Oktober 1996 – 3. årgang
I redaksjonen som ble avsluttet 10.10. 1996 satt Egil Ørebækk og Erik Leister.
Det kan sies takk for sist!
Klubbavisen går ut til 148 nedlemmer, samt Sandefjord Museum, Fredrikstad Museum og Kultursjefen i Østfold.
Svært mange av våre lesere av KASKELOTTEN var på kaia en av de dagene som SOUTHERN ACTOR – denne gangen ville besøke oss!
Forventningene var store for den gjengen som kom fra Østfold, vi var der presis kl.1045 – torsdag 29. august 1996. Steamen var på topp når vi entret gangveien til ACTOR; 16 hvalfangere, – det var også med to koner, fotograf Christian Mohn, radioreporter fra Østlands-sendingen Steffen Fjærvik ble tatt godt imot av skipper Per Christensen og hans mannskap.
Det var et mannskap med høy gjennomsnittsalder av 15-, 16-åringene som de en gang var!
Ære være mannskapet på ACTOR i dag, som er så opplagte, her gjør en fin fin dugnad på fritiden – som er å betegne som heldags arbeide.
Dugnad er arbeide/ innsasts som utføres uten lønn.
Den entusiasmen som ex-hvalfangerne i Sandefjord har vist i forbindelse med restaureringen og den nå – daglige drift av hvalbåten SOUTHERN ACTOR er bare beundringsverdig!
Tre støt i fløyta og vi seg utover i havnebassenget, helt ubemerket, – ja helt ubemerket gikk vi «dead slow ahead».
Dette var noe annet enn å være maskingutt på et hvalkokeri med to stooore Burmester & Wain som dunket og gikk, med dunk, dunk overalt!
Det lot seg ikke gjøre å holde en normal samtale i maskinrommet – vi måtte skrike til hverandre, på THORSHAVET.
For motor – maskinfolk var denne lydløse tilværelsen ubeskrivelig – sånn er det bare – om bord i en steam båt.
Vi passerte Thorøya, men her var det intet som minnet om en travel forberedelse til en ny hvalfangst sesong. De få som var å se på land rettet ryggen og fulgte ACTOR med synet sørover.
Overfarten til Fredrikstad ble satt til fire timer – altså hadde vi ei vakt til å bese hele båten i fart. Men hvor skulle en begynne. Alle gikk til sine gamle «poster» og der ble de både lenge og vel – før andre steder om bord ble inspisert.
Seks måneders «fartstid» skulle gjenoppleves på ei vakt.
For enkelte var det meget stort å få se igjen lugaren sin eller der bysse/ messegutten hadde hatt sin tørn, hver dag et halvt år!
Det var nesten med en høytidelighet vi beveget oss rundt på den stolte skuta, på de mest forunderlige steder dukket det opp en som kunne fortelle at her . . . – tydelig at det var en del som fikk manet fram minner fra en fordumstid.
Ute ved Færder fyr blåste det stiv kuling og regnet pisket på. Altså, skulle vi også få med oss dette også! Nå måtte vi virkelig sette sjøbein, i byssa ble det varmet pølser – med tilbehør, på slaget 1200. Slingrekantene på bordet var rigget til og våt duk på bordet så ikke kaffe koppene skulle seile av gårde.
Mannskapet spiste i offiser messa – i dag. De hadde en annen oppdekking også.
Over høyttaleranlegget ble det annonsert fra NRK- mannen at Østlansendingen skal sende en fyldig reportasje fra overfarten «På lett i øret» klokken 1600.
I stiv kuling ble det gjort opptak fra lemmane (ved kanonen).
I le av skorstein, kunne NRK-reporteren få noen minutter intrvju med forbipasserende.
Den «direkte sendingen» ble brakt opp til studio i Gamlebyen med en gang vi klappet til kaia kl. 1500. – Slik foregår det altså.
