Februar 2001 – 8. årgang
Hvalfangstpioneren Svend Foyn
Han ble født 1809, kom fra en velstående sjømannsfamilie i Tønsberg. Faren omkom på havet da Svend var fire år, – han etterlot seg hustru og fem barn. Benthe Marie prøvde å holde stand med sin familie. Men Napoleons-krigens etterdønninger og krisen i Europa berørte også Norge og Foyn-familien. Da de vanskelige årene satte inn i 1816, måtte Foyn-barna bidra til familiens økonomi. Svend solgte vakre gjenstander han hadde dreiet og skåret ut i tre eller bein. Så snart han var elleve år, ble han sendt til sjøs med strenge, – men dyktige sjømenn. Svend Foyn glemte aldri hvordan han som liten gutt sukket og ba til Gud om hjelp til å komme seg fram i verden. Han var oppdratt meget pietistisk og ba derfor alltid sin bordbønn.
Som 19-åring tok Svend skippereksamen, det gikk ikke mange år før han ble skipper på egen skute. Han handlet med utlandet og brakte varer hjem til Norge med stor fortjeneste, han lærte seg engelsk egenhånd. I 1844 deltok han i en selfangstekspedisjon, da han kom hjem fikk han laget sin egen ishavsskute, ”Haabeth”.
Denne konstruksjonen var så vellykket at den dannet malen for alle framtidige selfangstskuter. Det ble bygget mange skuter, som hver vår kom til Tønsberg med masse spekk og selskinn.
Svend Foyns arbeide er godt dokumentert bla. gjennom dagbøker.
Skilsmisse – uvanlig
I 1839 giftet Svend seg med prestedatteren Elise Amalie Tvede, men hun aktet ikke å være gift med en sjømann og stelle hus og barn hjemme mens han var oppe i isødet.
Det ble oppstandelse,- skandale når de ble skilt tre år sener, det forekom kun to til fem skilsmisser pr. år i Norge den gang.
Svend strøk av gårde til Ishavet, mens Elise Tvede ble lærerinne og den første kvinne i avholdsbevegelsen. Hun emigrerte til Amerika hvor hun ble en meget respektert skikkelse i det norske innvandrermiljøet. Svend Foyn giftet seg senere igjen, del ble ingen barn.
Hvalfangst
Han var nå 55 år og en rik mann, som en eventyrer ville han nå prøve noe nytt. Det var nederlendere, baskere og engelskmenn som ledet an i fangsten på grønnlandshval. Disse hvalene var omfangsrike og langsomme dyr som ble jaget fra små åpne båter og drept med harpun og lanse. På grunn av sitt tykke spekklag holdt de døde dyrene seg flytende og kunne slepe til fangstskipet eller til land.
Grønnlandshvalen var så godt som utryddet utpå 1800-tallet. Finnhvalen var det mye av, men den var rask og ”smart”, den hadde tynnere spekklag og sank så fort den ble drept.
Hurtige dampbåter
I 1864 konstruerte han verdens første dampdrevne hvalbåt,-
”SPES & FIDS”- Tro & Håp -. Han dro til Finnmarkskysten med mange dyktige sjømenn, masse kanoner, men klarte å fange kun en hval.
”Jeg arbeidet med iver vinter og sommer på redskaper og fangst i nesten tre år uten håp. Fire kanoner sprang i lufta og såret folkene”
– skrev han i dagboken.
Han hadde nær gitt opp, så kom hjelpen fra uventet hold; sokneprest Hans Trane Esmark i Ramnes, han var (også) en dyktig kjemiker. Soknepresten som blant annet hadde funnet opp en bombe som først eksploderte ved anslaget. Etter måneder og års eksperimentering på prestegården.
1868 regnes som den moderne hvalfangstens fødselsår!
Det året fanget Foyn 30 hval; – han takket og priset sin Mester og Skaper. Men det var tre år senere han fikk sin granat og harpun patentert, den vi kjenner. Det ble jo stadig forbedringer.
Grådigheten
Fram mot 1883 fanget han i gjennomsnitt 40 hval pr. år, han hadde fått patent og enerett på hvalfangst fra 1873 til 1883. Etter denne tid var det fritt fram for alle, og det ble en rovfangst.
