Kaskelotten nr. 87

April 2016 – 23. årgang

Tur: Strømstad-Sandefjord

Tirsdag 24. mai 2016 med bussavgang fra Apenesgata Fredrikstad klokken 09.00.

Vårturen går vanlig rute gjennom Onsøy for å hente turglade ex-hvalfangere.

  • Det blir lunsjpause underveis!
  • Oppholdet på KOKERIET i Sandefjord er alltid hyggelig.
  • Om bord i båten til Strømstad er det reservert bord til en herlig buffet, med et stort utvalg.
  • Noe for en hver smak!
  • Og så – er slappen åpen – husk å ta med ekstra bag/sekk.
  • Bindene påmelding innen 1. mai til Thorleif Karlsen:
  • 69 32 81 23 – bussen tar 50 personer.
  • Kr. 400,- person – kan du ta med akkurat beløp!

Norsk skipsfart under kanadisk flagg

Magasinet SKIPET nr.3/ 2015, inneholdt en artikkel om Martin Karlsen i Canada og Thor Dahl, Sandefjord.

Av: Lars Christensen og Martin Karlsen

Etter andre verdenskrig var det i mange år noen norske selfangstrederier som drev sin virksomhet fra Halifax i Nova Scotia, formelt under kanadisk flagg, men i stor grad med nordmannen og med kontakter til Norge.

Dette danner et eget lite kapittel i norsk fangst- og sjøfartshistorie, en historie som det først i våre dager er i ferd med og sette en sluttstrek for.

Det er godt og vel 11sider inkl. en masse bilder som Dag Bakka jr. har fått på trykk i NORSK SKIPSFARTSHISTORISKSELKAP – magasinet, SKIPET.


I KASKELOTTEN nr. 44 / 2005 skrev vårt medlem Ole Chr. Røren dette:

Ved St. Hans tider i 1966 reiste vi fra Ålesund for å ta over hvalbåten THORFINN som var solgt fra Thor Dahl til rederi Karlsen Shipping Co. Halifax – Canada.

THORFINN skulle drive hvalfangst fra landstasjonen i New Harbour – et par timers «gange» sør for Halifax. Karlsen Shipping hadde en del år drevet med småhvalfangst, mem hvalbåt med dampmotor og 90 m/m Kongsberg var nytt for denne stasjonen i 1966.

Vi som fikk jobben med å hente THORFINN i Sandefjord, kom fra selfangstmiljøet rundt Ålesund, og alle hadde tidligere reist for Karlsen rederiets norske båter, unntatt undertegnede, Ole-Chr. Røren, som var førstereis, akkurat fylt 14, og er vel kanskje den yngste som har mønstra ut med ordentlig hvalbåt.

Hele artikkelen er å finne i nr. 44/ 2005.

Den velkjente Thor Dahl skorsteinen med hvalen hadde i dette kompaniskapet fått hval og sel som sitt emblem i skorsteinen, – men stjernene er der, også det røde bandet.


Historien om Thor Dahl og Martin Karlsen

Forfattet av vårt medlem Ole-Chr. Røren i Brandal – Møre og Romsdal, selfangerfylket.

Under krigen 1940-45 oppholdt skipsreder Lars Christensen seg i USA, Karl Karlsen sønn av skipsreder Martin Karlsen fra Brandal/ Ålesund oppholdt seg også i Canada.

Christensen var stor innen hvalfangst og Karlsen innen selfangst.

Gjennom sitt arbeide i Nortraship kom Christensen i kontakt med Karlsen, en kontakt som etter krigens slutt førte til et samarbeid mellom de to.

Lars Christensen stiftet Christensen Canadian Enterprises Ltd i 1946 med hovedkontor i New York. Samme år stiftet Karl Karlsen – Karlsen Shipping Co Ltd med kontor i Halifax N.S. Canada. I 1947 kjøpte Karlsen et større landområde New Harbour sør for Halifax.

