Oktober 2001 – 8. årgang
Foreningen vår
Tenk, – nå går ØHK inn i sitt niende år,- mange interessante år.
Østfold Hvalfangerklubb hadde vel femti medlemmer det første året, hvalfangere ble nesten ”pålagt” av allerede medlemmer å betale inn hundre kroner til vår postgiro, med tydelig navn og adresse.
Slik vokste vi jevnt og trutt. Noen kom til og med og spurte om de kunne bli medlemmer i vår ”mimre forening”,- f. eks personer med filateli som interesse, og da spesielt fra sydpol-ekspedisjoner og Syd Georgia.
Sønner, døtre og enker av hvalfangere fikk selvsagt plass i vår store medlemsprotokoll. Det har vært en del som har trukket seg ut av foreningen av forskjellige årsaker.
De to gangene det har vært hvalbåtbesøk i Gamlebyen har vi hatt pågang av nye medlemmer,- etter at ØHK er lagt ut på nettet – data – har vi også fått nyinnmeldinger fra fylker uten for Østfold og Berlin.
Har dere noen mulighet til å ta en titt på hjemmesiden vår så gjør det! – http://home.no.net/hval.
Kaskelotten kom ut første gang våren 1994. Museumstanker var det noen som hadde tidlig, ja helt fra starten; Harald Hauge og Odd Winther hadde klare tanker om dette da begge hadde masse gjenstander og bilder i sine hjem.
Fra: Kaskelotten nr. 4 – årgang 3 utsendt 15. februar 1996 : Klubblokalene i Kåre’s (Martinsen) kjeller begynner å ta form med flittige never; Harald H. Odd W. , John Syversen, John Moe og Kåre Martinsen har stått for oppussingen og monteringen av bilder.
Siden har det vært mange nevenyttige karer med, ominnredninger og montering av dagens bilder. Hvalkanonen utenfor lokalet fikk sin plass. – Mange har bidratt, ingen er glemt, men det ble kun de første ”tak” som fikk sin plass her.
Det er trivelig å være med i ØHK!
Tid for å takke!
Etter en aldeles fin ”fangstdag” med ”Southern Actor” med mye hval og gode historier må det være tillatt å takke de som står på for å få til en slik tur, noen (uten å nevne navn) gjør litt mer enn andre for at vi andre skal få det hyggelig.
Fra startskuddet gikk i Sandefjord ved 1830 tiden den 30/8. og ut på blikk stille hav og til vi var fremme i Gamlebyen i Fredrikstad oppførte den gamle hvalbåten seg som en svane.
Det var en opplevelse å få være om bord, – det var en opplevelse å få være sammen med andre fangstmenn med samme interesse. Jeg er av den oppfatning at mesteparten av oss ble noe yngre denne minnerike dagen og det at flere av oss traff tidligere hvalbåtkamerater gjorde dagen ekstra hyggelig. En stor takk til mannskapet på ”Southern Actor” og personene som fikk dette i stand.
Jeg får si som en gammel hvalbåtkamerat, ”ingenting er umulig for Gud og hvalfangere”.
Hilsen Kolbjørn Karlsen, 31.08.2001
Southern Actor på besøk i Gamlebyen søndag 2. september 2001 (Foto: Ole Henrik Leister)
KOS 53 og Kåre Martinsen
Anders Jahre hadde skrevet kontrakt med A/S Fredriksstad Mek. Verksted om bygging av en tankbåt 1959, den ville han kansellere,- men en hvalbåt ”måtte” han få til med FMV i stedet ?!
– Ja, greit,- bygg KOS 53. – Den ble levert 17. november 1959 fra Fredriksstad Mek. Verksted, med maskin fra Smith’s Dock, som siste damp-skip bygget i Norge. 625 brt. ca. 2600 ihk (FMV).
Kåre var skytter på Durban i fire år: -65 og –66 som KOS 53, og videre med ny eier og nytt navn: -67 og –68; Union Whaling, omdøpt C G HOVELMEIER (direktøren U W). Båten ble solgt og forlenget (flenseplan) 1978. Men skutt i senk av marinen i juli 1983 (piratfangst). Dette må bli en fortsettelse i neste nummer.
Det var nordmenn over alt! (fra Grytviken Tidene 2/2001)
”Vår” øy – Syd Georgia – er ikke den eneste. På den store franske øya Kerguelen opprettet franskmennene en stasjon i 1906,men de måtte ha norsk hjelp. 300 nordmenn var med på å bygge stasjonen Port-Jeanne d`Arc i løpet av tre måneder. Deretter var 100 mann med på å drive stasjonen fram til midten av 1920-årene.
