Kaskelotten nr. 13

Mai 1998 – 5. årgang

I dette nummert kan du lese om:

  • Årsmøtet – i Engelsviken
  • Værrapport fra Antarktis 
  • Hvalolja vel i havn
  • Museet vårt med nyheter
  • Busstur til høsten
  • Museums ansvarlig Finn – leter stadig fram noen godbiter!

Finn Uteng referer til en rapport fra SG.

To gamle slitere som fanget til Grytviken i mange år:

Hvalbåten KARL eller «Kalito» ble levert fra Framnæs Mekaniske 1907,

173 tonn, lengde 101 fot, bredde 19,8 fot og maskin 41 hester.

En annen KARL:

Båten ble bygd i Oslo 1884 for fangst på Finnmark-kysten, den gang med navnet DUNGAN GREY, den fanget også to år på Svalbard. 

1907 ble den solgt til Tønsberg Hval, og omdøpt til KARL, den ble sendt til Syd-Georgia sammen med kokeriet BUGENTAUR og hvalbåten MATHILDE.

I 1910 kom hvalbåten til Grytviken og fikk navnet LILLE KARL, «KALITO», der nede hadde de allerede en hvalbåt som het KARL. 

Denne LILLE KARL ble benyttet til fangst på elefantsel, Asbjørn Martinsen var med på denne fangsten i mange år. Han fortalte at LILLE KARL ble slept opp til Buenos Aires i 1960 – hvor den endte sine dager etter 50 år på Grytviken. 

Verdensproduksjonen av spermolje

1948/ 49 produksjon 57.391 tonn

1958/ 59 « 115.263 «

1963/ 64 « 149.709 «

Fi.Ut.


Referat fra årsmøtet – ØHK 1998

Fredag 17. april klokken 1900 ble det avholdt årsmøte til ØHK i puben ONSØ på Engelsviken Brygge.

Harald kunne ønske velkommen til 50 personer, innbefattet ektefeller. Det ble holdt ett minutt stillhet for de av våre medlemmer som var gått bort.

Til møteleder ble Arne Paus valgt til møteleder og Erik L. som referent.

Årsrapporten og regnskaper ble godkjent.

Valg av styret: Henrik Liabø – døde brått og uventet – 05.10. 97.

Odd Winther og Birger Arvesen ville trekke seg fra styre; inn kom Kai Jacobsen, Bjørn Jørgensen som varamedlemmer. Kjell Paulsen tok plass som styremedlem – for Birger A. Formann velges hvert år – Harald sa, ja – til et nytt år! Øvrige medl. tok gjenvalg. 

De som gikk ut av styret – samt valgkomiteen fikk applaus og takk for innsatsen.

Erter, kjøtt & flesk – med en dertil suppe ble servert kl. 2000. Det smakte fortreffelig, vi spiste både lenge og vel – praten gikk og alle hygget seg til tross «overbooking».

Det er viktig at alle betaler inn til festen slik at Thorleif får orden på antallet skal komme, – og kan si stopp – nå er det fullt. 

Kommer det noen utenom får vi slike ubehageligheter at andre blir stående uten bordplass. 

Da ONSØ var bortleid etter maten – gikk vi ned hvor det var satt fram småborder. Loddsalget gikk strykende, mange fine gevinster.

Odd Winther vant maleriet som var et «års-salg i egen bok».

Asbjørn Dahle trakterte trekkspill med trivelige melodier, Jeppen sang og stemmingen var på topp! Etter en stund overtok Arne Hansen trekk-spillet. Med sang og musikk blir det straks en lunere atmosfære.

Blant oss denne kvelden var det et nytt medlem; Leif Brandt fra Rakkestad, han overrakte en tre plugg som ble satt i pumpehullet på hvalen. Mange ble til over midnatt. Takk for et fint årsmøte.


Gamle hvalfangere ble forskere

Fra Illustrert Vitenskap 3/ 98

Loggbøker viser at havisen i Antarktis er skrumpet inn. Nye opplysninger om klimaendringer har kommet fra gamle loggbøker fra hvalfangstskip som avslører at en firedel av havisen omkring Antarktis har forsvunnet i perioden 1954 til 1972. Ingen vet ennå hvordan så mye som 5,65 millioner km2 (kvadrat kilometer) is kunne forsvinne på så kort tid, men årsaken har neppe vært stigende lufttemperatur. I denne perioden var den menneskeskapte drivhuseffekten bare så vidt begynt å slå igjennom. En annen mulighet er at fenomenet skyldes endringer i havstrømmene, men dessverre har ikke oseanografene ingen sikre kunnskaper på dette punktet. Havisens mystiske forsvinningsnummer ble oppdaget ved et tilfelle av William de la Mare ved Australien Antarctc Divisjon på Tasmania.

