Desember 2018 – 25. årgang
God Jul!
GOD JUL til alle våre medlemmer og lesere av KASKELOTTEN!
GOD JUL og takk til våre trofaste abonnenter!
Juletrefest
Onsdag 12. desember 2018 blir det JULERTEFEST med julekake og godt smør – selvsagt blir det også vafler på Leseværelset i Gamlebyen, BETANIA.
Gaver mottas med takk – som hver enkelt setter på gavebordet, disse gavene blir så loddet ut.
Gang rundt juletre hører også med, sang og musikk – og EN TRIVELIG PRAT.
Ta en tur til – Kasernegata 52. Leseværelse hvor hvalfangere og andre sjøfolk, samt pensjonister treffes!
Ellers i året er det åpent: Andre onsdag i måneden.
Det kan være 8 – 10 ex-hvalfangere tilstede, kanskje det kunne bli flere som møtte opp – av og til? Ta med deg en kompis og kom, dere kjenner vel en pensjonist.
Ellers møter en kvinnelig telegrafist, og noen gjester; all ros til damene på kjøkkenet som serverer kaffe og vafler.
Velkommen til en hyggelig prat om løst og fast – og om hval!
Åpent fra klokken 12 til 14
Ny skillemynt
Fra en avis: 23. februar 1946:
Myntfabrikken på Kongsberg er nå i gang med å lage nye penger igjen, på statsbudsjettet er det ført opp 35 millioner kroner til inndragning av sinkmynt og 694 000 kroner til inndragning av jernmynt.
Det ble under krigen satt i omløp sinkmynt for 4,2 millioner, – og av jernmynt for 2,7 mill. kroner.
Da tyskerne satte i gang inndragning av nikkelmynt var 40,5 mill. kroner i omløp, men tyskerne fikk «bare» 500 000 kroner, bare åttiende-parten.
Ny vei Ørebekk – Aale neste sommer? 1947
Fra Fredriksstad Blad 22. februar 1946 – lokalt stoff.
Veien gjennom Gressvik ( Onsøy) skal avlastes.
Dette skal gå unna, planer om fyllmasse og oppbygging av veien (veikroppen) ble omtalt i denne artikkelen sammen med en delagasjon på befaring fra Onsøy-bygda.
«…vi tror det er en fornuftig tanke».
Ordføreren, Anker Olsen syntes det var en god ide.
«Vi skal planlegge litt nå og se hvordan interessen blir».
Det er nesten 2300 mann ledige.
De som er på veiarbeid i Vestfold – hvordan liker de seg?
De trives utmerket. Det er flere fra Onsøy der, og det er ikke lenger borte enn at de kan reise hjem på søndagene.
Det var noen som var misfornøyde med lønna der borte.
Ja, til å begynne med. De fikk reise hjem igjen,- de stilte for store krav. – De kom-mer nok tilbake når de får summet seg litt.
Veien: Ørebekk – Aale er ennå ikke påbegynt, det har vært et tema i 72 år – eller mer!
Spørsmålet som går igjen: Hvorfor la dere ned HVALFANGERMUSEET?
SVAR: Interessen for hvalfangst var liten og helst fraværende hos dagens turister og blant byens borgere.
ØSTFOLD HVALFANGERKLUBB vil bestå.
Klubbavisen KASKELOTTEN blir sendt ut 4 – 5 ganger i året.
Store fisker, er alltid litt større – og senere så har de blitt enda større
Det er ikke rart at menneskene er fasinert av hval som svømmer og plasker i havet, men det er jo bare noe «land-krabbene» har opplev – foran TV .
På 1800-tallet ble den første hval over 10 meter preparert med suksess og sendt ut på landeveien, og fikk sitt hvilested i et museum til slutt i Fribourg i Sveits – (det er langt fra havet – red. anm.)
I 1880 ble også en preparert hval, denne på vel 20 meter ble sendt rundt i USA til skue for mange!
I England ble en kjempe hval sendt rundt til almen skue, i 1883.
En finnhval, 19 meter lang forvillet seg inn i Veile Fjord 1888/89. Den ble også preparert , da den skulle til København, Berlin og Wien.
Det ble en farsott, – det med hval-turneringer i Europa, det ble bestilt hval fra norske hvalstasjoner.
Det presise antall utstillings-finnhvaler fra Norge i perioden 1890 1931 er ukjent.
Usikkerheten skylles at noen ble avslørt med falske hvaler, laget av pappmasjé.
