Desember 1999 – 6. årgang
TELEGRAFVERKET
Thorshavet Rogaland Radio 86 julen 1961 let
Fam. Leister, Bjørndalsv 15, Fr.stad.
Gledelig jul og godt nytt år,
Alt vel her, Hilsen Erik
VED VALG AV TEKST, SKRIV TEKST-NUMMERET. FORUTEN FULL ADRESSE KAN UNDERSKRIFTEN INNEHOLDE 5 ORD.
I DISSE 5 ORD KAN MEDTAS F. EKS ALT VEL. HILSEN.
På telegramlista er det 54 tekster en kunne velge blant.
- 1. Guds signing over juleaften og det nye aar.
- 2. Gledelig jul og godt nytt aar.
- 36. Syng, gode venner, om julens fred. Jeg gaar paa dekket og synger med.
- 41. Maa eterbôlgen baere mine varme ônsker frem God jul til dere, kjaere. Godt aar for land oh hjem.
- 54. Maa aaret som kommer i stort og smått, bli lykkelig for oss, rikt og godt.
Det er fastsatt tid for…
Årsmøtet; det blir lagt til Manstad Vel 17. mars
Det blir sendt ut påminnelse senere.
Høstfesten; Den blir 6. oktober på samme sted –
invitasjon blir sent ut i god tid.
Festen ble en suksess, det ble stor oppslutning i «ellevte time».
Lapskausen til Øyvind Karlsen smakte utmerket, musikken var helt topp da den spilte på en slik måte at folk kunne sitte å prate sammen, uten å «skrike» til side mann.
Dere som hadde med gevinster må få en skikkelig TAKK!
Det var mange flinke loddkjøpere også, så dere skal berømmes for GODT loddkjøp!!!
Fra festkomiteen kan det meldes at de var veldig glade for hjelpen de fikk fra flere hold denne kvelden!
Men, – vet dere at festen nesten ble avlyst.-
Det var bare noen få som holdt påmeldingsfristen, den må respekteres på grunn av mye forarbeide, bestillinger av mat, lokaler og musikken – alle må ha beskjed i tide!
Alle påmeldinger MÅ skje til den datoen festkomiteen fastsetter!
Det pengeløse samfunn er langt unna
Sakset fra bladet «Verdt å samle på» 4/ 99.
For ti år siden ble det uttalt fra mange hold at sedler og mynter ville være et utsatt område ved årtusenskiftet. Så feil går det an å ta. I dag, ti år etter, er mengden av penger i omløp i Norge øket med 35%, og det til tross for at plastkort og internetthandel er kommet til i mellomtiden.
Det er den generelle rikdommen i samfunnet som avspeiles i det økende seddelomløpet, og ser en ti år fram i tiden -2010-, er spørsmålet annerledes: Både sedler og mynter vil overleve i meget god form. – Og mye lenger enn ti år til!
Viktige faktorer
Riktignok hevder en del fremtidsforskere at nå må det snart være slutt, men ekspertene I Norgesbank ser helt annerledes på det. At det tar tid å endre folks vaner, at kontanter er gebyrfrie, og at man opplever en fortsatt økning i det private forbruket er faktorer som regnes som betydelige i pengesammenheng. Og som en av ekspertene sier til «Vert å samle»: – Det er ganske greit å ha noen sedler og mynter i pungen da! (Sant nok, red. anm.)
Sikkerheten
Et område som imidlertid vil utvikle seg videre er sikkerheten, spesielt når det gjelder sedler. Her vil stadig nye oppfinnelser bli trukket inn i produksjonen, slik at eventuelle forfalskninger skal få store problemer i sitt arbeide med fargescannere og kopimaskiner. Den nye norske 500-krone seddelen er et godt eksempel på hvor langt sikkerheten er kommet. Det arbeides stadig med å utvikle enda mer usynlige sikkerhetsmetoder, og viktigst er det samarbeidet som de siste årene er pågått mellom de fleste landene i Vest-Europa, USA og Japan og andre ledene økonomiske stormakter.
Hvis alt går som det skal, vil en ny 1000-kroner seddel som skal introduseres i 2001 være den første seddel i verden med elektronisk vannmerke!
HYREKONTRAKT
Harald Andersen f. 26/ 9 – 12 i Tønsberg
1. …… som elektriker om bord i S/S «STROMBUS»
4. Hyre kr.165,- pr. mnd . . . Part 2,55 øre pr. fat av utkokt og utlosset olje. . . .
avtalt trekk kr. 165,-pr. mnd. som betales ut første gang
15/11 1934.
