Hentet fra Kaskelotten nr. 14

Krigsforliste flytende kokerier under 2. Verdenskrig

Navn	Nasjonalitet	Dato	Skjæbne
1. Jan Wellem	Tysk	11.04.1940	Skutt i brann i Narvik
2. Salvestia	Britisk	27.07.1940	Minesprengt i Skottland
3. New sevilla	Britisk	20.09.1940	Torpedert i Irland
4. Kosmos	Norsk	26.09.1940	Oppbrakt senket St. Paul
5. Strombus	Norsk	26.10.1940	Minesprengt i Swansea
6. Ole Wegger	Norsk	14.01.1941	Oppbrakt i fangst i Antarktis
7. Solglimt	Norsk	14.01.1941	Oppbrakt i transport i Antarktis
8. Pelagos	Norsk	15.01.1941	Oppbrakt i fangst i Antarktis
9. Terje Viken	Britisk	07.03.1941	Torpedert i N. Atlanteren
10. Uniwaleco	Britisk	07.03.1942	Torpedert i Trinidad
11. Skytteren	Norsk	01.04.1942	Senket av mannskapet Skagerak
12. Lancing	Norsk	07.04.1942	Torpedert K. Hatteras
13. Hektoria	Britisk	11.09.1942	Torpedert N. Atlanteren
14. S. Empress	Britisk	13.10.1942	Torpedert Newfoundland
15. Sourabaya	Norsk	27.10.1942	Torpedert N. Atlanteren
16. Kosmos 2	Norsk	28.10.1942	Torpedert N. Atlanteren
17. Vestfold	Panama	17.01.1943	Torpedert Island
18. N.T.N.Alonso	Norsk	22.02.1943	Torpedert N. Atlanteren
19. Sven Foyn	Britisk	19.03.1943	Kollidert med isfjell
20. S.Princess	Britisk	17.03.1943	Senket N. Atlanteren
21. Nisshin.M. 2	Japan	April 1943	Senket Ryukyuøyene
22. Tonan. M.	Japan	28.11.1943	Senket Indo-China.
23. Frango	Japan	04.01.1944	Senket Vest Saigon
24. Tonan.M. 3	Japan	20.02.1944	Senket Carloinene
25. Nisshin, M	Japan	Mai 1944	Senket Filippinene
26. Tonan.M. 2	Japan	22.08.1944	Senket S, Chinah
27. Tafelberg	Britisk	08.09.1944	Torpedert Irland
28. Kyokuyo, M	Japan	19.09.1944	Senket Ryukyuøyene
29. Ulysses	Argentina	27.09.1944	Brent etter eksplosjon Rio de la Plata
30. Sudmeer	Tysk	14.10.1944	Senket av fly Nordkyn

Finn Uteng

---

Glansperioden i Sydishavet 

Sesongen 1930-31 var hvaloljeproduksjonen den største i hvalfangstens historie. Den kom opp i 601 391 tonn. Denne produksjonen ble oppnådd av 41 flytene kokerier og 6 landstasjoner som fanget med 232 hvalbåter. Den totale fangsten av hval var hele 40 201, ca 30 000 av den totale fangsten var blåhval. Det var først i 1937-38 at det var snakk om og regulere fangsten i Antarctic. Knølen ble helt fredet på den sørlige halvkule i 1963, blåhvalen ble fredet 1966. Da var det antagelig litt sent, for blåhvalbestanden var da anslått til å være ca. 1000 stykk igjen på den sydlige halvkule. F. U.

Norsk hvalfangst (på alle felter) i årene 1910 – 1939

År	Antall hval fanget *	Fat (1/6 tonn)*	Land stasjoner	Flytende kokerier	Hvalbåter	Verdi i mill.kr.
1910 – 11	11 300	323 500	24	22	102	22.0
1912 – 13	18 200	590 000	24	32	149	36.0
1914 – 15	10 600	471 400	16	17	94	32.0
1916 – 17	4 400	230 500	4	5	29	31.0
1918 – 19	4 000	189 300	9	5	51	33.0
1920 – 21	6 200	278 600	5	7	35	36.0
1922 – 23	8 700	439 400	10	13	70	65.0
1924 – 25	12 500	597 000	16	19	112	94.0
1926 – 27	12 800	689 400	12	18	108	57.8
1928 – 29	15 000	1 210 000	8	24	110	108.5
1930 – 31	26 000	2 317 000	5	29	160	149.6
1932 – 33	12 600	1 317 400	2	12	74	53.9
1934 – 35	16 900	1 239 300	3	16	98	51.0
1936 – 37	15 900	1 191 800	4	16	102	81.7
1938 – 39	11 900	583 900	3	12	99	37.4
*) Avrundet til nærmeste hundre.

