Kaskelotten nr. 14: November 1998 - 5. årgang

I dette nummeret kan du lese om: 

  • Mimrebrev fra André Bogelund
  • Enoks dagbok 47/48
  • Fra hytteguiden for Onsøy, Lions 1998
  • ”Smuglertiden” av Harald Hermansen
  • Føljetongen fortsetter
  • Festen på Saltnes Grendehus ble en fulltreffer

Fredag 23. oktober kunne ØHK åpne dørene for høstens fest

På Saltnes Grendehus var det vel 90 personer som hadde funnet veien til en godt tilberedt ertesuppe, gode porsjoner med Øyvind Karlsen`s tolkning av erter kjøtt og flesk. Det er bare å takk for et meget godt måltid, på et langbord var det satt opp varmecontainere som ble betjent av hvalfangerkoner og husets folk som la opp på tallerkenene. 

To fra hvert bord sørget for rask servering til sine bordkamerater, slik fikk alle varm mat. 

Etter middagen kom innehaveren av ØLKEN HOTELL i Valdres med en "reise" via lysbilder i naturskjønne Valdres og Vestlandet med båttur på Sognefjorden.

Prisen var ikke avskrekkende; henting i Fr.stad, middag om kvelden, frokost, lunch og middag hver dag, nevnte bussturer og med hjemkomst Fr.stad den fjerde dagen. Altså tre overnattinger, prisen er (i dag) kr. 2495,- pr. person i dobbeltrom. Enkeltrom tillegg kr. 450,-


Mimrebrev fra André Bogelund

Takk og stor takk, jeg har det fint den dag i dag! 

Det er en uforglemmelig tid jeg hadde på hvalfangst fra august - 51 til april - 53.

Ikke alle fikk sjansen til å være med på dette ”eventyret”, jeg fikk nå i hvert fall sjansen selv om jeg ikke var norsk statsborger, jeg kommer fra Polen.

Jeg var med ”Southern Venturer” til Salvesen ned til Øya, de mindre koselige forhold på lugaren vil jeg hoppe over. På varmen gikk jeg med bar overkropp med et kors som hang i en hyssing rundt halsen. Det var vel en utfordring i seg selv blant mange hard- barka mannfolk. 

Om bord i ”Venturer” viste det seg å gå bra., vi gikk til Aruba og bunkret. 

Det ble en tur både på ”sjappa” for en drink og en tur på Kjærka, hvor uten tvil presten var en sjømannsprest. Brev ble sendt og mye skjedde.

Myhre, skipperen på kokeriet la ned forbud mot å ha noe drikkenes om bord, han hadde alliert seg med havnemyndighetene slik at det ble kontroll i ”gaten”. Men han skulle bare vite hvor smarte hvalfangere på vei til Syd Georgia var!

Første gang jeg kom ned gled jeg greit inn i miljøet på Leith Harbour. 

Vil jeg bli akseptert som en blant en halvpart nordmenn og en halvpart britiske statsborgere? 

Salvesen selskapet var jo bygd opp slik. Når vi gikk fra Husøyflaket med ”Venturer” var jeg vettskremt, jeg var eneste som kunne kalles en outsider. Ikke norsk, ikke brite. En dag på koka ble det klarert ut.

Jeg følte meg hjemme og siden dette har jeg ikke hatt noen redsel, jeg gled inn i det som kalles dagens miljø!

En arbeidskameratkrets som jeg ikke tror er å oppdrive noe annet sted i verden. 

For ikke lenge siden hørte jeg en skytter si: ”Vi var alle hvalfangere”, dette varmet mitt gamle hjerte.

Det var et fellesskap for meg i 18 mnd. En misunte ikke skytterens inntekt, en sto på for at det skulle bli mest mulig til fordeling til alle involverte.

Det ble satt pris på at vi fikk en flaske rum for innsatsen vi gjorde for å få en båt fort på vannet. Det at vi fikk en belønning syntes jeg var flott! Fra Leith er det aldri blitt skrevet noe fra verksted folka. Jeg vil avslutte her. 

 

Men er det noen andre som kan skrive noe?

Finnes det noen av leserne som var sammen med meg i denne perioden, vil jeg gjerne komme i kontakt slik at vi kan treffes et sted å slå av en prat!

