August / September 2001 – 8. årgang
Kaskelotten Ekstra Museums Utgave
Denne utgaven av klubbavisen Kaskelotten er noe tilpasset dere besøkende på kaia i Gamlebyen. Kaskelotten nr. 25 ble sendt ut først i august til medlemmene.
Østfold Hvalfangerklubb ønsker velkommen til en skikkelig hvalfangerprat og omvisning på det eneste fartøyet som har overlevde det første norske oljeeventyret.
”Southern Actor” har sin hovedbase i Sandefjord, og er et museumsskip, det drives av mange tidligere hvalfangere som nå er pensjonister,- riktige ildsjeler!
Det er Sandefjord Kommune som står for den daglige drift, -men, med hjelp fra Hvalfangerklubben i Sandefjord er det mulig å gå på tokt til Gamlebyen i Fredrikstad, samt andre byer og steder.
Entusiastene,- de pensjonerte hvalfangerne er helt og holdent Sand-fjord Kommunes beste samarbeidspartnere!
Det satses på salg av ”effekter” og charterturer så hvalbåten kan leve videre, i mange sesonger til!
Historien om Østfold-hvalfangerne
– utformes i disse dager av undertegnede, Torbjørn Ødegaard. Et par kapitler er allerede så godt som ferdigskrevet, det ene om krigsseilerne som dro på hvalfangst i 1945 og det andre om Onsøy-hvalfangere i Durban.
Jeg har et par meldinger til alle medlemmene i klubben: Det er veldig viktig at dere sender meg hvalfangstbilder med dere selv som motiver. Legg ved bildetekst slik at jeg kjenner dere igjen. Alle fotos blir returnert etter hvert. Kjenner dere til at hvalfangstbilder eksisterer i andres eie, ville det være veldig bra om dere selv kunne ta et initiativ til å få disse registrert og deretter sende dem til meg.
Inntil nå har jeg besøkt ganske mange hjem. Ofte er bildene spredt, lånt ut og gitt bort. Det er viktig at jeg får anledning til å kopiere bildene før det skjer.
Om intervjuene: Jeg har ringt en del. Flere skal kontaktes igjen, mange har jeg ennå ikke kontaktet. Har dere noe på hjertet, noe som dere synes bør komme med i boka, så ring meg. Spesielt er jeg interessert i historier fra Durban og andre steder i Afrika. Er det noen som forresten vet hvor Linga-Linga er?
Jeg regner med på ha et manus klart i løpet av høsten med påfølgende trykking, slik at boka ligger klar i desember. Bilder og gode historier har en selvfølgelig plass, mindre om selve den tekniske delen av historien, som jo er gjentatt i alle andre bøker. Dette er ingen bok om hvalfangst, men om hvalfangere!
Jeg gjør også oppmerksom på at dette ikke blir noen ”skryte-bok”, heller ingen mimre-bok i husker-du-stil. Jo, vi tar med noen gode fangsthistorier, men den enkeltes refleksjon der og da er like viktig. Derfor ønsker jeg å få tak i mer brevmateriale som kort, hilsninger og ordinære brev hjem. Er det noen som tør å åpne brevbunken, så send meg noen kopier – dersom dere aksepterer publisering.
Til slutt vil jeg si noen om bokens disposisjon: Ca 10 kapitler hvor vi følger de lokale hvalfangere – fortrinnsvis fra Saltnes, Lervik, Engelsviken og Hvaler – gjennom en sesong. Intervjuer med hvalfangere til hvert kapittel i tillegg til min tekst. Små anekdoter. Til slutt kavalkade med oversikt over hva som skjedde med østfoldingene i isen år for år. Bilder: cirka 200.
Beste hilsen
Torbjørn Ødegaard
Tollbodgata 36 b
1632 Gamle Fredrikstad
Tlf. 69 32 44 39
E -mail: torfrilans@hotmail.com
DENOFA , BORGAR, Sarpsborg Mek. verksted, Glomma Mek.
Fredrikstad Mekaniske Verkstad – og mange flere bedrifter med disse ga arbeide til en stor del av befolkning i Østfold. Det er snart glemt hva som var drivkraften for hvalfangsten og det hvalfangerne bedrev 7 måneder av året; god fortjeneste til alle parter. Velstanden vokste her i landet.
Grunnlaget for de nevnte bedrifter ble en direkte følge av hvalfangs-ten, det er nok dessverre glemt.
