Andre halvår 1996 – 3. årgang
Båten kommer ikke!
Slik lød det over hele Onsøy-landet, i byen og rundt om på Østsiden.
Denne meldingen mottok Erik torsdag 25. april klokken 1500, den kom fra Fredrikstad Museum på Isegran.
Alt var klappet og klart fra ØHK sin side. Vi skulle jo ta imot SOUTHRN ACTOR fredag 26. kl.1500.
Noen av medlemmene var jo reiseklare for å bli med over til Gamlebyen – John Syversen skulle være med som kjentmann ved innseilingen til Fredrikstad og opp elva til Gamlebyen.
De kara skulle reise 26. med; tog til Moss, Bastøfergen og buss fra Horten til Sandefjord; der skulle ACTOR vente til bussen kom – den avtalen var grei.
Kjeledresser med logo på ryggen, ble lage omtrent på overtid, Thorleif hadde gitt beskjed at de MÅTTE være ferdige og levert til ACTOR la til kai fredag 26. i Gamlebyen.
Kjeledressene ble levert i tide – våre medlemmer skulle jo være behørig antrukket som guider! – Men, slik ble det bare ikke, når våre karer skulle ha vakt i HVALFANGERMUSET vårt måtte disse kjeledressene benyttes.
Birger Arvesen hadde forberedt ertesuppe med mye godt kjøtt i – vi fikk lett øl fra Fredrikstad Bryggeri – sterkere øl måtte vi betale.
FREVAR hadde tatt imot et parti spillolje – som beløp seg til kr.4.000,- som det måtte betales for å deponere, det ble en gave til ACTOR for kjøp av drivstoff. ØHK har utrolig mange kontakter – rundt omkring!
En hjertelig takk til alle givere, og Birger som måtte fryse ned masse ertesuppe.
Harald Hauge og Oddvar Skauge dro til Sandefjord for å hente en modell av hvalkokeriet THORSHØVDI – sjåfør og bil var fra Fredrikstad Museum, så mange takk for det!
Glassmester Bøckmann, som en gang var byssegutt på HØVDI fikk laget en fin monter til hvalkokeriet, så det kunne stå støvfritt, mange takk Gunnar!
Dette ville vi ha på plass før SOUTHRN ACTOR kom, og det klarte vi å få til. Det ble et skikkelig supplement til det øvrige som var blitt utført. Men, – det var skipskontrollen som hadde funnet noe, og – satte stopp!
Klubblokalene som nå bærer preg av et mini museum hatt mange flittige never, og gode løsnings orienterte medlemmer som har ydet godt håndverk. Nå meldte det seg et spørsmål; SKAL VI HOLDE ÅPENT FOR PUBLIKUM? Vi får prøve – ble det foreslått.
Lørdag 27. april møtte en del av åre egne karer opp – vi hadde fått helt nye blå kjeledresser med logo på ryggen.
Mellon 10 og 14 strømmet det til med nysgjerrige i alle aldre, det samme gjorde det på søndag, dagen etter. De blåkledde var jo topp guider – og kunne svare på alt, folk var begeistret! Det ble vist noen forskjellige video-filmer også.
Siden vi holdt åpent disse to dagene så ville vi prøve på det ut over våren og sommeren også. Mange kunne fortelle at de hadde en bestefar, eller onkel som hadde vært på hvalfangst.
Andre kunne fortelle at de som barn hadde vært om bord i THORSHØVDI, da den lå ved DENOFA – det luktet fælt! Modellen på bordet vekket opp minnene.
Når denne KASKELOTTEN leses, har vi fått låne en modell av den tyske hvalbåten RAU IX av John Kjærre. Tyskland drev også med hvalfangst, men 38/ 39 ble det slutt.
Det har vært åpent lørdager og søndager siden sist i april, vi tar en pause fra St. Hans, det ble aktivisert ca. 30 medlemmer i forbindelse med disse dagene.
Spørsmålet ble stilt – skal vi holde åpent i sommer, fram til september?
Skal vi fortelle om våre dager som hvalfangere og vis fram vår utstilling med fotografier – og vise video-filmer og fortelle om de gjenstandene vi har utsilt.
Vi må organisere det med vakter – og hjelp fra våre medlemmer. Det har vært noen gjengangere som har vært ivrige, men vi trenger flere.
Men, dere av våre medlemmer som bor på Elverum, Tvedestrand, Vestby, Oslo og Horten – dere får ta en tur i åpningstiden og beskue det hele, vegg i vegg med PEPPES PIZZA i Gamlebyen – Fredrikstad.
