September 2007 – 14. årgang
Tønsberg Blad onsdag 11. april 1956
(Avisen er kjøpt i Kirkeparkens kiosk i Fredrikstad) – er gitt av en eller annen til HVALFANGERMUSEET.
Usedvanlig godt vær på feltet, sier fangstbestyrer Gøthesen – PELAGOS hjem til Helodden i går kveld – 12 timer forsinket på grunn av storm
Tønsbergs eget hvalkokeri, PELAGOS stevnet inn i hjemmelige farvann. Det skjedde ved 20-tiden i går kveld, men det var samlet en anselig menneskemengde før det på bryggen ved Helodden. Forventningsfulle blikk søkte mot den vellaste koloss som ség stille inn i vakkert skjær fra kvelds solen. Akterut vaiet det norske flagg på halvstang til ære for koker Einar A Paulsen, Slagen, som døde på opptur fra feltet.
Det har vært tradisjon for PLAGOS de siste år å anløpe de hjemmelige farvann om morgenen, men en storm uten for Portugal laget strek i regningen på 12 timer. Gjensynet på begge sider var ikke mindre av den grunn, selv om mørket litt etter litt falt på, gikk det rutinemessige arbeidet med fortolling og avmønstring greit unna i ekte PELAGOs- regi. På bryggen og på strekningen fram til hovedveien var det sørget for nødvendig belysning. Trafikken til og fra kokeriet gikk for øvrig også smertefritt, idet rederiet hadde engasjert flere båter for denne farten. Om bord var det selvsagt lyst nok i enhver henseende, og sett fra land fikk gamle ærverdige PELAGOS et ekstra romantisk skjær over seg med lys fra for til akter.
Det er mange år siden vi har hatt så godt vær som under denne sesongen, forteller fangstbestyrer Fritz B Gøthesen i en samtale med Tønsberg Blads medarbeider. For så vidt kan sesongen betegnes som usedvanlig. Men også på andre måter har sesongen forløpt tilfredstillende. Det har vært bra forhold om bord, – og helsetilstanden har vært god.
- Det ble stort sett midtfeltet for PELAGOS i år, opplyser kaptein Gøthesen videre. Det endelige resultatet lyder på 77 700 fat olje> 74 400 fat hvalolje (bardehval) og 3 325 fat spermolje ( den hvalen som har tenner, opplysning til de uinnvidde. Red. bemerkning).
- et ble fanget i alt 27 blåhval, 1199 finnhval, 9 knøl, 1 sei og 75 spermhval. Det har vært 97 fat utkok pr. beregnet hval.
.. Hva med fast kvote til hver enkelt ekspedisjon?
Det har selvsagt meget for seg, men jeg tror det vil passe bedre med begrensning av antall hvalbåter. PELAGOS – ekspedisjonen har da også i de senere år tatt konsekvensen av dette syn.
PELAGOS- ekspedisjonen har hatt rasjonsfangst i tre dager denne sesongen.
Beste skytter har vært Torger Bruun om bord i PELIKAN. Om en ukes tid går kokeriet til Sandefjord for lossing av spermoljen og halvparten av hvaloljen. Resten av lasten vil senere på sommeren bli losset i Karlshamn i Sverige.
Alt har gått knirkefritt sier stuerten, Frithjof Welmer som vi treffer blid og fornøyd i nærheten av sitt departement som har forsynt ekspedisjonen under hele sesongen av 450 mann:
37 000 kg kjøtt, 68 000 kg poteter, 3 500 kg kaffe, 1 200 kg sukkerbiter, bare for å nevne noe.
10 år i velferden kan Birger Thorsen smykke seg med om bord i koka. Nytt i år var hobbyrommet, hvalfangstkontrollør Harald Berg har vært en ildsjel for å få til, det har vært flittig benyttet av rye-knyttere, her har hvaltenner blitt til pingviner bl.a. Bridgeturneringer med avslutning til påske; Pelagos-mestere
Per Winge, Odd Kopstad, Reidar Tenden og Guttorm Firing, – det deltok i alt 24 mann, turneringen gikk over ni kvelder.
Tre passasjerer fra Cape Town var med hjemover. En av dem er 19 år gamle Erik Steen-Nilsen, sønn til skipshandler Erling Steen-Nilsen som kom til Cape Town i 1929.