Vi som ennå kjenner realitetene til dette ”jeger-folket” og som ennå er en del av denne yrkesgruppen, vi må fortelle dem om hva det inne-bar,- bare de tar seg tid til å lytte (og lære) før det er for sent.
Southern Actor
Levert september 1950 fra Smith`s Dock Co Ltd, Middelsbrough til Salvesen. – 439 BRT 158.8 /27.6/ 14.1 ft T3 1800 ihk.
Fanget alle sesonger med Southern Harvester, unntatt 60/61 fra Leith og den siste med Venturer i 61/62. Solgt mars 1964 etter lengere tids opplag i Melsomvik for kr. 160.000,- til Elling Aarseth & Co, Ålesund, men først registrert som norsk POLARBRIS 8 juni 65.
I fangst fra Skjelnan sommeren 1965. Overført i 1969 til K/S og registrert i Tromsø. Fangst hver sommer, senest 1971. Gikk i opplag i Ålesund høsten 1971 og solgt i april 1975 til Industria Ballenera SA, Vigo og satt i fangst som IBSA UNO . Var i drift til 1985, sist som ITAXA III. Solgt til opphugging i Cee, Spania 1989, men ble reddet til bake til Sandefjord som museumsbåt høsten –89.
Først midlertidig omdøpt Pingvin, men under fullstendig restaurering tilbake til opprinnelig stand som Southern Actor.
Sørlendingen Chr. Salvesen
Hentet fra tidsskriftet Hvalfangstliv – årsrevyen 1960
Den 10. desember 1909 tauet ”Selma” inn den første hvalen som ble flenset på Leith Harbour.
S/S ”Starlight” ankom Syd Georgia den 13. september med utstyr til den nye stasjonen. ”Coronda” kom til Leith Harbour den 30. novem-ber med de første hvalfangerne og hvalbåten ”Swona” sluttet seg til ”Selma” like etter. De to hvalbåtene fanget 527 hval den første sesong-en, hovedsakelig knøl. Oljeproduksjonen ble 16.000 fat olje.
I løpet av de 50 år Leith Harbour har vært i drift, har stasjonen kontinuerlig måttet utvide og forbedre fabrikkanlegget, lagerhus, mannskapsbrakker osv. Særlig etter annen verdenskrig har Chr. Sal-vesen & Co. investert betydelig beløp på Øya. Nytt moderne verksted, kraftstasjon, nytt fryseanlegg, laboratorium samt ny kino.
Det overvintrer mer enn 350 mann her på Leith hvert år.
Etter at Salvesen overtok Strømnes etter krigen har også denne sta-sjonen gjennom gått en rivende utvikling. En ny flytedokk, nye solide kaianlegg og en kraftstasjon er oppført. Leith og Strømnes tjener ikke bare som fangststasjon, men i like høy grad som opplagshavn for Chr. Salvesen & Co`s isbåter – det er rederiets pelagiske fangstbåter som overhales og repareres ved stasjonen mellom sesongene. De vel 350 overvintrende mannskaper har fullt opp å gjøre med å få hvalbåtene fangstklare til kommende sesong. Når ”SOUTHERN VENTURER” og ”SOUTHERN HARVESTER” seiler sørover om høsten og har tatt inn brennselolje i Aruba eller Curaco, settes kursen for Syd Georgia for å ta om bord utstyr samt ferskt vann, før de pelagiske ekspedisjonene går til fangstfeltet.
På Leith Harbour er arbeidsstokken ca. 50 % norske og 50% britiske mannskaper. Nordmennene ble etter hvert flinke til å prate engelsk, engelskmennene ble flinke til å gå på ski med dyktige instruktører,- en til hver, de ble også flinke til å prate norsk!
For utenforstående kan det fortelles at alle hvalbåtene og de flytende hvalkokeriene til selskapet til Salvesen er gråmalte og heter noe med ”SOUTHERN” . Nå er det kun ”SOUTHERN ACTOR” som er en lev-ning av dette hvalfangerselskapet. Det eies og driver av Sandefjord Mu-seeme – Hvalfangermuseet
Det er et spørsmål fra maskinrommet på ”Actor”: KOKOSMATTER til å legge på dørken ønskes! Har du en å avse? Ta den med om bord.
6152 norske hvalfangere i år – 1960 – 665 færre enn i fjor.
The International Association of Whaling Companies kan melde at reduksjonen skylles at ”SUDERØY” – ekspedisjonen ikke ble sendt ut.
Østfold Hvalfangerklubb
Østfold Hvalfangerklubb er en gjeng med tidligere hvalfangere som kommer sammen noen ganger i året, hvor vi mimrer og minnes de ”gode tider”.
