Desember 1996 – 3. årgang
Redaksjon består av Egil Ørebækk og Erik Leister.
Oktober 1992 – ØSTFOLD HVALFANGERKLUBB ble stiftet
Oktober 1992 inviterte Kåre Martinsen til et uformelt møte med tidligere hvalfangere i distriktet på Major-Stuen i Gamlebyen – Fredrikstad.
Lista som ble sendt rundt ble fylt opp med 66 ex- hvalfangere. Til stede var det også 60 damer.
Det ble servert erter, kjøtt og flesk med tilbehør. God stemning – en kan jo si gjensynsgleden var stor – mange minner dukket opp.
«Det var rart å sitte og se hvordan enkelte plutselig i gjenkjente en tidligere arbeidskamerat fra Øya eller Isen. Andre hadde beholdt kameratskapet fra tide de var ute».
50 -60-talls melodier ble spilt av Jonny Eriksen og Truls Trulsen sang og fortalte herlige vitser.
Søndag 17. januar 1993 – klokken 1900 møtte det 75 tidligere hvalfangere opp på Majoren – ØSTFOLD HVALFANGERKLUBB ble stiftet.
Kåre M. som var initiativtaker, hadde spurt noen på forhånd om de ville bli med i et interimsstyre – det ble svart; ja. Ingen andre forslag, ØHK var en realitet. Interimsstyret fikk i oppgave å danne et styre for ØHK:
- Formann: Rainals Walle
- Viseformann: Karl Bøe
- Kasserer: Thorleif Karlsen
- Sekretær: Erik Leister
- Styremedl.: Birger Arvesen
- Styemedl.: Erik Eriksen
- Styemedl.: Bernt Nilsen
- Varamedl.: Victor Short
- Varamedl.: Thorleif Andersen
- Varamedl.: Kjell Paulsen
Første styremøte ble holdt 2. mars. Planer om en tur til Sandefjord ble foreslått og realisert; 20. – 21. mai på Park Hotel, vi var 23 mann og 16 damer. SOUTHERN ACTOR lå ved kaia på Framnes mek. Verksted, med mange deler «spedd» ut over kaia – det gikk på sandblåsing og stoffing av den miste bolt/ skrue. Her ville det gå med mange dugnadstimer – uker før båten kunne seile. Turen til Sandefjord – Strømstad var virkelig fin!
ØHK fikk et fint maleri overrakt under middagen på Park, det skal loddes ut for å skaffe dere litt start kapital – via loddsalg, var Knut Elvelands ønske med lykke på ferden.
En alletiders tur!
DENOFA ble tilskrevet og spurt om de kunne gi støtte til ØHK, vi fikk avslag.
Det ble besluttet å lade pins og slipsnåler, det ville gi noen ekstra kroner i kassa. Birger Arvesen har kremmerånd, så han fikk fart på salget av pins og lodder!
8. oktober ble det servert erter, kjøtt og flesk på Majoren.
29. oktober ble det hvalkjøtt, vi hadde invitert Hvalfangerklubben i Sandefjord – påmelding, det kom 21 personer inkl. damer.
De bodde på Victoria Hotel – så de fikk en tur med ferga over Glomma.
Det planlagte årsmøte på Lervik Klubbhus måtte legges til Majorstuen
29. januar 1994 – 40 hvalfangere med damer koste seg med reker og loff.
Årsberetningen og regnskapet ble godkjent – lovforslaget ble godtatt. Kontingenten ble hevet fra 50 til 100 kroner.
Interimsstyret ble valgt inn i sin helhet! Egil Hermansen og frue ble valgt inn som festkomite sammen med Jan Olsen.
Det ble oppfordret til melde seg på til Laholmen sammen med sandefjordingene 12- 13. mai.
Nå teller vi 112 medlemmer i ØHK!
Vi vil gjerne besøke Salvesen Ex-Whalers Club, men det har vi ikke fått til.
Formann Rainals Walles medlemskap og det maleriet han lovet – har rent ut i sanden, i ordets retteforstand.
Forslaget om uformelle treff en gang i mnd. er ikke lett å få til – vi bare satt og ventet, ingen kom.
Men en videofilm vist på Majoren trakk en del medlemmer og deres familier en søndag ettermiddag.
Klubbavisen KASKELOTTEN kom ut første gangen 1. juli 1994 med opplysninger om aktiviteter, samt en medlemsliste.
Karl Bøe og Odd Winther bidro med noen av sine opplevelser på Øya og i Isen. – OPPFORDRINGEN ER AT flere bør bidra med sine mimre- innlegg.
Mandag 12. september reiste Karl Bøe, Harald Hauge; Bjørn Myhre og Erik Leister – fra ØSTFOLD HVALFANGERKLUBB til Sandefjord.
