Annonse:


Ønsker du å bli medlem i Østfold Hvalfangerklubb?

 

Medlemskapet koster kr. 225,- pr. år.

Det er bare å melde inn en bekjent og sende beløpet til:

Kasserer Thorleif Karlsen: Østfold Hvalfangerklubb
Storveien 92, 1621 GRESSVIK

Postbankgiro 0540.08.30772

Kaskelotten nr. 54: Februar 2008 - 15. årgang

HVALFANGSTLIV: Årsrevyen 1962 23. årgang

SESONGEN 1961/ 62 Redaktør Henry R Istre (Utlånt av Bjørn Jørgensen)

Sesongen 61/ 62 deltok i Antarktisk i alt 19.641 mannskaper fordelt på 21 kokerier, 1 landstasjon på SG, 269 hvalbåter, 20 fryseriskip og 32 kjøttbåter.

I den foregående fangstsesongen deltok 21 kokerier, 2 landstasjoner, 268 hvalbåter og 27 kjøttbåter.

Fangsten startet 12. desember 1961 og varte til 7. april 1962, som for- øvrig var 16 dager lenger, slik at sesongens varighet var 117 dager og ble således den lengste etter krigen.
Russerne satte denne sesongen inn sitt fjerde fl. kokeri, superkokeriet SOVIETSKAYA ROSSIA som var Sovjets flaggskip denne sesongen. 18 hypermoderne hvalbåter fulgte moderskipet.

Fangstbegrensningen på 15.000 blåhvalenheter var opphevet også for denne sesongen i liket med foregående. I statsråd 22. september foregående år ble en norsk fangstkvote på 5.100 enheter fasttsatt og ble fordelt på de 7 norske kokerier. KOSMOS III som ble solgt til Japan hadde føre salget fant stad en kvote på 700 enheter, - som nå bortfalt.

En frikvote på 400 enheter ble ikke fordelt.

De syv ovennevnte (på forrige side) ekspedisjoner tok siste sesong 3.698 blåhvalenteter som fordelte seg slik:

Det ble i 1961/ 62: produserte 498.717 fat hvalolje og 69.587 fat spermolje.
Grytviken: 45.395 fat hvalolje, 4.456 fat spermolje, 9.666 fat selolje og 72820 sekker hvalmel.

Sesongen 1961/ 62 hadde hvalflåten anløp på feltet av nedenstående tankskip:


Fra Hvalfangstliv - redaktøren

Velkommen hjem!
Når dette skrives er sesongen 1961/ 62 gått over i historien som av de lengste og til dels skuffende etter krigen slutt 1945.
Snart får vi se hundrevis av brunbarkede karer i Vestfolds byer og bygder, som ishavet og tropesolen har satt sitt preg på.
Det er slitets menn som nå får en velfortjent hvil og avkobling i hjemlig miljø sammen med familien.

Flere hundre mann som nå har vært ute på hvalfangst har foretatt sin siste reis (forstå det riktig, E Le anm.).
Mange er sikkert ikke så lei for det, men det er nå litt vemodig allikevel.
Når enkelte tildragelser kommer litt på avstand, savner en tross alt samværet med de gamle gode skipskameratene som en har tatt så mang en stri tørn med – både i storm og stille.

Hermed ønsker "Hvalfangsliv" flåtens befal og mannskap velkommen hjem.

Det var ikke bare drivstoff disse båtene kom ned i isen med; det var proviant av forskjellig slag, reservedeler og hva annet som var blitt telegrafert hjem om.
Vi fikk tankbåt før vi gikk inn i isen, to fendere lå klare i brekken, - de to spermhvalene tok vi såpass tidlig at de fikk "gasset" seg skikkelig opp.
Tross varmen på lugaren mente min lugarkamerat at tiden var inne for å lukke ventilene for godt, det likte jeg dårlig.
Men, Rolf – fyrbøteren hadde erfaring med "fendere" i brekken, de eksploderte i løpet av 10- 12 timer. Da var det godt at ventilene var lukket. Med høytrykk-vannslanger ble gørr og "elende" spylt på havet.
Men, lukta fikk vi beholde inntil tankbåten hadde ligget og "gnagd" opp sperm-fenderne i løpet av noen dager.
Post til mannskapet var vel det gjeveste som tankbåten kom med, - sett med mannskapets øyne.
Vi fikk også "nye" ukeblader og aviser for et par pakker sigaretter, muligens at det ble "handlet" i det skjulte med litt brennevin også fra tankbåtmannskapet.

