September 1999 – 6. årgang
Høstfest på Manstad Vel
Fredag 8. oktober – klokken 1900 – skal det være høst-fest på Manstad Vel!
Bindene påmelding: Østfold Hvalfangerklubb – Storv. 92 1621 GRESSVIK
Gironr.: 0540 08 30772 – kr. 125,-
- Lapskaus og en fl. øl/ mineralvann
- Kaffe og kaker
- Musikk – så en sving kan det bli!
- 125,- kroner pr. person
Salg av øl og mineralvann om det ønskes, senere på kvelden.
Vær snill å ta med noe til utlodningen, det vil dekke honoraret til musikken!
Velkommen!
Hvor kommer medlemmene i ØHK fra?
- Engelsviken: 24 medlemmer
- Gressvik: 23
- Manstad: 15
- Saltnes: 14
- Råde: 6
- Moss: 11
- Fredrikstad Vest: 24
- Fredrikstad Øst: 10
- Torp: 2
- Rolvsøy: 2
- Kråkerøy: 4
- Vesterøy: 5
- Skjærhalden: 7
- Skjeberg: 4
- Sarpsborg: 10 *
- Halden: 2
- Oslo: 3
- Askim: 1, Rakkestad: 1, Raufoss: 1, Horten: 1, Arendal: 1, Mosjøen: 1, Langhus: 1, Larkollen: 1, Skiptvedt: 1, Sellebakk: 1, og Spania: 1
* Sarpsborg: samlet alle med postnummer 1700
Når alle har betalt – og kommet seg hjem fra Syden er vi nok ca. 180 medlemmer i år.
Det er noen spørsmål om å få bli medlem i ØHK.
Bare gi beskjed at det kan betales inn kr.100,- på giro nummer 0540 08 30772 til Storv. 92 1621 GRESSVIK
Skriv på navn og adresse (avsender).
Det kunne vært hyggelig å treffe flere av dere på tilstelningene
På siste årsmøte var det ikke mange å se.
Mange takk til dere som tar vakter i museet etter de oppsatte listene som sendes ut med KASKELOTTEN.
Anskaff deg giro
Bank og Post er det samme nå?
Snakk med noen på postkontoret eller i banken!
Alt blir så mye enklere, for pensjonistene.
Hvalfangervise
Vi lever vårt liv under Sydkorsets ild, blant hvalær og båtær
og kruttrøyk og krill – blant sæl og pingviner, harpunær og
liner, – her hører en hvalfanger til.
Når vi kommer hjem fra isen, ja da blir det bøyler i by’n,
vi skal ikke prute på prisen om livet skal koste noen gryn.
Og kjolene vugger i brisen på kaia i år som i fjor –
når vi kommer hjem i fra isen med våren om bord.
Tolv timer i døgnet i spekk og i søl fra blåhval og finnhval
og seihval og knøl, – gir lyst til en tango, en vals og
fandango om ryggen er aldri så støl.
Når vi kommer hjem fra isen, ja da blir det bøyler i by´n,
vi skal ikke prute på prisen om livet skal koste noen gryn.
Og kjolene vugger i brisen på kaia i år som i fjor –
når vi kommer hjem i fra isen med våren om bord.
Fra Cape Town og Durban og Walvis Bay, vi kommer
med stråhatten muntert på snei – en kagge med vin i,
en ring med rubin i det bringer vi med oss til deg.
Når vi kommer hjem fra isen, ja da blir det bøyler i by’n…
Slepebåten FIX
Sakset fra bladet Benslinga
Slepebåten FIX som kom hjem etter andre «turen» i Sverige!
Takket være entusiaster fra Stiftelsen Fredrikstad Fartøyvernsenter har jo FiX ´n prydet kaia ved ælva ved forskjellige maritime anledninger den senere tid.
Arvingene til siste eier av FIX solgte denne til Sverige, hvor det ryktes at den skulle hugges – og at bare motoren skulle tas ut og benyttes.