Nå er det franske krefter i gang for å restaurere noe av stasjonen. Verkstedet ble restaurert sist vinter, nå står en av bolighusene for tur.
Franskmennene vil gjerne komme i kontakt med noen av tidligere hvalfangere som har bilder, eventuelt etterkommere som kan gi opplysninger om noen som oppholt seg der.
Dersom det høres kjent ut med Port-Jeanne d`Arc, eller Kerguelen så ta kontakt med Erik Leister.
Videre kontakt besørges til Øystein Frøiland i ”Øya`s Venner” –
Det ser ut som om hvalfangsthistorien skal inn i verdenshistorien.
Tenk bare på arbeidet med Kjærka og boligen på Syd Georgia,- og de reisene som ”Øya’s Venner” foretar seg, – nå skal de nedover igjen i januar 2005 på 100-årsdagen!
Hvalfangermuseet
Museet til ØHK åpnet helga 26. – 27. mai, det må sies at det gikk fint med de vaktene som ble satt opp. Noe omfordeling ble det, men stort sett byttet dere vakter dere i mellom, – slik det er oppfordret til!
Med litt planlegging gikk vakt-om-byttingen veldig greit.
Åpningstiden i fellesferien var; onsdag, torsdag og fredag (+lørdag og søndag)
Det vil si 9 ukedager i tillegg til 32 helgedager, så besøkstallet var flott!
Det ble solgt ei bok med lodder også; Hans Aune vant skips-knutetavla og Harald Hauge vant verktøysettet.
Kasserene og jeg må si oss fornøyde med denne sesongen!
Interessen for vårt museum er synes å være økende, da hvalbåten var her hadde vi selvsagt mange besøkende, det var også tre skoleklasser som fikk se video, veldig populært og utallige spørsmål! Det ble også tegnet flere nye medlemmer den helga.
Jeg vil med dette få takke for nok en sesong!
Hilsen Bjørn Jørgensen
Museet kan holde åpent for foreninger et par timer på kvelden!
22. august hadde Finn Uteng besøk av Onsøy Rotaryklubb i museet,
– de var veldig fornøyde; ref. FB 3/9.
– henvendelsen kan rettes til:
Bjørn Jørgensen – Telefon 69 32 44 21
Sjømannstrygd
Er det noen som har undersøkt dette med sjømannstyggden for sjømenn. Kaskelotten nr. 25.
Ingen fettnød i verden om hvalfangsten innstilles
Artikkelen er hentet fra Hvalfangstliv, Høstnummer 1960
Hvaloljen er som kjent et meget verdifullt råstoff, men det vil ikke skape noen fettnød i verden om hvalfangsten eventuelt om noen år måtte innstilles helt eller delvis. – Ekspertene regner med at verdensproduksjonen av vegetabilske oljer kommer opp i milliarder av tonn, slik at hvaloljen bare representerer dråper i havet i verdenshusholdningen. Oljepalmen, soyabønnen, jordnøtten, og andre oljeproduserende vekster kan således rikelig erstatte hvaloljen.
Palmeoljen,- kokosfett. Frukten selges som kopra og det hvite fruktkjøttet som er tørket har et fettinnhold på 60% . Den fineste kopra som gir det mest verdifulle råstoffet er; hvit og befridd for vann ved hjelp av varmluft i roterende kokeapparater og pressing i hydrauliske presser. Kokosmelet er et verdifullt kraftfôr fra restene av avskallede kokosnøtter, etter at de er presset.
Soyaoljen,- soyabønnens verdifulle sammensetning, sammen med dens villighet og anvendelighet har blitt suksess. Oljen som opprinnelig var et biprodukt for fremstilling av kunstgjødsel til Japans rismarker er i dag et meget ettertraktet råstoff. Planten dyrkes i Japan, China, Manchuria, men også USA har i de senere år seilt opp som en farlig konkurrent,- likså Brasil. Det er som næringsmiddel at soyabønnen særlig omtales. Også i Europa, særlig i Romania og på Balkan er produksjonen betydelig.
Etter at oljen er presset ut, får man soyamel som er ypperlig til kraftfôr, som bl.a inneholder 45% eggehvite, med stort innhold av A og B- vitaminer. I likhet med palmeoljen brukes soyaoljen i margarinindustrien og som utgangsmateriale av farger og lakk. (Red.am Hvalolja hadde de samme egenskaper; Borgar margarin og Jotun maling.)