I løpet av 1946 overtok Christensen tre båter i fra Nortraship «Nortre Dame» «Fordham» og «Illinois», dette var båter bygget i 1929 og 1930, de ble rigget for fangst og fiskeri, og driften av båtene ble ivaretatt av Karlsen Shipping i Halifax.

Første tur på fangst var våren 1949 og offiserene var nordmenn som hadde seilt ute under krigen og oppholdt seg etter krigen i Halifax, de aller fleste i fra Sunnmøre. Etter endt fangst tur fikk båtene nye navn. «Nortre Dame» ble «Truls» «Fordham» ble «Titus» og «Illinois» ble «Tem». Christensen kontraherte i 1947 en stål selfanger fra James Lamont i Port Glasgow. Utenom fangstsesongene ble båtene brukt i fiskeri, Karlsen bygde mottak for sel og fisk på eiendommen i New Harbour.

Nybygget i fra James Lamont ble sjøsatt høsten 1949 og fikk navnet «THERON» båten var på 850 tonn 198 fot med tre fullt isolerte fryserom, levert i fra verftet i mars 1950. En ny båt ble kontrahert ved James Lamont i 1950, denne ble levert i november 1953 som «THETA» en kombinert selfanger/tråler på 500 tonn 164 fot. På begge båtene var det norske offiserer.

Under selfangsten i 1954 forliste «Truls» etter is skade, dette var den eldste båten og var bygget i 1929. «THERON» var godt egnet for ekspedisjonsturer, og var engasjert både i arktisk og antarktisk utenom fangstsesongene på Newfoundland.

I 1955-56 var den i Antarktis med Sir Vivian Fuchs i februar 1956 var «THERON» på 77 98 S 37 17 W, etter denne turen hadde «THERON» et lengre verksteds opphold på Framnes Mek. i Sandefjord for utbedring av skrog skader den var blitt påført under turen.

«THERON» var og engasjert i utbyggingen av DEW line på Øst Grønland i 1957, og i den forbindelse var for masten demontert for å gi plass til last og helikopter dekk. I 1957 Karlsen Shipping Co Ltd overtar «Tem». I 1960 overtar Karlsen «Titus» og den får navner «Beater».

I 1960 etablerer Christensen Canadian, Karlsen Shipping og Johan Hagenes i Ålesund Atlantic Maritimers Lines Ltd som trafikkerer mellom New York i sør og New Foundland i nord, frossen fisk fra nord og frukt og grønt samt stykkgods til faste havner i USA var Gloucester og Boston.

Med en og annen tur til New York, faste havner på New Foundland var Corner Brook og Harbour Grace og ellers i alle fiskerihavner der det var tilflott.

Linjen ble i de første år trafikkert med «Aalesund» og «THERON».

«THETA» settes inn etter ombygging og forlengelse i 1961. Andre båter som trafikkerte denne linjen var «Polarstar», «Karitind», «Borgund», «Caribia», «Prince Reefer», linjen var i drift til 1973 og siste båter i trafikken var «THERON» og «Polar Reefer».

Høsten 1961 går «THETA» til Framnes Mek. i Sandefjord for forlenging og ombygging til full verdig frysebåt, og er ferdig ombygget til selfangsten i 1962.

«THERON» er på samme tid på et større vedlikeholds opphold på A.M. Liaaen i Ålesund. «THETA» OG «THERON» er gjennom 60 årene engasjerte i ekspedisjoner i arktisk og antarktisk og i frysefart utenom fangstsesongene.

Tidlig på 60 tallet startet Karlsen med hvalfangst på kysten av Nova Scotia.

Hvalen ble tauet inn til fabrikken i New Harbour og tatt på land og flenset, kjøttet ble solgt til Japan, og der ble bygget et stort fryseri. I 1966 kjøpte Karlsen hvalbåten «THORFINN» fra Thor Dahl i Sandefjord (KASKELOTTEN nr.44), og skytter var Einar Abrahamsen i fra Sandefjord, maskinsjef var Thor Davidsen og der var enda flere hvalfangere i fra distriktet rundt Sandefjord som ble i Canada i mange år og drev hvalfangst.