Det startet med et beskjedent antall i underkant av 50 mann i 1993. Medlemslista på nest siste side kan du studere, og finne ut at vi er ca. 180 i dag.
Styret består av (valgt 14. mars 2001):
| Verv | Navn | Telefonnummer | Sted |
| Formann | Hans Martin Hansen | 69 39 08 54 | Fredrikstad |
| Viseform | Kåre Martinsen | 69 32 29 32 | Fredrikstad Øst |
| Kasserer | Thorleif Karlsen | 69 35 15 25 | Gressvik |
| Sekretær | Erik Leister | 69 39 07 10 | Fredrikstad |
| Styremedlem | Victor Short | 69 26 84 77 | Moss |
| Styremedlem | Birger Syversen | 69 33 32 17 | Saltnes |
| Styremedlem | Finn Uteng | 69 32 77 31 | Gressvik |
| Styremedlem | Kjell Paulsen | 69 33 34 02 | Engalsviken |
| Styremedlem | Bjørn Jørgensen | 69 32 44 21 | Fredrikstad Øst |
| Styremedlem | Oddbjørn Falkensten | 69 25 04 68 | Moss |
| Varamedlem | Kai Jacobsen | 69 13 65 45 | Borgenhaugen |
| Varamedlem | Kolbjørn Karlsen | 69 25 33 70 | Moss |
| Varamedlem | Harald Hauge | 69 39 75 99 | Lisleby |
| Festkomiteen | Hans O. Johansen | 69 32 74 78 | Gressvik |
| Festkomiteen | Kai Jacobsen | 69 13 65 45 | Borgenhaugen |
| Festkomiteen | Terje Haraldsen | 69 33 06 06 | Manstad |
| Revisor | Terje Haraldsen | 69 33 06 06 | Manstad |
| Valgkomiteen | John Kjærre | 69 33 32 89 | Manstad |
| Valgkomiteen | Kåre Martinsen | 69 32 29 32 | Fredrikstad Øst |
Klubbavisen ”Kaskelotten” er utgitt siden høsten 1994, med 3 – 4 nummer i året. – Nå med ekstranummer 25 – (årsabonnement kr. 100,-)
Høsten 1995 vedtok vi å føre museumsplanen fram – så vi kan åpne sommeren –96. Da kom også ”Southern Actor” kom på besøk, helgen aug./ sept. Museum- og hvalbåt besøket ble en suksess for alle parter.
Museet har siden hatt åpent hver helg fra mai til september.
Fredrikstad Museum – Isegran – er en meget god partner og medhjelper, det var de fra første stund!
ØHK følger aktivt med på det som skjer når det gjelder kultur og fornminner, – ØHK’ museum bør få plass i Tøihuset så fort som mulig da vi ennå har medlemmer som kjenner til hvordan et miljø rundt et hvalfangermuseum bør bygges opp.
Giverglede
Disse firmaene har blitt spurt om en håndsrekning – gave – i form av egne produkter eller en sjekk som kommer godt med til driften av veteran hvalbåten ”Southern Actor”.
- DENOFA; tok imot båtlaster med hvalolje, som var en resurs for driften i svært mange år. Produkter av forskjellige slag er ønsket!
- MILLS (tidl. Borgar); benyttet fett som DENOFA raffinerte,- til margarin produksjonen.
Ved denne bedriften er det også mange produkter som vil komme til anvendes om bord! - Stabburet; leverte proviant til hvalfangst-ekspedisjonene.
– Gunnar Nilsen hadde planer om hvalkjøtt og svinekjøtt. –
Proviant fra det store spiskammeret fra Stabburet vil mannskapet sette stor pris på! - Stene Stål; Var på plass og kjøpte opp rester av det som var av metaller, tauverk og annet som en skraphandler kunne videre omsette. En gavesjekk vil nok ”Southern Actor” sette pris på.
- Østfold Fina Olje – Ragnar Larsen & sønner AS; som onsinger har de fått mange hvalfangerhistorier helt ”gratis”, så her er det spurt om marinediesel til fyrkjelene.
- Borg Havnevesen; har sikkert med seg ett eller annet!?
Som takk inviteres to representanter fra de respektive firmaer til sjømannskost om bord på hvalbåten; fredag 31. august kl. 1200.
På gjensyn og velkommen om bord!
Hilsen Skipperen På ”Southern Actor”.