Årsproduksjon av Soya var i USA 1 million tonn før 1940 – og hva nå på 60 tallet – millioner av tonn!
Norsk Soyamelfabrikk A/S i Larvik har vært i drift i mange år (dette er skrevet 1960, husk det!) Bedriften utvinner soya olje og soyamel og har en betydelig kapasitet.
Jordnøttoljen,- eller peanøtter dyrkes i USA, Japan, China, India, Øst-Afrika og andre tropiske eller subtropiske egner. Jordnøttoljen inneholder ikke mindre enn 40% olje. Til eksempel kan nevnes at soyabønnen ikke inneholder mer enn 20% olje. I likhet med soyabønnen får man også kraftfôr når oljen er utvunnet. Jordnøttoljen brukes hovedsakelig i margarinindustrien, men også andre formål. –Verdensproduksjonen av jordnøttolje var før krigen på 7 millioner tonn.
Det er forøvrig en kjensgjerning at produksjonen av vegetabilske oljer er blitt høyt utviklet etter krigen. Når alt kommer til alt er det de vegetabilske oljer som er desidert hovedfaktor på verdensmarkedet. Hvaloljen er som tidligere nevnt, bare dråpen i havet i verdenshusholdningen når det gjelder spiseoljer. Men for Vestfold fylke har det i de siste halvhundre år vært en særlig verdifull ”dråpe” som vi får håpe vi får beholde enda noen år. (Red. gjentar at dette ble skrevet 1960)
Mange fra innlandet i år (1960). 75 mann fra Gjøvik-distriktet er reist til Vestfold for mønstring på hvalfangstflåten i vinter. 14 mann reiser fra Gudbrandsdalen og Valdres. Fra Oppland har det aldri mønstrer så mange noen gang!
Vestfold-hvalfangere begynner å se seg om etter annet arbeide på land. Rederienes mannskapskontorer har i år (1960) hatt store vanskeligheter med å skaffe kvalifisert arbeidskraft om bord på de respektive ekspedisjoner, særlig gjelder det hvalbåtmannskap.
Men,-hvalolja var god å ha den gangen Europa hungret etter spisefett på 20/30-tallet og etter 1945!
(Redaktøren må jo være takknemlig for han fikk være med sesongen 61-62 som maskingutt på Thorshavet).
Bladene dine blir ”godt” benyttet, Hans Lunderød, og takk for det!
Høstfesten på Manstad Vel
Det var dårlig oppslutning, og det var få som overholdt påmeldingsfristen med å sende inn bankgiro med kuvert prisen på kr. 125,-
Festkomiteen og andre styremedlemmer ”purret” noen av medlemmene slik at det ble 30 personer med damer som ankom festlokalene fredag 5. 10. Det ble noe over 15 hvalfangere.
Det er god plass til 70 – 80 personer på Manstad Vel, – Terje kan fortelle at lokalene kan romme 120, men da er det (for) fullt.
Gikk i minus
Med en kuvert pris på 125,- ”kreves” det mange festdeltagere, her skal det dekkes inn 3000 kroner til musikken, 900,- for lokalene, kaffe og kaker for 500,- , lapskaus og øl/ mineralvann nesten 2000,- samt blomster, servietter, m m.
Det var bra med gevinster og greie loddkjøpere, takket være loddsalget ble underskuddet på bare 700 kroner.
Spørsmålet er; – hva er det beste tidspunkt for en sammenkomst? Det kan sikkert diskuteres; en fredagskvelden eller en lørdagskveld!?
Nå vil det ikke skje noe mer før til våren, hva med en busstur,- skal den strekke seg over en helg eller er det greit med en dagstur?
– Send gjerne et postkort med et forslag på aktiviteter til festkomiteen ved:
Terje Haraldsen – Manstadåsen 8 A 1626 MANSTAD
Fra de tilstedeværende sendes en takk for en hyggelig kveld til festkomiteen og dens hjelpere!
Southern Actor – en inspirasjon for andre fartøyvernere
Tre ganger har hvalbåten «Southern Actor» tatt turen fra Sandefjord og besøkt oss her i distriktet. Oppslutningen om båten har vært stor hver gang. Hvalfangst var for et halvt århundre siden en av Norges viktigste næringsveier, og «Southern Actor» er en unik representant for denne næringsvei som forlengst er blitt borte. Båten er også til stor inspirasjon for andre fartøyvernere.