W. de la Mare begynte å studere fangst rapportene til norske og britiske hvalfangstskip innberetninger fra 1920 og fram til 1987, da hvalfangsten ved Antarktis ble forbudt.

Hvalfangernes posisjonsangivelser gir temmelig nøyaktig data om havisens bevegelser, fordi skipene (hvalbåtene) jaktet på hvalene opp mot isfronten. En så omfattende smelting må uunngåelig ha påvirket det globale klimaet. 

Havisen motvirker avkjøling av havet, og det kalde smeltevannet påvirker havstrømmene. Samtidig fjerner det kalde vannet store mengder av drivhus gassen karbondioksid fra atmosfæren.

Havisen på tilbaketog; fra før 1950 årene og til i dag (1998), viser at mye av Antarktis-isen er vekk. 

Det er en gåte for forskerne hvordan en firedel av havisen ved Antarktis kunne forsvinne på så få år.


Den som ikke har vært i museet i Gamlebyen burde ta en tur nå!

180 bilder i glass og ramme med tekts om hvem som er med på bildet som ung gutt, med motiv fra kokeri, hvalbåt eller syd-Georgia.

På midtsiden står åpningstidene!

I fjor var det besøk fra alle kanter av landet, og verden. Så den folderen som ble laget på; engelsk, tysk og fransk er bare herlig å dele ut til respektive. 

Alt fra den spede begynnelse om hvalfangsthistorien kan studeres. 

Turister fra Russland og Japan er meget gode til å forstå hvalfangeren i blå kjeledresser sitt fingerspråk!

Ta med familien eller noen venner og avlegg oss et besøk!


Vi etterbehandlet hvalolja – margarin ble det!

Av Erik Leister

Det sies at det var et par østfoldinger som var med Sven Foyn i 1880 åra for å utprøve kanoner og harpuner på Finnmarks-kysten og senere i Antarktis. «Døm kom vel fra Onsøy»

Fra 1904 var det også noen østfoldhvalfanger til stede i Grytviken sammen med C. A. Larsen.

Etter hvert ble det mange Onsinger og fra Østfold som hyret seg til hvalfangst på den andre siden av kloden. Vestfoldingene var nok i flertall. 

Påmønstringen skjedde jo i Vestfold. Avgang for isen var på høsten; gjerne i oktober – hjemkomst først i mai – innen 17.mai!

Annen industri blomstret!

Det skjedde noe innen industrien som fikk Østfoldingen – Nedre Glomma regionen, Fredrikstad til å være med på «å slå ring» om hvalen og landets første olje – boom! 

Det var ikke få fra denne regionen som hadde sin arbeidsplass i Sørishavet – år etter år.

Hvalolja ble losset ved DENOFA (De Nordiske Fabrikker) anlegget ble etablert våren 1912 etter å ha sikret seg en metode som gjorde at hvalolja ved herding kunne benyttes som spisefett – margarin. 

Ordfører Wilhelm Blakstad utøvet hektisk virksomhet for å få denne bedriften til Øra – i Fredrikstad.

14. august 1912 ble det første spadestikket tatt. 1913 sto første del av fabrikkanlegget ferdig – og hvalolje kunne leveres.

Det var lokal arbeidskraft som ble benyttet, Fredrikstad mekaniske Verksted laget tankene på anlegget.

Fifty – fifty andel av tysk/ norsk kapital, de tyske interesser ble kort tid senere overtatt av britiske; Lever Brothers (senere Unilever).

Råvarene var hvalolje og maritimt fett som fiskeolje som ble raffinert til spisefett.

DENOFA, Fredrikstad Jahres Fabrikker, Sandefjord og 

J. C. Martens & Co., Bergen produserte 160 000 tonn herdet fett årlig, hvorav 2/3 ble eksportert.

Verdensproduksjonen av hvalolje var i perioden 1955 til 1960 bortimot

0,5 millioner tonn årlig, det meste tatt i Antarktis, det er kun bardehval- oljen som kan brukes til matfett.

