Av Erik Leister
Lørdag 29. april 1995
Dette arrangementet har vi hatt i minne siden midt i mars, Hvalfangerklubben i Sandefjord og Sandefjord kommune – ville markere byens 150 års jubileum.
På Bastøferjen møtte Sissel og Erik Leister, – Bjarne og Martin Olsen. I Sandefjord traff vi på Erna og Kåre Martinsen, – Turid og Birger Arvesen.
Vi gikk og slentret i morgensola, mange foreninger hadde møtt opp og solgte kaffe og vafler, hjemmebakt, stekt hvalbiff og annen mat og drikke. Husflid, keramikk og mye annet var til salgs, en stor dieselmotor med blankpussete kobber og messing rør dunket og gikk takt fast og nostalgisk på et solid fundament.
Veteran kjøretøy som motorsykler og biler var også stilt opp. Du verden så fine bilene var på trettitallet og i femtiårene. En sene var rigget til og pyntet med nyutsprunget løv og langbenker var det mange av.
Klokken 1030 var det åpning av byens prominente personer og etterhvert ble det underholdning på senen. Innslagene spente fra tidlige tider til Sandefjord som opplevde den «første oljeboomen» i Norge.
Fremført av et amatørteater i byen, det var en opplevelse for publikum å være til stede.
Opp fjorden og inn i havnebassenget dunket ei gammel fiskeskøyte fra Engelsviken.
Det var de tre Aleksandersen brødrene i skikkelig fiskerantrekk fra 50 åra med skøyta Ø 91 O som kom for «å hente» hvalfangere som skulle hjem til Onsøy. De dro hjemme fra halv fem om morgen og hadde bleike på den fire timer lange turen. Etter hvert var det mange skuelystne som ville slå av en prat med onsingene, lokalradioen var også der. Det var som den fineste symfoni å høre dunk-dunk-makskinen som lå i indre havnebasseng helt til halv fem på ettermiddagen.
«Southern Actor» ute ved Framnæs stemte stadig i med sine hese «toner» fra fløyta, dette sammen med steam og kraftig røyk fra skorsteinen indikerte på at noe snart skulle skje. «Forlandet» var også med på lage god stemning ute i fjorden.
Det luktet skikkelig steambåt., med kullfyring (?). Actor hadde nemlig fått bunkers fra «Blucker» (uten for Drøbak), denne oljen var framstilt av brunsteinkull, derfor «kølalukta».
Så etter lang ventetid kunne konene og barna, og kjærester som var kledd i 50 talls antrekk begi seg mot kaia hvor «Southern Actor» og «Forlandet» skulle legge til. «Forlandet» fikk nok ikke så stort frammøte som «Actor», alle kjenner til restaureringen som har pågått i lang tid med denne, nå var den ferdig (nesten). Du verden som den ruvet, mannskapet «hang» overalt på båten for å sikre seg best overblikk på den fullpakkede kaia. Grønne bananklaser og store dokker hang i riggen. På dekket stod skipsekker, striesekker, kofferter og grønnsåpedunker som utgjorde bagasjen til hvalfangeren.
Mannskapet var å se i sin fin stas fra 50 åra, nei det var et syn, – lange gabardinkapper, hvitskjorte med slips, dressjakke, dressbukser med sleng, hatt og noen hadde alpelue.
Sakte men sikkert ble Actor buksert til kai, det ble vinket og ropt og gestikulert til de på kai og til de på båten.
Fangliner og trosser ble kastet ned til havnefolka, gangveien ble omsider låra ned på kaia til stor jubel.
Havnedrosjene og andre farkoster var å se rundt de to hvalbåtene. Etter at mannskapet var kommet i land fikk de mange skuelystne komme ombord.
Senere på dagen ble det skutt på en – dertil tilnærmet hval i havnebassenget. Skal si det smalt kraftig, fanglina fôr avgårde som en illsint slange, – det ble bom. Spellet ble satt i gang så «steamen» fnyste alle veier, inn kom harpunen med tydelige tegn på at det ikke er så veldig dypt i indre basseng. Det ble demonstrert og avfyrt flere bomskudd, inntil det siste skuddet fikk fast fisk. Denne seansen bar preg av at det er for lenge siden sist at en hadde vært i isen. Det var en fantastisk opplevelse for en maskingutt fra «Thorshavet» sesongen 61/62 å få være med på alt dette, og ikke aller minst å få se hvordan det ble operert fra «lemmane». Kokerifolka fikk jo bare se båtene når de skulle inn å bunkre eller levere hval.
Denne lørdagen i april var det at sommeren kom til Sandefjord! Det var bare slik at folk var på kaia og ruslett og pratet om forna dager, selv traff jeg en lugarkamerat vi sender jule – hilsner til hverandre. Det ble tid til en strekk før festen på Atlantic, her møtte Kåre og Erik sammen med sine koner.
Festen og moroa gikk til langt over midnatt, det ble servert drikke til 50 talls priser. Øl, vin og brennevin var billig, for en flaske selters betalt vi 27 øre. En liten flaske vin kostet 7 kroner.
Neste morgen var det å gå til et veldekket frokost bord.
Takk for en alle tiders weekend. «Maskin» no. 114. Erik Leister.