I januar 1967 var Karlsen´s «Martin Karlsen» i Sandefjord og lastet utstyr til hvalstasjonen i New Harbour, utstyret kom fra kokeriene «THORSHØVDI» og «THORSHAVET».

16. januar 1970 mens «THETA» lå ved kai i Halifax brøt det ut brann ombord og en person mistet livet, og der var store skader på innredningen. I mai 1970 kjøpte Karlsen hvalbåten «THORARINN» i fra Thor Dahl i Sandefjord, skytter her var Per Stokke. «THERON» OG «THETA» fortsatte i første halvdel av 70 åra med ekspedisjonsturer og frysefart samt selfangst.

1. mars 1974 fikk Christensen Canadian Enterprises levert et nybygg fra BelAire Shipsyard i Vancuover, British Colombia (BC). Båten var verftets bygg nr. 233, 1380 tonn og fikk navnet «Pandora 2» og var registrert i Halifax N.S.

Den gikk den 20. mars 1974 på en 5 års kontrakt med Institute of Ocean Scienses, Patricia Bay, Victoria BC. Dette var en båt som var tenkt brukt i oljeleting i arktiske strøk og var således isforsterket. Jeg har ikke greid å finne ut om Karlsen Shipping har hatt noe med denne båten å gjøre. Etter endt selfangst sesong i 1974 ble «THETA» chartret til samme foretak som «Pandora 2», og seilte via Panama til Vancouver BC, og arbeidet der på Baufort Sea Project.

Etter endt sesong ble «THETA» lagt i opplag i Victoria BC. Ved årsskifte 1974-75 opphørte samarbeidet mellom Christensen Canadian og Karlsen Shipping, uvisst av hvilken årsak. Christensen Canadian åpnet eget kontor i Halifax og tok over driften av «THERON» og «THETA».

Dermed var 28 års samarbeide historie. «THERON» var på selfangst våren 1975, deretter fraktfart og ekspedisjon. «THETA» som har ligget i opplag på vestkysten går i juni på chart for Ocean Sciences i lag med «Pandora 2».

Begge båtene avgår Victoria BC 23. juni og passerer Point Barrow 18. juli, og arbeider i Baufort Sea til 17. september, da gjør stor is det umulig å returnere gjennom Bering Stretet og de blir tvunget til å fortsette øst gjennom Nordvestpassasjen, og begge båtene kom vel frem ti Halifax 1. oktober.

«THETA» gikk her av chart, mens «Pandora 2» avgikk Halifax 22. oktober via Panama og ankom Victoria BC 23.november. «Pandora 2» er sannsynligvis det første handelsfartøy som har seilt rundt det Nord Amerikanske kontinentet, «THETA» har jo gjort det samme, men i to etapper over to år. I alle fall er «Pandora 2» og «THETA» handelsfartøy nr. 5 og 6 som har gått Nordvestpassasjen.

Kaptein på «THETA» var nordmannen Kristoffer Marø, han hadde 20 års fartstid ombord. Kapteinen på «Pandora 2» var R. Dickinson. «THERON» var sommeren og høsten 1975 på ekspedisjonsturer på kysten av Labrador, kaptein på «THERON» var Harald Marø, han var kaptein ombord i fra 1951.

«THETA» ble liggende i opplag til den ble solgt i april 1977 til Webster i Georgetown Cayman Island. Den 23 november 1979 ankom den El Bluff i Nicaragua lastet med frosset kjøtt.

Under forhaling fra kai til ankerplass den 7. januar 1980 kolliderte «THETA» med «Sea Witch» som sank. «THETA» ble tatt i arrest, og mens den lå for anker på reden gikk den til bunns 9. april 1981.

Christensen kjøpte i 1977 en engelsk hekktråler, denne fikk navnet «Lady Hammond» og gikk inn på en langtids kontrakt med BIO (Bedford Institute of Oseanografi) «Theron» fortsatte som ekspedisjons fartøy og fryseskip til den ble solgt i 1980 til New Foundland der den fikk navnet «Polar Explorer».