– Jeg har aldri vært i Norge før, og dette skal bli morsomt, stavrer han på gebrokkent norsk. Den unge mann har for øvrig den videre reiseruten klar. Først går turen til Drammen, til sin bestefar. Så til England og videre rundt i Europa. Kanskje hjemreisen kan bli med PELAGOS til høsten. Stormen uten for Portugal vil jeg ikke oppleve en gang til.
Harry Eriksen, den minste mann i kokeriet, det var i 1947, Tønsberg Blad hadde bilde av meg og en til fra koka, men det var den gang det. Her er det uklart å lese i den 51 år gamle avisen; men det tyder på at Eriksen lagde en hvalbåtmodell av spermtenner. Det har gått med 250 timer.
Mulig at jeg selger dem for å kjøpe meg en lydbåndopptager, avslutter Stokke-mannen.
En slitt avis fra 1956 er alltid morsomt å ble i…
Under bildet med artikkeloverskriften: Historien om Las Palmasdukkene er
…Arvid 3 ½ år og bor i Fredrikstad ( noe tekst mangler) Gutten er fint dresset opp med press i langbuksa, jakke med glidelås og med hatt på hode.
Han ”passer” på fire esker med dukker med hyssing rundt, (ikke tape).
Stekende sol over rødglødende fjell. Kvalm Las Palmas-luft krydrer neseborene. En lang kai stikker smal ut fra land. En rekke biler står plassert midt på kaia med gestikulerende folk, med åpen silkeskjorte, hatt på hode og gummisko på beina, stående rundt bilene – sammen med en mengde pakker og eske. En båt stevner inn, akkurat det folkene står og gestikulerer. Så myldrer de om bord, handelsfolk i Las Palmas, Cubellos folk. Cubello selv står med sigar i munnen og dirigerer det hele. Han har konsesjon på detaljsalg på båtene som kommer til Las Palmas.
Mannskapet er svakt interessert. Degosene myldrer omkring dem – de selger silketørklær, nylonstrømper, duker, tepper, kurvvesker og smykker. Perlekjeder til 6 kroner, som går i stykker den første timen. Og dukker, ikke å forglemme, – de berømte Las Palmas-dukkene som er lyse og fagre, mørke og ildfulle. Dukkene som kan sitte og gå, nikke og smile, sove og si mamma, og som har klær av silke. I alle størrelser selges denne reklamen for Las Palmas og Kanariøyene.
– Kjingsa for kjinsa! Kjøpe fine dukka hjem til lille baby?
Selgerne har fått en interessert tilhørerskare.
– Du norska , – fine saker!
– Sigaretter? Selgerne blir vaktsom i blikket:
– Amerikano? Lucky Strike – Camel? 5 kartonger. Ikke mye for en så fin dukke.
De snakker forståelig norsk, karene, efter å ha opplevd norske hvalfangere i en menneskealder. Pruttingen går videre, det er halve salget både for selger og kjøper. Den ene efter den andre av mannskapet rusler ned i lugaren med en grå eske under armen. Med en dukke til – til den lille piken. På hjemturen blir lokket ofte tatt av, den er fin, dukken som kan si mamma. Nå skal hun bli glá.
Gleden er umåtelig når eskene med det rare endelig er vel på kaia i Norge. Småpikene eller småguttene passer vel på sin fine eiendom. Og stas i stuen blir det senere, når pappa ivrig demonstrer dukken som kan gå og sove, og smile – og si mamma på norsk!
Hvalfangernes hjemkomst:
- I GÅR: Fl.k. PELAGOS til Helodden. 6 ”Setter”- båter til Tenvik.
- Fl.k. KOSMOS IV samt 6 ”Kos”- båter til Sandefjord.
- I DAG: ”Setter VI” til Tenvik. Fl.k.THORSHAVETsamt 6 av ekspedi sjonenens hvalbåter til Sandefjord. Fl.k. SIR JAMES CLARK ROSS til Sandefjord kl.12.. 10 ”Kos”- båter til Sandefjord. (De resterende).
- I MORGEN: ”Setter X”, ”Setter XI” og ”Terje 11” til Tenvik Fl.k. BALAENA ventes til Jarlsøy lørdag.
TB 11.04.1956
Vi leser videre fra Tønsberg Blad 11.april 1956
Kosmos IV tok 2 251 hval som ga 113 100 fat olje
KOSMOS IV kom i går eftermiddag til Sandefjord med flagget på halv stang. En fyrbøter om bord i en av hvalbåtene døde av hjerneblødning siste dag på feltet. Båren fulgte med kokeriet hjem.
