April 2002 – 9. årgang
Hvalfangsten’s fødselsår – 1904
Dette er vår tidsregning,- i mange år framover, da svært mange av dagens ex-hvalfangere fortsatt har et forhold til Syd Georgia og Sydis-havet.
Det har blitt høstet av havets overflod i uminnelige tider, men vi må forholde oss innenfor de siste hundre år.
Sandefjords første hvalfangstselskap, Interesseselskapet Haabet, ble stiftet i 1881 for fangst fra en landstasjon i Båtsfjord.
I 1902 ble selskapet delt mellom eierne, Johan Bryde og verftseier Christen Christensen på Framnæs. Den ene delen, – hvalbåten ”ØRNEN”, gikk til Chr. Christensen, som i januar 1903 dannet aksjeselskapet Ørnen.
Tredamperen ”TELEGRAF” ble leiet inn og utrustet med et enkelt spekk-kokeri ved Framnæs,- det første flytende kokeri under norsk flagg.
I mai 1903 stevnet de to båtene ut fra Hammerfest mot Svalbard, men de var for tidlig ute og møtte is, derfor måtte de returnere til Ingøy. Noen uker senere kunne de dra ut og starte på en storstilet fangst som ga 1.960 fat hvalolje. Nå ble en større jerndamper, kjøpt og ombygget i England til et flytende hvalkokeri på 1.517 brt.- omdøpt til ”ADMIRALEN”. . . . fortsetter side 2 . . .
I 1904 fanget ”ADMIRALEN” ved Svalbard med to hvalbåter, men nå var det seks andre ekspedisjoner som også fanget hval!
Ved Svalbard fikk selskapet mange gode erfaringer med å flense utabodrs og opparbeide hvalen om bord. På ettersommeren 1905 besluttet styret i Ørnrn-selskapet å dra til Antarktis.
Etter denne innledningen av hvalfangsthistorie fra vårt eget nordlige farvann,- blir vi værende i Sydishavet og på Øya fram til 1968. Alle fortellinger og historier som kommer inn til redaksjonen, vil bli satt på trykk i tur og orden i KASKELOTTEN, – vår egen avis!
Nå er det du som kan få festet noen av din selvopplevde del av historien på tokt i Sydishavet.
Syd-Georgia
På 54 grader sydlig bredde og 37 grader vestlig lengde ligger Øya, hele 700 sjømil fra Falklandsøyene. Øya er steil og ugjestmild på sørvestkysten, mens nordøstsiden er delt opp i fjorder og øyer. 2.804 meter rager Mount Paget til til værs, det finnes voldsomme tinder og isbreer, ikke rart at James Cook i 1775 ble skremt da han oppdaget denne øya hvor han gikk i land og gjorde den til britiske domene.
Fra 1904 og fram til 1962 er det drevet sammenhende fangst på Øya, C A Larsen etablerte sin stasjon i 1904 i Grytviken – Weat Cumberland By.
Det var i alt seks stasjoner som ble opprettet før 1910:
Husvik Harbour, Prince Olav Harbour, Stromness Harbour, New Fortuna Bay og Leith Harbour.
Det var bare Grytviken og Leith Harbour som overlevde krisen i 1931,- Husvik Harbour begynte fangst i 1945. Disse tre stasjonene fortsatte driften fram på 60-tallet.
I Weat Cumberland By ble grytene som antagelig vis amerikanerne kokte selspekk i 1780-årene, dette resulterte til en voldsom reduksjon i selbestand.
Hvalfangerne fant denne bukta helt ideel som havn, det var rikelig vannforsyning fra fjellene.
I havet var det hvalblåst å se fra horisont til horisont. Med hjelp fra nordmannen Pedro Christophersen i Buenos Aires og den svenske bankier Ernesto Tornquist ble selskapet Compania Argentina de Pesca SA stiftet i februar 1904.
Direktør for selskapet ble C A Larsen
Tenk på det dere,- alt dette ble ordnet på veien fra Grytviken og hjem til Norge. Det er jo beundringsverdig at tanken om hvalfangst kunne bli realisert på en og samme seilas.
