April 2003 – 10. årgang
Respektabelt besøk til vårt 10-års jubileum
Foto: Ole Henrik Leister
Tirsdag 11. februar 2003 meldte mannskapet på Color Viking at det fløt et hvalkadaver midtfjords, tre nautiske mil vest for Torbjørnskjær.
Tannhvalen ble anslått til 12- 14 meter og anslagsvis 20 – 30 tonn, ble tatt for å være en spermasetthval. Det var jo riktig, vår hval, den vi har som vårt bumerke.
Den ble tauet inn til Slevikbrygge samme kveld. Myndighetene fikk noen hektiske og vanskelige stunder før det ble konstatert at den hørte til på østsiden av fjorden.
Meldingen gikk til skjærgårdtjenesten i Tønsberg. – Uff, og nei.
Vestfold pustet lettet ut når det ble fastslått at det hørte til Østfold-siden og Fredrikstad.
Vår kasserer Thorleif Karlsen, ØHK ble oppringt av Fredriksstad Blad, de lurte på hva han mente om hvalens videre skjebne. Forslaget gikk utpå å la forsvaret ”sende hvalen videre” med grovkalibret skyts.
De siste linjene i avisen lød slik: – Hvis noen har brukt for hvalen, kan de få den. Gladelig, sier Steinar Haugsten fra kommunens helsevern.
Neste dag (onsdag) var det oppslag i aviser og på radio, og en mann med navn Endre Hoffeker, som er utdannet biolog – har alltid har ønsket seg et hvalskjelett,- så han takket JA til gaven!
Onsdag kveld var KASKELOTTEN’s utsendte medarbeider. Ute på Slevikbrygge, her var det skikkelig (h)valfart av ”landkrabber”, det var til tider trafikkaos, flere biler en folk. Skoleklasser var der på dagen!
Ingen tvil, det er en sperm, den lå forholdsvis høyt i vannet, luktet sånn passe. På koka var uttrykket; det lukter penger, ti stille.
Et lite kåseri om hvalfangst og spermasetthvalen som hadde tenner og delikaterte seg med kjempe blekkspruter fikk de skuelystne med seg av den ”utsendt” fra klubbavisa KASKELOTTEN. Spørsmålet om hva som flyter der?- ble også stilt. Svaret var: Det ble laget stålamper av døm en gang.
Rekefisker, frykter hval i trålen
Hva skal vi gjøre med hvalen, dette blir en hodepine for oss i kommunen.
Vi vil samarbeidde med Fiskeridirektoratet, og så må vi vite om dyret synker, det han kanskje Veterinærinstituttet svare på.
Diskusjonen og diverse undersøkelse ble gjort onsdag formiddag. Så ble alle lykkelige for hvalen skulle bli tatt hånd om av en som slett ikke ”viste” hva han hadde påtatt seg. Det er nå ikke helt riktig, Endre Hoffeker har preparet og satt i sammen mange smådyr-skjelleter, men aldri et dyr på denne størrelsen.
Fredrikstad Havnevesen sammen med kommunen fikk tauet hvalen til Ørakaia i Fredrikstad, torsdag 13.
Siste reis gjennom lufta
Fredag 14. var ØHK representert med fire mann kl. 0700. Harald Storebaug, Moss, Gunnar Hagberg og Erik Leister (E.Le.) samt Terje Haraldsen fra Fredrikstad / Onsøy.
Jeg må nevne at torsdag kveld ringte eieren av Hotell Atlantic i Sandefjord og spurte om han kunne få overta hvalen. ”Da må du komme til Ørakaia og forhandle med Hoffeker, hvalen er hans nå”!
Tre sandefjordinger var på plass om morgenen; Bjarne Liverød kjent fra restaureringen av ”Southern Actor”, Knut Evensen lastebil- og hval entusiast. Tredje mann på laget har en kjeller som kan konkurrere med et hvilket som helst hvalfangermuseum; til og med i korridorene på Hotell Atlantic finnes det montere med gjenstander og store bilder fra en fordums tid i Sydishavet og på SG, skal du ikke overnatte på dette Hotellet bør du i hvert fall ta en tur innom og hilse på Henrik Kulms. Han var så ivrig at han hadde tatt med seg flensekniv fra egen samling, han ville være med på å flense hvalen som skulle plasseres trygt på land, langt fra folks fine neser,- Henrik fra Sandefjord hadde virkelig håndlaget,- det er rart med det.