Tidlig var det misnøye blant fiskerne, da de trodde hvalfangsten var skyld i dårlige fiskefangster . 1904 fikk fiskerne drevet igjennom full stopp for all fangst i nord. Stortinget bevilget erstatning til hvalselskapene. Men allerede da var det så lite hval, at selskapene var i full gang med nye felter i Antarktisk.
Mot sydligere farvann
Chr. Christensen drev sel- og bottlenosefangst i Antarktisk så tidlig som i 1892 og – 93. Svend Foyn sendte ”Antarctic” ned i 1883.
I 1904 drev Larvik-selskapet ”Melsom & Melsom” hvalfangst fra landstasjon.
1905 begynte Chr. Christensen fra Sandefjord hvalfangst med ”Admiralen” og hvalbåtene ”Ørnen” og ”Hauken”.
Etter 1914 drev nordmennene stort sett hvalfangst i Antarktis, – ellers ble det fanget hval i alle hav.
Finnmarkfangsten 1864 – 1904. Verdensfangsten 1904 – 1925.
Moderne pelagisk hvalfangst 1925 – 1968.
Stadig forbedringer
1921 dampbeinsag.
1922 fikk Sørlle patent på slippen, ”Lancing”/ Larvik først med slipp.
1926 oppfant skytter Ole Iversen jagerbrua.
1929 ”Kosmos”- spesial bygd kokeri.
1931/ 32 Topp år for hvalfangsten. 41 ekspedisjoner og 6 land
-stasjoner, til sammen 232 hvalbåter. 40.000 hval ble skutt.
3. 600.000 fat olje. ÅRET ETTER VAR DET KRISE.
1932/ 33 Hvalkloa ble uteksperimentert på Kosmos, – Anton Gjelstad
1938 kom den skålformede harpun, den sneiet ikke vekk fra hvalkroppen.
For å hindre ny overproduksjon, fikk vi kvoteregulering. I 1944 ble kvoten satt til 16 000 enheter blåhval. Den internasjonale hvalfangstkommisjonen ( IWC ) ble dannet i 1949 for å regulere hvalkvoten. Kvoten ble stadig senket, men ettertiden har vist at den alltid var for høy. Norge trakk seg ut av hvalfangsten i 1969 (siste sesong 67/68), da var kvoten nede i 3200 blåhval.
Bare i 1930 ble det fanget 30 000 blåhval.
Blåhval – skjelettet på Vestfold Fylkesmuseum er 25 meter langt og er verdens største skjelett. Denne hvalen ble skutt i år 1900 ved Island, og er en gave fra brødr. Bull.
De største ryggvirvelene veier 240 kg.
| Kg | Kroppsdel |
| 140 000 | kg veide hvalen (i live) |
| 61 000 | kg kjøtt |
| 18 000 | kg knokler |
| 600 | kg hjerte |
| 1 500 | kg innvollene |
| 20 000 | kg spekk |
| 3 100 | kg tunga |
| 1 000 | kg lungene |
| 930 | kg leveren |
Blåhvalen spiser 4000 kg krill på 24 timer.
En fet hval kan gi 100 fat olje, i begynnelsen av beitesesongen 45 fat, en mager hval gir kun 17 fat olje.
Ta en tur til Tønsberg og besøk Vestfold Fylkesmuseum
Etter at ØHK ble lagt ut på Internett har det vært en del henvendelser fra en del som driver ”forskning” og leting etter hva som ble drevet med i Sydishavet. De leter etter en svunnen tid som vi kan være behjelpelig med å sette sammen for dem!
E-post til Hvalfangerklubben 6. november 2000
Hei
I forbindelse med vårt forskningsarbeid for å belyse hva som skjedde med norske krigsfanger under den annen verdenskrig kom vi over en notis om at ca. 600 norske hvalfangere var blitt internert i en leir i Tyskland en tid før de ble sendt hjem til Norge. Leiren det dreier seg om het Marlag und Milag Nord og lå ved Tarmstedt an der Timke et stykke NNO for Bremen.
Er det mulig for dere å henvise oss til en eller flere hvalfangere som var med på dette? Eventuelt angi litteratur vi kan finne opplysninger om dette?
Med vennlig hilsen
Krigsfangemuseet i Schildberg
adr.: Eyvind Grundt, Karlstadveien 11, 1516 Moss, – 69 27 14 18
PS. Jeg kan for øvrig nevne at Leganger Hansen (”Kælven”) hos Salvesen var min grandonkel.
