Kaskelotten nr. 20 - Østfold Hvalfangerklubb

September 2000 – 7. årgang

Hvalfangstens far ble hedret!

C. A. Larsen ble gravlagt 15. mai 1925 i Sandefjord.
Han døde i Rosshavet 8. desember 1924 mens han ledet sin andre pelagiske ekspedisjon om bord på den første ”Sir James Clark Ross”.
Larsen ble bisatt om bord, men etter eget ønske ble hans legeme balsamert og brakt hjem til Sandefjord, hvor han ble begravet.
På 75 årsdagen for begravelsen overtar nemlig Sandefjord kommune ansvaret for hans gravsted, og skal holde det i hevd som æresgrav.

Klipp fra ”Hvalposten” nr.1 – 2000

Klubbavisen til Hvalfangerklubben i Sandefjord

Fangstsesongen 1959:

Om bord på Hvalkokeriet ”Balaena” av Tønsberg, befinner det seg for første gang en dame blant 600 hvalfangere.
Det er sykepleiersken Esther Berg som ble den første kvinne som dro på pelagisk-hvalfangst.

Fangstsesongen 1961:

Hvalkokeriet ”Kosmos III ” ble solgt til Japan, med norsk kvote på 600 enheter; salgssum 55, 5 millioner kroner.
1961 sesongen var den norske kvoten på 5 100 blåhval-enheter. Men neste sesong ble den redusert med 1 000 blåhval-enheter.

Hvalfangerklubben i Sandefjord har ca. 920 medlemmer.
På denne siden av fjorden er det omkring 180 medlemmer, i ØHK.

AMBRA – hva er nå det?

AMBRA er faktisk navnet på årboka til Sandefjormuseene.
Men, – Ambra er hvalrav, et voksliknende stoff hos enkelte spermasetthval.

Den ble i sin tid benyttet ved fremstilling av visse parfymer. Ambra er meget verdifull – ett hekto ambra ga 100 liter parfyme – og prisen var eventyrlig. I 1913 reddet et konkurstruet hvalfangerselskap seg på funn av store mengder ambra.

Det har gått 13 år siden den første årboka ble utgitt, ØHK`s redaksjon fikk denne utgaven tilsendt i mars måned (gratis) for å anmelde den i ”KASKELOTTEN”. Boka har stive permer og er på 143 sider, nydelige fargebilder, på førsteklasses papir. Den koster kr. 198,- (10 stk. kr. 178,-) og kan anbefales!

Det er ni kapitler som igjen er delt opp i mange interessante stykker og historier.

Industriens kirkegård.
Vestfolds oljemagnater.
Gebisset var søkk borte.
Salg av skrap.
Bevaring eller til bake til naturen?.
Gravsteder på Syd Georgia.
Et særegent stykke norsk kirkehistorie.
”Og for en forsamling”.
Mismodige stunder.
Avreise fra Gardermoen 9. februar –99.
Andreas Ellefsens oppfinnelse.
Hvit hvalen jages på nytt.
Fangst i eldre tider
Pluss enda mer.

”De norske hvalfangerne reiste for godt. Men noen levende skapninger fra nord befolker fortsatt på Syd Georgia. ”Øya” har to reins – dyrstammer. Tre bukker og syv simler kom hit fra Valdres i 1911 på en hvalbåt – en annen gruppe kom sener. I dag er det flere tusen dyr, de har tilpasset seg et nytt kosthold, og klarte i løpet av èn sesong å snu tiden fra brunst og kalving så det passet den nye årstiden”.

Boka kan formidles gjennom KASKELOTTEN – (Erik Leister, Jorunsvei 19, 1613 Fredrikstad)

”Thorshavet” – fra Bjørn Jørgensens arkiv.

Sesongen 1961/ 62

45 blå-, 876 finn-, 5 sei- og 354 sperm. 733,566 partshval.