To timer med forberedelser; med radiokontakt til kranføreren høyt der oppe kunne Torbjørn Skarsvåg på bukseringsbåten til Borg Havnevesen skyve spermen på plass på et stort lasteflak. Flere forsøk på løft, nei – småjusteringer fra kranføreren måtte til, og – så ”beistet” lå helt nydelig på sin siste reis i et fremmed element (luft må den jo ha for å puste, men å sveve slik …).
En flere-hjulshenger fra Slettevold fikk den 28 tonn ”fisken” på sine aksler, – vekta ble tatt av kranføreren, Bjarne Liverød hadde med seg målebånd; 14 meter.
Med store kjettinger over ryggen og en siste ”fis”(mye gass i en stor kropp, må du vite) dro de til et lukket område ved forbrenningsanlegget til Fredrikstad.
Denne dagen måtte1000-ting ordnes for innehaveren av 28 tonn hval, Tv og presse fra inn- og utland var til stede, de ville ha bilder av ”tanngarden” og emnet til stålampa.
Endre Hoffeker rakk å prøveskjære og figurere som Jonas i hvalens kjeft for mediaoppbudet.
Atlantic Klums hadde funnet sin stil, iført orange regndress og små gummistøvler (uten pigger på hælene), han klarte seg godt som en representant og medhjelper for Hoffeker så lenge pressefolka var der.
Forhalte til museet i Gamlebyen
Gjestene fra Sandefjord var innom hos Kåre og fikk gitt utrykk for begeistringen av å få vært med på noe av et eventyr som ikke kunne bli alle til dels. At de fikk oppleve det på denne siden av fjorden fikk så være.
Begeistringen for hva Østfold Hvalfangerklubb hadde fått til, ga de virkelig utrykk for!
Det var jo hyggeli å vise Bjarne Liverød rundt, han tar seg av hval- interesserte på Hvalfangermuseet i Sandefjord om sommeren.
Liverød kunne gjenkjenne merkelappene på noen av ”våre” gjenstander,- jøss de kommer jo fra oss. Alle museer har stiltiende utvekslings avtaler vet du vel!
Fullt skift – 12/12
Lørdag ettermiddag var Hoffekers gjeng nr 2 på plass og flenset, de imponerte med å benytte traktor som vinsj – når spekket ble flenset, ”dratt” av i lange strimler.
Ryggraden og ribbeina kunne sees.
Når dette leses er hvalskjelettet renset og ligger i Zalo-vann i store kar og dunker på skolegården til nedlagte Hauge skole på Rolvsøy. 9. april var E Le og slo av en prat med Endre Hoffeker. På hans skrivebord lå noen av de minste tenne til spermen, 3 – 5 cm lange. Disse sitter helt bakerst på den lange underkjeven; tennene som vi kjenner dem sitter fra midten og framover. De små var nok for små til å bli tatt vare på.
Virvler og bein er tatt godt vare på for så å bli ”satt sammen” igjen, for å vises fram om en god stund (et års tid ?). Leserne skal bli underrettet om framdriften.
Lykke til videre med arbeidet, Endre!
Det var andre hvalfangstbyer også
Vestfold-byene; det var hvalfangstbyene, trodde vi, for det hørte vi bestandig.
Fra 1883 til 1959 ble det rustet ut hvalbåter fra Haugesund – rundt forbi Smedasundet. Sildefisket i Haugesund løftet byen fram til bystatus i 1866. I 1879 rustet Mons Larsen Kro sin sildeflåte og dro til Island, han gjorde det så godt at han ville prøve seg med hvalfangst og fikk med seg Svend Foyn. De dro av gårde i 1883 til Island, og det ble etablert en stasjon sammen med Thomas og Peder Almli i Alptafjord. Foyn solgte seg snart ut av foretaket, Almli-brødrene fortsatte under dansk flagg, men hadde de hadde base hjemme i Haugesund, (Mons Larsen Kro`s navn nevnes ikke mer, så han stilte nok kun med båt).
