Mai 2011 – 18. årgang
Anders Jahre & Co. – Skipsavisen
Nr. 51- 20.desember 1954
Jan H Eriksen, Sarpsborg var omord i KOSMOS III.
Nyhetsavisen kom ut på A – 4 ark og hengt opp i alle messene på koka.
Det var gnisten – telegrafisten – som fikk inn nyhetene; han fikk disse nedskrevet med skrivemaskin og mangfoldiggjort ( stensilert).
Bare to uker efter eksplosjonen ombord i M/T OLAV RINGDAL JR. , som fremdeles er uoppklart, – nye eksplosjoner og skipsbranner:
Flere hundre mil nord for Puerto Rico; eksplosjon ombord i M/T BRACONDA 19.000 t/dw. B. 1953, Ludv. G. Braathen, Oslo.
270 n. mil n-v San Juan/ Puerto Rico eksplosjon i en av sylindrene på hovedmotoren, med påfølgende brann om bord i M/T FENSAL 23.400 t/dw.b. 1952, N. Chr. Evensen, Oslo. Med sakte fart kunne skipene fortsette til sine bestemmelsessteder Aruba og New York – efter at brannene var slukket, minimale person skader blir det meldt om.
Politiet vil nu granske de mange eksplosjoner om bord på norske skip i den senere tid, men vil foreløpig ikke ha sagt noe om sabotasje.
11 norske skip er på kort tid skadet ved brann. Norges fremste ekspert på skipsbranner, Dir. Thorolf Wikborg, uttaler i intervju med «N.H & S.T» , at verdens lasteskipsflåte hittil i 1954 er blitt rammet av over 150 skipsbranner, neste alle maskinrom-branner inntruffet mellom midnatt og 0400. Han tillegger uforsiktig røyking en meget stor del av ansvaret for ulykkene, dertil meget, hendelige uhell, og resten det ukjente X.
Så – kom det et avsnitt om UTLANDET: Statsråder fra 14 NOTO-land…
China: Chou En-Lai vil motta gen.sekr. Hammarskjöld…
Cypern: Krisetilstand innført efter demonstrasjoner og 24-timers genaralstreik
Panama/Chile: Onasis´ hvalflåte på vei til Antarktis. Mulkten er som tidl. meddelt betalt, men Lloyds har foreløpig bare lånt O. pengene (3 mill. dollar)
Panama vil ha saken opp i Haag. – Norge, Danmark, Sverige, U:K: og USA har protestert mot at Chile, Peru og Equador har utvidet sine territorialfarvann til 200 mil fra kysten. Protesten avist.
Eire: Verste oversvømmelse på 70 år…
(Disse avsnitt hadde noen flere linjer enn det KASKELOTTEN har tatt med. Det ble kun små utdrag i vår klubbavis!)
NORGE: H.r. adv. Einar Sunde ble formann i lønnsvevnda for utenriksfarten. Øvrige medlemmer: h.r. dommer C. Kruse Jensen, h.r.adv Brynjulf Bull,
dir. A.P. Østberg og sekr. P. Mentsen oppnevnt av departementet.
Som spesielle representanter har Styrmannforeningen utpekt bestyrer Nils Nilsen.
Maskinistforbundet; forbundsformann Leif Lerstad.
Sjømannsforbundet; forr.fører Ingvald Haugen.
Sjømannsforbundets Arbeidsgiverforening dir. H. J. Darre Hirsch. –
– Midt i uken blåste det full storm, som på sine steder var opp i orkan styrke, mellom Nordmøre-kysten og Helgelandsbukta. Langs hele Vestlandet stod for øvrig havet i rokk. . . . . . masse mye mer vær …..
Ålesund fikk 50 mm regn på et halvt døgn, Indre Matre fikk 90 mm på 12 timer.
Mobiliseringsordningen i Norge er ikke nevneverdig forbedret siden 1940, uttaler generalmajor i Heimevernet, Mans Haukeland.
Bare 100.000 mann med dårlig utstyr og umoderne våpen vil stå klar til å møte overfallet. . . . Hansten, mener det motsatte …..
I Nord-Norge er det 5854 helt ledige personer. Forsendelser av juleappelsiner nordover er som vanlig forsinket. Juleposten slår alle rekorder i år!
SPORT: Året første skøyteløp I Lillehammer under fine forhold.
Bortsett fra Hjalmar Andersen og Sv. Haugli startet hele den norske eliten.