Båt	Skytter	Hjemsted	Blåhval	Finnhval	Sei	Spermhval	Sum
«Thorlyn»	Alf Andreassen	Husøy	4	145	0	28	177
«Thorgry»	Hagobert Hansen	Nøtterøy	12	126	1	29	168
«Tiger»	Herman Berntsen	Cape Town	8	108	2	48	166
«Thorvald»	Alf Karlsen	Tjøme	7	111	0	45	163
«Thoris»	Thomas Augensen	Onsøy	5	108	2	44	159
«Seksern»	Ole Amundsen	Nøtterøy	4	104	0	46	154
«Femern»	Kristian Slettsjø	Viksfjord	1	96	0	59	156
«Djerv»	K. Berntsen / K. Hansen		0	58	0	43	101
«Pigvin» B/B	Reidar Olsen	Sandefjord	0	1	0	6	7
«Thorgrim» B/B	Harald Nilsen-Dalen	Onsøy	0	0	0	1	1
«Pigvin» (spermsesongen)			0	0	0	5	5

Sesongen 1961/62

21 fl. Kokerier, 1 landstasjon på Syd Georgia og 269 hvalbåter,

20 fryseskip og 32 kjøttbåter, med til sammen 19.641 mannskaper som deltok i Antarktisk. Fangsten startet 12 desember 1961 og varte til 7. april 1962, den ble 16 dager lenger, slik at sesongen ble den lengste etter krigen med 117 dager.

Utreise 17. oktober – hjemkomst 5. mai = 201 dag, ca. to døgn (for eksempel) i Las Palmas. Disse datoene kunne variere. Russerne satte denne sesongen inn sitt fjerde fl. kokeri, – superkokeriet ”Sovietskaya Rossia” som var Sovjets flaggskip denne sesongen. 18 hypermoderne hvalbåter fulgte moderskipet.

Høstfest

Manstad Vel, fredag 6. oktober kl. 1900

Det blir servert reker, en flaske pils/ mineralvann – evt. hvitvin til damene.
Musikk og dans, – kaffe og kaker!

Dette vil koste kr. 125,- pr. person,- som må innbetales senest 25. sept. til:
Postbankgiro 0540 08 30772 – Østfold Hvalfangerklubb.
Øl og blandevann kan dere få kjøpt.
Gevinster mottas med takk, – da blir det aftentrekkning –
Våre fester er jo kjent for fine gevinster!

Velkommen!

Det er viktig å overholde på meldingsfristen – rekene skal bestilles! – alt skal tilrettelegges. Fort deg å send inn påmeldingen!

Ny bok på markedet

Spør etter «Syd Georgia – eventyrenes øy» som er skrevet av Arild Pettersen, og gitt ut på Færder forlag, og koster kr. 325,- Boka bør skaffes av din bokhandler! Boka er på 255 sider med mange fine bilder og diverse kopier, kostliste for L. Harbour og Strømnes i 1950 åra. Den er delt inn i 38 avsnitt som berører historien så lenge mann har seilt og høstet fra havet, – år 895.

James Cook og hans oppdagelser i 1772, Ernest Shackleton var jo også på Øya!

Hvalskytter Carl Jacobsen på «Orcha» skjøt fast to hval i ett skudd i 32/33.

Fra lilleputt til stormakt

Moderne hvalfangst slik mange av oss lærte den å kjenne i sydpolare farvann, ble dominert av unggutter og menn fra Vestfold-skjærgården. Etter hvert kom andre med, særlig fra østsiden av Oslofjorden og Haugesund. Men kokeriene, fangstbåtene og landstasjonenes tank-og transportskip hadde alle sin hjemmehavn enten under Slottsfjellet, i Sandefjord eller under Bøkeskogen som kneiser over havnen i Larvik. Hit kom de etter endt sesong, unge og eldre, fra Tjøme, Nøtterøy, Stokke, Sandefjord, Andebu, Larvik, Onsøy, Fredrikstad, Ramnes, Haugesund, Borre, Horten, Hvaler, Sande, Lardal, Karmøy, Hoff, Svelvik, Langesund og Våle.