Siste observasjon var i Port of Spain i februar 1999 da som «Rogue» Slettet fra registrene i 2001. «Pandora 2» blir i 1986 overført til Chemco Leasing Ltd Toronto og videre samme år til Northlake Shipping Ltd Halifax som har samme adresse som Christensen Canadian Enterprises hadde.

Christensen Canadian Enterprises ble slettet i registrene 27. oktober 1980, så det kan se ut som Northlake Shipping overtar i oktober 1980 og holder frem med driften til juli 1993. «Pandora 2» ligger fra 1988 til 1994 i opplag i byen Victoria i British Colombia (BC), den blir i 1994 solgt til Frankrike, og i 1996 blir den solgt til England og får navnet «Ocean Voyager» og det var nettopp denne båten som tok opp en bit på 20 tonn av «Titanic» den 10. august 1998.

«Ocean Voyager» forliste 10. juli 2002 i Oman Gulfen. «Lady Hammond» var i charter for BIO til i juli 1993, og etter en tid i opplag ble den solgt tilbake til England og fikk navnet »Criscilla» og ble ombygd til oppsyns skip og var blant annet i tjeneste rundt Falklands øyene. Den ble kondemnert og hugget i juli 2010, og da er det nok satt definitivt punktum for Christensen Canadian Enterprises.

I sjøen 31.01.2016 Ole-Chr. Røren

– Mange takk fra redaksjonen i ØHK!


Kvalitet Første Rekke

…det er en bok som har blitt til av mange rapporter fra forskjellige industrier (firmaer) fra kongeriket Norge omkring 1930 – denne boka kom ut 1935: redaktør var E. Munthe Kaas, han hadde igjen med seg en stabb ingeniører.

Innledningsvis – side 1: Så blåser det om bakbord (babord?) og vi optar jaget, – vi er nu kommet så nær at utkikken i tønnen kan følge hvalender den går under vannet, efter at den er dukket og straks vil komme op for ny blåst. – – – det gjelder å komme på riktig hold – – –

Spenningen er nu på høidepunktet ombord. Skuddet går, og harpunen jager sig inn i siden på det kolossale dyret like aktenom sveiven på høire side. I harpunspissen sitter en granat med 1 kg. svartkrutt som eksplodere inne i hvalen, den dukker ned og linen løper ut.- – – nu er slik at blåhvalen synker i død tilstand. For å forhindre dette jages der et spydformet rør inn i buken på hvalen og pumper den op med luft. Buken hever seg som en ballong. Spydet blir rukket ut, og en dott stry satt i spydhullet for å tette, deler av innvollene vil dessuten også være med på å tette hullet. – – –

Resten av prosessen er lik den vi alle kjenner, men i disse tider snakkes det om utenbords flensing.

Neste kapittel: Hvordan en hvalbåt blir til. Bilde-reportasjen er fra MOSS VERFT OG DOKK.

Kværners maskiner er viet flere sider med bildet av koker og kverner – alt er klinket, ingen sveising den gang, nei.

Myhrens Verksted leverte 17 tørkeapparater for hvalkjøtt og hvalben, spesielt for anvendelse i skib.

Et monster av en knusemaskin av hvalben skal prøves i år på sydfeltet.

Firmaer som har Myhrens Verksteds maskiner for fremstilling av hvalolje kan nevnes:

  • S/S SARAGOSSA, Chr. Salvesen & Co.,Leith; SOUTHERN QUEEN, Lever
  • Brothers, England; A/S Skytteren , Tønsberg; Prince Olavs Havn, Syd Georgia.
  • Stasjon Harris, Hebridrene; Stasjon Premier Whaling, Afrika; Brødrene Sæbjornsen, Harøy; Sovjet, Murmansk.