Tidlig på 1930-åra begynte to kaliforniske hvalutstilling-selskaper å preparere kjempe-hvaler for interkontinentale turneer.
I 1931 ble to finnhvaler bestilt i Norge av et engelsk hvalutstilling-selskap og preparert i Ålesund av British Museum. Disse var på turne i England – under navnet «Moby Dick».
Den danske antikvitetshandel, Leif Søegaard, bestilte i 1951 en finnhval hos Brødrene Sæbjørnsen A/S Kvalstasjon på Harøy.
Søegaard fikk Zoologisk Museum i København til å preparere «Mr. Harøy»
med 7 000 liter formalin.
Museet hadde (fått) erfaring fra en feilslått preparering av en 25 meter lang blåhval 1931.
Opplysninger fra Tore Teglbjerg, Danmark. Hele artikkelen sto i HVALPOSTEN nr.2/2018
Tilbakeblikk – nostalgi
Fra KASKELOTTEN – ÅRGANG 3 NR. 4 – 1996 (sendt ut 15.februar 1996)
Nå har vi fått eget klubblokale.
Håper vi kan få til uformelle samlinger; formiddagstreff med kaffe og en skikkelig hvalprat, en gang i måneden.
Klubblokalet begynner å ta form i Bjørnegården – i Kåres kjeller.
John Syversen, John Moe, Odd Winther og Kåre Martinsen har fått opp vegger og hengt opp bilder.
Sittegruppe, kaffetrakter og kopper har vi, men ikke bord, det fikk vi etter at KASKELOTTEN kom ut – med et ønske om det!
ØHK sendte en søknad om penger til foretaket 11.11. 95 men fikk avslag.
Museet i Sandefjord er kontaktet om vi kan låne noen gjenstander.
Det var bare å komme over. Det samme svaret fikk vi fra Fylkets-museet i Tønsberg bare kom å ta en titt – og lån noe.
Kongsberg våpenfabrikk hadde kun en hvalkanon og den ville de ha selv! – Selvsagt.
Tove Thøgersen, Fredrikstad Museum er også behjelpelig med vårt arbeide som historie formidlere av Østfold-hvalfangeren . ( Det ble mye prat og lite ut av det).
Men, vi fikk kopiere de første KASKELOTTENE gratis på Isegran (Fredrikstad Museum) – og takk for det!
Mange krokveier for vår klubbavis
Så var vi innom kopiering hos forsvaret – så ble det kopiering på «Yrkes-skolen» for en moderat penge.
Disse åra ble kopiene temmelig «hjemme snekra», uteseende messig.
MØKLEGAARD PRINT SHOP – leverer til en snill pris og god kvalitet – de ble vår redning!
Påmønstring 30.09. 1947– Enok Sandbakken fra forrige KASKELOTT – nr. 98
Torsdag 4. desember 1947
Stormen har gitt seg, men skodda har kommet sigende. Det er dødt. Det er jo bare sperm vi kan fange, og det gir ikke mye. Alle ser fram til den 8.(desember) får da kan det skytes blå- og finnhval.
Jeg er forundret over kjøringen, HARVESTER dundrer å går natt og dag gjennom iskav og mellom isfjell og – bare østover. Vi må snart ha gått halve jorda rundt, vi har kjørt øst i snart 3 uker fra Øya.
Vi ligger nå på 60 grader øst og sikker ganske nær iskanten. Hvalbåtene ligger spredt rundt og jakter på sperm, men ser sikkert etter andre hvalarter og informerer koka om hva de observerer. Det gjelder å posisjonere seg best mulig til første skuddet mot blåhval kan finne sted.
Søndag 7.desember
Ingen ting å gjøre, vi helligholder hviledagen. Tåka ligger tett, vi er så nære iskanten, derfor skapes det tåke.
Vi ble storlig overrasket i ettermiddag da vi fikk se alle de 11 hvalbåtene ligge samlet ved et isfjell, eller var det iskanten i bakgrunn. Det røk godt av skorsteinen til noen av dem, det så ut som de riktig koset seg det de lå i en svak skodde eim.
SOUTHERN SPRAY kom og la seg inn til koka for å bunkre – noen av mannskapet kom opp tauleideren – for å handle i slappen.
Det gikk i juleprat, det var oppfordring til å sende juletegram; på tavla var det 12 forskjellige alternativer til tekst, jeg valgte nr. 7: Min hilsen, mitt håndslag til alle der hjemme, til julen og granen jeg aldri vil glemme.
