Sommeren 2006 – 13. årgang
Kællær og hvalfangst…
Men, kællær og prostata er også en sak som vedkommer bare kællær, – akkurat som hvalfangsten.
Tekst Erik Leister
Februar 2005 ble jeg operert for prostatabesvær, operasjonen ble foretatt på Kongsvinger sykehus. Det ble vanskelig å bestemme selv når jeg måtte på do og pisse, så ble det slik at jeg følte at jeg straks måtte på do igjen. Trykket og strålen ble dårligere. Ikke kunne jeg fylle bensin på bilen – måtte besøke toalettet på bensinstasjon først… – det var en utidig sommer og høst 2004.
15. juli sendte min fastlege søknad om undersøkelse på sykehuset Østfold. Desember mnd. ble jeg undersøkt av urolog, ”deg må vi hjelp” fikk jeg til svar.
25. januar 2005 fikk jeg brev om at jeg var satt opp på operasjon som kunne forventes om 3 mnd. i Fredrikstad
Fritt sykehusvalg: Jeg tok kontakt med Kongsvinger sykehus. Nye blodprøver ble tatt, og andre papirer ble sendt til Sykehuset Innlandet.
Mandag 21. februar 2005 ble jeg tatt i mot der Glomma gjør en sving, tirsdag var jeg operert – torsdag forlot jeg sykehuset.
Det var så der noen dager, men det ble bare bedre og bedre. Det som ble ”skrellet” av prostatakjertelen ble analysert, og de var rene for kreft.
Tok ny blodprøve i februar i år – de var også rene. Siden har jeg vært litt opptatt av dette ”kælle-problemet”. Andre på min alder som har gått der og gått der – har fått mer trøbbel enn som så.
Det å få prostatakreft bør ikke bety annet enn at det kan gå veldig bra med den behandlingen som gis i dag. Men, en bør la seg undersøke i tide, prostatakjertelen er en kjertel som ”kan” ha kreft og den utvikler seg sakte og er ”snill” hos noen, – hos andre sprer den seg raskt. Forlang PSA blodprøve neste gang du er hos din lege, lave verdier er positivt, ved høye verdier – forlang vevsprøve umiddelbart!
Si til din lege at du vil vite PSA-verdien. Urologen må ikke drøye forlenge med videre oppfølging – hvis PSA verdien er for høy!
PROFO
Neste gang PROFO annonsere i avisa til infomøte, burde du ta en tur å høre på foredraget, kanskje du lurer på ett eller annet. PROFO står for prostatakreftforeningen; som er en pasientforening der formålet er å støtte menn som har, prostatakreft eller andre lidelser i denne regionen. Selv var jeg på et PROFO møte høsten 2004, meget lærerikt, jeg stilte spørsmål til foredragsholderen og andre møtedeltagere; fine, nyttige svar – som satte ”fart” i meg, slik at jeg ble operert.
Det viser seg at interesseforeninger bør dannes slik at sykdomsbilde bedre kan nå fram til helsemyndighetene.
Det er nok flere mannfolk enn som så som lider i det skulte, for hvem vil prate om ”trompeten” sin. Tema Menn og Kreft er nok blitt satt noe i ”skyggen” av de besværlighetene som kvinnene kan få. Kvinner og menn bør tas på alvor slik at alle får en rask og god behandling.
Erik Leister
Fra bladet PROFO-nytt
Formann Thorbjørn Holter har ordet:
PRFO er nå inne i det vi kan kalle første ordinære drifts år. Både lokalt og sentralt er det stor aktivitet og foreningen er i sterk vekst. Medlemstallet er nå oppe i 1.400 og som mange har fått med seg er vårt mål å passere 5.000 medlemmer innen utgangen av 2008.
Kjære venner, hvalfangere, sjøfolk og andre
Jeg heter Kristian og er fra et sted i Østfold med gode hvalfangsttradisjoner. Har fire sesonger og en overvintring på Syd Georgia.
Jula 2004 hadde jeg besøk av en venn, som var for ung til å være hvalfanger, men, var sterkt knyttet til hvalfangermiljøet gjennom sin egen familie. Vi besøkte da en av verdens beste hvalskytter, Finn Ellefsen, og hadde en lang og hyggelig hvalfangst prat. Han bodde da på Sagenehjemmet i Alfaz del Pi.