Bestyrer Kjell Tholfsen, Sandefjord kunne fortelle at kokeriet hadde ”tjukke” i begynnelsen av fangsten. Siden var det stort sett bra vær med noen små- kulinger innimellom.
Spermfisket begynte den 23. november på 20 grader ost. Lenger østover – fra 90 grader ost og 70-80 grader ost hadde ekspedisjonen gode sperm-dager.
Langhvalfisket (bardehval) ble begynt på 105 grader ost, og i den første delen av fangstiden oppholdt man seg mellom 90 og 120 grader ost.
Dagen før langhvalfangsten begynte hadde hvalbåten ”KOS 33” et uhell idet den fikk en spermhval i propellen. Hvalbåten måtte gå til Australia for å reparere, og var til sammen 26 dager ute av fangst. KOSMOS IV – ekspedisjonen fanget i alt 2 251 hval. Finnhvalen var noe mager. Den gjennomsnittlige størrelsen på finnhval 67 fot. Samlet produksjon var 113 100 fat olje, hvorav 80 560 fat hvalolje og 32 450 spermolje. På tankene hjem var 50 500 fat hvalolje og 10 500 fat spermolje. All spermoljen skal losses til Jahres Kjemiske Fabrikker A/S. Sandar Fabrikker A/S skal ha 1 800 fat hvalolje, mens resten – 48 700 fat – gar til De-No-Fa i Fredrikstad.
Mannskapet var stort sett fornøyd med sesongen. Helsetilstanden har vært god. Velferdsarbeidet har vært variert og godt.
Bugge gjenvalgt som formann i den internasjonale hvalfangstforening
Det ble i går holdt generalforsamling i The Internasjonal Association of Whaling Companies, ledet av N R Bugge, Tønsberg. Møtet ble holdt i Sandefjord. Som nytt medlem i stedet for avdøde skipsreder A C Olsen ble valgt skipsreder Christian Olsen.
De øvrige styremedlemmer ble gjenvalgt: Formann skipsr. Bugge, Tønsberg, viseformann skipr. Peder G Melsom, Larvik, skipsr. H Winge Sørensen, Sandefjord, skipr. Carsten Bruun, Tønsberg, skipr. Anders Jahre, Sandefjord. Suppleanter: skipr. Harald Krogh-Hansen, Tønsberg, skipr. Lars Christensen jr., Sandefjord, skipsr. Svend Foyn Bruun, Tønsberg.
Gjør butikk av Bess Jahres kjoler
Tekst: Marianne Henriksen, Sandfjord Blad 22.05.06
Motebutikken Secret Society i Oslo drives av Fanny Jahre (28) som er datter av Bess Jahres nevø. Her kan kjoler fra en svunnen tid nå leies for en kveld. Fanny Jahre med kjoler fra Bess Jahres rikholdige garderobe.
Fant en kjoleskatt
– Det ble en skattejakt med pappa da vi gikk igjennom kjolene.
Hun møter oss på Midtåsen, der kjolene ble oppbevart fram til Bess Jahres død. Hun kan fortelle at kjoler signert Bess Jahres favorittdesigner selges i de store motebyene for 10.000 til 13.000 kroner. Tatt i betraktning at de er 30 til 40 år gamle er det ingen dårlig pris.
For enhver anledning
– Kjolene etter «bestemor» er både selskapskjoler som disse, og enklere kjoler i mer Pucci-stil, designeren som er populær nå. «Bestemors» favorittdesigner het Leonardo.
Fanny Jahre viser fram to selskapskjoler som kan ha vært brukt både på slottsmiddager og i sosietetsselskap av internasjonal klasse. Både tyngden og håndarbeidet i flere av kjolene imponerer. Gull, perler og broderier er sydd inn med nennsom hånd. Det slår oss at for en vever kropp må det ha vært en bragd å ha kjolen på seg gjennom en lang kveld.
Artikkelen er noe forkortet.
Småfaen
Han var så stor og sterk at de kalte han for småfaen.
En gang holdt han 2. kokken utenfor skutesida etter nakke og bukseræva og forlangte bedring i renholdet. Og bedring ble det.
Det ble også fortalt av de som kjente småfaen at han en gang hadde ryddet danselokalet på Siljan. Den siste han kasta ut var ovnen, en stor rødglødende etasje-ovn med krone.