Vi er nå spente hva vi får av brev og telegrammer til jul.
Mandag 8. desember – første fangstdag – ikke mye å skrive om.
Hvalsjuken har satt seg – kaffe, røyking – små banning – rastløshet og evig tåke.
Fredag 12. desember – vi gikk over plan til messa for å spise frokost – dekket er helt rent, tåka er der og vi så nesten ikke brua.
I ettermiddag letnet det heldigvis, vi fikk se et annet kokeri i horisonten. Noen mener det er hollenderen, andre mener det enten er THORSHAVET eller THORSHØVDI, det er mange hvalbåter rundt her nå.
I dag er det en måned siden vi forlot Syd Georgia – og to og en halv måned siden vi forlot Tønsberg – det skrives lørdag 13. desember. Det ryktes at VENTURE ligger lenger vest og fanger bra. Hvalbåtene våre ligger foran og jakter. Tåka kommer og går, men nå meldes det om blåst.
SOLDIER har fått en finnhval og SOLVRA har fått en sperm, de er på vei inn.
Kommentar fra en av flenserne:
Det er jo så vidt at vi får urena klea våre.
Søndag 14. desember. Det er frisøndag. De hvalene som ble tauet inn er opparbeidet – alt spylt og rent – kokene har også gjort sitt,
søndagsfreden senker seg. Ryktene går om at SOUTHERN COLLINS, bunkringsbåten er på vei. Det betyr post og nyheter, da må det vel være noe til oss som ikke fikk noe brev på Syd Georgia.
Hopper fram til søndag 21. desember – Fridag. Jeg har vasket klær og etterpå har Håkon og jeg rundvasket lugaren.
Jule rent til hva? Men det var jo hyggelig å kalle det – eller tro at det var en real julevask, god fornemmelse!
Vi håper Reidar og Eivind setter pris på julevasken når de kommer fra – sitt arbeide om bord.
…Det er lyst hele døgnet og kvelds- og nattehimmelens gulrøde fager gjør det hele ganske uvirkelig. Her skulle jeg hatt fargefilm!
Julaften, 24.12. er en torsdag 1947
Tro det eller ei, SALUTA kom sigende inn tidlig i dag morges, og det pumpes bunkers til oss, og hvalolje over til SALUTA.
To brev hjemmefra med to forskjellige datoer og adresser og et fra Ragnhild Kronen i Tønsberg. Takk skal dere ha!
Det var trist å lese at faren til beste kammeraten min var død. Det blir rart å komme hjem til den lille familien å ikke finne Kåre i huset.
Fortsettelse om julaften 1947 om bord i SOUTHERN HARVESTRER følger i nr. 100
SOUTHEN HARVESTER og SALUTA
Noen faktaopplysninger om SOUTHEN HARVESTER – som ble bygget som, fabrikkskip, flytende hvalkokeri til Salvesen rederi, levert okt. 1946. 540 fot lang og 74 fot bred..
6 sylindere og 7.300 hestekrefter. Ferdigbygget ved Furness Shipping England som byggenummer. 392.
Siste sesong 1962/63.
Gikk i opplag i Tønsberg 1963 og videresolgt til Japan samme år, men forble i opplag i Melsomvik.
Gjenkjøpt av Salvesen i 1966 og solgt til Akers mek. Verksted i aug. 1968. Videre i opplag.
Solgt til Spania 1971 for opphogging.
SALUTA levert mars 1906 fra AG Weser, Bremen som LOTHRINGEN til Norddeutsche Lloyd, Bremen 6261 brt., 550 nhk.
Beslaglagt i Australia i 1914 omdøpt MOORA. Solgt 1923 til Southern Whaling & Sealing , Cape Town, og bygget om til SOUTHERN KING.
Til Salvesen i nov. 1935 som SALUTA (forsyning- tankskip). Hogget i 1951 i Barrow.
Leseværelset
Treffsted for ØSTFOLD HVALFANGERKLUBB sine medlemmer, samt sjøfolk fra koffardi, og andre pensjonister
Husk onsdag 12. desember – juletrefest: 12.00-14.00.
Leseværelset holder åpent klokken 12.00-14.00 i 2019
- Onsdag 13. februar
- Onsdag 13. mars
- Onsdag 10. april
- Onsdag 8. mai
- Onsdag 12. juni
- FERIE
Kaffe og vafler serveres – annen bakst får vi også i «ny og ne». Det blir alltid en god prat når vi treffes!