Har du lyst til å ta en vakt så ring:
- Harald Hauge 69 39 75 99
- Erik Leister 69 39 07 10
Lørdag 7. september kl. 1900 serveres det ERTER, KJØTT OG FLESK med tilbehør på ENGELSVIKEN BRYGGE. Det er plass til 60 personer ta med din bedre halvdel. Meld deg på snarest. Først til mølla prinsippet.
Bindene påmelding sendes til Thorleif Karlsen, ØHK, Storveien 92, 1621 GRESSVIK – kr. 120 pr. person. – postgiro 0825 097 33943
Husk å skriv navn og adresse.
Vi må holde på vår tradisjon med hvalkjøttmiddag på Major-Stuen i Gamlebyen: FREDADAG 8.11. KL. 1900
Bindene påmelding sendes til Thorleif Karlsen, ØHK, Storveien 92, 1621 GRESSVIK – kr. 120 pr. person. – postgiro 0825 097 33943
Husk å skriv navn og adresse.
Et nostalgisk møte
Ved Odd Winther
Fredag 26. april anno 1996 skulle H/B SOUTHERN ACTOR, Sandefjord Hvalfangerklubbs klenodium kommet opp vesterelva (med John Syversen til rors. Red.anm. ELe.), runde «Kapp Hornet» ved Isegran og klappe til kai i «Old Town» for et tre dager langt besøk ved «Rivertown».
Skipskontrollen ga ikke klart skip for å seile over havet. «The Deep River Boys – Club» var sendrektig med å gi oss beskjed om dette.
Skuffelsen ble noe mildnet ved at vårt museum/ klubblokale holt åpent hus to heile dager til endes. På tross av at heller ikke værgudene var helt på vår side ble museet godt besøkt av store og små! Turbulensen til tross, kom vi vel i havn!
p.s. Eventyret om hvalfangsttiden er nå en saga blott, derfor vil vi at minnene fra denne historiske epoke skal leve videre i manns minne, som blant annet i vårt museum i Gamlebyen i Fredrikstad.
Vi har alle ulik bakgrunn, erfaring og opplevelser fra hvalfangstide: Det være seg fra hvalbåt, «koka», forsyningsskip eller fra Øya – Syd-Georgia.
Men en ting har vi felles: Hvalfangsten i Syd-ishavet.
Hilsen Skårungen fra Nabbetorp – 24. april 1996
Odd Winther
Klubblokalet vårt
Har dere lyst til å slå av en prat med guttane, så holder vi åpent lørdag 10 – 14, det severes kaffe og kringle og noen fra kjøleskapet.
LODDER SELGER VI OGSÅ: Mange fine gevinster; middag for to personer på Engelsviken Brygge. Fiskemat fra Engelsviken Canning, MALERI med hvalbåtmotiv – fra Ragnar Martinsen
Fem billetter med COLOR LINE. Trekning til St. Hans d.å.
Det er gratis adgang for publikum, men vi oppfordrer de besøkende og kjøpe lodder!
Der er fem -5- kroner loddet, det kan også sendes em sum til:
Kasserer Thorleif Karlsen – ØSTFOLD HVALFANGERKLUBB, Storveien 92, 1621 GRESSVIK, POSTGIRO nr. 0825 097 3943
Du blir dermed ført inn i loddboka!
Siden sist i april mnd. har vi hatt 12 nyinnmeldte – velkommen skal dere være!
Denne avisen er jo et informasjons organ, som sendes ut to ganger i året.
Er det noen som vil være med i «redaksjonen» slik at vi kan sende KASKELOTTEN fire ganger i året?
Det er et «hav» av hvalstoff som ØHK kunne formidle til medlemmene. Er det noen skrive glade? – melde dere til tjeneste!
Nå går det så det skummer og fosser
I hvert fall i vårt museum, som på snau tid har blitt til et virkelig museum, et skikkelig minimuseum!
Men landkrabber som bare kan gå sideveis, vet knapt nok hvor is-havet ligger. Ja vel, men intimt, det er – og det liker folk, trur eg.
For maken til oppslutning hadde vel de mest dumdristige av oss neppe drømt om, og det kan gjøre et maksi-museum grønn av misunnelse.
En skal vokte seg vel for å tro trasig om sin neste.
« -Med ei hundevakt i tønna, med iakttagelser om ditt og datt – med horisonten rundt går det så det fossær om baugen. Krillen strøymet på og sto til tider stinn som vårgytende sild helt inn i fjæresteinene.
Spørsmålene haglet og svare ble joiket dunlett tilbake av dem som hadde rodd fiske i sesongvis, så en stakkars skårunge ble stum og matt.