FMV og hvalfangsten
«Southern Actor» er et unikt stykke hvalfangsthistorie. Båten er restaurert tilbake til opprinnelig standard, og ombord har den en dampmaskin av trippel ekspansjons-typen . Båten er bygget i England, men den knytter også historiske bånd til A/S Fredriksstad mek. Verksted (FMV) med den betydningen hvalfangsten hadde for verftet og utviklingen av dampmotoren.
Av: Christian Mohn
Jeg husker oktoberdagen i 1955 som om det var i går. Jeg fikk være med min far, overingeniør Alf Chr. Mohn ved FMV, til Larvik. Han skulle med den nye FMV-konstruerte hvalbåten «Nortreff» over fjorden og på overfarten foreta vibrasjonsmålinger. «Nortreff» var under grundig utprøving. Den hadde en FMV dampmotor ombord spesielt utviklet for hvalbåter. Motoren var på hele 3400 ihk som ga en prøvetursfart på 17,5 knop! Til sammenligning kan nevnes at dampmaskinene til «Southern Actor» bare yter 1800 ihk. Verdens største hvalbåt gravde opp Oslofjorden på full fart. Og spesielt gjorde den store hekkbølgen et dypt inntrykk på en vitebegjærlig unggutt.
En viktig grunn til at den såkalte FMV-dampmotoren klarte seg i konkurranse med dieselmotoren helt opp til midten av 1950-årene var nettopp hvalfangsten og det at hvalfangerne lenge foretrakk dampmaskinen som frem-driftskilde fremfor dieselmotoren. Argumentet var at den lagde langt mindre støy enn dieselmotoren og derfor egnet seg bedre når hvalbåten skulle snike seg inn på hvalen.
Hva var det som var så spesielt med den såkalte FMV-damp-motoren? «Dampmotoren» var ikke annet en en videreutvikling av den vanlige dampmaskinen. Men denne nyutviklede dampmaskinen besto av to compound-maskiner montert på felles aksel og bunnramme.
Dampmaskinen hadde på den tiden mange venner som ikke ønsket å gå over til den moderne dieselmotoren, selv om den var langt enklere å billigere i drift en den tradisjonelle trippel ekspansjons maskinen. FMV utviklet derfor sin såkalte «dampmotor» som skulle vise seg å bli meget populær. Men i stedet for å ta utgangspunkt i den vanlige trippel ekspansjons maskinen valgte verftet å videreutvikle compound-maskinen som bare besto av en høytrykks- og en lavtrykkssylinder. Det var en langt enklere konstruksjon. Dampmotoren ble utviklet i 1930-årene og ble raskt meget populær – også blant hvalfangerne. Den siste dampmotoren ble levert til «Star I» i 1956. I 1957 brukte forøvrig «Star I» 20 døgn og 10 timer tilbake fra fangstfeltet og det var ny rekord for en steambåt, refererte Tønsberg Blad. Hvalskytter Alfred Skontorp, som ble ekspedisjonens beste skytter den sesongen, sa seg også meget godt fornøyd med båten. Dieselmotoren tok så etter hvert over som fremdriftsmaskin også blant hvalbåtene. Navnet dampmotor er forøvrig bare et reklamenavn og ble til fordi utseende og lyden av motoren kunne minne om en dieselmotor.
Foruten FMV-dampmotorens bidrag til hvalfangsten kan det også nevnes at det her i landet og i andre land totalt ble bygget nærmere 70 hvalbåter etter FMVs spesifikasjoner og tegninger. Flere av båtene ble ansett som det ypperste av norske hvalbåter. Så det er ingen overdrivelse å si at hvalsfangsten har hatt stor betydning for driften ved FMV og dermed også for industriarbeidsplassene i Fredrikstad-distriktet. Det kan være tanker å ta med seg når «Southern Actor» nå igjen besøker Fredrikstad.
Verdens største. Hvalbåten «Nortreff» ble levert fra FMV i oktober 1955 til Melsom & Melsom i Larvik. Hvalbåten var verdens største og det ypperste som fantes på fangstfeltet med FMV dampmotor og en rekke forbedringer i forhold til tidligere hvalbåter.
Årsrevy
Redaktøren av Hvalfangsliv – Henry R. Istre må ha vært en driftig kar, tenk alle tabellene med hvalolje og for ikke å snakke om alle ekspedisjonene og båtene han holdt styr på.
Kaskelotten er avhengig av å ta stoff fra det som en gang var, derfor er svært mye klippet fra nevnte avis: Årsrevy 1960.
