Februar 2000 – 7. årgang
Årsmøte på Manstad Vel fredag 17. mars kl. 18
Etter årsmøtet, kl.1930 blir det servert spekemat, 1 fl. øl og kaffe, dette vil koste: kr. 125,- (pr. person)må innbetales; senest 29. februar – benytt postgiro 0540 08 30 772, Østfold Hvalfangerklubb, Storveien 92 – 1621 GRESSVIK
Dette gjelder som binnene påmelding, til bespisningen.
MELD DEG PÅ SNARET, det er plass til 60 deltagere.
Fra hytteguiden for Onsøy 1999 er det sakset en artikkel om Finn Uteng
Finn Uteng forteller om sitt liv som hvalfanger
Da jeg hadde stått til konfirmasjon, var det i grunnen ikke snakk om hva jeg skulle gjøre. I og med at jeg bodde på Saltnes, var det tungvint å arbeide i byen, og noen videre skolegang var det ikke snakk om den gangen.
Det var hvalfangere i så å si hvert eneste hus på Saltnes i den tiden. Ja, i nabohuset var det faktisk seks hvalfangere; far og fem sønner hadde sitt innkomme fra hvalfangst.
Slik innleder Finn sin førstehåndsberetning om et eventyr i norsk nærings-livs historie med seg selv som aktør.
Rett fra folkeskolen
Jeg mønstret som første gangs hvalfanger på som byssegutt, det var noe annet enn skolegang. Arbeidet som alle andre 12 timers vakter, med fire timer på og fire timer fri, sju dager i uka.
3000 arbeidstimer på en sesong var helt vanlig, ingen tenkte noe over det. Vi tørnet ut kl. 6.30 og var ferdig kl. 2130, arbeidet besto i å dekke bord, rydde, vaske, skrelle poteter og gå stuerten til hånde med ulike gjøremål.
Det ble lange dager for en forvokst gutteslamp. Når uværet satte inn for fullt, kunne en være så heldig å få sove litt ekstra, for da kunne en ikke drive fangst.
Når det smalt i kanona, måtte alle i sving uansett om de hadde frivakt eller ei. Etter et par sesonger som byssegutt fikk Finn mønstre som matros. Det-te arbeidet besto i en vaktdeling mellom utkikk i tønna og vakt på brua. Om natta var matrosen på brua alene om ansvaret for skuta, alle andre sov, med et spritkompass og et gammeldags peileapparat til hjelp for navigering trengte en skikkelig sjømannskap for å holde orden på bestikken.
Finn benekter at det var noe romantikk om bord i fangstskutene. Det var kun å arbeide og sove!
Godt samhold – en betingelse
Heldigvis var det bra forhold mellom mannskapene, noe som var en forut-setning for at en så vidt liten skute med 15 til 20 mann skulle fungere.
De fleste fangstskutene var mellom 130 og 185 fot, så det var ikke rare plassen til å bevege seg på. Jeg hadde to- mannslugar på de fleste båtene, det var så vislig at når jeg hadde fri til å være på lugaren var lugarkamera-ten på vakt, så dermed fikk en følelsen av litt privatliv.
Fire timer fri var ikke ensbetydende med at en kunne sove i fire timer, på frivakta måtte en spise, stelle sitt eget tøy og sørge for personlig hygiene. Det siste ble det nok ikke rare greiene med, vi hadde et knøtt lite rom ak-terut med en liten vask i. Her kunne en foreta den aller nødvendigste klatt-vask, men så ble ikke personlig hygiene heller ikke satt i høysetet.
Lugaren var din for noen timer
Heldigvis var det bra forhold mellom mannskapene, noe som var en forut-setning for at en så vidt liten skute med 15 til 20 mann skulle fungere.
De fleste fangstskutene var mellom 130 og 185 fot, så det var ikke rare plassen til å bevege seg på. Jeg hadde to mannslugar på de fleste båtene, det var så vislig at når jeg hadde fri til å være på lugaren var lugarkamera-ten på vakt, så dermed fikk en følelsen av litt privatliv.
Fire timer fri var ikke ensbetydende med at en kunne sove i fire timer, på frivakta måtte en spise, stelle sitt eget tøy og sørge for personlig hygiene. Det siste ble det nok ikke rare greiene med, vi hadde et knøtt lite rom ak-terut med en liten vask i. Her kunne en foreta den aller nødvendigste klatt-vask, men så ble ikke personlig hygiene heller ikke satt i høysetet.