Fra Harald Storebaugs arkiv
Sandefjords Blad 30. juli 2007
Antall besøkende på Hvalfangstmuseet i juli er nesten doblet fra i fjor. Mange av de besøkende er barn. Det ble bortimot 7 000 besøkende denne måneden, museumssjef Sidsel Hansen er storfornøyd.
– Vi har satset på barn og hatt aktiviteter for dem i hele sommer. I tillegg har vi hatt ny utstilling, åpen café og økt markedsføring. Vi har også vært mer synlig i mediene.
Men, vi skal ikke legge skjul på at været har hatt sitt å si for suksessen, sier Hansen.
Hvalfangstmuseet har også vært en del av ordningen med museumskortet for Vestfold. Nytt av året er også blåhvalskjelettet og utstillingen om museets grunnlegger Lars Christensen, i forbindelse med 90-årsjubileet. Normalt besøker rundt 30 000 personer Hvalfangstmuseet årlig,- og nå 7 000 på en måned ( juli)
Ifølge museumssjef Sidsel Hansen er barn et av museets satsingsområder.
– Det er viktig for oss å være et museum som er godt tilrettlagt for barn. Vi har film, tegnebord og egne nettsider for barn, sier Hansen.
Godbiter fra Harald Storebaug, Moss, selvopplevde anekdoter
Bananene på Kap Verde skiftet eier for helt ned til 2 pakker sigaretter
Disse ble hengt opp i store mengder på tankdekket til modning. Hvem som eide den enkelte bananklase var av mindre betydning. Nå skulle det imidlertid vise seg at modningen gikk langt raskere enn noen kunne tenke seg, og overmodne bananer ble snart et hovedelement i kosten, noe som ga seg tydelig til kjenne ved at det ble produsert store mengder tarmgass med en helt spesiell odør, kort sagt: drittlukt.
Noen påsto at gassen til og med tærte hull i underbuksa.
Før avløsning ved roret ble det gått brannrunder og det var da naturlig å fortære ei banan eller flere på runden. Rorhuset ble etter hvert et illeluktende oppholdssted og vakthavende størrmann måtte tilbringe vakta på brovingen i lo.
Når opphold i bestikklugar og radiostasjonen heller ikke var tilrådelig, ble resten av bananene dumpet, og etter ei ukes tid kunne en igjen puste i noenlunde frisk luft…
Brytærn fra Tørp
Blant guttane i 8 mannslugaren forut gikk det store ord om en som skulle være veldig farlig. Han var en av de berømte bryterbrødrene fra Tørp, og kunne mange stygge knep.
Det skulle snart vise seg at ”den farlige” var ei lita reke av en fyr som brøt i 48 kg. Klassen, altså 25 kg lettere og 2 år yngre enn meg.
På ungdoms vis var dette en utfordring, og etter ei tids småknuffing tok vi skikkelig tak i hverandre etter en ubetydelig diskusjon i messa.
I det jeg hadde fått låst begge armene hans langs kroppen, og bestemt meg for å tyne safta ut av figuren skjedde DET. På en uforklarlig måte fant jeg meg selv igjen under messebordet blant veltede stoler, og uten mine langskafta trebunnstøvler. Oppe under dekk var det avsatt to striper etter helbroddene på støvlene. Grepet jeg ble et enkelt offer for, ble kalt hodefall. Nå ja, – nok om det: – Hvem stal min venstre trebunnstøvel?
Jollegutten
Han het bare «Møllærn». Han var jollegutt, og jeg kjørte winsjene.
Vi var sammen i 2 sesonger uten å veksle ord i arbeidstiden.
All vår kommunikasjon besto av håndbevegelsene:
Hiv – lår – fort – pent, samt diverse ansiktsuttrykk.
Vi forsto hverandre til 100 %
Osvald planformann spiste rått hvalkjøtt og drakk melk av nyskutt diehval. Han påsto at det skulle være oppbyggende for potensen.
Kolbjørn Karlsen har sakset dette fra Moss Avis for 50 år siden – 22. april 1957
En 19 år gammel pike ble forleden pågrepet på Bastø-fergen mellom Moss og Horten, efter han hadde robbet en venn av seg.
Den freidige unge damen hadde truffet en hvalfanger, og han hadde bedt henne med seg ut. De havnet på et hotell i Tønsberg der det ble drukket en del, og efter dette tok de sammen opphold på et hotellrum. Der sovnet mannen, og mens han sov robbet piken ham for 360 kroner han hadde på seg.