Håper noen av leserene kan ringe til Eyvind Grundt – 69 27 14 18 – og fortelle om en eller annen hendelse, du kjenner til!
Hei!
Jeg har på skolen som prosjektoppgave å skrive om den Norske hvalfangsten i Antarktis. Perioden 1850 -1900 (1950)
Jeg har lett rundt på nettet og fant ut at det var dere som hadde de beste sidene.
Dette skal være helt generelt. Håper på svar innen tirsdag kveld.
Med vennlig hilsen Håkon Toresen.
Jeg henviste studenten til biblioteket ved Hvalfanger Museet i Sandefjord, det er veldig rikholdig! Men vår nettside var bedre!!
Det er nok mange som synes dette med data og hjemmesider virker noe tøysete.
Mange av oss, meg selv innbefattet føler at DAGSREVYEN lurer oss når de henviser til: ”flere opplysninger på våre nettsider”.
Verden går videre, sagbrukene og teglverkene langs elva ble nedlagt. Det samme skjedde med vår næring og alle skipsverftene i distriktet.
Vi må la vår historie få overleve,- også via data-alderen!
Via vår Internett adresse har vi også fått et nytt medlem, han er politimann i Berlin og veldig interessert i norsk og tysk hvalfangst. Han har faktisk et lite micro hvalmuseum i sin kjeller, det bir for dårlig ”trykk” i vår avis til å vise dem. Peter W. Schulze sendte en del opplysninger om hvalfangst som Tyskland en gang drev med, disse blir å finne på vår http://home.no.net/hval. I neste avis blir det tatt med. Se for øvrig denne siden for å lese brevet.
”Greenpeace” og Paul Watson tar Peter W. S. sterkt avstand fra!
Det er nok media som lager mye av ingen ting, når de hører noe negativt innen fiske, fangst og natur fra antibevegelsene.
Det er nok ikke flere enn oss selv som får tankene til å svive. I det store utland enser de knapt disse innslagene/ oppslagene!
Bunkring i Montevideo
Mimrebrev fra Harald Storebaug, Moss
På oppslagstavla ved gangveien:
Under oppholdet vil det være strengt forbudt å medbringe:
Whisky, Vodka, Puro, vin eller andre alkoholholdige drikker.
Det vil være kroppsvisitasjon i gaten, og det vil medføre redusert part for den som ikke overholder forbudet!
Da forbudet kunne se ut til å gjelde kun varer som ble forsøkt brakt med gjennom gaten (geiten) og ikke varer som ble levert om bord, ble det ganske raskt etablert alternative ruter. For de som var kjent fra før var det dette ikke noe særlig problem. Tidligere hull i nettinggjerdene var omhyggelig vedlikeholdt, og noen var til og med utvidet slik at var plass til en liten lastebil.
Små bombåter gikk i skytteltrafikk etter mørkets frambrudd, og et stort antall flasker ble halt om bord med kasteliner.
Som den beskjedne fyren jeg var, hadde jeg på denne måten sikret meg 5 liter Puro av edleste sort til den blodige pris av omregna ”gærninger” til kr. 8,- pr. liter. Enkelte påsto at de hadde sikret seg 30 liter Puro. Hovedagenten som satt trygt på land mente det i løpet av tre netter var brakt om bord ca. 3000 liter Puro og et ukjent antall flasker av edlere franske viner, Cognac og lignende.
Kåre var grei i sin kommentar: – Det bør vel holde ei stønn!
Redaksjonen tar fremdeles i mot håndskrevne mimre-artikler, kanskje noen har noe helt spesielt som kan settes på trykk!
Servicebåt på Syd Georgia (fortsetter fra forrige nummer)
På Greåker Cellulose – lå det en trebåt – en servicebåt som gikk mellom landstasjonene og hvalbåtene / kokeriene på Syd Georgia.
Fredrikstad Museum og ØHK sammen med Motorvern Foreningen i Fredrikstad ble enige om at denne båten burde tas vare på av Sandefjord Museene
(Hvalfangermuseet).