Ved Framnæs i Sandefjord bestilte Larsen en 110-fot hvalbåt, den ble levert september 1904 – som ”FOTUNA”.
Altfor stor; mente erfarne hvalfangere fra de nordlige fangstfeltene.
Larsen måtte tenke annerledes, han måtte bringe med masse bunkers til feltet i sydisen. Det ble også kjøpt inn to treseilskuter, tre demonterte hus, kokeriutstyr og 30 arbeisdfolk – dermed kunne de stevne ut fra Sandefjord.
I november og desember 1904 ble stasjonen bygget opp i Grytviken. 22. desember ble det fyrt opp under kokene og den første hvalen ble tatt og trukket opp på flenseplanet.
Suvereniteten av denne øya hadde nok England – etter James Cook 1775, men ”glemt”, mulig at Larsen kunne ha annektert Syd-Georgia som norsk. Så, ble ikke gjort, ei heller undersøkte han noe om øyas behøriget.
Det resulterte i at de fikk lisens til videre drift av Office i London.
Grytviken ble ”hovedstaden” på Øya, med kirke og sete for den britiske magistraten.
C A Larsen reiste hjem i 1914 som en meget holden mann, Fridtjof Jacobsen overtok da som bestyrer. Fra 1921 ble han direktør for Pesca, med kontor i Buenos Aires. Til sin død i 1963 var Jacobsen et sterk bindeledd mellom selskapet og det norske hvalfangermiljøet.
Grytviken ble drevet sammenhengende gjennom kriseåra på 1930-tallet og krigsårene 1940/45.
Den britiske lisens ga selskapet mulighet til å fange med fire – 4 – hvalbåter, med det var mange bøyebåter. I 1927 ble kokeriet ”Kommandøren I” innkjøpt og omdøpt til ”Ernesto Tornquist” etter mannen som nå kontrollerte selskapet. Med dette kokeriet drev Pesca pelagisk fangst noen år, – kokeriet gikk i opplag i Sandfjord etter sesongen 1930/31. Senere ble det brukt kun som transportskip til Grytviken – i nr. 21 desember 2000 forteller Birger Arvesen om ”Ernesto Tornquist” siste reise.
Nils Martinsen – far til Kåre
Matrosen Kåre var som andre under ”kommando” av Nils Martinsen; og ble sendte opp i tønna, båten hadde full speed ahead i snøfokke og vind!
Kåre vernet seg mot det forrykende været.
Nils ville vite om han så noe blåst.
Han skjønte at sønnen ikke holdt stivt blikk i det voldsomme været.
– Du må holde utkikk og følge med gutt.
Kåre likte ikke denne situasjonen.
– Du får komme ned, – jeg kunne like godt hengt vindjakka mi på tønna.
Kåre og hans far hadde flere sesonger sammen inntil Kåre begynte å skyte selv og fikk egen båt.
”Lille Carl”, – ”Calito”, eller omvendt
”Calito”, – eller ”Lille Karl” som den egentlig het, var i bruk i Grytviken i 50 år (slå den!). Båten ble bygget i Oslo i 1884 for finnmarksfangsten som ”Duncan Grey” og var et på år i fangst rundt Svalbard. I 1907 ble den kjøpt av det nystiftede Tønsberg Hval, og sendt sørover som ”Carl”, sammen med kokeriet ”Bucentaur” (”BUSEN”) og hvalbåten ”Mathilde”.
Til Grytviken kom ”Carl” i 1910 og fikk navnet ”Lille Carl”, da Pesca allerede hadde en hvalbåt som het ”Karl” (med K). Båten ble brukt i fangst på elefantsel, som ble drevet langs kysten av Øya fra august til oktober. Selfangerne var rekruttert i Buenos Aires og var en kosmopolitisk gruppe, med spansk som hovedspråk.
Skytter Asbjørn Martinsen, som selv var med på denne fangsten i mange år, fortalte at ”Calito” ble slept opp til Buenos Aires i 1960,- hvor den må ha endt sine dager.