Ta kontakt; navnet mitt er André Bogelund, adressen er 

Jorunsvei 36, 1613 Fredrikstad.


Sesongbetonte mannfolk i Onsøy

Denne artikkelen er gjengitt fra hytteguiden for Onsøy 1998. Noe avkortet.

Onsøy hvalfangeren har nok gått på land for lengst, de siste mønstret av våren 1968; det var den siste sesongen i isen. 

I dag lever hvalfangerveteranene på sin gamle minner og ”skrøner”, det hender nok at de treffes i Engelsviken eller i Saltnes. Det bor en del av dem på Gressvik og ellers i Onsøybygda.

Den eldste av de trauste hvalfangerne har en høy alder nå; over åtti. Den yngste var omkring atten/ tjue år i 1967/68. Denne karen er enten sjømann eller arbeidskar på land.

Arbeidskar ja, det var et riktig mannsdominert yrke å være hvalfanger, det var rett og slett ingen kvinner å finne her nede i isen.

Påmønstringen skjedde over noen dager i Vestfoldbyene, hvalfltåtens avgangen skjedde i september/oktober, med hjemkomst og avmønstring gjerne før 17. mai (året etter). Det var lang arbeidsøkt og mange mil til arbeidsplassen i Syd isen, 1297 mil (norske mil) til 60 grader syd.

Den siste sesongen; 1967/68 deltok det kun ett flytende kokeri fra Norge. 

Dette var en storhetstid som Onsøy- og Østfold-hvalfangeren kan få lov å sole seg i glansen av!

Onsøy hadde de fleste skytterane

Det kan nevnes at antall hvalskyttere fra Østfold, det vil nok si Onsøy, er oppe i et tall på ca. 160 fra årene 1880 (utprøving av hvalkanonen med Sven Foyn på Finnmarkskysten) og fram til 1968. Det er mye historie om kysthvalfangsten også. 

Når startet Norges første oljeboom?

Carl Anton Larsen startet hvalfangst på Syd Georgia den 22.12.1904, Christensen startet opp i Antarktis i 1905, Onsinger var med fra starten av og fram til 1968!

Ideen til å starte hvalfangst fikk Larsen under sine to turer til Sydishavet i 1890 årene, da han var der på selfangst. 

Det ble en tur til før hvaleventyret startet, da som kaptein på Antarctic som brakte med seg Nordenskjolds Antarctic ekspedisjon. Under denne turen kom Larsen til Syd Georgia i 1902, alle forhold lå til rette for å starte hvalfangst på Øya. 

Company Argentina De Pesca ble stiftet i Buenos Aires i 1904 av C. A. Larsen.

Navnet Grytviken kommer av at i bukta der de hadde ankret opp, fant de spekkgryter som amerikanske og britiske selfangere hadde etterlatt seg. 


Vi lever på minnene

Ja, det får’n si, for i Gamlebyen har ex-hvalfangeren sitt eget klubblokale og museum. 

Fra 1993 har hvalfangerne samlet bilder og gjenstander, dette kan noen og enhver få ta en titt på hver lørdag og søndag fra klokken 10 - 15. om sommeren Her kjøres videofilmer, slik at ”hvaleventyret” kan gjenoppleves for gamlekara og publikum, Østfold Hvalfangerklubb ønsker deg velkommen!

Ikke alle kom hjem etter endt sesong

Uhell og ulykker vil altid forekomme, hvalfangstflåten besto av et ubegripelig stort antall fartøyer, og desto enda flere mann. Det skjedde ikke ofte at uhellet fikk dødelig utfall, ei heller at båter forliste hvor mannskapet ikke kunne reddes.

Hvalbåten ”SIMBRA” kantret og sank 11. januar 1947 sør for Syd Georgia, med en besetning på 16 mann, 15 omkom. Av disse var fire fra Onsøy og en fra Hvaler, samtlige var gift og hadde flere barn.

I 1932 kom flytende kokeri ”SARAGOSSA” i brann sent på kvelden, bestyrer Granøe besluttet å oppgi skipet og alle mann gikk i livbåtene. Neste morgen ble alle mann funnet i god behold og skipet til Syd Georgia av hvalbåter.

Det er noen båter som forliste ved de forskjellige landstasjoner også, men i Sydisen er nok ”SIMBRA” det eneste fartøyet vi kjenner til som forliste. 