Fredag 3.11.- ankom Knut Kilde og Bjørn Wiggo Liverød fra Sandefjord. Sammen med Tor Ulsnæs fra Fredrikstad Museum kunne Hans Martin og Erik dra opp til Greåker for å titte på båten fra Sydishavet. Det ble målt og fotografert og sammenlignet med gamle arb. tegninger. Sandefjord kunne tenke seg å ta vare på båten, – men……
Enden på båthistorien er at nå ligger den trygt og godt under en presenning; hvilket er mange år siden sist, – og det bærer den preg av.
Follo Museums båtsamling tar vare på kystkulturen i Oslofjorden, prosjektet ”Vern av østnorske trebåter” blir nå båten innlemmet i,- ved Gjersøelva – Oppegård båtforening, den ble hentet på Greåker 23. desember i fjor! Litt av en rundt tur for et lite fartøy, – ringen ble sluttet, ved fjorden (Oslofjorden) den en gang ble sjøsatt i. Båten ble bygd i Stavern, men når? – den tålte flyttingen og er i bedre stand en som så, i følge førstekonservator Christian Hintze Holm, ved Follo Museum, som sendte ØHK et takkebrev 8/1-2001.
Tillitsvalgte i Østfold Hvalfangerklubb:
| Verv: | Navn: | Bosted: |
| Formann: | Hans Martin Hansen | Fredrikstad |
| Viseformann: | Kåre Martinsen | Fredrikstad Ø |
| Kasserer: | Thorleif Karlsen | Gressvik |
| Sekretær: | Erik Leister | Fredrikstad |
| Styremedlem: | Victor Short | Moss |
| Styremedlem: | Birger Syversen | Saltnes |
| Styremedlem: | Finn Uteng | Gressvik |
| Styremedlem: | Kjell Paulsen | Engelsviken |
| Styremedlem: | Bjørn Jørgensen | Fredrikstad Ø |
| Styremedlem: | Oddbjørn Falkensten | Moss |
| Varamedlem: | Kai Jacobsen | Borgenhaugen |
| Varamedlem: | Kolbjørn Karlsen | Moss |
| Festkomiteen: | Hans O Johansen | Gressvik |
| Festkomiteen: | Kai Jacobsen | Borgenhaugen |
| Festkomiteen: | Terje Haraldsen | Manstad |
| Revisor: | Terje Haraldsen | Manstad |
| Valgkomiteen: | John Kjærre | Manstad |
| Valgkomiteen: | Kåre Martinsen | Fredrikstad Ø |
Mimrekroken
Fra: Harald Storebaug
Sakset i Sandefjord Blad 14.10.2000:
– Det fortelles at det en gang ringte en hvalskytter opp over radiotelefonen til kokeriet for å få greie på lengden på en mistenkelig liten hval han nettopp hadde levert.
Telegrafisten undersøkte hos planformannen, og litt senere fikk skytteren kringkastet dette svaret fra vakthavende telegrafist: ”Planformannen sier at de fikk ikke målt den før katta tok’n”.
TV. Vestfold har vært flinke til å samle inn gamle smalfilmer som hvalfangerne tok opp på feltet og om bord. Disse opplevelsene kunne dermed familien ta del i, og så fikk de et innblikk i hva far var med på i Isen.
Det er jo flott at tidligere hvalfangere har lånt bort sine filmer slik at historien kan få leve videre. Det viser seg nå at svært mange av barnebarna til hvalfangerne fatter interesser for hva forfedrene drev med av jakt og fiske.
Bestillingslister til disse filmene skal vi sørge for senere, – nå er alle filmer utsolgt.
Spørsmålet må gi seg selv, – det må da være en del filmer blant ØHK’s medlemmer?
Kanskje kunne vi få til en dokumentasjon om hvalfangerne i Østfold!
Ta en titt på loftet eller i kottet og finn fram det du har av filmer, – en av våre styremedlemmer kan kontaktes og låne filmen(e). Dette blir jo spilt over på video- kassetter.
Årsmøte i Café Lille Fredrik i Gamlebyen, Fredrikstad
Onsdag 14. mars klokken 1800 (rundt hjørne ved museet)
Enkel servering – Velkommen!
Årsfest på Manstad
Det blir årsfest på Manstad Vel, erter, kjøtt & flesk, og 1 fl. øl / mineralvann. Kaffe med noe attåt!
Dansemusikken er også på plass – loddsalg blir det også!
Vi setter pris på at noen tar med en gevinst, – mange takk!
Dette skal foregå fredag 16. mars. Prisen er 150 pr. person.