Fredriksstad Blad (og Eggen Press) sendte sin mann med oss!
Samtlige reiste på egen regning til: SEMINARIET ØYA – KJÆRKA.
70 deltagere på Hotel Atlantic i Sandefjord; med bl.a biskopen på Falklandsøyene, biskopen i Tunsberg Sigurd Osberg, fra den Britiske- ambassade var John E Hughes, videre var det representanter fra Riksantikvaren, – Dag Navestad var der, representanter fra Hvalfanger klubben i Sandefjord og skotten James Meiklejohn (i et ord!) Ex-Whalers Club i Tønsberg.
En interesseorganisasjon ble stiftet: ØYAS VENNER.
Den ble stor; har sine medlemmer hovedsakelig fra tidlige hvalfangere fra Syd-Georgia.
Desember 1994: – flyttet Karl Bøe til Vestfold. Kåre M. tok hans plass
Årsmøte i ØHK ble avholdt FREDAG 31. MARS 1995 i Odd Fellows lokaler, det var 21 medlemmer + 2 inviterte mann fra Sandefjord. Det ble servert torsk, Jeppen var en god medhjelper for kokken!
Museet/ klubblokaler ble et tema, og diskutert – ikke noe konkret, det kom inn et skriftlig forslag fra Odd Winter, det ble undersøkt – men akk, – negativt.
Hverken Isegran eller museumsavdelingene i Gamlebyen hadde noe plass til oss.
På styremøte 5. september 1995 kunne gårdeier Kåre Martinsen meddele at han ville låne bort kjelleren sin gratis til klubblokale/ museum.
Det var mange flittige hender som fikk et lagerrom omskapt til en «stor-stue» på rekordtid. Det ble malt og snekret og lagt opp strøm på Kåres regning! Allerede 9. november var montere som vi fikk låne av Fredrikstad Museum på plass. Det gikk ut en del kroner fra en slunken kasse i ØHK, men vi klarte det! Fra Hvalfangermuseet i Sandefjord var vi og hentet en del gjenstander våren 1996 – med hjelp av bil og sjåfør fra Fredrikstad Museum.
Vi er Kåre, – takknemlig for det fine rommet!
Her har mange medlemmer fått seg en hyggelig prat og studert de mange gjenstandene som vi har fått låne – eller fått.
Det kommer stadig opp mannskapsbilder og bilder av enkelt personer opp – vi må lage en ny vegg for dette formålet.
Videofilmer fra feltet blir stadig vist til besøkende som stikker innom – vi snakker om våre/ sommeren 1996.
Årsmøtet 22. mars 1996 ble avholdt på Engelsviken Brygge med tre gjester fra Salvesen Ex-Whalers Club, Tønsberg, sammen med noen av våre damer var vi 44 personer til bords.
Tillitsvalgte fra 22.03.1996:
- FORMANN: Harald Hauge (Lisleby)
- VISEFORMANN: Kåre Martinsen (Østsiden)
- KASSERER: Thorleif Karlsen (Gressvik)
- SEKRETÆR: Erik Leister (Fredrikstad)
- STYREMEDLEM: Birger Arvesen (Kråkerøy)
- STYREMEDLEM: Bernt Nilsen (Engelsviken)
- STYREMEDLEM.: Victor Short (Moss)
- STYREMEDLEM.: Ragnar Martinsen (Engelsviken)
- STYREMEDLEM: Finn Uteng (Onsøy)
- VARAMEDLEM: Kjell Paulsen (Engelsviken)
- VARAMEDLEM: Odd Winther (Nabbetorp)
- VARAMEDLEM: Henrik Liabø (Sarpsborg)
- FESTKOMITEEN:
- Egil Hermansen (Gressvik)
- Jan Jeppen Olsen (Fredrikstad)
- Svein Pettersen (Østsiden)
- REVISOR Birger Arvesen (Kråkerøy)
- VALGKOMITEEN:
- John A Kjærre (Onsøy)
- John Syversen (Østsiden)
- Kåre Martinsen (Østsiden)
Ragnar Martinsen, Finn Uteng og Henrik Liabø ble foreslått til å ta plass i styret for å sikre kontinuitet, det samme er med Birger Arvesen, han sa seg villig til å sitte til 1998. De andre er på valg i 1997.
Sett av et par timer til å bli intervjuet
Det er tidligere blitt skrevet om at vi i ØSTFOLD HVALFANGERKLUBB
i hvert fall noen av oss med fartstid.