På kirkegården på Syd Georgia er det en del graver som tilhører nordmenn som døde om bord i båter eller på Øya.

Vi slår åtte glass for våre skipskamerater. 

Tekst Erik Leister


Festen i Saltnes:

Idar Randby fra Valdres kunne ønske oss velkommen til Ølken sist i mai! Som takk for sitt besøk hadde han med tre kaker fra hotellets kjøkken, da vi hadde kjøpt inn kringler til kaffen ble de loddet ut sammen med de øvrige gevinstene som vi hadde fått fra utrolig mange firmaer via kveldens festdeltagere, MANGE TAKK skal dere ha!

Torbjørn Simonsen sørget for musikken, mange kjente kjære toner, Haldis og Ragnar Martinsen hadde sogar sørget for sanger.

Det var en fryd å se så mange danseglade, Torbjørn hadde mange godbiter å by på!

Kaffe og kringle ble så servert mens kveldstrekningen foregikk og det tok tid, og mange vant!

Etter som klokka nærmet seg 12 var det flere som takket for seg, innen halv ett var det oppryddingen som sto for tur.

Til Ragnar Martinsen og fruen, Hans Martin Hansen, Harald Hauge og fruen, samt de øvrige fra huset kan vi bare gi en enstemmig STOR TAKK for en fin kveld! 


På busstur

Det har vært mange forslag på turer i ØHK,. Den første turen vi hadde var til Sandefjord via Strömstad med overnatting på Park Hotel 20. - 21. mai 1993, 37 deltagere. Hvalfangerklubben i Sandefjord tok oss i mot på kaia. Vellykket!!!

Turen til EX-Whalers Club i Tønsberg var godt planlagt, men det bli ikke noe av!

Lillehammer og OL anleggene fikk vi heller ikke noe napp på.

Turene til Laholmen sammen med Hvalfangerklubben i Sandefjord var hyggelige så lenge det varte, blir de gjenopptattt?

Dagsturen til Bygdøy og Sjøfartsmuseet ble gjennomført med 31 deltagere!!.

Turen til Elverum fikk vi heller ikke til.

Jeg foreslår at ØHK får en egen turkomite!

Nå er det muligheter å lage en felles tur på ca. 30 personer til ØLKEN HOTELL i Valdres i mai måned.

Har du noen bekjente som vil bli medlem i ØHK?

Vedkommende kan sende en giro på kr, 100,- som er kontigenten-98/99.

til : Østfold Hvalfangerklubb, Storveien 92

1621 GRESSVIK - gironummer 0825 0973 943

Video, BLÅST FORUT kr. 100,-
Bøker skrevet av tidligere hvalfangere utkommet i høst kr. 210,- . (selvkost)
Henv. Erik Leister, 69390710.


Minner fra smuglertiden

1.

Fra smuglertidens berømte dager

ett lite minne jeg nå vil lage.

Fra de som var med du ser ved navne

skjønt mange enkelte du her vil savne.

 

2.

Olaves Larsen den kjente skikkelsen

han hadde lager hos Johan Mikkelsen,

og var i kompani med Hans Hutten.

Broderen Kristian og Alf von Putten.

 

3.

Rundt om kring her var de dem første

blev siden regnet blandt de aller største

eftter hånden kom der mange fler

som listen viser, du vistnok ser.

 

4.

Vi har Kristian Casper og Johan Tjukken

Tryggve Teiken og små lure Lukken.

Casper Harald og broderen Karl.

og lange Anders så tynn og smal.

 

5.

Vikerguttane og Hjalmar Tuten.

Hartvik Sture og kæl`n på struten.

Gamle Hexan og Tilla Ræven,

Svarte August og gamle Leven.

 

6.

Laurits Eslet og Professor Nansen,

Harald Hilmer og Hans Johansen,

Utengguttane hele gjengen

og Wilhelm, Bjarne og Alf på Engen.

 

7.

Hermannsgutta drog inn mange spann

likeså brødrene Zimmermann.

Så har vi lange Karl og Tomas Sand

som rusla litt sånn dan og vann.

 

8.

Sigurd Dahle med den store snekken

Johan Halvor og han Marius Strekken,

Søren, Olaf og Jens Fjelle,

Juel Johansen og broderen Pelle.