– Finn Uteng kan fortelle at ”Lille Karl” gikk som taubåt i Paruguy så sent som i 1986
Grytviken sto imot
Fra 1940 var Grytviken således den eneste stasjonen i drift. Året etter i 1940 ble en liten norsk styrke ble satt til å ”passe” på så ingen tyskeraider skulle ødelegge anlegget.
Den norske besetningen på ”Ernesto Tornquist” meldte seg til krigstjeneste og ble senere erstattet av argentinere.
Dumt med innblanding
Under krigen sikret britisk-fødte Alfredo R L Ryan seg aksjemajoriteten i selskapet og kastet det gamle styret med Tornquist i spissen. Aksjekapitalen ble utvidet, og Ryan hadde store planer for den videre utvikling. Høsten 1947 kontraherte Pesca et kokeri på 25.000 brt. fra Harland & Wolff sammen med ti hvalbåter i Japan og fem fra Smith’s Dock.
Ryans planer falt sammen med visjonene til Argentinas diktator, Juan Peron, om å gjøre landet til en stormakt. Ambisjonene møtte sterk motstand fra norsk og britisk hold,- Norge nektet Pesca å forhyre hvalfangere til den nye ekspedisjonen.
Kokeriet var kjølstrakt i juni 1949 og ble levert i oktober 1951 som ”Juan Peron”, et år forsinket, uten kokeri-utrustning. Pesca var i mellomtiden kommet i økonomiske vanskeligheter og ble snart overtatt av den argentinske stat, fire av hvalbåtene fra Smith’s Dock ble holdt tilbake av verkstedet og i stedet solgt til Salvesen og Kosmos. Det eneste konkrete resultat av Ryans ærgjerrige planer ble en ny hvalbåt til Grytviken, ”C A Larsen”, som eneste nye båt etter 1930. Pesva fikk beholde sitt gamle skorsteinsmerke gjennom transaksjonene; grå skorstein med svart topp og tre ringer med de argentinske fargene, blå-hvit-blå.
Rederiflagget var mer moderne; rødt flagg med en stilisert hvit fisk og bokstavene CAP i blått.
Slag av filmer
Det vil bli kjøpt inn noen serier med Hvalfangst Eventyret som TV-Vestfold laget.
Det er tre filmer som hører sammen, og de koster ca. 600 kroner, filmene er å anbefale.
- FILM 1 Svend Foyn den glemte nasjonalhelt.
- FILM 2 Kosmos III , den myteomspunnede sesongen og Syd-Georgia.
- FILM 3 Balaena, den beste sesongen og Hvalskytteren’s – innflytelse.
Fra dagbok til Kolbjørn Karlsen -1959
Søndag morgen 8. mars 1959 satte S/S ”Bovet” (en gammel hvalbåt) kursen for Bay of Isles.
Avreise fra Leith Harbour, – formålet med reisen var å fange kongepingvin og Gentues, som var noe mindre enn ”kongen”. Bay of Isles er ei bukt som er bekranset av en del øyer og ligger nord for hvalstasjonen Leith Harbour. Mannskapet som skulle være med på fangsten var fra skytterlaget på Leith, og tiden var ”timet” slik at hele fangsten skulle være med transportbåten ”Southern Opal” på hjemreisen. Pingvinene skulle til den Zoologiskehagen i London. Vi hadde frisk vind, og på disse breddegrader betyr det ganske grov sjø,- et par landkrabber ble sjøsyke, men ellers gikk alt bra og vi var framme ved bukta kl. 1030. Det var noe vanskelig å komme i land fra robåten da det var mye ”swell”, men etter at et par mann hadde vært i sjøen gikk alt greit og fangsten begynte såsnart alle var i land. Etter halvannen time hadde vi 40 ”konger”. Selve pingvin-leieren lå flere hundre meter unna stranda og det ble noen slitsomt for de fleste av oss. Jeg antar at det var 1000 kongepingvin der, – rugingen foregikk ennå, mens andre hadde kyllinger.