Det ble satt i gang en spontan penge-innsamling slik at båten kunne kjøpes tilbake av Stiftelsen Fredrikstad Fartøyvernsenter mai 1998.
FIX gjorde «svenke» av seg i 1945 også.
Tyskerne hadde under den annen verdenskrig et av sine «våpen» ved å senke båter i Frankrike og dermed, sperre alle havner.
For å unngå tilsvarende i norske havner besluttet overkommandoen i England at norske båter skulle fjernes og senkes.
Da værende fenrik Inge Stensland som den gang var 21 år, ble sendt fra England for å utføre oppdraget med å fjerne slepebåter i samarbeide med Milorg i Fredrikstad.
Den unge fenriken tok beslutningen om å føre 11 slepebåter og to andre fartøyer til Strømstad under meget dramatiske omstendigheter natten til 27. februar 1945.
Dette i ettertid, betegnes som en av de dristigste aksjoner under krigen.
Aksjonens eneste gjenlevende fra Fredrikstad, Lars Aker har sammen med Fredrikstad Forsvarsforening og Stiftelsen Fredrikstad Fartøyvernsenter sørget for å bringe FIX tilbake til sin hjemby.
På bryggepromenaden like ved Kråkerøy broen har Fredrikstad Forsvarsforening reist et minnesmerke om denne slepebåtaksjonen.
Det er nå gudskjelov en del grupper som gjerne vil ta vare på historien om den gang… for så å la den få leve videre.
Vi må ikke bli helt historieløse!
D/S HVALER
Sakset fra Stiftelsen D/S hvaler
I 1992 ble Stiftelsen D/S HVALER etablert, – tanken var å restaurere den gamle ærverdige passasjer- og godsbåten med samme navn D/S HVALER.
Båten som er vel hundre år gammel, skal bringes tilbake til 1948-versonen, og i full drift.
I en av hallene ved gamle Seut «værste» er det stor aktivitet med arbeidet for å få brakt den gamle dronningen ut i sitt rette element.
Ottar H Blekken:
Det er svært gledelig å se at vi får stadig økende antall støtte medlemmer i Stiftelsens Venneforening.
Det er tegn på at folk har tro på stiftelsens arbeide, det gir oss ikke minst økonomiststøtte.
En svært god nyhet er at Østre Hvaler Sjømannsforening har gitt en generøs pengegave.
Likeså ser vi med glede at næringslivet i Nedre Glomma-regionen gir oss stadig mer positive reaksjoner på vårt arbeide.
Vår målsetting er at befolkningen og besøkende i vårt distrikt skal kunne bruke båten som rekreasjon og til en kulturhistorisk opplevelse.
Olje under Sydkorset
Sakset fra Dagens Næringsliv 22/5. -99
Tekst Hugo Lauritz Jenssen
30.000 norske hvalfangere jaktet på det «sorte gull» i Sydishavet
En tanngard av takkete tinder strekker seg furet værbitt nesten 3 000 meter opp mot himmelen. Isbreer glitrer i snøhvitt og turkis og kalver helfrosene klippeberg i en dypblå fjord.
Hugo Lauritz Jenssen har laget en fin reportasje fra Øya-turen.
Vi hadde en gang en fin hvalfangst by, ved bredden av SG.
Her startet det første norske oljeeventyret – 1904 på Syd-Georgia, en vill ensom øy halvt dekket av evig is, med mere enn 150 isbreer, noen døgn seilas sydøst for Falklandsøyene, inn i «The Furious Fifties».
Her omkring ble de svømmende giganter slaktet for oljens skyll i 60 år, så tok oljeeventyret slutt.
«Savage and horrible», var kaptein James Cook bemerkning og biske karakteristikk av Syd-Georgia da han gikk i land der første gang i 1775.
Nå var det det lyst-tur for ex-hvalfangere: En kirkegård-konsulent, en sjømannsprest, Shackleton – disipeler (den britiske polarhelten ligger gravlagt i Grytviken), museumsfolk, barnebarnet til Carl Anton Larsen + flere andre – og Finn Uteng fra Gressvik.