Avsnittet om: KRUTT og HARPUNJERN – Hofs Krudtverk og Luntrfabrikk ligger (lå?) nær Hønefoss ble anlagt 1862. Foruten krutt til hvalfangerne fremstilles minérkrutt, gevær-, og riflekrutt, fyrverkerikrutt og patroner.

En hovedartikkel siden 1898 er tjærelunte som Hof leverte til Statsbanene.


Hvalfangsten og verkstedene

Av S. Risting, Sandefjord

Hvalfangsten har gjennomgått en rivende utvikling de siste årene.

Verdensproduksjonen som i 1906 kun utgjorde ca. 75 000 fat – steg ved oppdagelsen av sydhavsfangsten hurtig i de følgende år, til den i 1913 nådde en foreløpig produksjon på 775 000 fat. Det var nok noen som mente at produksjonen ville kunne bli større; siden har produksjonen økt raskt, sesongen 1928/ 29 – kom opp i 1 883 000 fat. Alt tyder jo på båtene ble raskere, utkokingen mere effektiv, i det hele tatt – – –

Hvalkokerienes modernisering

Hvalfangstbedriftene har også i år skaffet meget arbeide til den norske verksindustri. Således har A/S Kværner Brug praktisk talt levert til alle våre moderne flytende kokerier – de patenterte roterende kokeapparater av større typer. De er driftssikre noe som betyr meget når en er langt hjemmefra i flere måneder, reservedeler fantes, et velutstyrt verksted fantes også på koka.

Maskiner for hvalmelfabrikasjon

Efter konkurranse med flere utenlandske verksteder er leveringen av det vesentligste av hvalmelfabrikken om bord i kokeriet SYDIS (tidligere TORODD) overdradd A/S Kværner Brug. Instillasjonen vil være til endebrakt (ferdig) så tidlig at A.S. Norske Hvalprodukters ekspedisjon til Antarktis antas å kunne gå herfra i september.

Leveransen fra Kværner omfatter en evaporator, to Kværner-kokere og to vakuum-kokere for Nygaards kokemetode.

Disse artiklene/ avsnitt fra boka er forkortet og tilpasset KASKELOTTEN.

Språket – skrivemåten er «gammel-modig» – den er benyttet rett fra boka – 1935.

Under 2. verdenskrig mistet Norge ved krigsforlis 8 kokerier samt 39 hvalbåter.

Fem norske kokerier var i mer eller mindre god stand, 8. mai 1945:

  • THORSHAMMER
  • PELAGOS
  • SUDERØY
  • ANTARCTIC
  • SIR JAMES CLARK ROSS.

THORSHAMMERs “krigshistorie” i korte trekk: Gikk fra feltet 8. mars 1940

«Hammern» var innom mange plasser før den endte opp i Halifax 16/8. og gikk til isen utrustet for sesongen 1940/ 41. 19.- 20.- okt. 1940 inntok bunkersolje i Curacao, samlet hvalbåtene i Montevideo 13.11. og av gikk til fangstfeltet.

Avbrøt fangsten 14. januar 1941 og gikk fra den tyske raider og opp til Syd samlet hvalbåtene i Georgia (tyskerne tok da fl.k, SOLGLIMT, OLE WEGGER og PELAGOS – og satte prisemannskap om bord i disse).

Gjenopptok fangsten igjen 1. mars 1941. Avsluttet fangsten 9. april 1941- og gikk fra feltet til Montevideo. Losset en del av hvaloljelasten i Curacao 25.mai – 4. juni. Ankom New Orleans 19.juni og losset resten av hvaloljen.

Losset spermoljelasten i New York 23. – 24. juni.

Opplagt i Halifax 29.06. -15.09. Avgikk Halifax 16. september 1941, til St. John 25./09. for reparasjon og utrustning, senere til Halifax for avslutning av reparasjonen.

Proviantering i New York 8./10., bunkret i Cimba, Aruba 15.- 16. oktober 1941, samlet hvalbåtene i Colon 22. oktober og avgikk til fangstfeltet for den første Peru-sesongen via Panama kanalen.