Senere ble det etablert to nye stasjoner på Island, Talkna og Hekla – de ble slått sammen i 1912 og ga opp fangsten, høsten 1915 som de siste. Under Dansk Hvalfangst & Fiskeri ble driften overført til Færøyene, hvor den fortsatte til 1930.
Haugesunderne dro også sørover. I 1911 tok Haugesund Hvalfangerselskap med Erich Lindøe som leder opp fangsten fra Bahiados Tigres i Angola med kokeriet AUGVALD og fire hvalbåter.
Hakon Marcus Wrangell ble byens store hvalfangstreder, ved siden av fiskeri, skipsfart og politikk. Han var med Hekla & Talkna og stiftet i 1912 Hvalfangerselskapet Harald Haarfagre for fangst fra Plettenberg i Sør-Afrika. Selv om dette mislyktes, mistet han ikke interessen.
I mai 1924 gjorde kjøpte han Wrangell ”come back” ved å kjøpe aksjemajoriteten i Larviks Hvalfangerselskap. Dette var stiftet for fangst fra Spania med kokeriet REY ALFONSO og fire hvalbåter. Da driften ble avviklet i 1927, søkte Wrangell sammen med Tønsberg Hval og stiftet Anglo-Norse Co. Ltd., som fikk to ekspedisjoner under britisk fagg.
Wrangell solgte sine interesser i 1936 til Antarctic i Tønsberg. Wrangell gikk sterkt inn i flere av de pelagiske selskapene; han var styremedlem Antarctic, Pelagos, Kosmos og Kosmos I I. Under eget rederiflagg drev han kokeriet NORSKEHAVET i fangst mellom Jan Mayen og Davidstredet fra 1930 – 1932.
Haugesund hadde også landets minste ekspedisjon, kokeriet KING og to hvalbåter ute i Norskehavet sommeren 1929. Den var eiet av fiskerifirmaet Brødrene Lothe. Om Wrangell satset sine interesser i uten-bys selskaper fra 1927, fikk Haugesund likevel sin egen pelagiske ekspedisjon. Det var SUDERØY-EKSPEDISJONEN som dro sørover høsten 1929.
Knut Knutsen er mannen bak Suderøy, han var med å gjenåpne stasjonen Mossamedes i Angola 1929. Etter fire sesonger ble den avviklet, hvalbåtene ble sendt til Antarktis sammen med kokeriet SUDERØY. Tross sin posisjon som det minste norske kokeriet, holdt SUDERØY byens hvalfangsttradisjon levende i mange år.
Haugesundselskapene var avhengig av fagfolk fra Vestfold, således var det med SUDERØY, det fantes dog et lokalt hvalfangstmiljø i Sveio nord for Haugesund.
– De var representert, men Vestfold-byene var de ledene, slik vi alltid hørte.
De siste tre støt i fløyta
9. september 1959 ga SUDERØY sine siste toner fra seg, de hørtes over hele Haugesund. I 30 år hadde kokeriet vært en del av byens hverdag. En hvalfangstepoke på 76 år var over for byen og distriktet. Skipsreder Knut Knutsen som eide en av de minste hvalfangstekspedisjoner som ble utrustet uten for Vestfold må nok sies å ha vært i en særstilling. Knutsen hadde utviklet sin forretningsvirksomhet fra sildesalting og eksport i 1890-årene til å være landets tredje største rederi i 1939, med hovedvekt på tank- og linjefart.
I 1923 tok Knutsen opp Haugesund`s lange tradisjoner med hvalfangst da han kjøpte en landstasjon i Mossamedes i Angola. Hvalfanger-I/SPraia Amelia ble opprettet for å stå for driften, som imidlertid ble oppgitt etter tre sesonger. På denne tiden var den pelagiske hvalfangsten inne i en rivende utvikling, på forsommeren 1929 sendte Knutsen 11.000 tonneren SUDERØY til Kaldnes Mek. Verksted i Tønsberg for å bli bygget om til kokeri. Det ble bygget for tradisjonell uten bordsflensing.
SUDERØY:
- 7562 brt. 11000 tdw. 457.0/57.7/33.1 ft. T3 711 nhk
- Levert mars 1913 fra Sir W G Armstrong, Whitworth & Co, Newcastle som malmskip KIM til P Johannessen, Tønsberg.