Og så - , fikk vi en forkjølelse om bord i koka,- det var hver gang tankbåten kom.
Vi levde jo bakteriefritt nede i Sydishavet..

61/62 maskingutten på "HAVET"


SANDEFJORDS BLAD MANDAG 14. JANUAR 2008

Tekst: Jan Eric Møller

Ivrige "ikke-hvalfangere" – vi får kalle de kulturfangere.

Klokken ni lørdag formiddag forlot de båten EXPLORER 2 i to gummibåter med 50 HK håndholdte utenbordsmotorer. Etter en kjølig tur rundt Tønsberg Point åpenbarte Husvik seg i all sin prakt. De som hadde vært der før hadde klump i halsen, de andre var stumme. Stranden var full av pelssel, men ikke verre en at deltagerne kom trygt i land.
Det blåste opptil 50 knop i kastene, men solen skinte og alt var fryd og gammen. En strek i regningen var at båten med forsyningene dere ikke kom før søndag kveld.

Det ble en kjølig natt uten mye mat, takket være det britiske byråkratiet som nektet dem å få med mat fra EXPLORER 2. Det var imidlertid noen stridsrasjoner fra Falklandskrigen i bestyrerboligen, så humøret var likevel på topp. Gruppen fikk rikelig med drikke med seg fra skipet, går det fram av en rapport som Stig-Tore Lunde i South Georgia Heritage Trust har fått.

Det er andre gangen en gruppe sandefjordinger er på Syd Georgia for å oppgradere bestyrerboligen. Første ekspedisjon fant sted i 2005.

Gruppen skal være på SG fram til 4. februar. Innen den tid skal oppussingen være ferdig. Da vil det være utført en innsats som beløper seg til noen millioner kroner, opplyser Stig-Tore.

Sandefjord kommune, private givere og cruisepassasjerer i Antarktis har bidratt med penger til istandsettelsen av bestyrerboligen.

Stig-Tore Lunde i South Georgia Heritage Trust har vært intiativtaker.

Deltagere på årets ekspedisjon som skal avslutte oppussinger er Henrik Kulms, Hans Kristian Røkenes, Thorfinn Myhre og Eirik Myhre.

Henrik Kulms, husker dere han. Han fikk jo pakkhuset til Peder Melsom (Melsom & Melsom) og flyttett det inn bakgården til sitt hotell, Atlantic i Sandefjord (se KASKELOTTEN nr. 51/ 07). Denne karen kom til verden for sent til å bli med på hvalfangst, - men, han har jo bygd opp Atlantic Hotell med minner fra hvalfangsttiden som Hvalfangstmuseet nesten kan misunne ham.
Kulms syntes det var leit at spermen som lå å fløt ute i fjorden 11.feb.03 – fløt på østfoldsiden av "grensa". Han ville gjerne hatt den om den hadde drevet rundt noe mer vest.
Han og Bjarne Liverød, og Knut Evensen alle tre fra Sandefjord var i hvert fall på plass med flenskniver da spermen ble heist på land ved Øra-kaia i Fredrikstad og fraktet til en barkeseng lenger inn på land.

Det ble Endre Hoffeker som nå tok ansvaret for at spermen ble partert og "finkjemmet" slik at alle knokler skulle komme fram i lyst og bli bevart.
Han tappet flere fat med olje ut av hvalens hode. Ettersom tiden gikk måtte han bruke spade for å få de siste oljeresten ut, det var jo februar og kaldt i været ( se KASKELOTTEN nr 33/ 03).

