Mimrekroken – ved Harald Storebaug

Hentet fra Kaskelotten nr. 20

Med bakgrunn i antagelser om gjennomsnittsalderen til gjenlevende hvalfangere, går jeg ut fra at de fleste fra tid til annen mer eller mindre ubevisst har mimret om tidligere tiders fortreffelighet (eller gått i barndommen som noen kaller det). Mitt eget mimrebehov ble vel vekket da jeg for noen år siden ved en tilfeldighet «ramla» ned trappa til Hvalfanger-museet i Fredrikstad, der noen gode selgere solgte meg et medlemskap i Hvalfangerklubben. Riktignok besøkes museene i Sandfjord og Tønsberg forholdsvis jevnlig, men dette var noe annet.Når jeg så senere på dagen spiste middag på Engelsviken kro der veggene var dekket av nostalgiske bilder fra «Isen», kom jeg i tanker om at det ett eller annet sted skulle befinne seg ei rotekasse med egne bilder og diverse suvenirer.

En iherdig leting ble iverksatt, – men – bare bare den som har hatt ubegrenset plass i 40 år vet hvor mye skrot som kan hope seg opp. Prosjektet måtte kort og godt legges på is.

Men heldigvis kan tingenes iboende faenskap også være til hjelp. Gjenstander dukker opp fra intet så snart en slutter å lete, så også med min rotekasse som viste seg å innholde FOTOALBUM: kjøpt av Moses eller en av hans mange sønner i Port Said i det herrens år 1953 for «spesial price for me, jævla billig, kosta nesten ingen ting», – men allikevel nok. Videre: bilder, hulter til bulter. Her var det tydelig behov for en omfattende restaurering. Negativer 6×6, som fotohandleren skulle ha «en million» for å kopiere. Med andre ord; her måtte en ta skjea i egen hånd.

Tilsendte kurskataloger fra Friundervisningen, OAF og andre ble studert flittig, og påmelding til mørkeromskurs ble levert på trappa til Erik Wetals Skilt & Mørkerom A/S. Dette resulterte i bl.a. at jeg nå har en hel serie med bilder fra Thorshammer- ekspedisjonen 1956 og 1967 på veggene i «furtebua». Det har ikke stoppet der for nå er data utstyr innkjøpt til å «kopiere» og forstørre bilder, for ei virkelig mimrekasse.