Februar 2007 – 14. årgang
Southern Actor besøkte oss
Det ble en riktig lynvisitt, ankom torsdag 31. august på ettermiddagen, lå hele fredag og dro til Sandefjord lørdag 2. september. Det kan jo spørres om det var turen til Fredrikstad vert. Men vi som opplevde besøket satte pris på det; det er alltid hyggelig å treffe mannskapet på Actor.
Hadde hvalbåten ligget over helgen hadde nok besøkstallet og kronebeløpet blitt større. Det ble heller ikke solgt noen effekter denne gangen. Formidlingen av invitasjonene til skolene fra skolekontoret klikket helt, ingen hadde fått noe brev om at hvalbåten lå i Gamlebyen og ventet på skoleklasser. En observant lærer som kom fra vestiden til østsiden med fergen på vei til sin skole, slo av en prat og gjorde en avtale med mannskapet om å komme med sine elever på hvalbåtbesøk.
Det kom faktisk tre klasser som ble delt opp i grupper slik at våre medlemmer kunne ta de med rundt på båten. Og det var det hele. Noen voksne – pensjonister fikk også en omvisning, men vi skulle jo hatt mange 4. – 5. klassinger på besøk fra hele Fredrikstad, og i hvert fall fra Onsøy og Gressvik.
Kai Jacobsen fikk levert frysevarer fra Gilde og Prior, mer var det ikke å få fra industrien denne gangen. Det var noen som dro med kystbussen fra Fredrikstad til Sandfjord torsdag morgen, de ble med på overfarten, en alle tiders tur med en avstikker under Vrengenbrua.
Dølar på kvalfangst
Av Per Ottesen
Boka er på 148 sider (A4) stive permer, masse fotografier fra Øya og de store hvalkokeriene. Mange fine mannskapsbilder – og et fint register som vi strever med å få til – med de har klart det!
Forfatteren er beskjeden og ærlig, ikke for mye tabeller og tall . . . det viktigasteer å gi et innsyn i utviklinga frå tidligare tider og til den tida som her har hovudrolla, 1949 – 1968.Det er også av interesse å sjå på omfanget av fangsta og korleis nordmenn gjennom hardt arbeid og stor kompetanse – ikkje mint gjennom sentrale oppfinningar – har prega dei siste 100 aktive år med fangsting…
Harpunkongen Svend Foyn som var fødd i Tønsberg 1809, Sir James Clark Ross og C A Larsen er blant de sentrale navn som må tas med.
…i Barenshavet tømte hollendere og engelskmenn ( med litt hjelp frå Danmark/Norge) havet for kval…
Fleire banebrytande oppfinningar
Fram til 1925 dreiv både landstasjonane og kokeria på sett og vis «landbasert» . Landstasjonane låg på Sør-Georgia mens mange av kokeria fangsta ved Sør-Shetland. Grunnen til at også kokeria måtte halde seg nær land var det store behovet for ferskvatn under produksjonen. (Evaporatorar, kort sagt, den ble funnet opp). Opphalingslippen, kloa, i det hele tatt var det mange flinke folk som fikk satt sine ideer ut i livet.
…dei som «overlevde» krigen i bra stand var SIR JAMES CLARK ROSS, THORSHAMMER, SUDERØY. «ROSSEN» var ikkje så gamal som mange trur, for det kom ein ny «ROSS» i august 1930, bygd hos Furness Shipbuilding Ltd.
SIR JAMES CLARK ROSS var det første kokeriet med dieselmotor. Den fekk med seg 30 sesonger og hadde sin siste sesong 1964/ 65.
…kvalbåtagent Onesimus Andersen- …og hans medhjelper Ellen Louise Frances Emilie, eller «Kiss», – eller det mer formelle Fru Rosenlund …mange gode historier å lese!
Salmonella i kvalkjøttet
Per Sandbu få Sjoa var byveterinær i Sandfjord i 35 år. Like før han feff den stillinga var han ein tur i Sydishavet med kokeriet THORSHØVDI for å finne ut kvifor det var salmonellabakterier i kvalmjølet. Etter fleire negative prøver fekk han endeleg fulltreff. Det viste seg at ein kval dei hadde fanga hadde salmonella. Per var med «HØVDI» frå nyttår 1961 og til slutten av mars, og da han kom heim, skreiv han til Niels Winge-Sørensen i Thor Dahl og tilrådde rederiet å kjøpe seg reagensanlegg som kunne påvise salmonella i kvalkjøtt. Anlegget ville koste rundt ein million kroner, og det tykte Winge-Sørensen var for dyrt, men han ordna likevel eit anlegg til kokeriet.
Etter det fikk dei full pris for kvalkjøttet sitt, innen eitt år var anlegget tjent inn att.