Ved middagen i forbindelse med generalforsamlingen i A/S Kosmos kom skipsreder Anders Jahre også inn på den norske hvalfangsts stilling og fremtidsutsiktene. Vi hitsetter en del av talen:
Det er med sorg og beklagelse vi står foran det faktum at det nok er slutt - ikke neste år, men i nærmeste fram tid – på det norske hvalfangsteventyret. Jeg håper jeg tar feil, men faktum er at vi kan ikke lenger konkurrere. Det er flere grunner – der er bare en kjøper til hvaloljen, Unilever, og det konsernet vil skaffe seg råvarer til sin margarinproduksjon så billig som mulig. Her kommer konkurransen også fra planteoljer inn. De siste 4 måneder er produksjonen i England sunket med 14 % – Unilever kan ikke avta all hvaloljen. Altså må hvaloljen lagres, noe som igjen avføder opplegg og kanskje stopp i norsk antarktisk hvalfangst. Vi må håpe på et lykkelig treff, men i dag ser vi mørkt på den norske hvalfangsten.

Jahre kom videre inn på den overhåndtagende konkurransen fra utlendingenes side. Regjeringen har sett på utviklingen med lysblå øyne, og har ikke lyttet til sakkyndige. Vi har ikke fått konkurranse på like fot, og resultatet er at utlendingene er kommet foran oss. Uten internasjonal kontroll er det håpløst.
Han kom også inn på Norges utmeldelse av Den internasjonale hvalfangstkonvensjon og regjeringens beslutning om å melde oss inn igjen. Omstendlighetene i denne forbindelse førte beviselig til at norsk hvalfangst tapte 80 – 90 millioner kroner i minsket fangst og inntekter.

Med synkende hvalbestand, synkende priser på hvalolje og internasjonal kontroll er det klart at Norge har små sjanser. Russerne erklærte seg tilfreds med 20 % av blåhvalenhetene på 15.000, altså 3.000 enheter. Sovjet har nu 4 ekspedisjoner på fangstfeltet, den 5. er under bygging. Med denne hvalfangstflåte er det utenkelig at russene nøyer seg med 3.000 enheter.
Vi vet ikke hva som kan skje, men dessverre må vi nok vente tilbakeslag for norsk hvalfangst, slik det ligger an i dag.

Hvaloljeprisen er gått ned fra ca. £ 73 i fjor til £ 53 nu. Med sådan nedgang på £ 20 pr. tonn kan hvalfangsten ikke bære de store utgiftene man har i dag. Det er konkurranse fra sild og "ansjos" som fiskes ved Peru som er en av grunnene til fallet i hvaloljebransjen.

Denne produksjonen er plutselig øket fra 15. 000 tonn til 120.000 tonn, og denne oljen er så å si jevnbyrdig med hvalolje. Styret var klar over dette og måtte på denne bakgrunn ta stilling til salg av KOSMOS III . Vi bestemte oss for å selge – og var heldige som fikk solgt skipet. Vi var ikke begeistret for ordningen i forbindelse med salget, men det var ingen annen vei å gå. Styret er fornøy med det som er skjedd, sa Jahre.


Fra Harald Storebaugs minnebok har vi noen godbiter

LOSSETUR

Ett av de siste dagers mange "byssetelegrammer" lyder som følger: " Årets lossetur går til København. Det vil bli behov for mannskaper på dekk, maskin, fyrdørk og sweepegjeng"
Til tross for at svært få hadde tillit til Elling og hans" telegrammer", var det etter hvert mange som lekte med tanken om hva en kunne gjøre i KØBENHAVN!
Nå skulle det imidlertid vise seg at denne gangen ble byssetelegrammet bekreftet ved oppslag i messa, og de som kunne tenke seg turen skulle si ifra til "Båsen" snarest. Dette ble tatt svært bokstavelig, og det var alt kø foran Båsens lugar når jeg innfant meg.

Vel framme i døråpningen fikk jeg beskjed om at det kun var behov for komplettering av sweepegjengen med fire mann. Dette fant jeg noe underlig all den tid ryktene om enorme fortjenestemuligheter var godt kjent, - så pytt pytt: Skriv opp meg! Utsiktene til en ekstraslant fristet nok mer enn historiene om blodslit og at farlig arbeide skremte.