Anløp Balboa 16. – 17. januar 1942. Losset spermolje – opplagt og reparasjon for neste sesong i New Orleans 25. jan. til 18. april 1942.

Tok inn bunkers på flere steder: Baton Rouge, New Orleans og Baytown

24.april – for så å gå til den 2. Peru-sesongen – 10. mai 1942, avsluttet 31. august s.å. Var innom Talara Bay og Balboa for bunkring – anløp San Pedro 24.09. – 25.09.

Losset en del spermolje i Tacoma 1.–2. oktober, resten av spermoljen ble losset i Seattle 3.-8.okt. 1942. (vestkysten British Colombia).

THORSHAMMER lå i Seattle til januar 1943, – ble utstyrt med antiluftskyts og antiminekabel.

Avgikk 3. januar 1943 for San Francisco, ankom 07.01. Her ble vi satt i fart på Hawaii. Første tur vestover 15.01. med last av olje, tatt om bord i Rodeo i Sacramento-roveret. Dekkslast i Frisco i form av biler og amfibiebåter. Losset i Honolulu 22.01.

Lastet melasse i Nawiliwili Kawai, en av øyene i Hawaii-gruppen. Østover igjen 30.10.1943 – ankom Frisco 08.02.1944 og losset melasse i Richmond. Lastet igjen i Rodeo – dekkslast i Frisco.

Det ble gjort flere slike turer også i konvoi, var også innom Pearl Harbour – det ble lastet og losset på de samme stedene.

1. juli 1944 ble det bestemt at vi skulle på spermfangst igjen.

Avgikk 10.07. fra San Francisco til San Pedro hvor hvalbåtene lå. ( Disse var et år tidligere overtatt av amerikanerne).

Avgang fra San Pedro for Perufeltet 1. august 1944, ankomst 10.08. fangsten varte til 20.11. Fra feltet gikk turen til New Orleans for lossing og klargjøring til ishavstur.

Like før jul avgikk vi for fangstfeltet via Panamakanalen (På turen over Gulfen var vi eskortert bl.a. av et «blimp»-luftskip).

Vi kom til iskanten ved Sandwich-øyene 20. januar 1944. Etter vel tre ukers fangst gikk hele ekspedisjonen til Leith Harbour for lossing av hvalolje.

Sørover igjen 20.02. Fangsten ble avsluttet 10. – 15. april. Ankomst Valparaiso 25.04. Herfra til Houston i Texas, hvor vi ankom 15.mai. Så ble det Halifax og verksted fra 10.06 til oktober måned 1944. Herfra til Aruba for lasting. Da vi den 5. mai 1945 om kvelden hørte over radioen at det var fred på «trappene», lå vi i Gaton-sjøen i Panamakanalen og ventet på lossing.

«Hammern» tok flere turer i tankfarta, og til slutt ble det en tur til Europa, Glasgow. Her var det flere sjøfolk som ble med hjem, 13.juli rundet vi «Bonden» og var fortøyd ved Vera (Sandefjord) kl. 0100!

Dette var litt av en seilas: – Noe er fortalt av telegrafist Christoffer Tholfsen og Corneliussen (kasserer). Noe forkortet fra bladet THOR GLIMT nr.10 – november 1961.


Levende dokumentasjon av ØHK-medlemmers historie

Dette var «overskriften» på en mail jeg fikk fra Erik Jacobsen (ErJa) i Tønsberg, den innehold flere sider om hvordan han vi gå fram med å intervjue medlemmer i Østfold Hvalfangerklubb.

Tanken til ErJa er å få dokumentert hva hvalfangerne fra kystlinja i Østfold var med på – for ikke å si fra Østfold fylke.

Mange av oss har boka Erik Jacobsen utga i desember 2003.

En praktbok med masse fine fargebilder: «HVALFANGSTEVENTYRET… på sporet av en tapt storhetstid.»

Han laget også en DVD – den helt topp!