Flere industri-kirkegårder finnes også her nå, rust og forfall er å se overalt.
Hvalbåten ALBATROSS ligger halv nedsunket ved kaia, dette syntes ex-hvalfangerEinar Lunde var et trist syn – han hadde sin plass der om bord en gang.
Den samme skjebne har hvalbåtene; DIAS og PETREL også fått, sjøvann godt over dekket.
Fra Valdres kom tre reinsdyrbukker og syv simler ruslende blant alt skrotet etter travle tider på Øya.
Disse reinsdyra, er nå etterkommere av reinsdyr som ble satt ut i 1911 – nettopp fra Valdres, slik at det skulle være noe ferskt kjøtt for de som overvintret.
Kirken ble bygd i 1913, den står restaurert og fin. Kirkegården er også velstelt – så det er noe positivt.
Bestyrer- boligen utgjør noe av museet på SG. Det ferdes en del turister her med solide seilbåter og cruise skip.
Krigsforliste hvalkokerier under andre verdens krig
Tekst Finn Uteng
Navn | Nasjonalitet | Dato | Skjebne |
---|---|---|---|
1 Jan Wellem | Tysk | 11.04.1940 | skutt i brann i Narvik |
2 Salvestria | Britisk | 27.07.1940 | minesprengt i Skottland |
3 New Sevlla | Britisk | 29.02.1940 | minesprengt i Irland |
4 Kosmos | Norsk | 26.09.1940 | oppbragt og senket |
5 Strombus | Norsk | 26.10.1940 | oppbrakt i Antarktis |
6 Ole Wegger | Norsk | 14.01.1941 | oppbrakt i Antarktis |
7 Solglimt | Norsk | 14.01.1941 | oppbrakt i Antarktis i transport |
8 Pelagos | Norsk | 15.01.1941 | oppbragt i fangst i Antarktis |
9 Terje Viken | Norsk | 07.03.1941 | torpedert i N. Atlanteren |
10 Uniwaleco | Britisk | 07.03.1942 | torpedert i Trinidad |
11 Skyttern | Norsk | 01.04.1942 | senket av mannskapet i Skagerak |
12 Lancing | Norsk | 07.04.1942 | torpedert |
13 Hektoria | Britisk | 11.09.1942 | torpedert i N. Atlanteren |
HVALFANGERVALSEN
Når skuta stevner mot Sydhavets blå Ocean med Norges stolteste
sjøfolk om bord.
De har sagt farvel til venner og kjente i land, og til søsken
og mor og far.
De drar i vei til et liv; til vinterens svarteste tid, de drar fra hjem-
landets skjønneste tid.
I is og kulde og snø der er det spøk og humør og sangen går
med mandig røst.
Refreng:
Du skal se livet om bord hos alle gutta fra nord, – når de
nynner på Hvalfanger-valsen.
For stemningen er jo alltid på topp, når de nynner på Hvalfanger-valsen.
Arbeid og slit er hvalfanger´ns liv i Sydhavets mørke og grå.
Men alltid de nynner no´n toner av en ekte Hvalfanger-vals.
Du skal se livet om bord hos alle gutta fra nord, når de nynner
på Hvalfanger-valsen.
For stemningen er jo alltid på topp, når de nynner på Hvalfanger-valsen.
Arbeid og slit er hvalfanger´ns liv i Sydhavets mørke og grå. Men alltid
de nynner no´n toner av en ekte Hvalfanger-vals.
Når skuta gynger på Sydhavets blå Ocean og stormens brottsjøer
heftig de slår.
Da drømmer alle om våren når fangsten er endt og deres tanker
til hjemlandet går.
De lengter hjem fra et liv i vinterens svarteste tid, de venter alle
på sommer og sol.
I is og kulde og snø der er det spøk og humør og sangen går
i dur og moll:
Refreng:
Du skal se livet om bord hos alle gutta fra nord,…