Resultater: 1500 m.: 1) Roald Aas 2.20.2. 0 = ny banerekord. 2) Jan Kristiansen 2.20.8. – 500 m.: 1) Sigmund Søfteland 43.8…
5000 m.: 1) Roald Aas 8.16.4. 2) Knut Johannessen 8.29.7…
SKIP, SJØ og HAVN: En sjømann som rømte fra sitt skip i en sør-amerikansk havn i 1953 og en nordmann som rømte fra et skip i en havn i India samme år, har fått forholdet avgjort av påtalemyndighetene. Henholdsvis: kr. 100,- og 15 dg. fengsel samt et oppgjør med rederiet for utgifter til hjemreise på kr. 1937,95 – Den andre sjømannen: Fikk en bot på kr. 150.- subsidiært 21 dagers fengsel, omk. til rederiet kr. 2659,50. Begge forelegg ble vedtatt.
Sovjet har gjennom en Oslo-megler rettet forespørsel til en del norske verksteder om de kan påta seg bygging av skip for russisk regning. Verkstedene har ennå ikke svart.
«Havets gamle dame» – STAVANGERFJORD, kom helt presis efter ruten til New York, mens nyere Atlanterhavsskip p.g.a. uværet ble opptil 24 timer forsinket.
NORGES flytende imperium – handelsflåten vokser med rekordfart i år.
I løpet 1954 vil rederiene overta 98 nye skip fra verft i inn- og utland på til sammen over 1 million t/ dw. Nye tankskip utgjør ca. 80% av den tonnasjen som i år kommer under norsk flagg idet rederiene får 50 nye tankskip på til sammen over 802.00 t/dw. Av disse er tre på over 30.000 t/dw. To av disse «supertankerne» seiler under Sig. Bergersen d.y. – BERGEBOSS og BERGELAND. Sistnevnte er bygget ved Rosenberg Mek. Verksted, Stavanger.
Den tredje «supertankeren» tilhører Hilmar Reksten, Bergen – OCTAVIAN.
Så går vi inn i den siste uken før jul. Innspurten preges av oppjagethet og travelhet. . . . . Juleværet har hittil uteblitt, det er mest regn og mørke.
Sandefjord Bystyre har gjenvalgt Frithjof Bøe som ordfører for 1955. Varaordfører ble politimester Olav R Lea.
Sandar Kommune er f.t. i forhandlinger med kontorsjef Jens Ytterbøe om et større tomte areal ved Vardeveien, Kamfjord, ca. 50 mål. Kommunen vil bygge 2 boligblokker med 24 leiligheter. Et Oslo-firma har levert inn et anbud på den 1. blokka på kr.422.587,- Bare i tettbebyggelsen rundt byen har Sandar det dobbelte av folketallet i Sandefjord. Det bor 12.000 i ca. 2.200 hus.
Vår hvalbåt KOS 45 måtte gå til Table Bay for å reparere propellen etter at en sperm hadde angrepet båten i Isen. Skytteren A Jonassen hadde truffet hvalen med den første harpunen, men dyret døde ikke, enda harpunladningen eksploderte inne i kroppen. Hvalen dukket straks og Jonassen ga ordre om fullfart akterover. Mens KOS 45 bakket unna dukket den 55 tonn store spermen opp like ved skutesiden og svømte mot propellen, det ene bladet ble revet av – et annet ble bøyd. Heldigvis døde hvalen kort etter og ble tauet til KOSMOS III.
Den nesten 100 år gamle LØVEN som i mange år trofast har gått mellom Oslo og Sandefjord sank nylig på grunt vann utenfor Arendal
Posisjoner: …det blir kun tatt med noen få… Fl.k. KOSMOS III 25100, ank feltet 20/11. Fl.k. KOSMOS IV 21500, ank feltet 24/11.
M/T KOSMOS V, 26760, avg. Rotterdam 7/12 for Curacao.
Takk for lånet Jan Harry Eriksen.
En epilog – 65 år etter den 2. verdenskrig: «Leif – uteseiler’n»
Hentet fra Fredrisstad Blad 29.11. 2010, forfattet av Odd Løkkevik, Fredrikstad.
Like etter at jeg hadde fylt 8 år i 1946 flytter min familie til Gamlebyen i Fredrikstad. Gjennom de årene som fulgte etter dette var det mye som ble registeret i den lille guttens hode, men som han ikke skjønte – DA.
En høyreist flott mann i slutten av 30-årene var dog en av mange personer som gikk inn i erindringene.