Kyllingene til ”kongen” er helt brune og loddene. Det må innrømmes at tiden for fangsten var noe betenkelig. Middagen inntok vi før vi forlot Bay of Isles kl.1330, – neste stopp var Fortuna hvor vi skulle fange 25 Gentues. Det var bare noen få av oss fikk gå i land da det var noe langt å ro, dessuten hadde vi et parmann som var våte. Disse pingvinene var lettere å fange enn ”kongene”, så vi hadde 25 på en halv time. Været hadde bedret seg og vi forlot Fortuna i svak vind med mye roligere sjø, vi fortøyde i Leith kl.1730.
En spennende og opplevelsesrik tur med en av de eldste hvalbåter som har ”steam” på kjelene var over. Mesteparten av pingvinene kom vel fram til GB.
Jubelår for oss som fikk være med
Vi kan kanskje snakke om ”ett – jubel-år som har vart i 100 år”
Noe mer konkret om det som en gang var:
- 1912 – 1. april, altså for 90 år siden fikk Grytviken sin første prest, Kristen Løken fra Lillehammer, han ble i kallet fram til 4. juli 1914. Kirken kom et år senere i 1913 1. juledag (til neste år må det skrives om Kjærka).
- 1962 – 5. mai, altså for 40 år siden gikk redaktøren i land på Thorøya etter endt sesong med ”THORSHAVET” – den eneste sesongen han fikk!
Her må det komme små mimre-historier fra dere – medlemmer av ØHK – som egentlig har vært med på å forme og lage forhistorien til det som vi kjenner så vel,- men som ikke alle fikk ta del i!
Vær snill å send meg noen linjer fra det du har vært med på. Uansett sesong, det er hva du (vi) opplevde i de åra hvalfangsten pågikk som vet best!
Husk,- det er kun vi som kan fortelle disse verdifulle tilbakeblikk fra det som foregikk i 1900- åra, og det er kun snakk om noen tiår, – vi kjenner til.
Medlemmene i ØHK er i en alder fra vel 80 til 52 år.
De personlige historiene vil nok kun Kaskelotten være med på å gi til historien en gang, da spesielt om mennesket og den daglige opplevelsen.
Hvalfangermuseet – sesongen 2002
Vaktliste for sommeren 2002
- Åpent lørdag og søndag kl. 1200 – kl. 1600 (også i fellesferien)
- Husk å ta på kjeledressen!
- 10 kroner for voksne, barn gratis sammen med voksne
| Dato | Vaktmann 1 | Telefon | Vaktmann 2 | Telefon |
| 25. og 26. mai | Hans Aune | 69 39 81 07 | Bjørn Jørgensen | 69 32 44 21 |
| 1. og 2. juni | Finn Uteng | 69 32 77 31 | Leif Strand | 69 16 91 63 |
| 8. og 9. juni | Ragnar Martinsen | 69 33 33 71 | Egil Johansen | 69 32 62 21 |
| 15. og 16. juni | Victor Short | 69 26 84 77 | Odd Berntsen | 69 26 69 07 |
| 22. og 23. juni | Erik Leister | 69 39 07 10 | Bjørn Jørgensen | 69 32 44 21 |
| 29. og 30. juni | Hans M Hansen | 69 39 08 54 | William Hansen | 69 33 13 05 |
| 6. og 7. juli | Kolbjørn Karlsen | 69 25 33 70 | Oddbjørn Falkensten | 69 25 04 68 |
| 13.og 14. juli | Ole Olsen | 69 33 34 97 | Knut Olsen | 69 37 73 93 |
| 20. og 21. juli | Torleif Johansen | 69 32 22 58 | Øyvind Ellingsen | 69 33 36 36 |
| 27. og 28. juli | Kjell A Jensen | 69 33 39 35 | Arne Husbakke | 69 28 46 70 |
| 3. og 4. august | Bernt Nilsen | 69 33 37 44 | Birger Syversen | 69 33 32 17 |
| 10. og 11. august | Kjell Paulsen | 69 33 34 02 | John Kjærre | 69 33 32 89 |
| 17. og 18. august | Thorleif Karlsen | 69 32 81 23 | John Reinertsen | 69 32 81 50 |