Mens diktere som Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Aleksander Kielland og Jonas Lie ble bejublet for sin store diktekunst – og Fridtjof Nansen som den første krysset Grønland på ski – ble grunnlaget for et industrielt og økonomisk eventyr i Norge skapt av navngjetne og navnløse fangstmenn som gjorde det umulige mulig, først i nord, deretter i antarktiske farvann. Nordmenn videreførte arbeidet som var påbegynt av foretaksomme briter, skotter og amerikanere. Det finnes dem som hevder at selfangst og hvalfangst er barbari satt i system – at det var galt av oss å gjøre jakten på sel og Arild Pettersens bok.

De har selvsagt rett til å mene det, akkurat som de ville hatt rett til å avstå fra å ta del i den utvikling og vekst som fant sted i fangstens kjølvann.

I denne boken har fangsten i Sørishavet stått i fokus, først og fremst fangsten med tilknytning til merkelige, golde og likevel eksotiske Syd Georgia fra en famlende begynnelse til er ugjenkallelig punktum. Min intensjon har vært å samle noen tråder for tilbakeblikket, med respekt for dem som satset liv og helse for å sikre en anstendig tilværelse for seg og sine.

Nordmenn kom sent med i hvalfangsten på åpent hav. Men fangst Langs kysten har nordmenn kanskje drevet i 1500 år, Ottars beretninger fra den engelske kongen i en fjern fortid bekrefter det; Kong Athelstan (895-940) fikk Ottars historier skrevet, historier om reiser til Hvitehavet der hval og hvalross ble veidet (jaktet).

Skriftene er godt bevart og vel beskyttet i original versjon, i kongens vakre håndskrift. Kjent er det at et mindre antall norske skuter, under dansk flagg, deltok i fangsten rundt Svalbard for 3-400 år siden. Den gang var det engelskmenn og hollendere som dominerte virksomheten.

Tar vi for oss år 1800 var det om lag 1000 fangstskuter i virksomhet ute på verdenshavene. Av disse var ikke mindre enn 700 amerikanske. Fangstskutene tok ikke bare sel, men også hval. Det var særlig på de lange reisene til og fra selfeltene i sør man fanget hval. En av de store skildringene foreligger i bokform, R. C.Murphys «Logbook for Grace».

”Pelagos’s siste reise”

Fra Hvalfangerselskapet ”Pelagos” A/S kom det før påske -1962 melding at det var definitivt avgjort at ”Pelagos”- ekspedisjonen innstiller hvalfangsten. Det var fangstforholdene og markedsprisene som nå har vært den avgjørende faktor.

Fra sesongen 1928/29 til nå har det gamle hederskronede kokeriet deltatt i alt 28 fangstsesonger ( det ble jo et opphold 5- 6 år ved siste krig). Verdien av de oljelaster som kokeriet har produsert i disse årene ligger på mellom 400 – 500 millioner kroner. Det er med vemod det tas farvel med ”Pelagos”, samholdet mellom befal og mannskaper og den ånd som alltid har hersket om bord er viden kjent!

Helt fra starten i 1928 da skipsreder Svend Foyn Bruun administrerte rederiet og etter hans død, – da sønnen Carsten Bruun overtok har rederiet gått inn for mannskapets ve og vel,- noe de også satte pris på!

Utdrag fra Arild Pettersens bok

På tampen av 1840-årene dro Arendal-skuta «17. mai» til de amerikanske og britiske feltene i Atlanterhavet og Stillehavet. På veien sørover stakk «17. mai» innom en havn i Frankrike for å ta om bord en fransk fiskeskipper og en håndfull fangstmenn.

Forholdet mellom den franske skipperen og den norske kapteinen var meget spent, visstnok på grunn av franskmannens liberale forhold til alkohol. Skuta hadde hjemmehavn i et av de mer puritanske områdene av Norge. Fangsten ble drevet i det sørlige Atlanterhavet og i Stillehavet. Resultatet ble ikke overvettes, men hun losset i Hamburg på hjemvei. At norske sjømenn og selfangere var å finne blant besetningen på britiske og amerikanske skuter, er også en kjensgjerning.

Jack Londons store roman «Ulf Larsen», er ikke bare fri diktning.

