammen i ØHK har vi også hatt det fint! 

Det ble jo noen trivelige tilstelninger på Manstad Vel og så må vi ikke glemme de årlige sammenkomstene i haven til Erna og Kåre! 

Dette var en gest for de av oss som tok vakter i HVAFANGER-MUSEET i Gamlebyen gjennom sommeren, - turistsesongen! 

Thorleif Karlsen var en ener til å arrangere vår-turene, hvor vi spiste godt om bord i Color Line fra Sandefjord – til Strømstad; og med bunkring i «Slappen»! Mange gode minner; vi var også på Bygdøy med buss – her var det noe av hvert innen det maritime.

Alt ting har en ende – nå får vi bare tenke tilbake. 

På Betaina i Gamlebyen i Fredrikstad har vi hatt en del samlinger med Edith og hennes medhjelpere – råbarka hvalfangere fant veien til det som ble en filial til Sjømanns-kirkens, Leseværelse for sjømenn.

Edith er en raus dame, som sammen med sine kvinnelige medhjelpere serverte kaffe, ditto bakst og - selvsagt VAFLER. Truls er også med som hanen i kurven – han trakterer piano av og til – er også en god spring boy!

Det kan neves at Jon Michelet var på besøk – i forbindelse med boka Skogsmatrosen, EN SJØENS HELT. Den fargerike kommunisten klarte å styre tunga si. Den dagen var det «stinn brakke»! Vi har også hatt besøk av journalist og forfatter Audun Tjomsland, han trakk også fult hus med boka om Anders Jahre.


LESEVÆRELSE i Gamlebyen har midlertidig adresse:

Dette pga. vannlekkasje på BETANIA.

Kjølstad kirke – på Øssia – RV. 22, mellom Sellebakk og Torp her er det gratis parkering, Roald Amundsens vei 81 (sving til høyre).

ONSDAG: 20.oktober - 17.november og 15.desember - kl. 12 -14.

Hvalfangere og andre sjøfolk, samt andre pensjonister HJERTELIG VELKOMMEN – til en god prat, - vafler og kaffe!

La dette bli et treffsted inntil videre: 

TREDJE (3.) ONSDAG i måneden – kl.12-14. 

De frammøtte må gjerne bidra med noen historier! 

Møt opp: 17/11. – 15/12. Ta med en bekjent, kjør sammen!