Da jeg i vinter gikk for å besøke Finn sammen med en annen hvalfanger, hadde Finn dessverre forlatt oss. Hyggelig at Lars Henriksen er her. Han har vært på hvalfangst sammen med Finn Ellefsen. Jeg vil nå lese en nekrolog over Finn som sto i Aftenposten, skrevet av tidligere konsul Jens Grüner Hegge.
Finn Ellefsen
Finn Ellefsen ble bisatt den 4. januar 2006 i Minnekirken på Solgården.
Han ble født i Tønsberg 18.mars 1911. Allerede som 15-åring dro han til sjøs. Det kom til å bety begynnelsen på en lysende ganske enestående karrière i Tønsbergs hvalfangsthistorie.
Han var en Sydishavets Ulabrand som målte krefter med de værharde havområder på vår klode. En dag hendte det som er en fangstmanns mareritt. I et over hendig uvær falt Finn baklengs over bord, kameratene så at han ble sugd under sjøen tre ganger – i et glimt øynet han propellen som nærmet seg i skumvirvlene. Da ble han, mot alle odds, halt om bord i siste sekund.
I 1938, bare 27 år gammel, ble han skytter og kaptein på egen skute. Under krigen seilte Finn i den Nordatlantiske konvoitjeneste. En konvoi på 88 skip ble nesten utslettet av tyske ubåter. Finn opplevde åtte døgn i åpen livbåt med 40 skipskamerater. De ble reddet av en ombygget hvalbåt.
Finn hadde et magisk skarpt syn og håndlag med harpunen. Fra 1949 ble han utnevnt til en av de beste skyttere på syv år i Syd Isen. Mannskapet beundret ham, det rådet en selvjusterende disiplin om bord der sjefen selv var forbildet. Finn er ett av de få mennesker jeg kjenner som gjorde sitt yrke til sin livsstil. Han var en frimodig person, og frydet seg over den frie naturens mangfold og skjønnhet.
I sine siste leveår satt Finn i rullestol i stille meditasjon. Han var egentlig ganske fåmælt i sin legning, men når samtalen kom inn på Sørishavet og hvalfangst den gang, da glimtet det i hans blå øyne. Under samtalene om fordums opplevelser, kom gutten Finn ut i skinnet av en foredlet nostalgiens patina. Kanskje oppstår derfor mytene om ”de gode gamle dager” i disse refleksjoner i vår generasjon.
Tross depresjon, nød og krigens ulykker opplevde vi, paradoksalt nok, akkurat da ”de fineste årene”, i det unike tidsskillet som aldri kommer tilbake. Finn bodde med sin hustru Eva og to døtre Trine og Anette i Cape Town i 17 år. Han pensjonerte seg da han var 55 år, og bosatte seg i 1970 i Alfaz del Pi. De tilhørte pionérene i den norske kolonien som tok form i 70-årene.
Finn Ellefsen ble egentlig en levende legende i sin fødeby, men nesten alle hans samtidige er nå gått bort. En god venn og en fascinerende personlighet er gått fra borde.
Jens Grüner-Hegge
Nekrologen var å lese i Aftenposten
Kristian Karlsen som bor på Karlshus i Råde oppfordrer til ettertanke om Finns minne.
Havets meteorolog
Vi nordmenn har vært og er ekstremt opptatt av været
Mange har nok sine egene værtegn, etter et langt liv med variasjoner og hell. Ørnulf Hodne har utgitt en værbok – Folkelige værvarsler. For oss hvalfangere er nok hvalrossen en god hjelper, Den forutser gjenfrysning av Nordishavet, – åtte dager før det skjer, da setter den kursen mot Stillehavet for å beite. I Russland, ved Kvitsjøen sendes det ut melding om dette fra skip som befinner seg i Polhavet, så da er det også på tide at skip også forlater disse områder!
Svalene flyr lavt når det blir regn, insektene vil hurtigst mulig søke ly under blader og i andre gjemmesteder på bakken, det er de ”små” som merker lavtrykket.
