Mars 2008 – 15. årgang
Hvalfangerklubben i Sandefjord 20 år
Stiftet 02.09. 1987
20 ÅR ER EN ANSELIG ALDER
Mange hilsen fra Østfold Hvalfangerklubb
En slik feiring kan godt foregå et par år!
Ramsalt ungdomstid
4. oktober 1960 dro 17 år gamle Johan Normann Berger på hvalfangst med hvalkokeriet THORSHAVET til sydishavet. Et eventyr som preget ham for livet.
I «etterpåklokskapens klare lys» har norsk pelagisk hvalfangst i sydishavet kommet i et dårlig lys. Hensynsløs rovdrift og redernes jakt på profitt, gjorde virksomheten lite bærekraftig. Næringens industrielle historie ble derfor kort. For de som deltok var hvalfangsten noe helt annet, et eventyr langt hjemmefra med lønninger landkrabber bare kunne drømme om. Hvalfangsten var også en livets skole som gjorde mannfolk av guttunger.
– Du var bare 17 år. Hvis en 17 åring i dag hadde tatt en tilsvarende hyre, ville vel barnevernet kommet?
– Det skal du ikke se bort ifra sier Johan.
I 1960 ble det fortsatt fanget mye blåhval. Johan var med da kjempene ble halt om bord, flenset og partert.
– Hadde du sjelekvaler når dere drepte alle diss dyrene?
– Nei, jeg vil ikke si det. Hjemmefra var jeg vant til griseslakting og rørte i blodbøtta allerede som syvåring. Jeg har ingen traumer fra denne tiden, – forsikrer han.
I dagens klima ville neppe fangsten nede i sydisen bli oppfattet som annet enn barbariske ugjerninger. Dette plager ikke Johan Normann Berger.
Han ser tilbake på hvalfangsten som et stort eventyr.
– Den største blåhvalen vi fanget var på 100 tonn, var 33 meter lang og fire meter høy, husker han og legger til at når de åpna gapet på hvalen hadde du ingen problemer med å stå oppreist inne i hvalkjeften.
Sesongen 1960 – skjøt harpunbåtene (hvalbåtene) knyttet til THORSHAVET 1700 hval. Det var opp mot max av hva kokeriet klarte å ta unna. Hvis det ble skutt mer enn 70 hval i døgnet ble det fangststopp, til kokeriet hadde tatt unna.
– Du tenkte aldri at dere drev rovdrift?
Nei, jeg syns det var riktig å høste av ressursene der nede, og det var jo enorme mengder med hval også da, sier Johan. Så mye hval var det at spermasetthvalen ble hengt langs skutesiden som fendere.
Det var andre tider. Skipslegen hadde som hobby å skyte på spekkhoggere med rifle. De ble rett og slett brukt som blikk, minnes Johan. Selv har han aldri interessert seg for jakt og syntes skipslegen oppførte seg merkelig.
Hardt liv – men god skole
Etter måneder var landlov i Las Palmas på turen hjem et høydepunkt 2000 hvalfangere med landlov nærmest beleiret byen, barene og utelivet i to dager.
– Det første en 18 åring tenkte på, var å komme i land å finne seg et kvinfolk, sier Johan, som har tviholdt på ungkarstilværelsen. Glimt i øyet levner likevel ingen tvil om at han ikke akkurat har levd i sølibat.
– Det var tøft om bord og på land. En hard kjerne av veteraner holdt kustus på gutta. Hardt fysisk arbeide herdet disse karene, som ikke var gode å skubbe seg på, sier han og husker spesielt en episode der han selv hadde spilt pumpemann om bord et puss.
– Dette var en kjempe på to meter og 115 kilo, bare muskler. Han holdt meg i klypa på strak arm over en tom oljetank med beskjed om at nå kunne jeg velge om jeg ville være snill eller ikke. Det var langt ned, så svaret ga seg selv.
Ellers husker jeg en episode der en kjekkas av en messegutt hadde tatovert Tarzan med kniv over hele brystkassa.