 

9.

Olaf Eriksen og Hjalmar Trinder,

Herman Halvorsen og Morius Grinder,

Hjalmar Åle og Edvardt Poteten,

Hans Ytter og Alfred Feten.

 

10.

Henrik Sjømann og Kalle Pjek

to til tolv og tolv til seks

Johan Råden og Nils til Petter,

Nils på Krosnes kommer like etter.

 

11.

Anton Mølla og broderen Frans

Kalle Pungen og han mørke Hans,

Tjærepappen og Håkon Te,

Johan Satan var også med.

 

12.

Så har vi Kjokfis og Johan Lotta,

han Bent og Betrand og Johannes rotta,

Fuglesangen og kona Fia

og nesten alle som bor i Lia.

 

13.

Johan Martin og Sigurd Romer`n

Stranngutta og brødrene Pommern,

for seg selv har vi Nils Vollen

han var bare med og drak av bollen.

 

14.

Ja i den tiden var det mye spell

han Hans Eliassen gikk ombord i ”Bell”

han trodde det var brennevinskuta,

men måtte gå derfra foruten.

 

15.

Ei Skofterødgutta gikk riktig fri

dom smugla og ei lita tid

forresten kvinfolka her omkring 

dem drev og reiste til Oslo inn.

 

16.

Døm drev å reiste i lange tier

og hadde ”tanker på alle sier”.

På lår og mave du slette tid

og kanskje en oppå rompa si.

 

17.

Og ellers var det på mange vis

som solgte kanne i flaskevis,

dem solgte sprit i hvert et hus

dem solgte lopper men ikke lus.

 

18.

Håber ei det blir tatt gæli opp

men dette er takk for så mang en kopp,

jeg oppe hos deg har fått,

forresten kjenner de meg ganske godt.

 

19.

Dette dikt er skrevet så`n smått om sen

av en som hete Harald Hermansen.

Men han vil at ingen herfra skal lide 

fordi han har en dikterspire.


Bokanmeldelse: En hvalfangers beretning ; Enok Sandbakken

En førstereis gutts dagbok

Rendølen Enok Sandbakken har skrevet en fantastisk bok på 130 sider, han dro på hvalfangst sesongen 1947 / 48..Det var mange hinder i veien for ungdommene p.g. av de fem okkupasjonsåra.

Tenk dere hva rendølingen Enok fikk oppleve; fra å gå med fiskestanga langs Mistra til å få seg en jordomseiling, og retur!

Tirsdag 30. september 1947 entret Enok Sandbakken gangveien på koka 

FL.F "SOUTHERN HARVESTER.

Bare det å kunne komme seg av gårde med tog til Tønsberg var jo en ekspedisjon!

Etter vel fjorten dager ankom de Aruba for bunkring. Forfatteren Enok brukte sitt førkrigs-Leica fotoapparat som han kjøpte på vei til Tønsberg flittig, boken er å betegne som en flott dokumentasjon av livet i Isen, boka inneholder masse fine bilder i sort hvit! Enok var eventyrlysten, han ble til og med en rundtur på hvalbåt hvor han beskriver tiden så levende. 

Fra boka 11. mars; Tavla viste i ettermiddag 28 hval mye var blå, så dette ser fint ut. Vi er kommet opp i 118.000 fat av kvota på 120.000 så om et par dager blir det ekstra bonus.

18.mars ; Til sammen ligger det nok ca. 70 uoppgjorte hval akterut og på reden, det blir mye "godlukt" av det om et par dager. 

Boka består av godbiter for en tidligere hvalfanger, du vil faktisk føle at du er om bord igjen. Dette er en alle tiders bok å lese hvalfangerhistorie i, håper både skole og bibliotek kjenner sin besøkelsestid; hvalfangeren er en utdøende "rase". 

En alle tiders julepresang til et barnebarn !!!!! 

BOKA KAN KJØPES TIL SELVKOST kr. 210,- hos Erik Leister, 69390710


Kaskelotten nå også på Internett

Vi har nå også laget en egen utgave av Kaskelotten som ligger på Internett. Her kan det bl.a. leses tidligere utgaver av Kaskelotten, hele føljetongen med bilder, historier og opplevelser fortalt av gamle hvalfangere. Man kan dessuten få muligheten til å legge ut egne historier på denne siden. Adressen til Internett-siden er: http://w1.2693.telia.com/~u269300314/Østfold%20Hvalfangerklubb.html 

Hvis noen har kommentarer, spørsmål eller ønsker å presentere en historie, kan de sende en e-mail til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

På denne siden vil det også etter hvert bli tilgjengelig bilder og lenker til andre ”hvalfangstsider” på Internett. 