Sperm-hvalolje kan kun brukes som finere smøreoljer, kosmetikk, farmasi og syntetiske vaskemidler. Belysnings olje det var i gamle dager. 

  • FREDRIKSSTAD mek. VERKSTED hadde overhaling og nybygg av hvalbåter. 
  • DENOFA herding av hvalolje – til margarin/ matfett.
  • BORGAR MARGARIN FABRIKK sto for – produktet margarinen – smør.

Her i Nedre Glomma var det også:

  • GLOMMA mek. VERKSTED overhalte hvalbåter.
  • SARPSBORG mek. VERKSTED på Greåker overhalte hvalbåter

Den siste sesongen som en ekspedisjon fra Norge, dro sydover var i 1967. – Våren 1968 gikk mannskapet i land i Sandefjord for siste gang. 

Hvalfangsten var over – slutt, en epoke er over. 

Storhetstiden kan onsingene få lov å sole seg i, majoriteten av hvalfanger og skyttere kom nemlig fra Onsøy. 

Det må nevnes at fettet til smør og annet matfett – ble mer og mer basert på vegetabilske produkter.

Alt forandres i denne verden – det må vi akseptere.

Men historien vil nok leve lenge:

Hvalskyttere i Østfold fra årene 1880 årene fram til «the bitter end»

Denne oversikten er ut arbeidet av Ragnar Martinsen og Finn Uteng.

Andersen SigurdIngebretsen AlbertNilsen Martin
Andersen FinnIversen IvarNilsen Kristian
Andreasen AleksIversen AndreasNilsen Elling
Andreasen Arnt*Nilsen Nils
Andreasen JohannesJensen IvarNilsen Harald
Andreassen JohanJensen EdvartNilsen Hans
Andreassen ArneJensen ArneNilsen Trygve
Andresen ØivindJensen LevristNilsen Arne
Arvesen AndersJohansen Ludvik*
Arvesen JohannesJørgensen EdvartOlsen Martin
Arvesen AlbertJørgensen ArneOlsen Karl
Arvesen JensJørgensen NilsOlsen Arne
Arvesen ArveJørgensen LudvikOlsen Rolf
Augensen Theodor*Olsen Bjarne
*Karlsen KristianOlsen Nils
Bjørnevågen JensKarlsen HugoOlsen Søren
Bjørnevågen RagnarKarlsen OlafOlsen Håkon
Bråten JensKarlsen Arnt*
Bråten JohanKarlsen EdvartPaulsen Olaf
Bråten AkselKarlsen MartinPaulsen Hjalmar
*Karlsen OskarPaulsen Knut
Christensen HåkonKrate SigvartPaulsen Johan
*Kråketorp ArntPettersen Ludvig
Edvartsen Egil**
Eliasen EdvardtLervik HåkonSkontorp Jan
Eliasen HansLervik AndersSkontorp Alfred
Ellingsen SigurdLervik EliasSkontorp Arne
*Lie HåkonStene Julius
Finstad ArneLie AntonStene Juel
**Stene Johan
Grundvig KaareMartinsen HaraldSørensen Hans
*Martinsen Nils*
Hansen KarstenMartinsen AsbjørnTheodorsen Johan
Hansen KristianMartinsen Kristoffer 
Hansen HaraldMartinsen Kåre 
Hendriksen AndersMartinsen Lie 
Hendriksen HilmarMartinsen Rolf 
Hestevold JuliusMikkelsen Mikal 
Hovland Sigurd

KASKELOTTENS føljetong fortsetter her.

Hvalsjuke og storm

Dagene går. Hval på hval blir skutt – og penger tjenes, part av utkokt olje. 

Men, det er også dager det er lite tilgang på hval. Da melder hvalsjuken seg. Folk blir i dårlig humør, nervøse og irritable.

En ønsker helst andre dit «pepper´n gror».

Så, en dag ligger det en hval akterut – klare for å bli dratt opp brekken. Plutselig, så brygger det opp til storm. Det tar ikke lang tid her sør før havet er i kok. Antarktis er ikke til å spøke med. Isfjell og store isflak blir skrudd sammen. Nå gjelder det å komme fort ut av pakkisen og ut i åpent hav for å ri stormen av. Det å bli klemt inne mellom ukontrollert is kan være farefullt! Hvalbåtene er jo små i forhold til et hvalkokeri – så her må det handles raskt.

