Desember 1997 – 4. årgang
Redaksjon; Egil Ørebæk og Erik Leister. Avsluttet 15.12- 97
Alle var enige om at det hadde vært en fin tur
Det snakkes om utflukten til Bygdøy 02.09- 97. Presis klokken 0900 hentet Hansen Bilruter første pulje, ved Torvbyen med reiselystene hvalfangere.
Det ble påstigning ved Texaco Ørebekk, krysset Engelsviken/ Manstad. Så var det noen ved butikken til Øyvind Karlsen, neste stopp var ved Tomb. Antallet stemte med lista – 31 personer. Det var nok for store forhåpninger om to busser.
Det var en regnfull dag, en av de sjeldne.
Vi ankom Bygdøy litt over halv elleve, vi besøkte terrassen, her var det solskinn!
Nå smakte med noe å drikke. Er mann på tur må det fotograferes, det måtte selvsagt bli mellom to hvalkanoner – fra forskjellige tids epoker.
Det ble bare bedre og bedre vær.
Hver og en løste «gruppebillett», samlet gikk vi til kinosalen, her fikk vi en enestående opplevelse av norskekysten på en riktig storskjerm.
Det var noen som savnet «bilder» fra Sør-Ishavet. Det var uteblitt helt.
Sjøfartsmuseet han store arealer fylt opp med båter og historie langt tilbake i tid, karene fordelte seg i smågrupper og mimret om forna dager.
Tiden fram til middagen kl. 1400 disponerte hver og en selv. Det ble raske korte turer innom Kontiki og Fram.
Det ble servert alle tiders lammestek, gode store porsjoner til sultene hvalfangere, dette gikk av foreningskassa – kr.110,- Sjåføren spiste gratis. Konservator Dag Nævestad kom opp i restauranten Najaden og fortale om et opphold på Syd-Georgia i 1990 om fotografering og registrering på data som er blitt gjort i ettertid.
Vikingskip – museet, sto nå som neste mål, her gikk det greit – da det ikke var så mange turister og kø!
Gamle minner skulle friskes opp: Tyrigrava Kro ville vi besøke.
Det ble ringt og gitt beskjed at vi kom, – nystekte vafler og kaffe ventet oss!
Turen hjem gikk greit – den greie sjåføren stoppet omtrent der karene bodde. Vi var hjemme ved syv tiden!
ÅRSMØTET 1998
Årsmøtet blir lagt til Engelsviken Brygge hvor det skal servers torsk med tilbehør.
Innkalling til dette møtet sendes ut i månedsskifte januar/ februar sammen med kontingent fornyelsen.
ØHK praktiserer ikke purring av kontingenten, – men, som sagt (skrevet) – dere får brev om årsmøtet og kontingenten jan./ feb.
Historien fra Syd-Isen fortsetter fra nr.10
ISEN
Så møter vi det første isfjellet. Det går noen dager, – og så en morgen, øyner vi isen – hvit, snødekt is så langt øyet når. Hist og her rager et isfjell opp. Vi er på feltet!
Det er over 50 døgn siden vi forlot Sandefjord, men da forlot vi – også 59. nordligbreddegrad – og nå er vi snart på tilsvarende sørligbredde-grad. Vi har krysset Atlanterhavet – på langs!
FANGSTEN
Fangsten begynner. Hvalbåtene går ut for å «jage». Av og til ser vi den hvite «dampsøylen» fra en hval som er oppe for å puste.
Den første hvalen som blir tatt, vekker som vanlig stor interesse. Messegutter og førstereis – guttene henger over rekka på koka for å betrakte den store bardehvalen som blir dratt opp brekken. Med ett blir det liv og røre på plan.
Flensere og kjærere bryner sine langskaftede kniver. Steamen på kokeapparatene er på topp. Hver mann finner sin posisjon for å ta imot hvalen på dekket hvor den nå skal flenses og parteres, vinsjer hviner. Dekket (plan) blir mer og mer «tilgriset» av blod og innvoller som skal skyves over bord.
Det kan ikke utvinnes olje av alt – åtsel-fuglene har allerede innfunnet langs skuteside. Kappduer tjuvjo fråtser i mat.
De hvalene som ble tatt – opparbeides med presisjon og en god rytme!
Det blir et avbrekk; for nå skal koka følge etter hvalbåtene som er i søk og jag – vi skal bytte – beite.
Det blir også avbrekk for mannskapet på plan når det er dårlig vær. Jule- feiringen byr også på noen timer avbrekk.