Av Christian Mohn
Undertegnede er styremedlem av Stiftelsen D/S Hvaler. Stiftelsen har tatt på seg oppgaven med å få passasjerbåten «Hvaler» fra 1892 tilbake på vannet igjen. Et besøk ombord på «Southern Actor» er derfor til stor inspirasjon for oss som driver med restaureringsarbeidet av denne ærverdige sjøens veteran. Det viser at med interesse, kunnskaper og stor arbeidsinnsats, så er det utrolig hvilke «umulige» arbeidsoppgaver som lar seg gjennomføre.
Vi har i lokalene til gamle Seutelvens Verksted faktisk etablert et miniskipsverft rundt «Hvaler». Vi har også klart å etablere et maskinverksted i oppvarmede lokaler. Her har vi blant annet arrangert medlemsmøter og juletilstelning. Stiftelsen har som viktigste oppgave å restaurere «Hvaler» tilbake til 1948-utseende. Vi ønsker også å holde en høy sosial profil på arbeidet, og ser det samtidig som veldig viktig å gjøre vårt til at gamle arbeidsteknikker som for eksempel klinking ikke går i glemmeboken.
«Hvaler» har en stor venneflokk. Nærmere 300 navn står nå på venneforeningens liste. Flere av dem er kanskje også medlemmer av Østfold Hvalfangerklubb? Dette faktum åpner for interessante muligheter på den maritimt historiske området her ved utløpet av Glomma:
Byen Fredrikstad har i alle år vært vendt mot havet og har hatt Glomma som livsnerve. Dette har ført til en rekke virksomheter av maritim karakter. Skipsverft, båtbyggerier, motorfabrikker og rederier har gitt grobunn for annen virksomhet og en befolkning med sterk tilknytning til det maritime liv. Sjøfolk, fiskere og hvalfangere har satt sitt preg på distriktet. Nå er mye av dette miljøet borte. Men forsatt er det innbitte sjeler som ikke vil at gammel maritim kultur skal bli glemt. Hvalfangerklubben er et eksempel, kretsen rundt «Hvaler» et annet. Vi har også en driftig gjeng som jobber med gamle trebåter, og vi har en annen gruppe som har lagt sin elsk på gamle båtmotorer. Tenk om vi på en eller annen måte kunne samarbeide under en felles «overbygning»! Det vil kunne gi større tyngde når store ressurser er nødvendig for å nå et mål.
Her er det mange spennende oppgaver å gripe fatt i. Med «Southern Actor» s dampmaskin i tankene: Visste du for eksempel at i Stavanger befinner det nå seg antagelig en gammel, kanskje den siste, FMV-dampmotor i drift. Motoren ble rent tilfeldig «oppdaget» i Murmansk for noen år siden? Nå skal den skal ombord i kystruteskipet «Rogaland». Men finnes det flere i drivbar stand?
Er du klar til å være med på oppdagelsesferd?
Omtrent slik kommer «Hvaler» til å se ut når den er ferdig restaurert
Mange takk til dere som bidro til å gjøre oppholdet til ”Southern Actor” og dens mannskap til det ble til!
Søndag 2. september kl. 1700 (presis) takket skipperen og det øvrige mannskaper for et trivelig opphold og satte kursen vestover.
Torsdag 30. august hentet 47 medlemmer fra ØHK ”Actor” i Sandefjord, været var helt skjønt,- nesten for fint, ble det antydet der vi satt på dekket og spiste ertesuppe.
Alle frydet seg og syntes tiden var satt tilbake med mange tiår.
– Det her er geburtsdag og jul på en gang.
– Tenk at jeg, som er så gammel skulle få oppleve enda en tur på en hvalbåt.
– Jeg har nesten glømt at en steambåt går så stille.
– Nede i linebingen sovnet jeg faktisk.
Alle kommentarene som falt burde vært tatt opp på bånd,- for det var mange!
Vi forlot Thorøya kl. 1830, det ble saluttert med hvalkanonen, og vi ble ønsket velkommen om bord!
Båter vi passerte ”vinket” og tutet, begeistringen var nok størst når vi passerte farkostene som sognet til onsøy- og kråkerøylandet i Vesterelva, innløpet til Huthholmen, – opp gjennom byen tutet vi med fløyta (fløta vi med tuta) – Kråkerøy brua gikk opp for oss kl. 2115, vi hadde vår egen mann; Harald Eliassen på vakt!