| 24. og 25. august | Terje Haraldsen | 69 33 06 06 | Haldor Hansen | 69 33 33 39 |
| 31. august og 1. september | Bjørn Jørgensen | 69 32 44 21 | Hans M Hansen | 69 39 08 54 |
Fellesferien: Samme åpningstid: 1200 – 1600
| Dato | Vaktmann 1 | Telefon | Vaktmann 2 | Telefon |
| Onsdag 10. juli | Jens Gjølberg | 69 33 34 14 | Birger Syversen | 69 33 32 17 |
| Torsdag 11. juli | Harald Storebaug | 69 25 53 45 | Erik Leister | 69 39 07 10 |
| Fredag 12. juli | Kjell Paulsen | 69 33 34 02 | Ivar Andersen | 69 32 38 30 |
| Onsdag 17. juli | Enok Stene | 69 31 51 07 | Finn Star | 69 32 74 17 |
| Torsdag 18. juli | Oddvar Martinsen | 69 33 34 09 | Birger Isnes | 69 33 34 07 |
| Fredag 19. juli | Jensen Kjell A | 69 33 39 35 | John Kjærre | 69 33 32 89 |
| Onsdag 24. juli | Arne Husbakke | 69 28 46 70 | William Hansen | 69 33 13 05 |
| Torsdag 25. juli | Gjølberg Jan | 69 32 77 56 | Haldor Hansen | 69 33 33 39 |
| Fredag 26. juli | Kai Jacobsen | 69 13 65 45 | Arne Jensen | 69 31 67 80 |
- Nøkkelen henger i i kafeen Lille Fredrik rundt hjørnet mot torvet og statuen.
- Hvis du må bytte vakt, så bytt innbyrdes med noen av de som står oppført.
- Ring og ta en prat med den du skal være sammen med på vakta, da bør det ikke bli noen misforståelser!
God Vakt! Hilsen Bjørn Jørgensen
Fra data-verden
Artikkelen om Henriksen hvalkanonen i Kaskelotten nr. 26 ble lest på Internett av Klaus Barthelmess i Köln.
- From: Klaus Barthelmess <barthval@t-online.de>
- To: <hval@start.no>
- Sent: Tuesday, January 15, 2002 3:42 PM
- Subject: Mail fra Websiden > Henriksens 60 mm hvalkanon.
Det er den munnladningskanononen som – ved siden av 50 mm Kongsberg bakladningskanon – er den dag id dag brukt i nordnorsk vaagekvalfangsten. Sirka 40% av kvalskutene bruker den type.
Jeg selv har opplevd eksplosion av en 50 mm Kongsberg ombord JAN BJÖRN i Henningsvaer i 1998 (eller ’97?) hvor skytteren haand ble alvorlig saaret.
Hilsen Klaus Barthelmess, Köln, Tyskland
Jeg svarte på hans hilsen og fortalte kort om Hvalfangerklubben. – Så fikk jeg ny mail:
Klaus Barthelmess fra Köln skriver i mail til ØHK:
Jeg er tysk historiker som forsker spesielt på hval- og selfangstnæringen fra ”tidenes morgen” til i dag. I min samling av gammel grafikk og kunst vedrørende hvalfangst har jeg ca. 850 trykk. Av gamle redskaper, gjenstander og annet teller dette omkring 260 objekter, -i mitt fagbibliotek har jeg ca. 2500 bind. Opprinnelig var jeg motstander av hvalfangst, og var med på aksjoner ved en spansk hvalstasjon og i nord Norge. Jeg ble etter hvert overbevist om at motstand mot hvalfangst bygget på falske påstander, og at det var utrolige store penger – inntekter i protestbevegelsen, derfor meldte jeg meg ut av anti-hvalfangstbevegelsen.
I Danmark har jeg vært med på å flense strandede spermasetthvaler, og gjennomført forsøk med historiske trankokingmetoder.
Min eldste sønn er oppkalt etter en islandsk hvalskytter, Gisli, han var med å flenset en 45 fot spermasetthval som syvåring i 2000. I tre år har jeg arrangert ”Köln-Bremenhavenske Hvalfangertreff”, hvor det har deltatt gjennomsnittlig 65 deltagere fra 10 land. Det sjette treffet skal arrangeres i Köln november 2003.