– Han var ikke Tarzan ut dagen en gang, sier Johan og gliser. Det ble folk av de fleste om bord.
Johan savner sjøllivet. Etter to år på hvalfangst, var tiden som sjømann over for ham. Siden ble det et liv i bygg og anleggbransjen og mange år som jernbinder.
– Hva driver du med nå?
– Nå er det nesten slutt på alt, kommer det fra en kar som ikke er redd for å si at han har tatt for seg av livets goder.
– Jeg har hatt svart belte i øldrikking, sier han spøkefullt. Ellers har Johan brukt mye tid som fotballtrener. Han er fortsatt i arbeide, men trapper ned mot roligere tider i Tosebygda.
– Der blir jeg til jeg blir båret ut, avslutter han.
Utklipp fra Smaalenenes Avis
Vil overvåke japansk hvalfangst
Dette er hentet fra Smaalenenes Avis, intervjuet er gjort av Øivind Gryteland først i feb. 2008.
Publisert: 19.12.07 – Australia skal sende fly og båter for å overvåke den japanske hvalfangsten i Antarktis, de skal gjøre videoopptak og samle annet bevismateriell som kan brukes om Australia bestemmer seg for å ta juridiske skritt for å stanse hvalfangsten, opplyser utenriksminister Stephen Smith, – han fortsetter: Det dreier seg om slakt av hvaler, ikke forskning. Den japanske hvalflåten planlegger å jakte på 935 vågehvaler, 50 finnhvaler – og for første gang på 40 år,- vil de også ta 50 knølhvaler. (NTB- Reuters).
Japan dropper fangst av knølhval
Publisert 21.12. 07 Regjeringen i Tokyo ga beskjed om at årets hvalfangstekspedisjoner ikke kommer til å omfatte de 50 knølhvalene, som tidligere kunngjort Greenpeace er glad for at japanerne har ombestemt seg, men mener likevel at det ikke er nok.
– Dette er gode nyheter , ikke minst for Australias hvalsafarinæring. Men dette må kun være et skritt til full stans av hvalfangst i de sørlige havområdene, og ikke bare dreie seg om et bestemt antall av en bestemt art i en sesong, sier Steve Shallhorn, leder i Greenpeace Australia Pacific. Det har ikke vært drevet fangst på knølhval siden 1660-tallet, og planene om å starte fangst igjen har vakt store protester og sterke følelser.
Knølhvalene er spesielt populære blant turister på hvalsafari i havområdene rundt Australia.
Japan trosser store deler av omverdenen med sin hvalfangst. Årets fangstsesong startet i november, da hvalfangerflåten la kursen mot Antarktis med en kvote på 1 000 hvaler. Japan hevder det kun er snakk om forskning, og ikke kommersiell fangst. (NTB).
Jeg er overrasket at det blir tatt inn så mye stoff om hvalfangst i indre Østfolds avis, – og ikke hos oss langs østsiden av Oslofjorden – som virkelig var et hvalfangerdistrikt med «tyngde». Anm. Redaksjon Ele.
På jakt etter «rosa gull» i Antarktis
Trollstasjonen (ANB NTB-Reuters): Den ser ubetydelig ut, den lille krillen som svømmer rundt i Sørishavet.
Men sammen med sine milliarder artsfrenderer den i ferd med å bli like attraktiv for mennesker som for dyr. Krill, et lite kreps dyr på 6 cm, har til nå vært mest interessant for hval, fisk, sel og sjøfugl, som har den som sine viktigste næringskilder.
Med moderne teknologi kan også krillen brukes til fiskefor, kosttilskudd, smaksforsterker i soyasaus, farmasøytiske produkter, – til og med til å rense gamle malerier.
I oppdressnæringen kan det «rosa gullet» erstatte kunstige fargestoffer som tilsetning i fiske foret for å gjøre lakskjøttet rosa. Men det som gjør krillen mest interessant for oss tobeinte, er at den er ekstremt rik på sunne og gunstige omega 3-fettsyrer. Etterspørselen er økende.
