Hentet fra Kaskelotten nr. 14
Sesongbetonte mannfolk i Onsøy
Av Erik Leister
Denne artikkelen er gjengitt fra hytteguiden for Onsøy 1998, noe avkortet.
Onsøy hvalfangeren har nok gått på land for lengst, de siste mønstret av våren 1968; det var den siste sesongen i isen.
I dag lever hvalfanger veteranene på sin gamle minner og «skrøner», det hender nok at de treffes i Engelsviken eller i Saltnes. Det bor en del av dem på Gressvik og ellers i Onsøybygda.
Den eldste av de trauste hvalfangerne har en høy alder nå; over åtti. Den yngste var omkring atten/ tjue år i 1967/68. Denne karen er enten sjømann eller arbeidskar på land.
Arbeidskar ja, det var et riktig mannsdominert yrke å være hvalfanger, det var rett og slett ingen kvinner å finne her nede i isen.
Påmønstringen skjedde over noen dager i Vestfoldbyene, hvalfltåtens avgangen skjedde i september/oktober, med hjemkomst og avmønstring gjerne før 17. mai (året etter). Det var lang arbeidsøkt og mange mil til arbeidsplassen i Syd isen, 1297 mil (norske mil) til 60 grader syd.
Den siste sesongen; 1967/68 deltok det kun ett flytende kokeri fra Norge.
Dette var en storhetstid som Onsøy- og Østfold-hvalfangeren kan få lov å sole seg i glansen av!
Onsøy hadde de fleste skytterane.
Det kan nevnes at antall hvalskyttere fra Østfold, det vil nok si Onsøy, er oppe i et tall på ca. 160 fra årene 1880 (utprøving av hvalkanonen med Sven Foyn på Finnmarkskysten) og fram til 1968. Det er mye historie om kysthvalfangsten også.
Når startet Norges første oljeboom?
Carl Anton Larsen startet hvalfangst på Syd Georgia den 22.12.1904, Christensen startet opp i Antarktis i 1905, Onsinger var med fra starten av og fram til 1968!
Ideen til å starte hvalfangst fikk Larsen under sine to turer til Sydishavet i 1890 årene, da han var der på selfangst. Det ble en tur til før hvaleventyret startet, da som kaptein på Antarctic som brakte med seg Nordenskjolds Antarctic ekspedisjon. Under denne turen kom Larsen til Syd Georgia i 1902, alle forhold lå til rette for å starte hvalfangst på Øya.
Company Argentina De Pesca ble stiftet i Buenos Aires i 1904 av C. A. Larsen.
Navnet Grytviken kommer av at i bukta der de hadde ankret opp, fant de spekkgryter som amerikanske og britiske selfangere hadde etterlatt seg.
Vi lever på minnene
Ja, det får’n si, for i Gamlebyen har ex-hvalfangeren sitt eget klubblokale og museum.
Fra 1993 har hvalfangerne samlet bilder og gjenstander, dette kan noen og enhver få ta en titt på hver lørdag og søndag fra klokken 10 – 15. om sommeren Her kjøres videofilmer, slik at «hvaleventyret» kan gjenoppleves for gamlekara og publikum, Østfold Hvalfangerklubb ønsker deg velkommen!
Ikke alle kom hjem etter endt sesong
Uhell og ulykker vil altid forekomme, hvalfangstflåten besto av et ubegripelig stort antall fartøyer, og desto enda flere mann. Det skjedde ikke ofte at uhellet fikk dødelig utfall, ei heller at båter forliste hvor mannskapet ikke kunne reddes.
Hvalbåten «SIMBRA» kantret og sank 11. januar 1947 sør for Syd Georgia, med en besetning på 16 mann, 15 omkom. Av disse var fire fra Onsøy og en fra Hvaler, samtlige var gift og hadde flere barn.
I 1932 kom flytende kokeri «SARAGOSSA» i brann sent på kvelden, bestyrer Granøe besluttet å oppgi skipet og alle mann gikk i livbåtene. Neste morgen ble alle mann funnet i god behold og skipet til Syd Georgia av hvalbåter.
Det er noen båter som forliste ved de forskjellige landstasjoner også, men i Sydisen er nok «SIMBRA» det eneste fartøyet vi kjenner til som forliste.
På kirkegården på Syd Georgia er det en del graver som tilhører nordmenn som døde om bord i båter eller på Øya.
Vi slår åtte glass for våre skipskamerater!