Videre finnes det i boka tre sider med navn og forklaringer om seks hvaler:
Blåkvalen, det latinske navnet må jo ha noe med muskler å gjøre ( Balaenoptera musculus).
Han kan bli 30 meter lang og vega langt over 100 tonn.( Som tommelfingerregel reknar vi 1 tonn pr. fot, men dette aukar fort når lengda kjem opp i 75 – 100 fot). Noen rapporter sier 130 tonn, andre 160 tonn, det snakkes også om hval på 190 tonn.
Blåkvalen får en unge – kalv – kvart 2. Eller 3. År frå 7-årsalder.
Var blåhvalen for liten, sånn på en 60 fot, fekk den navnet «myrbjønn».
Finnkvalen kan bli 24 meter lang og vega 75 tonn.
Knølkvalen kan bli 18 meter lang og vega 40 tonn. Denne kvalen vart hardt beskattet dei første åra det var stasjonar på Syd–Georgia, så det var fangst berre 4 dagar i året i svært mange år. Kvalen var ekstremt full av olje.
Spermkvalen også kalla kaskelott eller spermasttkval. !5 meter lang, vekt 45 tonn.
Det er faktisk viet en side om «vår» hval – KASKELOTTEN.
Seikval er den minste av dei kvalane son den fangstes på; 15 meter lang og 30 tonn.
Spekkhogger tannkval som kan bli opptil 9 meter lang og veg 8 tonn. Dette er ikkje ein kval det var fangsta kommersielt på i Antarktis. Dei var svært pågående særlig mot dei kvalane som låg bak i brekken, Disse rovdyra var særlig etter tunga. Dei var nok heller ikkje framande for å gå på ein flagga kval som låg som eit ferdig måltid ute «på jordet». Ved koka blei dei skutt med rifle.
Dette var et utdrag om de forskjellige hvalene, mer fyldige opplysninger har forfat-teren skrevet, sammen med fine fotografier.
Kilder til boka bør nevnes:
- Dag Bakka jr.: «Hvalfangsten – eventyret tar slutt». Krohn Johansen forl. 1992
- Erik Jacobsen: «Hvalfangsteventyret». Tønsberg 2003
- Gibbie Fraser: » Shetland`s Whalers Remember». Gilbert A Fraser 2001
- Enok Sandbakken: «En hvalfangers beretning – … Krohn Johansen forl. 1998
- Tore Asplin: » På hvalfangst med Salvesen». Eget forl. 197
- Rauland Historielag: «Kval i sikte – frå fjellbyggda». 2001
- Hvalfangstmagasinet frå Tønsberg Blad 24.09. 04.
- Per Ottesen har også benyttet seg av Internett, hvor han fant ei særoppgave frå 1968 av Terje Larsen. «Den norske hvalfangst historie. Fra begynnelsen til slut-ten i 1968».
Selvsagt har han også besøkt Hvalfangstmuseet i Sandefjord hvao han også har fått god hjelp.
Siste avsnitt i boka med tekst: For interesserte har Øyas Venner ein inn-landsklubb. Det er ein Pelagos-klubb i Tønsberg, og Hvalfangerklubben i Sandefjord. Østfold Hvalfangerklubb har eige museum, tidsskrift (KASKELOTTEN) og webside (www.hvalfangerklubben.net). Kanskje det kunne vera av interesse å starte ein kvalfagerklubb i Gudbrandsdalen?, spør Per Ottesen.
De 20 siste sidene i boka har forfatteren klart å samle opplysninger fra tiden 240 personer var på hvalfangst samt fotografier.
Kaffen’s lange reise
Dette er hentet fra boken «Uncommon Grounds»
- 1400-tallet Arabicakaffe blir dyrket på Den arabiske halvøy
- 1616 Nederlenderne får tak i kaffetrær eller spiredyktige frø
- 1699 Nederlenderne tar med trær til Java og andre av De ostindiske øyer
- 1700-tallet Kaffe blir dyrket i Mellom-Amerika og Karibia
- 1718 Franskmennene sender kaffetrær til Réunion
- 1723 G M de Clieu tar med en kaffeplante fra Frankrike til Martinique
- 1800-tallet Kaffe blir dyrket på Hawaii
Kaffens interessante historie begynte i det etiopiske høylandet, der den viltvoksende kaffeplanten har sitt naturlige voksested.
I dag er det over 25 millioner ( jeg har skrevet riktig) familiegårdsbruk i omkring 80 land som dyrker kaffe, og de har anslagsvis 15 milliarder kaffetrær. Det de produserer, blir brukt til å lage de 2,25 milliarder kopper kaffe som drikkes hver dag.
Problemet i dag at det er overproduksjon av kaffe. Noe som gjør situasjonen enda vanskeligere, er at politikk, økonomi og mektige karteller har gjort kaffedyrkerne i mange land fattige, og mange av dem lider nød.