5. Overtidsbetaling 95 øre pr. time.
Kontrakten ble underskrevet 27. august 1934
Etter sommerferien fikk Østfold Hvalfangerklubb en kopi av hyrekontrakta til Harald Andersen og en attest:
S/S » Polar Chief «
Herr Harald Andersen har gjordt tjeneste ombord som unggut – arbeider i sesongen 1929/30.
Han har opfylt sit arbeide tilfredsstillende, er ordentlig og bra og kan anbefales.
R. Ursin Smith.
Disse papirene fikk jeg av hans sønn som en gave til ØHK’s museum.
Jeg takket for gaven, og spurte om han ville komme å spørre etter papirene om noen år,- hvilket han aviste, dette er en gave helt og holdent! – Mange takk igjen!
KONTINGENTEN
Thorleif har sendt ut post-giro for innbetaling av kontingen-ten vær snill og betal så raskt som mulig, slik at dere kan ta i mot skriv og KASKELOTTEN som medlemmer – for året 2000.
Det vil ikke bli sendt purring på kontingenten.
Benytt denne adressen og gironummer om du av en eller an-nen grunn ikke har mottatt noen giro:
Østfold Hvalfangerklubb, Storveien 92
1621 GRESSVIK
Gironummer 0540. 08. 30772
…husk og skriv på avsender!
Kjenner du noen som vil bli medlem av Østfold Hvalfangerklubb så kan de bare sende inn 100 kroner til ovenfor nevnte adresse.
Julepresang!
I disse tider blir det skrevet og utgitt bøker av tidligere hvalfangere, det er hyggelig lesning det å kunne få tankene litt tilbake i tiden.
Fornemmelse av lukt og lyd kommer nesten fram igjen!
Tittel: Snipp snapp snute …, skrevet av Tore Østevik
Syv sesonger i 1950, som matros og telegrafist.
Forlag: Færder. Kan kjøpes hos Erik Leister.
Tittel: En hvalfangers beretning – fra en førstereis’ dagbok skrevet av Enok Sandbakken
1947/48 Southern Harvester
Forlag: Krohn Johansen A/S —- (Bokhandel)
Tittel: Syd Georgia-eventyrenes øy skrevet av Arild Pettersen.
Tar for seg mye fin historikk,
Pettersen har mange sesonger i messe og senere i byssa som kokk 1948 – 62, overvintringer bla.
Forlag: Færder. ——- (Bokhandel)
Det er gode bøker alle tre, det er utrolig at tre bøker ikke blir «helt» like. Jeg har lest de i den rekkefølgen de er ramset opp.
Jeg vet ikke hvem som vil skåre høyest.
Noen korte utdrag fra bøkene
Arild Pettersen har vært flink til å finne fram til kilder for å få laget en snart 100 gammel historie lett leselig.
Boka er på 255 sider med mange fine bilder og diverse kopier, kostliste for Leith Harbour og Strømnes i 1950 åra.
Den er delt inn i 38 avsnitt som berører historien så lenge mann har seilt og høstet fra havet, – år 895.
Moderne hvalfangst slik mange av oss lærte den å kjenne i sydpo-lare farvann, ble dominert av unggutter og menn fra Vestfold-skjærgården. Etter hvert kom andre med, særlig fra østsiden av Os-lofjorden, Onsøy, Hvaler og Fredrikstad,
Noe av innholdet i boka: * Da morgenen kom så de en øy av is.
- Mennesket og sjømannen James Cook.* Skinn av 1. 200. 000 sel.
- Mot et nytt hundreår. Syd Georgias nye industri, Kirkeliv på ØYA.
- Tre menn kom vaklende. Fangst og forskning,Den første verdenskrig Den andre verdenskrig, Reinsdyrjakt i Hundebukta og Cumberland.
Her tenkes det på den norske hvalfangsten, den begynte på Finnmarkskys-ten i 1864 og utviklet seg med fangstbåter, utstyr og avlivningsmetoder av de store pattedyrene, dette takket være pioneren Svend Foyn.
Rendølen Enok Sandbakken har skrevet en fantastisk bok på 130 sider, han dro på pelagisk hvalfangst sesongen 1947 -48. Pelagisk hvalfangst var en utvikling fra fangsten på norskekysten som ble drevet fra landstasjon.
Det var mange hinder i veien for ungdommene p.g. av de fem okkupasjon-såra.
Fra boka 11. mars; Tavla viste i ettermiddag 28 hval mye var blå, så dette ser fint ut. Vi er kommet opp i 118.000 fat av kvota på 120.000 så om et par dager blir det ekstra bonus.
18.mars ; Til sammen ligger det nok ca. 70 uoppgjorte hval akterut og på reden, det blir mye «godlukt» av det om et par dager.