Forfatteren av denne boka som kom ut i 1999, – er skrevet av Arild Pettersen født på Søndre Slagen 1932.
Han dro ut som 16 åring høsten 1948 som førstereisgutt med hvalkokeriet «Southern Venturer», det ble elleve sesonger på feltet.
Arild overvintret to sesonger på «Øya». Hans siste sesong i Sydishavet var 1961/62, som salongstuert på «Southern Venturer». (Ringen ble sluttet, red. anm).

Tre mann kom vaklende
Den første verdenskrig
Alkohol og hard valuta
Grytvikens klagesang
Skinn av 1. 200. 000 sel
Fangst og forskning
Reinsdyr jakt i Hundebukta
De ni stasjonene
Den annen verdenskrig
Syd Georgias nye industri

Mimrekroken – ved 149 Kolbjørn Karlsen

Det skal dreie seg om reinsdyr jakt; med av reise fra Leith Harbour 13. juni 1960, vi måtte søke Dronningen av UK via magistraten på Grytvika. Det var medlemmer av skytterlaget som ble tatt ut til å være med på turen. En aldeles flott tur i fint skiterreng – mye slit og mye moro! Vi måtte bære alle dyra ned til stranda for å få dem om bord i ”SABRA”.

Avreise klokken 0500, – om bord i ”Sabra” – Husk skiutstyr!

Slik så jaktlaget ut:

Skyttere:Hans Gran (leder)Leif HansenArild PettersenKolbjørn KarlsenReidar Davidsen

Jagere:Hans Kolberg (leder)Jon FossLeif SkjervenDan (Britte)Georg HammerstadVetterhus og Myrvollen

Fra dagboka:

13/7-60. Stille, overskyet pent vær. Dro av gårde på reinsdyrjakt med ”Sabra” kl.0500. Var framme i ”Hound bay” kl. 0730. Fikk 15 dyr var hjemme kl. 1830, fin tur!
18/7-60. Frisk vind og snøvær, dro av gårde til ”Cumberland” i morges, fikk ett dyr. – Videre til ”Hound bay” her fikk vi 16 dyr. Senere på dagen strålende vær. Hjemme kl. 1930.
22/7-60. Stille og minus 10 grader C. Dro kl. 0645 til ”Hound bay”, solskinn og flott skiføre, var helt på ”Vakop” for å se etter dyr, men nei. – Så tilbake til ”Cumberland”, så mange dyr, men det var for sent på dagen. Fint vær!
25\07-60. Bris, klart vær – igjen til ”Cumberland”med ”Sabra”. Her fikk vi 35 dyr, mye rein å se stiv kuling. Stiv kuling og snøvær på hjemturen
Fine jaktturer og herlige opplevelser, i alt 67 dyr.

Noen små biter

Dette må vært et skriv som ble delt ut til hvalfangere føre ankomsten til Norge.

Velkommen hjem!

Mønstringssjefen med assistenter og Bennets Reisebyrå møter skipet i Drøbak og følger med til Oslo.
Skipet legger til ved ”Tyveholmen” (Fillipstad), hvor en enkel mottagelse finner sted.
Alle sjøfolk og hvalfangere vil få biletter til hjemstedet og et beløp til diett under reisen. Nærmere meddelelse om utdelingen vil bli gitt om bord og eventuelt gjennom høyttalere ved ankomst til kai.
Sjøfolk og hvalfangere kan lande snarest mulig etter ankomst til kai. På grunn av mangel på hotellplass i Oslo, bør flest mulig reise hjem ankomstdagen.
Etter ankomst til Oslo vil det etter nærmere meddelelse i høytaleren bli gitt en enkel bespisning i Lyche’s Restaurant (tidl. Frimurerlogen) i 2. og 3. etasje. Her vil også mønstringssjefen med assistenter og reisebyrået’s folk være til stede og ordne med biletter og diettpenger. – Adgangskort til bespisningen vil bli utdelt ved ankomst til kai.
De hjemvendte sjøfolk og hvalfangere som ikke rår over oppsparte midlere, kan etter søknad få utbetalt en stønad av staten i opp til 2 uker etter sin hjemkomst. Stønaden betales etter satsene i høyeste klasse i Arbeidsledighetstrygden. Søknad om slik stønad innleveres til Trygdekassen på hjemstedet.