På Kølatomta bærtet bilene på kaia og slepebåtene som lå fortøyd signaliserte med sine fløyter, rene triumf ferden, – ferdig fortøyd i Gamlebyen 2145, ”Actor” gikk på to kjeler og gjorde omkring 12- 13 knop derfor ankom vi rent for tidlig.
For sandefjordingene er nok strømmen i elva fremmed, så det var godt å ha William Hansen til rors. Det var bare blide og fornøyde passasjer som gikk i land.
Fredag (31. aug.) tok båten og museet i mot tre skoler; Torsnes, Lunde på Kråkerøy og Cicignon (Den gule anstalt) – det ble vist videofilm i museet, elevene satt som ”tente lys”, mange hadde en hvalfanger i familien! (Det må ha vært mange hvalfangere her i distriktet).
Næringslivsledere var om bord til middag kl. 12, alle hadde med seg en gave til hvalbåten i form av egene produkter eller pengegaver.
Se Kaskelotten nr. 25, alle ønsker ble innfridd! Lørdag kom regnet, mange lange byger, men publikum kom både til båten og museet vårt. De som besøkte hvalbåten på søndag (2. sept) etter klokken 12 fikk en føling med dampmotor og oppfyringen av kjelene, ved tretiden begynte maskinfolka å move maskin, så det ble jo ekstra interessant for de siste besøkende om bord.
Om tre fire år får vi håpe at den ærverdige hvalbåten ”Southern Actor” kan besøke oss igjen,- velkommen skal den være!
Støttet ”Actor”!
Fredrikstad Mueseum; Fredrikstadskuter på de syv hav og administrasjons hjelp.
Oljefirmaet til Ragnar Larsen & Sønner AS; diesel til kjelene.
Stene Stål; sjekk.
DENOFA; egen produserte varer.
Borg Havnevesen; pengegave.
Stabburet; egen produserte varer.
Mills (tidl. Borgar); egen produserte varer.
Som takk , ble representanter fra hvert firma invitert om bord på hvalbåten; fredag kl. 1200 til middag.
Vi har forsøkt flere ganger
… det ble ”bomskudd”, mangel på resurser og angst for å lykkes.
Denne gangen har ØHK fått siktet seg veldig godt inn, det er like før ”skytteren” løper ned stormbrua for å ta plass ved avtrekkeren og la det stå til med et voldsomt paaang, og en fulltreffer.
Nei,- ”styrmannen” vil korrigere seg inn slik at et godt resultat kan bringes vel i havn.
Styrmannen er Thorbjørn Ødegaard, forfatteren som skriver en bok om Hvalfangeren – fra Østfold.
Han har faktisk svært mye av sitt innsamlede stoff og bilder redigert slik at mange kapitler allerede er ferdig. Men,- som han sier, jeg vil justere en del av innholdet slik at det ikke blir noe hastverk arbeide som må komme ut til jul.
Boka vil fortelle om mennesket som var på hvalfangst slik at den kan bli en rettesnor – historisk sett, for kommende generasjoner som vil lese om den tiden østfoldingene sammen med andre dro på hvalfangst til Antarktis.
Mange av leserne har nok stiftet bekjentskap med den sympatiske og interesserte forfatter det her snakkes om. Det er beundringsverdig hvordan den karen har arbeidet og fartet rundt og intervjuet hvalfangere i alle aldere, – samlet inn fotografier og annet som en god bok bør inneholde!
Ødegaard har søkt næringslivet om pengestøtte til sitt arbeide, han har skrevet utallige ”tiggerbrev”,- men nei.
Jo, – endelig fikk han et positivt svar fra vår store hvaloljemottaker (den gang) DENOFA. Fylkeskommunen har også lovet et bidrag.
Under middagen som ”Southern Actor” holdt for noen av byens firmaer lovet disse å kjøpe et antall bøker som de kunne gi bort til sine forbindelser.
Vi ser fram til dagen vi kan kjøpe boka, som dermed blir grunnleggende for at vårt yrke som hvalfangere skal få
plass i historien.
60 mm fangstkanon
fra H. Henriksens Mek. Verksted A/S – Tønsberg.
Kanonen er en munnlader – Rekylkanon.
Ladningen består av:
a) Kruttpose med 50 –55 gr. røksvakt hvalkanonkrutt + 10 gr. sortkrutt, sydd inn i pose.
b) Gummikladd og 6 – 8 skiver forladning.
Med hver kanon følger:
Klonøkkel, puss- og ladestokk, tennskruenøkkel, munningspropp.