- Musa trekker i hus når snø og kulde nærmer seg.
- Jo høyere lerka stiger mens den synger, desto bedre blir været.
Tenk bare på kattens flukt fra hjemmet i 1944 da Vesuv hadde sitt utbrudd, kattene ble urolige og sprang. Eierne av kattene sprang etter og dermed var det mange som slapp unna en tragedie.
Da Ullerøy-damene var på hvalfangst
18. august 1947 var det livlig på Kompørødlandet i Ullerøy. En nebbhval gikk på grunn og ble slaktet , ikke minst takket være seks handlekraftige kvinner.
Hendelsen står ennå i friskt minne hos Ullerøy-beboerne ( Sarpborg) som er gamle nok til å ha opplevd ”hvaldrapet”. Det som den gang var en naturlig reaksjon og som innbrakte hvalfangere 900 kroner, ville trolig vært utenkelig i dag. 900 kroner var en solid sum dem gang. I dagens miljøbilde ville hvalen ganske sikkert vært hjulpet ut på dypt vann igjen selv om det hadde krevd store ressurser.
Det var to hvaler som ble observert denne augustdagen i 1947. Da den ene gikk på grunn Komperødlandet kastet naboene det de hadde i hendene og gjorde hva de kunne for å sikre seg fangsten.
Det var Thora Andreassen som ved firetiden mandag 18. August oppdaget hvalen. Det varte ikke lenge før hun fikk hjelp av fem andre kvinner. Etter hvert kom televerksarbeider Ole Jensen med i bildet. Det kan fortelles at Inga Karlsen ble den mest aktive. Hun vasset ut og fikk lirket et tau rundt halen på hvalen. Det skjedde ikke uten problemer, hvalen bakset og slo for å komme klar av grunna.
Med tauet om halen var hvalen tjoret. Inga Karlsen hentet også øks og kniv, med disse redskaper fikk Ole Jensen avlivet hvalen. Selve avlivningen foregikk ikke uten dramatikk, da den kjente stålet rev den av seg et av tauene og alle damene baklengs i vannet så leira skvatt. Etterpå var det problemer med å få hvalen ut igjen. Det ble forsøkt med fire snekker, med de var ikke sterke nok.
Så ble det ringt i øst og vest for å få solgt hvalkjøttet, fortelles det. Salgsavtale ble gjort med Stabbur-Nilsen i Fredrikstad. Han betalte en krone pr kilo. Naturlig nok førte hvalfangsten til en ren folkevandring for å se det sjeldne dyret.
911 kilo veide hvalen, den ble buksert inn til Høisand og tatt i land der. Under tauingen inn til land fulgte den andre nebbhvalen etter. Ryktet om hval i Skjebergkilen naådde en hvalbåt skipper i Onsøy, men da han kom til ”Kilen” var den andre hvalen borte. Da hvalfangsten var vel over ble det hele markert med selskap og deling av inntekten.
Tønsberg Blad l ørdag 7. mai 1949
De norske kokerier sikret sig vel 8.100 av 16.000 blåhvalenheter – 4 briter fanget nær 5.200
For annen gang blev i år den pelagiske fangst i Antarktis avblåst før utløpet av den egentlige bardehvalsesongen. Det var bestemmelsen om at det ikke skal tas mer enn 16.000 blåhvalenheter som bevirket dette. Da siste fangstdag må fastsettes på et tidlig tidspunkt er det naturlig at man i slike tilfelle kommer litt under eller over de 16.000. I sesongen 1948/ 49 blev det således fangetv15 926 blåhvalenheter.
Våre 10 kokerier la beslag på 8.118 av enhetene, mens britenes 4 kokerier sikret sig 5.194. De resterende 2.614 faller på den hollandske, den russiske og de to japanske ekspedisjonene. Den videre fordeling for vårt vedkommende er slik:
EMPIRE VICTORY til Sandefjord
I går aftes – 350 mann gikk i land i natt
Det Syd–Afrikanske kokeriet EMPIRE VICTORY som er fangstfeltets største med sine 28.500 t dv. kom til Sandefjord i går aftes (kveld) ved 22-tiden og fortøiet ved Trangsholmen. Det var c. 20.000 tonn last inne, bestående av hvalolje, hvalmel og lever, samt bunkersolje. Avgang til Liverpool for lossing og reparasjon er fastsatt til tirsdag. Om kokeriet blir tidlig ferdig fra verkstedet vil det gå i oplag (vil holde med til dagens rettskriving) – opplag ved Sandefjord den resterende tid før avreise for ny sesong.