Ta med en kjenning – VELKOMMEN!
Utdrag fra HVALFANGSTEN av Dag Bakka jr.
Avskrift og tilpasset KASKELOTTEN fra den «brune hvalfangerbibelen»
Livet om bord i kokeriet – det var mangfoldig.
Alle skulle være om bord til klokken 0800. Venner og familien kunne følge med om bord; rederiansatte, tollere kunne utføre sine ærend om bord.
Dekks- og maskinfolkene gjorde klar til avgang. Så, utpå formiddagen våknet skipet til liv igjen! Hovedmotoren(ne) startet opp, besøkende ble bedt om å gå i land.
Vi kan forestille oss stemningen om bord; avskjed – samtidig forventninger, alle- rede hjemlengsel(?).
Førstereisgutten med en nervøs spenning. Og de gamle rutinerte hval-fangerne som viste å innta sin lugar fra forrige sesong.
Bagasjen besto av skipsekk og koffert.
Før krigen måtte mannskapet ha med seg halm-madrass, ullteppe og skaffetøy (spisebestikk), men slike ting ble etter krigen holdt av skipet.
Ellers var kokeriene godt utrustet med slappkiste, hvor en kunne kjøpe arbeidsklær og nødvendige forbruksartikler.
Utpå ettermiddagen svant Svenner fyr i horisonten og skiprutinene trådte i sving.
Nå satte koka (og hvalbåtene) kurs mot bunkringshavner: Aruba, Curaçao, Trinidad alt etter prisen på olja. Fra midten av 50-årene ble Las Palmas eller St. Vincent benyttet som bunkringshavn – og siste landkjenning for hvalfangerne.
Det var også masse proviant som ble heist om bord, kokeriet skulle jo senere forsyne hvalbåtene i isen.
Vi fikk jo forsyninger under sesongen med tankbåten også!
Forberedelse til fangstsesongen startet nok opp for fullt neste dag; de store stablene med tykke bord ble spikret på dekket – som et ekstra varedekk, wirer og liner ble spleiset. Flensekniver ble slipt og pusset for rust, vinsjer, kokeapparatene og separatorene ble ettersett. Alle mann viste hva som skulle til for å få det hele til å fungere, førstereisene ble tatt med som læregutter.
Så bar det avgårde mot og gjennom «the Roaring Forties»
Nå, hadde hjemlengselen avtatt, – men når jula nærmet seg tok hjemlengselen tak hos noen og en hver.
Kaptein, styrmann, stuert, båtsmann, legen og kontrollører var innkvartert forut i enmannslugarer, mens maskinsjefen og maskinistene bodde akter i poopen. Maskin-folka bodde også akter, men i to-mannslugarer.
Ellers var det 2 og 4 mannslugarer for sjøfolka (matroser) forut under bakken, under «dekket til» fyrbøtere, smørere og andre maskinfolk – bodde planfolket. Lugarene fulgte jobben slik at mange kunne innta sin lugar med det samme de kom om bord ved avreisen – omkring midt oktober.
Det var et fellesrom, avskilte spisesaler (messer) for alle kategorier mannskap.
Sykelugar – som var utstyrt for «enklere inngrep?»
I november/ desember samlet hvalbåter seg ved kokeriet for de siste for-beredelsene for å ta det de trengte av harpuner og annet utstyr – og proviant.
Sperm-sesongen startet i desember, tidlig i januar
startet bardehval-sesongen.
Kokeriet var organisert i to 12-timers skift, dag og natt – kom vi langt nok syd klarte nattskiftet seg med midnatt-sola, ellers var det kraftige lyskastere som måtte anvendes. Det var tre faste måltider: 0800 = frokost. 1200= middag. (kaffe 1600).
1800= kveldsmat; det var varm mat alle tre måltidene, for de som ønsket det.
Innføring av fryserom førte til en hel revolusjon i kostholdet.
Alkohol var ikke tillat om bord, unntatt ved anledninger som jul og part-dram!
Denne vesle drammen sparte enkelte på, ved at den ble slått over på ei dertil egnet flaske – ½ flaske?
Så sant det var fangst – kom bøyebåtene inn med hval på hver side, til tider kom de inn med tre hval på hver side – da gikk nok ikke så fort.
Ble det skutt (tatt/ fanget) hval i nærheten av koka ble hvalen tatt direkte inn og da kunne det fort bli mange hval som lå akterut, og det ble gitt beskjed om fangststopp.