- Solgt 1917 til Haugesund som BALTO, kjøpt av Knut Knutsen OAS, Haugesund januar 1925 og omdøpt til SUDERØY.
- Bygget om til kokeri ved Kaldnes sommeren/ høsten 1929. Senere mer fullstendig ombygd.
- I fangst alle sesonger etter krigen fra 1945 til 1959.
- Solgt september 1959 til Norges Hvalfangstforbund og derfra til Anders Jahre i 1961, omdøpt JALINGA.
- Opplagt i Gonvik fra høsten 1959 til mai 1964, da ble skipet solgt til opphugging i Hamburg.
Referat fra ØHK’s årsmøtet på Lille Fredrik
12. mars 2003
Presist kl. 1800 åpnet Hans Martin årsmøtet ved å ønske oss velkommen, – det ble holdt ett minutt stillhet for de av våre medlemmer som døde inneværende år.
Kåre ble valgt til møteleder og Erik til referent.
Innkallingen ble sendt ut 8. mars med KASKELOTTEN, ingen innvendinger.
- Årsberetningen ble lagt fram med kopi og lest av Erik
- Regnskapet ble også lagt fram med kopi og redegjort av Thorleif, det kan vises til overskudd, samt penger på bankbok!
- Valgkomiteen hadde en veldig grei jobb, alle tok gjenvalg. Da Oddbjørn Falkensten er syk vil han trekke seg fra styret. Kolbjørn Karlsen tar hans plass, ingen ny ble valgt inn. Formann er på valg hvert år,- han ble enstemmig gjenvalgt.
Kåre ble takket fore en grei gjennom føring av årsmøtet.
Kaffe og kringle ble servert.
Det nye styret
| Verv | Navn | Telefonnummer | Sted |
| Formann | Hans Martin Hansen | 69 39 08 54 | Fredrikstad |
| Viseform | Kåre Martinsen | 69 32 29 32 | Fredrikstad Øst |
| Kasserer | Thorleif Karlsen | 69 35 15 25 | Gressvik |
| Sekretær | Erik Leister | 69 39 07 10 | Fredrikstad |
| Styremedlem | Victor Short | 69 26 84 77 | Moss |
| Styremedlem | Birger Syversen | 69 33 32 17 | Saltnes |
| Styremedlem | Finn Uteng | 69 32 77 31 | Gressvik |
| Styremedlem | Kjell Paulsen | 69 33 34 02 | Engalsviken |
| Styremedlem | Kolbjørn Karlsen | 69 25 33 70 | Moss |
| Styremedlem | Bjørn Jørgensen | 69 32 44 21 | Fredrikstad Øst |
| Varamedlem | Kai Jacobsen | 69 13 65 45 | Borgenhaugen |
| Museumsbestyrer | Bjørn Jørgensen | 69 32 44 21 | Fredrikstad Øst |
| Festkomiteen | Kjell Paulsen | 69 33 34 02 | Engalsviken |
| Festkomiteen | Kai Jacobsen | 69 13 65 45 | Borgenhaugen |
| Festkomiteen | Terje Haraldsen | 69 33 06 06 | Manstad |
| Revisor | Terje Haraldsen | 69 33 06 06 | Manstad |
| Valgkomiteen | John Kjærre | 69 33 32 89 | Manstad |
| Valgkomiteen | Kåre Martinsen | 69 32 29 32 | Fredrikstad Øst |
Hvalfangermuseet – Vaktliste for sommeren 2003
- Åpent lørdag og søndag kl. 1200 – kl. 1600
- Husk å ta på kjeledressen!