Omkring 350 hvalfangere ble satt i land i natt, de første allerede innen en time forløp, 70 – 80 mann skal følge skipet på lossturen, det var således over 400 mann om bord ved ankomst.
Årsaken til at folkene kom hurtig fra borde var at avmønstring og avregning var for lengst ferdig da kokeriet nådde ankerplassen. De kunne (kunde) forlate skuta straks bagasjen var tollbehandlet. ” Mannen med oppgjøret” fra A C Olsens kontor i Sandfjord entret EMPIRE VICTORY da kokeriet passerte Holy Head ved Liverpool, og hadde god tid til sitt arbeide på reisen over Nordsjøen. De kontante utbetalinger løp opp i 1.5 mill. kroner, mens brutto-oppgjøret til ekspedisjonens hvalfangere var på mellom 3 og 4 millioner kroner.
EMPIRE VICTORY føres av kaptein Christoffersen, Sandefjord. Fangstbestyrer Larsen gikk fra borde i Durban, hvor han er bosatt. Strekningen Durban – Sandefjord ble tilbakelagt uten anløp til havn.
Den eneste kontakt med land – og det var illusorisk nok – var øyeblikket da mannen med pengene ble tatt om bord utenfor Holy Head, hvor skibet (med p) kun ventet en kort stund.
Denne utgaven av Tønsberg Blad var det Ragnar Martinsen som ga til redaksjonen av KASKELOTTEN. Det blir flere ”dykk” fra denne avisen. Det er sånt som kan være av interesse, ikke kast gamle aviser! Lever dem i Jorunsvei 19 (Veumveien) Fredrikstad.
Full buss til Sandefjord
Hvalfangstmuseet ble besøkt, med Bjarne Liverød som guide. Det ble også tid til et par ½ litre på Kokeriet før vi entret Color båten til Strømstad.
Bussen gikk presis klokken 1000 fra Fredrikstad, det ble en riktig rundtur i Onsøy-bygda slik at antallet ble nært opp til 50 personer. Venting på kaia i Moss begrenset seg til en liten røykepause, overfarten til Horten var av det slaget så den minste ”blåst” kunne sees , – blankt fint vann. Like før Sandefjord ble det en kafferast med noe å spise, her var noe for en hver smak. Turen inn til Sandfjord varte ikke mange minuttene vi stoppet like ved museet , her ble vi mottatt av Bjarne Liverød og hans damer. Thorleif ordnet opp med bilettene, og så var det bare å stige på.
Under blåhvalbuken, (det henger en hval i taket) samlet vi oss og fikk en herlig dose om hval og hvalfangst, – og vi som trodde vi viste svært mye. Forsamlingen var lydhør og fulgte godt med, noen spørsmål ble stilt – de ble besvart uten betenkningstid. Vi fikk også se en del av det som var av skjeletter i kjelleren. Nå begynte lengselen opp og ut i det fine været. Vår kasserer sto parat ved utgangsdøra og delte ut fergebilletter.
Endre Hoffeker var også med på turen, første del, husker dere han, det var mannen som tok i land og ”plukket” ut skjelettet av spermen som drev i Oslofjorden (KASKELOTTEN nr. 33/ 2003) Han hadde med et stort glass med Spermolje fra hvalen han parterte på Øra, som en gave til Hvalfangermuseet i Sandefjord. Endre kjørte motorsykkel og returnerte med Bastøfergen. Vi andre gikk om bord i Color Line og til en ventende buffé, masse herligheter, en må smake på lite av alt, da går det bra!
Overfarten var rent kjedelig, blankt vann. Færderfyr lå der i solnedgangen, den svenske skjærgården fikk etter hvert et fint lys over seg. …Iingen tollere å se.