Hilsen Kjell Paulsen, Engelsviken

Dere som har vært på øya!

Er det noen som vet; om jernkorsene som står på kirkegården på PRINCE OLAV HARBOUR og LEITH ble støpt på Øya eller fraktet ditt fra Norge?

Det er redaktøren av ”GRYTVIKEN TIDENE” som spør om dette i medlems-bladet til ØYA’s VENNER.
ØYA’s VENNER er en; interesseforening for bevaring av norske industrielle kulturminner på Syd Georgia.
Foreningen har 300 medlemmer, de håper å øke antallet til 350 i år!
ØV har planer om en tur til Øya i forbindelse med 100 års jubileet i 2004.
Formann Kjell Tokstad kan kontaktes om det er noen som kan bidra med opplysninger om jernkorsene / evnt. turen i 2004.
Adr.: Sognsveien 145, – 0860 OSLO.

Mimrekroken – ved Harald Storebaug

Med bakgrunn i antagelser om gjennomsnittsalderen til gjenlevende hvalfangere, går jeg ut fra at de fleste fra tid til annen mer eller mindre ubevisst har mimret om tidligere tiders fortreffelighet (eller gått i barndommen som noen kaller det). Mitt eget mimrebehov ble vel vekket da jeg for noen år siden ved en tilfeldighet ”ramla” ned trappa til Hvalfanger-museet i Fredrikstad, der noen gode selgere solgte meg et medlemskap i Hvalfangerklubben. Riktignok besøkes museene i Sandfjord og Tønsberg forholdsvis jevnlig, men dette var noe annet. Når jeg så senere på dagen spiste middag på Engelsviken kro der veggene var dekket av nostalgiske bilder fra ”Isen”, kom jeg i tanker om at det ett eller annet sted skulle befinne seg ei rotekasse med egne bilder og diverse suvenirer.

En iherdig leting ble iverksatt, – men – bare den som har hatt ubegrenset plass i 40 år vet hvor mye skrot som kan hope seg opp. Prosjektet måtte kort og godt legges på is.

Men heldigvis kan tingenes iboende faenskap også være til hjelp. Gjenstander dukker opp fra intet så snart en slutter å lete, så også med min rotekasse som viste seg å innholde FOTOALBUM: kjøpt av Moses eller en av hans mange sønner i Port Said i det herrens år 1953 for ”spesial price for me, jævla billig, kosta nesten ingen ting”, – men allikevel nok. Videre: bilder, hulter til bulter. Her var det tydelig behov for en omfattende restaurering. Negativer 6×6, som fotohandleren skulle ha ”en million” for å kopiere. Med andre ord; her måtte en ta skjea i egen hånd.

Tilsendte kurskataloger fra Friundervisningen, OAF og andre ble studert flittig, og påmelding til mørkeromskurs ble levert på trappa til Erik Wetals Skilt & Mørkerom A/S. Dette resulterte i bl.a. at jeg nå har en hel serie med bilder fra Thorshammer- ekspedisjonen 1956 og 1967 på veggene i ”furtebua”. Det har ikke stoppet der for nå er data utstyr innkjøpt til å ”kopiere” og forstørre bilder, for ei virkelig mimrekasse.

Fra museet

Besøket i museet har vært veldig bra denne sesongen. Bjørn Jørgensen synes vaktene har gått veldig greit – så han sender dere alle herved en – takk så langt!
Det gode besøkstallene skylles at det ble holdt åpent noen av ukedagene i ferien. Stor begeistring fra de mange internasjonale turistene som syntes vi hadde fått laget et fint og intimt museum.
Det helt spesielle denne sesongen var nok at tippoldebarnet til C. A. Larsen var på besøk med sin skoleklasse fra Eidsvoll – Jørgen var med i Fredrikstad Cup.
Havefesten hos Kåre og Erna med grill mat – grillet hvalkjøtt er virkelig godt! Denne sammenkomst er en gest til vaktene i museet og styret i ØHK.

Mange takk til festkomiteen og Bjørn Jørgensen!