Vestfold har intervjuet borti mot100 personer, det er blitt tatt opp på lydkassetter, disse er bearbeidet av Sandefjord Museene, slik at en kan gruppere dekk, bysse og maskin – og kokeriene, samt de som var på hvalbåter. Østfold har fått spørsmålene til intervjuene slik at systemet blir likt i Østfold og Vestfold.
Det vil i første omgang bli 10 – 15 personer med forskjellig bakgrunn for hvalfangerlivet som vil bli oppsøkt utover vinteren, det vil ta ca. 2 timer.
Håper på forståelse for dette arbeidet som vil sikre historien om norsk fangsts liv i Syd-Ishavet.
Slik kan spørsmålene lyde:
Når fant av reisen sted? Hvor lå båten vanligvis når du skulle om bord? Hvor stor var besetningen om bord? Hvor mange delte du lugar med?
…det er laget flere spørsmål for hvalbåt, koka og landstasjon.
Vi må tenke årsmøte 1997 – fram i tid!
Det blir fredag 14. mars -97. – hold av denne datoen, det kommer mer informasjon med årsmøte- saker ca. 12. feb.
Kontingent-postgiroen for 1997 blir lagt ved KASKELOTTEN – håper alle betaler straks på nyåret så medlemskapet for 1997 kan gjelle før innbydelsen til årsmøtet sendes ut.
«Skårungen» har funnet fram sin penn!
Tuhle –
1) Landet høgst mot nord,
med de svale kyster –
stevner en flåte av sted,
til stormer, kulde, is og snø;
en is-eng på denne kode,
lik en fremmed planet.
Antarktis, en frossen verden,
det eneste land å se.
2) Her skal det kives og kaves,
naturens makter de
bryner seg på: i dager, uker
og netter, alle døgnets timer
forsmå.
En hvalfangers liv er så mangt,
umulig å få sagt alt om alt;
men beinhardt, det rur me på.
Isfjell-
Jomfruelige iskatedraler,
driver omkring
i hundrede år,
også blir ett med havet.
Hilsen Odd på Nabbetorp
Fangstresultater for SOUTHERN ACTOR 1950 – 1962
Noe avkortet
- 1950 – 51 skytter Johan Antonsen / SOUTHERN HARVESTER / 174 hval
- 1951 – 52 skytter Johan Olsen / SOUTHERN HARVESTER / 237 hval
- 1952 – 53 skytter Ole Christensen / SOUTHERN HARVESTER / 156 hval
Ole Christensen var skytter til og med 61/62 med et svinge antall hval.
Han fanget for LEITH HARBOUR 1960/ 62 > 210 hval.
1961/ 62 ble det bare 139 hval for SOUTHERN VENTURER
Totalt ble det: 2.142 hval fra 1950 – 1962
Hentet fra Illustrert Vitenskap nr. 10/ 95:
Status: Omkring århundreskiftet fantes det minst 200 000 blåhval.
Bare den antarktiske sommeren 1930/ 31 ble det fanget 29.000 blåhval.
1965 var bestanden på ca. 6.000 dyr, i dag (1995) er den trolig på 10.000 individer – med antallet vil helt sikkert ta seg opp igjen!
Trusler: Hvalfangst, først og fremst for å skaffe spekk og olje til industriproduksjon.
(Fra redaksjonen i ØHK: Mat produksjon, er et stikkord! Margarin og andre nærings-produkter; det var bardehvaler.
Spermhval-olje gikk som smøreolje til industrien og andre produkter; som innen kosmetikk).
Videre kom matoljer fra landbruket – som vegetabilske-oljer – det ble slutt på hvalfangsten 1968.
Inngrep: Den internasjonale hvalfangst- kommisjonen har for budt fangst av blåhval på ubestemt tid.
De små bestandene har medført at relativt flere hunner (ho hval) blir drektige, og det har i di siste årene vært tegn til at bestanden er på vei opp. (naturen rydder opp selv).
Mange forskere frykter imidlertid at bestanden er blitt så små at de kanskje aldri tar seg opp igjen. I blå hvalens fravær har en rekke seler og havfugler tatt for seg av den føden blåhvalene foretrekker; det lille krepsdyret – krill.
Krill blir i disse tider også tatt av multikonsern til HELSKOSTINDUSTIEN!
Det er ennå uvisst hvordan balansen mellom bardehval og andre krill-spiere virker inn på hvalens framtid.
I framtiden vil blåhvalen være uhyre sjelden, – men arten overlever!
Fremtiden: Blåhvalen blir aldri som i perioden fram til 1906 – da den kommersielle hvalfangsten virkelig fikk sitt gjennom brudd.
(Ta også med de andre bardehval-artene – som også ernærer seg på KRILL. – fra red. av KASKETOTTEN).
Dette ble sakset fra Illustrert Vitenskap nr. 10/ 1995.