Jeg kan, etter å ha kontaktet flere, således oppsummere følgende:
«Leif» var født i november 1920. 16 år gammel dro han til sjøs som maskingutt. Da han kom tilbake, etter 18 mnd. i utenriksfart, fikk han arbeide i motorverkstedet på FMV – og tok samtidig maskinistskolen på kveldstid under maskinsjef Eriksen.
En dag i januar 1940 dro han til Kristiansund og mønstret på et skip som skulle til Portugal (med klippfisk ?).
Derfra bar det over Atlanteren til Cuba hvor det ble lastet sukker for Texas.
Men skipet kom i et forferdelig uvær og forliste. Heldigvis ble hele besetningen reddet og ført til en havn i USA
«Leif» og flere av de andre overlevende kom seg til New York hvor de henvendte seg til det norske hyrekontoret.
Den 9. april ble Norge invadert av tyske styrker. Vi var i krig.
Men allerede før dette hadde 392 av landets sjøfolk omkommet etter å ha blitt senket av tyske fly og u-båter.
Alle norske skip ble beordret om å gå til nøytrale / vestlige havner.
«Nortra-ship» ble en realitet. Et felles «rederi» for alle norske skip – som ble styrt av skipreder Lorentzen fra London.
«Leif» endte dermed opp i konvoifarten med forsyninger fra USA til England.
Hans første skip var en 10.000 tonns tankbåt. Mer enn 40 % av alle oljeprodukter ble, under krigen, fraktet over Atlanteren på norsk kjøl.
Etter å ha vært med på to turer ble han overført til et annet fartøy som skulle frakte matprodukter.
Vinteren 1942 satte u-båtkrigen øst for U.S.A. til for fullt.
Da skipet til «Leif» ble senket, var han en av flere ombord som ble reddet.
Tilbake på nytt skip ble det frakt av teknisk utstyr, fra lokomotiver, tanks, kanoner og andre våpen til flyene «Spitfire». Det gikk bra flere ganger, men under den sjette turen gikk det igjen galt. Etter flere døgn i livbåt ble Leif og 11 andre mirakuløst plukket opp.
Han bodde deretter i noen uker i en «brakkeby» utenfor Liverpool.
I begynnelsen av 1944 fikk leiren besøk av representanter for den norske marine, og «Leif» ble beordret å gå om bord som 3. maskinist på et norsk marinefartøy.
Under D-dagen ved Normandi var dette fartøyet med og assisterte under landgangen.
Den 8. mai var «Det europeiske helvete over» – og den 7. juni ble det festmottakelse for kong Håkon. Seks dager etter, den 13. juni, gikk
«Gutta på skauen» i seiersparade opp Karl Johans gate mot slottet.
De ca. 38.000 sjøfolka som hadde gjort sin innsats for konge, flagget og fedrelandet defilerte ikke!
Av disse var det 3.782 som fant sin grav i havet.
Per Hanson skrev boka «Hver 10. mann måtte dø».
Men sjøfolkenes innsats ble ikke gitt mange linjene i norske aviser.
For å få nytt pass, samt bli gitt anledning til et sted å bo, måtte de derimot vise nasjonale holdninger.
«Nortrashipfondet», som var opparbeidet etter trekk i hyra for utbetaling når krigen var slutt, ble beslaglagt.
Da sjøfolkene gikk til rettssak mot staten i 1948 og 1951 tapte de for Gerhardsen & Co.
Saken ble ført helt frem til høyesterett. De fikk ikke 5 flate øre.
Dertil ble det fremmet at det eventuelt bare var seilende dager som kunne telle med.
Dager i livbåter og ombord på reddende skip ville bli trukket fra.
Mange led ikke bare av fysiske skader, men ikke minst av psykiske lidelser som medførte opphold på steder som Veum og Gaustad.
Ikke få frøs i hjel som uteliggere. Hvor var hjelpeapparatet?
Å komme tilbake til et normalt liv var for mange nesten en umulighet.
Da Per Borten kom på banen som statsminister i 1972 opphevet han Høyesterettens dom og «Nortra-ship-fondet» måtte utbetale til de som fremdeles var i live – kr. 200,- per seilte måneder – minus skatt.
«Leif uteseiler’n»dro til sjøs igjen i 1946, men kom tilbake allerede etter 10 mnd.
Muligens på grunn av fyll. Han var blitt et nervevrak.
I Nabbetorpveien bodde han hos sin gamle mor.
Når han kom inn til Gamlebyen for å gå på polet, erindrer jeg at han var iført en pen lys tweed – frakk (sikkert kjøpt i U.S.A. eller England ?)
Etter 3 – 4 arrestasjoner for fyll ble han sendt til «Jæder’n».