- 10 kroner for voksne, barn gratis sammen med voksne
| Dato | Vaktmann 1 | Telefon | Vaktmann 2 | Telefon |
| 31.mai og 1.juni | Hans Aune | 69 39 81 07 | Hans M Hansen | 69 39 08 54 |
| 7. og 8. juni | Finn Uteng | 69 32 77 31 | Leif Strand | 69 16 91 63 |
| 14. og 15. juni | Ragnar Martinsen | 69 33 33 71 | Egil Johansen | 69 28 26 10 |
| 21. og 22. juni | Erik Leister | 69 39 07 10 | Bjørn Jørgensen | 69 32 44 21 |
| 28. og 29. juni | Victor Short | 69 26 84 77 | Odd Berntsen | 69 26 69 07 |
| 05. og 06. juli | William Hansen | 69 33 13 05 | Kristian Karlsen | 69 28 26 58 |
| 12. og 13. juli | Ole Olsen | 69 33 34 97 | Knut Olsen | 69 37 37 93 |
| 19. og 20. juli | Kolbjørn Karlsen | 69 25 33 70 | Harald Storebaug | 69 25 53 45 |
| 26. og 27. juli | Thorleif Johansen | 69 32 22 58 | Øivind Ellingsen | 69 33 36 36 |
| 2. og 3. august | Kjell A Jensen | 69 33 39 35 | Arne Husbakke | 69 28 46 70 |
| 9. og 10.august | Arne Steen Hansen | 69 33 32 44 | Oddvar Martinsen | 69 33 34 09 |
| 16. og 17.august | Kjell Paulsen | 69 33 34 02 | John Kjærre | 69 33 32 89 |
| 23. og 24.august | Ole Olsen | 69 33 34 97 | Knut Olsen | 69 37 73 93 |
| 30. og 31. august | Thorleif Karlsen | 69328123 | Helge Utgård | 950 75 287 |
Fellesferien: samme åpningstid 12 –16
| Dato | Vaktmann 1 | Telefon | Vaktmann 2 | Telefon |
| Uke 28 i juli: | ||||
| Onsdag 9. | Bernt Nilsen | 69 33 37 44 | Birger Syversen | 69 33 32 17 |
| Torsdag 10. | Finn Uteng | 69 32 77 31 | Ivar Andersen | 69 32 38 30 |
| Fredag 11. | William Hansen | 69 33 13 05 | Birger Isnes | 69 33 34 07 |
| Uke 29 i juli: | ||||
| Onsdag 16. | Enok Stene | 69 31 51 07 | Jens Gjølberg | 69 33 34 14 |
| Torsdag 17. | Jan Gjølberg | 69 32 77 56 | Haldor Hansen | 69 33 33 39 |
| Fredag 18. | Kjell Paulsen | 69 33 34 02 | Terje Haraldsen | 69 33 06 06 |
| Uke 30 i juli: | ||||
| Onsdag 23. | Arne Jensen | 69 31 67 80 | Bjørn Jørgensen | 69 32 44 21 |
| Torsdag 24. | Øivind Ellingsen | 69 33 36 36 | John Reinertsen | 69 32 81 50 |
| Fredag 25. | Hans Martin Hansen | 69 39 08 54 | Ragnar Martinsen | 69 33 33 71 |
- Nøkkelen henger i kafeen Lille Fredrik rundt hjørnet mot torvet og statuen.
- Hvis du må bytte vakt, så bytt innbyrdes med noen av de som står oppført.
- Ring og ta en prat med den du skal være sammen med på vakta, da bør det ikke bli noen misforståelser!
God Vakt! Hilsen bjørn jørgensen
Jubileumsutstilling i rådhuset i Fredrikstad
Mandag 25. august til søndag 31. august
Det vil bli satt opp vaktlister, disse blir sendt ut sist i juli, håper at dere som settes opp kan komme og ta dere av publikum i Vandrehallen i Rådhuset. Det skal være tre mann på hver vakt.
SOUTHERN ACTOR skal ligge ved kaia nede på ”Nordby-kaia” eller der ”Trafikken” la til en gang.
Vaktlister på to og to mann blir også sendt ut sist i juli, publikum liker å bli vist rundt på hvalbåten av erfarne hvalfangere.
Årsfesten på Manstad Vel – 2003
Fredag 14. mars møtte det 50 personer til ØHK`s årsfest, det viste seg snart at et ekstra bord måtte fremskaffes.
I anledning 10-årsjubileet ble det servert noe i høye glass ved ankomst.
Da alle hadde funnet sin plass ved bordet ønsket Hans Martin velkommen til årsfesten/ jubileumsfesten 2003; han redegjorde for hva vi skulle få og spise, og at det ekstra som ville bli servert i glassene var i anledning 10-års jubileet.