Han vil ha hvalfangere fra hvalbåtene og kokerier til å fortelle om sine erfaringer fra tiden på feltet, samtidig som han «fester» dette til film (opptak) som senere kan vises og nytes hjemme i stua, – DVD.

På denne måten kan det bli en balanse mellom Vestfold og Østfold.

Skytter Arne Jensen har ErJa skrevet om, og fått hans syn på Sydishavet, han er også festet til film.

Husk; det kom mer enn 120 hvalskyttere fra Østfold, samt mange hundre forøvrige mannskaper, det kom opp i 1000 mann!

Det som drev dem alle var den gode fortjenesten som næringen la opp til. Det var nok også et slør av eventyr som fulgte med valget om å bli med på jakt og slakt av verdens største skapninger – i de mest ugjestmilde strøkene som finnes på kloden.

De-No-Fa i Fredrikstad var Norges største mottaker av råstoffet, hver vår ble det pumpet i land 50 – 100.000 tonn hvalolje.

Spørsmålet er nå:

  • Hvem vil være med på dette – å la seg intervjue?
  • Intervjueren som blir Erik Jacobsen vil kunne vekke minnene.
  • Han har en god evne til å lytte, – og få personen til å fortelle: han kan få folk til å huske det de tror de har glemt.

I første omgang vil han ha 10 personer til samtale/ intervju.

Flere bøker og skriv har ErJa produsert. For dette har han oppnådd ære og berømmelse fra Tønsberg kommunes kulturkontor. Via sine bestefedre hadde forfatteren av denne boka dannet seg et bilde i sort hvit – av hvordan det så ut på plan under full hvalfangst. Filmen viste noe annet.

Tenk om vi her i Østfold kan få litt ære og takk for det vi var med på i Sydishavet – og skaffet god valuta til fylket og mange av kommunene i Østfold.

Bare tenk etter; det var eventyrlyst, men også familie og sikkerhet med en god økonomi som trakk mange østfoldinger syd over. Vi dro, jo – ut i oktober og kom hjem i mai måned. Andre satte seg økonomiske mål og overvintret både to og tre sesonger på Syd Georgia. La Østfold-hvalfangeren få en ærefullplass i historien!

For å få dette til trengs det pengestøtte fra Fylkeskommunen, de øvrige kommunene som i sin tid har høstet goder av hvalfangst-industrien.

DENOFA eies vel i dag av Orkla. Hvem er eier Borgar Margarin Fabrikk – det er ikke godt å si. Glemmen og Kråkerøy Sparebank var en stødig bank for mange hvalfangere – men den har skiftet navn og fusjonert så ingen vet nesten; hvem og hvor de er?

Vi må ikke glemme Fredriksstad mek. Verksted, Glomma Mek. Sarpsborg mek. Verksted. Disse bedrifter har gått over i historien, så noen kroner fra dem er ikke enkelt å få ut.

  • Er det noen av medlemmene som kan bli med i «sponsorgruppe» på tre mann for å skaffe de tenkte midlene til dette prosjektet!
  • Kanskje noen kjenner noen som kan bidra med pengestøtte!

Send snarest en melding til Asbjørn Arvesen 906 85 047 – eller på mail til hvalfangerklubben@gmail.com (blir lest av Erik Leister).

Hvem kan påta seg og «tigge» penger og finne fram til de rette eiere av eventuelle sponsorer til dette prosjektet:

Studer oppsettet ang. prosjektets kostnader. Stipulert tidsbruk med kostnader:

  • Forarbeide: 12.000,- ( 2 dager á kr. 6.000)
  • Opptak/ intervju/ samtaler: 51.000,- ( 6 dager á kr. 8.500)
  • Leie av lys/ opptaksmateriell: 4.000,- ( leieavtale kr. 4.000)
  • Totalt kr. 67.000.-

Dette er noe å tenke på!

Klarer vi å skaffe sponsorpenger til dette forarbeidet?

Videre skriver Erik Jacobsen:

«Dersom midler kan fremskaffes er jeg villig til å gå i gang med prosjektet».