Hvalfangerlivet kjenner jeg fra historie, teori, protest og praksis.
Jeg vil gjerne holde kontakt med dere. Men ellers er Köln et sentrum for hvalfangstforskning til sammen med Sandefjord, Tønsberg, Sharon & New Bedford, Mass, Bremerhaven og Taiji i Japan,- hvor mine aktiviteter er godt kjent.
Med hjertelig hilsen Klaus Barthelmess.
Det var veldig godt skrevet på norsk, – jeg rettet opp noen setninger.
– Erik Leister
Historiskperspektiv om medlemmene i ØHK
Terje Haraldsen, Kolbjørn Karlsen, Victor Short og Harald Storebaug skal bearbeide og gi ut en oversikt av medlemmene i ØHK.
Hver og en må være snill å bidra med å besvare de spørsmål som er satt opp:
- Navn
- Fødselsdata
- Adresse
- Landstasjon
- Vintringer
- Båt
- Kokeri
- Tankbåt
- Sesong(er)
- Tittelen (yrke) du hadde på feltet
- Arbeide du valgte når du gikk i land etter hvalfangsten
- Flere i familien som var i Sydishavet?
- Dere som fortsatte i koffardi, – gi noen korte informasjoner.
Til dere som ønsker å fortelle litt om ektefellen eller fedre som var ute er vi takknemlig!
Sammen med ”tørre” opplysninger vil det være fint med et passbilde eller foto der vedkommende er tydelig gjenkjennelig, – det er alltid fint å kunne ”myke” opp med fotografier i en slik presentasjon.
Kan dere sende disse opplysningene sammen med et fotografi / passbilde til: Harald Storebaug – Bamsev 128 – 1596 MOSS
Ta gjerne en prat med Terje Haraldsen – telefon 69 33 06 06.
Dette blir et historisk og kulturelt ”skriv” som kan komme våre etterkommere til gode,- det vil være interessant for oss også – selvsagt!
Det så mørkt ut
Fortvilelsen var nok tilstede sist i februar og de første dagene i mars. Takket være forståelse fra ”musikken” – fikk festkomiteen avbestilt denne uten omkostninger, (det kunne blitt 2500 kroner). Avbestilling av Vel’et ”gikk seg til”, her ble det mye fram og tilbake inntil det ble et faktum at festen ikke skulle avlyses.
Med disse linjene mener festkomiteen i ØHK at det er meget vanskelig å lage til en fest når ikke påmeldingsfristen kan respekteres fult ut!
Lokaler, musikk, mat, innkjøp av øl og mineralvann krever tid og forberedelser.
Takket være ”innpisking” av festkomiteen ble det såpass mange festdeltagere at det ble økonomisk forsvarlig å kunne avvikle festen, utgifter må dekkes inn. Utgiften til musikken ble heldigvis borte, loddsalget ble på hele 3700 kroner, så arrangementet fikk et positivt utfall denne gangen! Det var et fantastisk gevinstbord, mange takk til dere alle som kjøpte lodder og som hadde med gaver – gevinster!
Som sagt, 15. mars ble Vårfesten på Manstad Vel avholdt etter mange avveininger. Formann Hans Martin ønsket velkommen, han redegjorde for kveldens program.
Det ble vel 40 personer som hygget seg med gryterett, ris og salat – med tilbehør! Det ble også servert øl / mineralvann, – alt smakte fortreffelig. Arne Sten Hansen spilte opp, men å få et skikkelig drag Hvalfangervalsen og Hvalfangersangen fikk vi aldeles ikke ,- vi var nok ikke de ”sangfuglne” vi en gang var, Jeppen har jo forlatt oss for godt. – Men ”Ola er fra Sandfjord”, – fikk vi bedre drag på!
Kaffe og hjemmelagde kaker smakte veldig godt, festkomiteen fortjener skikkelig ros!
Kjell styrte stedets musikkanlegg, et rikholdig utvalg av låter, det ble danset etter toner fra både anlegget og vår egen trekkpiller Arne Sten.