Om hvalskytteren fra Onsøy kan leses (årsrevy 1960):
12. mai var Alfred Skontorp, Olsrød i Slagen 65 år. Samtidig kan han feiere at det er 50 år siden første gang dro på hvalfangst med ”Roald Amundsen”.
Om Skontorp kan man vel si at han er hvalens personifisere arvefiende. Det er 44 år siden han første gang fikk jobben bak hvalkanonen og har vel i alt skutt bortimot 8 000 hval. Navnet Skontorp stammer fra Onsøy, han kom fra hvalskytterøya til Tønsberg som åtteåring.
Han har opplevd mye både på hvalfeltet og under siste verdenskrig.
Skontorp var med på to torpederinger, pussig nok på samme dato, men med to års mellomrom.
Vekt og mål av en fet blåhval tatt på Syd Georgia 1926. Fra heftet hval og hvalfangst.
| Mål i meter: | |
| Lengde | 27,18 mtr. |
| Høyde (hvalen ligger på siden) | 3,10 mtr. |
| Størst omkrets | 13,90 mtr. |
| Kjevebents lengde | 6,95 mtr. |
| Bardenes lengde | 5,90 mtr. |
| Svevenes lengde | 3,00 mtr. |
| Mål i kilogram: | |
| Spekk | 25 653 kg |
| Kjøtt | 56 444 kg |
| Ben | 22 280 kg |
| Tunga | 3 158 kg |
| Lunger | 1 228 kg |
| Hjertet | 631 kg |
| Nyrer | 547 kg |
| Tarmer | 1 563 kg |
| Lever | 335 kg |
| Barder | 1 133 kg |
| Blod ca. | 8 000 kg |
| Kjevebenet | 2 117 kg |
| Hodet | 4 508 kg |
| Ryggraden | 10 230 kg |
| Sidelemmer | 3 863 kg |
| Sveiver | 960 kg |
| Sveiveblader | 602 kg |
| Total vekt ca. | 143 000 kg |
Kongelig resolusjon om hvalfangstreglementet
En kongelig resolusjon av 13. desember 1959 lyder slik:
I medhold av lov om fangst av hval av 16. juni 1939 endres reglementet for fangst av bardehval og spermhval m. v. av 23. september 1949 i samsvar med et fremlagt utkast.
Utkastet lyder:
Endringer reglementet for fangst av bardehval og spermhval m. v. av
23. september 1949.
Følgende paragrafer skal heretter lyde:
§ 5, første ledd.
Det er forbudt å nytte flytende kokeri eller hvalbåt knyttet til dette til fangst eller opparbeiding av bardehval i noe farvann syd for 40 gr. syd, unntagen i tiden fra 28. desember til derpå følgende 7. april, begge dager medregnet. Fangst av blåhval kan dog først begynne den 1. februar og fangst av knølhval bare foregå i 4 dager fra og med 20. januar.
§ 7.
a) Antallet av bardehval som kan fanges syd for 40 gr. syd i den åpne sesong av hvalbåter knyttet til norske flytende kokerier, skal ikke over stige 5 800 blåhvalenheter.
b) En blåhvalenhet regnes slik: 1 blåhval eller 2 finnhval eller 2,5 knøl –hval eller 6 seihval.
c) Meldingom fangst skal skje etter Industridepartementets bestemmelse.
12 kjøleskip og 9 tankere var engasjert i den japanske hval-flåte siste sesong.
Det var også med seks kokerier samt 78 hvalbåter, ett av kokeriene hadde med helikopter for første gang, til å se etter blåst (hval).
Frosset hvalkjøtt – Russerne er også kommet med
Hector Whalings fryseskip ”Bransfield” og selskapets nylig innkjøpte ”Enderby” har hvert år med et betydelig kvantum frosset hvalkjøtt hjem fra Antarktis. Rederiets to kjøttbåter ”Kai” og ”Hektor” er under hele sesongen engasjert i denne traden. Det frosne hvalkjøttet går hovedsakelig til dyrefor i England, (hundemat). Flere norske kokerier bringer også med seg noen tonn, men det er bare småtterier, sett i relasjon til nevnte britiske selskap samt de japanske ekspedisjoner.