Jobben gikk i korte trekk ut på å sørge for at hvalolja som hadde tyknet til en kremlignende substans mot en kald skutebunn ble blandet med oppvarmet olje etter at det var losset til det gjensto en og en halv meter over tankbunnen. Deretter gikk sweepegjengen til aksjon! Iført gummisko, badebukse og gassmaske vassa vi rundt i tanken mens bein og armer virket som visper og blandet den tykke, kalde kremen med den varmere hvalolja. Dette måtte skje fort da det var viktig for å kunne sweepe den resterende hvalolja mot pumpeinntaket.
Angående arbeidsutstyret, fant vi snart ut at det å iføre seg ei kald, klissete badebukse når vi skulle angripe en ny tank egentlig var helt uten hensikt, så arbeidsantrekket besto etter hvert av kun gummisko og gassmaske.
… med besøk av en pikeklasse

Et flytende hvalkokeri var for mange utenom Vestfoldbyene et spennende og eksklusivt besøk. Det var derfor stadig besøk og omvisning for blant annet Københavns skoleklasser. Tankdekket hadde lenge vært unntatt for offentlig beskuelse, helt til dattra til skipperen fant ut at hun ville sørge for at også denne delen av fartøyet skulle besøkes sammen med en pikeklasse fra en av byens realskoler.
Ved en tilfeldighet falt dette sammen med at tank nr. 14 var tømt for hvalolje, og sweepegjengen på vei opp fra dypet. Førstemann over tanktoppen ble på grunn av at gassmaska dugget, ikke klar over situasjonen før han var omgitt av hylende 17 åringer. Ned kom han ikke! Der var gjengens øvrige medlemmer utålmodige etter å komme opp i frisk luft. Snarrådig som har var, beholdt han gassmaska på samtidig som han etter beste evne dekket sine edlere kroppsdeler.

Etter hvert som den hvaloljemarinerte sweepegjengen i all sin nakenhet entret tankdekket ble kaoset totalt. Gassmaskene dugget, hvalfangerne famlet seg fram, småjentene holdt hendene for ansiktet mens de sprikte med fingrene, og løp i alle retninger. Mindre og større kollisjoner var derfor ikke til å unngå, noe som utløste ville hyl og mindre besvimelsesanfall.

Nå ja. Det løste seg jo etter hvert, men jeg er skråsikker på at de 25 – 30 danske damer i dagens trygge tilværelse og som nå skulle være i 60 års alderen fikk et minne for livet takket være norske hvalfangere iført et "lett" arbeidsantrekk og ei kreativ skipperdatter.

MANN I KOKA

Harald (en annen med samme navn) hadde skåret ned ribba slik at ribbebeina lå i kryss ved det åpne kokehullet. Når han skulle løse stroppen lå kokehullet i skyggen, og han gikk i koka.

Varselskriket mitt satt fast i halsen så jeg fikk ikke fram en lyd. - Det gjorde derimot jollegutten i nærheten av meg.
MANN I KOKA!! LJOMET OVER PLANET, og på få sekunder var Harald oppe, avkledd og nedkjølt med flere pøser kaldt vann.
Under hele opperasjonen ble det ikke gitt en eneste ordre. Alle visste hva de hadde å gjøre, - og gjorde det. IMPONERENDE.
Harald berget livet, men tilbrakte resten av sesongen i sykelugaren.

SJØMANNSKAP

Blant uteseilere i koffardiflåten var det en vanlig oppfatning av at hvalfangere ikke var sjøfolk..
Bønder, slaktere og skogsmatroser var det nærmeste de kunne komme når det gjaldt en yrkesbeskrivelse.

Dette var noe av min oppdragelse i min første tid til sjøs: trampfart på Øst-Afrika - Madagaskar og tankfart på Europa og Gulfen.
Etter spennende beretninger fra gnisten ( som var fra Sandefjord) om bord i M/T SIBELLA om hvalfangst og hvalfangstens eventyrlige fortjeneste-muligheter besluttet jeg allikevel å kontakte A/S Thor Dahl når min kontrakttid utløp neste sommer.

Vel om bord i Fl.k. Thorshammer ble jeg storlig overasket over at bønder, slaktere, tømmerhoggere og andre kategorier landkrabber behersket alle typer spleis både på wire og tauverk.
Knop, stikk , taklinger og bendslinger ble utført som en selvfølgelighet.
Ferdigheter og sjømannskap kun et fåtall av mine tidligere "sjømannskammerater" var i besittelse av.

Nei, - en skal ikke tro på alt en hører.
Sjøfolk er jævlige til å ljuge.

Mange takk for dine fine bidrag til KASKELOTTEN, - Harald Storebaug fra Moss!