Lørdag 19. oktober vil det bli høstfest på samme sted, men da må festkomiteen få slippe å leve i uvitenhet om det kommer noen eller ei.
Referat fra årsmøtet 2002
- Tid: 6. mars 2002
- Sted: Cafe Lille Fredrik i Gamlebyen – Fredrikstad
- Tilstede: 19
Formann Hans Martin ønsket velkommen til årsmøtet 2002.
Våre venner som døde inneværende år – ble minnet med ett minutt stilhet.
Kåre M ble valgt til ordstyrer, han lot sekretær og kasser refere fra sine protokoller. Kaskelotten var et viktig bindeledd i klubben, oppfordringen var bare å stå på.
Tallenes tale var greie: Medlemskontingenten utgjør kr. 18.400,- inngangspenger i museet på kr. 10.430,- var slett ikke dårlig.
Dette kommer godt med når drift av klubben og museet skriver seg til kr. 24.000,- i hvert fall for året 2001. Da det er vel 30000 kroner i banken kan vi nok ta fatt på dette året også.
Det ble noe diskusjon om et forskudd,- med pant i bøker fra Torbjørn Ødegaard. Det var i fjor at vi ville først lese og se en god del av boka som ”råmateriell” før vi utbetalte de 15.000,- kronene som Ødegaard søkte ØHK om.
På styremøtet 15. nov. ble det et av punktene fraveket med flertall ved avstemming. ØHK skal få bøker til en verdi av 15.000,- kroner også etter styremøtet 15.11., men noe manuskript (råmateriell) har vi fraveket,- Ødegaard lover at boka skal komme i mai mnd. d.å.
Det ble innkjøpt en ny hvalpikk fra en antikvitet-forretning i Moss den kostet faktisk 8.000,- kroner – den ble prutet ned fra kr. 10.000,-.
Med disse 13.000,- kronene ført ut på 2002 regnskapet er nok bankboka noe mer slunken.
Disse handlingene ble bifalt og godtatt!
Festkomiteen kom med synspunkter ang påmelding til festene.
Hva kan gjøres for å trekke flere til festlokalet?
Kolbjørn Karlsen viste noen flotte farge-lysbilder fra Syd-Georgia, de bildene burde vises på høstfesten, – de fortjener å bli sett av flere!
Styret i ØHK for 2002
| Verv | Navn | Telefonnummer | Sted |
| Formann | Hans Martin Hansen | 69 39 08 54 | Fredrikstad |
| Viseform | Kåre Martinsen | 69 32 29 32 | Fredrikstad Øst |
| Kasserer | Thorleif Karlsen | 69 35 15 25 | Gressvik |
| Sekretær | Erik Leister | 69 39 07 10 | Fredrikstad |
| Styremedlem | Victor Short | 69 26 84 77 | Moss |
| Styremedlem | Birger Syversen | 69 33 32 17 | Saltnes |
| Styremedlem | Finn Uteng | 69 32 77 31 | Gressvik |
| Styremedlem | Kjell Paulsen | 69 33 34 02 | Engalsviken |
| Styremedlem | Bjørn Jørgensen | 69 32 44 21 | Fredrikstad Øst |
| Styremedlem | Oddbjørn Falkensten | 69 25 04 68 | Moss |
| Varamedlem | Kai Jacobsen | 69 13 65 45 | Borgenhaugen |
| Varamedlem | Kolbjørn Karlsen | 69 25 33 70 | Moss |
| Museumsbestyrer | Bjørn Jørgensen | 69 32 44 21 | Fredrikstad Øst |
| Festkomiteen | Kjell Paulsen | 69 33 34 02 | Engalsviken |
| Festkomiteen | Kai Jacobsen | 69 13 65 45 | Borgenhaugen |
| Festkomiteen | Terje Haraldsen | 69 33 06 06 | Manstad |
| Revisor | Terje Haraldsen | 69 33 06 06 | Manstad |
| Valgkomiteen | John Kjærre | 69 33 32 89 | Manstad |
| Valgkomiteen | Kåre Martinsen | 69 32 29 32 | Fredrikstad Øst |