En konsentrasjonsleir for «fyllefanter» med oppholdstid 18 mnd. per «tørrlegging».
Når dette var over, kunne «Leif utesiler» reise hjem. Så var det flere runder med nye arrestasjoner og deportasjoner.
En kamerat av meg, som studerte til siv. agronom, var på ekskursjon til «Jædder’n» i 1960 og kunne da se «Leif uteseiler» gå og luke gulrøtter .
Året etter var han tilbake i Fredrikstad og drakk seg i hjel kort tid etter – 41 år gammel.
Nå i november ville «Leif uteseiler» ha kunnet feire 90 år!
Kanskje noe å reflektere over!
Odd Løkkevik
1. april var det vårfest på Manstad Vel
Det var god oppslutning, det ble servert snitter og drikke, øl/ mineralvann.
Alle spiste og koset seg til toner av Einar – som senere på kvelden fikk dansefoten til å vibrere.
Det ble solgt bra med lodder – gevinst bordet var stort. Overskuddet er med på å dekke en del av musikken. Kaffe og kaker ble også satt fram, hm, deilig!
Takk for en alle tiders fredags kveld!
HVALFANGERMUSEET – SESONGEN 2011
Åpent lørdag og søndag klokken 12.00 – 16.00 fra 28. mai til 4. september 2011.
Du finner oss her: Tolbodgata 37, 1632 Gamle Fredrikstad. Se kart her.
Tur til Syd-Afrika?
Da jeg har fått noen forespørsler om nevnte tur, vil jeg lufte det for medlemmene først og fremst, – og andre som kanskje vil være med til gamle «jaktmarker».
Det er fint om dere gir en tilbakemelding, slik at jeg kan se om det er noen interesse for en slik tur.
Deretter vil jeg arbeide fram en reiseplan – samt priser. Dette blir så sendt til dere som jeg hører i fra, en prat om det hele vil selvsagt ikke være bindene
Dere treffer meg på telefon 69 32 29 32 Jeg har da mail også: kaarm2002@yahoo.no
Så vil jeg ønske alle våre medlemmer med familier et riktig godt nyttår.
Og takke for godt samarbeide.
Hilsen forman i ØHK
Kåre Martinsen
Om fellesdriften 1945 – 48 (side 12 nr. 66)
Utarbeidet av redaktørsekretæren
Norge gikk i den annen verdenskrig med 13 flytende hvalkokerier under norsk flagg. Av disse tapte vi 8 kokerier på til sammen 121.000 tdw.
og 39 hvalbåter.
I 1945 var det kun 5 kokerier som var mer eller mindre i god stand, da fellesfangsten ble drøftet i 1945; var det to store problemer de norske hvalfangstledere skulle ta stilling til i 1945.
På den ene side var spørsmålet om den norske hvalfangsten skulle gjenreises. Omkostningene ville i tilfelle bli meget store og ikke dekkes av de beløp hvalfangstnæringen hadde til gode i form av assuranse og leie for skip og salget av hvaloljen.
Det beløp disse tre poster innbrakte var kr. 211. 395. 000,- Men man måtte ytterligere regne med at det ville bli behov for 130 mill. kroner til anskaffelse av nye kokerier og hvalbåter. Dessuten regnet mann med ca. 80 mill. kroner ville bli nødvendig til utskifting av foreldet hvalbåtmateriell.
Man får et begrep om prisstigningen når vi erindrer at KOSMOS I I og ni hvalbåter kostet vel 10 mill. kroner i 1931. Nå får en snaut nok 4 hvalbåter i 1945/ 46 for dette beløpet. (SE KASKELOTTEN NR.60 SIDE 12)
Hvis man besluttet seg for gjenoppbygging av hvalfangstflåten, hvordan skulle da disse store beløp anskaffes? Den norske hvalfangstnæringens menn har stor ære av den dyktighet som preget løsningen av disse store problemer.
På et møte i De Norske Hvalfangstselskapers Forbund den 11. juni 1945 ble representanter for de Norske Sydhavsselskaper enige om å anmode regjeringen om at rekvisisjoneringen av kokerier og hvalbåter måtte opphøre. Samtidig nedsatte man en komité som skulle utarbeide et forslag til den fellesdrift av hvalfangsten som var foreslått, bestående av: Tre medlemmer; Anders Jahre, Peder Melsom og Hans Winge Sørensen – som sekretær Harald B. Paulsen – direktør i Hvalfangerforbundet. Allerede 4. juli hadde komiteén sitt forslag ferdig. Og det var preget av viljen til samarbeide og gjensidig hjelp, som i høyeste grad ble til gavn for den norske hvalfangstnæring i en vanskelige gjenoppbyggingsperiode.