Vel hjemme, takk for en fin tur med en hyggelig gjeng.
Fra Southern Venturer’s lynvisitt
Det ble gjort tre intervjuer med en; brite, svenske og nøtlending
Det er ikke bare vestfoldinger og østfoldinger, – men av og til en svenske, fra Stockholm. Montør Carl Petterson har faktisk 5 sesonger i isen. Hans interesse for hvalfangst dreier seg om De Laval limvannseparatorer. Noe fransk klinge, men like svensk som herr Petterson.
A/B Separator er verdens største med filialer i Storbritannia og USA. Siden tekniske apparater oppfører seg forskjellig på konstruksjonsbordet og i det praktiske liv, har så Petterson ledsaget mangen separator til den første dyst i Antarktis. Han har ikke gått på jakt etter hvalolje, men etter erfaringer. Innpassningene av separatoranlegg i de flytende fabrikkene varier sterkt fra skute til skute og det gjelder å finne ut hva man bør gjøre eller hva man ikke bør gjøre.
Petterson kommer nå rett fra nå, og reiser fra kokeri til kokeri for å høre hvorledes hans kjære separatorer har tedd seg siste sesong.
– Når var Deres debutsesong, Petterson, spør vi den godslige stockholmeren. Vi får vite at det var i 1937 – 38 da A/B Separator som et eksperiment sendte ut sine første limvann-separatorer med UNITAS. Året etter fikk TERJE VIKEN sine separatorer, da var Petterson også med. Han var også med NORHVAL, BALAENA, og i fjor KOSMOSIII. Det gir impulser å følge apparatene i drift, sier han. De skal alltid utbedres, slik at de yter det beste, forteller han viere.
– Hvordan er utbyttet av limvannseparatorene? Petterson forteller at KOSMOS III i år klarte 10.200 fat som ellers ville gått i sjøen. SOUTHERN VENTURER trakk ut ca. 12.000 fat. THORSHØVDI fikk 5.000 ekstra fat med olje. Reidar Danielsen har 17 sesonger som sekretær på S V. ”Spør’n Danielsen – slik blir det svart når noen sør om noe på SOUTHERN VENTURER.
Artikkelen om Reidar Danielsen vil fortsette i neste utgave, det vil historien om den britiske kjemikeren N Pollard også.
Sistesiden
Verdens største hvalbåt – H J Bull
573BRT 161.8/30.7/16,9 ft. T3 2200ihk. Levert september 1935 fra Fredriksstad Mek. Verksted, Fredrikstad til Kosmos og Komos II son verdens største hvalbåt, også beregnet for observasjoner og vi-tenskapelige oppdrag. I britisk marinetjeneste fra 1940, overført til Kng. Norske Marine i 1942 som NAMSOS. Levert tilbake i 1946 og utrustet for fangst igjen – først sommeren 1946 utleid til stasjon Vingvågen og sesongen 46/ 47 med KOS-MOS IV. Siste sesong 58/ 59 med KOSMOS IV og solgt mai 1959 til Union Wha-ling, levert i Durban etter endt fangst, omdøpt til A E Larsen. Leid av Kosmos 60/ 61 for fangst med KOSMOS III. Fanget senere fra stasjon Premier i Durban, siste gang i 1962. Opphogd 1964 i Sør-Afrika.
WILFRED FEARNHEAD 530 brt. T3 1435 ihk.
Levert oktober 1948 fra Framnæs Mek Verksted, Sandefjord til Union Whaling. Fangst fra 48/ 49 med EMPIRE VICTORY ( Abraham Larsen), fra 1957 brukt fra landstasjon ved Durban. Utleid 60/ 61 for fangst med KOSMOS IV.
Solgt 1971 til Cheynes Beach Holdings Ltd, Fremantle, omdøpt CHEYNES IV for fangst fra landstasjonen Albany. Nedlagt i 1978, stasjonen og to hvalbåter overtatt av Jaycee Community Founda-tion Inc.
Stasjonen omdannet til museum ” Whaleworld”, CHEYNES IV er tatt vare på som museumsskip, og satt på land i betongdokk høsten 1983, hvor den nå er sikret som den siste norskbygde hvalbåt.