Hentet fra Kaskelotten nr. 18
Sperm-kaskelott
Hannen 15 meter, vekt 45 tonn, – hunnen 11meter, 20 tonn. På den sørlige halvkule skjer parringen i tropiske farvann om våren og forsommeren. Hanne blir (kanskje) ikke kjønnsmoden før han er 18 – 21 år og ca. 12 meter lang, men han klarer muligens ikke å erobre en hunn før i 25 års alderen.
Ungene fødes syd for ekvator i januar – april, 14 – 16 mnd. etter parringen. Voksne hanner vandrer sørover for å fete seg opp i antarktiske farvann om sommeren. Føden består vesentlig av blekksprut.
Spermhval
Spermhval: Utbredelse, alle hav. – Levetid opptil 60 år. ungen blir født med halen først og er da omtrent så lang som ei stasjonsvogn. Moren dytter den ett tonn store babyen opp til vannflaten så den kan trekke sitt første vitale åndedrettet. Spermhvalen har fått sitt navn etter den melkeaktige væsken inne i hodet – de første hvalfangerne trodde denne væsken var sæd (sperma). Arten kalles også for kaskelott, etter et gammelt fransk ord som betyr «tannet». I mars er det parringstid for spermhvalen, og da er det mye av den i Det indiske hav utenfor Siri Lanka. De 11 m lange og 20 tonn tunge hunnene svømmer i stimer på opptil tyve dyr, noen ganger med en 15 m lang og 45 tonn tung moden hanne som en slags ledsagende haremsvokter etter seg.
Spermhvalhunnen har den lengste kjente drektighetsperioden av alle hvaler. Det tar om lag 15 mnd. før ungen fødes. Normalt får ungen melk av moren i to til tre år, men det er observert 13 års ungdyr som ennå ikke er avvendt.
Når moren dykker for å finne mat – kjempeblekkspruter 300 – 600 meter nede i dypet – fungerer en av de andre hunnene i gruppen som barne vakt. Med det samme moren kommer opp til overflaten, gjenopptar ungen den vanlige posisjonen sin, rett neden for hallen (sveiva) hennes, slik at den lett kan komme til pattene og suge melk. Blir hvalflokken truet av hai eller spekkhoggere, danner den en forsvarsfalanks omkring ungene, og alle holder seg helt stille. Selv en spekkhogger på røvertokt tenker seg om to ganger når den ser de svære tannbesatte kjevene til de voksne spermasetthvalene.
Etter parringstiden går flokkene i oppløsning
De voksne hannene blir hos flokken i noen få dager – lenge nok til å parre seg med noen mottakelige hunner. Etterpå drar hannen sin vei alene, noen drar så langt som til polarhavene i nord eller sør for å finne områder med nok mat. (Det forekom at en hunn hval (hore) ble med ned i isen. Red. anm.).
Siden hunnen går så lange drektig og ammer ungen så lenge etterpå, føder den bare hvert fjerde til sjette år, og får bare en unge hver gang. Ved fødselen er hanner og hunner omtrent like store.
En spermhval på næringsøk kan holde seg under vann mer enn en time, uten å gå opp for å puste.
Hvalarter
Hvaler, Cetacea
Pattedyrorden som lever i vann. Oftest store dyr, kroppsform fiskelignende med forlemmene omdannet til finnelignende «luffer»; baklemmer mangler eller er helt skjult i kjøttet, halefinnen horisontal. 76 arter, inndeles i bardehvaler og tannhvaler.
Bardehvaler, Mysticeti
Underorden i ordenen hvaler; har barder i overmunnen. På fosterstadiet viser de tannanlegg i kjevene. De utvikles ikke, isteden utvikles barder. Bardehvalene inndeles i retthvaler, finnhvaler og gråhvaler. 10 arter.
Tannhvaler, Odontoceti
Pattedyrunderorden i ordenen hvaler. Har tallrike, likeformede, koniske tenner. Lever hovedsakelig av fisk. Mest små hvaler, vanligvis ikke over 10 m lange. Omfatter delfiner, niser, narhvaler og spermasetthval, til sammen 66 arter.
Blåhval, Balaenoptera musculus
Hvalart finnhvalfam. Bardehval, det største av alle nålevende dyr, opptil vel 30 m lang og 150 tonn. Lever av små planktoniske krepsdyr (krill). Næringsvandringer til arktiske og antarktiske havområder. Bestanden er sterkt redusert pga. jakt, og blåhvalen er nå totalfredet.
Munnen hos bardehvaler. Innerkantene er frynset. Vann som inneholder smådyr (plankton), tas stadig inn i munnen, og når vannet presses ut igjen mellom bardene, blir smådyrene hengende fast i frynsene. Dyrene blir så fordøyd.
Finnhvaler, Balaenopteridae
Pattedyrfamilie i ordenen hvaler. Bardehvaler med ryggfinner og med tallrike folder og furer foran på kroppens underside. Bardene er korte og grovtrådet. Omfatter vågehval, seihval, blåhval, finnhval, brydehval og knølhval. Bestanden har pga. hard beskatning blitt sterkt redusert, og de fleste artene er nå totalfredet.
Spekkhogger staurhval, Orcinus orca,
Hvalart i delfinfamamilen. 5-9 m lang. Hannene har stor trekantet ryggfinne. Rovdyr, som foruten fisk tar andre sjøpattedyr som hval og sel. Skal til og med kunne angripe bardehvaler. Utbredt i alle hav. Vanlig langs norskekysten.
Nebbhvaler, Ziphiidae
Pattedyrfamilie i ordenen hvaler. Tannhvaler med 1 eller 2 tenner i undermunnen og ingen i overmunnen. 18 arter, bl.a. nebbhval og spisshval.
Spermasetthval
Kaskelott, Physeter catodon, hvalart i spermhvalfam. Den største av alle tannhvaler, hannen nesten 20 m, hunnen 13 m. Stort, karakteristisk hode med en enormt tykk, butt snute og fettsamling (hvalrav) over kraniet utgjør 1/3 av kroppslengden. Lever vesentlig av blekksprut. Hører hjemme i tropiske og subtropiske farvann.
Tannhvaler, Odontoceti
Pattedyrunderorden i ordenen hvaler. Har tallrike, likeformede, koniske tenner. Lever hovedsakelig av fisk. Mest små hvaler, vanligvis ikke over 10 m lange. Omfatter delfiner, niser, narhvaler og spermasetthval, til sammen 66 arter.