Midtfjords løyet vinden, og sola tittet fram fra drivende skyer, så vi fikk en smakebit på godværet også! Guttane på den åpne broa, mislikte ikke dette, – nå kunne de ta av seg regntøyet.
Plutselig slo de «dead slow» på broa, maskinfolket avlydet – snekka med Kåre Martinsen la til slik at de fikk boret ACTOR, med Fredriksstad Blad og SRS-lokal TV. Disse kara var høyt og lavt for å lage sine reportasjer.
Her på broa var skipper Per Christensen, matros Bjørn Jørgensen – han var 15 år da han sto til rors på STAR 4/ ROSSHAVET 1960.
Bjørn kunne meddele at: – «Ho er like fin på roret ved sakte fart som ved fullfart».
Bare fortsett til rors; jeg må kalle opp Kråkerøy brua, han forsvant inn i radiorommet.
Det var rene triumfseilasen fra Porselen og opp elva – forbi Cambuston og de andre utestedene.
Det ble gitt flere støt i fløyta – da vi passerte Isegran med mange av staben fra Fredrikstad Museum på den vesle brygga.
Skipperen og John Syversen konferert litt om strømmen i elva. «Det overlater jeg til deg», var skipperens siste ord.
Ved denne manøveren til John ble det ikke slått akterover en eneste gang, bare Slow adhed, energien i strømmen ble utnyttet, og med finjustering av roret ble båten «sugd» til kaia. Presis kl. 1500, trosser og fortøyninger ordnet våre egne blåkledde med Hvalfangermuseet som logo på ryggen.
Vår kjentmann i Glomma som mangeårig slepebåtskipper – etter hvalfangsten slutt; John Syversen tok oss trygt til kai i Gamlebyen.
De til stedeværende av det faste mannskapet på hvalbåten var mektig imponert – sandefjordingene har hverken strøm eller elv – ikke noe rart at de overlot roret til folk fra Glommas-flod!
På kaia var det et yrende liv av skuelystende i en alder som til sa at de en gang som 15 – 16 var førstereis på hvalfangst.
Inviterte gjeste var også på plass; de brakte gavene med om bord til
bespisning – ertesuppe fra Birger Arvesen ØHK stuert i sin tid på feltet.
Fredrikstad Museum ved Thøgersen – gave til båten. Fra Havnesjefen vanket det sjekk og gave. Kulturkontoret v/ Egil Syversen og Kirsten Nipe kom også med gaver. FREVAR v/ Terje Haraldsen og Harald Hauge ØHK overrakte en sjekk på kr. 4000,00. DENOFA overleverte diverse såpe og rengjøringsmidler. Stabburet overleverte en eske med diverse proviant. Diplom is sørget for desserten.
Fra Østfold Hvalfangerklubb overrakte Thorleif Karlsen et tinnfat med innskripsjon og vårt emblem.
Det var ikke alle som kom, heller ingen gaver: Obersten i Gamle byen uteble, det samme med Olsen fra Fredrikstad Energiverk (landstrøm) Borgar Fabrikker så vi heller ikke noe til.
Det gjenstår å takke for besøket og gavene.
Det ble vist ikke ertesuppe til alle.
Enkelte bedrifter burde bli årlige givere til dette foretaket som har som har gjenoppstått pga. entusiasme – og ført til en forlengelse av det som var en livstil for mange av mannfolka i Sandefjord og Østfold.
Norge har fått et kulturminne som bør tas vare på fra en industri som ga grunnlaget for mye av velstanden som ble skapt.
Våre blåkledde medlemmer sørget for å holde museet åpent med visning av video-filmer fra feltet. Det er jo endel gjenstander som det kan fortelles om, – og for ikke å snakke om alle fotografiene av tidligere hvalfangere fra distriktet.
Våre medlemmer er jo tidsvitner – og de ble spurt om det utroligste.
Fredag var det folksomst om bord, da skoleklasser i kommunen kom til en pedagogisk innføring om livet i Syd-isen – ved Stig Tore Lunde fra Sandefjord Museene.