Frykter overfiske
Krill finnes i alle verdens hav, men den største forekomsten er i Sørishavet. Nå reises det bekymring for at stadig flere trålere på jakt etter krill vil være en trussel mot den sårbare naturen.
Mange fryktet overfiske av krill.
– Krillfangsten vil øke jo flere land som blir involvert, sier Stephen Nicol, krillekspert ved den australske forsknings-institusjonen Australien Antarctic Divison. Han legger til at dagens omfang av krillfangst ikke utgjør en fare for den enorme krillbestanden. – Men vi må følge nøye med, for krill er en av de viktigste brikkene i økosystemet i Antarktis. Hval, sel og pingvin er helt avhengige av den, sier Nicol.
Norge er ledende blant flåten av trålere som driver krillfangst i Antarktis, men også Japan, Polen og Sør-Korea har lisens til å fange den lille reka.
Hvert år blir 120.000 tonn krill tatt opp i Sørishavet, en liten reke rekesalaten tatt i betraktning at bestanden er beregnet til å være mellom 100 og 500 millioner tonn.
– Vi er opptatt av å drive krillfangst på en miljøvennlig måte, – sa statsminister Jens Stoltenberg da han nylig besøkte Trollstasjonen i Dronning Maud Land. (Ja, ja, – han kan få sagt det – red. anm. ELe.)
Lukrativt kosttilskudd
Aker BioMarine, som eier den største krill-tråleren i Sørishavet, har utviklet et kosttilskudd av den omega 3-rike krilloljen.
– I 2007 fanget vi mellom 40. 000 og 45. 000 tonn krill, opplyser Helge Midttun, direktør i Aker BioMarine
Kosttilskuddet blir Akers første krillproduksjon beregnet på mennesker. Riktignok gjenstår det et par runder til for å få produktet godkjent, men kapslene skal etter planen være klare for salg i Norge, Sverige, Finland og USA i løpet av mars.
Deretter rettes søkelyset mot det japanske markedet og andre auro -peiske land.
Aker er ikke alene. Det canadiske selskapet Neptune Technologies & Bioresources fikk 23. 01. 08 godkjent sin krillolje som menneskeføde av amerikanske myndigheter.
– Krillen er ikke utsatt for overfiske på verdensbasis, sier Jerry Leape ved Pew Environment Group i USA. Leape leder et forskningsprosjekt på den antarktiske krillen han fortsetter og sier; at mye av krillfisket er konsentrert til områder der krillstimene er størst og lettest tilgjengelig.
Det er også de samme områder der flere dyrearter er helt avhengi av krillen.
Leape mener internasjonale avtaler om å spre krillfiske til andre deler av verden må komme på bordet så fort som mulig.
For forskerne vet lite om hvilke konsekvenser klimaendringer og global oppvarming har for krillen.
Et av de store spørsmålene er hva som skjer hvis isen smelter, sier Stephen Nicol, (krillekspert ved den australske forsknings-institusjonen Australien Antarctic Divison.
Det vet vi svært lite om. ( ANB-NTB)
Det er nesten så en burde abonnere på Smaalenenes Avis – www.smaalenene.no (ele).
Noen leter etter «rosa gull»…
…HVALFANGERKLUBBEN I SANDEFJORD, – de la et gullegg.
Tenk på hva de har fått utrettett som forening, knapt viste de om noen ville bli med på å lage liv til en «mimreklubb» om tidene i Sydishavet.
Men, det var akkurat det de tidligere hvalfangerne i Sandefjord – og Vestfold ville være med på, det å kunne føre samholdet fra isen og vedlikeholdet av hvalbåter og kokerier om sommeren her hjemme – videre.
Fra 1968 til 1987 ble det et vakuum for mange, det var utrolig mange som strømmet til og ble medlemmer, hele 1200 medlemmer. Det var en tilstrømning av medlemmer fra mange steder i landet.