Det er svært mange tekniske forklaringer til denne tegningen,- det blir tatt ut noen av disse: 10 = rekylfjæren, ……
Siktet er et vanlig hvalkanonsikte, og mekanismen er en vanlig lås for tennskruer (Krupps). Avtrekkerfjæren (26) ligger i håndtaket. Sluttstykket (23), som åpner for tennskruen ved å svinge over til venstre, har en kulelås som smetter inn i røret i lukket stilling. Slutt- stykket har en skråplate og kjeden karabinkrok – så riveren på tenn- skruen ikke skal slenges oppover, hvis den blåses ut.
Anvisning 25; er et fyllehull for bremsevæske ( 2/3 glyserin og 1/3 vann), kammeret hvor rekylfjæren finnes.
Bruksanvisningen syntes vanskelig å forstå.
Kopi kan skaffes til den som er interessert.
Mål og vekt:
| Løpets totallengde | 1280 mm |
| Løpets innvendige lengde | 1210 mm |
| Kanon med gaffel | 305 kg |
Vi kan levere: Skudd, forladninger, tennskruer, harpuner, granat- ladninger, brannrør.
Det er ingen årstall på denne brosjyren, av tegningen synes det som at dette er en ”skytter” for småhvalfangst.
Det var vel kanoner fra Kongsberg de fleste benyttet?
Gravlagte på Øya
Siden de to turene Øya`s Venner har hatt til Syd Georgia i januar og februar 1999, har det vært arbeidet med en minnetavle med navnene på de 132 norske hvalfangerne som er gravlagt på Syd Georgia.
Det mangler fortsatt fullstendige opplysninger om 33 av de gravlagte.
Er det noen som kjenner til:
| Navn | Fødested | Født | Død | Gammel |
| Karsten Anker Andersen | 1901 | 1955 | 54 | |
| Ragnvald Andersen | 1910 | |||
| Henry Bredsrup Andersen | Nøtterøy | 1902 | 1943 | 41 |
| Sigurd Andreassen | 1900 | 1919 | 19 | |
| Hans Bartho | 1927 | |||
| Nils R. Buer | 1936 | |||
| Carl Edvardsen | 1874 | 1920 | 46 | |
| Kristian Ellefsen | 1882 | 1929 | 47 | |
| Bjørn Eyvind Gunnulfsen | Barkåker | 1914 | ||
| Mikael Olsen Hauge | 1903 | 1926 | 23 | |
| Karl Heed | 1895 | 1929 | 34 | |
| Ole Johannessen | 1917 | |||
| Fritjof G. Johansen | 1916 | 1961 | 45 | |
| Thoren Johansen | 1888 | 1946 | 58 | |
| Anders Jørgensen | Slagen i Sem | 1929 | ||
| Peder Hansen Jaatun | 1917 | |||
| Aleksander Karlsen | 1913 | 1945 | 32 | |
| Alf Klavenes | 1896 | 1940 | 44 | |
| Hans Kristiansen | 1930 | |||
| Thorvald Jacob Kristiansen | 1910 | 1952 | 42 | |
| Frank Olsen | 1922 | 1940 | 18 | |
| Søren Roberg | 1893 | 1947 | 54 | |
| Harald Sundbakken | 1894 | 1919 | 25 | |
| Severin Thorsen | 1862 | 1918 | 56 | |
| Jens Weckhorst | Oslo | 1957 | ||
| Hans Kristiansen | 1848 | 1920 | 72 | |
| Hans Melgaard | 1893 | 1930 | 37 | |
| Magnus Osuldsen | 1890 | 1911 | 21 | |
| Dagfinn Svensen | Oslo | 1946 | ||
| Thomas Thomassen | 1882 | 1919 | 37 | |
| Sigurd Vallestad | Tønsberg | 1958 | ||
| Gjennomsnittsalder | 40,2 |
Det skal nok noe til at disse personene kan bli gjenkjent med fødested,- eller når de er født.
Det arbeidet som er nedlagt med å restaurere gravstedene på SG og etterlysninger av navner på en del ukjente graver som pågår er beundringsverdig, kan ØHK`s medlemmer bidra med noe ville det vært fint!! – Kirkegårdskonsulent Helge Klingenberg`s oversikt er foruten mye er hans eget verk som nå er sammen føyet med Bob Headland.
Klingenberg har laget en oversiktlig og fin publikasjon med bilder fra gravstedene på Syd Georgia.
Spørsmål ang. gravplasser og boka kan rettes til Fritdthjof Jacobsen
Hystadv 40. – 3208 SANDEFJORD. – telefon 33 46 21 49