I korthet gikk komiteéns forslag ut på; som ble til rådet av samtlige 10 hvalfangstselskaper som drev fangst i Antarktis i sesongen 1939/ 40, ut på følgende: Prinsippet én for alle – alle for én, ble lagt til grunn.
De selskaper som hadde mistet sitt materiell under krigen, skulle ikke være dårligere stillet enn de som tilfeldigvis hadde sitt i behold.
Fra høsten 1945 til våren 1948 skulle derfor Sydhavsfangsten drives for fellesregning; i disse tre sesongene. De selskaper som hadde mistet sine kokerier fikk frist til 1. juni 1946 for nykontrahering, og innen våren 1948 mente man at alle selskaper ville ha gjenskaffet sitt tapte materiell.
Under fellesdriftens tre sesonger skulle den samlede fortjeneste deles i to like store parter. Den ene halvdel skulle brukes til avskrivning på overpriser for den nykontraherte tonnasje.
Samtidig skulle det naturligvis tas hensyn til at nytt materiell betydde bedre materiell enn det gamle som var i funksjon.
Den andre halvparten av fellesfangstens fortjeneste ble fordelt på selskapene etter en klasseinndeling for kokeriene fra før krigen, slik at hvert selskap fikk en bestemt prosentsats.
Tre selskaper – de to Kosmos- selskapene og Rosshavet, fikk hver sine 12,4% Fire selskaper fikk 9,2%, to fikk 6,2% og ett selskap fikk 4,3%.
Oljen som ble produsert ved fellesdriften skulle selges under ett av De Norske Hvalfangerselskapers Forbund.
Da det siste norske kokeriet gikk av stabelen i april 1948, var den norske hvalfangstflåten gjenreist. Av de 10 flytende kokeriene, som den gjenopp-bygde flåten besto av, var seks fra før krigen:
- SIR JAMES CLARK ROSS 19 300 tdw.
- KOSMOS IV ( WALTER RAU ) 21 500 tdw.
- THORSHAMMER 16 050 tdw.
- PELAGOS 13 500 tdw.
- ANTARCTIC 17 250 tdw.
- SUDERØY 10 080 tdw.
De fire nye kokeriene var:
- KOSMOS III 25 100 tdw.
- THORSHØVDI 23 250 tdw.
- THORSHAVET 21 858 tdw.
- NORHVAL 21 030 tdw.
Fra 1945 til 1951 har investeringene i norsk hvalfangst nådd opp i 635 millioner kroner.
Til sammenligning kan nevnes at industrien i årene 1946 – 1950 investerte for 3,4 milliarder kroner og skipsfarten for 4.057 milliarder kroner.
Takk for hjelpa, Bjørn Jørgensen.
Årsmøte ØHK 10. mars 2011
Formann ønsket vel møtt til årsmøtet, og forsamlingen mintes de som er gått bort med ett minutt stillhet. Frammøte: 17 personer.
Til dirigent ble valgt Kåre Martinsen. Kolbjørn Karlsen ble valgt til referent.
Årsberetningen ble referert av sekretæren – og enstemmig godkjent.
Regnskapet ble referert av kassereren, og enstemmig godkjent.
Under posten forslag; foreslo Kolbjørn Karlsen at årsmøtevedtaket fra 2010 ang. endringer av statutter for ØHK skulle stå ved lag i 2011 da det ikke er avholdt noe møte om saken, det ble avstemt slik: 5 ja, – 12 nei.
Derimot ble det vedtatt etter forslag fra Bjørn Jørgensen at ØHK skal se tiden an, og at saken kan tas opp igjen når tiden er mer moden.
Moss 11/3-2011, Kolbjørn Karlsen
Østfolds første hvalfanger
Østfolds første registrerte hvalfanger; kom fra Råde – Kristian Hansen – var på hvalfangst i 1875. Han ble skytter i 1880 og var det fram til 1905.
- Hans Eliasen fra Råde var skytter fra 1889 til 1926
- Edvart Eliasen fra Råde var skytter fra 1890 til 1925
- Jens Larsen fra Onsøy var skytter fra 1880
Det kom omkring 150 hvalfangere fra Råde, fra Onsøy er det anslått 480 hvalfangere gjennom tiden.
Dette er utarbeidet av Ragnar Martinsen og Finn Uteng, de to karene dro omtrent fra dør til dør og pratet med folk, 1996/97.