– Men, så startet en del østfoldinger sin egen klubb, og da mistet vi en del medlemmer. Men vi har hele tiden hatt et godt samarbeide med den klubben på den andre siden av fjorden.
Disse linjene er hentet ut fra beretningen hvor leder (formann) Rolf Enge har skrevet i 20 årsberetningen.
Vi har det hyggelig når dere besøker oss fra tid til annet. – Sannlig bør de komme en tur i jubileumsåret sitt.
Det er best om de kommer etter at skolen har begynt på høsten.
En hvalfangerklubb – for ikke å si en hvalfangerby må jo ha hvalbåt i sitt eie.
Tenk, det fikk døm tell der borte på den are sia.
Det gikk med 145.00 dugnadstimer for å få SOUTHERN ACTOR ship shape og enda er det til en hver tid noe som må utføret av vedlikeholdsarbeide.
Beundringsverdig, vi på denna sia et stolte av å kjenne dere.
Hvalfangere er en utdøende rase – medlemstallet i Hvalfangerklubben i Sandefjord er nå på 651.
Av Østfoldinger er; 2 mann fra Moss, 2 fra Fredrikstad, 2 fra Gressvik, 1 fra Manstad, 2 fra Saltnes, 1 fra Skjærhalden, 1 fra Vesterøy; medlemmer i Hvalfangerklubben i Sandefjord.
Til sammen er det 91 forskjellige steder i landet som er knyttet til Hvalfangerklubben i Sandefjord, deriblant er det 2 som bor i Sverige, det blir 651 medlemmer.
Dette tilsier kr. 97.650,- i kontingent inngang pr. 31.10. 2007.
Med så mange medlemmer blir det til sammen 2 469 sesonger på hvalfangst.
10 medlemmer og over det finner vi i Kodal 10, Larvik 45, Sandefjord 394, Stokke 15, Tjodallyng 11, Tønsberg 10, (Fra Andebu er det 9 medlemmer).
Er det Sekretæren Kristoffer Eckhoff eller kasseren Walther Olsen som har moret seg med tallene. En morsom oversikt er det i hvert fall.
Fra styret har sandefjordingene, arbeidet med en medlemsoversikt som er helt fantastisk, det burde oversikten vi holder på med også bli.
Østfold Hvalfangerklubb som ble stiftet i 1993 teller godt og vel 200 medlemmer.
Kåre Martinsen og Erik Leister er medlemmer i Sandefjord og var på en fest på Hotell Atlantic i 1991 (?) med damer.
Kåre og jeg mente at vi burde få til noe tilsvarende i Fredrikstad – Østfold.
Vi fikk medlemslista til sandefjordingene, sannelig var det mange som vi plukket fram og inviterte til Majorstuen, og i løpet av ett par år var vi også en hvalfangerklubb.
Det vi tenkte på; var et museum og det fikk vi til.
Har alle i Sandfjord sett så fint vi har det?
VELKOMMEN SKAL DERE VÆRE, ta en tur til Fredrikstad og Gamlebyen.
Anders Jahre
Anders Jahre ble født i Sandar 28. mai 1891, som sønn av Jørgen Jahre og hustru Anne Susanne. Han vokste opp på Lasken gård. Både fars- og morsslekten tilhører de eldste i Vestfold. Etter middelsskoleeksamen i Sandefjord og artium i Larvik i 1910, ble han cand. jur. i 1914 og overrettssakfører samme år. Etter et år som dommerfullmektig i Nordland i 1915, etablerte han juristvirksomhet i Sandefjord i 1916. Sakførerforretningen drev han frem til 1928, men etter den tid tok rederivirksomheten all hans tid og arbeidskraft.
Det første Kosmos-selskapet ble dannet i 1928, og i 1929-30 ble hele seks hvalfangstselskaper stiftet på hans initiativ. Dessuten startet han blant annet fettherdingsbedriftene Jahres Kjemiske Fabrikker og Sandar Fabrikker, samt passasjertrafikk mellom Oslo og Kiel. I tillegg til å være reder og administrerende direktør for egne selskaper, var han i tiden fra 1922 til 1978 også styreformann eller styremedlem i en rekke industri-, hvalfangst- og skipsselskaper.