Japanerne har en hel armada på 12 fryseskip
De anvender kjøttet til menneskeføde, kvaliteten spiller selvsagt en stor rolle. Det japanske selskapet Taiyo Fisheres Co. har sluttet kontrakt med det nederlandske hvalfangstselskapet om kjøp av inntil seks tusen tonn hvalkjøtt fra ”Willem Barendsz” (Nederland drev også hvalfangst i Antarktis). De kjøpte også kjøtt for produksjon til engelsk hundemat, av ”WB” for 10.000 yen pr. tonn og solgte på det brittiske marked for 70.000 yen pr. tonn.
Den samlede japanske hvalflåte begynte fangsten 28. desember og avsluttet 26. mars, da var enhetene oppfisket. Dette utgjorde: 551.255 fat hvalolje, 65.876 fat spermolje pluss betydelige kvanta med biprodukter.
Sovjet Unionen hadde to pelagiske ekspedisjoner på feltet siste sesong
Det var gamle ”Slava” ex. ”Vikingen”, samt det nye store 44.000 tonns store kokeri ”Sovjetskaja Ukraina” med hvalbåter og fryseskipet ”Sjevastopolb”. Fryseskipet ble bygget i fjor og er på 4.366 br. reg. tonn, og hadde en produksjon på 2100 tonn frosset siste sesong. ”Sovjetskaja Ukraina” produserte 7200 tonn hvalmel 726 tonn hvallever.
Pensjonisttryggden for sjømenn
Det er faktisk en del hvalfangere som ikke er klar over at de muligens har penger til gode.
Alderspensjon – tilbakebetaling av pensjonsavgift.
Kjære medlemmer av ØHK!
Dere må undersøke på hyrekontoret, eller det som det heter;
Aetat Fredrikstad. Nygårdsgt. 33 – telefon 69 30 16 00
Medlemmer som sogner til andre steder, får undersøke på stedets Aetat.
Det er satt en grense til 36 mnd. farts tid, men utdannelse innen det maritime, marinen og ferie kan også til sammen utgjøre 36 mnd.
Dette kan gjelde oss som ikke har så mange sesonger på hvalfangst.
Redaktøren nokker ikke 36 mnd. selv med to båter i koffardi.
MEN,- alle pairer fra maskinistskolen, gass-sveisekurs, marinen (de få mnd. det var), verkstedtid på FMV, fartstiden på ”Jessie Stove” og ”Krossfonn”, og selvsagt den ene sesongen på ”Thorshavet” – alt dette skal jeg sende inn papirer på. Det ble jeg rådet til av Aetat!
En av våre medlemmer født 1938 fikk vel 14.000 kroner.
Et avsnitt fra brevet:
”Etter de foreliggende opplysninger har du fått godskrevet 67 pen-sjonsmåneder. Dette er ikke tilstrekkelig fartstid til å få sjømannspen-sjon”.
——- men noe ble det da, fra tiden på hvalfangst:
”KOS 50” dekksg/lugarg. 30. sept. 55. – 7. apr. 56
”S. Soldier” ” ” 12. aug. 57. – 30. apr. 59
”Leith Horbour” arbeider 16. aug. 59. – 4. mai 61
På de 14.000 ble det trukket skatt.
Southern Actor vakter i Gamlebyen
Fredag 31. august
- Fra klokken 0900 til 1200:
Arne Paus – Harald Hauge – Harry Hauge – Ole Olsen - Fra klokken 1200 til 1500:
Åge Haraldsen – Øyvind Ellingsen – Birger Syversen
Thorleif Johansen – Oddvar Martinsen – Ragnar Martinsen - Fra klokken 1500 til 1800:
Harald Storebaug – Egil Grønli -Oddbjørn Falkensten
Jens R Gjølberg – Jan Gjølberg – Hans A Gjølberg – Gunnar Grønli
Lørdag 1. september
- Fra klokken 1100 til 1400:
John Kjærre – Rolf Berg -Leif Brandt -Birger Arvesen- Ole Karlsen
Thorleif Karlsen – Ragnar Karlsen – Kolbjørn Karlsen - Fra klokken 1400 til 1700 :
Gunnar Hagberg – Haldor Hansen – Kjell Paulsen – Roald Kjøniksen
Knut Olsen – Ragnar Nilsen – Leif Strand – Sverre Strand.
Søndag 2. september
- Fra klokken 1100 til 1400:
Birger Syversen – Arne Jensen – John Kjærre –– Rolf Amundsen
Bernt Andersen – Asbjørn Johansen – Hans P Aune – Kjell Larsen - Fra klokken 1400 til 1700 :
John Skaugen – Victor Short – Thorleif Karlsen – John Reinertsen
Hans Martin Hansen – Harald Hauge -Bjørn Jørgensen – Finn Uteng