Nytt fra Hvalfanger Museet 

Lørdag 13. juni 1998 ble det satt opp en hvalkanon utenfor ØHK’s museum i Gamlebyen.

KONGSBERG VAAPENFABRIKK 1937, nr. 372, er slått inn i godset til den ca. 1500 kilo tunge kanonen som har både harpun og granat, alt sammen sirlig malt!

Terje Haraldsen, Ragnar Martinsen og Finn Uteng sto for en grundig fundamentering og montering av vårt nye ”lande merke”.

Skilt over inngangsdøra har vi også fått! - HVALFANGERMUSEUM

På hver sin side av ælva!

Bjørn Jørgensen mener at hvalkanonen vi har utenfor museet vårt har stått på (korvetten) hvalbåten ”PELIKAN”.

Bjørn kan fortelle at hvalbåten ”PELIKAN” er identisk med ”GLOMMEN” (tidl. ”ØSTFOLD”) som ligger under Fredrikstad brua (jernbanekaia). 

Denne ble levert oktober 1940 fra Blyth Dry Dock & Shipbuilding Co Lth., som korvett H.M.S. ”ANEMONE”. 

Kjøpt av PELAGOS i november 1949, bygget om til bøyebåt ved Marinens Hovedverft, Horten og levert 3. oktober 1950 som ”PELIKAN”.

I fangst fra 50/51 med PELAGOS. Ombygget til hvalbåt sommeren 1951 i Tyskland ved Howaldswerke i Kiel.

Siste sesong 61/62, deretter opplagt. Solgt desember 1963 til Østfold Skippsopphugning, Greåker for kr. 100.000,- omdøpt ”ØSTFOLD”. Tatt under hogging (Bjørn kaller det streeping) 1. november 1964 og avsluttet sommeren 1966 (slik den ser ut i dag, men nå med navnet ”GLOMMA”).

Bjørn lover å bringe en fullstendig klarhet i historien om denne båtens seilas, følg med i neste nummer av KAKELOTTEN. 


Krigsforliste flytende kokerier under 2. Verdenskrig

NavnNasjonalitetDatoSkjebne
1. Jan Wellem. Tysk 11.04.1940 Skutt i brann i Narvik.
2. Salvestia. Britisk 27.07.1940 Minesprengt i Skottland.
3. New sevilla. Britisk 20.09.1940 Torpedert i Irland.
4. Kosmos. Norsk 26.09.1940 Oppbrakt senket St. Paul.
5. Strombus. Norsk 26.10.1940 Minesprengt i Swansea.
6. Ole Wegger. Norsk 14.01.1941 Oppbrakt i fangst i Antarktis.
7. Solglimt. Norsk 14.01.1941 Oppbrakt i transport i Antarktis.
8. Pelagos. Norsk 15.01.1941 Oppbrakt i fangst i Antarktis.
9. Terje Viken. Britisk 07.03.1941 Torpedert i N. Atlanteren.
10. Uniwaleco. Britisk 07.03.1942 Torpedert i Trinidad.
11. Skytteren. Norsk 01.04.1942 Senket av mannskapet Skagerak.
12. Lancing. Norsk 07.04.1942 Torpedert K. Hatteras.
13. Hektoria. Britisk 11.09.1942 Torpedert N. Atlanteren.
14. S. Empress. Britisk 13.10.1942 Torpedert Newfoundland
15. Sourabaya. Norsk 27.10.1942 Torpedert N. Atlanteren.
16. Kosmos 2. Norsk 28.10.1942 Torpedert N. Atlanteren.
17. Vestfold. Panama 17.01.1943 Torpedert Island.
18. N.T.N.Alonso. Norsk 22.02.1943 Torpedert N. Atlanteren.
19. Sven Foyn. Britisk 19.03.1943 Kollidert med isfjell.
20. S.Princess. Britisk 17.03.1943 Senket N. Atlanteren.
21. Nisshin.M.2. Japansk April 1943 Senket Ryukyuøyene.
22. Tonan. M. Japansk 28.11.1943 Senket Indo‑China.
23. Frango. Japansk 04.01.1944 Senket Vest Saigon.
24. Tonan.M.3. Japansk 20.02.1944 Senket Carloinene.
25. Nisshin,M. Japansk Mai 1944 Senket Filippinene.
26. Tonan.M.2. Japansk 22.08.1944 Senket S, Chinah.
27. Tafelberg. Britisk 08.09.1944 Torpedert Irland.
28. Kyokuyo,M. Japansk 19.09.1944 Senket Ryukyuøyene.
29. Ulysses. Argentinsk 27.09.1944 Brent etter eksplosjon Rio de la Plata.
30. Sudmeer. Tysk 14.10.1944 Senket av fly Nordkyn.