Våre blåkledde var på plass om bord på båten og kunne gi førstehånds forklaring på alt. Det var blitt oppfordret til å ta seg av båt og museum, det fungerte meget bra – til å med utover kvelden.
Lørdag var det også god stemming og rene folkevandringen for å komme om bord i den stolte SOUTHERN ACTOR.
HVALFANGERMUSEET hadde åpent med guider, det var faktisk noen som ville bli medlem i ØHK også!
Søndag 1. september 1996 klokken 1200 – kastet SOUTHERN ACTOR loss for Sandefjord og takket for seg med skikkelige «blåst» i dampfløyta. Dette var en fin opplevelse for mange som har hatt tiknytning til hvalfangst, 1968 gikk hvalkokerier og hvalbåter i opplag – var det slutt.
I forbindelse med hvalbåtbesøket kunne kassere Thorleif Karlsen skrive inn 10 nye medlemmer: «Dere må være en solid og fin forrenning som har fått til disse hvalbåt dagene, jeg må bare melde med inn» – Nå er det 148 medlemmer i ØHK.
Lørdag 7. sept. -96: Erter, kjøtt og flesk på Engelsviken Brygge
Ved ankomsten til brygga i Engelsviken var været og hvalfangerne i fin stemning, Bernt satt i døra og tok imot og krysset av de påmeldte – deres koner og ledsagere.
Stemningen blir alltid fin når tidligere hvalfangere møtes; som denne gangen på Engelsviken Brygge og i Onsø Pub. Det ble plass til de 57 som hovedsakelig hadde meldt sin ankomst til Thorleif.
Klokken 2000 kunne vi gå ned i restauranten til et veldekket bord – vi ble ønsket velkommen av formann Harald Hauge, han oppfordret oss til å kjøpe lodd senere på kvelden og ønsket oss en hyggelig kveld med skikkelig sjømannskost!
Ertesuppa smakte fortreffelig, alle forsynte seg vel – slik ble det også med det øvrige. Det smakte av fordumstid, saltkjøttet var bare herlig med alt tilbehøret! Restene på fatene gikk med, det ble stadig fylt opp –
og vips så var det borte, så ved dette måltidet må nok noen og enhver forspist seg denne kvelden.
Praten gikk livlig med side mannen og de som satt tvers over bordet – det var mange nye ansikter å se; eller var de bare forandret, sannheten var nok det.
Det er jo hyggelig at så mange som mulig av medlemmene blir kjent med hverandre.
Oppe i puben ONSØ (navnet er etter gammel frakteskute) ble det servert kaffe – ellers ble det kjøpt det en lystet på. Thorleif og Harald solgte lodder på de fine gevinstene som var gitt av handelsstanden Thorleif har mange kontakter! Jeppen hadde tigget til seg en «walkman» fra Martinsen Eklektiske, Bernt er god til å fiske – så ble 10 kg. flyndre, Engelsviken Brygge ga middag for to personer.
Diverse små gevinster til kvelds utlodningen hadde også blitt hanket inn.
T-shirt med logen vår med en Spermhval – kr. 75,- pr stk.
ØHK driver å bygge opp en reservekapital! I klubblokalene/ museet i Gamlebyen ble det solgt masse lodder av besøkende medlemmer og ikke aller minst turister – vi oppfordret til kjøp av lodder da vi ikke tar inngangspenger – det kaller vi ut-gangs penger.
Takk til alle på Engelsviken Brygge og alle andre loddkjøpere!
Nå ser vi fram til hvalkjøttmiddag med damer på Major-Stuen fredag 8. november
Meld deg på til Thorolf Karlsen – kr. 120,- pr. pers.
postgiro 0825 0973 943 ØSTFOLD HVAFANGERKLUBB, Storv. 92, 1621 GRESSVIK.
Bindende påmelding – snarest! – innen 25. oktober.