Anders Jahre var blant de få som i sjelden grad kombinerte evnen til å se mulighetene i nye tekniske og vitenskaplige oppdagelser, med økonomisk innsikt og forretningsmessig talent.
Med fantasi, energi og viljestyrke bygget han opp et rederi-imperium av international målestokk. Selv tilla han sin posisjon fire egenskaper: «fantasi, initiativ, energi og kombinasjonsevne».
Det er sagt om Anders Jahre at mye av drivkraften bak verket lå i skapertrang – ja, eventyrlyst – selv om historien i langt sterkere grad dokumenterer kloke og riktige disposisjoner til rett tid enn noen gambler-mentalitet.
Det grodde etter Anders Jahre. Han var en av landets store gründere.
Anders Jahre er beskrevet av professor Arnljot Strømme Svendsen på følgende måte:
«Anders Jahre var en av de mest vidtfavnende og kreative næringsdrivende i landet i tiden 1925-80, en pioner i pelagisk hvalfangst, i tankskipsfart, i bilfart og i kjemisk industri. Han hadde en mangesidig skaperevne kombinert med handlekraft.
Han var opptatt av å skape noe for sin hjemstavn og sitt fedreland. Han var både internasjonalist og patriot. Jahre var kanskje den første globale shippingmann av stort format med bosted i Norge.
Vi som i dag opplever it-revolusjonen og nåtidens gründere kan kanskje forestille oss en tilsvarende revolusjon på 1920-tallet da gründeren Anders Jahre etablerte sine hvalfangstrederier. Det var høy risiko og penger å tjene og Anders Jahre tjente mange penger i sine selskaper i kraft av sin dyktighet, kloke og riktige beslutninger.
I tillegg var han en lokalpatriot som aldri glemte at han hadde sine røtter i Sandefjord og Vestfold. Ved siden av sin viljestyrke og utrettelige iver etter å skape noe og se ting vokse etter seg, var han også en godviljens mann.
Han døde i 1982.
Det skjedde i de dager…
Da Anders Jahre skulle bygge sitt herskapshus i Sandefjord i 1933, gikk han til en av landets mest betydningsfulle arkitekter.
Arnstein Arneberg har tegnet det 1200 kvadratmeter store bygget, i en stil som kan karakteriseres som neddempet funksjonalisme ispedd klassisisme. Huset ligger på en høyde, omgitt av et 60 mål stort parkanlegg. Noe av det mest spesielle med Midtåsens arkitektur, er at huset er bygget på en akse mot Sandefjordsfjorden. Når du kommer inn hoveddøren og går rett gjennom huset og ut terrassedøren, ser du nedover et storslått trappeanlegg med fontener og blomster. Dette trappeanlegget ligger på linje med fjorden der nede. Blikket ditt går helt ut fjorden til det åpne havet.
Skulpturer, gamle eiketrær og flotte planter pryder det velstelte hageanlegget, som er et fantastisk sted for sommerarrangementer. Huset i seg selv er pusset opp og beholdt akkurat slik det var da Anders Jahre og hans kone, Bess, bodde der.
Bare kjøkkenet er bygd om til topp moderne standard. Rommene i seg selv er ikke så store, Jahre ønsket et hjemmekoselig hus. Men hele huset oser av kvalitet og detaljrikdom.
Glassmaleriene forteller personlige historier, tapetene er spesialdesignede, kunsten på veggene er samlet av Jahre selv og det gamle, nydelige porselenet i spisestuen blir fremdeles brukt. Suitene i huset er i ulike farger og har helt personlige preg.