Så flenses det og skjæres i spekk og kjøtt – og dekket blir glatt og sleipt, men, med på-monterte solide pigger på gummistøvlenes hæler kan plan-arbeiderne bevege seg trygt.
Arbeidet er delt i to skift 12 – 12: Av og til temmelig hektisk på skifta, det er lyst og fint her i sør – det er jo sommer!
Det blir fortsettelse i nr. 12 som kommer ut i mars en gang
Miljøforurensning
Fredriksstad Blad 30.09. 1997
Mye kvikksølv i hvalkjøtt
Veterinærinstituttet i Oslo har analysert 11 vågehvaler, fanget på Finnmark-kysten i år, og funnet i gjennomsnitt av kvikksølv-innholdet i hvalens muskulatur på 0,16 mg/ kg.
Det nevnes i den forbindelse, utrolig nok, at FN han fastsatt grenseverdien på kvikksølv i fisk til 0,5 mg/kg.
Veterinærinstituttet burde vite at hval ikke er fisk, men et havpattedyr. Og det er kjempestor forskjell på fiskekjøtt og hvalkjøtt når det gjelder naturlig oppbygging av konsistens og ikke minst visse sider ved kjøttypens funksjon. Derfor også evnen til å lagre miljøgifter som for eksempel kvikksølv.
Hvalen er på topp av næringskjeden, og da den farer over enorme avstander på forskjellige dyp, har den muligheten til å få i seg enorme mengder av bl.a. kvikksølv. Disse mengdene kvikksølv kan hvalen på grunn av sin størrelse leve lenge med, og kvikksølvet lagres jo også i kjøttet som selges både «svart» og over disk.
Kvikksølv-innholdet i hvalkjøtt er så høy at norske medier gjør hva de kan for ikke å nevne det, og de primitive hvaldreperne lever seg tilbake 100 år i tiden, da hvalfangst ga levebrød til fattige nordmenn, som ikke hadde andre muligheter.
Ingar Th. Andreassen, miljø-ingeniør
Til Ingar Th. Andreassen – 09.10. 1997
Det er ØHK’s medlem Odd Winther som svarer miljøingeniøren.
Leserbrevet gjengis fra Odd W. i KASKELOTTEN. Mye kvikksølv i hvalkjøtt
Ingar Th. Andreassen, miljøingeniør, opplyser i sitt leserbrev til Fredriksstad Blad 30. september at Veterinærinstituttet i Oslo har analysert 11 vågehvaler, fanget på Finnmark-kysten i år, og funnet gjennomsnittet i kvikksølv-innholdet i hvalens muskulatur på 0,16 mg/ kg.
Det nevnes i den forbindelse, utrolig nok, at FN han fastsatt grenseverdien på kvikksølv i fisk til 0,5 mg/kg.
Videre skriver Andreassen at norske medier gjør hva de kan for ikke å nevne det høye kvikksølv nivået i hvalkjøtt.
Mitt spørsmål er: Har Veterinærinstituttet offentliggjort sin analyse om kvikksølv-innholdet i hvalkjøtt? – Hvis ikke, – hvor har Andreassen i såfall fått sine opplysninger fra? Har Andreassen fått adgang til Veterinær-instituttet innerste gemakker, for å titte dem i kortene?
Det er prisverdig at folk går ut offentlig og advarer allmuen om giftige emner i mat, spesielt hvis myndighetene unndrar seg å gjøre det samme. Men det hele virker litt søkt og propaganda-infisert når Andreassen så, plutselig pendler over til personlige menings-ytringer og karakteriser nåtidens hvalfangere for primitive hvaldrepere som lever seg tilbake
100 år i tiden. Da hvalfangsten ga levebrød til fattige nordmenn, som ikke hadde andre muligheter.
Ut fra dette er det nærliggende å forstå Andreassen slik at han, av personlige grunner, er motstander av kommersiell hvalfangst, og derfor hans ønske om å motivere og skremme folk til og avholde seg fra å spise hvalkjøtt – og forhåpentligvis skade næringen slik at den vil dø ut av seg selv.
Vågehvalen har en gjennomsnittlig lengde på 10 meter og en gjennomsnittsvekt på 10 tonn, den har størst utbredelse på den nordlige- og sydlige halvkule.
I vårt hjemlige farvann, Nordøst-landet, er bestanden beregnet til 90 000 dyr, og i antarktiske farvann er vågehval-bestanden på ca. 800 000 dyr.
Pr. sesong ligger den norske fangstkvoten på mellom 350 – 400 dyr, men japanerne fanger i langt større omfang i antarktiske farvann.