Politiet tok seg av saken, og ikke lenge efter ble hun grepet på en av Bastøfergene.
Jeg må ta med denne fra TB 11/4-56 også:
Dømt for promille uten blodprøve
En Slagenmann er i Jarlsberg herredrett dømt til 24 dagers fengsel samt 200 kroner i saksomkostninger for promillekjøring. Der forelå ingen blodprøve i saken, men den kliniske prøven som ble foretatt av stadslegen I Tønsberg viste at mannen var alkoholpåviket.
Selv påsto han at han bare hadde drukket litt øl og at beruselsen skyltes morfinpåvirkning.
Hva med vårt eget museum?
Kjølig, overskyet og mange regnbyger i lengre perioder, da blir det godt besøk i museet.
Sånn var været i sommer, – dermed var det mange innom museet, vi hadde 900 betalende voksne barn kommer gratis inn hos oss, – da blir det straks 2500 som har vært innom i sommer.
Det vises også film hos oss, unger er veldig vitebegjærlige, de stor- trives og har mange spørsmål.
Det kommer av og til noen som vil at vi skal ta vare på noe som ble funnet på loftet eller ved annen oppryding, dette passer bedre her hos dere, vi takker ja, men vi vet ikke alltid hvem som er giveren. Det er jo litt dumt. Papir og kulepenn, – det burde skrives ned navn og adresse inn i loggen.
Vaktene har gått greit. Det byttes og hjelpes til slik at alt har gått fint.
Bjørn takker vaktene for fin innsatts denne sommeren!
Sesongen er faktisk over for denne gang, tenk om vi kunne ha flere vakter og mer åpent, flere dager i uka.
Vi får ta det opp i løpet av vinteren.
Arne Nævra på Sør Georgia
Arne Nævra har nylig vært på Sør Georgia for å forberede en ny TV-serie som vil bli vist på TV til vinteren.
– Og hvor stammer din interesse for polare strøk og Syd Georgia fra?
Polare strøk har alltid fascinert meg. Det skulle nå bare mangle også om jeg som nordmann ikke skulle fatte interesse for Svalbard, for eksempel.
Det har blitt mange opptaksreiser dit, for å skildre natur og dyreliv først og fremst. Men jeg lagde også et program om fangstmannen, og Svalbardentusiasten Odd Lønø som fangstet isbjørn og fjellrev rundt Edgeøya.
Seinere har det også blitt flere programmer fra Russisk Arktis, bla. der jeg bodde sammen med et hopetall isbjørner på øya Wrangel – som sikkert mange fikk med seg da min serie Villdyr og Villmark
ble sendt på NRK.
Jeg er jo biolog av bakgrunn – og jeg har alltid vært interessert i dyr og økologi. Det var naturlig for meg å bli interessert i livet i Antarktis også, og se etter forskjeller og likheter med de nordlige, arktiske områdene. Akkurat dette lagde jeg jo også innslag til Schrødingers Katt på i forbindelse med Det Internasjonale Polaråret som ble dratt i gang 1.mars i år.
Arne Nævra og Stein P. Aasheim på Syd-Georgia. De to turene jeg nå har avsluttet i sør, er faktisk første besøk i Antarktis og Sub-Antarktis.
Den første turen var en virkelig eventyrreise. Jeg leide en liten seilbåt, en yacht, på noen og femti fot på Falklandsøyene. Sammen med eventyreren Stein P. Asheim dro jeg etter noen dager i Falklandsnaturen – til Sør-Georgia og Den Antarktiske Halvøya. Til sammen 40 dager i båten i perioden november 2006 til januar 2007. Det ble selvsagt utrolige opplevelser, men også en del dager der jeg ønsket meg langt vekk.
Det var dagene da jeg var temmelig sjøsjuk under overfartene i åpent hav. Drakepassasjen er ikke å spøke med når du er i en liten båt og kommer fra innlandsnorge. Derfor ble det høyere sigarføring og mer behagelig da jeg ble med på en lengre rundreise med cruisebåten Polar Star på den siste turen – i februar og mars. Da fikk jeg en god del ekstra bilder – og kom også inn i Weddellhavet – til de sagnomsuste Paulet-øya og Snow-hill. Begge to er jo kjent fra Nordensjkjøld-ekspedisjonen, der C. A. Larsen var kaptein.