Her har verdens den gang rikeste mann fått sin egen Onassis-suite, med et interiør som kunne vært hentet ut av et trendy interiørmagasin: Spennende detaljer, kreative løsninger og spreke fargekombinasjoner. Arneberg har virkelig fått boltre seg her oppe på toppen av Sandefjord. Men det mest imponerende rommet på Midtåsen er Arnebergsalen. Det var her de celebre middagene ble holdt under lysekronene. Store, flotte tapisserier fra tidlig 1700-tall fyller veggene – de er så gamle at de ikke kan taes ned og renses. Og blikket til Anders Jahre følger oss gjennom rommene – han har selvfølgelig fått laget flere staselige malerier av seg selv.
Et av dem henger i hallen: «Til Bess på vår 10. bryllupsdag». Kontoret til Jahre er også beholdt akkurat slik det sto i hans velmaktsdager. Og i kjelleren har han bygget en fargerik bodega hvor det fremdeles lukter sigar og gammel portvin. Der nede står det store hvelvet hans, tomt.
Dette er en «smaksprøve» – Østfold Hvalfangerklubb skal nok ikke være med på det
Fredag 25. april 2008: Vårens store mat- og vinopplevelse!
Vær med på ferden når Geir Skeie, kjøkkensjef på Midtåsen, forbereder seg til Europamesterskapet i kokkekunst Bocuse d’Or Europe 2008.
Vi avholder middag med 7 retters meny som inneholder status for forberedelsene pr. fredag 25. april.
Råvarene som det trenes på er laks og lam. Dette setter vi sammen med andre råvarer til en 7 retters meny og tilhørende viner – fra Frankrike så klart!
Det hele starter kl. 19.00 med aperitiff i hallen. Deretter går vi til dekket langbord i Arnebergstuen. Vi avslutter kvelden med kaffe og husets petits fours.
Pris for det hele er kr. 2.000,- pr. person. Prisen inkluderer 7 retters meny, viner, kaffe og petits fours.
Begrenset antall plasser!
Bindende påmelding sendes til: midtasen@solvold.no
Historisk Sus
Hentet fra websiden til Midtåsen Solvold AS
Aristoteles Onassis, Sjahen av Persia, Jussi Bjørling, konger, dronninger, prinser og prinsesser fra Europas kongehus… Det er ikke akkurat småfolk som har drukket rødvin med skipsreder Anders Jahre på Midtåsen. For ham var det Bordeaux som var vin, og det han hadde litt kunnskap om.
I etterkrigsårene var Jahre verdens ledende hvalbåtreder og en av landets viktigste gründere. Han nøt en nærmest kongelig status langt utenfor Sandefjords og Norges grenser, og han underholdt både adel, kulturelite og forretningsforbindelser under lysekronene på Midtåsen.
Han bygde herskapshuset på toppen av Sandefjord i 1933, og bodde der fram til han døde i 1982. Hans andre kone, Bess Jahre, bodde på Midtåsen til hun døde i 2006. For Sandefjords befolkning har det alltid vært noe litt hemmelig og mystisk over stedet der byens store sønn og velgjører holdt sine fasjonable selskaper og styrte sitt forretningsimperium.
Anders Jahre holdt en lav profil utad og ga aldri intervjuer til avisene. Han skjenket store gaver til byen, distriktet og landet. Han har gitt av sin store formue, og han har fått et ettermæle som velgjører i kraft av Anders Jahres stiftelser og fond. Samtidig fortsetter jakten på den angivelige skjulte formuen…
Nå er dørene til Midtåsen åpnet etter at Sandefjord Kommune, Vestfold Fylkeskommune og Anders Jahres Humanitære stiftelse kjøpte eiendommen. Mesterkokken Odd Ivar Solvold har fått ansvar for å drive stedet gjennom selskapet Midtåsen-Solvold AS.
Den fantastiske eiendommen, huset og interiøret er pusset opp og beholdt slik det var i Jahres storhetstid. Du opplever at du er i et hjem, et hjem hvor historien og historiene sitter i veggene. Kanskje er det nettopp den personlige atmosfæren som gjør et besøk på Midtåsen helt spesielt.