Det er faktisk noen 60-åringer blant oss hvalfangere

Selv du som har kommet lenger i aldersrekka bør du lese dette., - og ta en prat med din sønn.
Karer, dette med prostata problemer bør ikke være ensbetydende med kreft.
Det er mange av oss som er lite gran "lekk" – og føler at vi må tisse bare vi fyller bensin eller skal skjenke kaffe. Det kommer noen dråper og så må vi på`n igjen.
Kælle-problemet som vi får bør en ta tak i.

Det blir ikke bedre. Noe må gjøres med en gang.
Her gjelder det å handle raskt. - Snakk med legen din snarest å la deg undersøke – følg opp legens råd. Sommel fra legen med å la deg gå videre til UROLOG kan bli skjebnesvangert og føre til masse tråkigheter. Venter du kan konsekvensene ble noe helt annet.

Det blir så dumt at vi holder dette kælle-problemet for oss selv.
Neste gang du treffer en hvalfangervenn eller nabo – gjerne en svoger, spør rett ut åssen det står til med vannlatingen.
Rett ut, - spør om han pisser så det skummer for tiden.
For det gjorde det jo, en gang for mange år siden.

Her følger et utdrag, og veldig forkortet historie fortalt av Terje Fjellum:
Artikkelen er hentet fra Magasinet for FAGORGANISERTE
NR. 9. DESEMBER 2007 Tekst Håvard Sæbø.

Prostatakreft rammer stadig flere norske menn – helt ned i 45-årsalderen.
Terje Fjellum vil at alle godt voksne menn skal komme seg til legen for å ta en blodprøve.
Et lite stikk er alt som skal til for å oppdage kreften på et tidlig stadium.
Terje står fram med sin historie i bladet Magasinet for FAGORGANISERTE:
Terje er "heldig" siden han har høyt kolesterol, og derfor må ta jevnlige blodprøver. Da han rundet 50 år, mente fastlegen hans at det kunne være lurt å ta en blodprøve for å måle PSA-nivået. Forhøyet PSA indikerer at det er noe galt med prostatakjertelen.

To sider er skrevet om Terje som hadde fått kreft.
Han ble operert i tide.
Han ville ikke ha strålebehandling, han kom tidlig til behandling og fikk derfor en kirurg til å "rydde" godt unna.

Det er ikke sikkert jeg hadde kommet så godt ut av det dersom jeg ikke hadde tatt PSA-prøven, understreker Terje.

FAKTA

  • Postatakreft er den hyppigste krefttypen blant norske menn
  • Et lyspunkt er likevel at av menn som fikk diagnosen prostatakreft i perioden 1995 – 99, var det fortsatt tre av fire i live, fem år senere.
  • Prostatakreft er vanligst hos eldre mann, og fordi andelen av eldre i befolkningen øker, forventes det at forekomsten av prostata vi øke med ca. 40% fram mot 2020.
  • Arv og livsstil har mye å si for hvem som blir rammet. Et sundt kosthold med mye grønnsaker og lite kjøtt - i tillegg til mosjon, har forebyggende effekt.
  • På et tidlig stadium kan prostatakreft være uten symptomer. Svulsten må ha en viss størrelse før problemene oppstår. MEN …
  • De første symptomene på at noe er galt med prostataen merkes ofte ved hyppige dobesøk, fordi det er vanskelig å få tømt seg for urin.
  • PROFO er forkortelsen for Prostatakreftforeningen.

Ring gjerne kontakttelefon: 02606. E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.


Den russiske innsjøen Bajkalsjøen er verden dypeste, den er vel 1600 meter dyp. Den et 636 km lang og 80 kilometer på det bredeste. Vannet er så klart at en har fin sikt ca. 50 ned i sjøen. Det er noen bitte små krepsdyr som fungerer som filter – de spiser alger og andre bakterier som gjør vannet uklart i andre innsjøer.
Bajkalsjøen er tilholdsted for titusener av bajkalseler, eller nerpa, de lever av dypvannsfisk. Ingen kan gi noen forklaring på hvordan denne ferskvannselen kom hit. Den blir ikke mer enn ca.1,4 meter lang, altså verdens minste sel. Dens nærmeste slektning lever 300 kilometer unna.