På det store hvalkokeriet er det lege og sykestue. Så, det forekommer at det står en del hardbarka karer med bøyd hode når en kamerat blir senket i havet.

Det er lyse gode dager iblant, – da skinner solen og det er havblikk, humøret rår grunnen! 

Koka – rett og lett.

Hvalkokeriet er en stor flytende fabrikk. Foruten skipsmannskap: byssa, maskin, styrhuset med matroser (dekksmannskap) og til hørende offiserer. Så kan en ramse opp noen:

  • 1 fangstbestyrer
  • 1 lege og 1 sykepleier (mann) 
  • 3 – 4 smeder
  • 15 -20 kokere – som koker ut olja
  • 8 -10 flensere
  • 8 -10 lemmere
  • 10 -12 kjøtt- og spekkskjærere
  • 5 – 6 separatormenn 
  • 6 – 8 kjeletømmere
  • 30- 35 arbeidere

 Dessuten en del kombinerte stillinger om bord, i alt er det 200 – 250 mann på hvalkokeriet.

Når det kommer hval til koka, blir det liv og bevegelse i plan-folket. Helt akterut på koka er det et stort firkanter «hull», det ligger jevnt med vannflata slik at hvalen kan trekkes om med en stor og kraftig vinsj til det plan som spekkskjærerne – tar til med sine lynskarpe flensekniver, med langt skaft. 

Sesongen 1930/ 31 var mer eller mindre slutt på utenbords flensing. Utabords flensing var krevende og vanskelig – særlig hvis det var urolig sjø. Lemmerne hadde det på samme måten, alt foregikk langs skute-siden. Derfor måtte det være en årvåken «ferge-mann» som kunne plukke opp og få reddet vedkommende. Lemmerne skar opp kjøttet i passe stykker som kunne håndteres slik at det kom ned i kvernene via «hullene» på dekket (flensplan).

Så det å kunne partere opp en hval helt og holdent på dekk (plan) var en lettelse og trygghet – dette takket være brekken og den store hvalkloa som kom etter hvert. 

Oppfinnsomme hvalfangere som ville ha det trygt og godt på sin arbeidsplass. Spekket ble vinsjet bort til store hull på dekket, og forvant ned i kokeriet hvor olja blir dampet ut, – det samme er det med kjøttet, men det gikk veien om store kverner før ut-dampningen av olja. Denne olja måtte så gjennom separatorene – en lang prosess. Spekket var mere håndterbart.

Dette var en kort og grei innføring om livet i Sydishavet – hvalfangernes mekka!

Takk for følge!


Brev fra en tidligere hvalfanger

Redaksjonen har mottatt et brev fra Gunnar Happy» Andersen, en hilsen fra unggutten som var rask til å komme seg bort fra guttehjemmet i Fredrikstad (ved brannstasjonen) når alderen tilsa at han kunne flytte ut. 

Han søkte hyre om bord i THORSHAVET – det ordnet seg!

Vi lå på østfeltet hvor vi hadde storm til orkan, plutselig la vinden seg og vi kunne begynne å «fiske» (et utrykk som ble brukt), klokken 4 på morgenen begynte de å skyte hval.

Klokken 1030 ble det meldt stopp fiske til alle hvalbåter – vi hadde 98 finnhval og 12 blåhval. Det ble kokt for fult om bord i THORSHAVET, denne sesongen hadde vi 133 000 fat hvalolje og 31 000 fat spermolje.

Jeg var med THORSHAVET – to sesonger som 3. kokk og en sesong som arbeider, det var til sammen 368 mann om bord. Et armbrudd satte en stopper for flere sesonger.

Det var trist. Jeg hadde ikke noe hjem, hadde «bed» på barnehjemmet/ guttehjemmet i 14 år.

Ingen kom og møtte meg, nå var det slutt, jeg reiste fra alle mine kjære kammerater!

Jo, det var en trist dag da vi mønstret av, nå var jeg virkelig alene. Fikk følge med noen til Tønsberg – hvor det ble tatt noen drammer.

Jeg ble bra i armen, begynte på FMV – plate-sveiseskolen, og giftet meg senere.

Men, jeg har bestandig lengtet om bord i THORSHAVET, det var mitt annet hjem. Der drev jeg boksetrening med Otto von Porat.