Glansperioden i Sydishavet

Sesongen 1930-31 var hvaloljeproduksjonen den største i hvalfangstens historie. Den kom opp i 601 391 tonn. Denne produksjonen ble oppnådd av 41 flytene kokerier og 6 landstasjoner som fanget med 232 hvalbåter. Den totale fangsten av hval var hele 40 201, ca 30 000 av den totale fangsten var blåhval. Det var først i 1937-38 at det var snakk om og regulere fangsten i Antarctic. Knølen ble helt fredet på den sørlige halvkule i 1963, blåhvalen ble fredet 1966. Da var det antagelig litt sent, for blåhvalbestanden var da anslått til å være ca. 1000 stykk igjen på den sydlige halvkule. F. U.


Føljetongen fortsetter fra tidligere nummer…

Det mest nyttende kokeapparat til spekket heter Hartmans apparat. Det lager spekket om til olje på ca. 1 time. Du ser her en skisse på hvordan det virker.

Hartmans kokeapparat:

  • 1 - 2 og 3: Smelter spekket med damp under høytrykk.
  • 4: Klaringskasse
  • 5: Separator

Etter at hvalen er frigjort for spekklaget, føres den videre til kjøttplanen. Her står igjen sterke menn med skarpe kniver. Det er lemmerne og kjøttskjærerne, de deler opp hvalen med fenomenal ferdighet. En kan greie 18 - 20 blåhval pr. døgn på et middels stort kokeri.

Kjevebein og ryggvirvler blir spredt utover. Beinsagene blir satt igang, og bein- og kjøttstykker ned i noen store kokeåpninger. Presskoker kalles de store «gry-ter» som må ta i mot den grove kosten, så å si alle deler av hvalen blir utnyttet. Vi ser ut over planen, mest av alt ser det ut som en slagmark. 

Her flyter blod, her durer vinsjer, og folkene svinger knivene sine. Av og til hører en rop og advarsler, her er en blandingslukt av kjøtt, blod og olje, alt står i røyk og damp.

Vi går ned en trapp og kommer ned på dekket under planen. Her står kokeappa-ratene i rad og rekke. Hvert apparat betjenes av en koker. Et Hartmans apparat består av 3 sylindriske beholde; 

  1. «Forvarmeren»
  2. «Liggern»
  3. «Skillern»

I «forvarmeren og liggern» blir spekket eltet og smeltet (kokt). Til alle tre behol-dere fører steamledninger, og trykket innpå beholderene er under utkokingen 4 atmosfærer. I «skillern» flyter oljen opp og «blåses» gjennom rør og over på samlekasser. «Graksen» (vann og smuss) synker ned og «blåses» ut av et rør som fører til sjøs. Det tar som nevnt ca. en time fra en slipper spekket på til oljen er på klaringskassen. Oljen er så klar til er så klar til å føres på separatore-ne. 

Separatorrommet er kokeriets ekkleste rom. 12 - 14 separatorer surrer og hviner. Luften er tung, og det svir i øynene. Hver separator greier ca. 10 fat olje i timen. Oljen føres fra separatorene til klaringskassene. Der blir det tatt prøver av oljen for å bestemme kvaliteten.

Kvaliteten er avhengig av fettsyreinnholdet. Oljen graderes i 0 - 1 - 2 olje osv. Fra klaringskassene går så endelig oljen på lagertankene.

(Historien blir avsluttet i neste nummer)