Denne tredelte serien (som trolig sendes til vinteren i NRK) skal bli en blanding av klassisk natur og opplevelsesreise. Jeg tar for meg natur og dyreliv på vegen, mens Stein P. forteller om explorere og den historiske biten. På en måte seiler vi – og går – i Ernest Shackletons fotspor – på den berømte Endurance –ekspedisjonen. Vi går for eksempel i land på Elefantøya – der Schackletons menn var strandet i flere måneder. Der ser jeg etter dyreliv, mens Stein er opptatt av hvor leiren til disse karene var.
VI kommer begge inn på sel- og hvalfangsten i disse områdene, ikke minst når vi er på Sør-Georgia. Her er vi innom mange av de kjente stasjonene, som Grytviken, Husvik , Leith og Strømnes.
Noen av høydepunktene for meg var nok å dykke i en tett krillstim, og sammen med pelssel, weddelsel og leopardsel.
– Vil den bli tilgjengelig på f.eks DVD og vil den bli markedsført i utlandet?
Det er ikke noen planer om DVD-utgivelse ennå, men det kan komme. Vi får se om utlandet etter hvert vil ha serien. De øvrige nordiske land burde nok i hvert fall være interesserte. På flere måter er jo Sør-Georgia som en fargerik oase der ute i storhavet. Ikke bare er den vakker, med dramatiske fjelltopper med snø og isdekke i skarp kontrast til irrgrønne bakker og blågrønn sjø. Den virker jo også som en magnet på et utrolig dyreliv. Ikke minst er de enorme koloniene av pingviner og seler imponerende. Fugler og pattedyr er tillitsfulle, det er jo ingen landbaserte rovdyr å være redd der, og de kommer helt opp til deg for å ta en titt.
Vi kommer selvsagt inn på hvfalfangsten, på godt og vondt. Hvor viktig den var for Norge på den tida – og hvor mange mennesker den sysselsatte. Samtidig kan en ikke unngå å tenke på hvor fatal den var for de store bardehvalene. Det er jo bare noen få prosent igjen av en blåhvalbestand på kanskje 200.000 dyr.
Jeg fikk ikke se en eneste blåhval på de to turene, og jeg skal love deg at vi speidet. Men knølhvalen har gjort en god tilbakekomst. Og selene har tatt revansje. Nå er det opp mot 4 mill pelsseler i disse områdene, og på mange strender ligger de så tett at det er vanskelig å komme i land. Men bakom lurer klimatrusselen – og nedgang i krillbestanden som så mange dyr er avhengig av.
Innholdet er tatt far Syd Georgia Tidene
Større flyt av varer mellom øst og vest
– Panama-kanalen skal bli bredere og dypere
Utbyggningsarbeidet vil bli et av de største entreprenøroppdrag så langt i vårt århundre. Det vil koste over 32 milliarder kroner og skal være avsluttet til Panama-kanalens 100-årsjubileum i 2014.
Den åtte mil lange kanalen som sto ferdig sommeren 1914, forbinner Stillehavet med Atlanderhavet. I fjor passerte 14 000 skip med mellom 200 og 300 millioner tonn last gjennom kanalen.
Når utbyggingen er ferdigskal den kunne ta 18 000 skip årlig, med lastevolum på 600 millioner tonn. Arbeidet vil koste 5,4 milliarder dollar, og er ventet å gi arbeide til 40 000 personer.
De spanske erobrerne som nettopp var kommet til Amerika, var allerede på 1500-tallet opptatt av tanken om en kanal gjennom Panama. Gull og andre gjeve metaller som conquistadorene kom over i Peru, ble fraktet sjøveien opp til stillehavskysten i Panama. Der ble de lastet om og fraktet til lands over det smale Panamaeidet til skip som ventet på atlanterhavskysten.
Kort om Panamakanalen:
- Forbinder Atlanterhavet og Stillehavet gjennom Panamaeidet fra byen Colón ved det Karibiskehav til Balboa ved Stillehavet.
- Fra Colón fører en 11 km lang kanal til Gatún-slusene, somhever skipene 26 meter opp til innsjøen med sammenavn.
- Etter 4 mil på innsjøen passeres den 15 km lange Gaillatd-skjæringen før man når slusene ved Pedro Miguel Miraflores.
- Selve passeringen tar åtte timer. Kapasitet ca. 50 skip i døgnet.
Aftenposten 18. juni 2007, side 18