Ble det liggende for mange hval akterut kom gjerne spekkhoggerne og gikk løs på et enkelt «bytt» – og da særlig tunga. Dette uhyret ble skutt på med rifle.
Allting ble lettere og enklere når hvalkloa ble en realitet 1932/ 33.
Det var en 24 timer regel fra hvalen ble tatt og til den ble opparbeidet, av og til vanskelig å holde, vis det var mye hval.
Ansvaret for skip og produksjon, hvalbåtene og mannskapet hvilte på bestyreren – som også kunne være kaptein på hvalkokeriet. Bestyreren må også være tilgjengelig for besetningen og de prøvelser og skjebner som utspant seg på en 7 måneders tokt – langt fra hjemlandet.
Det var forresten ikke vanlig at offiserene brukte uniform under fangsten, de hadde kun på seg lua si, men til jul var de riktig antrukket – da kom bestyreren rundt og ønsket hver og en god jul – med håndtrykk.
Uniformen ble båret ved avgang, hjemkomst og til jul – og når skipper/ bestyrer skulle forrette når en kiste skulle senkes i havet.
Hver kveld, i tiden 2000 til 2200, kalte bestyreren opp hvalbåtene over VHF for å diskutere dagens fangst og erfaringer.
Etter å ha konsultert alle skytterne, trakk bestyreren konklusjonen og gav ordre for neste dag. Hvalbåtene fikk oppgitt kurs og spredte seg ut i 180 graders sektor. Bøyebåtene ble plassert innen for denne sektoren og ble dirigert fra koka eller hvalbåtene (skytter-båtene) direkte. Det ble sendt meldinger i koder til koka og båter. Tankbåten midt i sesongen var kjærkommen, med post og aviser, bunkers og proviant – og annet utstyr.
NEKROLOG
I KASKELOTTEN nr. 97 var det satt opp en kjøreplan for «ned rigging» – avvikling av hvalfangermuset i Gamlebyen- Fredrikstad.
Det startet med avhenting av personlige gjenstander fra uke 30 og fram til 19.08. Da ble lokalene stengt.
Uke 34 pakket og arkiverte Bjørn J. og en representant fra Fredrikstad Museum slik at dette kunne tas vare på av denne institusjonen inntil de de ville lage en historikk om hvalfangerne fra Østfold, men når det blir – kan en jo lure på.
Sist i denne uka ble det som ikke var av interesse fjernet og kjørt bort.
Mandag 27.08. ble kanonen demontert og fraktet til bakgården i Tøihuset (Fredrikstad Museum).
Sist i uke 35 var det satt opp en gjeng som skulle rive og få gjort lokalene klare for overlevering til huseier.
Men, hva skjedde – den nye leietager var så ivrig med å komme i gang – at han var der med to medhjelpere og en stor kassebil. Denne nedriving av lettvegger, hyller og skap var gjort på ett par timer.
Rive-gjengen av uke 35 ble dermed «arbeidsledige», – varslet pr. telefon.
Det ble dermed satt punktum, for det som en gang var HVALFANGERMUSEET i Fredrikstad – nå er det historie, – nøklene ble overlevert.
Det skal bli spennende å se hva som vil fylle lokalene etter oss. Svaret kommer i KASKELOTT EN nr. 100 en gang på nyåret.
Det gjenstår å takke dere som gjennom mange år har gått vakt i museet,
og til Bjørn som har «styrt» det hele!
Hvor kommer medlemmene i ØHK fra, og antall i 2018
- 21 Østre og Vestre Fredrikstad
- 14 MANSTAD (Onsøy)
- 13 ENGELSVIKEN
- 9 GRESSVIK
- 8 SALTNES
- 7 MOSS
- 6 SKJEBERG
- 4 SELLEBAKK
- 3 GREÅKER
- 3 KRÅKERØY
- 2 RÅDE
- 2 SKJÆRHALDEN
- 3 ROLVSØY
- 3 SARPSBORG
- 3 VESTERØY (Hvaler)
Øvrige steder/ byer har ett medlem:
HALDEN, VOLLEN, LARKOLLEN, GRÅLUM, LIER, SILJAN, ARENDAL, BRANDAL, SKIPTVET, RAKKESTAD, DILLING, TØNSBERG, SANDEFJORD, OSLO, HORTEN, DRØBAKK, BORGENHAUGEN, NESODDTANGEN, SVERIGE og USA.