Det ble først servert en aldeles velsmakende ertesuppe, deretter; erter, kjøtt & flesk med kålrabiskiver med en ters av ertesuppa; en kunne velge drikke, rødvin, øl eller mineralvann.
Det ble spist både lenge og vel, det var også noen som ville ha en ekstra porsjon.
Kjell P sørget for dempet taffelmusikk fra husets musikkanlegg, trekkspillet til Arne Sten sto også parat, det tydet på at her skulle det bli kjente toner, noen hadde sørget for at hvalfanger-valsen var kopiert og delt ut!.
Kolbjørn Karlsen foreslo at samtlige skulle presentere seg, det var artig å bli kjent med medlemmene på denne måten, og så fikk vi et innblikk i hva de hadde drevet med på hvalfangst. (Presentasjonen burde blitt videre sendt til Harald Storebaug).
Ved ankomsten var vi ikke i tvil om at det ville bli en storslått aften-trekningen, bordet bugnet av medbragte gevinster.
Thorleif sendte ut loddselgere med opp til flere bøker, og det gikk unna.
Finn, John og Thorleif sto for trekningen; blomstene på bordene, sag, hammer, hagesett, vinflasker, bøker – ja, – hva var nå alt sammen.
Noen har mer flaks enn andre, slik er det bare.
En stor takk fra kassereren, til alle som kjøpte lodd og som hadde med en gave til gevinstbordet.
Noen av festdeltagerne denne kvelden var enker etter hvalfangere, det var spesielt tre søstre som i sin tid kjente godt til hvordan livet artet seg for de som skulle ta ansvaret hjemme med hus og barn, når mannen var på hvalfangst.
De tre søstrene hadde faktisk ”med” seg sine to brødre også,- de satt ved samme bord, – alle hadde de Hansen (Tomta) som etternavn en gang!
Uoppfordret stilte de seg opp og sang, de hadde stemmer som ennå var klare, tross sine vel 80 år; yngste bror Arne Sten på 67 år akkompagnerte på trekkspill.
Yngste søster Anny er 78 år, Eli – 83 år og Mary 84 år. Eldste bror som er formann i hvalfangerklubben har nådd en alder på 75 år, han var tydelig stolt av de fire søskena sine, en likere ”flokk” skal en lete lenge etter.
Ikke nok med det, men vi fikk en innføring i hvordan Charleston skulle danses. Finn var henrykt over sin 13 år eldre dansepartner!
Det ble servert to bløtkaker med utskjæringer av hval i marsipan, samt en stor kransekake, til dette ble det servert; likør, cognac og en oppfriskende kaffe.
Dansen varte nok ut i de små timer, de fleste ble til over midnatt.
Kjell styrte CD-dansen mens Arne Sten fikk til de trøuste gode toner og rytmer til å rykke i godfoten!
Takk for en hyggelig kveld, – de blåkledde fikk ”svinget” seg både før og etter festen.
Vær behjelpelig
Oppfordring til dere alle sammen!
Til utstilling i Rådhuset i Fredrikstad i uke 35 håper ØHK at noen kan låne bort noen bilder og gjenstander.
Øyas Venner blir også med,- med sin store bildeutstilling fra Syd Georgia.
Det skal til en hver tid være tre av våre medlemmer som vil ”guide” publikum. På en storskjerm skal det vises filmer fra Sydishavet. Det blir faktisk vist noen nye filmer fra Tønsberg og Sandefjord
Er det noen som har noe å låne bort denne uken? Gjenstandene blir utstilt i låsbare montere.
Ta kontakt med:
| Navn: | Sted: | Telefon: |
| Finn Uteng | Fredrikstad | 69 32 77 31 |
| Kolbjørn Karlsen | Moss | 69 25 33 70 |
| Kai Jacobsen | Sarpsborg | 69 13 65 45 |
| John Kjærre | Onsøy | 69 33 32 89 |
| Bjørn Jørgensen | Fredrikstad | 69 32 44 21 |
Tur til Strømstad – Sandefjord
- Kr. 300,- pr. person betales ved påstigning i bussen.