Nå blir en del av de første klubbavisene – KASKELOTTEN – digitalisert slik at allmuen også kan lese de første utgavene på nettet:
www.hvalfangerklubben.net som kom ut som mere «hjemme-snekret» fra kopieringsmaskiner og til dels håndskrevet.
Redaksjonen har derfor kommet med nyere oppdateringer.
JULEKVELD
skrevet av Arne Kraft. De unges Forlag 1942.
I messa lyser det varmt, drivende tobakkslukt svever om hodene til renvaskede, ny flidde karene. Skjegg og hår er kjemmet, ren bukse og skjorte er tatt på for anledningen. Noen har også prøvd å rense neglene, men med dårlig resultat. Hvalskitten er ikke så lett å få bukt med! Den er så å si grodd fast i nevene.
Med forundring finner man ut at det er kommet ren voksduk på bordet. Selve messa er pyntet med kulørte lykter og glitter. Messeguttene hadde all ære for sitt arbeide. De har til en forandring iført seg rene forklær – og er nå travelt opptatt med å bære maten inn fra byssa. Sannelig er ikke bakkene fylt med rykende svinekjøtt, råskrelte poteter, surkål og tyttebær!
I vårt stille sinn sender vi den rødhårede førstekokken en varm tanke mens vi gjør store innhugg i matfatene. Svinestek og surkål detter i oss og vi blir røde i fleisen av all den deilige varmen. Det er rent rart å se så mange smilende fjes på en gang. Det er som jeg ikke har sett på dem ordentlig før nå.
Der borte sitter han gamle Kresten som har vært på hvalfangst i 27 sesonger. Han har vært jollegutt på Syd-Georgia og hvalskytter ved Ny-Zeeland. Han har fanget hval utenfor kysten av Island og Svalbard og ved Walvis Bay i Sør-Afrika. Han har sett hvalfangsten vokse fra de første famlende førsøk med fangststasjon i Grytviken, den gang da det var så mye hval at hvalblåsten sto som en skau rundt horisonten, til den pelagiske fangsten da hvalbåtene piler rundt i isen etter en eneste stakkars hvalpinn.
Ved siden av Kresten sitter Store Knut som kan bære fire harpuner på ryggen i en vending og slå en femtomsspiker i dekket med bare nevene. Det lyse skjegge gror vilt i store ansiktet, og den seks og en halv fot lange skikkelsen rister av latter. Han Kresten har vel fortalt en av sine skrøner, men han Storeknut er ikke borte han heller i den retningen.
Rett over for meg sitter Ola i fra Solør som rømte fra gård og grunn. Siden han dro hjemmefra, har han flakket viden om på jordkloden. Hans urolige blod brakte han til Kina og Japan. I New York var han bryggesjauer, og like etter – skipper på en amerikansk lystyacht. På Rarotonga, en koralløy i Stillehavet, slo han seg ned og stiftet familie med en skjønn vahiné.
Fire år senere ble han i gjen grepet av eventyrlysten og havnet i Afrikas diamantgruver. I år her han her – i polarisen, neste år ligger han kanskje under kokospalmene på Ratotonga og blir oppvartet av sin pike.
Stille og rolig sitter forhenværende bankkasserer Pettersen ved bordet og spiser. Han er sirlig antrukket, med hvit skjorte og blå bukser med knivskarp press. Det tynne håret ligger flatstrøket til skallen.
Ingen vet hvorfor han dro på hvalfangst. Kanskje eventyrlysten lurer bak den rolige, litt beskjedene holdningen?
Det er et utdrag av en bok på 128 sider – kostet kr. 5,04
Takk for lånet Gunnar Hagberg!
Medlemmer av ØSTFOLD HVALFANGERKLUBB er med på at historien fra hvalfangsten i Antarktis får leve videre. Som forening vil vi tross alt bli lagt merke til, – tenk bare på det fine klubblokale vi har. Det har til og med fått et fint preg av museum – hvor vi har tatt imot mange skuelystne fra distriktet, og turister fra nær og fjern.
Det pussige er at svært hadde en eller annen i familien som hadde vært på hvalfangst.
Hvalfangsten var en virkelig økonomiløfter både før og etter krigen. Tenk hvilken betydning denne næringen hadde for DENOFA, BORGAR og skipsverftene, – samt befolkningen her i distriktet og ellers på Østlandet.
GOD JUL TIL DERE – 150 MEDLEMMER!
Vi må stå sammen, vi har felles interesser som vi vil dele med de som ikke fikk sjansen til å oppleve det vi fikk være med på
Redaksjonen ble avsluttet 03.12. 1996 med Egil Ørebækk og Erik Leister