SOUTHERN ACTOR
Det er gjort henvendelse til Sandefjord Museene om vi kan få besøk av Southern Actor høsten 2000
Ved et slikt besøk et båten avhengig av mannskaper fra ØHK.
I 1996, var det mange medlemmer som stilte opp og dermed gjorde hvalbåt besøket til en stor opplevelse for publikum, administrasjonen i Sandefjord Museene var veldig fornøyde med oppholdet i Fredrikstad.
Vi må gjøre denne opplevelsen mulig igjen til høsten!!!
Hvalfangere i Halifax
Etter endt sesong 1939/40 i Sydisen var det mange hvalbåter og kokerier som gikk til Halifax i provinsen Nova Scotia på Canadas østkyst, det ville nok ikke være så greit å komme hjem våren 1940 til et okkupert Norge.
Mange av hvalfangerne lot seg lære opp til å bli med i krigshandlinger.
Stiftelsen Camp Norway Foundation som konsul Steinar Engeset leder vil opprette kontakt med tidligere «HALIFAX HVALFANGERE» SOM TJENESTEGJORDE DER UNDER KRIGEN, og hedre dem på sin måte.
Er det noen av våre medlemmer som leser dette og har noen år fra en tid i Halifax?, – ta kontakt med Kåre Martinsen, 69 32 29 32 eller Erik Leister. 69 39 07 10
Hvis du kjenner noen familier som hadde en far eller sønn som hadde et opphold i Halifax etter 1940 så vær snill å gi beskjed til Kåre Mar-tinsen telefon 69 32 29 32 eller Erik Leister telefon 69 39 07 10.
Rolv Olaussen som er hjemme på noen dagers ferie fra Amerika lovte konsul Engeset å være behjelpelig med å finne noen navn fra Østfold og Onsøylandet, – Olausen kommer fra Manstad, sikker kjent av mange.
Gaver kan ikke alltid mottas med takk!
Til museet vårt i Gamlebyen har vi fått en del gjenstander og andre effekter av medlemmene.
Personer som har besøkt museet har i sin begeistring fortalt at de har «noe» hjemme etter faren min eller en onkel som var på hvalfangst en gang.
Disse gjenstandene har blitt tatt i mot og plassert i samlingen.
Museet har bestått siden sommeren 1996, det har blitt gitt en del gjenstander som vi kanskje ikke med sikkerhet vet er blitt ØHK`s eiendom, eller om de er lånt ut til museet.
Eksempel på dette er når en etterlatte ringer og spør etter det som ble gitt til museet for en tid tilbake.
Hva kan det vises til, så lenge ikke noe er skrevet og kvittert for.
Det må bli ført en protokoll på dette som kan vise at vedkommende har gitt gaven helt og holdent til museet, eller om gjenstanden er et lån inntil videre.
En annen ting:
Hvis noen kommer ned til museet og forlanger noe av det utstilte tilbake må vedkommende ta kontakt med den sittende formann- slik at en eventuell gave kan spores tilbake til tidspunktet det ble «gitt».
Det er ennå fortsatt mulig å «spore» tilbake til givere og komme til en forståelse om gjenstandenes tilhørighet.
FRA MUSEET
Det var tålig bra besøk i museet, været på forsommeren satte en stor demper på besøket.
Det ble som kjent innført inngangspenger.
Loddsalget opphørte dermed.
Økonomisk sett ble det nesten det samme.
Hvalpikken som hang i taket, – kom eieren og hentet i sommer.
Det var jo syn, hvor kan den gjøre mer nytte for seg?
Mange ville la seg fotografere med denne som et svevende motiv over hode!
En takk til dere som tok vakter og stilte litt ekstra opp!!!
Hilsen Bjørn Jørgensen
Det er blitt undersøk om priser og utforming av annonse i Fredrikstad Guiden, – til det kan det sies prisen var for høy til eventuell verdi med å stå «bortgjemt» i en slik katalog (guid).
Annonsering i byens aviser via KULTURKALENDEREN vil vi forsette med.
Det bør henges opp plakater ved fergestedet og ved informasjonskiosken ved Kongstenhallen.
Skal besøkstallet økes, bør museet være oppe flere dager i uka.
GOD JUL TIL DERE ALLE SAMMEN SOM LESER KASKELOTTEN!
Det er hyggelig å vite at hvalfangerklubben har hatt så mange fine år sammen her i Østfold.
Vi skal nå gå inn i vårt syvende foreningsår!
Det skal bli litt rart å skrive 2000,- vi som har skrevet nittenhundre i så mange år!
Vår historie begynte jo i 1904, snart har vi også brukt opp de hundre åra av det som var starten på vårt yrkesliv, det sies jo med rette at hvalfangeren er en utdøende rase.
GODT NYTT ÅR!