---

Hentet fra Kaskelotten nr. 20

«Pelagos’s» siste reise

Fra Hvalfangerselskapet «Pelagos» A/S kom det før påske -1962 melding at det var definitivt avgjort at «Pelagos»- ekspedisjonen innstiller hvalfangsten. Det var fangstforholdene og markedsprisene som nå har vært den avgjørende faktor.

Fra sesongen 1928/29 til nå har det gamle hederskronede kokeriet deltatt i alt 28 fangstsesonger ( det ble jo et opphold 5- 6 år ved siste krig). Verdien av de oljelaster som kokeriet har produsert i disse årene ligger på mellom 400 – 500 millioner kroner. Det er med vemod det tas farvel med «Pelagos», samholdet mellom befal og mannskaper og den ånd som alltid har hersket om bord er viden kjent!

Helt fra starten i 1928 da skipsreder Svend Foyn Bruun administrerte rederiet og etter hans død, – da sønnen Carsten Bruun overtok har rederiet gått inn for mannskapets ve og vel,- noe de også satte pris på!

---

Hentet fra Kaskelotten nr. 20

Fangstsesongen 1959:

Om bord på Hvalkokeriet «Balaena» av Tønsberg, befinner det seg for første gang en dame blant 600 hvalfangere.
Det er sykepleiersken Esther Berg som ble den første kvinne som dro på pelagisk-hvalfangst.

Fangstsesongen 1961:

Hvalkokeriet «Kosmos III » ble solgt til Japan, med norsk kvote på 600 enheter , – salgssum 55,5 millioner kroner.

1961 sesongen var den norske kvoten på 5 100 blåhvalenheter.
men neste sesong ble den redusert med 1 000 blåhvalenheter.
Hvalfangerklubben i Sandefjord har ca. 920 medlemmer.

På denne siden av fjorden er det omkring 180 medlemmer, i ØHK.

---

«Thorshavet» – fra Bjørn Jørgensens arkiv

Resultater: – sesongen 1961/ 62

45 blåhval, 876 finnhval, 5 sei og 354 spermhval. 733,566 partshval.

Båt	Skytter	Hjemsted	Blåhval	Finnhval	Sei	Spermhval	Sum
«Thorlyn»	Alf Andreassen	Husøy	4	145	0	28	177
«Thorgry»	Hagobert Hansen	Nøtterøy	12	126	1	29	168
«Tiger»	Herman Berntsen	Cape Town	8	108	2	48	166
«Thorvald»	Alf Karlsen	Tjøme	7	111	0	45	163
«Thoris»	Thomas Augensen	Onsøy	5	108	2	44	159
«Seksern»	Ole Amundsen	Nøtterøy	4	104	0	46	154
«Femern»	Kristian Slettsjø	Viksfjord	1	96	0	59	156
«Djerv»	K. Berntsen / K. Hansen		0	58	0	43	101
«Pigvin» B/B	Reidar Olsen	Sandefjord	0	1	0	6	7
«Thorgrim» B/B	Harald Nilsen-Dalen	Onsøy	0	0	0	1	1
«Pigvin» (spermsesongen)			0	0	0	5	5

Sesongen 1961/62

21 fl. Kokerier, 1 landstasjon på Syd Georgia og 269 hvalbåter, 20 fryseskip og 32 kjøttbåter,- med til sammen 19.641 mannskaper som deltok i Antarktisk. Fangsten startet 12 desember 1961 og varte til 7. april 1962, den ble 16 dager lenger, slik at sesongen ble den lengste etter krigen med 117 dager.

Utreise 17. oktober – hjemkomst 5. mai = 201 dag, ca. to døgn (for eksempel) i Las Palmas. Disse datoene kunne variere. Russerne satte denne sesongen inn sitt fjerde fl. kokeri, – superkokeriet ”Sovietskaya Rossia” som var Sovjets flaggskip denne sesongen. 18 hypermoderne hvalbåter fulgte moderskipet.

---

Hentet fra Kaskelotten nr. 21

Dette ble produsert av de syv pelagiske ekspedisjonene 1961/62:

Ekspedisjon	Hvalolje	Spermolje	Totalt
Kosmos IV	82 000	8 530	90 530
Norhval	73 250	9 200	82 450
Pelagos	32 200	6 100	32 300
Sir James C-Ross	84 668	8 524	93 192
Thorshammer	73 830	8 570	82 600
Thorshavet	65 880	15 220	81 100
Thorshøvdi	86 889	13 443	100 332
Sum	498 717	69 587	562 504