Snøgge er vokterne i hamskifte fra «Blaafarge-værket», med dressmannsnitt og «hvalbiffklubbens» logo over ryggtavla. –«
Janus-vrien med fri inngang, med betalende utgang (loddsalg) er en vri i rett lei som forhåpentligvis, – trur eg óg, kan bidra til et aldri så lite Kondike for museet.
Vel, dette var litt synsing fra de indre gemakker i musenes bolig.
Et ønske til slutt er å få lov og spe på med noen roser til hver og en av klubbens mannskapersom har rodd fiske for museets ve og vel, – en ekstra kvast til Kåre Martinsen som har gitt oss rom i herberget for å få historien på plass.
Et museum er et sted å være – for at historien skal bevares, ikke begraves.
Med en luftig hilsen fra
«skårungen» fra Nabbetorp, 23. mai 1996
Mange takk for dine filosofiske betraktninger – Odd Winther!
SOUTHER HARVESTER – sesong 1957/ 58
Hvalbåt / Skytter
- SOUTHERN LOTUS / Hans Abrahamsen
- LILLY / Harald Martinsen
- BRIAR / Gunnar Christensen
- ACTOR / Ole Christensen
- HARPER / Thorleif Jensen
- RIDER / Rolf Olsen
- RANGER / Th. Larsen
- SOLDIER / Alf Mathisen
- WILCOX / A. Møller
- bøyebåt SONDRA / Finn Bekken
- bøyebåt SIGFRA / A. Stensønes
- bøyebåt TRUCE / A. Larsen
- bøyebåt GAM / William Johansen
Totalt:
- 33 blåhval
- 1248 finnhval
- 55 humpbacks
- 215 seihval
- 259 sperm hval
- Total produksjon 111.000 fat olje
SOUTHER VENTURER – sesong 1957/ 58
Hvalbåt / Skytter
- SOUTHERN LAUREL / Arne Mikalsen
- ROVER / Arne Olsen
- BROOM / Asbjørn Andersen
- AUTHOR / Anton Nielsen
- WHEELER / Martin Olsen
- ANGLER / J. Johansen Stene
- RUNNER / Egil Abrahamsen
- ARCHER / Øyvind Andersen
- SAILOR / Bjarne Olsen
- bøyebåt SOBKRA / Sverre Olsen
- bøyebåt SISTRA / Ivar Jensen
- bøyebåt MAIN / Arne Kristiansen
Totalt:
- 27 blåhval
- 668 finnhval
- 4 humpbacks
- 463 seihval
- 139 spermhval
- Total produksjon 64.172 fat olje
Leith Harbour 19. mars 1958
Spøkelsesbyen
Det er en merkelig følelse å bli land satt i Grytviken – på øyriket Syd-Georgia. Et par kongepingviner står i giv akt foran britenes nyoppussede hvalfangstmuseum. I bakgrunnen sees spiret til den nyrestaurerte Grytviken kirke. Men så er det slutt på velstanden.
I havnen ligger to råtne og halvveis sunkne hvalskuter –
ALBATROSS og DIAS, bygd henholdsvis i Norge 1921 og i England 1906. Litt lenger bort ligger PETREL med harpunen i baugen – på lemmane. Båten er på 245 tonn, 35 meter lang – bygd i Oslo 1928.
Grytviken er i dag en spøkelsesby.
Rustene blikk tak og forfallene bygninger griner imot oss, ex-hvalfangere som dog har gode minner disse omgivelsene – på SG.
Flere tusen nordmenn har i årenes løp hat sin arbeidsplass her.
Sommerstid kunne det være opptil 400 mann i arbeide her nede fra sist i november (midt sommer 24. desember) og fram over på nyåret, disse karene hadde i utgangspunktet mønster på en sesong på Syd-Georgia – Grytviken. Mannskapet dro jo fra Vestfold (Tønsberg) midt i oktober med transport/ tankbåten til Syd-Georgia, utover i sesongen – på nyåret ble mannskapet spurt om de ville overvintre – for å bli med på overhaling av utstyr og hvalbåter. Det var jo noen som ville det!
For overhaling og likehold trengtes det ca. 80 mann som kunne bli over SG-vinteren- på Grytviken, 23.juni var det midt vinter, mye og kaldt!
Det kom en tankbåt/ transportbåt ned til SG med forsyninger og reservedeler til hvalbåtene – og en arbeidsgjeng slik at det ble et 80-talls mann som skulle drive med med vedlikehold av utstyr og hvalbåter for den kommende sesongen i november/ desember, – sommertiden varte til april/ mai – antarktisk tidsregning. (midt vinter var 23. juni).