Overtro… en burde vokte seg
Hvis en absolutt ville foreta en rundvask, og det ble vær, var det han som hadde vasket seg som fikk gjennomgå.
Man måtte ikke snakke om hest for det betyr den verste ulykke for både folk, fangst og skuta.
Tallet 13 var også befengt med ulykker; en fangstbåt hadde nr.13, en rekke ulykker inntraff og kapteinen ble beordret til å male nr. 33 på skutesida,- etter dette gikk alt bra.
Blåst forut
Når matrosen i tønna ropte at det var hval i sikte, ble det hektisk om bord. Maskinen gikk for full pinne med 15 knops fart, og jakta på hvalen kunne starte, noen ganger gikk det greit å komme på skuddhold, men hvalen skydde vanligvis skuta. Det var ikke uvanlig med både to og tre timers jakt før en kom de nødvendige 70- 80 meterne inn på hvalen og fikk sendt har-punen avgårde. I rolig vær hadde skytteren vanligvis ikke problemer med å treffe, men i grov og tung sjø kunne det bli nødvendig med omladinger og nye skudd før harpunen satt som den skulle.
Ååå – det er mange historier
Det går en historie om en hvalskytter fra Onsøy som skulle ha drosje hjem fra Sandefjord, han ville ha drosja som sto som nummer tre i rekka – en lekker Mercedes. Han ble fortalt at han måtte ta den første, hvorpå han bestilte alle tre drosjene, men satte seg i Mercedesen og kjørte standsmessig hjem. Om historien er sann eller ikke, forteller den likevel om hvalskytternes posisjon og lønn.
Forlis og ulykker
Selv om Finn Uteng ikke liker å fortelle om farer ved fangstlivet i isen og uten for Afrika, viser de klare tall i perioden fra 1911 til 1960 at det er registrert 45 båter som har gått ned, men det er helt sikkert at en ikke har fullstendige opplysninger om alle forlis.
Finn ga seg etter 11 sesonger med hvalfangst, hvorav to sesonger med Durban som landstasjon. I dag er Finn levende interessert i å bruke sin pensjonstilværelse på Viker til å samle opplysninger om hvalfangst og alt som er knyttet til den. Han har et anselig arkiv som danner grunnlaget for en unik samtidshistorie. Sammen med Ragnar Martinsen fra Engelsviken er de på god vei med stoff til å kunne lage hvalfanger-historie, de er selv primærkilden.
SPERM-KASKELOTT
SPERMHVALEN: Utbredelse, alle hav. – Levetid opptil 60 år.
Hannen 15 meter, vekt 45 tonn, – hunnen 11meter, 20 tonn.
På den sørlige halvkule skjer parringen i tropiske farvann om våren og for-sommeren. Hanne blir (kanskje) ikke kjønnsmoden før han er 18 – 21 år og ca. 12 meter lang, men han klarer muligens ikke å erobre en hunn før i 25 års alderen.
Ungene fødes syd for ekvator i januar – april, 14 – 16 mnd. etter parringen. Voksne hanner vandrer sørover for å fete seg opp i antarktiske farvann om sommeren. Føden består vesentlig av blekksprut.
Spermhvalungen blir født med halen først og er da omtrent så lang som ei stasjonsvogn. Moren dytter den ett tonn store babyen opp til vannflaten så den kan trekke sitt første vitale åndedrettet.
Spermhvalen har fått sitt navn etter den melkeaktige væsken inne i hodet – de første hvalfangerne trodde denne væsken var sæd (sperma).
Arten kalles også for kaskelott, etter et gammelt fransk ord som betyr «tannet».
I mars er det parringstid for spermhvalen, og da er det mye av den i Det indiske hav utenfor Siri Lanka. De 11 m lange og 20 tonn tunge hunnene svømmer i stimer på opptil tyve dyr, noen ganger med en 15 m lang og 45 tonn tung moden hanne som en slags ledsagende haremsvokter etter seg.
Spermhvalhunnen har den lengste kjente drektighetsperioden av alle hvaler. Det tar om lag 15 mnd. før ungen fødes. Normalt får ungen melk av moren i to til tre år, men det er observert 13 års ungdyr som ennå ikke er avent.