- Bussavgang: Lørdag 24. mai klokken 1430, – fra Apenesgata i Fredrikstad
- Bindene påmelding til festkomiteen:
Terje Haraldsen: 69 33 06 06
Kai Jacobsen: 69 13 65 45
Kjell Paulsen: 69 33 34 02
Vi spiser (inkl. i prisen) samlet på turen til Sandefjord.
Sandefjord – Strömstad er det reservert plass i baren for – 50 personer – røykere og ikke-røyker!
Vi må ha navn, adresse og fødselsdato på de som skal være med, innen 20. mai.
Avskrift av radioforedrag
Av veterinær Egil Ole Øen 16.11.96
(P2 Akademiet bind J) Redigert for KASKELOTTEN Harald Storebaug
Det kan neppe være mange i Norge som ikke kjenner til at vi fangster vågehval på kysten og i nære havområder. Men i den debatten som er ført de siste årene, har enkelte framstilt den norske småskalafangsten som en nærmest ny og industrilignende geskjeft uten tradisjoner i Norge. Dette er feil.
Norsk kystfangst av hval er trolig svært gammel, og det å kalle denne fangsten som foregår fra små fiskebåter for ”industri” og sette den i bås med den høgt spesialiserte storhvalfangsten som foregikk fra 1500- tallet til i 1970 årene, er som å sette likhetstegn mellom en sjark og en fabrikktråler.
Ingen vet sikkert når nordmennene begynte å jakte på hval, men det er lenge siden. I alle fall er det funnet rester etter både små og store hval i møddingene ved steinalderboplasser. En kan naturligvis spørre om de bare åt selvdøde dyr som drev i land. Det siste er i hvert fall lite sannsynelig for mennesker som livnærte seg ved jakt og fiske, som vi vet ikke bare nøyde seg med småvilt, men som vi vet, gikk løs på langt større byttedyr. For disse jegerne måtte det være en utfordring og sikre seg en stor og fet hval. En vellykket jakt ga både aktelse, status, og for lokalsamfunnet kunne fangsten bety et være eller ikke være.
Den første beretning om hvalfangst i Norge finner vi i helgelendingen Ottars fortellinger i 890 til Kong Alfred Den Store av England. Men vi finner regler om hvalfangst i den eldre Gulatingslov fra 900 tallet, i Frostatingsloven og i Magnus Lagabøters landlov fra 1274.Vi vet at fangstmannen hadde merket redskapen sin og kunne gjøre krav på dyret som var drept. I Kongespeilet fra 1270 tallet beskrives og navngis forskjellige hvalarter. Og det berettes om veiding av både grønlandshval, som kan bli opp til 100 tonn, og rørhval, som var betegnelsen enten på finnhval eller blåhval som kan bli enda større enn grønlandshval. Om rørhvalen sier ”Kongespeilet” at den var ”—-den største som menn har veidet (jaktet).
En stor hval var verdifull. Den ga mat, tran, bein og andre livsnødvendigheter og sagaene skildrer både slagsmål og drap for å sikre seg et hvalkadaver. Men som for andre verdier, tok Kongen retten også til selvdøde hval, og da kunne en miste sin ”hals”, altså dødsstraff dersom en røvet noe av kadaveret.
Hvalkjøtt var vanlig brukt. Engelske tolldokumenter forteller om tidlig import av hvalkjøtt, spekk og barder (se Kaskelotten nr. 27 korsett/ spiler) fra Norge, og det ble brukt hvalkjøtt som skipsproviant da Prinsesse Margrethe av Skottland kom til Norge i 1290.Folk i norrøne bebyggelser i Europa skulle ha vært kjent og fortrolige med hvalfangst slik den ble drevet i Norge. Det foregikk bl.a. en livlig hvalfangst på kysten av Normandie så tidlig som i det ellevte århundre, og normanske krigere hadde dusker av hvalbarder i hjelmene sine. Fridtjof Nansen gikk så langt som til å hevde at folk i Normandie hadde tatt med kunnskapene om hvalfangsten fra Norge, da både navn, redskaper og regelverk var nærmest identiske med de norske.