Det forekom at noen sto over en og to sesonger før de dro hjem.
Opphavet til denne artikkelen er ukjent.
Kan tenke meg at det var noen av ØYAS VENNER som har vært på tur til SG og Grytviken. En fortsettelse vil følge i et senere nummer.
Spøkelsesbyen i Sydishavet
Det er en merkelig følelse å bli land satt i Grytviken – på øyriket Syd-Georgia. Et par kongepingviner står i giv akt foran britenes nyoppussede hvalfangstmuseum. I bakgrunnen sees spiret til den nyrestaurerte Grytviken kirke. Men så er det slutt på velstanden.
I havnen ligger to råtne og halvveis sunkne hvalskuter –
ALBATROSS og DIAS, bygd henholdsvis i Norge 1921 og i England 1906. Litt lenger bort ligger PETREL med harpunen i baugen – på lemmane. Båten er på 245 tonn, 35 meter lang – bygd i Oslo 1928.
Grytviken er i dag en spøkelsesby.
Rustene blikk tak og forfallene bygninger griner imot oss, ex-hvalfangere som dog har gode minner disse omgivelsene – på SG.
Flere tusen nordmenn har i årenes løp hat sin arbeidsplass her.
Sommerstid kunne det være opptil 400 mann i arbeide her nede fra sist i november (midt sommer 24. desember) og fram over på nyåret, disse karene hadde i utgangspunktet mønster på en sesong på Syd-Georgia – Grytviken. Mannskapet dro jo fra Vestfold (Tønsberg) midt i oktober med transport/ tankbåten til Syd-Georgia, utover i sesongen – på nyåret ble mannskapet spurt om de ville overvintre – for å bli med på overhaling av utstyr og hvalbåter. Det var jo noen som ville det!
For overhaling og likehold trengtes det ca. 80 mann som kunne bli over SG-vinteren- på Grytviken, 23.juni var det midtvinter, mye og kaldt vær og kraftig vind!
Det kom en tankbåt/ transportbåt ned til SG med forsyninger og reservedeler til hvalbåtene – og en arbeidsgjeng slik at det ble et 80-talls mann som skulle drive med vedlikehold av utstyr og hvalbåter for den kommende sesongen i november/ desember, – sommertiden varte til april – antarktisk tidsregning. (midtvinter var 23. juni).
Sommertiden varte til april – antarktisk tidsregning.
Midtvinter var 23. juni, det begynte å våres i oktober.
Hvalfangsten foregikk jo på sommeren.
Det forekom at noen sto over en og to sesonger før de dro hjem.
Opphavet til denne artikkelen er ukjent.
Kan tenke meg at det var noen av ØYAS VENNER som har vært på tur til SG og Grytviken.
Midt i Grytviken-byen, ligger det kjempestore flenseplanet – som er en tre mål stor platting hvor hvalen ble partert. Dette er selve hjertet i Grytviken. Her ble de store hvalene flådd eller flenset med sylskarpe langskaftede flensekniver. Ved hjelp av vinsjer ble spekket skrellet i lange strimler – flak, for så å ende i fettkokeriet. Her var også kverner som malte opp kjøttet og knoklene – for å få ut noe olje av dette også, prosessen besto av damp og utkoking, dette foregikk innendørs, i et toetasjes bygg. Så ble olja tappet og lagret på tanker hvor dampen måtte holde den «flytende».
Flenseplanet var ingen ufarlig arbeidsplass: Det var svært glatt på grunn av fett – spekk og blod. Planfolket hadde jernbrodder under støvlene, for her måtte en være aktpågiven – skarpe flense kniver, wirer, kroker og vinsjer. Det var en stram lukt som en sikkert vendte seg til – det luktet penger!
Her gir den – ukjente forfatteren utrykk for hva han selv opplevde:
Jeg ser for meg de hardt-arbeidene flenserne i blå kjeledresser, vadestøvler med kraftige jernpigger – ivrig opptatt med å partere en 30 meter lang blåhval. Men jeg føler også tilstedeværelsen av minnene etter de 175. 250 hvalene som møtte sitt endelikt på flenseplanet i Grytviken eller en av de andre hvalstasjonene på Sør-Georgia.
Den ukjente forfatteren av dette skrivet har fått hvalfangsten på avstand og hørt på mange dyrevernere og andre miljøvernere.
Mer om den tiden/ saken kan dere leserne filosofere over selv.
Men at det var en livsviktig næring og innbringene for de som satset er det ingen tvil om, mange familier hadde sikre og gode inntekter fra hvalfangsten!
En fortsettelse vil følge i et senere nummer.