Vågehvalfangsten kan skues tilbake til mellomalderen i mindre utstrekning.
Flere steder på kysten utenfor Bergen har man fra gammel tid stengt den inne i viker og våger – (muligens derav navnet vågehval) – med nøter. Tidligere ble den avlivet med gamle rustene piler (infisert med bakterier), som etter er par dager gjorde dyret så svakt at de kunne tas med harpun. Siden brukte de rifle til avlivingen.
I dag praktiseres som kjent ikke slik fangst- og avlivningsmetoder.
Det plages og myrdes så mangt av dyr, men biffene fortæres med appetitt og fryd.
Odd Winther
Forsker og veterinær, Aksel Berhoft, ved Veterinærinstituttet; svarer Odd Winther og Ingar Th. Andreassen, miljøingeniøren – 22.oktober 1997.
Mye kvikksølv i hvalkjøtt – dette blir dementert av Aksel Bernhoft, forsker og veterinær ved Veterinærinstituttet
Veterinærinstituttet sendte ut en pressemelding den 22. september under overskriften «Lite kvikksølv i vågehvalen». Bakgrunnen for pressemeldingen var at kvikksølv har vært undersøkt i vågehval fra fangsten på Finnmark-kysten sist sommer.
Det ble funnet lave nivåer av kvikksølv i hvalkjøttet.
Konklusjonen er at normalt konsum av hvalkjøtt ikke er forbundet med noen helse fare for mennesker.
For å få i seg en kvikksølv-mengde som er på grensen for tolerant ukentlig inntak, må en spise hvalkjøtt gjennomsnittlig fem ganger i uka.
I pressmeldingen henviste vi til Forskrift om forurensede stoffer i næringsmidler, hvor grensen for kvikksølv i fisk for salg er fastsatt til 0,50 mg/kg.
Kjøttet fra alle undersøkte hvaler var under denne grensa, og gjennomsnittlig var innholdet 0,16 mg/kg. Hvalkjøtt er ikke nevnt i forskriften, men kvikksølv-grensen i fisk er relevant for sammenligning om en får i seg kvikksølv i form av fisk eller hval – gjør ingen forskjell.
Men altså:
Det er ingen grunn til bekymring for kvikksølv i innholdet i fisk eller vågehval.
Aksel Bernhoft – forsker/ veterinær ved Veterinærinstituttet.
Fra ØHK’s museum
Det må rettes en takk til dere som tok vakter i museet!
Fra 24. mai til 31. august, – det var godt besøk – trivelige timer.
Finn har også tatt imot en familie fra Indre Østfold etter at museet var stengt for sesongen.
Bestefar Solberg hadde vært i isen – og kunne underholde sitt, barnebarn med gode innlevelser og sikkert noen skrøner.
Det hele endte opp med et medlem fra Indre Østfold.
Velkommen skal du være – KASKELOTTEN ettersendes.
Det kommer stadig inn noen bilder som vi bør få plass til – løsningen ble en lettvegg midt i rommet. I disse dager snekres og sages det: Finn, Ragnar, Victor, Kjell og Harald har påtatt seg oppdraget.
Kåre var villig til å få laget en dør inn til nabokjelleren, det ville gi nye 30 m2 i gulvflate.
Etter en befaring fant vi ut at det ville bli et altfor stort løft for ØHK.
Vi får klare oss med det som er, og som skal bli gjort av de nevnte medlemmer med henblikk på mere veggplass.
ØHK begynner å bli en respektabel forening
Medlemstallet er opp i 159.
Skal vi prøve med uformelle samlinger på Lille Frederik – med kaffe og en god prat?
Engelsviken Brygge kunne vel også bli et sted med uformelle samlinger?
Det er noe som vi kan ta opp på; eventuelt på årsmøtet – det blir sendt ut skriv om datoen når det skal være, – en gang på nyåret.
HVALFANGERMUSEET begynner å få institusjon-status i Gamlebyen – mange snakker om det vesle museet – som er blitt skapt på så kort tid.
Det var noen og enhver som hadde lyst til å være omvisere i museet. Det byr seg en ny anledning – våren 1998, ring å ta en prat med Finn Uteng 69 32 77 31- det bør vær tre personer; lørdager og søndager fra sist i mai til september.
Ring slik at Finn kan få satt opp en liste – som kommer i KASKELOTTEN.
DENNE KASKELOTTEN kostet oss kr.0,- Takket være annonse-inntekter.
Styret ønsker dere alle God Jul og Godt Nytt År!