Det vanligste byttet var nok de små og mellomstore tannhvalene som kom i flokk. Disse ble tatt i garn eller ved å jage flokkene inn i fjorder og sund, og fra Sotra utenfor Bergen navngis gode fangstplasser allerede på 1500-tallet. Og fangstene kunne være betydelige. I 1700-årene ble det registrert fangster på 1000 og 2000 ”hvitskjeving” på en gang.
Nedskrevne øyenvitneskildringer har vi først fra 1800 tallet. Disse tyder på at organisering og fangstutøvelsen kunne variere noe fra sted til sted. Fra Sunnmøre fortelles det at folk løp ut i vannet til beltet selv vinters dag, med økser og jernkroker, for å avlive og dra hval til land. Men fra bergenskanten beskrives det i 1885 om fangst av 62 spekkhuggere som først ble drevet inn i en vik med båter, bemannet med huiende og skrikende striler. Når hvalene var drevet inn i trangere farvann ble mindre flokker avstengt med en indre not.
Etter dette kunne slaktningen begynne i fleng. Når man hadde fått i land så mange hval , som man trodde de kunne avspekke ble stengenoten tatt opp, og de andre hvalene sluppet ut i bassenget, inntil flensingen av de drepte var unnagjort, da kunne det samme gjenta seg.
Jakten foregikk uten plan, idet harpunene ble kastet nærsagt i hytt og vær, i håp om å få dyret avlivet så raskt som mulig, men det kunne ofte ta lang tid å få et så stort dyr avlivet.
Men det foregikk ikke alltid planløst. Et annet øyenvitne forteller at ved harpuneringen rodde noen båter innefor nota og begynte å forfølge de enkelte dyr. Det gjaldt å komme så nær dyret som mulig før harpunen, som kaltes ”skutel”, og som var festet til et tau og et løstsittende treskaft, ble støtt og ikke kastet, inn i dyret.
Skutelen hadde roterende hode slik at den hektet seg fast når skaftet ble trukket ut, eller at tauet ble strammet. Når skutelen satt fast, ble tauet overtatt av folk på land som dro hvalen inn og avlivet den med kniver. En kan undre seg over at dyra ikke prøvde å rømme ut av nota. Men dette skal ha vært sjelden. Kom de seg ut av innerste nota, svømte de vanligvis i ring i det ytre stenget, noe som i.flg. øyenvitnet ”… ikke taler til fordel for dyrenes intelligens…”
Det kan tyde på at kunnskapene om hvordan de store hvalene skulle fangstes døde ut en gang i middelalderen, iallfall i deler av landet.
Presten Peder Claussøn skriver i Norges Beskrivelser fra 1599 at fangstmetodene ”… for Mennischens Uddugelighed Schyld… var kommen af brug, saa at de nu ingen raad veed at veide Hualen uden hand driffuer paa landet til demb…”
Og hans kollega Petter Dass gjentar, om enn i en mer poetiske former, i Nordlands Trompet noen tiår senere:
Men aldrig var Nordlandske bonde saa klog,
At dig for u-lempet hans Spiud eller Krog,
Han vidste dig aldrig at fange,
Hvis icke du selver paa stranden opdrev,
Og dem til et Rovu-formodentlig blev,
Dog har bedaaret så mange.
Ja, for denne ”bedårelsen” kunne koste dem hodet.
Men kunnskapene var neppe så mangelfulle overalt som Peder Clausøn og Petter Dass beskriver. Prosten Rode forteller nemlig ca. 150 år senere i sine ” opptegnelser fra Finnmarken 1826 – 34” om storhvalfangst. Der sier han at de drepte hvalen ved at ”…de stødte mærket jern i hvalen…” og beskriver for øvrig fangsten på denne måten: ”Man ror i en båt hvalen like inn på livet, hvilket ikke er så farlig som man skulle formode, når man ser ryggen på dette uhyre heve seg over vandflaten. En harpun eller sterk jernkrok med mothaker, som er anbrakt løselig på en lang stang, støtes derpå med kraft inn i dyret av en sterk karl, som deretter trekker skaftet til seg igjen, så at alene jernet blir sittende og ved hvalens bevegelser arbeider seg dypere inn i kjøttet. Så snart hvalen er såret, søker den rom sjø; men er den truffet riktig, vil hvalen bøte med livet etter 24 timer.