Jeg, Erik L. ble kjent med Gunnar mens han bodde på guttehjemmet, han var en snill og grei, tøffing. Nå bor han og kona på Lisleby – det har blitt barnebarn, så Gunnar har fått et herlig familieliv!

Det kan sies at han var en god bokser og en tøff skihopper i Fredrikstad Skiklubb i sine glans dager. 

Han var også en reser til å lage mat, grunnlaget ble lagt på barnehjemmet – hvor han fikk hjelpe til! 

Han mønstret jo på som 3. kokk, alltid vært flink til å prate for seg!

Mange takk for hilsen du sendte til KASKELOTTEN, Gunnar!


Litt historikk fra Finn Uteng

Sesongen 1930/ 31 var hvaloljeproduksjonen den største i hvalfangstens historie, den kom opp i 601 391 tonn. Denne produksjonen ble oppnådd av 41 flytende kokerier og 6 landstasjoner som fanget med 232 hvalbåter.

Den totale fangsten av hval var på: 40 201, ca. 30 000 av totalfangsten var blåhval. 

Det var først i 1937/ 38 at det var snakk om å regulere fangsten i Antarktis.

Knølhvalen ble totalt fredet på den sydlige halvkule i 1963. Blåhvalen ble fredet i 1966, da var det antagelig litt sent, bestanden var da anslått til ca. 1000 dyr – vel å merke på den sydlige halvkule. 

Viste du at:

Sven Foyn fikk bygd den første dampdrevne hvalbåten i 1863, den fikk navnet SPES & FIDES. Båten var 94 lang og 15 fot bred – 86 tonn, den kom i 7 knop.

På Grytviken ligger det fremdeles tre hvalbåter; den eldste er DIAS fra England, bygd 1906. De to andre er norsk bygde: ALBATROSS – 1921 og PETREL – 1928, de ligger nok godt på land. FiUt 

Historikk om Svalbard og Spitsbergen, ved Finn Uteng

Hollendere og Engelsk-menn drev hvalfangst på Svalbard i det 17. – 18. århundre. Det var først og fremst grønlandshvalen de var ut etter; grønlands-hvalen er bred og tykk – ca. 18 meter lang, med et stort hode og et enormt gap. Den svømmer ikke så fort, så den er lett å ta med hånd-harpuner og lanser. Ved siden av spekket var det bardene som var verdifulle i gamle dager, da en ikke hadde stålfjærer eller annet elastisk materiale. Var man heldig så kunne prisen kom opp i 55 000 kroner for bardene på en eneste hval.

England, Holland, Frankrike, Baskere og Danmark med på hvalfangsten ved Spitsbergen. 

Baskerne (region i Spania) var den tid læremester i hvalfangst! 

Danmark hadde landstasjon fra 1631 på en av øyene ved Spitsbergen – danskeøya. Landet her var i det 17. århundre midtpunktet for den hollandske hvalfangsten. I 1617 ble byen Smeerenburg grunnlagt på Spitsbergen – Spekkbyen – om sommeren var et par tusen mennesker som holdt til her.

Det ble vel drevet «over fiske» – av grønlandshvalen fra en mengde skip fra 1633 og ti framover, – det resulterte i at det var sjeldnere å se grønlandshvalen, fangsten tok slutt.


Gå inn på Google, skriv Smeerenburg

Jeg driver jo nå og får de første 20 utgavene av KASKELOTTEN digitalisert, så de kan legges ut på www.hvalfangerklubben.net 

Til å begynne med var klubbavisa vår temmelig «hjemmesnekret» mye håndarbeide; klipping og liming for så og kopieres og stiftes.

Derfor denne opplysningen om Google


Når dette leses regner jeg med at ØHK har fått lånt en hvalkanon som skal settes opp fra Borgar Syssel Museum. Den skal fundamenters til de grader – uten for inngangen til HVALFANGERMUSEET i Gamlebyen – Fredrikstad

Kom å prøveskyt! Åpningstidene er lørdag og søndag kl. 1100 -1500

Fra 23. mai til 30 september – da er museet også åpent! Se midtsiden!

Medlemmer har gratis adgang, ellers kr. 10,- barn gratis.

Det er verd et besøk, for hele familien!


Redaksjon Egil Ørebæk og Erik Leister; med datahjelp fra Ole Henrik Leister

Utsendelse innen 4. mai som B-post