Når moren dykker for å finne mat – kjempeblekkspruter 300 – 600 meter nede i dypet – fungerer en av de andre hunnene i gruppen som barne vakt. Med det samme moren kommer opp til overflaten, gjenopptar ungen den vanlige posisjonen sin, rett neden for hallen (sveiva) hennes, slik at den lett kan komme til pattene og suge melk. Blir hvalflokken truet av hai eller spekkhoggere, danner den en forsvarsfalanks omkring ungene, og alle hol-der seg helt stille. Selv en spekkhogger på røvertokt tenker seg om to ganger når den ser de svære tannbesatte kjevene til de voksne spermasetthvalene.
Etter parringstiden går flokkene i oppløsning
De voksne hannene blir hos flokken i noen få dager – lenge nok til å parre seg med noen mottakelige hunner. Etterpå drar hannen sin vei alene, noen drar så langt som til polarhavene i nord eller sør for å finne områder med nok mat. (Det forekom at ei «hore» ble med ned i isen. Red. anm.).
Siden hunnen går så lange drektig og ammer ungen så lenge etterpå, føder den bare hvert fjerde til sjette år, og får bare en unge hver gang. Ved fødse-len er hanner og hunner omtrent like store.
En spermhval på næringsøk kan holde seg under vann mer enn en time, uten å gå opp for å puste.
Gravplasser på Syd Georgia
Det ble etter en tid behov for å etablere gravplasser ved de forskjellige stasjonene på Øya.
Finn Uteng har sakset dette fra Sandefjord museene`s Årbok 1981-86.
Stoff til Kaskelotten
Det ville være fint om noen kunne bidra med litt stoff til Kaskelotten. Skriv ned noen linjer fra en eller annen hendelse fra din tid på feltet.
Om det så er, – kan historien settes anonymt inn i KASKELOTTEN, men jeg må vite hvem som kommer med historien.
Hilsen Erik Leister
MIMREKROKEN
«MIMREKROKEN» – som et innslag i Kaskelotten- takk for forslaget Harald Storebaug fra Moss. Her kommer hans første bidrag:
2. styrmann på koka fyller år, og kokken har bakt fem sukkerbrød, disse står til avkjøling i brødskapet. Dette er plassert midt i løypa når vi passerer smia, og er beskyttet av nettingdør med hengelås.
Siden jeg alltid har vært en smule fingernem, og veldig lysten på noe søtt, er det en smal sak å stikke til seg et stk. sukkerbrød og invitere nærmeste omgangskrets på kakekalas.
Da ingen av kakemomsene hadde noen tro på at kokken kunne telle så langt som til fem, ble kakeforma dumpet for å fjerne alle spor. Dagen etter ble det opplyst at det var det samme faen med kaka bare forma ble retur-nert. — Så det.
Mange takk Harald, hvem kommer med neste historie?
Årsmøte 1999
Manstad Vel fredag 17. mars klokken 1800.
Dagsorden:
- Godkjenning av innkallingen.
- Valg av møteleder og referent.
- Årsberetning og regnskap.
- ØHK’s lover – gjennomgang av disse.
- Valg.
- EVENTUELT …… ikke brenn inne med det du kanskje lurer på, still noen spørsmål!
- PUNKT 7: ….. ca. klokken 1930 spiser vi og hygger oss!
DET ER «PUNKT 7» SOM KOSTER 125,- PR. PER-SON.
VI SEES!
Museums nytt:
DET GÅR FORT TIL PÅSKE!
Til hvalfanger-museet ønskes det ett eller annet, se et-ter om du har noe liggende i kjelleren eller på loftet!
Det skal lages en ny protokoll for gaver og utlån av gjenstander, slik at det ikke skal herske tvil om tilhø-righeten av det som blir utstilt i museet vårt.
Gevinster
Til årsmøtet har ØHK allerede fått en gevinst, – det er boka som Knut W. Engebretsen har skrevet om seilskipsfarten i Fredrikstad 1800 til 1937.
Noen av dere fikk den kanskje til jul? – men, nå er det mulig å vinne et eksemplar av FREDRIKSTADSKUTER PÅ DE SYV HAV på årsmøtet.
Det er alltid spennende med gevinster som dere tar med til en aftentrekning, vi håper på at gevinstbordet blir innholdsrikt,- på forhånd TAKK!
Er det noen av dere som kan ta med noen sanger, det skaper litt stemning, det er Einar Jensen som skal stå for musikken!
Dere må være greie å melde dere på innen 29. februar. Forberedelser og avtaler med utleier krever at en får påmeldingen til fastsatt dato.
Hilsen festkomiteen